Spesialenheten har fra 2013 skrevet sammendrag i alle saker enheten har avgjort. Vi gjør oppmerksom på at sammendragene blir publisert kort tid etter avgjørelsesdato og at informasjon om eventuell klagebehandling hos Riksadvokaten følgelig ikke er med.

For å søke i dokumentene anbefales å benytte Ctrl+F. 

Det er også forut for 2013 skrevet sammendrag, men ikke for alle saker. Sammendrag forut for 2013 finner du under Dokumenter nedenfor.

Øst 2018 (inkl. uke 17)

Uke 17

Sak 319/17 – 123, 25.04.2018

 

PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Advokat anmeldte på vegne av klient politiet for ulovlig ransaking. Klienten hadde vært sammen med advokaten hele dagen. Likevel mente politiet det var mistanke om at klienten hadde befatning med narkotika, og besluttet ransaking og pågripelse av klienten.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt mistenkte, og har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenhetens etterforsking viser at politiet mottok informasjon fra et hotell om at en beboer oppførte seg mistenkelig. Politiet foretok undersøkelser av saken og med bakgrunn i undersøkelsene besluttet påtalemyndigheten ransaking og pågripelse av personen. 

 

Det var ikke bevismessige holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

               

 

Sak 722/17 – 123, 25.04.2018

 

PÅSTAND OM MISBRUK AV STILLING

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en tjenesteperson for i 2007 å ha tatt ham på låret og prøvd å klemme ham på en ekkel måte.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har avhørt anmelder.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 201 og § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

A var asylsøker og ble av tjenestepersonen invitert til kaffe på politistasjonen i 2007. Under samtalen ble han befølt på låret. Da han ville forlate stedet prøvde tjenestepersonen å klemme ham på en ekkel måte.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som foreldet.

 

 

 

Sak 398/17-123, 26.04.2018

 

PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT OG KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en polititjenesteperson for ulovlig bruk av makt og brudd på taushetsplikt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av straffesaksdokumentene mot A og loggen i politioperativt register («PO»).

 

Gårdeieren ble avhørt som vitne. Spesialenheten har gjort flere forsøk på å avhøre A om forholdet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 209, om brudd på taushetsplikt

Straffeloven § 271, om kroppskrenkelse

 

Nærmere om sakens faktum:

Politiet fikk melding fra en (annen) beboer på gården om at A raserte en leilighet. Politiet rykket ut og påtraff gårdeier og A. A var åpenbart beruset og sint. A hadde flere ferske sår på kroppen. A var oppfarende og utagerende mot gårdeier og politiet. Hun satt seg fysisk til motverge da hun skulle plasseres i tjenestebilen, og ble påsatt håndjern. Hun sparket en politimann flere ganger i brystet da hun ble plassert i bilen. I arresten nektet A å gå på cellen og ble båret inn.

 

Senere samme dag ble A avhørt og løslatt. Det viste seg at hennes 13 år gamle sønn også var registrert bosatt på stedet og at de måtte flytte derfra. Gårdeier overhørte ved en tilfeldighet at politiet antakeligvis ville sende bekymringsmelding til barnevernet.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart. Gårdeier var kjent med at politiet hadde pågrepet A grunnet skadeverket og volden mot politimannen, og at hun hadde en yngre sønn. Det var dessuten gårdeier som påla A å flytte. Han var således kjent med saken.

 

Det var heller ikke bevismessige holdepunkter for at politiet hadde brukt unødvendig eller uforsvarlig makt mot A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Sak 828/16-123, 26.04.2018

 

PÅSTAND OM KRENKENDE OG SJIKANERENDE OPPTREDEN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for krenkende og sjikanerende behandling i forbindelse med politiavhør. A anførte blant annet at han ble nektet å ha forsvarer til stede under avhøret, at han ikke ble foreholdt sine rettigheter, at hans krav om lydopptak av avhøret ikke ble etterkommet, at han ikke ble foreholdt hva han var mistenkt for og at B oppførte seg på en krenkende og sjikanerende måte overfor ham.

 

A viste i anmeldelsen til at han også i 2014 sendte en klage til politimesteren i politidistriktet i forbindelse med en sak hvor han var mistenkt for familievold. Han mente at etterforskerne og juristene var forutinntatte og at de trakasserte ham. Også da B etterforsker på saken.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten iverksatte etterforsking og avhørt B.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd om grov uforstand i tjenesten og ny straffelov (2005) om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at sakene fra 2014 og 2016 gjaldt spørsmålet om politiet var habile, om de hadde trakassert A, foretatt ensidig etterforsking til fordel for fornærmedes tidligere samboer, og ikke dokumentert samtlige forhold under etterforskingen.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at B i forbindelse med saken fra 2014 hadde opptrådt på slik måte at det var straffbart. B var kjent med As innsigelser til hans habilitet. Han hadde i en “rapport" fra 2014 opplyst at han var kjent med As klage, og at hans selv kunne bli "mistenkt for vesentlig tjenesteforsømmelse", anklaget for "upartisk etterforsking, og for å ha manipulert bevis i saken". Spesialenheten mente at avhøret av A burde vært tatt med lyd, eller med lyd og bilde. Bs rapport fra avhøret var dessuten svært knapp, og det var heller ikke skrevet egenrapport om hvorfor A ikke ville undertegne forklaringen sin. Det burde også ha vært notoritet (dokumentasjon) om foretatte etterforskingsskritt og om deres kontakt.

 

Spesialenheten var også kritisk til at B i et avhør hadde lovet vitnet C "å holde dette avhøret unna A og hans forsvarer for en periode, for at ikke dette i seg selv skal ødelegge for avtalen som er inngått". Spesialenheten kunne ikke se at det var hjemmel for en slik tilbakeholdelse av bevis for A og hans forsvarer, og uttalelsen var etter Spesialenhetens vurdering egnet til å underbygge As anførsler om inhabilitet og påstand om ensidig etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

               

 

 

Sak 436/17 – 123, 27.04.2018

 

PÅSTAND OM ULOVLIG VOLDSBRUK

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to tjenestepersoner for ulovlig vold ved pågripelse og under transport til arrest.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt anmelder, de to mistenkte og vitner og har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg, arrestjournal og legejournaler. Spesialenheten har også innhentet og gjennomgått videopptak fra arresten i Kristiansand.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse og § 272 om grov kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

A var ved pågripelsen overstadig beruset. Han motsatte seg politiets anholdelse helt fra han ble funnet liggende på gata i Kvinesdal sentrum til patruljen ankom Mandal. A sparket rundt seg og politiet måtte bruke fotlenke/håndjern på ham inne i celledelen slik at han ikke skulle ødelegge seg selv og bilen. En tjenestemann måtte etter hvert også ligge på bena hans bak i bilen for å hindre sparking og ødeleggelse. Underveis ble ambulanse tilkalt. A ble undersøkt uten at det ble funnet skader.

 

Spesialenheten vurderte innbringelsen som rettmessig. Det var ingen forhold under etterforskingen som underbygget As forklaring om ulovlig maktbruk. Han hadde en skade på foten som var forenlig med hvordan han selv hadde opptrådt etter at fotlenken ble satt på ham. Skaden i ribbenene kunne han også ha pådratt seg i et slagsmål han var involvert i etter at han ble løslatt. Det var uansett ingen holdepunkter for hans påstand om at politiet hadde sparket ham i brystet flere ganger slik at ribbensbruddene oppstod. A erkjente at han hadde oppført seg dårlig og at han husket lite/ingenting fra hendelsen.

 

Det var ikke bevismessige holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 320/17 – 123, 27.04.2018

 

PÅSTAND OM UNØDIG BRUK AV MAKT VED FREMSTILLING PÅ LEGEVAKTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A opplyste i anmeldelsen at han gikk rolig bortover veien, da han ble stanset av en politipatrulje. Han fortalte til politiet at han var redd og ønsket å være for seg selv grunnet sin helsetilstand. Deretter fortsatte han å gå. Han ble uten forvarsel lagt i bakken, og fikk håndjern og strips rund håndledd og ankler. Deretter kom ytterligere to patruljer til stedet, slik at det totalt var ca. seks politiansatte som utøvde fysisk makt mot ham. De “kastet ham inn i politibilen”. Der ble han iført en slags maske. Så ble han tatt med til legevakten. På legevakten ble han holdt innesperret på et rom i flere timer uten tilgang på vann. Ved flere anledninger ble han dyttet og skreket til av politiet. Legen ba om at strips og håndjern ble tatt av, men politiet etterfulgte ikke dette. Etter lang tid ble han dimittert uten annen beskjed enn å “komme seg vekk”. Maktbruken medførte at han fikk blåmerker, risp og kutt på håndledd, rygg og ankler.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt A, et vitne og fire av seks mistenkte tjenestepersoner. Kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg er innhentet, samt legejournal. Det ble fra legevakten opplyst at det ikke er kameraovervåkning inne på behandlingsrommene.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet observerte at A gikk midt i veien, og forsøkte å komme i kontakt med ham. A var psykotisk, og måtte holdes i armene for å få kontroll på ham. En slektning av A kom til stedet og opplyste at A også tidligere hadde hatt rusutløste psykoser. A uttalte til politiet at han var redd for å bli angrepet av ville dyr. Patruljen besluttet etter hvert at han måtte fremstilles for lege. A motsatte seg dette. Han ble lagt i bakken og påsatte håndjern. To andre patruljer kom til stedet og bisto med å sette A inn i cellebilen. I forbindelse med dette ble A påsatt strips på beina fordi han sparket. En eller to tjenestepersoner satt bak i celledelen sammen med A under transporten til legevakten. A spyttet/frådet da han snakket, og ble derfor iført en spyttemaske. Masken ble forsøkt tatt av flere ganger, men ble satt på igjen fordi A ikke hadde kontroll over frådingen. Stripsene på beina ble fjernet inne på venterommet. Det tok ca. tre timer før legen fikk vurdert A. Håndjernene ble fjernet etter 2-2,5 time. Den siste halvtimen roet A seg ned og legen vurderte at han ikke skulle tvangsinnlegges. A takket nei til frivillig innleggelse. Han ble deretter dimittert.

 

Politiet plikter å hjelpe syke personer som ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Politiet har anledning til å benytte makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at tjenestepersonenes bruk av makt gikk ut over det som var nødvendig og forsvarlig i situasjonen. A var psykotisk og det var usikkert om han kunne ta vare på seg selv. Han ønsket ikke selv å bli med til legeundersøkelsen, og måtte derfor tas med makt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 16

Sak 270/17 – 123, 19.04.2018

 

PÅSTAND OM MANGLENDE OPPFØLGING AV BEGJÆRING OM BESØKSFORBUD MV.

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A har gjennom en rekke e-poster med vedlegg til Spesialenheten anmeldte og klaget over et lensmannskontors manglende håndtering av hennes mange henvendelser, anmeldelser og begjæringer om besøksforbud mot andre familiemedlemmer.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten kontaktet B, som er den ved lensmannskontoret som A har utpekt som den som unnlot å følge opp henvendelsene hennes. Han benyttet seg av sin rett som mistenkt til ikke å avgi forklaring og begrunnet dette i særskilte forhold rundt A. Spesialenheten innhentet en straffesak hvor A hadde fremsatt begjæring om besøksforbud overfor søsteren og broren, og hvor begjæringen ikke var blitt behandlet. Det ble ikke funnet nødvendig å avhøre politibetjenten og politiadvokaten som var ansvarlige i saken. Videre ble det gjort undersøkelser i straffesaksregisteret. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 171 om grov tjenestefeil

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom grov tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

As anmeldelse til Spesialenheten hadde sin bakgrunn i en pågående familiestrid hvor sakens parter til stadighet anmeldte hverandre og ville ha besøksforbud. I årene 2016-2018 var A registrert som fornærmet i 13 saker og mistenkt/siktet i 28 saker. Sakene gjaldt i hovedsak brudd på ilagt besøksforbud, skremmende/plagsom/hensynsløs atferd, krenkelse av privatlivets fred og trusler knyttet til familiekonflikten. Etter hva Spesialenheten kunne se, var det ingen ting som tilsa at sakskomplekset knyttet til As henvendelser, anmeldelser og begjæringer til politiet hadde blitt håndtert slik at det kvalifiserte til straffansvar for de involverte tjenestepersonene. Når det gjaldt manglende behandling av besøksforbudet A hadde fremsatt begjæring om, var det kritikkverdig at politiet ikke hadde behandlet dette innen rimelig tid, men det var ikke straffbart

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 717/17 – 123, 20.04.2018

 

PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN VED Å HA HENTET UT ET BARN FRA HENNES HJEM OG PLASSERT DET HOS NABOEN UTEN MORS VITEN OG SAMTYKKE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte ved politidistriktet for å ha tatt hennes datter ut av hjemmet og plassert henne hos en nabo uten at A fikk beskjed eller hadde samtykket til dette. Dette skjedde i forbindelse med at hennes tidligere ektefelle, B, som passet datteren, ble hentet av politiet til en blodprøve. Hendelsen fant sted 4. april 2010.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Tidligere sak hos Spesialenheten på bakgrunn av anmeldelse fra A, er gjennomgått.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Forhold som rammes av straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1 foreldes etter to år. Et eventuelt straffbart forhold i denne saken var derfor strafferettslig foreldet den 4. april 2012, det vil si lenge før anmeldelse ble inngitt til Spesialenheten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt på grunn av foreldelse.

 

 

 

Sak 247/17 – 123, 20.04.2018

 

PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL VED UTFERDIGELSE AV PÅTALEUNNLATELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for å ha utferdiget påtaleunnlatelse mot ham på sviktende grunnlag. A anførte at han ikke hadde fått anledning til å forklare seg i saken og at han først fikk vite om saken da han mottok påtaleunnlatelsen i posten. A mente også at B ikke hadde sørget for å innhente øvrige bevis for å belyse saken, men kun avgjort saken på bakgrunn av fornærmede Cs anmeldelse.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt B, og har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og gjort undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

På bakgrunn av sakens dokumenter la Spesialenheten til grunn at B hadde utferdiget en påtaleunnlatelse mot A kun basert på en anmeldelse fra C. Det følger av rundskriv nr. 6/1989 fra Riksadvokaten at en påtaleunnlatelse innebærer en skyldkonstatering og at minimumskravet er at påtalemyndigheten vurdere bevissituasjonen som så god at den vil lede til fellelse ved en domstolsbehandling. Videre oppstilles et krav om at sikede skal være avhørt før påtaleunnlatelse utferdiges. Etter at A påklaget påtaleunnlatelsen omgjorde B sin beslutning og henla saken som intet straffbart forhold anses bevist. I henhold til rundskriv nr. 3/1998 fra Riksadvokaten skal denne henleggelsesgrunnen kun benyttes når bevisene med særlig styrke taler mot at et straffbart forholder foretatt. B forklarte i avhør hos Spesialenheten at han innledningsvis mente at han hadde tilstrekkelig informasjon til å avgjøre saken, mens han etter As klage var overbevist om at saken skulle henlegges. Spesialenheten fant at B ved å utferdige påtaleunnlatelsen hadde begått en tjenestefeil.

 

Spesialenheten mente imidlertid at tjenestefeilen ikke var grov. Det ble blant annet lagt vekt på muligheten for en siktet til å be påtalemyndigheten bringe en påtaleunnlatelse inn for retten, og at B henla saken etter at A hadde ytret seg.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

 

Sak 656/17 – 123, 20.04.2018

 

PÅSTAND OM BRUK AV FALSK VITNEFORKLARING M.M.

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for å ha ført et vitne som hun visste forklarte seg uriktig. A mente B gjorde dette for å få ham og ektefellen domfelt for mishandling av deres datter. A mente også at noen i politiet hadde gitt falsk informasjon til media og om saken, og viste til omtale i media. Han mente også at det var lagt inn uriktig informasjon i kriminalomsorgens system, som hadde betydning for gjennomføringen av fengselsstraffen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A og hans ektefelle var på tidspunktet for As anmeldelse rettskraftig domfelt til fengsel i 3 år og 6 måneder for vold mot deres datter. Det aktuelle vitnet hadde forklart seg både i hovedforhandling i tingretten og under to ankeforhandlinger i lagmannsretten. Det fremgikk av rettsboken at A hadde kommentert hennes vitnemål under den andre ankeforhandlingen. Retten hadde ved bevisvurderingen lagt avgjørende vekt på datterens forklaring. Det aktuelle vitnes forklaring var en av flere vitneforklaringer det ble vist til som støtte for denne. Spesialenheten fant ingen bevismessige holdepunkter for påstanden om at B hadde ført vitnet vel vitende om at forklaringen var uriktig.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking knyttet til de øvrige anførslene, da det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er dels henlagt som intet straffbart forhold anses bevist og dels uten etterforsking.

 

 

 

Sak 716/17 – 123, 20.04.2018

 

PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte sin eksmann B, som tidligere var politiadvokat, for brudd på taushetsplikt. Ved en anledning hadde han sendt henne en e-post med dokumenter som inneholdt konkret og sensitiv informasjon om en person som hadde voldtatt flere menn og smittet dem med HIV. Ved flere andre anledninger hadde A ved en tilfeldighet kommet over saksinformasjon fra flere straffesaker som lå på Bs private PC.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

A er avhørt for konkretisering av anmeldelsen og det er innhentet dokumentasjon fra A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121 om brudd på taushetsplikt

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgår av anmeldelsen at A og B hadde hatt en konfliktfylt forhold over flere år. E-posten A beskrev i anmeldelsen ble sendt henne i 2010. Vedlagt e-posten lå et prosedyreutkast og et påstandsskrift fra en straffesak. Da A mottok e-posten fra B trodde hun at han hadde sendt henne denne ved en feiltakelse. Senere mente hun at det kunne ha vært gjort for å skremme henne.

 

De andre opplysningene hadde hun funnet på Bs datamaskin og de var fra ulike straffesaker. A mente at B hadde gjort denne informasjonen tilgjengelig for henne med vilje.

 

A tidfestet det ene forholdet til 2006/2007 og det andre forholdet til før 2010.

 

Forhold som rammes av straffeloven (1902) § 121 og 325 første ledd nr. 1 foreldes etter henholdsvis fem og to år. Eventuelle straffbare forhold i saken var derfor strafferettslig foreldet flere år før anmeldelse ble inngitt til Spesialenheten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt på grunn av foreldelse.           

 

Uke 14 og 15

Sak 41/18 – 123, 03.04.2018

 

PÅSTAND OM MISBRUK AV MAKT

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte flere ikke navngitte tjenestepersoner som deltok i en aksjon mot ham, for maktmisbruk. Han mente at aksjonen forferdet naboene hans, og at bruken av makt mot ham var uhensiktsmessig og ulovlig.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen ble inngitt til politidistriktet, som videresendte saken til Spesialenheten.

Av anmeldelsen fremgikk at det var fem politibetjenter som hadde deltatt på oppdraget.

Politidistriktet har oversendt utskrift av oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

På bakgrunn av føringer i oppdragsloggen la Spesialenheten til grunn at As far den aktuelle kvelden meldte om bekymring etter at A hadde utagert hjemme på foreldrenes bopel. Han hadde slått hull i vegger og inventar, samt truet foreldrene. Da faren ringte politiet hadde A forlatt huset. Faren opplyste at A ikke brukte rusmidler, men at han var psykisk syk. Han hadde egen nøkkel til foreldrenes hus. Foreldrene var redde for hva han kunne finne på når han kom hjem. Tre patruljer bestående av totalt fem politibetjenter deltok i søk etter A. Oppdraget ble avsluttet etter ca. 2,5-3 timer.

 

Spesialenheten iverksatt ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Ved vurderingen ble det vektlagt meldingen politiet mottok og bekymringen som ble meldt fra As far.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 805/16-123, 03.04.2018

 

PÅSTAND OM REGISTERSØK UTEN TJENSTLIG GRUNN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten ble av politidistriktet varslet om at det var grunnlag for å mistenke arrestforvarer A for i beruset tilstand å ha logget seg på politiets systemer og søkt uten tjenstlig grunn. Bakgrunnen var at A mente å ha blitt frastjålet vesken sin på et utested tidligere samme natt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

A ble avhørt som mistenkt. Det ble innhentet PO-logg. Det er innhentet logger over aktivitet knyttet til A i Strasak, BL og PO i det aktuelle tidsrom.

 

Det ble foretatt vitneavhør av to politibetjenter, en arrestforvarer og en privatperson.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 171, om tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

A var ansatt som arrestforvarer. Hun anmodet om politiets bistand etter at noen formentlig hadde tatt vesken hennes på et utested. Politiet sendte en patrulje til stedet. De vurderte A som overstadig beruset og noe vanskelig å ha med å gjøre. A hadde deretter oppsøkt politistasjonen. En politibetjent ble med henne til utestedet og gjennomgikk et videopptak der. Politibetjenten opplyser at de ikke fant noe av interesse for saken. A ble med tilbake til politistasjonen og fikk hjelp til å bestille taxi. Under oppholdet på politistasjonen ble det observert at A benyttet politiets datamaskin. A hadde lagt ut en melding på facebook om at hun hadde blitt frastjålet vesken sin.

 

Påfølgende dag la A ut en ny melding om at hun hadde tatt saken i egne hender og oppsøkt vedkommende som hun mistenkte for å ha tatt vesken, og fått vesken tilbake. I avhør forklarte denne personen at hun hadde fått med seg “feil veske” hjem og at hun hadde sendt As ektefelle en melding om dette. A kom deretter og hentet vesken sin.

 

Det ble ikke gjort tekniske funn som tilsa at A hadde logget seg inn i politiets dataregistre i det aktuelle tidsrommet. Det forelå heller ikke forklaringer fra vitner eller andre sikre bevis om at hun hadde brutt en tjenesteplikt. Spesialenheten fant det ikke bevist utover enhver rimelig tvil at A hadde søkt i politiets dataregistre uten tjenstlig grunn.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

 

Administrativ vurdering:           

Det at A hadde brukt politiets datamaskin i beruset tilstand var ikke et straffbart forhold, men ble sendt til politimesteren til administrativ vurdering. 

 

 

 

Sak 747/16 – 123, 03.04.2018

 

PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN OG GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL VED HÅNDTERING AV TAUSHETSBELAGT ADVOKATKORRESPONDANSE

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersonene B, C og D for grov uforstand i tjenesten/grovt uaktsom tjenestefeil ved sin håndtering av korrespondanse mellom B og hans tidligere engasjerte advokater. A hevdet at B og C hadde krenket hans rettigheter ved å innhente ulovlige dokumenter for deretter å gjennomgå disse. Han påpekte at materialet straks skulle ha vært oversendt tingretten for gjennomgang. A anførte også at D hadde fortsatt krenkelsen ved at hun ikke slettet dokumentene straks hun fikk kunnskap om dem, men i stedet varslet at dokumentene skulle legges frem i retten i forbindelse med en ankebehandling av en sak mot A.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har innhentet korrespondanse mellom D, statsadvokat F og Advokatfirmaet Z fra advokat G ved Advokatfirmaet Z. Advokat G er avhørt som vitne. Han var oppnevnt forsvarer for A i ankesaken.

 

Spesialenheten har med samtykke fra A og datteren, E, innhentet den taushetsbelagte advokatkorrespondansen fra advokat G. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Spesialenheten har opptatt forklaring fra to mistenkte; B og D. Spesialenheten har på bakgrunn av forklaringen fra B ikke ansett det nødvendig å avhøre C.

 

Det er gjort undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Den aktuelle advokatkorrespondansen ble beslaglagt av daværende X politidistrikt i januar 2014, i forbindelse med en sak der A var siktet for drapsforsøk. Dette var en del av et større databeslag. B gjennomgikk det beslaglagte materialet våren 2014, men skal da ikke ha tenkt over at det dreide seg om taushetsbelagt dokumentasjon. Nevnte sak ble henlagt mot A, men materialet ble siden benyttet i forbindelse med en annen sak mot A som opprinnelig gjaldt unndragelse av skatt og merverdiavgift, samt grovt bedrageri mot NAV. Saken ble senere utvidet til også å omfatte menneskehandel og ble oversendt Y politidistrikt for sammenslåing med annen sak knyttet til As datter E. I forbindelse med at saken skulle opp til behandling i lagmannsretten i 2016, fikk D, som arbeidet ved Y politidistrikt, vite at X politidistrikt hadde beslaglagt materiale som kunne være aktuelt å benytte i retten. Det aktuelle temaet for D var Es rolle i As forretningsdrift. B ble da gitt i oppdrag å gjennomgå materialet på nytt for å få belyst temaet. Heller ikke ved denne gjennomgangen fanget B opp at materialet omfattet taushetsbelagt informasjon. Han printet ut flere e-poster mellom A, E og As tidligere engasjerte advokater, og oversendte disse til D og statsadvokat F. D videresendte e-postene til Es forsvarere samme dag, for å be om samtykke til å fremlegge materialet i lagmannsretten. Dette kom As forsvarere til kunnskap og det ble begjært bevisavskjæring. Statsadvokat F besluttet umiddelbart at materialet var underlagt taushetsplikt og at dette skulle slettes. Dette ble gjort og materialet ble ikke benyttet i retten. A hevdet at politiet/påtalemyndigheten ikke skulle hatt gjennomgått materialet, men at dette skulle ha vært oversendt retten for vurdering straks det ble oppdaget at det var advokatkorrespondanse.

 

Spesialenheten fant at B ved sin håndtering av materialet hadde begått en tjenestefeil, men at denne under tvil ikke var forsettlig eller grovt uaktsom. Ved vurderingen ble vist til at man ikke kunne se bort fra hans forklaring, samt at det ikke fantes dokumentasjon på at informasjonen tidligere hadde blitt brukt i saken. Det ble også vist til at han oversendte dokumentasjonen til de nye ansvarlige påtalejuristene på saken til vurdering. Saken ble henlagt for B som intet straffbart forhold anses bevist.

 

På bakgrunn av Bs forklaring om at han ikke hadde orientert C om advokatkorrespondansen i beslaget, fant Spesialenheten det ikke nødvendig å avhøre C. Saken ble henlagt for Cs vedkommende som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Spesialenheten fant grunnlag for å kritisere D for at hun manglende gjennomgang av korrespondansen hun fikk tilsendt. Det ble vist til at selv om hun hadde «arvet» materialet fra et annet politidistrikt og at hun således kunne grunn til å tro at beslaget tidligere hadde vært vurdert av tidligere ansvarlige påtalejurist, hadde hun selv et ansvar for å gjennomgå og vurdere materialet. Spesialenheten påpekte at Ds manglende vurdering av materialet gjorde at hun i realiteten heller ikke forsikret seg om at dette ikke var taushetsbelagt informasjon om A som nødvendigvis ikke burde tilflyte E/Es forsvarere. Det ble lagt til grunn at D hadde begått en uaktsom tjenestefeil, men ikke opptrådt grovt uaktsom. Saken ble henlagt for D som intet straffbart forhold anses bevist. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, for å sikre at politi- og påtaleansatte har tilstrekkelig kunnskap om håndtering av taushetsbelagt materiale i forbindelse med beslag.

 

 

 

Sak 148/17-123, 09.04.2018

 

PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tre navngitte kolleger i Sør-Øst politidistrikt for brudd på taushetsplikten. A mente de brøt taushetsplikten ved å fortelle andre kolleger at han var anmeldt. Anmeldelsen mot A ble senere henlagt på bevisets stilling av settepolitidistrikt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopisak fra politi i straffesaken mot A, og foretatt to vitneavhør og fire mistenktavhør.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

For tre av de mistenkte var det ikke holdepunkter for at de hadde videreformidlet opplysninger fra As sak uten tjenstlig grunn.

 

Den fjerde mistenkte (B) hadde informert andre i ledende stillinger i politidistriktet om anmeldelsen mot A. Han hadde også informert om saken på parole i forbindelse med at det var iverksatt enkelte tiltak mot A som følge av bekymring for hans psykiske helse.  

 

Spesialenheten stilte seg noe tvilende til om det i forbindelse med orienteringen om tiltakene rundt A, også var strengt nødvendig å gi opplysninger om det anmeldte forholdet. Tiltakene ble ut fra det Spesialenheten kunne se ikke iverksatt som følge av mistanken mot A. Sett hen til at grensen for hva som uten hinder av taushetsplikten kan kommuniseres til kolleger er noe uklar, og ut fra bakgrunnen for Bs videreformidling av opplysningene og sammenhengen de ble gitt i, kunne imidlertid Spesialenheten vanskelig se at B hadde opptrådt i strid med taushetsplikten som gjelder innad i politiet.

 

Etterforskingsresultatet talte imidlertid ikke med styrke mot at det var begått en straffbar

handling, og saken ble henlagt etter bevisets stilling.   

 

Vedtak:

Saken er henlagt dels som intet straffbart forhold anses bevist og dels etter bevisets stilling

 

 

 

Sak 292/17 – 123, 10.03.2018

 

PÅSTAND OM BRUK AV ULOVLIG MAKT

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte på vegne av B tjenestemenn ved Innlandet politidistrikt for ulovlig bruk av makt ved innbringelse av hans nevø. Det ble anført i anmeldelsen at B, som følge av politiets maktbruk, hadde blitt påført brudd i håndleddet.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt fornærmede, vitner og mistenkte. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 272 om kroppskrenkelse med skadefølge

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet mottok melding om at det sto en ung mann (B) ved en brygge og melder var bekymret for hans psykiske helse og at han ville hoppe i vannet. Politiet reiste ut med en patrulje bestående av politibetjent C og D. Tjenesteperson D tok kontakt med B. I følge Ds forklaring oppførte B seg merkelig og snakket usammenhengende. Politiet ønsket å fremstille ham hos lege. B rev da av seg klærne og sekken som han hadde på seg. C tok B i armen for å lede ham mot politibilen, men B dyttet til politimannen slik at de gikk i bakken. B satt seg kraftig til motverge og politiet fikk ikke kontroll på ham. Politiet fikk bistand fra flere sivile personer, og klarte etterhvert å få B bort til politibilen og delvis inn i celledelen på politibilen.

 

B hadde i følge flere vitner og politiet ropt og skreket, samt slått og sparket mot politiet og bitt tjenesteperson D mellom tommel og pekefinger. Det gjorde så vondt at D presset fingrene på den ledige hånden mot Bs øyne slik at han sluttet å bite. De fikk så bistand fra innsatsleder G. G fant frem stropper som de festet rundt Bs ben så han ikke kunne sparke. Politiet forsøkte hele tiden å snakke til B og forklare at de ønsket å hjelpe ham. Dette ble også bekreftet av vitneutsagn.

 

B ble transportert til legevakten, og ble kort tid senere overført til psykiatrisk avdeling. Dagen etter hendelsen ble det påvist at han hadde brudd i høyre håndledd.

 

Spesialenheten har vurdert om tjenestemennene kan straffes for legemskrenkelse med skadefølge og om grensen for lovlig bruk av makt er overskredet.

 

Politiet har adgang til å benytte makt under tjenesteutførselen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig, jf. politilovens § 6. For all tjenesteutøvelsen gjelder det et forholdsmessighetsprinsipp, og midlende som anvendes må være nødvendig og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetens for øvrig.

 

På bakgrunn av de vitneopplysninger og øvrige bevis, fant ikke Spesialenheten det bevist utover rimelig tvil at politiet hadde opptrådt straffbart. Det ble lagt til grunn at B satte seg sterkt til motverge da politiet førsøkte å hjelpe ham. Den makten som ble benyttet mot B var nødvendig både av hensyn til at politiet måtte beskytte seg og for å hindre B i å skade seg selv. Det å presse ytterleddet på fingrene mot Bs øyne og surre benene hans fast med stroppen var ikke ordinære maktmidler, men var ikke straffbart fordi ble gjort i nødverge. Begge maktmidlene hadde vært av kortvarig karakter og hadde ikke medført skade eller stor fare for dette.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

               

 

Sak 605-17-123, 12.04.2018

 

PÅSTAND OM MANGLENDE ETTERFORSKING

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politiadvokat for manglende etterforsking.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjennomgått politiets straffesaksregister, i tillegg til As omfattende dokumentasjon som var vedlagt anmeldelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven 2005 § 171 om grov tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke holdepunkter i anmeldelsen eller i vedleggene til denne at det hadde skjedd et straffbart forhold. A hadde også tidligere anmeldt en rekke offentlige tjenestepersoner som hadde hatt befatning med foreldretvisten som A var involvert i. Den saken hadde også vært behandlet i rettsapparatet. A anmeldte så de personene som ikke ga han medhold i saken. Det var ikke en straffbar handling av politiadvokaten som mottok disse anmeldelse å henlegge dem uten etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold.

 

 

Sak 643/17-123, 12.04.2018

 

PÅSTAND OM MANGLENDE ETTERFORSKING AV ALVORLIG KRIMINALITET

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Oslo politidistrikt for manglende etterforsking av alvorlig kriminalitet hos sin tidligere arbeidsgiver. Han anmeldte også mulige taushetsbrudd fra ikke navngitte tjenestepersoner i politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets saksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 171 – tjenestefeil m.m.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ikke opplysninger i saken som ga grunnlag for å hevde at As anmeldelse av tidligere arbeidsgiver var henlagt på ulovlig måte. Henleggelsen var ikke påklaget av A.

 

Opplysningene om at selskapet hadde uheldig kontakt med polititjenestepersoner var ikke underbygget.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 88/18 – 123, 13.04.2018

 

PÅSTAND OM RASISTISK MOTIVERT KONTROLL PÅ TOG

 

Politidistrikt:

Tollvesenet

 

Anmeldelsen:

A anmeldte norsk grensepoliti grunnet kontroll av henne på toget mellom Kongsvinger og Oslo. Hun anførte at en mannlig og en kvinnelig politibetjent hadde opptrådt utrivelig og hatefullt mot henne. I følge A ble ingen andre på toget kontrollert så grundig som henne og hun opplevde kontrollen som rasistisk motivert.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har vært i kontakt med Innlandet og Oslo politidistrikt, samt Politiets utlendingsenhet for å avklare hvilke tjenenestepersoner som utførte tjenesteoppdraget, samt bedt om å få oversendt eventuelle oppdragslogger.

 

Videre er Tollvesenet kontaktet for avklaring av hvem som foresto den aktuelle togkontrollen.

Spesialenheten har gjort undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

På bakgrunn av sakens opplysninger la Spesialenheten til grunn at verken Innlandet politidistrikt, Oslo politidistrikt, eller Politiets utlendingsenhet hadde hatt kontroller på toget mellom Kongsvinger og Oslo på aktuelle tidspunkt.

 

Spesialenhetens undersøkelser viste at det var Tollvesenet som hadde gjennomført kontrollen.

 

Spesialenhetens mandat omfatter ansatte i politi og påtalemyndighet, og således ikke ansatte i Tollvesenet.

 

Saken ble avvist og oversendt Innlandet politidistrikt for behandling der.

 

Vedtak:

Saken er avvist.

 

 

 

Sak 723/17-123, 13.04.2018

 

PÅSTAND OM ULOVLIG INNGANG I BOLIG

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte at politiet hadde gått inn i deres bolig mens de var bortreist. Hun mente at politiet ikke hadde hjemmelsgrunnlag til å gå inn. A opplyste at politiet hadde forsøkt å ringe henne uten å komme i kontakt. Politiet hadde ikke forsøkt å ringe hennes samboer. A mente at huset var rotet til og det var oppstått diverse skader.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets saksdokumenter og oppdragslogg

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet fikk melding om en trafikkulykke, og gikk inn i boligen for å undersøke om sjåføren var i huset alvorlig skadet. Det går frem av politiloven § 12 tredje ledd at politiet kan ta seg inn i hus for å ettersøke bortkomne eller hjelpe syke, tilskadekomne eller andre som er eller antas å være ute av stand til å ta vare på seg selv, når omstendighetene gir grunn til å frykte at vedkommendes liv eller helse kan være truet.

 

Det var ikke bevismessige holdepunkter for at politiet ved dette hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 731/17-123, 13.04.2018

 

PÅSTAND OM ULOVLIG PÅVIRKNING FOR Å ILLEGGE A BESØKSFORBUD

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte et ektepar for å ha påvirket en politiadvokat til å beslutte besøksforbud mot A. A mente at begge to arbeidet i politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets saksdokumenter og oppdragslogg, og gjort undersøkelser i arbeidstakerregisteret. Kun den ene av ektefellene arbeider i politiet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven 2005 § 171 – tjenestefeil m.m.

 

Spesialenhetens vurdering:

Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom vilkårene i straffeprosessloven § 222a er til stede. Den som forbudet er rettet mot kan straks eller senere kreve beslutningen brakt inn for retten.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at tjenestepersonen hadde opptrådt straffbart i forbindelse med at A ble ilagt besøksforbud.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 37/18 – 123, 13.04.18.2018

 

PÅSTAND OM KRENKENDE OPPFØRSEL

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte ved Øst politidistrikt for krenkende oppførsel ved å ha sagt til hans venninne B at de begge var arrestert. Hendelsen fant sted på Gardermoen lufthavn da A skulle hente sin bagasje fra et lagerrom. B ble da kontaktet av en ansatt ved informasjonsskranken, som sammen med to politimenn, sa at politiet ville arrestere dem begge. B ble veldig redd og forlot flyplassen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har avhørt B for avklaring av de faktiske forhold.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

B opplyste at hun hadde truffet A ved Oslo S tidligere på dagen. A fortalte at han hadde mistet flyet. B syntes synd på ham og ga ham penger til togbillett. Hun ble også med A til Gardermoen for å hente bagasjen hans. A lagde masse bråk da han skulle ha ut bagasjen, og flere tjenestepersoner kom. B ble stående i resepsjonen hvor hun snakket med de som jobbet der. Vedkommende tullet med henne og sa at hun var arrestert. B skjønte at det var tull. Hun fikk vite at A mulig ville bli arrestert fordi han lagde så mye bråk. Hun forlot da stedet. Da A ringte henne etterpå sa hun at hun hadde forlatt stedet fordi hun ble redd.

 

Det var ikke holdepunkter for at tjenestepersonene hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist. 

 

 

 

Sak 767/17 – 123, 13.04.2018

 

PÅSTAND OM KROPPSKRENKELSE VED UPROVSERT DYTTING

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for kroppskrenkelse ved brått og uprovosert å ha dyttet ham. A hevder at B etter avhøret av kjæresten tok ham i hånda og sa «lykke til». A så ham da rett i øynene og holdt blikket, hvorpå B brått og uprovosert mistet besinnelsen og dyttet til ham med begge hender.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har avhørt anmelder og har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

A trakk senere sin anmeldelse til Spesialenheten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

I etterkant av hendelsen opprettet politidistriktet sak mot A for vold mot offentlig tjenestemann. Anmeldelsen hadde sin bakgrunn i en egenrapport utarbeidet av B. B anførte at A ved to anledninger denne dagen hadde klemt meget hardt rundt hånden hans ved håndhilsing, og oppfattet at A gjorde dette for å markere seg. B fikk vondt i hånden. Dagen etter mottok B en telefonsamtale fra A som han oppfattet som truende, idet A uttalte «treffer jeg deg uten skiltet rundt halsen, så». B utrykte bekymring for hva han kunne ha i vente dersom han skulle møte A ved en senere anledning.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at B hadde opptrådt straffbart. Ved vurderingen ble også vektlagt at A ønsket å trekke sin anmeldelse til Spesialenheten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 757/17-123 – 13.04.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en tjenesteperson for å ikke ha utlevert en mobiltelefon politiet beslagla i 2013.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av beslagsrapporter og utkvitteringer i den aktuelle straffesaken, samt gjort undersøkelser i straffesaksregisteret (STRASAK).

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at det var opptrådt straffbart. Det ble vist til at et beslag som hovedregel faller bort når saken er endelig avgjort, jf. straffeprosessloven § 213. Etter det opplyste var den aktuelle straffesaken ikke endelig avgjort.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

Sak 23/18 – 123, 13.04.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFORSØMMELSE OG ULOVLIG FRIHETSBERØVELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet i Vestfold for gjentatt tjenesteforsømmelse og ulovlig frihetsberøvelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A har hatt en langvarig konflikt med naboer og tidligere leietakere, og er oppgitt over at han aldri får hjelp av politiet. Han har anmeldt diverse sivilrettslige forhold til politiet flere ganger. Disse er blitt henlagt og han har anmeldt politiet til Spesialenheten flere ganger tidligere. Også disse er blitt henlagt.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak  9/18 – 123, 13.04.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL OG INHABILITET

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politiadvokat for å ha opprettet straffesak på feil grunnlag. A mente også at politidistriktet var inhabil til å behandle saker mot ham og sønnene.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 171, om tjenestefeil

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiadvokaten hadde utferdiget besøksforbud mot A og hans to sønner. Sønnene hadde oppsøkt sin bestemor og utøvet utilbørlig press mot henne i en familiekonflikt. De tre fikk forbud mot å oppsøke bestemoren. Besøksforbudet ble behandlet i tingretten og det ble opprettholdt for sønnene, men ikke for A.

 

Det var ikke holdepunkter for at politiadvokatens håndtering av saken var straffbar. Videre forelå det ingen omstendigheter som tydet på at politiet var inhabile i saken.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 742/17-123 – 13.04.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en tjenesteperson (B) for å ha ringt ham og bedt ham om ikke å hindre pågående brøytearbeid. A oppfattet dette som en uriktig anklage. A anmeldte også B for ikke å ville oppgi identiteten sin.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets oppdragslogg fra hendelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 171 om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten mente at saken var tilstrekkelig opplyst til å kunne realitetsavgjøres.

 

Etter politiinstruksen § 5-4 skal polititjenestepersoner, på forlangende fra den person tjenestehandlingen direkte angår, opplyse grad og navn. Opptreden i strid med denne bestemmelsen medfører imidlertid ikke automatisk straffansvar. Selv dersom As opplysninger om Bs opptreden ble lagt til grunn, mente Spesialenheten at grensene for straffbar opptreden klart ikke var overtrådt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 70/18 – 123, 13.04.2018

 

PÅSTAND OM UNØDIG MAKTBRUK I FORBINDELSE MED UTTRANSPORT FRA NORGE

 

Politidistrikt:

Politiets utlendingsenhet

 

Anmeldelsen:

A anmeldte transportledsagerne B og C for unødig maktbruk om bord på et fly på Gardermoen i forbindelse med at hun skulle uttransporteres. Maktbruken skjedde da de skulle føre henne inn på flyet/ned i setet. A mente at politiet hadde behandlet henne brutalt og at hun ble påført fysiske skader i arm/overkropp.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av Politiets utlendingsenhets saksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

På bakgrunn av de innhentende dokumentene la Spesialenheten til grunn at A hadde fått avslag på sin søknad om asyl i Norge. Hun hadde tidligere blitt forsøkt uttransportert, men transporten ble avbrutt fordi hun opptrådte sjikanerende mot andre passasjerer på flyet. Grunnet unndragelsesfare ble A pågrepet med tanke på ny uttransport. I forkant av transporten uttalte hun at hun ville motsette seg denne. Etter gjentatte oppfordringer til å sette seg ned i flysetet, ble det besluttet å bruke makt for å sette henne ned. Da B og C tok henne i armene for å plassere henne i setet, satte A seg fysisk kraftig til motverge og krevde å bli satt av flyet. A hevdet overfor flykapteinen blant annet at armen hennes var brukket. Hun ble umiddelbart tilsett av tilkalt ambulansepersonell, som ikke fant skader/merker på henne. Videre fikk hun legetilsyn samme dag og de etterfølgende dager på Trandum, uten at det ble gjort funn som kunne stamme fra politiets maktbruk. Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 598/17 – 123, 13.04.2018

 

PÅSTAND OM URIKTIG HÅNDTERING AV PERSON STANSET I TRAFIKKONTROLL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A, som er Bs arbeidsgiver, anmeldte politiet for deres håndtering av B. B, som kjørte tungtransport, ble stanset og fratatt førerkortet. A mente at politiet på flere måter hadde krenket Bs menneskerettigheter. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

B hadde blitt stanset grunnet melding om farlig kjøring, og tester av ham ga grunnlag for å mistenke ham for overtredelse av trafikkreglene. B samtykket i midlertidig beslag av førerkortet. Saken mot ham ble sendt til hans hjemland for videre behandling.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 258/18 – 123, 13.04.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for ikke å ha imøtekommet hans begjæring om å bli tiltalt i en straffesak.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet relevante dokumenter far politidistriktet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten kunne ikke se at det var omstendigheter som tilsa at det var begått straffbar handling fra påtalemyndighetens side. Det at A ikke var blitt tiltalt for det aktuelle forholdet, syntes å være i henhold til gjeldende retningslinjer for påtalemyndighetens praktisering av bevisbyrdereglene. Det var også overensstemmende med As egen anførsel om at han var uskyldig.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

Sak 259/18 – 123, 13.04.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tidligere ansatte i politidistriktet for urettmessig å ha oppfordret advokat X til å anmelde ham til tross for at han ikke hadde gjort noe ulovlig.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet relevante dokumenter fra politidistriktet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 260/18 – 123, 13.04.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte anmeldelse av aktor for å ha fremsatt uriktige påstander mot ham.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet relevante dokumenter fra politidistriktet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 693/17 – 123, 13.04.2018

 

PÅSTAND OM TRAKASSERING MM.

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte ved X politistasjon for trakassering. A opplyste at politiet fotfulgte og kjørte etter henne og sønnen, sto på utsiden av vinduene deres og kikket inn, samt ga dem besøksforbud overfor C og Cs mor, D. A hadde i en periode på ca. 1 år vært barnepike for C. A hevdet at hun på et tidspunkt ikke lenger ønsket å være barnepike for C, og at Cs mor anmeldte A og sønnen for seksuelle overgrep mot C. A hevdet at hun ble utsatt for straffbare forhold fra Cs familie, og at hun ikke fikk lov av politiet å anmelde dem. I tillegg skal politiet ha tatt i mot en anmeldelse mot A fra hennes datter, som gjaldt omsorgssvikt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har avhørt A og B.

Videre har enheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

Det er gjort undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten viste til at politiet etterforsket flere alvorlige anklager mot A, hvilket nødvendiggjorde kontakt. Besøksforbudene ble, med ett unntak, ikke brakt inn for rettslig prøving av A. Ved en gjennomgang av politiets straffesaksdokumenter kunne Spesialenheten ikke se forhold som sannsynliggjorde at politiansatte hadde begått straffbare tjenestehandlinger i forbindelse med besøksforbudene. Spesialenheten viste videre til at politiet plikter å ta imot og registrere anmeldelser. Undersøkelser i politiets straffesaksregister viste at politiet hadde opprettet sak etter anmeldelse fra A, slik at hun ikke kunne bli hørt med at politiet nektet henne å inngi anmeldelse. De øvrige anførslene fra A ble ikke funnet å gi grunnlag for nærmere undersøkelser. Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 720/17 – 123, 13.04.2018

 

PÅSTAND OM TRAKASSERING MM.

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for trakassering. A opplyste at politiet hadde gitt ham gjentatte besøksforbud og kom hjem til ham og kikket inn vinduene. Videre anmeldte han politiet for å ha «kalt ham opp», ved å si at han var «dum» og «alt mulig annet». Han kunne ikke konkretisere dette nærmere. A anmeldte også avdelingssjef B, for å ha kalt ham «pedofil» med henvisning til at «det sto på dataen», samt at B også sa at A var registrert med 15 dommer. Dette var ikke riktig. A innga videre anmeldelse mot politiførstebetjent C, for unødig maktbruk i forbindelse med en episode der han ble holdt på ventecelle på X lensmannskontor etter å ha blitt beskyldt for å ha slått en kvinne. Endelig anmeldte A politiet for å ha henlagt en sak uten etterforsking.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har avhørt A og hans mor.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og arrestjournal.

Spesialenheten har gjort undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten viste til at politiet over flere år hadde etterforsket flere alvorlige anklager mot A, hvilket nødvendiggjorde kontakt, slik som avhør, forkynning av besøksforbud mm. Besøksforbudene ble, med ett unntak, ikke brakt inn for rettslig prøving. Ved en gjennomgang av politiets straffesaksdokumenter kunne Spesialenheten ikke se forhold som sannsynliggjorde at politiansatte hadde begått straffbare tjenestehandlinger i forbindelse med håndtering av besøksforbudene. Spesialenhetens undersøkelser viste at de anførte forhold knyttet til maktbruk og nedlatende språkbruk lå flere år tilbake i tid og var foreldet allerede da A innga anmeldelse til Spesialenheten. Det ble vist til at foreldelse er et moment av vekt ved vurderingen av om etterforsking skal iverksettes.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 13

Sak 200/17 – 123, 26.03.2018

 

PÅSTAND OM TRAKASSERING VED GJENTATTE KONTROLLER OG VED BRUK AV TEGN- OG SYMPTOMTESTER

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte ved en politistasjon for trakassering fordi de kontrollerte ham ofte og tok tegn- og symptomtester på ham. I følge A hadde han blitt anmeldt for bruk av hasj i januar 2017. I etterkant av dette hadde politiet ved flere anledninger kontrollert ham. Han nevnte tre konkrete hendelser, men kunne ikke tidfeste når dette var. Ingen av kontrollene hadde ført til noen reaksjoner fra politiet. A ønsket ikke at de involverte tjenestepersonene skulle bli straffet, men at de skulle slutte å kontrollere ham hver gang de møttes.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har avhørt A, og har innhentet kopi av politiets oppdragslogg, samt informasjon om arbeidsmetoder ved politistasjonen. Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke grunnlag for å tvile på at A ved flere anledninger hadde blitt stanset av politiet, men det var usikkert hvor omfattende kontrollene hadde vært. Stasjonssjefen opplyste at de ansatte ved ungdomsavdelingen var kjent med vilkårene for personkontroll. På generelt grunnlag påpekte Spesialenheten at det kreves skjellig grunn til mistanke om rusbruk for å gjennomføre en tegn- og symptomtest, samt at det er oppstilt krav om loggføring/notoritet ved bruk av testen. Dette av hensyn til rettssikkerhet og mulighet for å kontrollere politiets bruk av tvangsmidler.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Ved vurderingen ble også sett hen til As uttalelse om at han ikke ønsket de involverte tjenestepersoner straffet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 521/17 – 123, 26.03.2018

 

VÅDESKUDD I POLITIGARASJE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Oslo politidistrikt meldte til Spesialenheten at en tjenesteperson (A) hadde avfyrt vådeskudd i en garasje med polititjenestebiler. Vedlagt oversendelsen fra politidistriktet fulgte anmeldelse med beskrivelse av hendelsesforløpet og illustrasjonsmappe over garasjen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt mistenkte og fem vitner.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 188 – uforsiktig omgang med skytevåpen.

 

Spesialenhetens vurdering:

A hadde ved kontroll av MP5 unnlatt å forvisse seg om at magasinet var ute før han foretok avtrekk. Han hadde våpenet pekende mot bakken ved en tjenestebil, og en eventuell rikosjett ville antakelig gått inn under bilen. Det var fem andre tjenestepersoner i garasjen, men ingen stod slik plassert at skuddet var «egnet til å volde fare for andres liv eller helse».

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 710/17 – 123, 23.03.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politiadvokat for å ha henlagt As anmeldelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Etter Spesialenhetens mening var det ingen omstendigheter som ga grunn for å vurdere straffansvar for politiadvokaten. A har gjennom flere år inngitt særdeles mange anmeldelser. Et gjennomgående trekk er at hvis en anmeldelse/klage ikke får det utfall A ønsker, svarer han med å anmelde den/de som har behandlet saken for om mulig å fremprovosere et resultat han mener er riktig. Det at man er uenig i en avgjørelse gir ikke i seg selv grunnlag for å konstatere straffbart forhold.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

Sak 135/18 – 123, 26.03.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en statsadvokat for å ha akseptert sletting av bevis i en sak A hadde anmeldt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Undersøkelser i straffesaksregisteret viste at As anmeldelse ble henlagt av politiet og at henleggelsen ble opprettholdt av statsadvokaten A anmeldte.

 

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Ut fra opplysningene i anmeldelsen var det ingen holdepunkter for at statsadvokaten hadde opptrådt straffbart. Spesialenheten viste også til at et gjennomgående trekk ved As anmeldelser er at hvis en anmeldelse/klage ikke får det utfall A ønsker, svarer han med å anmelde den/de som har behandlet saken for om mulig å fremprovosere et resultat han mener er riktig. Det at man er uenig i en avgjørelse gir ikke grunnlag for å konstatere straffbart forhold.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

Sak 93/18 – 123, 26.03.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Riksadvokatembetet

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Riksadvokatembetet for å ha opprettholdt Spesialenhetens henleggelser av As anmeldelser.

 

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten mente at As anmeldelse måtte anses som en videre klage over riksadvokatens påtalevedtak. Riksadvokatens vedtak i en klagesak kan ikke påklages jf. straffeprosessloven § 59a. Begrensningene i klageadgangen kan ikke omgås ved å pretendere – helt uten saklige holdepunkter – at det var utvist straffbare forhold ved de påtalemessige avgjørelsene av sakene og ved å gi klagen betegnelsen “anmeldelse”. Klagen ble avvist uten realitetsbehandling.

 

Vedtak

Saken er avvist.

 

 

Sak 205/18 – 123, 26.03.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Riksadvokatembetet

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Riksadvokatembetet for å ha opprettholdt Spesialenhetens henleggelse av As anmeldelse.

 

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten mente at As anmeldelse måtte anses som en videre klage over riksadvokatens påtalevedtak. Riksadvokatens vedtak i en klagesak kan ikke påklages jf. straffeprosessloven § 59a. Begrensningene i klageadgangen kan ikke omgås ved å pretendere – helt uten saklige holdepunkter – at det var utvist straffbare forhold ved den påtalemessige avgjørelsen av saken og ved å gi klagen betegnelsen “anmeldelse”. Klagen ble avvist uten realitetsbehandling.

 

Vedtak

Saken er avvist.

 

 

Sak 204/18 – 123, 26.03.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Riksadvokatembetet

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Riksadvokatembetet for å ha opprettholdt Spesialenhetens henleggelse av As anmeldelse.

 

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten mente at As anmeldelse måtte anses som en videre klage over riksadvokatens påtalevedtak. Riksadvokatens vedtak i en klagesak kan ikke påklages jf. straffeprosessloven § 59a. Begrensningene i klageadgangen kan ikke omgås ved å pretendere – helt uten saklige holdepunkter – at det var utvist straffbare forhold ved den påtalemessige avgjørelsen av saken og ved å gi klagen betegnelsen “anmeldelse”. Klagen ble avvist uten realitetsbehandling.

 

Vedtak

Saken er avvist.

 

 

Sak 95/18 – 123, 26.03.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Riksadvokatembetet

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Riksadvokatembetet for å ha opprettholdt Spesialenhetens henleggelser av As anmeldelse.

 

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten mente at As anmeldelse måtte anses som en videre klage over riksadvokatens påtalevedtak. Riksadvokatens vedtak i en klagesak kan ikke påklages jf. straffeprosessloven § 59a. Begrensningene i klageadgangen kan ikke omgås ved å pretendere – helt uten saklige holdepunkter – at det var utvist straffbare forhold ved den påtalemessige avgjørelsen av saken og ved å gi klagen betegnelsen “anmeldelse”. Klagen ble avvist uten realitetsbehandling.

 

Vedtak

Saken er avvist.

 

 

Sak 133/18 – 123, 26.03.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politiadvokat for å ha henlagt As anmeldelse.

 

Spesialenhetens vurdering

Etter Spesialenhetens mening forelå det ikke omstendigheter som ga grunn til å vurdere straffansvar for politiadvokaten. Spesialenheten viste til at A gjennom flere år har inngitt særdeles mange anmeldelser. Et gjennomgående trekk er at hvis en anmeldelse/klage ikke får det utfall A ønsker, svarer han med å anmelde den/de som har behandlet saken for om mulig å fremprovosere et resultat han mener er riktig. Det at man er uenig i en avgjørelse gir ikke i seg selv grunnlag for å konstatere straffbart forhold.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 12

Sak 623/17-123 – 19.03.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL M.V.

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en rekke personer ved Sør-Øst politidistrikt for tjenestefeil, herunder motarbeiding av rettsvesenet ved å beskytte bekjente mot etterforsking. A anførte at han ble kommandert av en tjenesteperson (B) inn på et avhørsrom da han møtte opp hos politiet for å få forkynt dokumenter. A skal da ha gjort det klart at han var i avhørsrommet mot sin vilje, og at han anså politiets opptreden som ulovlig. Det skal ikke ha vært mulig å gjennomføre et avhør av A. I følge anmeldelsen skal B i etterkant ha markert seg mot A ved å gripe tak i As arm med makt og si at han måtte gjøre som B sa. A oppfattet B som truende. A opplyste også at han dagen etter ble pågrepet fordi politiet ønsket å avhøre ham. A var av den oppfatning at saken han ble avhørt i bygget på en falsk anmeldelse og at politiet kjente til dette. A anså seg på denne bakgrunn ulovlig pågrepet og utsatt for trakassering fra politiets side.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter i en relatert sak, og sikret bilder fra overvåkningskamera. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Ut fra opplysningene i saken var det etter Spesialenhetens vurdering ikke holdepunkter for at B hadde gjort seg skyldig i straffbare handlinger eller at det var begått straffbare handlinger i forbindelse med pågripelsen av A. Det ble blant annet vist til rapport fra B om hendelsen, der det fremgikk at A nektet å forklare seg og gikk ut av avhørsrommet og nedover en korridor. B opplyste til A at han ikke kunne bevege seg alene på politistasjonen. Da A likevel fortsatte nedover korridoren, tok B tak i As overarm for å stanse ham. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 67/17 – 123, 19.03.2018

 

PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I mai 2016 ransaket politiet på arbeidsplassen til A og hjemme hos A. Et TV-team filmet under ransakingene. Noen måneder senere ble det vist filmopptak fra ransakingene i et TV-program. A var ikke kjent med at TV-teamet var med på ransakingene eller at filmopptak fra ransakingene skulle bli vist på TV. A hevdet at hans familie hadde fått reaksjoner på reportasjen fra øvrig familie, venner, naboer og foreldre til barnas venner, som kjente igjen As hjem og hans arbeidssted. I følge A var det ingen tvil om at reportasjen på TV dreide seg om ham. A anmeldte politiet for brudd på taushetsplikt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter i straffesaken mot A. Reportasjen som ble vist på TV er innhentet.  En rapport fra POD om politiets rolle i TV-serier er innhentet og gjennomgått.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Reportasjen på TV viste at politiet ransaket i en våpenforretning og hjemme hos en siktet. Navn eller adresser på personer involvert i straffesaken ble ikke oppgitt. I programmet ble det opplyst at de aktuelle ransakingene skjedde på bakgrunn opplysninger fremkommet i en stor politioperasjon for å avdekke ulovlig våpenomsetning.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det ble vist til politiregisterlovens bestemmelser om unntak fra taushetsplikt og til prosessen om politiets rolle i TV-serier, herunder til oppfordringen om å samarbeide med det aktuelle TV-programmet. Spesialenheten tvilte ikke på at As nære omgangskrets, ut fra innholdet i reportasjen, kunne skjønne at reportasjen dreide seg om A, men reportasjen ga ikke allmennheten informasjon om at A var en av dem det ble brukt tvangsmidler mot. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 635/17-123 – 19.03.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL I FORBINDELSE MED PÅTEGNING I KLAGESAK MV.

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politiadvokat for tjenestefeil i forbindelse med håndtering av en klage over en henleggelsesbeslutning. Det ble vist til at politiadvokatens påtegning ved oversendelse av klage til statsadvokaten, inneholdt flere feil.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Selv om påtegningen sannsynligvis inneholdt flere feil, var det ikke sannsynlig at dette kunne lede til straffansvar for politiadvokaten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Administrativ vurdering:

Saken ble oversendt til administrativ behandling, jf. påtaleinstruksen § 34 – 7 annet ledd, fordi det var uklart om feilene hadde hatt betydning for statsadvokatens klagebehandling.

 

 

 

Sak 294/17 – 123, 20.03.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for å ha slått mobil ut av hånden hans, nektet å oppgi tjenestenummer og lagt snus i mobildekselet hans.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt A, mistenkte B og tre vitner. Det er også innhentet kopi av politiets oppdragslogg og gjennomgått videoopptak fra hendelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble stanset i bil i forbindelse med en rutinekontroll. Han etterkom politiets pålegg om komme ut av bilen. Mens han ventet på å snakke med politiet, tok han en “selfie” med politiet i bakgrunnen. B mente at A forstyrret politiets arbeid. B gikk to skritt mot A og slo telefonen ut av As hånd. A ble ikke gitt pålegg om å stanse telefonbruken. B tok deretter telefonen i sin besittelse i kort tid.

 

Spesialenheten mente det var sannsynlig at B hadde puttet snus i telefondekselet, men det kunne ut fra bevissituasjonen ikke utelukkes at det hadde skjedd på annen måte.

 

Ut fra etterforskingsresultatet kunne Spesialenheten ikke se at A forstyrret politiets arbeid på en slik måte at B hadde anledning til å stanse hans aktivitet med telefonen. Bs reaksjon, der han uten et ord slo telefonen ut av As hånd, var ikke i tråd med den plikt han har etter politiinstruksen til å opptre behersket. Spesialenheten mente at B hadde brutt en tjenesteplikt, men var i tvil om bruddet var grovt og dermed straffbart. Det ble vist til at det blant annet var usikkert hvordan telefonen ble slått ut av As hånd og at det etter rettspraksis er lagt til grunn høy terskelen for straffansvar for denne typen handlinger.

 

A spurte flere ganger etter Bs tjenestenummer, men fikk ikke dette før A selv dro fra stedet. B forklarte til Spesialenheten at han hadde glemt sitt tjenestebevis og at han ikke husket sitt tjenestenummer. Spesialenheten kunne ikke se at tjenestepersonene begikk tjenestefeil ved ikke å oppgi sitt tjenestenummer umiddelbart etter at A ba om det, og deretter nektet å oppgi disse mens A filmet inn i tjenestebilen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

               

Administrativ vurdering:

Saken er sendt til administrativ vurdering.

 

 

 

Sak 418/17-123 – 20.03.2018

 

PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT OG TRAKASSERING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A og B anmeldte tjenesteperson C for trakassering og brudd på taushetsplikt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har avhørt B for å klargjøre anmeldelsen, og har innhentet aktuelle dokumenter.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 209, om brudd på taushetsplikt.

 

Spesialenhetens vurdering:

A var avhørt som vitne i straffesak mot sin samboer B. I avhøret sa C flere ganger at A måtte anmelde B dersom hun var redd ham. Ifølge A sa C også at politiet hadde flere saker mot B og at det gikk rykter om at han var voldelig. Dette var opplysninger A allerede kjente til.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at C hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 274-17– 123, 20.03.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL I FORBINDELSE ETTERFORSKING I STRAFFESAK  

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A og B hadde en pågående konflikt som førte til etterforsking mot begge. A ble ilagt besøksforbud overfor B, og A ble etterforsket for brudd på forbudet. B ble etterforsket for plagsom og hensynsløs atferd overfor A. Straffesakene mot A og B ble opprettet av politiet i januar 2017. A klaget til politiet over treg saksbehandling, og hun krevde oppnevnt settepolitidistrikt. I tillegg til å klage til politiet, anmeldte hun politiet til Spesialenheten. Anmeldelsen ble inngitt i mai 2017. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Etter at A anmeldte politiet, ferdigstilte politiet etterforskingen mot A og B. Begge ble i juli 2017 ilagt forelegg. Begge nektet å vedta forelegget. Hovedforhandling ble berammet til januar 2018. Hovedforhandlingen ble stanset for at det skulle foretas prejudisell observasjon av A og B, og er utsatt til slutten av februar 2018.  

 

Spesialenheten fant ikke grunnlag for å iverksette etterforsking. Gjennomgangen av straffesakene mot A og B ga ingen holdepunkter for at tjenesten var utført på en måte som kunne medføre straffeansvar. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 432/17-123, 20.03.2018

 

PÅSTAND OM VOLD

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for vold under pågripelse og i forbindelse med opphold i politiarrest. A mente blant annet at politiet hadde slått og sparket ham i hodet, at håndjernene var satt på ham i den hensikt å torturere ham og at han på cellen hadde blitt antastet.  

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av oppdragslogg, logg over arresttiltak og opptak fra overvåkingen i arresten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 217 om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet ble tilkalt grunnet en kranglete gjest på et utested. Patruljen ankom 5 minutter senere og påtraff A. Han var åpenbart bruset. Han ropte at han skulle anmelde vaktene på utestedet for å ha truet ham. Det var vanskelig å få kontakt med A. Han snakket usammenhengende og tok ikke til seg det politiet sa til ham. Etter hvert ble han aggressiv mot polititjenestepersonene. Det oppsto et basketak der A ble påsatt håndjern. A fikk under pågripelsen noen skrubbsår på albuen. Han skallet hodet i bakken selv, og påsto at politiet hadde gjort dette. Han truet med å "knuse skallene" til tjenestepersonene og at han skulle "ta" politiet da han ble løslatt. En annen patrulje ankom stedet for å transportere A til sentralarresten. A ropte blant han at politiet hadde sparket og slått ham i ansiktet. A samarbeidet ikke da han skulle bli med til cellebilen, og måtte fysisk føres til bilen. Under transporten tok en tjenestekvinne på As skulder. A skrek da at han skulle anmelde henne for antasting. Flere ganger skallet A hodet sitt i gulvet og ropte "politivold". A var utagerende under hele transportoppdraget. Flere tjenestepersoner måtte bistå med å sette A i arresten. Han truet alle tjenestepersonene. Han skallet med vilje hodet flere ganger i veggen og i gulvet. Mot slutten av inkvireringen forsøkte han å hoppe på den tjenestemannen som var sistemann ut av cellen. Da han ble stanset, hoppet han tilbake og inn i veggen. A satte madrassen foran kameraet på cellen og forsøkte å kvele seg med t-skjorten. Dette ble tatt fra ham, og han ble liggende naken på cellen. A sovnet, og fikk tilsyn på vanlig måte.

 

Politiet kan innbringe og sette i arrest personer som på grunn av beruselse forstyrrer den offentlige ro og orden, forulemper andre eller volder fare for seg selv eller andre. Politiet har anledning til å benytte makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig, og kan blant annet benytte håndjern på personer som benytter vold eller det er grunn til å frykte at vedkommende vil utøve vold.

 

Det var ikke bevismessige holdepunkter for at politiet ute på stedet, under transporten, på legevakten eller i arresten hadde opptrådt slik A hadde beskrevet/anmeldt. Den maktbruken som ble benyttet mot ham fremsto som nødvendig og forsvarlig i situasjonen, og var foranlediget av As egen opptreden.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 680/17 – 123, 21.03.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL VED IKKE Å ETTERFORSKE SAK

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner for ikke å ha etterforsket en sak som gjaldt drapstrusler mot ham. A opplyste at han flere ganger hadde etterlyst progresjon i saken, uten at han hadde mottatt svar fra politiet. Han mente at politiet ikke hadde vist vilje til å etterforske saken.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og gjort undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenhetens undersøkelser viste at As anmeldelse var registrert og at politiet hadde sendt materialet mottatt fra A til Kripos for fingeravtrykks- og DNA-analyse. Kripos fant ikke fingeravtrykk på materialet og videresendte DNA-prøve til Oslo universitetssykehus, rettsmedisinsk avdeling, for DNA-analyse. Heller ikke her ble det gjort funn. Politiet henla deretter saken utenfor straffesak.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at de anmeldte tjenestepersonene hadde opptrådt straffbart. Det ble ved vurderingen vist til at politiet hadde gjennomført flere etterforskingsskritt, som ikke ga resultater, før saken ble påtalemessig avgjort.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 684/17 – 123, 21.03.2017

 

PÅSTAND OM MANGLENDE OPPFØLGING AV MELDINGER OM LAGRING AV USIKRET BOMBEMATERIALE

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politimester B for ikke å ha fulgt opp flere henvendelser fra A om at det i X område over tid hadde blitt lagret fullgjødsel/usikret bombemateriale i likhet med det man så brukt i Regjeringskvartalet i 2011. Anmeldelsen omfattet også eventuelle andre i politiet som måtte ha kjennskap til dette uten å ha foretatt seg noe.

 

Spesialenhetens undersøkelse:

Det er innhentet kopi av dokumentasjon og klagesak fra politiet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

På bakgrunn av dokumentasjon oversendt fra Øst politidistrikt la Spesialenheten til grunn at politiet hadde foretatt flere kontroller av gårdsbruk i det aktuelle området. Kontrollene viste at gjødselen var lagret på forsvarlig måte. Politidistriktet hadde videre behandlet henvendelsene fra A som en klagesak, og A hadde fått tilsendt klagesvar i juli 2017. Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 666/17 – 123, 21.03.2018

 

PÅSTAND OM OVERTREDELSE AV DYREVELFERDSLOVEN VED HÅNDTERING AV HUND

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Foreningen for omplassering av dyr (FOD) anmeldte politiet for deres håndtering av en hund som hadde bitt og alvorlig skadet en person (A). A måtte senere opereres. Etter bittene hadde en nabo bundet fast beina til hunden i frykt for at den skulle bite andre mennesker eller dyr. FOD hevdet at polititjenestepersonene som kom til stedet og overtok ansvaret for hunden som dyreholder, burde ha funnet alternative tiltak for at hunden skulle slippe å ligge fastbundet over flere timer. Videre anførte FOD at politiet hadde brutt en avtale med FOD om at politiet skulle besørge at kompetent personell fra Falck eller Viking skulle hente hunden og oppbevare den inntil en balansert vurdering av spørsmålet om eventuell avlivning kunne tas. Politiet sørget for at hunden ble avlivet samme dag. FOD mente at politiet ved dette hadde overtrådt en rekke bestemmelser i dyrevelferdsloven.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter/oppdragslogg.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Dyrevelferdsloven

Hundeloven

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at politiet ble kontaktet av As ektefelle som opplyste at A ble angrepet av hunden. Hun sa at A kjempet med hunden. Politiet sendte umiddelbart en patrulje til stedet, bestående av tjenestepersonene B og C. På stedet fikk B opplyst at ekteparet oppbevarte hunden for FOD. Hunden hadde bitt A i låret en uke i forveien og også angrepet andre hunder. Da B og C kom til stedet, fant de A sittende på bakken. Han fremsto desorientert og svimmel og hadde dype kutt etter hundebitt. Ambulanse ble tilkalt og A tatt med til sykehus. Bakbena på hunden var bundet, og av sikkerhetsgrunner våget de ikke å gå nærmere hunden. Hunden angrep da de nærmet seg den. B var i kontakt med en representant for FOD. B oppfattet at vedkommende ville kontakte andre i foreningen for å få avklart om hunden skulle avlives.  Etter over en time hadde politiet fortsatt ikke hørt noe fra FOD, og tok derfor kontakt med FODs styreleder. Etter kort tid ga hun tilbakemelding om at hunden skulle avlives. Politiet tok da kontakt med veterinær som kom til stedet og avlivet hunden.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

Sak 468/17 – 123, 23.03.2018

 

VÅDESKUDD

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Oslo politidistrikt anmeldte vådeskudd i politiets treningsrom.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt mistenkte (A) og de to tjenestepersonene som var til stede som vitner. Instrukser, retningslinjer og skyte godkjenning er innhentet. Illustrasjonsmappe var vedlagt saken, samt rester av kulen. Kulefragmentenes skadepotensiale er søkt sjekket via sakkyndige i Kripos.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 188, uforsiktig omgang med skytevåpen.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at A ved «tørrtrening» med pistol i treningsrom i tinghuset, ikke undersøkte om våpenet var tømt før hun foretok avtrekk rett frem mot speil på en murvegg. Hun stod på linje med to kolleger i et lite rom. Skudd gikk av inn i speilet og fragmenter av kulen ble etterpå funnet også bak der kollegene stod.

 

Spesialenheten fant A hadde opptrådt uaktsomt, og at det på grunn av lite rom og kulefragmenter bak kollegene var egnet til å volde fare for deres liv eller helse.

 

Vedtak:

Det er ilagt forelegg på kr 10 000. Forelegget er vedtatt. 

 

 

Sak 24/18 – 123, 22.03.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL VED Å NEKTE Å TA IMOT ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson for å ha nektet å ta imot hans anmeldelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets oppdragslogg og gjort søk i STRASAK.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A møtte på politistasjonen for å anmelde et ran. Han fikk ikke innlevert anmeldelsen og ble pålagt å forlate vakta. Spesialenheten la til grunn at det oppsto diskusjon om fremgangsmåten for å inngi anmeldelse. A nektet å forlate vakta og ble da bortvist i 48 timer. Han spyttet på vinduet etter at han kom på utsiden.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 223/17 – 123, 22.03.2018

 

PÅSTAND OM GROVT UTAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha oppsøkt ham uniformert hjemme for å forkynne dokument på vegne av den lokale tingretten. A mente at dette var i strid med politiloven § 6. A anmeldte også samme tjenesteperson for ikke å ha opplyst ham navnet på politijuristen som hadde ilagt ham besøksforbudet som skulle forkynnes for ham.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet utskrift fra politidistriktet hovedstevnevitnejournal.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt straffbart. Det ble lagt vekt på at forkynnelse av dokumenter for det sivile rettsapparat ligger innenfor politiets oppgave. Det er ikke krav om at politiet skal opptre i sivilt ved utføring av slike oppgaver. Det var ikke holdepunkter i saken for at politibetjent hadde brutt regelverket for forkynnelser.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 662/17 – 123, 22.03.2018

 

PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A, som tidligere drev bensinstasjon, klaget til politidistriktet på tjenesteperson B for at han ved to anledninger hadde fylt bensin på politibåten uten å betale. Dette fant A ut ved å gjennomgå videoopptakene på stasjonen. B skulle også ha tatt seg inn i en servicehall på bensinstasjonen og urettmessig lånt verktøy.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten kontaktet A for å avklare om han hadde ment å klage eller å anmelde forholdene. Klager behandles av politimesteren i politidistriktet der B er ansatt, mens anmeldelser behandles av Spesialenheten. A opplyste at henvendelsen var ment som en klage. Han viste til at «bensinstikket» skyldtes at B hadde glemt bensinkortet, og deretter glemt å komme tilbake for å betale. A hadde fått oppgjør av politiet med en gang han tok kontakt med dem. Videre opplyste A at han hadde forsøkt å komme i kontakt med B ved å kontakte politistasjonen der B jobbet, men at han ikke hadde fått noen tilbakemelding.

 

Spesialenheten har ikke iverksatt etterforsking. Med henvisning til opplysningene fra B var det ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Saken ble returnert politidistriktet for behandling som klage.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 126/17 – 123, 23.03.2018

 

ANMELDELSE FOR OVERSITTELSE I ARREST

 

Politidistrikt:

Politiets utlendingsenhet

 

Anmeldelsen:

PU meldte selv om et mulig straffbart forhold ved at utlending A hadde blitt holdt i varetekt på Trandum til tross for at jourhavende jurist hadde besluttet løslatelse. Forholdet ble oppdaget først to dager senere.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt mistenkte og flere vitner. Det er innhentet kopi av politiets saksbehandlingssystemer, relevant korrespondanse og andre opplysninger om betydning for saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble pågrepet på en fredag i desember 2016 og overført til Trandum påfølgende dag. Beslutningen om pågripelse gjaldt frem til mandagen. Jourhavende jurist besluttet denne mandagen å løslate A mot bestemt oppholdssted. Han sendte avgjørelsen på e-post til mottaksavdelingen på Trandum for effektuering.

 

E-posten ble ikke mottatt og behandlet, og etterforskingen klarte ikke å avdekke hva som faktisk hadde skjedd med den. Ved rutinemessig hjemmelskontroll ble det avdekket at det ikke forelå rettsbok fra tingretten eller beslutning fra jurist om at A skulle sitte i varetekt. Dette førte imidlertid ikke til at A ble løslatt. Oversittingen ble først oppdaget på onsdag ettermiddag og da hadde A sittet over 48 timer lengre i varetekt enn det han skulle. Han ble umiddelbart løslatt.

 

Spesialenhetens etterforsking var rettet mot tjenesteperson B ved Trandum og PU som foretak. Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra tjenestepersonens side var opptrådt straffbart. Det ble vist til at de subjektive vilkårene for straff ikke var oppfylt.

 

Etter en konkret vurdering fant man at vilkårene for foretaksstraff mot Politiets utlendingsenhet var oppfylt. Det ble lagt vekt på at det ikke var gode nok rutiner for informasjonsflyt og etterfølgende kontroll av arrestanter. Opphold i varetekt eller på et internat er meget inngripende maktmidler og det skal til enhver tid foreligge lovhjemmel for dette. Klare rutiner for å kontrollere lovligheten av tvangsmidlet er således absolutt nødvendig, og slike hjemler skal være dokumentert.  Selv om det ble oppdaget at det manglet kjennelse eller beslutning på at A skulle sitte i varetekt, medførte ikke dette at A ble løslatt før lenge etterpå. PU opplyste at de hadde endret rutinene sine etter hendelsen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt mot B som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Politidistriktet er ilagt foretaksstraff på kr 100 000. Forelegget er vedtatt.

 

Uke 11

Sak 31/18 – 123, 14.03.2018

 

PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL VED IKKE Å IVERKSETTE LETEAKSJON

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

På bakgrunn av flere presseoppslag besluttet Spesialenheten å opprette sak mot ansatte ved Innlandet politidistrikt for mulig grovt uaktsom tjenestefeil ved ikke å iverksette leteaksjon etter en kvinne, A, som var forsvunnet. Hennes ektemann, B, tok kontakt med politiet og opplyste at hun hadde vært borte i over et døgn. Av uttalelser til pressen fremgikk at politiet ikke oppfattet meldingen som akutt eller spesielt bekymringsfull. Det ble derfor ikke iverksatt leteaksjon etter A den dagen. Da politiet dagen etter mottok en ny henvendelse fra B om at A fortsatt ikke var kommet til rette, ble leteaksjon iverksatt umiddelbart.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er innhentet kopi av lydlogg, dialogutskrift fra samtalen, oppdragslogg og saknetmelding fra politiet. Politidistriktet opplyste at den første henvendelsen fra B ikke var loggført i politiets oppdragslogg. Videre ble opplyst at den operatøren som mottok henvendelsen fra B, var politibetjent C. Han fikk status som mistenkt i saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Etter en gjennomgang av sakens opplysninger la Spesialenheten til grunn at B forholdt seg rolig under samtalen med operatør C ved politiets operasjonssentral. B opplyste at A hadde vært borte siden dagen før og at han hadde ringt sykehus og venner uten at han hadde funnet henne. C fremsto å oppfatte henvendelsen fra B som et spørsmål om A var i politiets varetekt, noe C svarte benektende på. C stilte videre noen spørsmål om den siste kontakten B hadde med A og om hennes bevegelser. Det var ikke informasjon om at C gjorde ytterligere undersøkelser eller informerte andre ved politidistriktet om henvendelsen fra B. Dagen etter møtte B ved politistasjonen og innga formell saknetmelding av A. Politidistriktet iverksatte da umiddelbart varsling og søk.

 

Spesialenheten har ikke iverksatt etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Ved vurderingen ble vist til at B fremsto rolig i samtalen med C og ga lite uttrykk for bekymring for at A var borte. Det ble stilt spørsmål ved om C burde ha vært mer oppmerksom og aktiv da han mottok henvendelsen fra B. Dette sett hen til at C i denne samtalen fikk vite at A allerede da hadde vært borte i minst et døgn.

 

Det ble videre vist til rundskriv fra Riksadvokaten og retningslinjer for politiet rundt meldinger om saknede, der det følger at det skal sikres notoritet rundt saknetmeldinger. Spesialenheten bemerket at den første henvendelsen fra B burde ha vært ført i politiets oppdragslogg.  Saken ble således vurdert egnet for administrativ vurdering.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, vedrørende oppfølging av og notoritet om meldinger vedrørende saknede personer.

 

 

 

Sak 344/17 – 123, 15.03.2018

 

PÅSTAND OM MANGELFULL OPPFØLGING AV ANMELDELSER

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Sakens bakgrunn

I januar 2016 anmeldte A en offentlig etat. Oslo politidistrikt registrerte anmeldelsen som en undersøkelsessak. I mai 2016 anmeldte A samme etat på ny. Oslo politidistrikt registrerte også denne anmeldelsen som en undersøkelsessak. A var noe senere misfornøyd med politiets oppfølging av hans anmeldelser, og han valgte å anmelde Oslo politidistrikt til Spesialenheten for brudd på forvaltningsloven grunnet manglende oppfølging av hans anmeldelser. Spesialenheten henla anmeldelsen 7. oktober 2016 som intet straffbart forhold anses bevist. Samtidig sendte Spesialenheten saken til Oslo politidistrikt for administrativ oppfølging med henblikk på gjennomgang av deres behandling av As anmeldelser og for gjennomgang av rutinene for registrering og behandling av anmeldelser generelt.

 

I e-post av 12. juni 2017 anmeldte A Oslo politidistrikt for ikke å ha fulgt opp Spesialenhetens vedtak. A hevdet at Oslo politidistrikt hadde brutt forvaltningsloven § 11 og utvist dårlig forvaltningsskikk. Til anmeldelsen vedla A korrespondanse han hadde hatt med Oslo politidistrikt. Blant annet mottok A, i brev av 3. april 2017, en redegjørelse fra Oslo politidistrikt. Fra brevet gjengis:

 

"Den konkrete årsaken til sakene ble kodet som undersøkelsessaker har ikke vært mulig å finne ut av. Imidlertid har en klart å bringe på det rene at en slik registreringspraksis ikke er hovedregelen hos oss. En har videre merket seg spesialenhetens kommentar, og har for ordens skyld omerindret dette innad i organisasjonen. De to aktuelle sakene er nå omgjort fra undersøkelsessaker til straffesaker."

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre. Begge A sine anmeldelser av den offentlige etaten var fortsatt registrert som undersøkelsessaker og henlagt utenfor straffesak.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

I e-posten av 12. juni 2017 anmeldte A på ny mangelfull oppfølging av hans anmeldelser. I praksis anmeldte han på ny det som Spesialenheten allerede hadde avgjort at ikke var straffbart. Spesialenheten kunne ikke se at det hadde fremkommet ytterligere opplysninger som ga grunnlag for å mistenke straffbar tjenesteutøvelse.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 41/17 – 123, 15.03.2018

 

PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT OG BRUDD PÅ TJENESTEPLIKT

 

Politidistrikt:

Politiets IKT-tjenester (PIT)

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten opprettet anmeldelse mot IT-konsulent A ved PIT for mulig brudd på taushetsplikt og søk i politiets registre uten tjenestemessig behov.  Anmeldelsen ble opprettet på bakgrunn av opplysninger i en annen sak, der As tidligere ektefelle, B, hadde opplyst at A skulle ha søkt på ham og andre i politiet registre, samt formidlet informasjon videre til ham.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra A, B og tre ansatte i PIT, C, D og E.

Dokumentasjon mottatt fra A, B og As advokat, F, er gjennomgått.

Spesialenheten har innhentet informasjon om As stilling og arbeidsoppgaver fra PIT

Kripos og PIT har bistått med innhenting av As søkelogg i politiets registre.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

A erkjente å ha søkt på sin tidligere ektefelle ved ett tilfelle i 2013. B kunne ikke konkretisere tidspunkter for de øvrige påståtte straffbare forholdene. Spesialenheten la til grunn at forholdet mellom A og B ble brutt i slutten av 2014, og at de anførte straffbare forholdene nødvendigvis må ha funnet sted forut for bruddet. Det det ble ansett lite sannsynlig at A i etterkant skal ha gitt B informasjon om sin eventuelle søkevirksomhet i politiets registre, eller ha gitt ham opplysninger fra disse.

 

Spesialenheten mente etter dette at et eventuelt straffansvar ble foreldet i 2016.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som foreldet.

 

 

 

Sak 633/17-123, 15.03.2018

 

PÅSTAND OM MEDVIRKNING TIL ULOVLIG HENTING AV ET BARN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for medvirkning til ulovlig henting av hennes barn i Sverige. A anførte at hentingen av datteren var ulovlig fordi hun hadde meldt flytting før barnevernet hadde besluttet akuttplassering.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets dokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politidistriktet mottok melding om at As datter var saknet. Det var tjenesteperson B som tok imot meldingen fra barneverntjeneste. Barneverntjenesten hadde noen dager forut for dette truffet vedtak om midlertidig plassering av As barn. Barnet ble etterlyst. Noen dager senere anmodet barneverntjeneste politiet om å undersøke om barnet kunne etterlyses i Sverige, og muligheten for at politiet i Sverige kunne bistå i letingen. Politiet anmodet Sirenekontoret ved Kripos om å vurdere etterlysing i SIS, samt undersøke om politiet i Sverige kunne bistå.

 

Svensk politi lokaliserte A og barnet. Svensk sosialtjeneste samarbeidet deretter med barnverntjenesten i Norge om å tilbakeføre As datter til Norge.

 

Politiet skal på anmodning yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse når dette følger av lov eller sedvane. Det gikk frem av sakens dokumenter at politiet, etter anmodning fra barneverntjenesten, bisto barneverntjenesten med å etterlyse As barn og å få bistand fra svenske myndigheter. Norsk politi deltok ikke i å finne As barn og å hente henne tilbake til Norge.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at B eller andre ansatte i politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 173/17 – 123, 15.03.2018

 

PÅSTAND OM UNØDIG MAKTBRUK OG GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Politiets Utlendingsenhet (PU)

 

Anmeldelsen:

I begynnelsen av mars 2017 var A innsatt på Politiets utlendingsinternat Trandum, og hadde planlagt utreise senere samme måned. Den aktuelle dagen brukte A vasken på sin celle, og, i følge A, løsnet armaturen på vasken ved et uhell. Han kontaktet betjeningen og gjorde oppmerksom på det inntrufne. Betjeningen antok at A hadde utført skadeverk på vasken, og ønsket ham overført til en sikkerhetsavdeling. A motsatte seg dette fordi han mente at han ikke hadde gjort noe galt. Han ble da lagt i bakken av tre personer. I den forbindelse ble han påført to blåmerker, ett i pannen og ett på den ene albuen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

A er avhørt og aktuell dokumentasjon er innhentet fra PU. Denne inneholder rapporter skrevet tjenestemenn involvert i hendelsen, fotografier av skrubbsår i pannen og på venstre skulder til A og vedtak fattet av politiet om bruk av restriksjoner ved Politiets utlendingsinternat. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Innhentet dokumentasjon viser at tjenestemennene mente at A hadde ødelagt vaskeservanten med vilje. Han nektet deretter å ta av seg klærne da han skulle overføres og innsettes på sikkerhetsavdelingen. Tjenestemennene la ham da kontrollert ned på gulvet og foretok en sikkerhetsvisitasjon av ham.

 

Spesialenheten fant etter dette at det ikke var sannsynlig at tjenestemennene hadde brukt ulovlig makt mot A. Det var således ikke rimelig g runn til å iverksette etterforsking og saken ble henlagt uten dette.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 627/17 – 123, 15.03.2018

 

PÅSTAND OM MANGLENDE OPPFØLGING AV SAKER, ULOVLIG AVHENTING M.V.

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for ikke å ha fulgt opp anmeldelser mot ham, for å ilagt ham besøksforbud mot barnevernleder C selv om hun hadde trukket anmeldelsen mot ham, og ulovlig ha besluttet at han ble bortvist fra et utvalgsmøte i kommunestyret som omhandlet barneverntjenesten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjennomgått materiale oversendt fra A, og har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg. Spesialenheten har gjort undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

I følge straffesaksregisteret hadde flere ansatte i barneverntjenesten anmeldt A for hensynsløs adferd. Med unntak av et tilfelle var ingen av anmeldelsene mot A var trukket, slik han hevdet.  Undersøkelser i politiets straffesaksregister viste at B ikke var ansvarlig påtalejurist på noen av disse sakene og følgelig ikke hadde hatt ansvar for sakenes fremdrift og avgjørelser.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking da det ikke var fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at B hadde opptrådt straffbart. For øvrig var flere av de anmeldte forholdene allerede foreldet da A innga anmeldelsen til Spesialenheten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

               

 

  

Sak 630/17 – 123, 15.03.2018

 

PÅSTAND OM ULOVLIG BRUK AV HÅNDJERN OG MANGLENDE TILBUD OM MAT I ARRESTEN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for at han fikk påsatt håndjern under pågripelsen til tross for at han frivillig og uten motstand hadde fulgt de beskjedene han fikk av politiet. A opplyste også at han satt i politiarresten uten mat og lufting i 25 timer.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av straffesak mot A, arrestjournalen og oppdragsloggen. Lyd/bilde fra overvåkningskameraene i arresten ble forsøkt innhentet, men var ikke lenger lagret og kunne ikke hentes ut.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

I politiets oppdragslogg var det nedtegnet at politiet mottok melding om at en kvinne på ca. 80 år ble slått av sin nabo. Politiet var på stedet kl. 12:50, og hadde kontroll på personene. Jourhavende jurist besluttet at A skulle pågripes mistenkt for vold mot kvinnen. Det var ikke opplyst i politiets rapport om/at A fikk påsatt håndjern. Det var heller ikke nevnt noe om at A opptrådte på slik måte at det var nødvendig å sette på ham håndjern.

 

Det fremgikk ikke av arrestjournalen om/at A ble tilbudt mat. Det var imidlertid oppført at han skulle ha “svinefri” mat, samt at han hadde mottatt lesestoff. Han hadde hatt fem advokatsamtaler i løpet av det døgnet han oppholdt seg i arresten.

 

Politidistriktet gjorde selv undersøkelser om A hadde blitt tilbudt mat. De tre arrestforvarerne som hadde hatt tilsyn med A gjennom døgnet husket ikke om A hadde fått mat, men mente at de hadde observert matpakkepapir på cellen. De kunne ikke tidfeste dette nærmere.

 

Det var ikke klare holdepunkter for at A ikke fikk tilbud om mat. Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at arrestforvarerne hadde gjort seg skyldig i grov tjenestefeil.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking for å avklare om politiet hadde brukt håndjern på A. Det var Spesialenhetens vurdering at det ikke var sannsynlig at eventuell bruk av håndjern kunne medføre straffansvar. Det ble viset til politiinstruksen § 3-2 tredje ledd.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet med henblikk på rutiner om å notere i arrestloggen når arrestantene gis/får tilbud om mat.

 

 

 

Sak 433/17 – 123, 15.03.2018

 

PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN VED HÅNDERING AV BESLAG I STRAFFESAK OG ETTERFØLGENDE BEHANDLING AV KLAGER

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I april 2010 fikk politiet melding om en bil med henger som sto fastkjørt i en myr. Bilen var stjålet fra A. Politiet besluttet å taue inn bilen for å undersøke om mulig å finne gjerningspersonen. Straffesaken ble senere henlagt med begrunnelsen ukjent gjerningsmann. A klaget på politiets beslagshåndtering knyttet til bilen. Han stilte blant annet spørsmål ved grunnlaget for å holde bilen i beslag og hvem som skulle betale for oppbevaringen av bilen. A fikk ikke gjennomslag for sine klager. I 2017 valgte A å anmelde de tjenestepersonene som hadde håndtert klagene. Anmeldelsen omfattet anklager om brudd på forvaltningsloven og straffeprosessloven.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og kopi av diverse dokumentasjon fra politiets saksbehandlingssystem for forvaltningssaker.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Opplysningene i anmeldelsen og de innhentede opplysningene gjorde det ikke sannsynlig at de anmeldte tjenestepersonene hadde opptrådt på et vis som kunnen lede til straffansvar. I alle tilfeller ville et eventuelt straffansvar etter straffeloven § 325 for handling tilbake i 2010-2012 være foreldet, jf. straffeloven § 66 første ledd, jf. § 67.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 696/17 – 123, 15.03.2018

 

PÅSTAND OM ULOVLIG VISITASJON

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ulovlig visitasjon av forbipasserende i Brugata i Oslo.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av beslutningen om visitasjon fra politiet. Videre ba Spesialenheten om logg fra hendelsen, kopi av eventuell aksjonsplan/orde eller aktuelle dokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fikk opplyst fra politidistriktet at Brugata er et problematisk område i Oslo politidistrikt, og belastet med voldskriminalitet. Vanlig praksis er at samtlige som passerer kontrollpunktet skal visiteres, slik at ingen særskilt blir plukket ut.

 

Spesialenheten fikk tilsendt beslutning som gjaldt visitasjon av personer og kjøretøy i Brugata i aktuell periode. Formålet var å søke etter våpen. Beslutningen var truffet med hjemmel i politiloven § 7a.

 

Det var ikke bevismessige holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 642/17 – 123, 15.02.2018

 

PÅSTAND OM TRAKASSERING I FORBINDELSE MED RANSAKING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte flere polititjenestepersoner for trakassering i forbindelse med ransaking hjemme hos ham. Han mente at politiet ikke hadde gjort noe straffbart ved gjennomføring av selve ransakingen, men at han ble ydmyket og krenket blant annet ved at naboer, forbipasserende og familien så at politiet var på stedet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har avhørt anmelder, og har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg. Det er gjort undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet hadde mottatt melding om at det stadig var personer som kom til As adresse og kun var inne i korte ærend. Det var også observert at små poser skiftet eier. Politiet dro til stedet og kontrollerte en person som kom ut fra adressen. Det ble funnet narkotika på vedkommende og ansvarlig påtalejurist besluttet at politiet kunne ransake hos A. Ransakingen ble gjennomført av fire politiansatte og en narkotikahund. Det ble ikke gjort funn, men hunden markerte på stedet. På bakgrunn av ransakingen ble det opprettet sak mot A. Saken ble henlagt dagen etter som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessig holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart. Det forelå ransakingsbeslutning fra jurist og ransakingen var ikke utført på krenkende måte. Det er ofte vanskelig å unngå at naboer og andre får med seg at politiet er på stedet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 198/17 – 123, 15.03.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

En advokat anmeldte ansatt i politiet på vegne av klient (A). A var varetektsfengslet og ilagt fullstendig isolasjon. Ved en feiltakelse hadde påtalemyndigheten ikke begjært brev- og besøksforbud. Lagmannsretten opphevet tingrettens kjennelse om forlengelse av isolasjon. Påtalemyndigheten opphevet ikke isolasjonen og begjærte dagen etter isolasjon og brev- og besøksforbud. A anførte at to tjenestepersoner i påtalemyndigheten (B og C) hadde gitt ansatte i fengselet inntrykk av at A også satt på brev- og besøksforbud.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt mistenkte, ansatte i fengselet og innhentet straffesaksdokumenter både fra politiet og fengselet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Etterforskingsresultatet ga ikke holdepunkter for at B hadde formidlet opplysninger til fengselet om at A var ilagt brev- og besøksforbud. Kommunikasjonen påtalemyndigheten hadde med advokat og fengselet synes i all hovedsak å være knyttet til om A fortsatt skulle sitte fullt isolert etter lagmannsrettens kjennelse. 

 

Spesialenheten la til grunn at fengselet selv iverksetter de restriksjoner som fremgår av kjennelser oversendt fra politiet. Spesialenheten kunne ikke se at påtalemyndigheten hadde brutt en tjenesteplikt ved ikke å informere fengselet særskilt om at A kun var underlagt isolasjon. Dette måtte gjelde selv om det ved en feiltakelse ikke ble begjært brev- og besøksforbud, og en kjennelse som utelukkende ilegger isolasjon muligens kan åpne for feiltolkinger.  

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 473/17 – 123, 15.03.2018

 

PÅSTAND OM URIKTIGE OPPLYSNINGER I BEKYMRINGSMELDING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for å ha gitt uriktige opplysninger i en bekymringsmelding til barnevernet, samt for politiets håndtering av As far.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg og brevet sendt til barnevernet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble lagt vekt på at politiet etter politiregisterforskriften § 10-3 har underretningsplikt til barnevernet i enkelte tilfeller.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 240-17-123, 15.03.2018

 

PÅSTAND OM UAKTSOM KJØRING I FORBINDELSE MED UTRYKNING

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner i Agder politidistrikt for brudd på veitrafikklovens § 3, uaktsom kjøring under utrykning. A var ute og kjørte da han møtte en politibil under utrykning. Tjenestebilen kjørte så fort at den i en sving kom langt over i motgående kjøreretning. A klarte å bremse ned og svinge inn i en busslomme.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet opplysninger om tjenestepersonene som kjørte bilen og oppdraget det ble kjørt utrykning til.

 

Rettslig grunnlag:          

Veitrafikkloven § 3 – uaktsom kjøring.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten viste til at fører av utrykningskjøretøy og førere av annet kjøretøy i politiets tjeneste kan fravike regler som er fastsatt i eller i medhold av vegtrafikkloven §§ 4-9 når det er "nødvendig  eller til vesentlig lette i tjenesten.

 

Spesialenheten la til grunn at vilkårene for utrykningskjøring var til stede i den foreliggende saken og at politiet derfor lovlig kunne fravike fartsreglene. På bakgrunn av innholdet i meldingen som kom til politiet og som var utgangspunktet for politiets oppdrag, var det videre nødvendig for politiet å komme seg raskt til bestemmelsesstedet.

 

Ut fra opplysningene i saken var det etter Spesialenhetens vurdering ikke sannsynlig at fører av tjenestebilen hadde gjort seg skyldig i straffbare handlinger i forbindelse med det forhold som var beskrevet i anmeldelsen. Spesialenheten fant derfor ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 306/17 – 123, 16.03.2018

 

PÅSTAND OM UAKTSOM KJØRING

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet oversendte til Spesialenheten anmeldelse av trafikkuhell. En politibil hadde i en utrykningssituasjon stanset med blålys på en påkjøringsrampe til ring 3. Sjåføren av tjenestebilen (A) besluttet å rygge for å posisjonere seg bedre, og tjenestebilen ble påkjørt bakfra av en sivil bilist (B). Det oppsto materielle skader.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt A som mistenkt, B som fornærmet og As kollega som vitne. Fra politidistriktet har Spesialenheten mottatt illustrasjonsmappe over ulykkesstedet og oppdragslogg for hendelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 3, jf. § 31 første ledd.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at A var i en lovlig utrykningssituasjon da sammenstøtet med B skjedde, og dermed hadde anledning til å fravike trafikkreglene. Ut fra bevissituasjonen kunne Spesialenheten ikke utelukke at A og hans kollegas forklaringer var korrekte. Det måtte derfor legges til grunn at politibilen stanset med blålys på påkjøringsrampen, at tjenestepersonene forsikret seg om at det ikke kom biler da A begynte ryggingen og at ryggingen foregikk i svært lav hastighet. På bakgrunn av kollegaens forklaring, kunne det heller ikke utelukkes at politibilen stanset på rampen slik at andre biler kunne passere og at dette også var mulig under ryggingen. Illustrasjonsmappen fra ulykkesstedet viste at påkjøringsrampen er en rett strekning og at den som befinner seg øverst i rampen har godt utsyn nedover. 

 

Spesialenheten kunne ut fra dette ikke se at det er tilstrekkelig bevist at A har opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar, og saken ble henlagt etter bevisets stilling.

 

Vedtak:

Saken er henlagt på grunn av bevisets stilling.

 

 

 

Sak 238/17 – 123, 16.03.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL VED IKKE Å HA BESVART HENVENDELSER OM DOKUMENTINNSYN M.M.

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B og politibetjent C for grovt uaktsom tjenestefeil ved at de ikke besvarte hans henvendelser om dokumentinnsyn m.m. Han viste til at både han og hans advokat hadde skrevet til politiet en rekke ganger og bedt om å få innsyn, men at disse henvendelsene enten ikke ble besvart eller at politiadvokaten ba ham kontakte politibetjent C. A hevdet at C ikke besvarte noen av hans mange henvendelser. Etter hvert påklaget han forholdet til Oslo statsadvokatembeter, som ikke tok klagen til følge.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen med vedlegg fra fornærmede er gjennomgått.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

I forbindelse med en trafikksak, der A ble påkjørt av en taxisjåfør, mottok han 12. juli 2016 brev fra politiet om at det var tatt ut tiltale i saken og at han kunne be om å få innsyn i sakens dokumenter. Dagen etter ba han om innsyn. Begjæringen ble besvart av B den 27. juli 2016 og han ble bedt om å avtale innsyn med politibetjent C. A tilskrev C den 29. juli og ba om at dokumentene ble oversendt advokaten hans uten å få svar. Han purret den 22. august, men fikk heller ikke svar på denne henvendelsen. Den 24. august oversendte politiet saksdokumentene til aktuelle advokat.  A fortsatte med å sende flere purringer til C.

 

I begynnelsen av februar 2017 besvarte B hans anmodning per e-post, med henvisning til hans tidligere oppfordring om å ta kontakt med C. I politiets saksdokumenter lå en påtegning av 24. august 2016 til As advokat, der det fremgikk at kopi av dokumentene ble oversendt advokaten samme dag.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Ved vurderingen ble sett hen til at politiet faktisk hadde oversendt dokumentene til As forsvarer allerede 24. august 2016. For øvrig ble vist til at det ikke ble funnet en anmodning om dokumenter fra As advokat, slik A fremholdt i anmeldelsen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 130/17 – 123, 16.03.2018

 

PÅSTAND OM kROPPSKRENKELSE, ULOVLIG RANSAKING, TRUSLER MM

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte flere tjenestemenn for kroppskrenkelse, ulovlig ransaking, ulovlig innsettelse i arrest mm.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og det er avhørt en mistenkt.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og arrestjournal.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 171, om tjenestefeil

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven § 173, misbruk av offentlig stilling

Straffeloven § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble oppsøkt av namsmann og politi etter at namsmannen hadde fått en midlertidig forføyning for å kontrollere brannvarsler og brannapparat i As kommunale bolig. Når politiet kom frem truet A med å skyte dem. Da han kom ut av leiligheten holdt han en forsvarsspray i hånden, og han ble da lagt i bakken av politiførstebetjent B. Politibetjent D bistod og A ble påsatt håndjern. A anførte at han ble slått og sparket under dette.

 

A ble besluttet pågrepet på bakgrunn av truslene han hadde fremsatt, og forut for innsettelse i arrest ble han kontrollert av en lege som klarete han for opphold der. Jourhavende jurist besluttet også ransaking i boligen for å se om A hadde våpen, jf. at han hadde truet med å skyte politiet.

 

På cellen ble A avkledd bortsett fra trusen, grunnet hans mentale tilstand. Han dunket hodet gjentatt ganger i celledøren og brukt madrassen til dekke til kameraovervåkingen. Politiet og arrestforvarer iverksatte løpende tiltak for å forhindre at A skadet seg selv. A ble løslatt etter ca. 2 timer i arresten.

 

Senere samme dag ringte A en politimann på telefonen. Samtalen ble tatt opp på lyd. Av lydopptaket hører man at A skriker og roper til politimannen og han lurer blant annet på hvorfor politiet oppsøker han hele tiden på bopel og hvordan politimannen skal ha reagert dersom han oppsøkte politimannen på hans bopel. Politimannen uttalt da at «da skulle han ha tatt han» «da ville jeg ha tatt deg så jævlig at du ville ha havnet i rullestol etterpå». Når politimannen ble kjent at A tok opp samtalen på lyd sa han at A «var dum som et brød»

 

Spesialenheten fant at de tjenestepersonene som hadde pågrepet A ikke hadde gjort bruk av unødvendig og uforsvarlig makt. Saken ble avgjort som intet straffbart forhold anses bevist. For de øvrige forhold fant Spesialenheten ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Forholdet med tjenestemannen som hadde snakket med A på telefonen ble sendt til politimesteren til administrativ vurdering.

 

Vedtak:

Saken er henlagt mot politiførstebetjent B som intet straffbart forhold anses bevist. De øvrige forholdene er henlagt uten etterforsking.

 

Administrativ avgjørelse:

Deler av saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd.

 

 

 

Sak 164/17 – 123, 16.03.2018

 

PÅSTAND OM TYVERI UNDER RANSAKING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A hevdet at politiet, under ransaking hjemme hos ham i mars 2017 stjal kr 64 000 fra en konvolutt han hadde i et klesskap på soverommet.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og tre mistenkte tjenestepersoner. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mo A og politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 321 om tyveri

 

Spesialenhetens vurdering:

Etterforskingen ga ikke holdepunkter for at noen av de mistenkte tjenestepersonene fant et større pengebeløp under ransakingen hos A. Ei heller var det sikre holdepunkter for at A, på tidspunktet for ransakingen, var i besittelse av et beløp på kr 64 000 på bopel.

 

Resultatet av etterforskingen ble vurdert slik at anklagen om tyveri med styrke ble tilbakevist.

   

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 301-17-123, 16.03.2018

 

PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for vold og beføling ved innsettelse i arrest.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg, arrestjournal og lyd- og bildeopptak fra arresten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Gjennomgang av lyd og bildeopptak fra arresten viste at politiet ikke hadde brukt unødig makt, eller foretatt andre ulovlige handlinger, mot A i arresten.

 

Spesialenheten fant derfor ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 10

Sak 191/16-123, 07.03.2018

 

ETTERFORSKING AV BRUK AV “HÅNDJERN ELLER ANNET BENDSEL” I CELLEN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Sør-Øst politidistrikt kontaktet Spesialenheten og viste til at en arrestant som hadde blitt påsatt “Bodycuff” etter et å ha forsøkt å ta livet sitt, hadde tatt av seg denne og brukt magebeltet av metall til å knuse det innerste laget av cellevinduet av glassbyggerstein.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt 9 tjenestepersoner og en operasjonsleder som mistenkt.

En IKT-ansvarlig har skrevet rapport om overvåkingssystemet i arresten. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot arrestanten, samt oppdragslogg, arrestjournal og opptakt fra aktuelle celle.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 171, om tjenestefeil

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten mente det var kritikkverdig at operasjonslederen ikke lot arrestanten få kontakt med lege, eventuelt fremstilt ham for lege etter at han hadde knyttet en genser rundt halsen slik at han fikk vansker med å puste. Forholdet ble oppdaget via kameraovervåkingen i cellen, og avverget. Operasjonslederen besluttet at arrestanten i stedet skulle få satt på bodycuff, som er et håndjernbasert beltesystem. Arrestanten fikk noe slakk på remmen til den ene armen, mens den andre armen ble strammet inn til magebeltet. Remmen til foten var løs slik at han kunne gå som vanlig. Det ble også besluttet at kameraovervåkingen av cellen skulle være på og at arrestanten skulle ha fysisk tilsyn hver halve time. Ca. en time senere klarte arrestanten å ta av seg magebeltet. Dette ble ikke oppdaget under tilsynet. Noe senere brukte han låsekassen på magebeltet til å knuse glassbyggersteinen i cellevinduet. Dette ble ikke oppdaget på overvåkingsbildene fordi visningen på skjermen hos operasjonssentralen enten stod i feil innstilling eller det var teknisk feil med systemet.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at det var opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet i læringsøyemed blant annet fordi bodycuff, som primært er et ledsagerutstyr, ikke synes særlig egnet til å bruke i arresten slik den ble benyttet i denne saken.

 

 

 

Sak 269/17 – 123, 07.03.2018

 

PÅSTAND OM SEKSUELL OMGANG VED MISBRUK AV STILLING, SAMT URETTMESSIG REGISTERSØK

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten mottok opplysninger fra Oslo politidistrikt om mulig straffbart forhold begått av tjenesteperson B. En patrulje hadde mottatt opplysning om at B hadde hatt seksuell omgang med C, som var fornærmet i en alvorlig straffesak. B hadde tatt et innledende avhør av C, men deretter hadde ikke B hatt ytterligere befatning med straffesaken.

 

Riksadvokaten ga ordre om at etterforskingen også skulle omfatte spørsmålet om B hadde begått straffbare forhold utenfor tjenesten.

 

Spesialenhetens etterforsking:

B ble siktet for overtredelse av straffeloven § 295 om å ha hatt seksuell omgang med noen ved å misbruke stilling/avhengighetsforhold/tillitsforhold.

 

Oslo tingrett tok Spesialenhetens begjæring om ransaking til følge. Det ble ransaket i juni 2017 og tatt beslag i datautstyr og mobiltelefon. B ble pågrepet og avhørt, deretter dimittert.  B ble også avhørt på nytt ved en senere anledning.

 

Spesialenheten har avhørt 9 vitner og C.

 

Kripos har bistått Spesialenheten med sikring av datautstyr og mobiltelefon, og sikret søkehistorikk i politiets registre.

 

Spesialenheten har innhentet aktuelle straffesaksdokumenter og politioperativ logg fra politiet

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 295 om misbruk av stilling el for å skaffe seg seksuell omgang med noen

Straffeloven (2005) § 171 om forsettlig tjenestefeil og § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var bevistvil om B og C hadde hatt seksuell omgang. Det var kun Cs forklaring om dette. Det var således ikke beviser for at B hadde misbrukt sin stilling eller på annen måte utnyttet et overmaktsforhold. Denne delen av saken ble henlagt etter bevisets stilling.

 

Spesialenheten fant det bevist at B grovt hadde brutt en tjenesteplikt ved å etablere kontakt med C etter at han hadde avhørt henne som fornærmet i en alvorlig straffesak. Dette fordi hun var en meget ung og sårbar kvinne grunnet hennes tidligere og daværende livssituasjon. Kontakten deres hadde pågått fra høsten 2016 til våren 2017. De hadde blant annet sendt hverandre seksualiserte bilder. Dette strider mot hvordan en politimann skal opptre i og utenfor tjenesten. Det ble videre avdekket at B hadde søkt på C i politiets registre uten at det var tjenstlig grunn til dette.

 

Vedtak:

B ble ilagt et forelegg på kr 15 000. Forelegget er vedtatt

 

Administrativ vurdering

Det forhold at B hadde hatt bilder fra tjenesten lagret på mobiltelefonen og datamaskinen sin, ble ikke ansett som en straffbar handling. Forholdet ble imidlertid sendt til politimesteren for administrativ vurdering.

 

 

 

Sak 281/17-123, 07.03.2018

 

ANMELDELSE FOR UAKTSOM KJØRING

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Et vogntog hadde kjørt av veien i forbindelse med en forbikjøring foretatt av uniformert politibil. Tjenesteperson A var fører av politibilen. Det oppstod materielle skader på vogntoget i forbindelse med utforkjøringen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Tjenesteperson A ble avhørt som mistenkt i saken. Politistudent B, som var passasjer i politibilen, ble avhørt som vitne. To øvrige personer som var vitne til forbikjøringen ble også avhørt. Spesialenheten gjorde forsøk på avhør av sjåføren av vogntoget.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 3, jf § 31 første ledd.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten vurderte at forbikjøringen fant sted på en lang strekning under gode kjøreforhold, og tjenesteperson A fremstod å ha hatt god oversikt over situasjonen. Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at utforkjøringen skyldtes at A handlet i strid med aktsomhetsnormen i vegtrafikkloven § 3.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 599/17-123, 08.03.2018

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten mottok anmeldelse fra A mot Oslo politidistrikt for å ha unnlatt å informere henne om henleggelse av straffesak hvor hun var fornærmet. Politiet hadde videre unnlatt å oversende As klage til statsadvokaten fordi den skulle være for sendt fremsatt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet speilsaken fra politiet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Straffesaken ble henlagt den 11. januar 2017 på grunn av manglende kapasitet til å etterforske saken. Spesialenheten la til grunn at A ikke ble underrettet om henleggelsen før 21. juni 2017, og at hun ikke mottok skriftlig underretning før 10. juli 2017.  A hadde etter henleggelsen vært flere ganger i kontakt med politiet og etterspurt status i saken uten å få opplyst at saken var henlagt.

 

Etter Spesialenhetens vurdering kunne det reises kritikk mot politiet for at A ikke ble gjort kjent med at saken var henlagt. Spesialenheten fant imidlertid ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking for å avklare hendelsesforløpet og årsaken til dette nærmere. Med bakgrunn i beskrivelsen av de anmeldte forhold var det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt på slik måte at det innebar grov tjenestefeil, jf. straffeloven § 171 og/eller § 172.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 168/17 – 123, 08.03.2018

 

PÅSTAND OM MANGLENDE TILBAKEMELDING PÅ ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Oslo politidistrikt for ikke å ha sendt ut bekreftelser forhold som A anmeldte i februar, mars, april og desember i 2016.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at manglende registering av anmeldelse er et så alvorlig forhold at det rammes av bestemmelsene om tjenestefeil.

 

Det ble imidlertid avdekket i en annen sak Spesialenheten hadde til behandling, at noen av anmeldelsene fra A var registrert som “undersøkelsessaker”. Derved fikk ikke A kunnskap om videre saksgangen. Av den grunn ble saken sendt til politimesteren til administrativ vurdering.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Administrativ avgjørelse;

Saken ble sendt til politimesteren til administrativ avgjørelse, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd.

 

 

 

Sak 167/17 – 123, 08.03.2018

 

PÅSTAND OM MANGLENDE REGISTERING AV ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Øst politidistrikt for ikke å ha fått tilbakemeldinger på flere anmeldelser hun hadde inngitt til politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet opplysninger fra anmelder og foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at manglende registering av anmeldelse er et så alvorlig forhold at det rammes av bestemmelsene om tjenestefeil.

 

Det ble imidlertid avdekket i en annen sak Spesialenheten hadde til behandling, at noen av anmeldelsene fra A var registrert som “undersøkelsessaker”. Derved fikk ikke A kunnskap om videre saksgangen. Av den grunn ble saken sendt til politimesteren til administrativ vurdering.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd.

 

 

 

Sak 124/17 – 123, 08.03.2018

 

PÅSTAND OM KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Oslo politidistrikt ba Spesialenheten vurdere om det var grunnlag for etterforsking. Tjenesteperson B hadde under et bistandsoppdrag for helsevesenet slått A flere ganger i ansiktet etter at A hadde skallet ham i ansiktet.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt A og B. Fire polititjenestepersoner er avhørt som vitner.

 

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A for vold mot politiet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Tjenesteperson B og flere andre tjenestepersoner bisto helsevesenet fordi A skulle tvangsinnlegges på psykiatrisk sykehus. A ønsket ikke innleggelse, og var hissig og utagerende.

 

Etter å ha forsøkt å overtale A til å være med frivillig, ble det bestemt at han skulle føres ut ved bruk av makt. A motsatte seg dette kraftig og det oppsto et basketak hvor alle tjenestepersonene måtte bistå. A var meget stor og kraftig. De fikk på ham håndjern, og han ble plassert på sengen mellom tjenestepersonene H og B. A seg løs fra Hs grep, og skallet til tjenesteperson B i ansiktet. B forklarte at han ble presset mellom A og en vegg, og at A deretter forsøkte å komme seg over ham. B var redd for at A skulle skalle til ham flere ganger, eventuelt sparke eller tråkke på ham. B slo derfor til A to-tre ganger i ansiktet med knyttet neve.

 

Saken mot B ble vurdert som mulig overtredelse av straffelovens § 271 om kroppskrenkelse. Spørsmål var om handlingen kunne anses å være straffri som følge av politiets lovlige adgang til å anvende makt etter politiloven § 6 eller etter straffeloven § 18 om nødverge.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at B hadde opptrådt straffbart. Skallingen fra A var å anse som et angrep mot B, og Bs forsvarshandling ved å slå tilbake var ikke unødvendig eller uforsvarlig. Det at A hadde håndjern på og at det var andre polititjenestepersoner til stede, endret ikke dette. A kunne fortsatt skalle til B ytterligere og/eller brukt bena sine mot ham før de andre polititjenestepersonene hadde rukket å hindre dette.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 531/17-123, 08.03.2018

 

PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT OG ÆREKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ærekrenkelse, trakassering og brudd på taushetsplikten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

A hadde vedtatt et forelegg for bruk og/eller besittelse av dopingmidler. A var ansatt som ordensvakt, og fikk som følge av dopingsaken brev om tilbakekall av ordensvaktbrikken.

A fortsatte å arbeide som vekter, noe han kunne gjøre etter tilbakekallet av brikken. Politiet foretok flere kontroller av A og arbeidet han utførte. A mente at politiets stans og kontroll av ham var ærekrenkende. Ved en anledning skal det ha vært personer i nærheten som kan ha fått med seg at politiet ba A om å levere inn ordensvaktbrikken.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Spesialenheten la til grunn at politiet hadde gjennomført kontroller av om A hadde vært i arbeid som ordensvakt etter at hans kompetanse til å drive slik virksomhet ble inndratt. Ærekrenkelser er ikke lenger straffesanksjonert i straffeloven av 2005. Med bakgrunn i opplysningene i anmeldelsen var det videre Spesialenhetens vurdering ikke sannsynlig at politiet har brutt taushetsplikten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 626/17-123, 08.03.2018

 

PÅSTAND OM FALSK ANMELDELSE OG TRAKASSERING

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tre navngitt tjenestepersoner for falsk anmeldelse, og for forsettlig å ha brukt 18 måneder på saksbehandlingen av anmeldelsen. En tjenesteperson ble også anmeldt for forsøk på å kjøre på/torpedere As bil i en rundkjøring.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av dokumentene i en relatert straffesak

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven §§ 171-172 om tjenestefeil

Vegtrafikkloven § 31, jf. § 3 om brudd på grunnregler for trafikk.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, fordi det ut i fra opplysningene i saken ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 9

Sak 515/17-123 – 26.02.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL I FORBINDELSE MED BEHANDLINGEN AV FORVALTNINGSSAK ETTER HUNDELOVEN

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to ansatte i Øst politidistrikt for tjenestefeil i forbindelse med behandlingen av en forvaltningssak etter hundeloven. A viste bl.a. til at det var sendt ut et forhåndsvarsel om vedtak etter hundeloven § 18, og at dette innebar at det var fremsatt trusler om tvang uten hjemmel i lov.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen, og innhentet kopi av dokumentene i straffesak hos Øst politidistrikt, samt utskrift av PO-logg. I tillegg innhentet Spesialenheten kopi av forvaltningssaken etter hundeloven.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil. 

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det var opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 221/15 – 123, 26.02.2018

 

PÅSTAND OM FALSKE ANKLAGER

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en tidligere ansatt i Oslo politidistrikt for å ha framsatt falske anklager mot ham i en bok.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Spesialenheten har avhørt anmelder, innhentet enkelte straffesaksdokumenter og de relevante sidene fra boka det var vist til i anmeldelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 168 om falsk anklage

 

Spesialenhetens vurdering:

Opplysningene i saken ga ikke rimelig grunn for å undersøke om det var begått straffbare handlinger i forbindelse med omtalen av anmelder.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 770/16 – 123, 28.02.2018

 

PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT M.M.

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A var i konflikt med tidligere samboer B om samvær med felles barn. A hevdet at B i et rettsmøte om samværsretten opplyste at hun hadde mottatt taushetsbelagte opplysninger om A fra tjenesteperson C. A anmeldte også flere andre forhold i perioden 2012 til 2016.    

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten besluttet å iverksette etterforsking knyttet til påstanden om brudd på taushetsplikten. De øvrige forholdene ble ikke etterforsket. Spesialenheten har avhørt A, B og C.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

B og C forklarte at de var bekjente gjennom sine barn, som gikk på samme skole, men de hadde ikke sosial omgang. B avviste at hun hadde fått opplysninger om A fra tjenesteperson C. C hadde på grunn av sitt kjennskap til B bedt om at straffesaker som berørte A, skulle håndteres i politiet av andre enn ham. Det var ikke bevismessige holdepunkter for at C hadde gitt opplysninger om A til B.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 698/16 – 123, 28.02.2018

 

PÅSTAND OM ULOVLIG BRUK AV MAKT I FORBINDELSE MED DNA-PRØVE

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ulovlig maktbruk mot ham i forbindelse med at politiet kom hjem til ham for å ta DNA-prøve. A opplyste til tjenestepersonene at han hadde avtalt å møte på politistasjonen dagen etter. A opplyste at den ene politimannen reagerte med å ta tak i armen hans, bøye den bak ryggen hans og føre ham inn i gangen. A, som har problemer med ryggen, fikk da en vridning i ryggen. A opplyste også at den ene politimannen dro til seg armen hans da han skulle ta fingeravtrykk. A fikk igjen en vridning i ryggen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt fra A, og tjenestepersonene B og C.

 

Politidistriktet opplyste at A var innkalt til DNA-prøve og hadde avtale om å møte hos politiet. En patrulje reiste hjem til ham dagen før og tok DNA-prøven. Patruljen kjente ikke til avtalen om at A skulle møte hos politiet neste dag.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Med bakgrunn i A og tjenestepersonenes forklaringer forstod Spesialenheten det slik at A ikke satte seg til motverge ved innhentingen av DNA og/eller fingeravtrykk, og at politiet ikke brukte makt mot ham for å gjennomføre dette. Spesialenheten oppfattet det slik at anmeldelsen rettet seg mot at tjenesteperson B skubbet bort i As skulder da han gikk forbi A inn i boligen. A fikk da en vridning i ryggen. I forbindelse med fingeravtrykktakingen fikk A en ny vridning i ryggen da B dro As høyre arm til seg. B på sin side forklarte at A slapp dem inn i boligen. Det var ingen knuffing eller fysisk kontakt. B avviste at han tok tak i A i forbindelse med prøvetakingen.

 

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning ikke bevist utover rimelig tvil at B hadde opptrådt straffbart i forbindelse med tjenesteoppdraget hjemme hos A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 502/17-123, 28.02.2018

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for brudd på politiloven § 6 og straffeprosessloven § 240. A opplyste at han hadde ringt til politivakten for å få opplyst navnet til politijuristen som hadde brukt straffeprosessloven i sivil sak om et pengekrav. Vedkommende som A snakket med, nektet å opplyse navnet. Etter hvert "slengte" hun på røret. A mener tjenestepersonens oppførsel er typisk for politiets oppførsel mot ham.

 

A anmeldte også politiets opptreden i forbindelse med forkynnelse av et besøksforbud i april 2017 hjemme hos A. Tjenestepersonen var iført uniform og "snoket" i vinduene, til naboenes og forbipasserendes nysgjerrighet.

 

A anmeldte også politiadvokat B for bruk av straffeprosessloven i sivil sak. B hadde ilagt A besøksforbud.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet straffesak mot A vedrørende trusler/besøksforbud.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

A og C hadde en uoverensstemmelse om et pengekrav. A ble ilagt forelegg for å ha krenket C. B ila A besøksforbud i august 2015. Forbudet ble opprettholdt av tingretten. A ble på nytt ilagt besøksforbud i 2017. Også dette forbudet ble opprettholdt av tingretten.

 

Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom vilkårene i straffeprosessloven § 222a er oppfylt. Den som forbudet er rettet mot kan kreve beslutningen brakt inn for retten. A hadde benyttet seg av retten til å prøve påtalemyndighetens beslutning. Tingretten hadde opprettholdt besøksforbudene. Det var ikke opplysninger i saken som ga grunnlag for å hevde at politiadvokat B ved sin utøvelse av skjønnsmyndighet hadde opptrådt straffbart.

 

Politiet skal opptre med den ro og beherskelse som situasjonen krever, jf. politiinstruksen § 5-2. Videre gir politiloven § 6 føringer for hvordan tjenesteoppdraget skal utføres.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking knyttet til anførselen om tjenestepersonenes opptreden i telefonen eller til hvordan forkynningen av besøksforbudet ble utført, da det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 546/17-123, 28.02.2018

 

ANMELDELSE FOR MANGLENDE ETTERFORSKING

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politi og påtalemyndighet for tjenestefeil ved å ha unnlatt å etterforske to saker om alvorlig økonomisk kriminalitet. Sakene ble henlagt i 2004 og 2015.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

A har oversendt betydelig mengde dokumentasjon og skriftlige redegjørelser for sakene.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven 2005 § 172, grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke opplysninger i sakene som gjorde det sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Det tilligger påtalemyndigheten, med bakgrunn av bevisene i saken, å vurdere hvorvidt vilkårene for strafforfølging er til stede eller ikke. Politiets henleggelse kan påklages til statsadvokaten. Klageadgangen var benyttet i begge sakene, og henleggelsene var opprettholdt. 

 

Det var ikke sannsynlig at påtalejuristen i politiet, statsadvokaten eller riksadvokaten ved utøvelse av sin skjønnsmyndighet hadde begått straffbare tjenestehandlinger.

 

Et eventuelt straffansvar ville i dag uansett være foreldet, jf. straffeloven (1902) § 66 første ledd, jf. § 67.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 736/17 – 123, 28.02.2018

 

PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN, LEGEMSFORNÆRMELSE M.M.

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for krenkende oppførsel og for maktbruk mot henne i mai 2007. Hun oppsøkte da politistasjonen fordi hun mente politiet urettmessig hadde tatt seg inn på hennes bolig. A mente hun ikke fikk svar fra politiet, og nektet å etterkomme pålegg om å forlate stasjonen. Hun fikk «blackout» som følge av tidligere traumer, og ble satt på celle. Før løslatelsen ble hun bedt om å vedta en bot for ikke å ha etterkommet politiets pålegg. A nektet dette. Hun ble senere domfelt for forholdet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det ble ved vurderingen særlig lagt vekt på at det anmeldte forholdet skulle ha skjedd i 2007. Et eventuelt straffeansvar etter straffeloven §§ 228 og 325 vil i dag være foreldet, og var allerede foreldet flere år før A innga sin anmeldelse til Spesialenheten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 751/17 – 123, 02.03.2018

 

PÅSTAND OM FEIL SAKSBEHANDLING I SØR-ØST POLITIDISTRIKT

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I november 2015 besluttet Utlendingsdirektoratet å utvise A fra Norge. A hevdet at Søndre Buskerud politidistrikt under saksbehandlingen ga feil opplysninger til UDI. A viste til at det i vedtaket stod at han ikke hadde fast adresse og heller ikke var registrert som arbeidssøker hos NAV. A mente feilene gjort av Søndre Buskerud politidistrikt var årsaken til at han ble utvist fra Norge.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder. Aktuell utlendingssak er innhentet og gjennomgått.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171 om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

I avhøret opplyste A at hans faste adresse i tidsrommet 2014-2017 var x. Det fremgikk av utlendingssaken at politidistriktet forholdt seg til denne adressen. Det fremgikk også av utlendingssaken at A ble utvist på grunn av straffbare forhold.  

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 687/17 – 123, 02.03.2018

 

PÅSTAND OM ULOVLIG TVANGSUTSENDELSE FRA NORGE

 

Politidistrikt:

Politiets utlendingsenhet

 

Anmeldelsen:

Den 24. januar 2016 ble A pågrepet på Oslo lufthavn Gardermoen og innsatt på Trandum internat. Tre dager senere ble han tvangssendt med fly ut av Norge. A anmeldte denne hendelsen. Han hevdet politiet uten grunn sendte ham ut av landet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder. Det er innhentet kopi av dokumenter i As utlendingssak.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Utlendingsdirektoratet hadde fattet vedtak om å utvise A på grunn av flere straffbare forhold, og A pliktet å forlate landet. Pågripelsen var begrunnet i unndragelsesfare. A returnerte til Norge uken etter at han ble transportert ut. 

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak /17 – 123, 02.03.2018

 

PÅSTAND OM FALSK FORKLARING I RETTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I juni 2016 ble A domfelt for grovt tyveri og for brudd på innreiseforbud til Norge. I november 2017 anmeldte A polititjenestemann B for å ha gitt falsk forklaring i retten. I følge A forklarte B for retten at han gjenkjente A og at A forstod norsk godt. Realiteten var at A aldri hadde sett B før og at A forstår lite norsk.    

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra A.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og dom fra tingretten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 221 om uriktig forklaring for retten.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Intet i foretatte undersøkelser underbygget at det var grunnlag for å anklage B for uriktig forklaring. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

               

 

Sak 455/17-123 – 02.03.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL I FORBINDELSE MED HÅNDTERINGEN AV DEMONSTRASJON

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte på vegne av en ideell organisasjon polititjenestepersoner og Agder politidistrikt for håndteringen av en demonstrasjon i Kristiansand 29. juli 2017. Det ble anført at politiet ikke skulle ha tillatt demonstrasjonen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet utskrift av loggføringer i Politioperativt styringssystem (”PO”) fra demonstrasjonen.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 (grov uaktsom tjenestefeil).

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Det ble bl.a. vist til at en demonstrasjon på offentlig sted som hovedregel ikke er søknadspliktig i Norge, og derfor ikke avhengig av en tillatelse fra politiet eller andre myndigheter.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 64/17 – 123, 02.03.2018

 

PÅSTAND OM KROPPSKRENKELSE VED Å TA STRUPETAK

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for kroppskrenkelse ved å ha tatt strupetak på ham. A og kameraten C, befant seg på X stadion i hver sin bil. Da de skulle forlate stedet, stod en person og sperret veien med bil. Dette var B. A gikk ut av bilen for å høre hva B ville. B løp da ut av bilen og mot A. Han tok tak i strupen til A og ropte «Vet du hvem jeg er? Jeg er politi». B sa «politi» flere ganger mens han holdt strupetak på A. B slapp ikke taket før han ba om å få se førerkortet til A. A kunne ikke anslå hvor lenge B holdt strupetak på ham. A var skeptisk til å gi fra seg førerkortet sitt før han visste at mannen jobbet i politiet. Både A og C ga likevel fra seg førerkortene før B hadde legitimert seg. B hadde ikke med seg tjenestebevis, men dro etter hvert hjem og hentet dette.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, mistenkte og to vitner. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter. Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

B trådte inn i tjeneste fordi han oppdaget at A og C kjørte bil på en fotballbane. B opplyste at han hadde brukt makt fordi han anså det nødvendig for å få kontroll på kjøretøyet. B nektet for å ha tatt strupetak på A, men beskrev maktbruken som at han hadde tatt tak i As arm og kjeve. Etter hans oppfatning var dette helt udramatisk. I sin egenrapport etter hendelsen unnlot B å opplyse om at han hadde brukt makt mot A.

 

Spesialenheten la til grunn at både A og C var av den oppfatning at B hadde tatt et strupetak på A og viste til at dette også ble underbygget av de umiddelbart ga uttrykk for dette på stedet, både til B og en tjenesteperson som etter hvert kom til stedet. Sett hen til at all rimelig tvil skal komme mistenkte til gode, fant Spesialenheten ikke å kunne utelukke at Bs forklaring var korrekt. Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

 

Spesialenheten fant det videre nødvendig å vurdere Bs opptreden etter straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil. Vurderingen omfattet hans beslutning om å tre inn i tjenesten, hans beslag av A og Cs førerkort, samt manglende notoritet rundt maktbruken mot A. Spesialenheten fant at bevisene med særlig styrke viste at B ikke hadde utvist grovt uaktsom tjenestefeil, og henla denne delen av saken som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Vedtak:

Saken er henlagt dels etter bevisets stilling.

Saken er henlagt dels som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 8

Sak 56/17 – 123, 22.02.2018

 

PÅSTAND OM KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en tjenesteperson for kroppskrenkelse i cellebilen etter at han ble pågrepet. A anmeldte også ansatte i arresten for å ha stjålet flere poser med julegaver og ca. kr 3 000 i kontanter fra ham.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg, arrestjournal og lydopptak fra cellebil. Spesialenheten har ikke lyktes i å komme i kontakt med A til tross for gjentatte forsøk. En tjenesteperson ble avhørt som mistenkt med bakgrunn i påstanden om maktbruk. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse

Straffeloven § 322 om tyveri

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiets dokumenter viste at A hadde tvunget føreren av trikken til å åpne døren slik at han kom ut selv om de hadde stanset på rødt lys. A kranglet med føreren og knakk vindusviskeren på trikken. Det ble videre opplyst at flere poser med julegaver stod igjen på trikken da den kjørte videre.

 

A ble oppsøkt av politiet og fikk pålegg om å forlate byens sentrum på grunn av hendelsen og fordi han var beruset. Noen timer senere hadde han oppsøkt en offentlig etat og nektet å forlate bygningen. Deretter motsatte han seg politiets innbringelse og ble tatt med til arresten med makt. Lydopptaket fra cellebilen støttet politiets versjon av saken, og viste at A var sint og forulempet tjenestepersonene.

 

Før A ble satt på cellen klarte han å innta noe heroin. Det var dokumentert fra politiets side at A hadde fått igjen over kr 3 000 i kontanter ved løslatelsen neste dag. A hadde selv kvittert på dette.

 

Spesialenheten fant at etterforskingsresultatet med særlig styrke viste at politiets bruk av makt mot A ikke innebar straffansvar. Det var ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking knyttet til påstanden om tyveri.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 781/17 – 123, 22.02.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Riksadvokaten

 

Anmeldelsen:

A anmeldte riksadvokaten for å ha opprettholdt Spesialenhetens henleggelse av to av As anmeldelser.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten mente at As anmeldelse måtte anses som en videre klage over riksadvokatens vedtak. Riksadvokatens vedtak i en klagesak kan ikke påklages. Begrensningene i klageadgangen kan ikke omgås ved å gi klagen betegnelse “anmeldelse”, samt pretendere, helt uten saklige holdepunkter, at det er utvist straffbare forhold ved de påtalemessige avgjørelsene av sakene.

 

Vedtak:

Saken avvises.

 

 

 

Sak 49/18 – 123, 22.02.2018

 

PÅSTAND OM FALSKE REGISTRERINGER AV ANMELDELSER

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte ved Sør-Øst politidistrikt for falske registreringer av anmeldelser mot ham og fra ham. I følge A skal han ha blitt registrert falskt for blant annet for å ha fremsatt trusler. De anførte falske registreringene er ikke tidfestet, men til dels stedfestet eller at det er anført at det skal ha skjedd etter kontakt med konkrete navngitte personer. A mente også at anmeldelser fra ham har blitt registrert falskt av politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

As tidligere anmeldelser til Spesialenheten er gjennomgått.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Undersøkelser i politiets straffesaksregister viser at A står registrert med 7 saker som mistenkt/siktet i perioden 1998 til 2017, 204 saker som fornærmet og 6 saker som melder. Videre har han inngitt 108 anmeldelser mot ansatte i politiet til Spesialenheten.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet har opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 679/17 – 123, 22.02.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ikke å ha mottatt bekreftelse på anmeldt forhold.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet opplysninger fra Sør-Øst politidistrikt

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Undersøkelser i politiets straffesaksregister viser at A står registrert med 7 saker som mistenkt/siktet i perioden 1998 til 2017, 204 saker som fornærmet og 6 saker som melder. Videre har han inngitt 108 anmeldelser mot ansatte i politiet til Spesialenheten.  Det var i perioden februar 2009 til mai 2017 registrert 802 henvendelser, i hovedsak henvendelser fra A til politidistriktet.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet har opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 419/17-123 – 23.02.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL I FORBINDELSE MED LETEAKSJON

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Agder politidistrikt for grov tjenestefeil i forbindelse med at en sentral vitneobservasjon som angivelig var gitt til politiet i forbindelse med en leteaksjon etter en savnet person, ikke ble fulgt opp og videreformidlet til de ansvarlige for leteaksjonen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet utskrift av loggføringer i Politioperativt styringssystem (”PO”) fra hendelsen, samt kopi av dokumentene i en straffesak. Det ble også gjennomført et vitneavhør av personen som skulle ha formidlet en relevant observasjon til politiet.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Det ble vist til at det aktuelle vitnet selv forklarte at hun aldri videreformidlet sin observasjon til politiet. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 337/17 – 123, 23.02.2018

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet for at det ikke var utført etterforsking i saker der A var ilagt besøksforbud.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten og

Straffeloven (2005) § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Med bakgrunn i henleggelseskodene som var valgt av påtalemyndigheten, syntes det adekvat at sakene var henlagt uten at det var gjort etterforskingsskritt av betydning. Påtalemyndigheten hadde etter begjæring fra fornærmede utferdiget beslutning om besøksforbud.  A hadde kun delvis benyttet seg at adgangen til å bringe beslutningen om besøksforbud til retten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

Uke 7

Sak 465/17 – 123, 12.02.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL VED Å NEKTE FORNYELSE AV KJØRESEDDEL

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt og Politidirektoratet

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for tjenestefeil fordi hans søknad om å fornye kjøreseddel for buss hadde blitt avslått. Også Politidirektoratet hadde avslått hans søknad.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets saksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Gjennomgang av saksdokumentene viste at A hadde fått et begrunnet vedtak med orientering om klageadgangen. A hadde benyttet seg av klageadgangen.

 

Det var ikke holdepunkter for at tjenestepersonene hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 466/17 – 123, 12.02.2018

 

PÅSTAND OM BRUK AV NARKOTIKA

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Under Spesialenhetens etterforsking av en annen sak, ble A avhørt som vitne. I den forbindelse gjennomgikk Spesialenheten en rekke Snapchat-meldinger som A hadde sendt. I en av meldingene hevdet A at tjenesteperson B bruker narkotika.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har avhørt A.

 

Rettslig grunnlag:          

Legemiddelloven § 31, jf. § 24.

 

Spesialenhetens vurdering:

As anførsler var svært alvorlig. Imidlertid hadde hun ikke selv egne observasjoner som underbygget påstandene. Anførselen var basert på rykter og tredjehåndsopplysninger. Spesialenheten mente opplysningene var så vage og lite konkrete at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om B har opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 518/17-123, 12.02.2018

 

PÅSTAND OM FLERE STRAFFBARE FORHOLD

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

Oslo politidistrikt

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for en rekke forhold, slik som ulovlig overvåking, brudd på taushetsplikt, manipulering av andre, unnlatt å bistå noen i nød, påført økonomisk skade og grov uforstand i tjenesten og mulig overlagt drap.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av politiets saksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var vanskelig å se hvilke konkrete straffbare handlinger A mente hadde skjedd. A følte seg motarbeidet av blant annet familien, helsevesenet og politiet, og hun hadde grundig redegjort for sin situasjon i de siste årene. Det var likevel vanskelig å se noen konkrete forhold som kunne sannsynliggjøre at ansatte i politiet hadde begått straffbare forhold mot henne.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 260/17 – 123, 12.02.2018

 

PÅSTAND OM TYVERI AV MOBILTELEFON

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha stjålet mobiltelefonen hans hjemme hos ham i forbindelse med forkynnelse av dokument.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 321, om tyveri

 

Spesialenhetens vurdering:

To dager før A hevdet at politiet stjal hans mobiltelefon, forkynte to tjenestepersoner et besøksforbud for A. Besøksforbudet påla A å ikke kontakte B. Kort til etter at politiet hadde forkynt besøksforbudet, ringte B til politiet. Hun opplyste at A hadde sendt en sms til faren hennes. Med bakgrunn i innholdet i sms-en ble A pågrepet dagen etter. Det var ingen opplysninger i straffesaken om at mobiltelefonen hans ble beslaglagt.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Det var ingen opplysninger om at politiet forkynte noe hos A den dagen han mente at mobiltelefonen ble stjålet. Besøksforbudet ble forkynt to dager tidligere, og A benyttet mobiltelefon til å sende en sms kort tid etter at politiet hadde dratt. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 282/17 – 123, 12.02.2017

 

PÅSTAND OM UNØDVENDIG MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte flere sivile vakter og polititjenestepersoner for unødvendig maktbruk under et idrettsarrangement. En av vaktene hadde bedt A om å ta seg en luftetur. Han gjorde dette og ble senere sluppet inn i teltet av to andre vakter. Plutselig kom den første vakten og sa at A ikke skulle være der. Han tok deretter tak i As arms og brakk den bak på ryggen hans. Vakten førte A ut av teltet og tilkalte en politipatrulje, som tok over grepet, spente bein på ham og la ham i bakken. Deretter ble han transportert til arresten. A opplyste at han var hoven og hadde vondt i håndledd og hånd i to uker etter hendelsen. Han mente at vaktene og politiet hadde brukt unødvendig mye makt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

A er avhørt. Spesialenheten har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter/oppdragslogg, og har gjort undersøkelser for å avklare hvilke vakter og polititjenestepersoner som var på jobb den aktuelle dagen. Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet opprettet anmeldelse mot A for ordensforstyrrelse fordi han hadde vært kranglete og forsøkt å slå etter en vakt. Det fulgte av politiets anmeldelse at politiet tidligere samme kveld hadde vært i kontakt med A da han kranglet med en vakt. Hendelsen medførte at inngangsbåndet til A ble klippet. I avhør hos Spesialenheten kunne ikke A huske denne hendelsen. Politiet utferdiget senere et forelegg på kr 5 000 til A. Han nektet å vedta dette. Da han fikk opplyst av Spesialenheten at politiet hadde henlagt saken mot ham, trakk han sin anmeldelse mot politiet.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Ved vurderingen ble vist til at politiet i situasjoner med kranglete og utagerende personer har anledning til å bruke makt innenfor de rammer loven setter. Det ble ikke ansett sannsynlig at de involverte polititjenestepersoner ved den beskrevne maktbruken hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble også viste til at A selv hadde trukket sin anmeldelse til Spesialenheten. For øvrig ble påpekt at det faller utenfor Spesialenhetens mandat å behandle anmeldelser mot andre enn ansatte i politi- og påtalemyndighet, i dette tilfellet de sivile vaktene på stedet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 102/17 – 123, 12.02.2018

 

PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT VED UTLEVERING AV HARDDISK

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Oslo politidistrikt meldte om mulig brudd på taushetsplikten begått av tjenesteperson A. A hadde utlevert en harddisk til X. X var siktet i en straffesak og skulle laste ned eget materiale på harddisken som skulle gis til politiet. A trodde at harddisken var tom da han ga den til X. Imidlertid inneholdt harddisken fil-mappe med et lyd- og bildeavhør av en fornærmet i en straffesak. X opplyste om dette da han leverte tilbake harddisken. Politidistriktet undersøkte harddisken og fant at den også inneholdt slettet taushetsbelagt materiale.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt A og hans kollega, og har innhentet kopi av politiets rapport etter undersøkelsen av harddisken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten mente at A objektivt sett hadde brutt taushetsplikten ved å levere harddisken til X med det innholdet som det viste seg at lå på harddisken. Det var ikke holdepunkter for at A hadde gjort dette med vilje (forsett). Spørsmålet var om han hadde opptrådt grovt uaktsomt.

 

A hadde spurt sin kollega B om å undersøke om harddisken var tom. Da A var ferdig med avhøret av X, hadde B avsluttet arbeidsdagen. A kontaktet ikke B for å avklare om han hadde undersøkt harddisken, men gikk ut i fra at B hadde gjort dette og at harddisken kunne leveres til X. A undersøkte ikke harddisken selv.

 

Spesialenheten mente A hadde opptrådte uaktsomt ved ikke å kontakte B for å forsikre seg om at B hadde utført den undersøkelsen av harddisken som A hadde anmodet om, og også få bekreftet at harddisken var tom. Det var imidlertid ikke bevist utover tvil at A hadde opptrådt grovt uaktsomt ved å stole på at B hadde undersøkt harddisken og ikke selv undersøkte dette nærmere. 

 

Spesialenheten vurderte også om det å utlevere en brukt harddisk til en mistenkt/siktet i en straffesak, innebar overtredelse av straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Det var ikke holdepunkter for annet enn at A hadde ønsket å bidra til at X fikk levere bevismateriale i en sak som var under etterforsking, og at A hadde hatt en praktisk tilnærming til hvordan dette skulle løses, altså ved å la X låne en harddisk som tilhører politiet.

 

Harddisken ble benyttet av alle på avdelingen til midlertidig lagring av taushetsbelagt materiale. Det kunne rettes kritikk mot A for at han ikke i tilstrekkelig grad hadde forsikret seg om at harddisken var tom.

 

Det var på tidspunktet for hendelsen ingen retningslinjer for bruken av harddisken. Spesialenheten mente at A ikke klart hadde brutt en tjenesteplikt. Det var heller ikke bevist utover rimelig tvil at A hadde opptrådt grovt uaktsomt.

Vedtak:

Saken er henlagt på grunn av bevisets stilling.

 

 

 

Sak 511/17 – 123, 12.02.2018

 

PÅSTAND OM URETTMESSIG PÅGRIPELSE OG VARETEKTSFENGSLING

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A mente at han hadde blitt urettmessig pågrepet i forbindelse med at han var sjåfør for to personer som han kjørte til X. A hadde ventet i bilen. Etter en stund kom de to personene løpende tilbake, satte seg i bilen, og A kjørte fra stedet. Fordi en av passasjerene hadde mistet mobiltelefonen måtte A kjøre ham tilbake til X. De begynte å lete etter mobiltelefonen. En person komme så gående mot dem med kniv. A fikk senere vite at de to passasjerene hadde utøvd vold mot en tredjeperson. A klarte å rømme unna og ringte til politiet. Han hadde kontakt med politiet på telefon helt til han så blålysene. Da politiet kom til stedet ble A pågrepet. Han forklarte til politiet at han ikke hadde noe med saken å gjøre. På dette tidspunktet kjente han ikke til hva de to passasjerene hadde gjort. A mente at han ble urettmessig pågrepet og varetektsfengslet i 9 dager.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Med bakgrunn i at politiet hadde fått mottatt melding om voldsutøvelse og at As bil var observert i forbindelse med denne, var det ikke holdepunkter for at jourhavende jurist ved beslutning om å pågripe A eller tjenestepersonen som gjennomførte beslutningen hadde opptrådt straffbart. A ble innen fristen som oppstilles i straffeprosessloven § 183 fremstilt for tingretten. Spørsmål om videre fengsling ble vurdert av tingretten, som kom til av vilkårene for varetektsfengsling var til stede fordi han kunne mistenkes for medvirkning til voldsutøvelsen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 533/17-123, 12.02.2018

 

PÅSTAND OM STRAFFBAR FEILFØRING I VANDELSATTEST

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for falsk forklaring fordi han mente det var gjort uriktige føringer i politiattest. A mente det var uriktig at han var ilagt påtaleunnlatelser, at han ikke hadde levert selvangivelse og at han ikke hadde ført regnskap.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet straffesakene der A var ilagt påtaleunnlatelser.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A var ilagt påtaleunnlatelse for ikke å ha ført pliktig regnskap og for ikke å ha levert selvangivelse. I følge straffeprosessloven § 69 kan påtalemyndigheten, når særlige grunner tilsier det, unnlate å påtale en straffbar handling selv om straffeskyld anses bevist.

 

Påtalemyndigheten hadde altså i de ovennevnte sakene vurdert at A hadde overtrådt straffebestemmelsene og at vilkårene for straffansvar var til stedet. Som reaksjonsform ble han ilagt påtaleunnlatelse.

 

Hvilke forhold som skal tas med i en vandelsattest reguleres av politiregisterloven del 8.

 

Det var ingen holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart ved føring av straffbare forhold registrert på A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 90/17 – 123, 12.02.2018

 

PÅSTAND OM GROV UAKTOSM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt og Oslo statsadvokatembeter

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B og statsadvokat D for grov uaktsom tjenestefeil for uriktig å ha henlagt anmeldelsene hans.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking i saken. Det var ikke sannsynlig at B hadde opptrådt straffbart ved å henlegge As anmeldelser. A hadde påklaget henleggelsen til statsadvokaten og Spesialenheten fant ikke at statsadvokat D hadde opptrådt straffbart ved å opprettholde henleggelsen. Det ble også bemerket at henleggelsen og opprettholdelsen av denne skjedde i 2011 og forholdet (hvis det kunne bevises at det hadde skjedd en straffbar handling) uansett ville vært foreldet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 520/17-123 – 14.02.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en polititjenesteperson for å ha handlet i strid med bestemmelser i politiloven og politiinstruksen. Tjenestepersonen hadde krevd legitimasjon av A og truet med å visitere A for å avdekke om at hadde legitimasjon på seg.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten innhentet loggen i politioperativt register fra hendelsen.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil. 

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Det ble særlig vist til at politiet har adgang til å kreve at enhver oppgir personalia, og at de etter omstendighetene også kan ha hjemmel i politiloven til å visitere personer for å avklare personalia.

 

Vedtak:

Anmeldelsen ble henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 611/17-123, 15.02.2018

 

PÅSTAND OM ULOVLIG OVERVÅKING, DRAPSFORSØK, ULOVLIG DATAINNTRENGNING, ”CHIPPING” AV KROPP OG HODE M.V.

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for bl.a. systematisk overgrep, ulovlig avlytting av fasttelefon og mobiltelefon, drapsforsøk, psykisk terror, ulovlig datainntrenging, ulovlig overvåking, bl.a. ved bruk av droner, og såkalt ”chipping” av både hodet og kroppen hans.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen, og innhentet utskrift av loggføringer i Politioperativt register som omhandlet A.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 818/16 – 123, 15.02.2018

 

PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A, som var under etterforsking for seksuallovbrudd mot unge jenter, mente at politiet hadde brutt sin taushetsplikt overfor flere kvinnelige medelever ved å informere dem om at han var under etterforsking og hva han var mistenkt for.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt to polititjenestepersoner, B som mistenkt og C som vitne. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og dom fra tingretten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Etter at A var løslatt fra varetekt, flyttet han til et nytt distrikt og begynte på videregående skole der. Da politiet ble kjent med at A hadde etablert seg på nytt sted, skrev politiet brev til skolen og oppga opplysninger om A i forebyggende hensikt. Politiet ba skolen ta kontakt med politiet hvis det var mistanke om at A var involvert i nye straffbare forhold. Kort tid etter rapporterte skolen om at flere jenter på skolen hadde opplevd press fra A om å sende nakenbilder. Politiet hadde møte med noen av jentene som ble vurdert å være særskilt utsatt. I møtet ble jentene informert om siktelsen mot A. A er senere dømt i tingretten til flere års fengsel.

 

Spørsmålet i saken var om tjenesteperson B, ved å informere jentene om A, hadde brutt taushetsplikten. Det følge av politiregisterloven § 27 at politiet kan gi opplysninger i den hensikt å avverge eller forebygge straffbare handlinger, dersom bestemte vilkår er oppfylt.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at politiregisterloven § 27 var overtrådt. Spesialenheten bemerket også at jentene alternativt kunne ha mottatt opplysninger om A som ledd i etterforskingen av A, jf. politiregisterloven § 26. Det var videre ikke bevist utover rimelig tvil at tjenesteperson B hadde opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt siden han forut for møtet hadde konferert med personvernrådgiver og ledere før han gjennomførte møtet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 6

Sak 462/17 – 123, 06.02.2018

 

PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL VED IKKE Å HA FREMSTILT HAM FOR LEGE

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte ved Øst politidistrikt for å ha transportert ham til arresten i stedet for å ta ham med til legevakten. A mente også at politiet skulle ha transportert ham til legevakten da han ble løslatt fra arresten. A kontaktet politiet fordi han hevdet å ha blitt slått med knyttet neve midt i ansiktet av en ukjent person på sykkel. Da politiet kom til stedet oppfattet A at politiet ikke ville hjelpe ham og begynte da å rope høyt opp mot himmelen. Politiet satte på ham håndjern og tok ham med til legevakten. Legen undersøkte A i bilen mens han hadde håndjern på seg. Deretter ble han tatt med i arresten. På morgenen kom en ansatt og sa at han skulle ut, hvilket A motsatte seg fordi han hadde vondt i hodet og ikke klarte å gå. Han ba om at politiet kjørte ham til legevakten, men fikk nei til dette. De sa han måtte ta seg til lege selv. Deretter dro de ham ut på gaten og la ham på en benk. Der lå han i tre timer uten å få hjelp. Etter hvert kjørte politiet ham til legevakta.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har vært i kontakt med A for konkretisering av anmeldelsen.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter/oppdragslogg/lyd- og bildeopptak fra arresten. Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at A tilkalte politiet fordi han mente å ha blitt slått i ansiktet av en ukjent person. Da politiet kom til stedet oppfattet de A som beruset og “høyt oppe”, og mente at han kom til å bli et ordensproblem. De besluttet derfor å innbringe ham til arresten. På vei dit kjørte de innom legevakten for å avklare at han kunne settes i arresten. En lege klarerte A for innsettelse. Patruljen mente det ikke var troverdig at A hadde blitt slått.

 

Lyd- og bildeopptak fra arresten viste at A hadde kjeftet og vært lite samarbeidsvillig. Under inkvirering og innsettelse på celle sa han ikke noe om smerter i hodet. I løpet av natten var han flere ganger borte ved celledøren og skrek til både politiet og en medinnsatt. Ca. kl. 05.30 fikk han Paracet av en betjent etter å ha klaget på hodepine. Han var senere vanskelig å vekke og sa at han hadde vondt i hodet. Ansatte i arresten oppfattet at A var bakfull. Han fikk deretter sove litt til før han igjen ble bedt om å forlate arresten. Han la seg deretter på en benk utenfor politihuset. A etterkom ikke pålegg om å fjerne seg fra stedet, og etter hvert transporterte politiet ham til legevakten for vurdering.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.                          

 

 

 

Sak 465/17 – 123, 12.02.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL VED Å NEKTE FORNYELSE AV KJØRESEDDEL

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt og Politidirektoratet

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for tjenestefeil fordi hans søknad om å fornye kjøreseddel for buss hadde blitt avslått. Også Politidirektoratet hadde avslått hans søknad.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets saksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Gjennomgang av saksdokumentene viste at A hadde fått et begrunnet vedtak med orientering om klageadgangen. A hadde benyttet seg av klageadgangen.

 

Det var ikke holdepunkter for at tjenestepersonene hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 5

Sak 825/16-123, 01.02.2018

 

PÅSTAND OM OVERDREVEN MAKTBRUK OG RASISTISK MOTIVERT FORSKJELLSBEHANDLING

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to polititjenestepersoner for overdreven maktbruk og for rasistisk motivert forskjellsbehandling. A hadde tatt seg inn på et område som var avsperret av politiet. A mente at politiet var for hardhendte da de fysisk geleidet ham ut av området. De bendte armen hans slik at skulderen ble skadet.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten avhørte de to mistenkte, A og ett vitne. Videoopptak ble sikret, og utskrifter fra fornærmedes legejournal ble innhentet.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten kom til at etterforskningsresultatet med styrke talte mot at tjenestepersonene hadde opptrådt straffbart. Det ble lagt vekt på at politiet i den konkrete situasjonen hadde hjemmel i politiloven til å anvende fysisk makt, og at det ikke var tilstrekkelige holdepunkter for at bruken av makt mot A overskred det som politiloven § 6 ga hjemmel til i den konkrete situasjonen. A hadde fått flere pålegg om å forlate det avsperrede området, men motsatte seg dette. Legeuttalelsen viste at A hadde hatt problemer med skulderen i lang tid.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold bevist.

 

 

 

Sak 357/17 – 123, 01.02.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha tatt hans hunder i forvaring uten tillatelse. A hevdet å være eier av to hunder som han hadde overtatt fra B. Da A skulle hente hundene hos B, kom politiet og tok hundene i forvaring. A opplyste at han ikke hadde blitt varslet om at hundene skulle tas til forvaring.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og dokumenter i sak om hundehold.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politidistriktet ga B forhåndsvarsel om avliving/omplassering av hundene, og traff vedtak om å ta hundene i forvaring med umiddelbar virkning. Vedtaket var blant annet begrunnet i at en av hundene hadde bitt en person. Politidistriktet traff videre vedtak om avliving av hundene. B påklaget vedtaket.

 

Spesialenheten viste til at hundeloven § 24 første ledd bokstav f) gir politiet adgang til å ta hunder i forvaring frem til det er truffet vedtak om blant annet avliving.

 

Det var ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart ved ikke å forhåndsvarsle  A. Forhåndsvarslet ble sendt til B en eller to dager etter at A angivelig formelt skulle ha overtatt eierskapet til hundene.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 496/17 – 123, 01.02.2018

 

PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL VED TRUSLER

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B, for sammen med barnevernet, å ha krenket ham. A hevdet å ha blitt straffet med varetekt og besøksforbud, selv om hans ektefelle C hadde sagt at han ikke hadde utøvd vold mot henne. Senere hadde politiet og barnevernet presset ektefellen til å gå mot ham ved å true med å ta barna fra henne. Etter seks måneder uten å finne bevis, henla politiet saken mot A. Dette hadde vært en stor belastning for hele familien.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

På bakgrunn av bekymringsmelding fra barnehage innga barneverntjeneste anmeldelse mot A for vold mot ektefellen C. Politiet kodet saken som mishandling i nære relasjoner, med kroppskrenkelse. B var etterforsker på saken. En gjennomgang av politiets sak viste at C var avhørt fire ganger. B gjennomførte to avhør. I disse avhørene hadde C bistand av advokat. Det fremkom ingen informasjon i saken om at C eller hennes advokat hadde innsigelser til avhøret eller hvordan dette var foretatt. C tok selv initiativ til det siste avhøret. A hadde på et tidspunkt besøksforbud overfor C og barna. Dette ble etter hvert ikke opprettholdt av tingretten, før C etter hvert selv begjærte at han ble ilagt et nytt besøksforbud.

 

Spesialenheten har ikke iverksatt etterforsking. Med bakgrunn i sakens opplysninger og Cs opptreden, var det ikke sannsynlig at B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 471/17 – 123, 01.02.2018

 

PÅSTAND OM URETTMESSIG PÅGRIPELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte at han ble pågrepet av politiet for å ha sendt en sms. A mente sms-en ikke hadde et innhold som var truende, og stilte spørsmål ved hva det var med innholdet i sms-en som kunne rettferdiggjøre et 4-timer langt opphold på glattcelle og nakenvisitasjon.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og arrestjournal .

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiadvokat B besluttet pågripelse av A etter at A hadde sendt en sms til en ansatt i politiet. A hadde blant annet kalte den ansatte for avskum. Dagen før hadde han sendt sms til en person med truende innhold. Beslutningen til politiadvokat B var muntlig. Den ble opprettholdt skriftlig av politiadvokat C. C begrunnet opprettholdelsen med at A med skjellig grunn kunne mistenkes for overtredelse av straffeloven § 266 ved å sende sjikanerende mail til en politiansatt, samt at pågripelse ble antatt påkrevd for å hindre A i å begå ny straffbar handling.

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at politiadvokat B, ved å beslutte pågripelse av A, hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 554/17 – 123, 01.02.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL VED Å HA UTSTEDT FORELEGG UTEN GRUNN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha blitt ilagt et forelegg for overtredelse av straffeloven § 351 første ledd. Grunnlaget i forelegget var at han hadde stukket hull og punkterte et dekk på en uniformert politibil som sto parkert. A vedtok ikke forelegget og saken ble henlagt av politiet etter bevisets stilling.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Et vitne så hærverket på politibilen, og A ble observert av politiet i nærheten av åstedet kort til før hærverket skjedde. I tillegg passet A til beskrivelsen vitnet ga av gjerningspersonen. Det var politiadvokat B som utstedte forelegget.

 

Spesialenheten fant ingen holdepunkter for at politiadvokat B hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 551/17 – 123, 01.02.2018

 

PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL MM.

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner ved Agder politidistrikt for å ha ransaket hjemme hos ham og hans foreldre uten at foreldrene eller advokat var til stede. Han opplyste at han selv var pågrepet “helt tilfeldig” og satt i varetekt da dette skjedde. A tidfestet ikke hendelsen nærmere, annet enn at det skulle ha skjedd flere år tidligere. Videre anførte A at politiet gjennom flere år hadde brutt opplysningsplikten overfor ham, uten at han konkretiserte dette nærmere. Spesialenheten oppfordret A til å konkretisere anmeldelsen, uten at dette ble etterkommet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

En lang rekke e-poster fra A er gjennomgått.

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

Det er foretatt undersøkelser i folkeregisteret og i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Undersøkelser i Folkeregisteret viste at A hadde vært registrert bosatt på samme adresse som sine foreldre siden 1984. Ved en gjennomgang av politiets straffesaksregister fant Spesialenheten at A ikke var registrert med forhold siden 2002. I følge politiets oppdragslogg hadde politiet innbrakt A ved to anledninger i 2010 og 2011, uten at dette medførte reaksjoner mot A fra politiets side.

 

Spesialenheten besluttet ikke å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. I vurderingen ble det vektlagt at det i politiets registre ikke ble funnet spor etter ransaking på As og hans foreldres bopel i nyere tid.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 537/17 – 123, 01.02.2018

 

PÅSTAND OM å HA SKREMT FAMILIE OG NABOER I FORBINDELSE MED BISTAND TIL BARNEVERNTJENESTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner ved Oslo politidistrikt for grovt uaktsom tjenestefeil ved å ha skremt familie og naboer. Hendelsen fant sted i sammenheng med at politiet og barnevernet lette etter barna hans. De oppsøkte og gjennomgikk flere leiligheter i blokken der A bodde. Folk ble redde og forsto ikke hvorfor politiet gjorde dette mot A. A mente at barneverntjenesten visste at barna hans var i utlandet sammen med sin mor, men at de fortsatt plaget hans naboer og slektninger. I følge A var politiet med på dette.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

I følge politiets oppdragslogg mottok politiet anmodning fra barnverntjenesten om bistand til å hente to barn som skulle tvangsplasseres. Barneverntjenesten opplyste til politiet at de mistenkte at familien var i utlandet, men at det i samtale med far samme dag virket som at de likevel var hjemme. Politiet oppsøkte først leiligheten den aktuelle dagen kl. 1546. Det var da ingen hjemme. Samme kveld kl. 2358 ble adressen oppsøkt på nytt. Ingen åpnet døren og politiet søkte deretter gjennom leiligheten til As bror. Verken A eller barna var på stedet. To dager senere reiste politiet på nytt til stedet. De søkte gjennom As leilighet og snakket med A. Barna var ikke der.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Ved vurderingen ble vist til at politiet plikter å yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse. Spesialenheten bemerket at det forelå en avgjørelse om at barna skulle tvangsplasseres og at barneverntjenesten hadde anmodet om bistand til å hente barna.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 807/16 – 123, 01.02.2018

 

PÅSTAND OM SLETTING AV BEVIS, TERROR OG DRAPSFORSØK

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å slette meldinger fra telefonen, utøvd telefonterror og for drapsforsøk.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har avhørt A og har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiets hadde opptrådt straffbart. Det ble vist til at politiet hadde mottatt opplysning om As opptreden ovenfor sin familie, og at politiet av den grunn ønsket en “bekymringssamtale” med ham. Det var ikke sannsynlig at politiet bevisst hadde slettet meldinger fra telefonen hans.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

 

Sak 491/17-123 – 02.02.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL I FORBINDELSE MED ETTERFORSKING OG BESLUTNING OM BESØKSFORBUD

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to ansatte i Sør-Øst politidistrikt for bevisst å hindre etterforsking av et angivelig drapsforsøk mot ham, samt for å ha ilagt A et besøksforbud på sviktende grunnlag. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av dokumentene i to straffesaker hos Sør-Øst politidistrikt, samt utskrift av PO-logg for hendelser der A var omtalt. 

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil. 

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ikke holdepunkter for at tjenestepersoner i politiet hadde gjort seg skyldig i grovt uaktsom tjenestefeil i forbindelse med etterforskingen og påtaleavgjørelsen i saken. Utover As fremstilling, var det ingen opplysninger i det øvrige materialet som underbygget dette. Det var heller ingen holdepunkter for at politiet hadde begått tjenestefeil i forbindelse med at A ble ilagt besøksforbud. Beslutningene fremsto som adekvat begrunnet i det høye konfliktnivået mellom de involverte.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.             

 

 

 

Sak 474/17 – 123, 02.02.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet anmeldte A etter at det hadde kommet klage fra en kvinne på As opptreden ved grensekontroll. Etter at A hadde kontrollert kvinnens pass og hun hadde passert grensekontrollen, tok A kontaktet med henne på Facebook.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten fikk oversendt møtereferat fra møte politidistriktet hadde med A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at A ved tre anledninger hadde tatt kontakt med kvinner på Facebook etter at han hadde kontrollert deres pass. Formålet var en “liten flørt”. Spesialenheten kom til at As handlemåte var klart klanderverdig, men ikke straffbar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 331/17 – 123, 02.02.2018

 

PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet for ulovlig å ha tatt seg inn i hans bolig.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Gjennomgang av sakene viste at påtalemyndigheten hadde gitt en beslutning som gjorde at politiet kunne ta seg inn i As bolig. Bakgrunnen for beslutningen var at politiet observerte en person på utsiden av boligen til A som var lik en person som skulle pågripes. I tillegg var en bil registrert på personen som skulle pågripes parkert utenfor boligen til A. Det viste seg i ettertid at personen politiet hadde observert utenfor boligen til A ikke var den personen som skulle pågripes.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 422/17-123, 02.02.2018

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for usanne beskyldninger om narkotikamisbruk. Han gjorde gjeldende at B mot bedre vitende hadde diktet opp at han i en nærmere angitt perioden hadde misbrukt narkotika. A anførte også at B bevisst hadde unnlatt å få saken så godt opplyst som mulig, og at dette hadde medført at A hadde fått tilbakekalt sin førerrett.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjorde søk i strasak og innhentet straffesaken mot A om befatning med narkotika.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171 om tjenestefeil og § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Tollregion Oslo og Akershus anmeldte A til politiet etter at det var gjort beslag av frø til dyrking av narkotiske planter og sopper. A ble avhørt av politiet. Han forklarte da blant annet at han bestilte frøene og satte opp plantasjen for å lage sine egne, naturlige medisiner. Han syntes at dette fungerte bedre enn reseptbelagte medisiner. A erkjente straffeskyld for innføring, bruk og oppbevaring av cannabisfrø/maihuana.

 

I brev fra politiet ble A gitt forhåndsvarsel om tilbakekall av førerretten. Det ble vist til ovennevnte forklaring fra A om bruk av marihuana til selvmedisinering, og opplevelsen av at dette virket bedre enn reseptbelagte preparater. Politiet vurderte at bruken av marihuana hadde et vanemessig preg.

A innga bemerkninger til forhåndsvarselet og anførte at det var ca. 2 ½ måned siden han hadde brukt marihuana, samt at han var villig til å la seg teste for narkotikabruk.

 

Politiet fattet vedtak om tilbakekall av As førerrett. A påklaget vedtaket og begjærte utsatt iverksettelse. Politiet fant ikke grunn til å omgjøre sitt vedtak, og oversendte klagen til Politidirektoratet som klageinstans. Det ble heller ikke gitt utsatt iverksettelse av vedtaket.

 

A anmeldte deretter B for tjenestefeil og ærekrenkelser.

 

Spesialenheten kunne ikke se at det fremkom opplysninger i saken som tilsa at B hadde opptrådt straffbart. Spesialenheten bemerket at ærekrenkelser ble avkriminalisert da straffeloven av 2005 trådte i kraft.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Uke 2-4

Sak 215/17 – 123, 08.01.2018

 

PÅSTAND OM FALSKE BESKYLDNINGER

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for å ha fremsatt beskyldinger for retten uten at det forelå bevis.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og gjennomgått korrespondanse inngitt av A, blant annet dommen fra tingretten og lagmannsrettens beslutning om ikke å slippe inn anken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A var anmeldt for blant annet bedrageri, og ble i tingretten domfelt i samsvar med tiltalen. A anførte at politiadvokat B hadde fremsatt uriktige beskyldninger uten bevis, og at dommerfullmektig C ikke hadde vært nøytral/objektiv. A anket dommen, men anken ble nektet fremmet av lagmannsretten.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet og/eller politiadvokat B hadde opptrådt straffbart. A hadde for øvrig vært representert ved forsvarer.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 872/16 – 123, 08.01.2018

 

PÅSTAND OM TRAKASSERING M.V

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent A og seniorkonsulent C for og feil saksbehandling og for å ha plaget henne.

A vist til en rekke straffesaksdokumenter og forvaltningsdokumenter for å belyse anmeldelsen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Sakens dokumenter viste at A var domfelt i tingretten ved to tilfeller og at disse sakene var forent til felles behandling i lagmannsretten. Der ble hun frifunnet for ett forhold og domfelt for de øvrige forholdene. Bevisene politiet hadde fremskaffet var ikke ulovlige bevis. Domstolene hadde tillatt at bevisene ble ført. As forsvarer hadde heller ikke påstått at bevisene var ulovlige. A ble senere forhåndsvarslet om utvisning i utlendingssaken sin på bakgrunn av de rettskraftige dommene.

 

Spesialenheten har ikke iverksatt etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 610/17 – 123, 08.01.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL OG ULOVLIG OVERVÅKNING

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for tjenestefeil og ulovlig overvåkning.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

A er avhørt. Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 276/17 – 123, 08.01.2018

 

PÅSTAND OM TYVERI FRA BESLAG

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersonene B og C for tyveri fra beslag, ved at politiet skulle ha solgt en gjerdesag og et bensinaggregat tilhørende A under en auksjon i 2016. Politiet hadde under en ransaking hos A i november 2015 beslaglagt en mengde verktøy. Deler av dette ble identifisert som stjålet og A ble domfelt for disse. A mente at politiet skulle hatt levert tilbake det øvrige verktøyet til ham.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 324, om underslag

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten kontaktet politiet med anmodning om å redegjøre for de aktuelle gjenstandene. Politiet opplyste at gjerdesagen ved en feil hadde blitt solgt, uten at politiet kunne forklare hvorfor dette hadde skjedd. De øvrige gjenstandene befant seg på X lensmannskontor i påvente av at saken skulle bli endelig avgjort. Politiet opplyste at de ville erstattet As tap.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at B, C eller andre ansatte i politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet med henblikk på beslagshåndtering.

 

 

 

Sak 743/16 – 123, 12.01.2018

 

UTRYKNINGSKJØRING MED SOMMERDEKK PÅ VINTERFØRE

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Lørdag 5. november 2016 kjørte en politipatrulje i utrykning til en trafikkulykke. Tjenestebilen hadde sommerdekk og det var vinterføre. Saken hadde fått stor oppmerksomhet i media. Flere hadde også klaget over at jourhavende jurist ikke hadde beslaglagt førerkortet til tjenestepersonen som hadde kjørt tjenestebilen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har innhentet aktuelle dokumenter, samt informasjon om førerkortbeslag i distriktet og nabodistrikt. Sjåføren A og eldste tjenestemann på patruljen, B, ble avhørt som mistenkt. En politistudent ble avhørt som vitne.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven §§ 3, 13 og 23

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Tjenestepersonene ble bedt om å kjøre i utrykning til en utforkjøring. Det var bart føre hele veien, med unntak av den siste strekningen på noen hundre meter. Rett før ulykkesstedet var det is på veien. A kjørte i gangfart og parkerte for å slippe frem ambulansen. Da oppdraget var ferdig og de skulle returnere til politistasjonen, kom de ikke opp av grøften der tjenestebilen var parkert. Patruljen fikk bistand av brannvesenet, og fikk da opplyst at de kjørte med sommerdekk. Patruljen kjørte deretter de forulykkede hjem. 

 

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at A ikke hadde vært tilstrekkelig aktpågivende og varsom ved sin kjøring frem til ulykkesstedet. Etter at hun oppdaget at det var glatt, kjørte hun etter forholdene og i gangfart. Spesialenheten mente det under tvil heller ikke var bevismessige

holdepunkter for at kjøreturen for å transportere de forulykkede hjem, innebar fare.

 

Imidlertid skulle A ikke ha kjørt tjenestebilen fra åstedet.  A kjente da til at det var glatt på stedet og at bilene hadde sommerdekk. A skulle latt bilen stå, eventuelt ha satt på vinterdekk eller kjetting.

 

Vedtak:

A ble ilagt forelegg for overtredelse av vegtrafikkloven § 31, jf. § 23 første ledd. Forelegget er vedtatt.

 

 

 

Sak 567/17-123, 17.01.2018

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Namsfogden i Oslo

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner for å ha gitt uriktige opplysninger, og for å ha gått ut over sin myndighet ved å kaste ut leietakere i forbindelse med en visning i anledning tvangssalg av eiendom.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen med vedlegg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

X hadde begjærte oppløsning av sameiet i en boligeiendom i Oslo. Saksøkt etter begjæringen var A. Oslo byfogdembete avsa kjennelse i mars 2017 hvor begjæringen ble tatt til følge. Det ble samtidig besluttet at tvangssalget skulle gjennomføres som medhjelpersalg. A ble orientert om gjennomføringen av tvangssalget, og innkalt til møte. A møtte ikke, og ble i brev gitt siste varsel om tvangsgjennomføring av befaring og visninger med bistand fra namsfogden i Oslo. Namsfogden bisto i gjennomføringen av tvangssalget fordi A aktivt vanskeliggjorde salget. Namsfogden orienterte A om adgangen til å bruke tvang overfor saksøkte og besitter av eiendommen i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven §§ 5-9 og 5-10. For øvrig hadde det ikke blitt nødvendig å bortvise leietakerne siden de hadde samarbeidet.

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at tjenestepersonene hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 497/17 – 123, 17.01.2018

 

PÅSTAND TJENESTEFEIL VED Å HENLEGGE SAK UTEN ETTERFORSKING

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for å ha henlagt hans sak uten etterforsking. A hadde anmeldt X barnehage til politiet for mobbing av hans barn. A og barnets mor hadde tatt opp dette med ledelsen i barnehagen flere ganger uten at mobbingen tok slutt. Han valgte derfor å anmelde forholdet og ble veldig skuffet da B henla saken.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og gjort undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det tilligger påtalemyndigheten, med bakgrunn av bevisene i saken, å vurdere om vilkårene for strafforfølging er til stede eller ikke. Politiets henleggelse kan påklages til statsadvokaten. Det var grunn til å tro at A ikke hadde benyttet klageadgangen.

 

Spesialenheten vurderte det som ikke sannsynlig at påtalejuristen ved utøvelse av sin skjønnsmyndighet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 773/1 – 123, 19.01.2018

 

BORTKOMMET VÅPEN

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I 2008 fikk A registrert en rifle på sitt våpenkort. Hun overtok våpenet fra sin da nylig avdøde ektefelle. Fordi hun ikke hadde betryggende oppbevaringsmulighet ble våpenet oppbevart på lensmannskontoret. I 2015 bestemte A seg for å selge våpenet. Da hun henvendte seg på lensmannskontoret kunne de ikke finne våpenet. A klaget på at våpenet var blitt borte mens det var i politiets besittelse, og i september 2016 fremmet hun et erstatningskrav. I november 2016 oversendte Innlandet politidistrikt saken til Spesialenheten. Politiet kunne ikke utelukke at noen urettmessig hadde tatt våpenet, eller at det på annen måte var kommet bort uten politiets kontroll.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjennomgått korrespondansen mellom politiet og A i saken, og gjennomgått rapporter fra tjenestepersoner om hva som var gjort for å finne våpenet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten (frem til 01.10.2015)

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil (fra 01.10.2015 og fremover)

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet lette gjennom alle rom på lensmannskontoret. Gamle journaler og kvitteringsbøker ble gjennomgått. Politiet var i kontakt med jaktkamerater av avdøde. Politiet undersøkte med Kripos om våpenet ved en feiltakelse hadde blitt sendt til destruksjon. Ingen av undersøkelsene kunne belyste hva som hadde skjedd med våpenet.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Sett hen til de undersøkelsene som politiet allerede hadde foretatt, var det lite sannsynlig at en etterforsking ville kunne opplyse saken ytterligere.

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 522/17 – 123, 19.01.2018

 

PÅSTAND OM GROVT UAKTSOMT TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte blant annet politiet. Anmeldelsen hadde sin bakgrunn i at As slektning B hadde vært utsatt for alvorlig svindel. B har ingen nære slektninger som kan bistå ham, og A eller andre som hadde forsøkt å bistå, hadde ikke blitt hørt. A mente politiet hadde begått grov tjenesteforsømmelse overfor B.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Med bakgrunn i As anmeldelse, forsto Spesialenheten det slik at han ikke er nær slektning av B. Spesialenheten kunne på grunn av taushetsplikten ikke redegjøre nærmere for de opplysningene som var innhentet. B hadde fått oppnevnt verge. Vergen hadde fullmakt til å representere B og bistå ham.    

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det hadde ikke kommet frem opplysninger som gjorde det sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 407/17 – 123, 22.01.2018

 

PÅSTAND OM RASISME, TRAKASSERENDE OPPTREDEN OG GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjentene B, C og D for å ha nektet å ta i mot hans anmeldelse. A mente også at tjenestepersonene hadde opptrådt trakasserende og rasistisk mot ham.

 

Bakgrunnen for As henvendelse til politiet var at A mente seg nesten påkjørt av en person som rygget mot ham i stor hastighet. A møtte deretter tjenestepersonene da han var på veg hjem, og tok kontakt. A mente at tjenestepersonene lo av ham og at han ikke fikk den hjelpen han mente å ha krav på. De var ikke villige til å ta imot anmeldelse fra ham, men henviste ham til å inngi anmeldelse på politistasjonen. A stilte spørsmål ved om han ble behandlet på denne måten fordi han var en «svartskalle».

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er forsøkt innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiloven og politiinstruksen regulerer politiets oppgaver og utførelse av polititjenesten. Politiet skal blant annet opptre med den ro og beherskelse som situasjonen krever, og må ikke la seg provosere.

 

I utgangspunktet plikter politiet å ta i mot alle anmeldelser, både skriftlige og muntlige. Når anmeldelser mottas muntlig av politiet, skal de nedtegnes. Politiets plikt til å ta imot anmeldelser gir imidlertid ikke anmelderen en ubetinget rett til selv å bestemme tidspunkt for når anmeldelsen skal inngis. Politiet kan be vedkommende om å henvende seg til tjenestestedet, forutsatt at det ikke dreier seg om en alvorlig forbrytelse.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. For straffansvar etter straffeloven § 171 og § 172 kreves det at avviket fra korrekt handlemåte er grovt og at det er tale om brudd på en tjenesteplikt av en viss betydning.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

               

 

Sak 584/17 – 123, 23.01.2018

PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte statsadvokat B og politiinspektør C for trakassering. Spesialenheten oppfattet at anmeldelsen knyttet seg til politiets henleggelse av en anmeldelse fra A og statsadvokatens opprettholdelse av anmeldelsen

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og gjort undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ikke holdepunkter for at B og C hadde opptrådt straffbart. Det var derfor ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 241/17 – 123, 23.01.2018

 

PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for tilbake i 2010 å ha gitt feil opplysninger til barnevernet i forbindelse med barnevernssak. Videre mente A at politiet hadde installert overvåkningskamera i hele huset hennes, blant annet i TV-en. A anmeldte også at hun ikke hadde fått anmeldt en navngitt person som hver natt vekket henne ved å banke i huset. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Sakens dokumenter viste at politiet hadde foretatt de tiltak som syntes rimelig med utgangspunkt i henvendelsene fra A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 273/17 – 123, 24.01.2018

 

PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Sør- Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte ved Sør-Øst politidistrikt for brudd på taushetsplikt. A anførte at det i barnefordelingssaken med C hadde kommet frem opplysninger om A fra politiets sak X. Opplysningene var ikke nærmere konkretisert i anmeldelsen. I følge A var opplysningene tatt ut av sin sammenheng og fremsto på en annen måte enn det A hadde forklart seg om til politiet. Opplysningene var til skade for A i barnefordelingssaken.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten var en rekke ganger i kontakt med A for å konkretisere anmeldelsen, uten at A møtte til avhør. Heller ikke As advokater bidro til å avklare anmeldelsens innhold.

 

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og gjorde undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Et eventuelt brudd på taushetsplikten var ikke tilstrekkelig konkretisert i anmeldelsen, og A hadde ikke bidratt til å avklare anmeldelsen.

 

Spesialenhetens undersøkelser viste også at en rekke personer hadde hatt tilgang til politiets saksdokumenter. Det var derfor ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 300/17 – 123, 24.01.2018

 

PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politidistriktet fordi politiet hadde gitt X tillatelse til at demonstrere. A trakk sendere anmeldelsen da det viste seg at politiet likevel ikke hadde gitt slik tillatelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets saksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 1

Sak 596/17 – 123, 03.01.2018

 

PÅSTAND OM LANG SAKSBEHANDLINGSTID OG MANGLENDE INFORMASJON

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for lang saksbehandlingstid og manglende informasjon i sak der A var mistenkt. Han viste til at det hadde gått over tre år uten at saken var avgjort. A opplyste også at han ikke hadde innsyn i saken eller fått vite konkret hva han var siktet for.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og gjort undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble i april 2015 anmeldt for trusler. 

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. A hadde hatt bistand av forsvarer siden august/september 2015 og advokaten hadde mottatt kopi av sakens dokumenter i november 2015. Bakgrunnen for at saken hadde tatt tid var at politiet ved flere anledninger hadde forsøkt å få gjennomført en prejudisiell observasjon av A. Saken mot A ble i oktober 2017 henlagt av politiet fordi det var tvil om As tilregnelighet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 588/17 – 123, 21.11.2017

 

PÅSTAND OM TRUSSEL OM BESØKSFORBUD

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for å ha ringt og truet ham til ikke å ta kontakt med X barnehage. B hadde sagt at politiet i så fall ville komme og ta ham og at han ville bli ilagt besøksforbud mot barnehagen. A nektet for å ha tatt kontakt med de ansatte i barnehagen. A følte seg truet av B, og mente at B hadde opptrådt krenkende og trakasserende.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets oppdragslogg og gjort undersøkelser i politiets registre. Det var ikke nedtegnet noe i oppdragsloggen eller politiets straffesaksregister relatert til det anmeldte forholdet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. På bakgrunn av opplysningene fra A, la Spesialenheten til grunn at barnehagen hadde inngitt klage mot ham. Det var ikke sannsynlig at B, ved å henvende seg til A, hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 493/17-123, 05.01.2018

 

PÅSTAND OM MANGLENDE RETTSIKKERHET

 

Politidistrikt:

 

Anmeldelsen:

A anmeldte manglende rettsikkerhet etter en rettsprosess mot en bank, og manglende etterforsking av et drap i Danmark i 1994.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har mottatt et bokverk i 4 bind som A har skrevet.

 

Spesialenheten har vært i kontakt med A for å informere om Spesialenhetens mandat. Han ble også bedt om å konkretisere hvilke straffbare forhold anmeldelsen gjelder. A viste til sitt bokverk.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven 2005 § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten har gjort A kjent med at «manglende rettsikkerhet i Norge» ikke er noe enheten kan etterforske. Det faller utenfor Spesialenhetens mandat å etterforske/gå inn i hans konflikt med banken. Det var ikke sannsynliggjort at politiet hadde gjort noe straffbart i sin behandling av saken.

 

Det faller også utenfor Spesialenhetens mandat å etterforske et dødsfall i Danmark i 1994. Det var ikke gitt opplysninger som gjorde det sannsynlig at det er begått straffbare forhold av noen ansatt i politiet eller påtalemyndigheten i forbindelse med dødsfallet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.    

 

Dokumenter

30.06.2014 15:49   (Eldre versjoner)
29.10.2013 11:07   (Eldre versjoner)
29.10.2013 14:26   (Eldre versjoner)

Aktuelt
Sjefen for Spesialenheten
Hamar
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Øst-Norge, Hamar og Oslo

 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Vest-Norge, Bergen
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Slottsgaten 3, 5003 Bergen

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Midt-Norge og
Nord-Norge, Trondheim

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Kongens gate 30, 7012 Trondheim

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no