Metodebruk og metodeutvikling

Spesialenheten forstår at politiet ikke kan ha retningslinjer for hvordan man skal gripe an alle tenkelige situasjoner.

Flere saker som er behandlet hos Spesialenheten har reist spørsmål om en type konkret metode eller framgangsmåte som benyttes av politiet kan anses å være lovlig, enten generelt eller i forhold til den konkrete situasjonen metoden er brukt i. I sakene er det da også et spørsmål om hvordan metoden er utviklet og hvordan den som har benyttet metoden har fått kjennskap til den. Det vil også være spørsmål om hvilken kjennskap til eller kontroll med utviklingen av metoden overordnede, Politidirektoratet eller Politihøgskolen har hatt.

 

Spesialenheten har nylig avgjort en sak hvor tjenestepersoner i et politidistrikt var anmeldt for utilbørlig opptreden. Da tjenestepersonene oppfattet at en person som ble mistenkt for narkotikaomsetning forsøkte å skjule og svelge narkotika, hindret de mistenkte i å svelge ved at den ene tjenestepersonen førte en sammenslått teleskopbatong inn i munnen hans. En annen tjenesteperson forsøkte ved bruk av en utslått teleskopbatong samtidig å pirke narkotika ut av personens munn. Den mistenkte lå mens dette skjedde nede i gaten med håndjern festet bak på ryggen og ytte motstand mot politiets inngripen. Hendelsen ble filmet av en person som observerte den. Filmen ble senere lagt ut på internett.

 

Tjenestepersonene forklarte at de gikk fram som beskrevet for blant annet å hindre den mistenkte i å utføre en handling som kunne være farlig for ham selv. Spesialenhetens vurdering var at politiets framgangsmåte, som innebar undersøkelse av munnhulen, måtte anses som en kroppslig undersøkelse, jf straffeprosessloven § 157 og påtaleinstruksen kap. 10. Tjenestepersonen hadde ikke selv adgang til å beslutte kroppslig undersøkelse. Spesialenheten påpekte videre at framgangsmåten var brutal. Batongen anses ikke egnet for formålet den ble benyttet til, verken ut fra utforming eller krav til hygiene. Borgarting lagmannsrett har i en dom av 13. mars 2014 (LB-2013-106824) i likhet med Spesialenheten kommet til at framgangsmåten er å anse som kroppslig undersøkelse.

 

Polititjenestepersonen forklarte at de ofte stod overfor personer som forsøkte å skjule narkotika i munnen. En metode for å hindre svelging av narkotika hadde vært etterspurt av operative mannskaper i flere år. Det hadde blant annet vært et tema på treningssamlinger. Det hadde imidlertid ikke kommet noen avklaringer, verken fra politidistriktet eller fra Politihøgskolen. Svaret man hadde fått, var at man måtte finne sin egen måte å gå fram på. Tjenestepersonene oppga for øvrig at bruken av batong i munnhulen ikke var noe de hadde funnet på selv. De ga uttrykk for at dette har vært praksis blant mannskaper i politidistriktet i mange år. Den ene tjenestepersonen oppga at han selv hadde blitt kjent med framgangsmåten allerede i 2005.

 

Ledere i politidistriktet forklarte at de var ukjent med framgangsmåten og gav uttrykk for at den ikke kunne ha vært benyttet i noe særlig omfang. En leder viste til at det ikke foreligger rutiner for hva politiet skal gjøre i alle tenkelige situasjoner og påpekte at politiet ikke har kapasitet til å ta inn til arresten alle de mistenker for å oppbevare narkotika i munnen. Politidistriktets øverste ledelse la da de ble kjent med hendelsen forbud mot at batong benyttes for å hindre svelging av narkotika.

 

Spesialenheten forstår at politiet ikke kan ha retningslinjer for hvordan man skal gripe an alle tenkelige situasjoner. Det vil imidlertid klart være et lederansvar å ha kjennskap til hvordan tjenesten utføres og forsikre seg om at tjenesteoppdrag/ situasjoner som er av en tilnærmet rutinemessig karakter gripes an på lovlig vis. Mannskaper som ønsker avklaringer knyttet til framgangsmåte og metodebruk må tas på alvor og veiledes.

Publisert i Årsrapport 2014.

 
Aktuelt
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no