Spesialenheten har fra 2013 skrevet sammendrag i alle saker enheten har avgjort. Vi gjør oppmerksom på at sammendragene blir publisert kort tid etter avgjørelsesdato og at informasjon om eventuell klagebehandling hos Riksadvokaten følgelig ikke er med.

For å søke i dokumentene anbefales å benytte Ctrl+F. 

Det er også forut for 2013 skrevet sammendrag, men ikke for alle saker. Sammendrag forut for 2013 finner du under Dokumenter nedenfor.

Midt-Nord 2017, inkl. uke 48

Uke 48

Sak 727/16 – 123, 01.11.2017     

 

ETTERFORSKING AV OMSTENDIGHETENE VED SNØSKRED I LONGYEARBYEN 19. DESEMBER 2015

 

Politidistrikt:

Sysselmannen på Svalbard med utvidet etterforskingsmandat, slik at etterforskingen også gjelder Longyearbyen lokalstyre og Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS.

 

Bakgrunn:

Lørdag 19. desember 2015 løsnet et stort snøskred i området Lia i Longyearbyen, fra fjellsiden under Sukkertoppen. Skredet traff bolighus i vei 228 og vei 230 i Longyearbyen, der 11 av de øverste husene ble flyttet nedover og inn i husrekken nedenfor. En større redningsaksjon ble gjennomført lokalt med innsatsledelse av Sysselmannen på Svalbard.  To personer døde i skredet, hvorav et barn på 2 år. Noen dager før skredet var det gitt et ekstremværvarsel (fase A) fra Meteorologisk institutt, som gjaldt sterk vind i området.

 

Sysselmannen på Svalbard igangsatte etterforsking av snøskredet som undersøkelsessak. Statsadvokaten som behandlet påtalespørsmålet for ulykkesetterforskingen besluttet å henlegge saken og ikke iverksette etterforsking i medhold av straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Advokat som representerte foreldrene til det avdøde barnet påklaget deretter statsadvokatens henleggelse. Riksadvokaten besluttet den 28. oktober 2016 at omstendighetene som gjaldt snøskredet i Longyearbyen 19. desember 2015 skulle etterforskes og påtaleavgjøres av Spesialenheten for politisaker med det formål å avklare om straffbart forhold hadde funnet sted. Riksadvokatens ordre om etterforsking gjaldt det forebyggende arbeidet i et lengre perspektiv samt tiltak/manglende tiltak i fasen umiddelbart forut for skredet. Riksadvokaten besluttet at Spesialenheten også skulle etterforske i forhold til andre enn ansatte i politi og påtalemyndigheten.

 

Som begrunnelse for klagen ble det av advokaten vist til at det fra tidligere var skredrapporter om snøskredfare i Lia, og at det til tross for dette ble tilbudt boliger i Lia til lokalstyrets ansatte. Det ble anført at Store Norske Spitsbergen Kulkompani og Longyearbyen lokalstyre unnlot å sørge for sikring av bebyggelse og at de værforhold som var meldt for Longyearbyen 19. desember 2015 burde utløst evakuering av beboerne. Advokaten viste også til at familien som mistet barnet sitt ikke var gjort oppmerksom på at det var skredfare der de bodde.

 

Spesialenhetens etterforsking har vært rettet mot Sysselmannen på Svalbard (Sysselmannskontoret, (som politimester og fylkesmann), Longyearbyen lokalstyre (LL) og Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK).

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 287 om forsømmelse av hjelpeplikt

Straffeloven (2005) § 281 om uaktsom forvoldelse av død

Straffeloven (2005) § 280 om uaktsom forvoldelse av betydelig skade

 

I den grad det straffbare forhold gjaldt tiden før 1. oktober 2015, angår saken de tilsvarende straffebestemmelser i straffeloven 1902 (jf. straffeloven 1902 §§ 324, 325, 238, 239 og 387), jf. straffeloven 2005 § 3.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Som del av den innledende ulykkesetterforskingen hadde Sysselmannen innhentet diverse rapporter og skredvurderinger (blant annet historisk materiale), og opptatt forklaringer fra blant annet personer som ble direkte berørt av skredet. Spesialenheten overtok dette etterforskingsmaterialet og har ved sin etterforsking innhentet ytterligere dokumentasjon og vitneforklaringer. Spesialenhetens dokumentasjonsinnhenting omfatter oppdragslogger, lokalt planverk, diverse korrespondanse, arkivmateriale og møtereferater med mer. Spesialenheten har for sin del gjennomført vitneavhør av blant annet sentrale personer ansatt ved Sysselmannskontoret, Longyearbyen lokalstyre og Store Norske Spitsbergen Kulkompani. 

 

Nærmere om saken:

Longyearbyen lokalstyre ble etablert i 2002 og overtok offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon som tidligere var drevet av Store Norske Spitsbergen Kulkompani og Svalbard Svalbardsamfunnsdrift AS. For Longyearbyen lokalstyre gjelder egne bestemmelser i svalbardloven, og fra 2012 også bestemmelser i sivilbeskyttelsesloven. Longyearbyen lokalstyre har mange av de samme oppgaver som en kommune. Store Norske Spitsbergen Kulkompani har vært betydelig grunneier i området og var utbygger da husene ble bygget på 1970-tallet. Sysselmannen på Svalbard har oppgaver som politi og fylkesmann slik det blant annet følger av svalbardloven.

 

Store Norske Spitsbergen Kulkompani og Longyearbyen lokalstyre inngikk i 2008 en ansvarsavtale som blant annet gjaldt skredfare i Longyearbyen, men uten at det ble avklart hvem som har ansvar for sikring av eksisterende bebyggelse. I ettertid var det kontakt mot sentrale myndigheter om slike ansvarsspørsmål. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har den statlige forvaltning av skredforebygging på landsbasis. For Svalbard hadde ikke NVE et skredfaglig ansvar før i 2014.  Det var i 2014 møtevirksomhet med NVE om slike spørsmål.  Fast snøskredvarsling ble ikke iverksatt for Svalbard før skredet i desember 2015.

 

Vitner har forklart til Spesialenheten at det ofte går mindre skred i Longyearbyen, blant annet i Lia og at det lokalt har vært prioritert å forebygge sørpeskred i Vannledningsdalen som er beliggende lenger inn i Longyeardalen. Sysselmannen foretok en revisjon av risiko- og sårbarhetsanalyse for Svalbard 2012–2013, i samarbeid med lokale instanser. Det var ut fra erfarte skredulykker på Svalbard et fokus på skred i terrenget (utenfor bebyggelsen). Longyearbyen lokalstyre utarbeidet en overordnet beredskapsplan i 2014, som blant annet omhandler skred. I 2015 iverksatte Longyearbyen lokalstyre et eget arbeid med å gjennomgå arealplanen for Longyearbyen med blant annet en vurdering av fareområder og skredsoner. Lokalstyret hadde i denne forbindelse kontakt med NVE og Norges Geotekniske Institutt (NGI) om å oppdatere tidligere skredfarevurderinger.

 

Værvarselet fra 17. desember 2015 gjaldt sterk vind. Dette varselet ble opprettholdt frem til natt til 19. desember 2015. Skredet 19. desember 2015 ca. kl. 1025 var i følge den etterfølgende gjennomgang hos faginstanser, utløst som følge av mye nysnø og svært kraftig vind fra øst det siste døgnet. Vindretningen gjorde at store snømengder ble transportert ut i det bratte terrenget over bebyggelsen hvor skredet løsnet. Total fallhøyde var 90 meter med et estimat på 20.000 m3 snø med en øvre bruddkant på 200 meter bredde og bruddkanthøyde på mellom 2 og 3 meter. Skredet var i følge utarbeidede fagrapporter 200 meter bredt da det traff bebyggelsen.

 

Spesialenheten har spesielt sett på aktørenes håndtering og vurderinger i dagene fra værvarselet om sterk vind (fase A varsel) kom 17. desember 2015. Det ble ikke gjennomført noe eget møte i det lokale beredskapsrådet i disse dagene, men det var flere særskilte møter om situasjonen hos Sysselmannen samt at informasjon ble formidlet til blant annet Longyearbyen lokalstyre. Sysselmannens vurdering av tiltak var gjort med grunnlag i varsel om sterk vind. Snøskredfare i Lia ble ikke spesielt vurdert, og det ble ikke iverksatt noen evakuering av personer eller gitt ferdselsforbud før skredet kom. Været utviklet seg markert natt til 19. desember 2015 med vindøkning og snø som fokket seg i Lia.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det er reist spørsmål om straffeansvar for Sysselmannen/Sysselmannskontoret (som politi og som fylkesmann), Longyearbyen lokalstyre og Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Herunder er det spørsmål om disse kunne og burde ha gjort noe for å unngå risiko for liv/helse forut for 19. desember 2015.  

 

I tillegg til et eventuelt straffeansvar etter straffeloven har Spesialenheten også sett på om det er straffebestemmelser i spesiallovgivningen som kan få anvendelse på forholdet.

 

Norsk straffelov gjelder på Svalbard. Det følger av svalbardloven § 2 at øvrige offentligrettslige regler må fastsettes særskilt. Dette betyr at det for hver offentligrettslig spesiallov særskilt må vurderes om spesialloven har anvendelse på Svalbard, og om det foreligger en straffehjemmel i lov, slik det er en forutsetning for i strafferetten. Det var Spesialenhetens vurdering svalbardloven, naturskadeloven, svalbardmiljøloven, plan- og bygningsloven og sivilbeskyttelsesloven ikke gir rettslig grunnlag for straffesanksjon.

 

Ansatte kan ved utøvelse av offentlig myndighet etter omstendighetene bli straffet etter reglene i straffeloven §§ 171 og § 172, dersom man grovt bryter tjenesteplikt eller begår tjenestefeil. Det må overstige en terskel før disse straffebestemmelsene får anvendelse ved handlinger og unnlatelser. Også straffeloven § 287 kan i visse tilfeller få anvendelse dersom en ansatt ikke etter evne avverger ulykke som medfører fare for personer. For at det eventuelt kan statueres et strafferettslig grunnlag etter straffeloven § 171, § 172 og § 287 kreves at personer hos de lokale instansene faktisk hadde et grunnlag for å tro at det var en betydelig skredfare i dagene forut for 19. desember 2015.

 

Det forelå fra år tilbake flere skredrapporter der det var direkte uttalt risiko om skredfare i Lia, og med forslag til tiltak. De eldste skredrapportene var utarbeidet før Longyearbyen lokalstyre var etablert. Disse rapportene og senere skredrapporter var arkivert hos lokalstyret. Lokalstyret har som lokal myndighet fulgt opp med tiltak i Vannledningsdalen som erfaringsvis var mest utsatt for skred. Skredrapportene var med i grunnlaget for arealplanleggingsarbeidet for Longyearbyen i 2014/2015.

 

Hos Sysselmannen var det begrenset arkivmateriale om skredfare. Det som forelå i politiets oppdragslogg omhandlet i hovedsak mindre skred og skred i andre områder enn Lia. Det var ikke prioritert fra sentrale myndigheter å ha faglig basert skredvarsling på Svalbard som kunne bistå Sysselmannen og Longyearbyen lokalstyre. Den lokale erfaringen, blant annet hos Sysselmannen, var at de årlige skredene som kunne komme i Lia, ville dreie seg om små skred som stanset ovenfor bebyggelsen.

 

Det var i dagene frem til 19. desember 2015 ikke kjente eller konkrete holdepunkter som for de lokale aktørene skulle tilsi at det var oppstått en spesiell skredfare i Lia. Sysselmannen hadde vurdert situasjonen i dagene forut ut fra værvarselet, som gikk ut på at det skulle bli mye vind. Den store snømengden som var kommet i mørket natt til 19. desember 2015 var overraskende.

 

Longyearbyen lokalstyre hadde i 2015 en beredskapsplan slik det er forutsatt i sivilbeskyttelsesloven fra 2012. I arealplansammenheng var lokalstyret i gang med en gjennomgang med kartlegging av skredsoner og var i kontakt med skredfaglig ekspertise. Longyearbyen lokalstyres direkte ansvar for bebyggelse var knyttet til nybygg. Eksisterende bebyggelse var blitt diskutert og forhandlet gjennom en lokal ansvarsavtale fra 2008 og med etterfølgende kontakt med sentrale myndigheter relatert til forebygging av flom- og skredfare på Svalbard.

 

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS har vært grunneier i Longyearbyen planområde, herunder Lia, og overførte eiendomsretten til staten i juni 2015. Skredrisikoen var ikke dokumentert eller på annen måte kjent da spisshusene ble bygget på 1970-tallet. Denne husbyggingen skjedde før byggeforskrifter fikk anvendelse på Svalbard.

 

Etterforskingsresultatet ga ikke grunnlag for straffansvar for ansatte hos Sysselmannen og/eller Longyearbyen lokalstyre etter til beredskapsforpliktelsene. Spesialenheten mente etterforskingen ikke ga grunnlag for å konkludere med straffansvar hos Sysselmannen for unnlatelse av evakuering. Det var åpenbart at bestemmelsene om uaktsomt drap eller skade ikke fikk anvendelse. Det var heller ikke grunnlag for foretaksstraff for noen av virksomhetene.

 

Vedtak:

Saken er henlagt for Sysselmannen på Svalbard, Longyearbyen lokalstyre og Store Norske Spitsbergen Kulkompani som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 426/17 – 123, 29.11.2017

 

PÅSTAND OM UNØDIG MAKTBRUK VED PÅGRIPELSE

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to tjenestepersoner for unødig maktbruk ved pågripelse. A beskrev at tjenestepersonene knuste ruten til soverommet for å komme seg inn der han sov, for deretter å legge A i gulvet med håndjern bak på ryggen samtidig som en tjenestepersonene tok bengrep og bøyde benene opp mot ryggen. A fikk blåmerke på ene overarm som følge av pågripelsen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt A, mistenkte og vitne, og har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og lydopptak av hele hendelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at polititjenestepersonene hadde opptrådt straffbart. A hadde satte seg i mot pågripelsen ved blant annet å sparke etter politiet. Fra politiets side ble det ikke brukt mer makt enn nødvendig. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 739/16-123, 29.11.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL FOR IKKE Å HA VARSLET FORESATTE

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to polititjenestepersoner for å ha avhørt elever i 5. – 7. trinn på en skole uten at foresatte ble varslet med muligheten til å være i til stede.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og tjenestepersonene. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Skolen var blitt utsatt for hærverk, og politiet kom for å snakke med skolens elever. I etterkant sendte rektor e-post til barnas foresatte der det ble opplyst om at politiet hadde snakket med elevene i 5.-7. tinn om hærverket. Elevene fikk stille alle spørsmål de ville og politiet hadde besvart spørsmålene. Politiet hadde også informert om politiets arbeid, samt snakket med alle elevene en og en slik at alle skulle få sjansen til å fortelle usjenert om de visste noe om saken.

 

Tjenestepersonene forklarte at hver elev kom inn til dem og fikk spørsmål om de hadde noe de hadde lyst til å fortelle til politiet om hærverket. De var bevisste på at de ikke skulle avhøre barna, kun foreta en utsiling av hvem som senere eventuelt skulle kalles inn til bekymringssamtale sammen med foresatte. De aller fleste elevene snakket ca. 1-3 minutter med tjenestemennene, og de fleste hadde ingen formening om hva som hadde skjedd. Det ble heller ikke stilt detaljerte spørsmål.

 

Avhør under etterforsking reguleres av straffeprosessloven kapittel 18. Når et barn under 16 år avhøres som vitne, bør barnets foreldre eller foresatte gis anledning til å være til stede under avhøret, dersom ikke vedkommende selv er anmeldt i saken eller andre grunner taler mot det.

 

Det er i rettspraksis lagt til grunn av det må trekkes et skille mellom mer uformelle samtaler og avhør, og at straffeprosessloven og påtaleinstruksens bestemmelser om siktedes rettigheter ved avhør ikke er til hinder for at politiet gjennomfører slike samtaler, jf. Rt. 2003 s. 549.

 

Med bakgrunn tjenestepersonenes forklaringer om hvordan de gikk frem, og den beskrivelsen av politiets kontakt/opptreden som var gitt av rektor i e-post til foreldrene, var det ikke holdepunkter for at tjenestepersonene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 47

Sak 607/17 – 123, 22.11.2017

 

PÅSTAND OM STRAFFBART BRUDD PÅ FORVALTNINGSLOVEN

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for ikke å ha besvart As henvendelse/brev i 2010.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har ikke foretatt undersøkelser av saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet må ha som mål å besvare henvendelser fra publikum. Spesialenheten iverksatte imidlertid ikke etterforsking for å avklare om eller evt. hvorfor B ikke hadde besvart As henvendelse, da det ikke var sannsynlig at B hadde opptrådt straffbart. Det ble vist til vilkårene for straff og rettspraksis knyttet til straffeloven 1902 § 325 nr. 1 om grov uforstand i tjenesten. Et eventuelt straffansvar etter straffeloven § 325 ville i dag også uansett være foreldet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 607/17 D – 123, 22.11.2017

 

PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN OG BRUDD PÅ FARTSBESTEMMELSER

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for å ha vist uforstand i tjenesten da A ble hentet av politiet i mai 2010 og for at B brøt fartsgrensen ved å kjøre i 120 km/t i skiltet 90 km/t sone under transport til sykehuset samme dag.

 

Spesialenhetens undersøkelse:

Det er ikke foretatt særskilte undersøkelser i saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Vegtrafikkloven § 31, § 5.

 

Spesialenhetens vurdering:

Med bakgrunn i anmeldelsen antok Spesialenheten at aktuelle straffebestemmelser var straffeloven 1902 § 325 første ledd om grov uforstand i tjenesten og vegtrafikkloven § 31, jf. § 5. Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking for å avklare tjenesteoppdraget i mai 2010 og etterfølgende transport til sykehuset. Det var i vurderingen vektlagt at de anmeldte forholdene uansett ville være foreldet.

 

Vedtak:

Det er ikke iverksatt etterforsking.

 

 

 

Sak 614/16 – 123, 23.11.2017

 

PÅSTAND OM MISTRUK AV STILLING MV.

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 120 første straffalternativ

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

Straffeloven (1902) § 123 annet ledd

Straffeloven (1902) § 193 første ledd

 

Spesialenhetens vurdering og vedtak:

Spesialenhetens etterforsking medførte at tjenesteperson A ble siktet for flere forhold. Det er tatt ut tiltale for overtredelse av straffeloven (1902) § 120 første straffalternativ, og for legemsfornærmelse/kroppskrenkelse.

 

Saken er henlagt for A for overtredelse av straffeloven (1902) § 123 annet ledd og for straffeloven (1902) § 193 første ledd, jf. § 49.

 

Uke 46

Ingen publiserte vedtak i uke 46.

 

Uke 45

Sak 119/17 – 123, 06.10.2017

 

PÅSTAND OM STRAFFANSVAR FOR Å HA BRUTT OPP DØR

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha brutt opp en dør til en hybel i en utleiegård som han eier. Politiet hadde opplyst til A at de brøt opp døren i sammenheng med at de bisto barneverntjenesten. A mente det var unødvendig og en åpenbar feilvurdering fra politiets side å bryte opp døren. Politiet kunne i stedet ha kontaktet vaktmesteren eller A, slik at de kunne låse opp døren. For øvrig hadde A fått opplyst at det ikke sto om liv eller at noen var skadet.

 

Spesialenheten henla saken uten etterforsking. A påklaget henleggelsen. Riksadvokaten besluttet å omgjøre henleggelsen og beordret etterforsking. Riksadvokaten mente årsaken til politiets bruk av makt under bistandsoppdraget ikke var tilstrekkelig belyst og det heller ikke gikk frem hvem som hadde besluttet å bryte opp døren.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten avhørte tjenestepersonene og tre ansatte i barneverntjenesten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet skal bistå annen offentlig myndighet når de blir anmodet om dette. Politiet skal ikke bruke sterkere maktmidler enn nødvendig. Politiet har anledning til å ta seg inn på privat eiendom for å avverge fare for enkeltpersoner.

 

Politiets behandling av bistandsanmodninger og gjennomføring av bistanden reguleres i politiinstruksen § 13-4 og § 13-5.

 

Med bakgrunn i de opplysningene tjenestepersonene fikk på stedet, vurderte Spesialenheten at det ikke var holdepunkter for at tjenestepersonene hadde opptrådt straffbart ved å bryte opp døren.

 

Det var videre ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart ved behandlingen av barneverntjenestens anmodning om bistand. Det er ikke et absolutt krav om at bistandsanmodninger som tilsier bruk av fysisk makt, skal avgjøres av politimesteren. Det er heller ikke et absolutt krav om skriftlighet. For øvrig er ikke brudd på instruks automatisk belagt med straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 417/17 – 123, 10.11.2017

 

PÅSTAND OM TRAKASSERING UNDER TRAFIKKONTROLL

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for å ha opptrådt uforskammet og trakasserende mot A under en trafikkontroll. A mente at Bs opptreden var rasistisk motivert. Etter hendelsen hadde han ringt til politiet for å klage. Han ønsket ikke at tjenestemannen skulle straffes, men at Spesialenheten avklarte hvorfor A ble stanset og hvorfor tjenestemannen opptrådte som han gjorde.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten avhørte A, B og Bs kollega, som bisto under trafikkontrollen. Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg og lydlogg fra samtalen A hadde med politiets operasjonssentral etter trafikkontrollen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A forklarte at bilen han kjørte skiller seg litt ut ved at den er brukt som gatebil og har en del sponsormerker. Tjenestepersonen som stanset ham var uhøflig og frekk. A har ikke kunnet konkretisere hva tjenestepersonen sa eller beskrive nærmere hans opptreden. A ble sint på politiet under kontrollen.

 

Begge tjenestepersonene forklart at de møtte en bil med klistremerker og sotede vinduer. Sjåføren var knapt synlig. Bilen var en typisk "rånebil". De besluttet å stanse bilen for å gjennomføre vanlig dokumentkontroll og blåseprøve. På dette tidspunktet kjente de ikke til hvem som førte bilen. I følge tjenestepersonene opptrådte A rolig. De opplyste til A at han var stanset i en helt vanlig trafikkontroll, og at de hadde stanset ham på grunn av bilen han kjørte. A var sint. A spurt om han måtte ta blåseprøve fordi han er utlending.

 

Politiet kan stanse fører av kjøretøy for kontroll, og føreren plikter å vise frem dokumenter som det er påbudt å ha med under kjøringen. Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) når føreren er stanset i trafikkontroll. Politiet skal i tjenesten opptre rolig og behersket, og skal ikke la seg provosere.  

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at tjenestemannen hadde hatt en opptreden under trafikkontrollen som kunne medføre straffansvar. Spesialenheten la vekt på hans kollegas forklaring, samt As opptreden i telefonsamtalen med politiets operatør rett i etterkant av kontrollen. A var her sint og opptrådte urimelig mot operatøren. As opptreden i telefonsamtalen fremsto også slik de avhørte tjenestepersonene hadde beskrevet A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 44

Sak 81/17-123, 30.10.2017

PÅSTAND OM ULOVLIG BRUK AV MAKT

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldt polititjenesteperson B for unødig bruk av makt mot ham. A hadde vært på byen og drukket alkohol. Han følte seg overstadig beruset. På veg hjem så han en parkert politibil. Han fikk et innfall, og kakket på vinduet til politibilen før han gikk videre. Han ble deretter stanset av politiet. Han nektet å la politiet sette på ham håndjern. A husket at han brøt seg løs fra politiets grep og at han ramlet over en polititjenestekvinne. Han husket ikke mer av hendelsesforløpet, annet enn at han fikk veldig vondt da han ble presset ned i bakken. I ettertid har han blitt kjent med at tjenesteperson B satte sitt kne mot hans kinn og at han stakk fingre inn i øynene hans.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har avhørt tjenesteperson B og innhentet straffesaksdokumentene, samt dom mot A for vold mot offentlig tjenestemann.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremkom av politiets anmeldelse av A at han hadde slått hardt i politibilen da han gikk forbi. Tjenestepersonene B og C gikk etter ham. På veg tilbake til politibilen forsøkte A å rive seg løs fra tjenestepersonenes grep, og de besluttet å legge ham i bakken og å sette på ham håndjern. A gjorde stor motstand, og rev seg løs. Han holdt politibetjent C med kraft ned på bakken og hindret henne fra å reise seg, samt slo etter henne. Spesialenheten mente C ved dette ble utsatt for et ulovlig angrep fra A.

 

Tjenesteperson B fryktet at A skulle skade C, og tok hardt tak med hendene rundt A hode bakfra og stakk pekefingrene hardt inn i øynene hans. A slapp grepet om C, samtidig som B rev ham bakover. Fordi B oppfattet det slik at A var på vei opp igjen, plasserte han sitt venstre kne kontant i As hake, og satte seg over ham. Da B slapp opp tyngden på kneet, forsøkte A å skyve kneet unna, og B trykket da kneet ned i As hake på nytt, og holdt det der til det kom en patrulje for å bistå.

 

Å stikke fingrene inn i noens øyne er en type maktbruk som klart faller utenfor den makt politiet kan benytte i ordinær tjeneste. Det samme er å sette kneet i vedkommendes hake. 

 

Spesialenheten vurderte om straffeloven § 18 om nødverge kom til anvendelse.

 

Det var Spesialenhetens vurdering at Bs forsvarshandlinger ikke gikk lenger enn det som var nødvendig og forsvarlig. I vurderingen la Spesialenheten vekt på at B oppfattet at det var fare for at A skulle skade politibetjent C, og det var nødvendig å gripe inn raskt.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at tjenesteperson B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.  

 

 

 

Sak 35/17 – 123, 03.11.2017

 

PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT VED UTLEVERING AV OPPLYSNINGER TIL ARBEIDSGIVER

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha sendt brev til hans arbeidsgiver og skolen der han var elev, om at A var under etterforsking for vold i nære relasjoner. A mente politiet hadde brutt taushetsplikten.

 

Spesialenhetens etterforsking:

De to tjenestepersonene som hadde skrevet brevene ble avhørt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Utlevering av opplysninger for å forebygge straffbare forhold, reguleres av politiregisterloven § 27. Politiet sendte brev til As arbeidsgiver grunnet den alvorlige mistanken og at A arbeidet med mindreårige. Politiet mente det derfor var viktig å varsle arbeidsgiveren. Vilkårene i § 27 er skjønnsmessige, og Spesialenheten mente det ikke var klare holdepunkter for at vilkårene ikke var oppfylt.

 

Politiet hadde også sendt varsel til skolen der A var elev. Spesialenheten mente at kravene til at varselet var nødvendig og forholdsmessig var strengere for å varsle skolen enn arbeidsgiveren. Når Spesialenheten likevel heller ikke her fant klare holdepunkter for at vilkårene for å varsle skolen ikke var oppfylt, var det med bakgrunn i at A var elev ved helse- og sosiallinjen. Det måtte kunne antas at han kan/skal ha praksistid i institusjon e.a., som ledd i utdannelsen, og at varselet derfor var nødvendig i forebyggende henseende.

 

Spesialenheten vurderte at det ikke var grunnlag for å konkludere med at tjenestepersonene hadde opptrådt straffbart i sammenheng med saksbehandlingen og utlevering av de aktuelle opplysningene.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

               

Administrativ avgjørelse:

Spesialenheten påpekte at det i brevene ikke ble opplyst hjemmelsgrunnlaget for utlevering av opplysningene. Det var heller ikke opplyst hvem som hadde besluttet utleveringen. Brevene ga også et inntrykk av at politiet hadde gjort seg opp en oppfatning av om A ikke var skikket, i stedet for å utlevere opplysningene, og så la mottakeren på eget grunnlag vurdere dette. Spesialenheten oversender saken til politimesteren for administrativ gjennomgang, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, for erfaringslæring.


 


Uke 43

Sak 428/17 – 123, 23.10.2017

 

PÅSTAND OM KRITIKKVERDIG OPPFØRSEL

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for flere hendelser som A mente var trakasserende. A nevnte blant annet at B hadde sørget for at A måtte ta blodprøve, selv om det ikke forelå beslutning fra retten, men fra påtalemyndigheten. A mente B hadde truet ham til å erkjenne et straffbart forhold, at B hadde dyttet/tatt i ham etter et avhør og at B urettmessig hadde forsøkt å ta seg inn i bilen som A satt i. Den siste hendelsen hadde A filmet med sin mobiltelefon.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har avhørt A, innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og gjennomgått opptaket A har tatt med sin mobiltelefon.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. På bakgrunn av opptaket og de innhentede opplysningene var det ikke holdepunkter for at politiet eller påtalemyndigheten hadde opptrådt straffbart i forbindelse med beslutningen om å ta blodprøve av A. Opptaket av B utenfor As bil ga ikke grunnlag for å påstå at B hadde opptrådt straffbart. Det var heller ikke sannsynlig at B hadde opptrådt trakasserende og truende mot A i og etter to avhør.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 454/17 – 123, 24.10.2017

 

PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFORSØMELSE

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte ved operasjonssentralen for unnlatelse av å rykke ut etter at A meldte fra om utforkjøring og mulig promillekjøring.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg. Dokumentene viste at politiets operasjonssentral tilkalt ambulanse og brann. Ulykkesstedet var over fire timer med ferje fra nærmeste politipatrulje, og politiet rykket derfor ikke ut. Operasjonssentralen fikk blant annet A til å sikre noen bevis på stedet. Politiet startet etterforsking av saken på første ordinære arbeidsdag etter helg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 505/17 – 123, 24.10.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en lensmann for å ha gitt feil opplysninger til media. Lensmannen hadde opplyst at de mistenkte i en sak om overfall av en ung jente var etnisk norske, mens A mente at de mistenkte var mørkhudede.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har ikke foretatt undersøkelser av saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig lensmannen hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 589/17 – 123, 25.10.2017

 

PÅSTAND OM STRAFFANSVAR I FORBINDELSE MED BESØKSFORBUD

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å hindre kontakt mellom A og hennes barn.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

I følge straffesaksregisteret er det registeret flere saker der A er mistenkt og hennes barn er fornærmet. Flere av sakene gjelder brudd på kontaktforbud.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Påtalemyndigheten har anledning til å nedlegge besøksforbud etter straffeprosessloven § 222a. Den som besøksforbudene er rettet mot kan kreve at beslutningen blir prøvd av retten. Overtredelse av besøksforbud kan straffes etter straffeloven § 168. I følge straffesaksregisteret har A blitt ilagt besøksforbud som hun har brutt.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. På bakgrunn av sakens opplysning var det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 470/17 – 123, 26.10.2017

 

PÅSTAND OM ULOVLIG RANSAKING OG BESLAG

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for å ha ransaket hennes bolig uten beslutning, for å ha gjennomført ransaking uten at det var vitne tilstede og for at A ikke har blitt underrettet om hvilke beslag som er tatt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) §§ 171, om tjenestefeil og § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Kopi av sakens dokumenter viste at påtalemyndigheten lovlig hadde besluttet ransaking av As bolig. Det var skrevet ransakingsrapport samme dag som ransakingen ble gjennomført. I ransakingsrapporten var det notert at en tjenesteperson hadde rolle som vitne under ransakingen.

 

Spesialenheten viste til at selv om det skulle legges til grunn at A ikke hadde blitt orientert om innholdet i beslaget og sin rett til å få prøvet beslaget for retten, var det ikke sannsynlig at dette kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 42

Ingen publiserte vedtak i uke 42.

Uke 41

Sak 443/17 – 123, 11.10.2017

 

MANGELFULL POLITIDEKNING

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politidistriktet for at det ikke er tilstrekkelig politidekning på X øy. En konkret episode hadde avdekket at manglende politidekning kunne være en fare for liv og helse for befolkningen på øya.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

I følge politiloven § 2 og politiinstruksen § 2-2 skal politiet blant annet beskytte personer og eiendom, forebygge kriminalitet og yte borgerne hjelp og tjenester i faresituasjoner. At bestemmelsene ikke er oppfylt, innebærer ikke automatisk at politiet har opptrådt straffbart.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. I følge politiets oppdragslogg forsøkte operasjonssentralen å finne ressurser som kunne ta oppdraget på øya, uten at dette lyktes. Politiet registrerte i etterkant en mistenkt, og vedkommende ble forsøkt avhørt etter kort tid. Spesialenheten fant ikke grunn til å vurdere om politiet hadde organisert tjenesten riktig. Det var ikke sannsynlig at en slik vurdering ville lede til en konklusjon om straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 513/17 – 123, 10.10.2017

 

PÅSTAND OM SKADEVERK

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for skadeverk i hans leilighet. A mente politiet hadde slått hull i himlingen, skåret opp hans sofa “på ren faenskap” og røsket løs taklampen på soverommet. A anmeldte også politiet for ulovlig bruk av makt ved samme hendelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

As anmeldelse mot politiet for ulovlig bruk av makt, var allerede behandlet og avgjort av Spesialenheten i juli 2016.

 

Da A ble pågrepet av politiet i januar 2016 utløste han et brannslukningsapparat og sprayet pulveret mot politiet. A hadde satt opp et kamera som filmet hendelsen.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Sammenholdt med saken Spesialenheten tidligere hadde behandlet, var det ikke sannsynlig at tjenestepersonene som gjennomførte tjenesteoppdraget hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 512/17 – 123, 12.10.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for at A var ilagt besøksforbud. A mente besøksforbudet bygget på udokumenterbare opplysninger, at hun ikke hadde fått innsyn i saksdokumenter, at politiet ikke besvart henvendelser og at de ikke hadde utført nødvendige etterforskingsskritt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Spørsmål om lovligheten av besøksforbudene var prøvd av domstolen, som hadde opprettholdt forbudene.

 

Saken mot A er ikke avgjort, og A må fremme eventuelle ønsker om ytterligere etterforskingsskritt til politiet. Det faller utenfor Spesialenhetens mandat å gi politiet føringer om hvilke etterforskingsskritt som politiet skal gjøre. Det er også politiet som må vurdere vilkårene for dokumentinnsyn.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 401/17 – 123, 12.10.2017

 

PÅSTAND OM STRAFFBARE FORHOLD I FORBINDELSE MED BESØKSFORBUD

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for at hun er ilagt forbud mot å kontakte et familiemedlem. A reagerte både på hvordan politiet behandlet sakene og hvordan hun hadde blitt behandlet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A hadde blitt ilagt flere forbud mot å kontakte familiemedlemmet og å oppsøke institusjonen der vedkommende bor. Besøksforbudene var opprettholdt av retten. A var flere ganger anmeldt for å ha brutt kontaktforbudene.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at de ansatte i politiet hadde opptrådt straffbart. Politiet hadde forhold seg til bestemmelsen om besøksforbud i straffeprosessloven, og hadde også oversendt sakene til tingretten. Tingretten hadde opprettholdt besøksforbudene.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 40

Sak 329/17 – 123, 02.10.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL I SAK OM BARNEBORTFØRING

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B i forbindelse med politiets etterforsking av at hans barn er ført ut av Norge av barnas mor. A mener politiadvokat B har forsømt seg i tjenesten ved ikke å utføre relevante etterforskingsskritt som kunne ha bidratt til å få barna hjem til Norge.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten har ikke iverksatt etterforsking. Det var ikke opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at politiadvokat B, eller andre ansatte i politiet, hadde opptrådt straffbart ved sin håndtering av saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

               

 

Sak 408/17 – 123, 04.10.2017

 

PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Trøndelag politidistrikt for i 2012 å ha sendt brev til B om henleggelse i sak mot A. A viste til at B på internett hadde opplyst at han var strafferettslig utilregnelig.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjort undersøkelser i politiets straffesaksregister. I følge strasak er ikke B registrert som part i saker der A har vært mistenkt. Undersøkelser i politidistriktet ga ikke opplysning om at det var knytninger i saker mellom A og B.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. B var ikke registrert som part i saker der A var mistenkt. B hadde derfor heller ikke krav på opplysninger om disse sakene, og Spesialenheten hadde ingen opplysninger om at politiet faktisk hadde sendt brev til B om henleggelser i saker der A hadde vært mistenkt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 359/17 – 123, 04.10.2017

 

PÅSTAND OM STRAFFANSVAR I FORBINDELSE MED HÅNDTERING AV HENVENDELSER OG ANMELDELSER M.M.

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ikke å ha gjort nok for å beskytte henne og sønnen i forbindelse med at hun anmeldte eksmannen. A anmeldte også politiet for å ha hatt en hypotesebekreftende etterforsking basert på feil informasjon fra barnevernet. Videre påpekte A måten det tilrettelagte avhøret av sønnen ble gjennomført på og at rettssikkerheten hans ikke ble ivaretatt. A opplyste at hun hadde anmeldt over 30 offentlige ansatte. Hun anmeldte politiet for håndteringen av anmeldelsene.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Sakene som A hadde anmeldt var vurdert av flere ledd i påtalemyndigheten, og påtalemyndigheten var kjent med As anførsler. Spesialenheten kunne heller ikke se at politiet hadde opptrådt straffbart ved gjennomføringen av det tilrettelagte avhøret, eller at politiet/påtalemyndigheten hadde opptrådt straffbart i sin kontakt med A, eller ved vurderingen av risiko og om det skulle ilegges besøksforbud.

 

For øvrig bemerket Spesialenheten at overtredelse av straffeloven § 325 foreldes etter to år, slik at et eventuelt straffansvar for de anmeldte forholdene som lå over to år tilbake i tid, uansett var foreldet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 39

Sak 135/17 – 123, 28.09.2017

 

PÅSTAND OM DOKUMENTFALSK M.M.

 

Politidistrikt:

Troms og Finnmark Statsadvokatembeter

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte ved statsadvokatembetet for å ha manipulert dokumenter i straffesak mot ham. A opplyste at i dokumentutdraget som statsadvokaten hadde utarbeidet til bruk i straffesaken, var originalvedtak fra skatteetaten på 6 sider, redigert ned til 2 sider. Dette ga uriktig inntrykk av vedtakets innhold. A mente også at påtalemyndigheten og skatteetaten hadde brutt/ikke forholdt seg til reglene om dobbeltstraff, og at statsadvokaten hadde opptrådt straffbart ved å ta ut tiltale.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk mottatt dokumentasjon fra A og gjorde undersøkelser i politiets straffesaksregister, strasak.

 

A ble i juni 2007 tiltalt for merverdiavgiftsbedrageri. I følge strasak ble A idømt betinget dom i januar 2008, og frifunnet i april 2010.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig ansatte ved statsadvokatembetet hadde opptrådt straffbart. Et eventuelt straffansvar ville også være foreldet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 38

Sak 444/17 – 123, 18.09.2017

 

PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for å ha oppsøkt henne hjemme bevæpnet i forbindelse med forkynnelse av anke. Hun mente også at besøksforbud hun var ilagt var basert på grove og feilaktige påstander. 

 

Spesialenhetens undersøkelser

Spesialenheten har gjort undersøkelser i politiets registre. Det var ikke registrert at A hadde rolle i noen sak som hadde blitt anket. A hadde fått et besøksforbud i 2014/2015. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig politiets hadde opptrådt straffbart. Et eventuelt straffansvar etter straffeloven § 325, som følge av hendelser knyttet til besøksforbudet i 2014/2015, ville i dag ville være foreldet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 425/17 – 123, 18.09.2017

 

PÅSTAND OM UAKTSOM KJØRING

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte at politiet hadde kjørt uaktsomt under utrykningskjøring ved hennes bolig. As katt ble påkjørt av politiet. A mente politiet hadde holdt for høy hastighet uavhengig av om politiet hadde kjørt i utrykning eller ikke. A var opptatt av sikkerheten for barna i området, og ønsket at føreren av politibilen fikk tilsnakk og tok lærdom av hendelsen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten avhørte A og innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 31, jf. § 3

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet kan kjøre i utrykning når det er nødvendig eller til vesentlig lette i tjenesten. Politiet kan da holde høyere hastighet enn det som er skiltet. Politiet kan bare kjøre i utrykning når det er nødvendig for å redde liv, begrense skade på person eller betydelig materielle verdier, sikre viktige bevis, pågripe person eller for å ivareta politiets ansvar for å beskytte viktige samfunnsinteresser. Politiet må uansett overholde vegtrafikkloven § 3 om å kjøre hensynsfull og aktpågivende.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. At katten ble påkjørt var beklagelig, men ga ikke i seg selv holdepunkter for at politiets utrykningskjøring var gjennomført på en måte som var straffbar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 37

Sak 427/17 – 123, 15.09.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Trøndelag politidistrikt for ikke å ha sendt beslutning om besøksforbud til tingretten for overprøving innen fristen på 5 dager.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

A er avhørt, og Spesialenheten har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet ilagt A forbud mot å kontakte sin ektefelle. Han fikk også begrensninger i kontakten med sine egne barn.

 

Besøksforbudet ble forkynt for A 21. mars 2017. I egenrapporten skrev tjenestepersonen blant annet: "Til slutt spurte jeg om han forstod forbudet, hvorpå han sa ja til dette. A sa at han ville innrette seg etter besøksforbudet, men at han ville klage på det."

 

Politiet sendte besøksforbudet til tingretten 5. april 2017, og begjærte at besøksforbudet skulle opprettholdes. I oversendelsen opplyste politiet: "På grunn av misforståelse hos politiet er saken ikke blitt oversendt retten i løpet av fristen på fem dager."

 

Vilkårene for å gi besøksforbud er regulert i straffeprosessloven § 222a. Den som forbudet er rettet mot kan straks eller senere kreve at beslutningen om besøksforbudet blir prøvd av tingretten. Dersom vedkommende krever dette, skal påtalemyndigheten snarest råd og så vidt mulig innen 5 dager etter at kravet ble fremsatt, oversende saken til retten. Dersom fristen ikke blir overholdt, skal grunnen for dette opplyses i rettsboken.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking for å avklare årsaken til misforståelsen. Spesialenheten mente at tjenestepersonens opplysning i egenrapporten etter forkynnelsen av besøksforbudet ga grunn til å følge opp spørsmålet om A med uttalelsen mente at han hadde klaget eller om han ønsket å klage senere. Det var imidlertid ikke sannsynlig at påtalemyndigheten hadde opptrådt straffbart ved ikke å gjøre dette. Det ble vist til at det for straffansvar etter straffeloven § 172 kreves at opptredenen var kvalifisert klanderverdig.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 


Uke 36

Sak 70/17 – 123, 04.09.2017

 

ETTERFORSKING AV KOLLISJON MELLOM POLITIBIL OG PERSONBIL

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten ble varslet om en møteulykke mellom en personbil og en polititjenestebil med tilhenger. Ingen personer var skadet, men personbilen og politiets tilhenger var omfattende skadet.

 

Riksadvokaten ga Spesialenheten utvidet mandat til også å etterforske og påtaleavgjøre saken mot føreren av personbilen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra førerne av bilene, A og B, samt vitner.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og lydlogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 31, jf. § 3.

 

Spesialenhetens vurdering:

Av vegtrafikkloven § 3 første ledd følger at enhver skal ferdes hensynsfullt og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade, og slik at annen trafikk ikke unødvendig blir hindret eller forstyrret. Overtredelse er straffbart etter vegtrafikkloven § 31, og skyldkravet er uaktsomhet. I følge trafikkreglene § 5 nr. 1 annet ledd skal kjøretøyet holde seg godt innenfor eget kjørefeltet.

 

Tjenesteperson A førte bil med tilhenger som var ca. 45 centimeter bredere (22,5 cm på hver side) enn bilen som trakk hengeren. I tillegg var det til dels sporete vegbane. Dette stiller et særlig krav til aktsomheten. A erkjente at han kom for nær midten av veien etter svingen, men mente at også den møtende bilen ført av B var nær midten.

 

B var sikker på at politibilen kjørte midt i vegen. Hun trodde årsaken til sammenstøtet var at tilhengeren fikk sleng eller at tilhengeren var bredere enn politibilen. B var sikker på at hun lå riktig plassert i sitt eget kjørefelt. Hun så ikke tilhengeren forut for sammenstøtet.

 

To vitner forklart at politibilen kjørte mot midten av vegen og at B lå i sitt eget kjørefelt.

 

Sakkyndig fra Statens vegvesen mente ut fra sporene og undersøkelsene på stedet, at begge kjøretøyene hadde ligget mot midten av vegbanen.

 

Med bakgrunn i vitneforklaringene fant Spesialenheten å legge til grunn som bevist utover rimelig tvil at bilen som polititjenesteperson A førte lå slik plassert i sitt kjørefelt at tilhengeren kom over i motgående kjørebane. Det ble også vektlagt As egen forklaring om at han erkjente å ha kommet for nær midten av veien etter svingen. A ble ilagt forelegg. Med bakgrunn i § 1-4 annet ledd om at lengre tids besittelse av førerkortet har betydning for fastsettelse av tapsperioden, ble tap av førerretten ikke ilagt.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at B førte sin bil på slik måte at det kunne lede til straffansvar. Fordi etterforskingsresultatet ikke med særlig styrke talte mot at det var begått en straffbar handling, ble saken for Bs del henlagt etter bevisets stilling.

 

Vedtak:

A er ilagt forelegg.

Saken ble for B henlagt etter bevisets stilling.

 

 

 

Sak 437/17 – 123, 06.09.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM IKKE Å TA I MOT ANMELDELSE M.M.

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet fordi han ikke fikk levere anmeldelse mot en person i hans familie. A anmeldte i tillegg politiet for å ha tatt beslag i en personbil.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det gikk frem av politiets straffesaksregister at politiet hadde registrert As anmeldelse mot personen i As familie og vedkommendes ektefelle. Saken var henlagt som åpenbart grunnløs.

 

Spesialenheten innhentet straffesaksdokumenter fra politidistriktet der det fremgikk at bilen var tatt i beslag. Beslaget var begrunnet i at A var mistenkt for forsøk på grov kroppsskade ved bruk av bilen. Spørsmål om opprettholdelse av beslaget var sendt til tingretten.

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. As anmeldelse av registrert, og beslaget av bilen var hjemlet i straffeprosessloven § 203, jf. § 208.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 35

Sak 345/17 – 123, 29.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM UAKTSOM KJØRING

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Nordland politidistrikt oversendte sak til Spesialenheten etter trafikkulykke der tjenesteperson A hadde kjørte inn i forankjørende kjøretøy, ført av B, da B hadde stanset for å svinge av E6.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra A og B. Det er utarbeidet illustrasjonsmappe som viser stedet for trafikkulykken.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 3.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det bevist utover rimelig tvil at tjenesteperson A ikke hadde vært tilstrekkelig aktpågivende slik at hun ikke tidsnok hadde oppfattet at forankjørende kjøretøy hadde bremset og stanset for å svinge av E6. Hun kjørte dermed inn i B bakfra.

 

Vedtak:

A er ilagt forelegg.

 

 

 

Sak 424/17 – 123, 29.08.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TJENESTEFORSØMMELSE

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for manglende etterforskingsskritt etter at hans bror døde i 1998. Videre anmeldte han at politiet ikke foretok seg noe da han varslet om at livet til en venn var i fare. Da vennen døde etterforsket ikke politiet hendelsen, til tross for at det var vitner og andre bevis som kunne ha oppklart saken.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjort undersøkelser i folkeregisteret og i politiets straffesaksregister.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. For øvrig ville et eventuelt straffansvar etter straffeloven § 325 om grov uforstand i tjenesten, i dag være foreldet, jf. straffeloven § 66 første ledd, jf. § 67.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 429/17 – 123, 30.08.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TRAKASSERING

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for at han gjentatte ganger har blitt stoppet eller oppsøkt av sivilt og uniformert politi. Han føler seg derfor trakassert. I anmeldelsen ble det beskrevet et konkret tilfelle der A mente at hans bolig ble ulovlig ransaket.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogger der A er omhandlet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

I politiets oppdragslogg var det beskrevet at politiet ved flere anledninger hadde vært i kontakt med A i forbindelse med bekymringsmeldinger. Politiet var bekymret for at A kunne være til fare for seg selv eller andre, og gjennomførte derfor en såkalt velferdssjekk hvor blant annet boligen til A ble undersøkt etter at A samtykket til dette. Etter politiloven § 12 skal politiet hjelpe eller sørge for hjelp til syke personer som ikke er i stand til å ta vare på seg selv. 

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 415/17 – 123, 30.08.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for mangelfull etterforsking etter bilulykke i 2008, og for å ha latt en bilprodusent, som A mente var part i saken, undersøke bilen før bilen ble undersøkt av Statens vegvesen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn å iverksette etterforsking da det ikke var fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. For øvrig ble det vist til at en eventuell overtredelse av straffeloven § 325 første ledd nr. 1, som ble ansett å være aktuell straffebestemmelse, foreldes etter 2 år, jf. jf. straffeloven av 1902 § 67 første ledd, jf. § 66. Et eventuelt straffansvar var allerede foreldet da Spesialenheten mottok anmeldelsen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 180/17 – 123, 30.08.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOVLIG RANSAKING M.M.

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ulovlig ransaking, krenkelse og frihetsberøvelse i forbindelse med at han ble ransaket på en fest. Under ransakingen måtte han kle av seg under påsyn av andre. Det var mange personer på festen. Alle ble ransaket og dimittert fra stedet. Da A ble ransaket måtte han kle av seg foran to andre festdeltakere.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra tjenesteperson B, som var leder på oppdraget.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at politiet ble varslet om festbråk. Da politiet kom til stedet var det minst 30 til 40 ungdommer i leiligheten. Flere var ruset og flere var mindreårige. B beordret alle i leiligheten til å sette seg ned. Deretter ble festdeltakerne enkeltvis dimittert fra stedet, noen ble ransaket. Tre personer ble ransaket ved “stripping”. Dette ble gjennomført enkeltvis inne på et bad.

 

Det følger av politiloven § 7 at politiet kan gripe inn for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden, og for å avverge eller stanse lovbrudd. Politiet kan i slike tilfeller blant annet visitere og bortvise personer. Politiinstruksen § 8-7 nr. 4 gir politiet adgang til å gå inn i private hus.

 

Politiet kan ransake en person når han med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, og det er grunn til å anta at ransakingen kan føre til oppdagelse av bevis eller av ting som kan beslaglegges, jf. straffeprosessloven § 195.

 

Ransakingen foretas så skånsomt som forholdene tillater. Når hensynet til ærbarhet tilsier det skal personlig ransaking utføres ved en person av samme kjønn som den ransakingen gjelder, jf. straffeprosessloven § 201.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at B eller øvrige tjenestepersoner på oppdraget hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Politiet kom til adressen etter melding om feststøy, festdeltakerne ble oppfattet som ruset, og A ble ransaket grunnet mistanke om overtredelse av narkotikalovgivningen. Det var videre ikke holdepunkter for at ransakingen av A ble utført på slik måte at det kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.


 


Uke 34

Ingen publiserte vedtak i uke 34.

Uke 33

Ingen publiserte vedtak i uke 33.

Uke 32

Sak 105/17 – 123, 08.08.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Trøndelag politidistrikt anmeldte to polititjenestepersoner etter at tjenestepersonene gjennomførte ransaking hos A til tross for at tingretten hadde avslått politiets begjæring om ransaking. 

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra tjenestepersonene B og C som mistenkte.

 

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, og avhørte fungerende leder for juristene om rutiner og rutineendring besluttet gjennomført som følge av saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Tjenesteperson B hadde etter mottak av beslutningen kun lest overskriften i beslutningen med teksten “Beslutning om ransaking”. Fordi han ikke hadde lest rettens begrunnelse og konklusjon, trodde han at tingretten hadde etterkommet politiets anmodning om å ransake hos A. Han informerte tjenesteperson C om beslutningen, og sammen reiste de til As bopel. De fremviste ransakingsbeslutningen for A og gjennomførte ransakingen. I ettertid ble B foreholdt at tingretten hadde avslått begjæringen om ransaking. B forklarte til Spesialenheten at årsaken til feilen lå i at han ikke hadde lest hele begjæringen.

 

Tjenesteperson C forklarte at han stolte på Bs opplysning om at det var gitt ransakingsbeslutning, og tenkte ikke på selv å kontrollere dette.

 

Det var ikke holdepunkter for at B og C forsettlig hadde gjennomført en ransaking de visste var ulovlig. Ransakingen ble gjennomført fordi B ikke hadde lest hele beslutningen og fordi C stolte på Bs opplysning om at ransakingsbeslutning var gitt. Spørsmålet var om tjenestepersonene ved dette hadde opptrådt grovt uaktsomt, jf. straffeloven § 172.

 

Sentralt i vurderingen sto Bs rolle. I følge Bs egen forklaring var det han som opprettet saken, det var han som sørget for at saken ble sendt til jurist for vurdering og han hadde lagt inn en oppfølging i BL om at saken skulle sendes ham etter at saken kom tilbake fra retten.

 

Spesialenheten anså Bs gjennomføring av den ulovlige ransakingen hos A å være en følge av klanderverdig slurv fra hans side. Dersom B hadde lest hele beslutningen ville det ha framstått som klart for ham at tingretten ikke hadde tatt begjæringen til følge og at vilkårene for å gjennomføre ransakingen ikke var til stede. B tok selv initiativ til at rettens beslutning ble sendt til ham, og han hadde et særlig ansvar for å sette seg inn i hele beslutningen. B ble ilagt forelegg.

 

Det må forventes at den/de som skal utføre tvangsmiddelet forsikrer seg om at vilkårene for gjennomføringen er til stede, og ikke bare stoler på hva som blir formidlet av andre. C hadde anledning til å lese beslutningen. Spesialenheten mente C hadde opptrådt klanderverdig, men at hans opptreden ikke var kvalifisert klanderverdig. Saken ble for ham henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Vedtak:

For B er det ilagt forelegg.

For C er saken henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 230/17 – 123, 08.08.2017

 

ETTERFORSKING AV TRAFIKKUHELL MED MATERIELLE SKADER

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Nordland politidistrikt oversendte sak til Spesialenheten etter kollisjon mellom en politibil og sivil bil. Det var angitt i anmeldelsen at polititjenestepersonen A ikke hadde overholdt vikeplikten fra høyre, og at dette var årsaken til ulykken.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte og vitner. Det er utarbeidet illustrasjonsmappe som viser stedet for trafikkulykken.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 3.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det bevist utover rimelig tvil at tjenesteperson A ikke hadde overholdt vikeplikten etter trafikkreglene § 7, samtidig som han ikke hadde vært tilstrekkelig oppmerksom og aktsom da han kjørte inn i krysset. Dette medførte at A kjørte inn i B, som kom kjørende inn i krysset.

 

Det var ikke holdepunkter for at B hadde opptrådt på et vis som kunne medføre straffansvar.

 

Vedtak:

A er ilagt forelegg.

Saken er for B henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 174/17 – 123, 08.08.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOLIG MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for Bs opptreden og bruk av makt mot ham under en trafikkontroll. A ble stanset av politiet for å kjøre bil mens han snakket i mobiltelefonen. Etter at A hadde akseptert å vedta forenklet forelegg for forholdet, krevde B at A skulle undersøkes for mulig kjøring under ruspåvirkning. Blåsekontrollen gikk bra, men da A skulle gjennomføre foreløpig test, forstod ikke A hvordan dette skulle gjøres. Det endte med at B anholdt A og satte på ham håndjern.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra A, B og As mot som var passasjer i bilen som A kjørte.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ikke tvilsomt at tjenesteperson B hadde hjemmel til å stanse A og å gjennomføre tester av om han var ruspåvirket. A på sin side pliktet å etterkomme Bs pålegg.

 

Spesialenheten la til grunn at det oppsto diskusjon mellom A og tjenesteperson B, og at As opptreden medførte at B måtte be om forsterkninger. A la seg til slutt ned på bakken etter pålegg, samt varsel fra B om at han ville benyttet pepperspray. Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at Bs opptreden og bruk av makt mot A under kontrollen kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 132/17 – 123, 10.08.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for trakassering. A nevnte flere forhold som hun mente var trakassering, slik som skader på eiendom under ransaking som ikke var erstattet, at B fulgte etter henne, at B nektet å la A anmelde et straffbart forhold og at B sørget for at det ble tatt arrest for større verdi enn det var grunnlag for.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra A, B og et vitne.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra Bs side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 31

Sak 296/17 – 123, 13.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for brudd på taushetsplikten. Moren til en mindreårig jente (D) ba A om å se til at As sønn (C), på snart 18 år, ikke hadde kontakt med D. Jentas mor viste til at tjenesteperson B hadde ringt til henne og meldt sin bekymring over kontakten mellom C og D, samt opplyst at politiet hadde dialog med Ds foreldre. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter. C var anmeldt for å ha fremsatt trusler via meldingstjenesten Snapchat. Meldingen var sendt fra Ds mobiltelefon. D var i saken registrert som vitne.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.  Det ble blant annet vist til politiregisterloven § 26 om at taushetsplikten ikke er til hinder for at opplysninger brukes i den enkelte straffesak.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 382/17 – 123, 13.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for at ransakingsbeslutning ikke ble forvist da politiet skulle ransake boligen til A. Ransakingen var rettet mot As myndige barn (B), som bodde i boligen. A anmeldte også at det i ransakingsbeslutningen var anført en annen adresse enn der det ble ransaket.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og foretatt undersøkelser i Folkeregisteret.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt straffbart.

 

B var myndig på tidspunktet for ransakingen, og politiet hadde taushetsplikt overfor A, herunder om grunnlaget for ransakingen. Etter straffeprosessloven § 200 annet ledd er det i de tilfeller at vedkommende ransakingen retter seg mot ikke er til stede, at andre personer i husstanden tilkalles.

 

Det fremgikk av beslutningen at ransakingen blant annet gjaldt Bs bopel. Det bør i ransakingsbeslutningen nedtegnes korrekt adresse, men i dette tilfellet skjedde ransakingen uansett på Bs bopel, som også var hans folkeregistrerte adresse.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 333/17 – 123, 14.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOVLIG MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for ulovlig maktbruk i forbindelse med en pågripelse av A i juli 2015.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228, om legemsfornærmelse.

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble av tingretten domfelt for å ha sparket og slått mot to tjenestepersoner i forbindelse med at A skulle pågripes mistenkt for tyveri. Av dommen fremgikk at tjenestepersonene ble avhørt som vitner. Retten vurdert vitnenes forklaringer sammen med øvrige bevis i saken, og la til grunn at politipatruljen rykket ut etter melding om tyveri. A ble identifisert av en drosjesjåfør. "Patruljen tok kontakt med tiltalte som fremstod som åpenbart ruset. Tiltalte sa noe om at han ville levere tilbake flaska. Da tiltalte forsøkte å bevege seg bort fra politibetjent X tok X tak i tiltaltes arm Tiltalte begynte å hisse seg opp og ble veldig sint. Politibetjentene besluttet å sette håndjern på tiltalte. Tiltalte strittet i mot. De fikk plassert tiltalte mot en vegg med ansiktet vendt mot veggen. I det politibetjentene satte på håndjern sparket tiltalte to "hestespark" bakover. Sparkene var rettet mot en eller begge av betjentene som stod rett bak tiltalte. Begge sparkene traff politibetjent Y på den ene leggen. Tiltalte havnet på bakken. Mens han lå på bakken slo tiltalte minst en gang etter Y og sparket etter X minst en gang. Han traff ikke." Videre opplyste politibetjentene at de benyttet pepperspray mot A fordi de var bekymret for at han skulle bli skadet som følge av pågripelsen, evt. skade dem.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Spesialenheten la vekt på at tjenestepersonenes beskrivelse av hendelsesforløpet var vektlagt av tingretten og at beskrivelsen av maktbruken ikke fremsto som unødvendig eller uforholdsmessig i situasjonen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 815/16 – 123, 18.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM Å HA KRENKET RETTSAVGJØRELSE M.M.

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A, som er ansatt i politiet, anmeldte politimesteren for ikke å ha etterkommet rettsavgjørelse om at A hadde rett til å gjeninntre i sin stilling. A mente også at politimesteren hadde opptrådt straffbart ved å undersøke As søkehistorikk i politiets registre mens dette spørsmålet var under etterforsking hos Spesialenheten. A anmeldte også politimesteren for brudd på arbeidsmiljøloven.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen og tingrettens dom.

 

Saken måtte ses i sammenheng med en tidligere sak behandlet av Spesialenheten.

 

As advokat opplyst at A ikke var gjeninnsatt i sin stilling.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 170, for å ha krenket en rettsavgjørelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten mottok som ledd i klage fra politimesteren over Spesialenhetens vedtak, oversikt over søk som A hadde utført i politiets registre, og som politidistriktet mente var straffbar. Klagen fra politimesteren førte til at Spesialenheten iverksatte ytterligere etterforsking mot A.

 

Politimesteren er behandlingsansvarlig for behandling av opplysninger i politidistriktene, jf. politiregisterforskriften § 2-1 nr. 3. Som behandlingsansvarlig har politimesteren ansvaret for at behandling av opplysninger skjer i samsvar med lov, forskrift og instruks. I følge politiregisterloven § 17 første ledd er det krav om at bruken av systemene skal være sporbart. Sporbarheten i systemene skal kunne brukes til å avdekke og sanksjonere urettmessig behandling av personopplysninger, jf. bestemmelsens pkt. 3. Spesialenheten fant derfor ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking knyttet til anførselen om at undersøkelser av As søkehistorikk kunne medføre straffansvar.

 

Spesialenheten fant videre ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking av politimesteren for å ha krenket tingrettens avgjørelse eller ha overtrådt arbeidsmiljøloven. Det ble særlig vektlagt at tingrettens dom tar stilling til sivilrettslige forhold og at det i vesentlig grad vil være en sivilrettslig tilnærming til domsslutningen om A har krav på å bli tilbakeført til stillingen.  

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 719/16 – 123, 17.07.2017

 

TRAFIKKUHELL MED MATERIELLE SKADER PÅ TJENESTEBIL

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet oversendte sak til Spesialenheten etter at en ansatt hadde kjørt av vegen i forbindelse med utrykningskjøring. Det oppstod ingen skade på person, kun skade på tjenestebilen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har mottatt illustrasjonsmappe, beskrivelse av føreforholdene på stedet og utskrifter fra politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 3

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet mottok melding om familievold, og patrulje med politibetjent A som sjåfør, kjørte i utrykning til stedet. Det var stedvis glatt på strekningen, og i en kurve kjørte A av vegen på høyre side. Bilen kom ned i en grøft og veltet. Det ble ingen personskader. I følge "anmeldelse av vegtrafikkulykke", fikk politibilen omfattende skader på høyre side og akslingen foran ble slått av.

 

I følge egenrapport skrevet av tjenesteperson som kjørte et stykke bak A, skiftet føret på få kilometer fra våt, bar vei til snø og slapseføre. I området der utforkjøringen skjedde var det to-tre centimeter tykk sørpe i vegbanene. Det var redusert sikt, glatt og 0 grader. 

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette. Det var gitt tillatelse til å kjøre i utrykning, og kjøreforholdene på veg til oppdragsstedet gikk på forholdsvis få kilometer fra å være god til å bli dårlige med snø/slapseføre. Det ble ingen personskader.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 27

Sak 339/17 – 123, 03.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for å ha tatt mistenktavhør av henne kort tid etter et trafikkuhell som A var involvert i. A opplyste at hun var skadet og i sjokk, og hadde ikke blitt undersøkt av helsepersonell før avhøret. Da A noen dager senere henvendte seg til politiet for å få avgitt ny forklaring, hadde B reist på ferie uten at han varslet henne. A anførte at hun ikke hadde vært i stand til å avgi forklaring, og at B hadde opptrådt straffbart ved å oppta hennes forklaring.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Det er foretatt undersøkelser av saken i politiets straffesaksregister.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Påtaleinstruksen kapittel 8 omhandler politiavhør av mistenkte, og gjennomføringen av avhøret er nærmere behandlet i § 8-2.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det er ofte nødvendig å sikre mistenktes forklaring tidlig i saken. Videre var saken fremdeles under etterforsking, og Spesialenheten antok at A ville få (om hun ikke allerede hadde fått) anledning til å avgi oppfølgende forklaring til politiet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 343/17 – 123, 03.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politiadvokat for manglende objektivitet under etterforsking og for at det feilaktig ble foretatt inndragning rettet mot A. Videre anmeldte A en politioverbetjent for falsk forklaring i retten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet dom fra tingretten og undersøkte saken i politiets straffesaksregister. A ble dømt til fengsel og inndragning av datautstyr som følge av overtredelse av straffeloven av 1902 § 204 a, som gjelder befatning med materiale som fremstiller seksualisering av barn. Lagmannsretten hadde ikke tatt As anke til følge.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble lagt vekt på at både tingretten og lagmannsretten hadde vurdert saken, og at A selv hadde avgitt en forklaring for retten som innebar at han erkjente faktisk befatning med materialet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 341/17 – 123, 05.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B med påstand om at B var inhabil.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

I følge Arbeidstakerregisteret var B frem til februar 2015 sivilt ansatt i Trøndelag politidistrikt. B har etter dette ikke hatt stilling i politiet. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. For øvrig viste Spesialenheten til at et eventuelt straffansvar for overtredelse av straffeloven § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten, uansett var foreldet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 794/16 – 123,  06.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TJENESTEFORSØMMELSE VED AT STRAFFESAK IKKE ER OBJEKTIVT BEHANDLET

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tidligere ansatt i politiet (B) for at anmeldelse av en annen politiansatt (C) ikke ble tilstrekkelig objektivt behandlet. A hadde anmeldt C i forbindelse Cs engasjement i sak om tomteregulering.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk As anmeldelse med vedlegg.  

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at B ved behandlingen av anmeldelsen mot C hadde opptrådt straffbart. Videre bemerket Spesialenheten at et eventuelt straffansvar for overtredelse av straffeloven 1902 § 325 første ledd nr. 1 uansett var foreldet, jf. straffeloven 1902 § 67, jf. § 66, da Bs behandling av saken skjedde i 2010.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 26

Sak 318/17 – 123, 29.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM FORSKJELLSBEHANDLING

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet og statsadvokaten fordi to like saker som A mente var like, var behandlet ulikt. I den ene saken var A ilagt besøksforbud og forelegg, mens den andre saken var henlagt. A var ikke part i denne saken.  

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er foretatt undersøkelser i politiregisterets straffesaksregister.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det tilligger påtalemyndigheten med bakgrunn i bevisene i saken å beslutte om sakene skal henlegges eller om det skal ilegges straffereaksjon. Det falt utenfor Spesialenhetens mandat å overprøve påtalemyndighetens vurderinger i de to sakene som A viste til. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 297/17 – 123, 29.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM STRAFFBARE FORHOLD KNYTTET TIL HÅNDTERING OG ETTERFORSKING AV STRAFFESAKER

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A er under etterforsking av politiet. A har også anmeldt sin tidligere samboer. A er misfornøyd med måten politiet har håndtert og etterforsket sakene. Han har i anmeldelsen vist til en rekke konkrete forhold som han mener er straffbart.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble blant annet lagt vekt på at sakene A mente var dårlig etterforsket, fremdeles var under etterforsking. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 322/17 – 123, 30.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM MANGLENDE HÅNDHEVING AV REGULERING- OG SKILTPLAN

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politidistriktet fordi politidistriktet ikke hadde iverksatt tilstrekkelig kontrollaktivitet i et bilfritt boområde. Anmelder viste til at regulerings- og skiltforskriftene daglig ble brutt ved at personer kjørte og parkerte inne på boområdet.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Anmeldelsen er gjennomgått.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 25

Sak 94/17 – 123, 19.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT M.V.

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet fordi en uvedkommende hadde overhørt en telefonsamtale mellom to ansatte i politiet. Samtalen gjaldt As voksne barn (B). A anmeldte også politiet for ved to anledninger å ha foretatt ransaking av hennes bopel uten ransakingsbeslutning.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra fornærmede, innhentet kopi av politiets oppdragslogg og kopi av relevante straffesaker fra politidistriktet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var for Spesialenheten ikke klart i hvilke saker politiet har gjennomført ransaking i hos A og B, og hvilke to hendelser A hadde vist til i anmeldelsen. Det fremgikk av politiets straffesaksregister at B er registrert med en rekke saker om brudd på narkotikalovgivningen.

 

Det fremgikk av politiets dokumenter at B var besluttet pågrepet grunnet trusler. Det var i saken også skrevet egenrapport etter at politiet oppsøkte B etter anmodning om bistand fra et ungdomshjem. En mindreårig person hadde uten tillatelse forlatt barneverninstitusjonen/ungdomshjemmet og det var mistanke om at personen oppholdt seg hos B.

 

Det var i rapport om uønsket hendelse nedtegnet at X hadde via telefon på tjenesteperson Ys kontor overhørt samtale mellom Y og Z. Politidistrikt har foretatt undersøkelser knyttet til hvordan X kunne bli koblet opp på Ys kontortelefon uten Ys kunnskap. Finnmark politidistrikt har ikke funnet årsaken til hendelsen.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at det fra politiets side var begått straffbare tjenestehandlinger.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 175/17 – 123, 19.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for en pågripelse av henne på hennes bopel. A mente pågripelsen var grunnløs og at politiet brukte unødig makt. A opplyst at hun hadde glemt å skru av alarmen da hun kom hjem slik at vaktselskapet kom. Hun holdt da på å brenne noen lister. Vekteren ringte til politiet, og politiet kom hjem til henne. Hun åpnet døren, og "kakket" en del av en list i skjoldet som politimannen holdt. Deretter brøt to kvinnelige tjenestepersoner henne ned på sjeselongen, satte på henne håndjern, og de tok henne med til legevakten. A opplyste at hun fikk merker etter håndjernene og vondt i skulderen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forsøkt å komme i kontakt med A for utdypende forklaring, men A har ikke besvart Spesialenhetens henvendelser.

 

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det gikk frem av politiets oppdragslogg at politiet rykker ut til As bopel etter melding fra vekter om utløst alarm. I følge vekteren virket A å være i ubalanse. Hun løp rundt og kastet ting i en ovn. Vekteren var redd for at det kunne utarte seg. A ropte trusler mot patruljen, og hun ble vurdert som psykisk ustabil. Hun ble tatt med til legevakten. Legen vurderte at vilkårene for tvangsinnleggelse ikke var til stede, og politiet transporterte A hjem etter legebesøket. Det var ikke i oppdragsloggen beskrevet at politiet hadde anvendte makt mot A.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det var i politiets oppdragslogg ikke opplyst om bruk av makt, og Spesialenheten lyktes ikke i å oppnå kontakt med A for ytterligere opplysninger.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 275/17 – 123, 19.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for krenkelser A hadde blitt utsatt for under ransaking i desember 2014 og i april 2015. A mente at måten ransakingen hadde blitt gjennomført på ikke var i samsvar med god tjenesteutøvelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har ikke foretatt særskilte undersøkelser.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Det anmeldte forholdet skal ha skjedd for 2 år og 2 ½ år siden. Aktuell straffebestemmelse ble antatt å være straffeloven § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten. Et eventuelt straffeansvar for overtredelse av § 325 første ledd nr. 1 foreldes etter 2 år, og ville i dag være foreldet, jf. straffeloven § 66 første ledd, jf. § 67.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som foreldet.

 

 

 

Sak 58/17 – 123, 21.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B for brudd på taushetsplikten. A hadde giftet seg med en utenlandsk statsborger og hadde ikke fortalt om ekteskapet til noen. I forbindelse med søknad om opphold i Norge var A i kontakt med B i politiet. Samme dag ringte C, som er samboeren til B og spurte om A hadde giftet seg med en utenlandsk statsborger.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra A, B og C.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Det følger av politiregisterloven § 23 første ledd nr. 1 at enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold.

 

Om hva som regnes om personlige forhold er det i Tor-Geir Myhrer, Personvern og samfunnsansvar s. 134 uttalt: " Taushetsplikten vil omfatte opplysninger om de formelle familiære bånd som nedstamming, og med hvem en er gift, partner eller samboer (og etter omstendighetene også hvem en bor sammen med), men ikke alltid "at" man er gift mv., jf. forvaltningsloven § 13 annet ledd."

 

Av forvaltningsloven § 13 annet ledd fremgår at "Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige".

 

Med bakgrunn i ovennevnte mente Spesialenheten at det ikke var klart at opplysningen om at A hadde giftet seg var en opplysning som anses som "noens personlige forhold" og som er beskyttet etter politiregisterloven § 23.

 

Det var uansett ikke bevist utover rimelig tvil at B hadde fortalt sin samboer at A hadde giftet seg. Både B og C avviste at hun hadde fortalte dette. B forklarte at hun i generelle ordelag og uten å nevne navn omtalte oppførselen til As ektemann, samt at hun kunne ha nevnt at kvinnen var bosatt på X. Omtale av en persons personlige forhold i generelle ordelag vil kunne lede til brudd på taushetsplikt hvis opplysningene er egnet til å identifisere personen som omtales. I dette tilfelle var det ikke bevis i saken som tilsa at B kunne ha forstått at hun hadde gitt opplysninger som var egnet til identifisering.

 

Fordi det ikke var bevist utover rimelig tvil at objektive og subjektive vilkår for straff var oppfylt, ble saken henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 857/16 – 123, 22.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte flere ansatte i politiet for maktbruk i forbindelse med pågripelse. A opplyste at politiet hadde kommet hjem til ham om natten. De brøt opp soveromdøren og en politiansatt sprayet A i øyene med pepperspray. A la seg da ned på gulvet. Mens han lå nede slo en tjenesteperson ham minst syv ganger med batong. En annen gned peppersprayen inn i øynene hans. Deretter ble han påsatt håndjern på hendene og strips på føttene.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og fem mistenkte polititjenestepersoner.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at politiet oppsøkte A på bopel grunnet mistanke om at han hadde kjørt i ruset tilstand. A hadde låst seg inn på et soverom i annen etasje o g nektet å åpne. Spesialenheten la til grunn at tjenestepersonene gjentatte ganger ba A om å åpne soveromsdøren. Det var videre ikke tvilsomt at A forsto at politiet ønsket å snakke med ham.

 

Tjenestepersonene beskrev A som stor og sterk, og at han stengte døren og brølte. Noen av tjenestepersonene kjente til ham fra tidligere, og det var ikke ønskelig å komme i en situasjon der de måtte bakse med ham. Dette var begrunnet i As størrelse, utagering og at det var trangt på stedet og fare for at noen kunne falle ned trappen eller over rekkverket dersom situasjonen utartet seg. Peppersprayen ble først brukt "indirekte" ved å spraye den gjennom dørsprekken i forsøk på å gjøre luften i soverommet ubehagelig. Det ble deretter forsøkt å ramme A direkte i ansiktet. Spesialenheten oppfattet det slik at peppersprayen medførte at A ble satt noe ut av spill, men at han fortsatt ikke etterkom politiets pålegg. 

 

Med bakgrunn i situasjonen og As utagering, fant Spesialenheten det ikke bevist utover rimelig tvil at tjenestepersonene ved bruk av pepperspray hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

Tjenestepersonene forklarte at A, til tross for at han var sprayet med pepperspray, ikke etterkom pålegg om å være i ro. Han beveget seg mot tjenestepersonene, og de følte seg presset ut av rommet og ut mot trappereposet. Tjenesteperson B slo A over skulderen i forsøk på å hindre ham i å komme nærmere. Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at A ble påført sju slag, slik han anførte.

Spesialenheten anså ikke bruken av batong i situasjonen som straffbar. Det ble vist til situasjonen som oppsto med fare for at tjenestemennene kunne bli skadet og at A ikke etterkom pålegg om å roe seg. Pepperspray var allerede forsøkt uten tilstrekkelig effekt og B måtte raskt ta beslutning om hvilke maktmidler han skulle bruke. Bruken av batong var foranlediget av As egen opptreden, og ble ikke vurdert som uforholdsmessig eller unødvendig.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 188/17 – 123, 22.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet (B) for brudd på taushetsplikten. A hadde blitt stanset i trafikkontroll kjørende brorens (C) bil, og det ble opprettet straffesak mot A grunnet mistanke om kjøring i ruspåvirket tilstand. Senere samme dag ble C stanset i trafikkontroll i samme bil. B skal da ha opplyst til C at broren A ville miste førerkortet for en lang periode.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Tjenesteperson B er avhørt som mistenkt.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Det følger av politiregisterloven § 23 første ledd nr. 1 at enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at tjenesteperson B hadde brutt sin taushetsplikt. B forklarte at han på generelt grunnlag sa til C at han plikter å undersøke om den som låner hans bil har gyldig førerkort. B avviste at han hadde uttalte at A kom til å miste førerkortet i lang tid.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at uttalelsen objektivt sett var å anse som opplysning om noens personlige forhold siden uttalelsen ikke konkret gjaldt A, men var generelt ment. B ønsket å minne C om plikten etter vegtrafikkloven § 17 annet ledd, for å forhindre et eventuelt fremtidig straffansvar for C, samtidig som det om mulig også kunne forhindre en eventuell ulovlig kjøring fra As side i fremtiden. Måten dette ble uttalt på kunne ikke innebære straffansvar. Spesialenheten viste også til politiregisterloven § 27 annet ledd, jf. forskriften § 9-3 om å utgi opplysninger i forebyggende hensikt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 24

Sak 203/17 – 123, 12.06.2017

 

UTILSIKTET AVFYRING AV TJENESTEVÅPEN

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Trøndelag politidistrikt varslet 5. april 2017 Spesialenheten om at tjenesteperson A utilsiktet hadde avfyrt et skudd i et garasjeanlegg i politidistriktet. Til stede i garasjeanlegget var også tjenestepersonene B og C. Ingen var skadet.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkt A og vitnet B.

Det er foretatt tekniske undersøkelser og undersøkelser av konstruksjonen der skudd ble avfyrt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 188, om uforsiktig omgang med skytevåpen

 

Spesialenhetens vurdering:

A hadde i starten av tjenestesettet gjort klar tjenestepistol og MP5. Da han kom ut i garasjeanlegget sto B der og tørrtrente med sitt våpen. A ønsket også å foreta sikteøvelser. Han glemte at han hadde satt magasinet i våpenet. Han tok ladegrep. Våpenet ble dermed utilsiktet ladet, slik at det gikk av et skudd da han trykket på avtrekkeren. Prosjektilet traff garasjeveggen av betong og gips. Kulen hadde ikke rikosjert. B og C sto mellom 2 og 6 meter bak A.

 

Straffansvar etter straffeloven § 188 er betinget av at gjerningspersonen har brukt eller behandlet skytevåpenet på en uforsiktig måte, som er egnet til å volde fare for andres liv eller helse. Det kreves ikke at handlingen faktisk har voldt fare. Det er tilstrekkelig at adferden objektivt sett var egnet til dette. Av rettspraksis vises det blant annet til Rt-1989-439 og Rt-1993-96. Uttrykket ”andres liv eller helse” innebærer at fare for lovovertrederens eget liv eller helse ikke rammes. Heller ikke fare for materiell skade rammes.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at As opptreden hadde vært egnet til å volde fare for andres liv eller helse.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 23

Sak 858/16 – 123, 07.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOVLIG BESLAG AV FØRERKORT

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for urettmessig å ha beslaglagt hans førerkort.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og forvaltningssak.

 

Dokumentene viste at A ble pågrepet av politiet etter utagerende oppførsel. Etter pågripelsen ble han tvangsinnlagt på sykehus av lege grunnet mistanke om psykisk sykdom. Politiet opprettet etter det en forvaltningssak og varslet tilbakekall av førerett med grunnlag i As helsetilstand. Det ble fattet vedtak om tilbakekall av føreretten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ikke B som behandlet saken om tilbakekall av førerett. Saken ble for B henlagt som intet straffbart forhold.

 

Spesialenheten fant videre ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at ansatte i politiet, ved sin behandling av forvaltningssaken, hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 103/17 – 123, 07.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TYVERI

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A innga anmeldelse for tyveri av 10 000 NOK, 800 euro og gullringer fra ham og hans samboer. A opplyste at han og samboeren reiste fra Litauen til Norge med bil. Da de passerte grensen til Norge ble de stanset for tollkontroll. Tollerne tok blant annet beslag i en veske som inneholdt kr 10 000 og euro 800. Beslaget ble overført til politiet. Da A fikk vesken tilbake fra politiet var pengene borte. Siste gang A observerte pengene var da bilen ble pakket i Litauen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra A og tre vitner.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 321, om tyveri

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenhetens etterforsking kunne ikke avdekke om kontantene og gullringene var i behold da tollvesenet gjennomgikk beslaget. Det var videre ikke tilstrekkelig klarlagt om A fikk med seg eiendelene da han og samboeren ble arrestert, eller om eiendelene, til tross for vitnes forklaring, fulgte beslaget da tjenesteperson X transporterte beslaget fra tollstasjonen til lensmannskontoret. Det var også usikkert om noen ved lensmannskontor hadde hatt tilgang til beslaget den tiden det var oppbevart på lensmannskontoret.

 

Fordi etterforskingen ikke i tilstrekkelig grad kunne klarlegge fakta i saken, ble saken henlagt på saksnivå på grunn av mangel på bevis.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

Uke 22

Sak 272/17 – 123, 30.05.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM Å TATT SEG INN I BOLIG UTEN HJEMMEL

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B for å ta seg inn på hennes soverom der hun lå og sov. A anmeldte også operatøren ved operasjonssentralen. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har opptatt forklaring fra A og fått overlevert dokumenter politiet har utarbeidet i forbindelse med saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet oppsøkte As adresse om natten etter at en nabo var bekymret for at As ektefelle ville ta sitt liv. Politiet fikk kontakt med As ektefelle utendørs, men det var ikke mulig å avklare situasjonen i samtalen med ham. Operasjonssentralen forsøkte å komme i kontakt med A på telefon. A opplyste til Spesialenheten at hun våknet av telefonen, men valgte ikke å ta den siden hun ikke kjente nummeret. Det var opplysninger om at både A og tre barn var på adressen. B foretok undersøkelser i tilknytning til huset og åpnet en altandør. A lå på rommet innenfor og sov. Hun reagerte med å bli svært sint.

 

Spesialenheten kunne ikke se at tjenesteperson B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Spesialenheten viste til politiloven § 2, jf. politiinstruksen § 2-2 om politiets oppgaver. Videre ble det vist til politiloven § 12 om hjelp til syke, uten at denne bestemmelsen kom direkte til anvendelse.

 

Det var videre ikke bevismessige holdepunkter for at vedkommende som A snakket med på operasjonssentralen hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 20 og 21

Sak 119/17-123, 22.05.2017

ANMELDELSE FOR Å HA BRUTT OPP DØR

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A, som er eier av en utleiebygård, anmeldte politiet for å ha brutt opp en dør til en hybel i utleiegården. Politiet opplyste at de bisto barneverntjenesten. A mente politiet skulle ha tatt kontakt med ham selv eller vaktmesteren slik at de kunne låse opp døren i stedet for å bryte den opp. A hadde også vært i kontakt med politiet og barneverntjenesten for å få redegjørelse for bakgrunnen for hendelsen, uten at han hadde mottatt opplysninger om dette. Barneverntjenesten hadde gitt beskjed om at de ville dekke hans utgifter knyttet til skadene på døren.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet oppdragslogg, avhørte melder samt var i kontakt med politiet i den aktuelle byen for avklaring av hvilke polititjenestepersoner som var involvert i oppdraget

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172 – om grovt uaktsom tjenestefeil 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten var med bakgrunn i bestemmelser om taushetsplikt avskåret fra å nærmere redegjøre for oppdraget og årsaken til at politiet brøt opp døren.

 

Politiet skal på anmodning yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse når dette følger av lov eller sedvane, jf. politiloven § 2 nr. 5. Politiet har anledning til å benytte makt i forbindelse med utøving av tjenesten når dette er nødvendig og forholdsmessig, jf. politiloven § 6.

 

Spesialenheten fant etter gjennomgang av sakens opplysning, ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking knyttet til politiets løsning av oppdraget, da det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 86/17 – 123, 23.05.2017

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte polititjenesteperson B for at han hadde uttalt til en tredjeperson X at politiet skulle kjøre bort til A for å se hvordan det gikk der. Politiet skulle også ha uttalt at de skulle hente førerkortet til Y.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring A, B og X

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Tjenesteperson B opplyste at A er kjent av politiet og også av lokalbefolkningen for blant annet å kjøre i ruspåvirket tilstand. Det kunne tenkes at B hadde sagt at politiet skulle ta seg en tur i området hvor A bor. A bor i et boligfelt ved siden av en turløype der det har vært mye kjøring med snøscooter og firhjuling, og A var påtruffet i kjørende i ruset tilstand. B avviste at han hadde uttalt at politiet skulle hente førerkortet til Y. 

 

X forklarte at han har kjent A i mange år. X husket at politiet hadde kommet hjem til ham i november 2016 i forbindelse med at Xs sønn hadde kommet hjem i en uregistrert bil. Den ene polititjenestepersonen var B. X hadde spurte politiet om de kjente A, noe politiet bekreftet. I følge X kjenner "alle" A. X spurte om politiet skulle "den veien", som var i retning der A bor. Politiet bekreftet dette, og det var lett for X å forstå hvor politiet skulle. X avviste at politiet fortalt at de skulle hjem til Y for å hente hans førerkort. X tilbakeviste at politiet i samtalen med ham hadde brutt sin taushetsplikt.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at B hadde gitt opplysninger som innebar brudd på taushetsplikten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.      

 

 

 

Sak 383/16 – 123, 23.05.2016

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT M.M.

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for brudd på taushetsplikt ved å ha opplyst til A om beslag av våpen hos X, og for i samtalen å ha fremsatt uriktige opplysninger om at A hadde blitt truet av X. A anmeldte også B for personforfølgelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har avhørt tjenesteperson B som mistenkt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

B opplyste at det var mistanke om at A hadde truet X om bruk av våpen. Politiet tok i 2016 beslag i våpen hjemme hos A. I etterkant av beslaget ringte A til lensmannskontoret og opplyste at X hadde truet ham med våpen. Med bakgrunn i As bekymring fortalte B ham at politiet hadde tatt Xs våpen i beslag og at A ikke trengte å være redd for at X skulle bruke våpen mot ham. Det ble ikke opprettet straffesak som følge av truslene A meldte om. I følge B ringer A jevnlig til politiet, og at det var flere ansatte på lensmannskontoret som kjente til truslene mellom A og X.  

 

Det følger av politiregisterloven § 23 første ledd nr. 1 at enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold. Taushetsplikten i § 23 første ledd nr. 1 er ikke til hinder for "opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter, for fornærmede eller for etterlatte, eller deres representanter, og ellers for dem som opplysningene direkte gjelder".

 

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at tjenesteperson B hadde brutt sin taushetsplikt, eller for øvrig hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 19

Ingen publiserte vedtak i uke 19.


Uke 18

Sak 176/17 – 123, 05.05.2017

 

TRAFIKKULYKKE MED PERSONSKADE

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Trøndelag politidistrikt meldte om trafikkulykke der en politibil hadde kjørt på en fotgjenger (A) i Trondheim. Tjenesteperson B var fører av politibilen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte, vitner og fornærmede.

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

Politiet hadde gjennomført åstedsundersøkelse og utarbeidet illustrasjonsmappe kort tid etter ulykken.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 31, jf. § 3.

 

Spesialenhetens vurdering:

Tjenesteperson B forklarte at hun kjørte med blålys, og holdt en forholdsvis lav hastighet på grunn av det dårlige føret. B kjørte mot rødt lys i gangfart. Etter dette observerte hun tre ungdommer på fortauet på motsatt side av vegen. Ungdommene gikk mot sentrum. B skiftet fokus mot lyskrysset, og observerte da noe som kom fra venstre. Hun bremset og svingte til høyre. B hørte deretter et smell. På bakken lå en av ungdommene.

 

Kameratene som gikk samme med A forklarte at A hadde kommet med en uttalelse om politiet og plutselig løpt ut i vegen. A bekreftet at han hadde løpt ut i vegen, men avviste at han hadde løpt på politibilen med vilje. Han mente han ikke hadde sett bilen. A opplyste at han var nok så beruset på tidspunktet for hendelsen.

 

Med bakgrunn i forklaringene i saken, både fra vitner, A selv og tjenestepersonene som satt i/kjørte politi bilen, la Spesialenheten til grunn at A løp ut i vegbanen. Det var ikke gangfelt der han befant seg. Det var ikke holdepunkter for at tjenesteperson B hadde opptrådt i strid med vegtrafikkloven § 3. As opptreden fremsto som upåregnelig, og B kunne ikke lastes for påkjørselen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt for B idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 222/17 – 123, 05.05.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM FLERE STRAFFBARE FORHOLD

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte polititjenesteperson B for å ha utvist grov uforstand i tjenesten i forbindelse med flere forhold knyttet til sak som ble avgjort i retten i august 2010 der A ble dømt for simpelt tyveri. A anførte at B hadde opptrådt med høylytte trusler i forbindelse med naboskap, uriktig overført As sykkel til hittegods og utpekt A på en overvåkningsvideo i november 2009.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Den delen av anmeldelsen som rettet seg mot politiets håndtering av As sykkel var tidligere behandlet av Spesialenheten.

 

Aktuell straffebestemmelse ble vurdert å være straffeloven § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten. Et eventuelt straffansvar ville i dag være foreldet, jf. straffeloven (1902) § 66 første ledd, jf. § 67.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking med bakgrunn i anførsler om trusler i naboskap, da det i hovedsak faller utenfor Spesialenhetens mandat å behandle anmeldelser mot tjenestepersoner knyttet til deres opptreden på fritiden.

 

Vedtak:

Saken er henlagt på grunn av foreldelse.

 

Uke 17

Sak 711/16 – 123, 25.04.2017

           

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOMT TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for trakassering og ulovlig ransaking. A beskrev at han ble ropt etter av en polititjenesteperson på offentlig sted med spørsmål om han hadde gjort noe kriminelt i det siste. I tillegg hadde politiet ransaket hans bopel uten å forevise skriftlig beslutning.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra fornærmede og mistenkt.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Av rapport om ransaking/beslag gikk det frem at politiet var hos A med bakgrunn i beslutning fra politiadvokat X. As mor, som er hans verge, ble informert om beslutningen. Det var i beslagsrapporten nedtegnet at A frivillig overleverte gjenstandene som han var mistenkt for å ha stjålet. I avhør hos politiet erkjente A tyveri av gjenstandene.

 

Tjenesteperson B avviste at han hadde ropt til A inne på en butikk slik A hadde forklart.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at B, ved ransakingen hos A eller at han i butikken ved møte med A, hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking hva gjelder anførslene mot tjenestepersonene C og D, da det ikke var fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at de hadde opptrådt straffbart. Spesialenheten fant heller ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking knyttet til visitasjonen. Etter politiloven § 10 har politiet adgang til å visitere personer for å søke etter våpen eller andre farlige gjenstander. Det var ikke holdepunkter for at visitasjonen ble gjennomført på en måte som kunne medføre straffansvar. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 16

Ingen publiserte vedtak i uke 16.

Uke 14 og 15

Ingen publiserte vedtak i uke 14 og 15.

Uke 13

Sak 54/17 – 123, 27.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM Å IKKE RYKKE UT VED NØDSITUASJON

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte på vegne av sin mor (B) politiet for ikke å ha rykket ut for å yte nødvendig hjelp til B. B hadde kontaktet politiet fordi hennes nabo truet henne. Hun hadde søkt tilflukt i garasjen. B hadde oppholdt seg i garasjen i nesten to timer. Hun ventet på politiet, som aldri kom. Dette var en stor påkjenning for henne fordi hun var syk.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Nedtegninger i oppdragsloggen viste at operasjonssentralen var i kontakt med både B og naboen til B. Naboen erkjente at han hadde opptrådd aggressivt, men uttalte at han ville gå inn til seg selv og la B være i fred. Naboen forklarte oppførselen med at han var irritert på B med bakgrunn i en konflikt som hadde vart en tid. Politiet informerte B om at de hadde snakket med naboen. Politiet snakket med B på telefon til hun var kommet innendørs på bopel. Naboen var da gått inn til seg selv. Politiet konkluderte deretter med at saken var avklart på telefon og at det ikke var nødvendig å sende patrulje.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 153/17 – 123, 28.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM IKKE Å HA TATT I MOT ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet for å ha nektet å ta i mot hans anmeldelse i 1991.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har ikke foretatt undersøkelser.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Et eventuelt straffansvar etter straffeloven §§ 325 eller 324 foreldes etter 2 år, jf. straffeloven §§ 66 og 67. Det var for øvrig ikke opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt på grunn av foreldelse.

 

 

 

Sak 162/17 – 123, 30.03.2017

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politimesteren fordi han ga bevæpningsordre da politiet skulle bistå Mattilsynet under tilsyn i november 2014. A mente at det ikke var grunnlag for bevæpning, og at det ble begått en straffbar feil da ordren om bevæpning ble gitt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Anmeldelsen rettet seg mot bevæpningsordre gitt i november 2014. Saken ble vurdert i forhold til straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten. Et eventuelt straffansvar etter § 325 foreldes etter 2 år, jf. § 67, jf. § 66. Forholdet var således foreldet allerede før anmeldelsen ble inngitt. Det var for øvrig ikke vurdert som sannsynlig at det var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt på grunn av foreldelse.

 

 

 

Sak 183/17 – 123, 30.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM FALSK FORKLARING I RETTEN

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte polititjenesteperson B for å avgi falsk forklaring i tingretten om hastighetsmåling utført med laser. A mente at hastighetsmålingen ble foretatt i en kurve, mens B avviste dette. A ble domfelt for hastighetsovertredelsen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, herunder tingretten og lagmannsrettens avgjørelser.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at A hadde blitt målt i en hastighet av 80 km/t i en skiltet 60 km/t-sone. Han vedtok ikke forelegg for forholdet og saken ble fremmet til hovedforhandling. I retten ble det fra As side prosedert på at det heftet feil ved målingen fordi målingen ble foretatt i en kurve. Retten vurdert denne anførselen, og fant at målingen kunne legges til grunn for domfellelse.

 

A anket dommen til lagmannsretten. Lagmannsretten besluttet ikke å fremme saken til ankebehandling.  

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble særlig lagt vekt på at A hadde anført de samme argumenter for både tingretten og lagmannsretten, som etter en vurdering av saken hadde lagt til grunn politiets forklaring om utførelsen av hastighetsmålingen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 160/17 – 123, 31.03.2017

 

ANMELDELSE FOR OVERTREDELSE AV VEGTRAFIKKLOVEN § 3

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet oversendte sak der tjenesteperson A på oppdrag hadde sklidd med politibil inn i en sivil bil. Bilen sto først i køen, og tjenestepersonene skulle stanse for å underrette føreren om at han ikke møtte kjøre videre før det var blitt strødd. Da politibilen var på siden av den sivile bilen, skled politibilen inn i bilen. Politibilen holdt lav hastighet. Det var svært glatt på stedet. Det ble små materielle skader.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjennomgått dokumenter vedlagt saken fra politidistriktet.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 31, jf. § 3

 

Spesialenhetens vurdering:

Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade, og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret, jf. vegtrafikkloven § 3. Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelsen er straffbar, jf. vegtrafikkloven § 31.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var beskrevet at politibilen holdt lav fart og at det var svært glatt på stedet. Det var Spesialenhetens vurdering at det ikke er sannsynlig at A opptrådte på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 28/17 – 123, 31.03.2017

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for at det ble iverksatt etterforsking mot A for mistanke om æreskrenkelse sommeren/høsten 2015 selv om ærekrenkelse er avkriminalisert i straffeloven av 2005. Straffeloven (2005) trådte i kraft 1. oktober 2015.

 

A mente også at politiet opptrådte straffbart da de oppsøkte hans mor for å spørre etter A. Politiet visste at han ikke bodde hos moren, tjenestepersonene utførte tjeneste i annet distrikt enn der de var ansatt og As mor opplevde politiets besøk som traumatisk. Videre mente A at politiet ikke kunne ta DNA-prøve av ham.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre og innhentet saksdokumenter fra politiet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Flere personer mottok anonyme brev som omhandlet X, og X anmeldte saken i februar 2015. Til sammen ble det registrert over 200 brev og e-poster sendt til en rekke personer. Politiet gjennomførte avhør, sikret IP-adresse og foretok fingeravtrykkundersøkelser. Eier av IP-adressen ble identifisert til å være As mor. A var tidligere kollega av X. A ble registrert inn i saken i juni 2015. Det ble besluttet DNA-prøve av A. Prøven var identisk med DNA funnet på brettekant på brev i lukkede konvolutter. Saken ble i november 2016 henlagt mot A grunnet "andre lovbestemte grunner".

 

Straffeloven (2005) § 3 første ledd lyder: "Straffelovgivningen på handlingstidspunktet anvendes. Likevel anvendes lovgivningen på tidspunktet for avgjørelsen når dette fører til et gunstigere resultat for siktede og lovendringen skyldes et endret syn på hvilke handlinger som bør straffes, eller bruken av strafferettslige reaksjoner."

 

Bestemmelsen regulerer hvilken lov (straffeloven av 1902 eller straffeloven av 2005) som skal anvendes på tidspunktet for avgjørelsen av saken. Om hva som menes med "straffelovgivningen" har riksadvokaten i Rundskriv nr. 2/2005, III pkt. 2 uttalt at det vil si bestemmelser om alle fire straffbarhetsvilkår, bestemmelser om vilkårene for å anvende straff og strafferettslige reaksjoner.

 

Straffeloven (2005) § 3 regulerer ikke politiets adgang til å iverksette etterforsking.

Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Spesialenheten kunne ikke se at påtalemyndigheten og politiet ved å utføre etterforskingsskritt for å forsøke å avklare hvem som hadde sendt de anonyme brevene og e-postene, samt utgitt seg for å være en navngitt person, hadde opptrådt på et vis som kunne være straffbar. Hvilke(n) lovbestemmelse(r) handlingen var rammet av ville bli nærmere avklart under etterforskingen og først endelig tatt stilling til ved påtaleavgjørelsen. Det fremgår av sakens opplysning at ved påtaleavgjørelsen ble straffeloven av 2005 anvendt fordi det ga et gunstigere resultat for A, og saken ble henlagt.

 

Spesialenheten fant for øvrig ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking av de øvrige anførslene, da det ikke er sannsynlig at tjenestepersonene ved å oppsøke As mor for å spørre etter A og dermed utførte tjeneste i nabodistriktet, eller ved å innhente hans DNA, har opptrådt på et vis som kan lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 12

Sak 32/17 – 123, 20.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM IKKE Å FORHINDRE STRAFFBAR HANDLING

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politidistriktet for ikke å ha hindret en straffbar handling. A opplyste at han ringte til politiets operasjonssentral og informerte om at han hang opp et brev ved ytterdøren til boligen til B. B er mor til As barn. Politiet opplyste ikke til A at dette kunne være straffbart. I ettertid hevder politiet at han har opptrådt straffbart ved å krenke Bs fred. A mente politiet burde ha informert ham om at hans opptreden kunne være straffbar.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var nedtegnet i oppdragsloggen at A ringte politiet og opplyste at han sto utenfor Bs bolig for å ha samvær med sin sønn. Samværet var avtalt og i henhold til lagmannsrettsavgjørelse. Det var ingen hjemme, og A ønsket at dette ble loggført hos politiet. Han opplyste at dette hadde skjedd tidligere, og at han hadde hengt opp et brev på husveggen om at sønnens mor skulle dekke reiseutgiftene han hadde hatt.

 

I følge politiets straffesaksregister ble det ca. to måneder senere registrert sak om hensynsløs adferd overfor B. A er registrert som mistenkt. Saken er ikke avgjort.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Med bakgrunn i nedtegningene i oppdragsloggen var det ikke holdepunkter for at de opplysningene A ga til operatøren ga operatøren grunnlag for å advare A. Det var ikke sannsynlig at operatøren hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 127/17 – 123, 20.03.2017

 

ANMELDELSE FOR URETTMESSIGHETER I FORBINDELSE MED LODDTREKNING

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten mottok fra en anonym anmelder anmeldelse av en polititjenesteperson for urettmessigheter i forbindelse med en loddtrekning. Anmelder viste til en video på et nettsted, og anførte at videoen viste at det var begått uregelmessigheter ved trekningen. Polititjenestepersonen som foretok trekningen, trakk seg selv som vinner.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har sett videoen det henvises til i anmeldelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten kunne ikke se av videoen at det var uregelmessigheter ved trekningen. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.


 


Uke 11

Sak 699/16 – 123, 14.03.2017

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG TVANGSUTSENDELSE

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

As advokat anmeldte ansatte i politiet. Det ble anført at A hadde blitt ulovlig tvangsutsendt fra Norge. Advokaten opplyste at han ikke fikk tilgang til dokumentene som var grunnlaget for tvangsutsendelsen. Han forsøkte også gjentatte ganger å forklare politiet hvilke regler som gjelder for advokatbistand, dokumentinnsyn, forholdsmessighetsvurdering, klagerettigheter og regelverk, uten at han ble hørt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk alle dokumentene advokaten vedla anmeldelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av dokumentene at A ble informert om vedtak om tvangsutsendelse. Han ønsket å forlate Norge frivillig i stedet for å bli tvangstransportert ut av landet. A hadde derfor reist frivillig og befinner seg nå i sitt hjemland.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 322/16 – 123, .03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOLVIG INNTREGNING I BOLIG

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tre ansatte i politiet for at de tok seg inn i hennes bolig for å forkynne en dom mot hennes ektefelle. Ektefellen var ikke hjemme, men politiet gikk likevel gjennom alle rommene i boligen. A hadde ikke samtykket i at politiet kunne ta seg inn i boligen for å se etter ektemannen. Etter at politiet hadde sett at ektemannen ikke var hjemme, fikk hun et dokument som hun skulle gi til sin mann.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Tjenestepersonene B og C er avhørt med status som mistenkt.

Det er innhentet kopi av den forkynte dommen og kopi av oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Polititjenestepersonene forklarte til Spesialenheten at de var på adressen for å gjennomføre en forkynning. Da de banket på døren inn til leiligheten hørte de at det var folk på innsiden. Det tok lang tid før en dame åpnet døren litt på gløtt. De prøvde å fortelle at de ønsket å snakke med hennes mann for å forkynne en dom, men damen var ikke interessert i å høre. Hun fikk beskjed om å åpne døren, men det ville hun ikke. De dro så døra opp. Damen fortalte at mannen ikke var hjemme, og hun prøvde å lukke døra. Tjenesteperson forklarte at de mistenkte at ektemannen var hjemme, og B gikk inn i leiligheten for å se etter ham. Etter at han hadde konstatert at han ikke var hjemme, valgte politiet å forkynne dommen for A. Hun fikk dokumentene med beskjed om å informere ektefellen.

 

I følge politiinstruksen § 8-7 nr. 1 har en politimann adgang til å gå inn på privat grunn eller inn i privat hus for å forkynne stevning eller gi annen tjenstlig meddelelse.

 

Forkynning ved stevnevitne skal så vidt mulig foregå for vedkommende personlig, helst på hans bopel eller stadige arbeidssted, jf. domstolloven § 168. Treffes han ikke på bopel eller på arbeidsstedet, kan forkynnelsen foregå for en voksen person av samme husstand, jf. § 169.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at politiet, ved å undersøke om As ektefelle faktisk var hjemme før de gjennomførte forkynningen for A, har opptrådt på et vis som kan lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sammendrag uke 11 (13.03-17.03) – Midt-Nord

Sak 699/16 – 123, 14.03.2017

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG TVANGSUTSENDELSE

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

As advokat anmeldte ansatte i politiet. Det ble anført at A hadde blitt ulovlig tvangsutsendt fra Norge. Advokaten opplyste at han ikke fikk tilgang til dokumentene som var grunnlaget for tvangsutsendelsen. Han forsøkte også gjentatte ganger å forklare politiet hvilke regler som gjelder for advokatbistand, dokumentinnsyn, forholdsmessighetsvurdering, klagerettigheter og regelverk, uten at han ble hørt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk alle dokumentene advokaten vedla anmeldelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av dokumentene at A ble informert om vedtak om tvangsutsendelse. Han ønsket å forlate Norge frivillig i stedet for å bli tvangstransportert ut av landet. A hadde derfor reist frivillig og befinner seg nå i sitt hjemland.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 322/16 – 123, .03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOLVIG INNTREGNING I BOLIG

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tre ansatte i politiet for at de tok seg inn i hennes bolig for å forkynne en dom mot hennes ektefelle. Ektefellen var ikke hjemme, men politiet gikk likevel gjennom alle rommene i boligen. A hadde ikke samtykket i at politiet kunne ta seg inn i boligen for å se etter ektemannen. Etter at politiet hadde sett at ektemannen ikke var hjemme, fikk hun et dokument som hun skulle gi til sin mann.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Tjenestepersonene B og C er avhørt med status som mistenkt.

Det er innhentet kopi av den forkynte dommen og kopi av oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Polititjenestepersonene forklarte til Spesialenheten at de var på adressen for å gjennomføre en forkynning. Da de banket på døren inn til leiligheten hørte de at det var folk på innsiden. Det tok lang tid før en dame åpnet døren litt på gløtt. De prøvde å fortelle at de ønsket å snakke med hennes mann for å forkynne en dom, men damen var ikke interessert i å høre. Hun fikk beskjed om å åpne døren, men det ville hun ikke. De dro så døra opp. Damen fortalte at mannen ikke var hjemme, og hun prøvde å lukke døra. Tjenesteperson forklarte at de mistenkte at ektemannen var hjemme, og B gikk inn i leiligheten for å se etter ham. Etter at han hadde konstatert at han ikke var hjemme, valgte politiet å forkynne dommen for A. Hun fikk dokumentene med beskjed om å informere ektefellen.

 

I følge politiinstruksen § 8-7 nr. 1 har en politimann adgang til å gå inn på privat grunn eller inn i privat hus for å forkynne stevning eller gi annen tjenstlig meddelelse.

 

Forkynning ved stevnevitne skal så vidt mulig foregå for vedkommende personlig, helst på hans bopel eller stadige arbeidssted, jf. domstolloven § 168. Treffes han ikke på bopel eller på arbeidsstedet, kan forkynnelsen foregå for en voksen person av samme husstand, jf. § 169.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at politiet, ved å undersøke om As ektefelle faktisk var hjemme før de gjennomførte forkynningen for A, har opptrådt på et vis som kan lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 33/17 – 123, 17.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM IKKE Å TA I MOT ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ansatt i politiet for ikke å ha tatt i mot hans anmeldelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av politiets straffesaksregister, strasak, at politiet hadde registrert As anmeldelse noen dager senere.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 113/17 – 123, 17.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ansatt i politiet for ikke å ha frankert en postforsendelse som var sendt til A.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har ikke foretatt særskilte undersøkelser i saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 31/17 – 123, 17.03.2017

 

ANMELDELSE MÅ PÅSTAND OM TRENERING

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for trenering av bevisførsel. A hadde skrevet brev til politiet og anmodet om utlevering av logger fra politiets datasystem til bruk som bevis i en sivil rettssak der han var part. Politiet hadde ikke besvart As brev, og A anmeldte politiet til Spesialenheten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjennomgått dokumentene A hadde vedlagt anmeldelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Begjæring om innsyn i politiets oppdragslogger behandles av politiet i henhold til bestemmelser om innsyn. Det faller utenfor Spesialenhetens mandat å behandle spørsmålet om innsyn eller å pålegge politiet å utlevere loggene.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at politidistriktet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble bemerket at A måtte kunne forvente å få svar på sin innsynsbegjæring.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 10

Sak 797/16-123, 07.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM IKKE Å FØLGE OPP ANMELDELSER

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ikke å etterforske saker der A er fornærmet. A er registrert i politiets straffesaksregister som fornærmet i 11 saker i perioden 2000-2016. A mente at politiets unnlatelser har ført til at forbrytere har kunnet operere uforstyrret.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets oppdragslogger fra hendelser, og gjort undersøkelser i politiets straffesaksregister. Det er innhentet kopi av straffesaksdokumenter i to saker fra 2016. A hadde ikke påklaget henleggelsene av disse sakene.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven 2005 § 172

Straffeloven 1902 § 325 første ledd nr. 1

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at ansatte i politiet ved håndteringen av anmeldelsene, eller påtalejuristen(e) ved utøvelse av sin skjønnsmyndighet har begått straffbare tjenestehandlinger.

 

Vedtak:

Saken henlegges idet det ikke er rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

 

 

Sak 97/17 – 123, 10.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN I FORBINDELSE MED GJENNOMFØRING AV RANSAKING

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for at inngangsdøren til hans bolig ble ødelagt i forbindelse med politiets ransaking i mars 2015. A anførte også at han hadde fått helseproblemer som følge av hendelsen. Han krevde erstatning.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, erstatningssak og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Bakgrunnen for politiets tilstedeværelse på adressen var forhold ved As leietaker som bodde i sokkeletasjen. Spesialenheten kunne på grunn av taushetsplikten ikke gå nærmere inn på bakgrunnen for politiets kontakt med leietakeren.

 

A fremmet i mars 2015 krav til politiet om erstatning på kr 113 330. Kravet gjaldt utgifter til reparasjon av skader på bygningen, samt kr 100 000 for "Personlig og for min familie". I mai 2015 sendte A nytt brev hvor han opprettholdt kravet om erstatning, samt at han anmeldte politiet. Politiet besvarte brevene i mai 2015 og opplyste at de ville dekke utgifter til innsetting av ny dør. Ved oversendelsen av saken til Spesialenheten opplyste politiet at politiet hadde betalt direkte til entreprenøren. Det ble også opplyst at As anmeldelse av politiet i 2015 beklageligvis hadde blitt registrert inn på erstatningssaken og ikke som egen straffesak.

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart overfor A. Ransakingen gjaldt As leieboer. Det var opplyst at politiet har erstattet utlegg til ny dør.

 

I følge straffeprosessloven § 223, jf. påtaleinstruksen § 7-1 skal politiet ta imot og registrere anmeldelser. En unnlatelse kan etter omstendighetene medføre straffansvar. Spesialenheten fant ikke at det fra politiets side var opptrådt kvalifisert klanderverdig.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.


 


Uke 9

Sak 22/17 – 123, 01.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet oversendte sak om mulig brudd på taushetsplikt av en ikke navngitt tjenesteperson. A fortalte i avhør at han indirekte (“via-via”) hadde tilgang til opplysninger fra en politimann.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

A ønsket ikke å la seg avhøre i saken.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble vurdert som ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 860/16 – 123, 03.03.2017

 

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for to tilfeller av trakassering i 2014. Han anmeldte også Bs sjef C for at han ikke hadde grepet inn ovenfor B til tross for at A hadde varslet om trakasseringen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet utskrift fra politiets oppdragslogg hvor A er omhandlet i tiden fra januar 2014 til januar 2017.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

A opplyste at politiet kom bort ham og datteren da de var ute i byen. A ble så redd at han tok med seg datteren og forlot stedet. Denne hendelsen er ikke nedtegnet i politiets oppdragslogg. Den andre hendelsen skjedde på en festival. A beskrev at tjenestemann B hadde stått ved siden av et bord der A satt. Det fremgikk av oppdragsloggen at politiet holdt øye med bordet A satt ved etter at det var anmeldt en legemsfornærmelse og den antatte gjerningspersonen satt ved samme bordet.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.


 


Uke 8

Sak 709/16 – 123, 20.02.2017

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte polititjenesteperson B for mulig brudd på taushetsplikten. Bs barn hadde kommet med opplysninger om A til As barn. A mente opplysningene kunne ha kommet fra B.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, fornærmede, vitner og mistenkte.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

A kunne ikke med sikkerhet si at Bs barn hadde kommet med opplysninger om henne til hennes barn. Samtidig forklarte B at hans sønn hadde mottatt opplysninger fra As barn om at deres far hadde utøvd vold mot A. B avviste at han hadde røpet taushetsbelagte opplysninger til sin sønn.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at B hadde brutt sin lovbestemte taushetsplikt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

Uke 7

Sak 499/16 – 123, 16.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for maktbruken mot ham under innbringelse i arresten og at han måtte sitte på cellen i to timer med håndjern festet bak på ryggen. A trakk senere anmeldelsen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten innhentet kopi av straffesaken som ble opprettet mot A, arrestlogg, arrestinstruks og politiets oppdragslogg. En polititjenesteperson ble avhørt som mistenkt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist at polititjenestepersonene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at As opptreden ga hjemmel for å innbringe ham og sette ham i arrest, samt å sette på ham håndjern. Maktbruken fremsto som nødvendig og forholdsmessig i situasjonen.

 

Det ble opplyst at årsaken til at håndjernene ikke ble tatt av i arresten var fordi A ble oppfattet som aggressiv. Fordi tjenestepersonen var alene i arresten en periode mens de øvrige tjenestepersonene var på oppdrag, var det av sikkerhetsmessige grunner ikke mulig å ta av håndjernene selv om A hadde roet seg og sovnet. Håndjernene ble tatt av så snart det igjen var to tjenestepersoner i arresten. Bruken av håndjern i arresten ble ikke vurdert å være straffbar. Tjenestemannen hadde jevnlig kontakt/samtale med A og A var innsatt på overvåket celle.

 

Arrestinstruksen av 25. august 2009 var gjeldene da den aktuelle hendelsen skjedde. I instruksens punkt 2.4, nederst, fremgår det at dersom en innsatt må påføres hånd- og eller fotjern skal det journalføres tidspunkt for når vedkommende ble påført hånd- og eller fotjern og når dette tas av. Slik nedtegning var gjort.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.


Uke 6

Sak 697/16-123, 06.02.2017

ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha benyttet en barnehageansatt til å transportere As barn til dommeravhør ved et Barnehus. A mente også at politiets etterforsking hadde tatt svært lang tid før saken mot A ble henlagt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 352 første ledd nr. 1.

 

Spesialenhetens vurdering:

Av straffeprosessloven § 239, som gjaldt i september 2015, følger at ved avhør av vitner under 16 år i sak om forbrytelse eller forseelse mot sedelighet, skal dommeren ta imot forklaringen utenfor rettsmøte, når han finner det ønskelig av hensynet til vitnet eller av andre grunner. Dette omtales som dommeravhør. § 239 ble endret i oktober 2015, hvor det nå fremgår at det skal benyttes tilrettelagte avhør ved avhør av vitner under 16 år i saker som blant annet gjelder mishandling i nære relasjoner. Dommeravhør og tilrettelagte avhør gjennomføres ved Barnehus.

 

Det var oppnevnt setteverge for barna i forbindelse med etterforskingen av A, og det var gitt fritak fra taushetsplikten blant annet overfor barnehageansatte. Barna måtte følges til avhør. Ved å be om bistand av en ansatt i barnas barnehage, ble barna fulgt av noen som de kjente. Siden barnas far var den anmeldte i saken, var det ikke aktuelt at han fulgte barna til avhør. 

Saken var under etterforsking fra april 2015 til den ble henlagt i mai 2016.

Saken hadde noen måneder "liggetid".

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette nærmere undesøkelser om politiets gjennomføring av dommeravhør og sakens liggetid, da det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kan lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 716/16 – 123, 06.02.2017

 

ANMELDELSE FOR KRITIKKVERDIG BEHANDLING I FORBINDELSE MED ETTERFORSKING

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte i november 2016 ansatt i politiet for kritikkverdig behandling da han leverte anmeldelse i mai 2016. A anmeldte at han hadde blitt utsatt for vold og frastjålet sin mobiltelefon. A følte at politiet behandlet ham dårlig etter at politiet undersøker As forhistorie på politiets datasystemer, og leste hans “historikk”. A fikk ikke anmelde at telefonen var stjålet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av straffesakene A anmeldte. Den ene saken gjaldt kroppsskade og den andre gjaldt tyveri av mobiltelefon.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk at As anmeldelse av tyveriet var registrert hos politiet. Det ble gjennomført etterforskingsskritt i saken som gjaldt kroppsskade. Begge sakene ble henlagt på grunn av manglende opplysning om gjerningsmann. Det faller utenfor Spesialenhetens mandat å kvalitetssikre politiets etterforsking. 

 

Av politiinstruksen § 5-2 fremgår at en politimann skal opptre med den ro og beherskelse som situasjonen krever, og skal opptre høflig.

 

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 702/16 – 123, 06.02.2017

 

ANMELDELSE FOR URETTMESSIG VISITASJON M.M.

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A skulle følge en rettsak i X tinghus, og ble bortvist. A motsatte seg dette, og de ansette ved tinghuset kontaktet politiet. Politiet forlangte å få se As ID. A opplyste at han oppga personalia, men ville ikke vise ID, siden politiet ikke kan kreve dette. A ble da visitert. Tjenestepersonen som visiterte A oppga sitt tjenestenummer, ikke navn. A mente dette var straffbart. Da A møtte opp på politihuset for å klage på politiets opptredenved tinghuset ble han bortvist fra politihuset.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgår av politiloven § 10 at politiet kan foreta visitasjon for å bringe en personens identitet på det rene, hvis personen nekter å oppgi, navn, fødselsdato, fødselsår, stilling og bopel når politiet ber om det.

 

Under utøvelse av politimyndighet skal en politimann alltid ha politilegitimasjon med seg. På forlangende fra den person tjenestehandlingen direkte angår, plikter politimannen å opplyse grad og navn, men bare så langt tjenesteforholdene på stedet tillater dette.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at ansatte i politiet hadde opptrådt på et vis som var straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 693/16 – 123, 06.02.2017

 

ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B for at B hadde sendt en politipatrulje til en bekjent av A (C) for å spørre C hvilket språk tolken i den kommende rettsaken der C var involvert, skulle tolke. A mente dette skulle ha blitt avklart over telefon, og at politiet  hadde overtrådt politiloven § 6. A hadde tatt kontakt med B i anledning ovennevnte, og A hadde fått komme i møte hos B. B hadde ikke villet opplyse om saken grunnet taushetsplikten. A mente at B ved dette hadde spilt bort hans tid.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking på bakgrunn av As anmeldelse. Det var ikke fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. For øvrig bemerket Spesialenheten at A ikke var part i saken som gjaldt C, og reglene om taushetsplikt setter begrensninger på hvilke opplysninger som kunne gis til A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 802/16 – 123, 09.02.2017

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Advokaten til A anmeldte ansatte i politiet for mulig brudd på taushetsplikten. Advokaten opplyste at A lenge har hatt en konflikt med tidligere ektefelle om samvær med felles barn. A har hatt inntrykk av at hennes tidligere ektefelle har hatt tilgang til informasjon fra politiet om henne.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten kontaktet As advokat med forespørsel om konkrete opplysninger om brudd på taushetsplikten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.  Det var Spesialenhetens vurdering at det i anmeldelsen ikke var fremkommet opplysninger som sannsynliggjorde at ansatte i politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 703/16 – 123, 09.02.2017

 

ANMELDELSE FOR BRUK AV MAKT OG BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet i forbindelse med at politiet bistod helsevesenet med å transportere A til sykehus. A mente at politiet hadde brukt unødig makt mot henne. Hun ble påført håndjern og bendsel på bena.

 

Politiet hadde lagt ut melding på Twitter om hendelsen. A mente at meldingen identifiserte henne og derfor var et brudd på taushetsplikten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg og Twitter-melding. Politiet hadde ikke opprettet sak mot A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

En opplysning kan være taushetsbelagt hvis det som legges ut er egnet til å identifisere en person og opplysningene samtidig omtaler personlige forhold. Twitter-meldingen hadde ikke navngitt personen, men det gikk frem at det var en kvinne og at hun bodde i x tettsted.

 

Det vil for innbyggere i tettsteder, fordi de kjenner området og menneskene som bor der, lettere være mulighet for at personer kan identifiseres med bakgrunn i få opplysninger. Spesialenheten fant imidlertid ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at politiet hadde begått brudd på taushetsplikten.

 

Videre var det ikke sannsynlig at politiets opptreden og bruk av makt mot A kunne innebære straffansvar. Bruken av makt var foranlediget av at A forsøkte å unndra seg innleggelse, samtidig som hun hadde uttalt at hun ville stikke ned politiet dersom de kom etter henne. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 643/16 – 123, 09.02.2017

 

ANMELDELSE AV TRAFIKKUHELL

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet anmeldte kollisjon mellom en politibil og lastebil. Riksadvokaten ga Spesialenheten kompetanse til å etterforske og avgjøre saken også for føreren av lastebilen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte og vitner, samt innhentet helseopplysninger for føreren av politibilen.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven §§ 3 og 21.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ikke tvilsomt at polititjenestepersonen ved sin kjøring objektivt sett hadde overtrådt vegtrafikkloven § 3 da han kom over i motgående kjørefelt og kjørte inn i lastebilen.

 

For å kunne straffes må vedkommende være tilregnelig på handlingstidspunktet, jf. straffeloven § 20. Lovbryteren er ikke tilregnelig dersom han på handlingstidspunktet har en sterk bevissthetsforstyrrelse, jf. § 20 bokstav d. Det fremgår av Ot.prp.nr. 90 (2003-2004) s. 423 at ordlyden er endret fra "bevisstløshet" til "sterk bevisstløshet", men at bestemmelsen innholdsmessig viderefører gjeldende rett. Det er på s. 218 opplyst at eksempler på bevisstløshet er epileptiske tåketilstander.

 

Med bakgrunn i uttalelse fra lege og øvrige helseopplysninger la Spesialenheten til grunn at årsaken til trafikkuhellet var epileptisk anfall. Saken måtte henlegges fordi det var tvil om tjenestepersonen var tilregnelig som følge av sykdomstilstanden han var satt i.

 

Når det gjaldt overtredelse av vegtrafikkloven § 21, fremgikk det av flere vitneavhør at flere som observerte tjenestepersonen i tiden før ulykken mente at han ikke "så frisk ut". Tjenestepersonen forklarte at han opplevde seg som frisk og at han ikke hadde symptomer som til sa at han var syk og således ikke skikket til å kjøre bil.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at tjenestepersonen hadde opptrådt straffbart ved å kjøre bil den aktuelle dagen. Det ble vist til hans forklaring om hvordan han oppfattet sin helsesituasjon sammenholdt med at hans sykdomstilstand kunne ha virket inn på hans vurderingsevne/tilregnelighet.

 

Når det gjaldt føreren av lastebilen var det ingen holdepunkter for at han hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist for føreren av lastebilen.

Saken er henlagt på grunn av tvil om strafferettslig tilregnelig for tjenestepersonen.


Uke 5

Sak 844/16 – 123, 01.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM URETTMESSSIG BESLAG I MOTORVOGN

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet fordi politiet hadde tatt beslag i en personbil tilhørende hans mor.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har fått oversendt dokumenter fra forvaltningssaken som omhandlet aktuelle kjøretøy. I tillegg har Spesialenheten undersøkt forhold knyttet til kjøretøyet i PAL for STRASAK og AUTOSYS.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Gjennomgang av sakens dokumenter viste at politiet hadde tatt aktuelle kjøretøy i forvaring etter bestemmelsene i vegtrafikkloven § 36, og at det var fattet vedtak om dette.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Politiet hadde fattet vedtak som var adressert til rette vedkommende. Vedtaket var begrunnet samtidig som det var orientert om adgangen til å fremsette klage og hvor klage skulle fremsettes.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 4

Sak 574/16 – 123, 12.01.2017

 

UNDERSØKELSE AV FINNMARK POLITIDISTRIKTS HÅNDTERING AV FORUTGÅENDE OPPLYSNINGER I SAK DER A OG B BLE DREPT

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A og hennes sønn (B) ble funnet skutt i sitt hjem i august 2016. A var død da politiet kom til adressen mens B døde på sykehuset. As ektemann er siktet for drapene.

 

Politiet hadde kontakt med A to ganger i uken før drapene skjedde. Det er i media stilt spørsmål ved om politiet burde ha gjennomført tiltak for å beskytte A og B med bakgrunn i den informasjonen politiet hadde forut for drapene. Politidistriktet oversendte saken til Spesialenheten med bakgrunn i de spørsmål som har vært reist.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet nedtegninger i politiets oppdragslogg  som omhandlet den siktede C, de avdøde samt adressen de bodde på. Videre har Spesialenheten innhentet instrukser, rutinebeskrivelser, tiltakskort, huskelister og sjekklister som omhandler politidistriktets avdekking og etterforsking av familievoldssaker og bruk av risikovurderingsverktøyet SARA. Verktøyet SARA skal avdekke risikoen for partnervold.

 

Politidistriktet har gjennomført en en rekke etterforskingsskritt som har hatt betydning for Spesialenhetens vurdering. Dette gjelder særlig avhør av vitner. Spesialenheten har vurdert politiets avhør av vitnene som dekkende slik at det ikke var nødvendig for Spesialenheten å gjennomføre nye avhør. Det er ikke sannsynlig at vitnene vil forklare seg annerledes for Spesialenheten enn for politiet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 196, om plikt til å avverge straffbart forhold

 

Spesialenhetens vurdering:

As første kontakt med politiet var om kvelden tirsdag uken før hun ble drept. Hun var låst ute av leiligheten. A fikk etter kort tid sms fra sin ektemann med beskjed om hvor nøkkelen lå. Patruljen stilte direkte spørsmål til A om hun var utsatt for vold, noe hun benektet, og politiet oppfordret henne til å anmelde forholdet hvis hun ble utsatt for vold. Tjenestepersonene gjorde ingen observasjoner som tilsa at A og/eller sønnen var utsatt for vold, men de fikk inntrykk av at A ønsket politiets bistand med å finne et annet sted å bo. Patruljen informerte henne om NAV og krisesenteret.

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at tjenestepersonene, ved deres håndtering av oppdraget på stedet, eller at de ikke gjorde ytterligere tiltak/undersøkelser i etterkant av oppdraget, hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Dette var politiets første møte med A. Selv om hun ga uttrykk for at hun ønsket å flytte fra sin ektemann, avviste hun at ektemannen var voldelig. Det var heller ikke forhold på stedet eller annen informasjon som tilsa at A og/eller hennes sønn var blitt utsatt for vold. Heller ikke oppdragets art (at hun ikke kom inn i leiligheten fordi nøkkelen lå et annet sted enn avtalt) ga grunnlag for å anta vold i nære relasjoner. 

 

Politiets andre møte med A skjedde fredag, tre dager etter det første møtet. A møtte da på politistasjonen sammen med en bekjent (D) og sønnen C. D opplyste at A ønsket å anmelde sin ektemann for psykisk vold. Tjenestemann E, som var en av tjenestepersonene som var på oppdraget og snakket med A tirsdag, tok med A og sønnen for en samtale. A opplyste at det var vanskeligheter i ekteskapet og at hun skulle flytte inn på krisesenteret. A benektet at ektemannen hadde vært voldelig mot henne og sønnen. Hun forsto ikke hva “anmeldelse” innebar, og opplyste at hun i hovedsak ønsket politiets bistand knyttet til sønnens oppholdstillaltelse. Tjenestemann E fikk lese meldingene på As telefon som var grunnlaget for påstanden om psykisk vold. For E fremsto meldingene å være krangling fra begge ektefellenes side. E satte A i kontakt med utlendingsenheten for bistand med spørsmål knyttet til oppholdstillatelsen. Han var også i telefonisk kontakt med krisesenteret og As bekjent D. Ansatt ved krisesenteret opplyste at A hadde fått tilbud om plass ved krisesenteret. Tjenestemann E kjente ikke til bakgrunnen for dette. D mente A var utsatt for psykisk vold fra sin ektefelle. Han hadde ikke sett eller fått informasjon om at As ektefelle slo henne.

 

På bakgrunn av politiets vitneavhør i den etterfølgende drapssaken og politiets egenrapporter, var det Spesialenhetens inntrykk at A i ingen eller i begrenset grad hadde fortalte venner/bekjente at hun i ekteskapet hadde blitt utsatt for fysisk vold. Det gikk frem at hun fortalte noe om voldsbruk til en ansatt ved krisesenteret. Det ble av venner og bekjente beskrevet at A ikke virket redd for ektemannen, og en venninne av A forklarte at A, helgen før hun ble drept, fikk tilbud om å overnatte, men at hun ønsket å sove hjemme. A hadde på dette tidspunktet også fått tilbud om plass på krisesenteret, men ønsket å vente til over helgen med å flytte inn.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at ansatte i politiet hadde opptrådt straffbart ved sin håndtering av As kontakt med politiet. Saken er henlagt på saksnivå som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Etter straffeloven § 27 kan et foretak straffes når et straffebud er overtrådt av noen som handler på vegne av foretaket. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson har utvist skyld. Da det ikke var bevismessige holdepunkter for at et straffebud er overtrådt, fant Spesialenheten ikke grunn til å vurdere foretaksstraff.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 fjerde ledd, fordi Spesialenheten bemerket at politidistriktets loggføring i forbindelse med den første kontakten med A kunne  ha vært mer detaljert hva gjaldt spørsmål om mulig voldsbruk etc. Videre ble det stilt spørsmål ved om politidistriktet burde etablere rutine om at opplysningene som fremkommer i alvorlige sakstyper, slik som familievoldssaker, blir vurdert av flere før politiet beslutter å ikke iverksette undersøkelser/etterforsking.

 

 

Sak 778/16-123, 24.01.2017

ANMELDELSE IKKE Å HA UTFØRT ETTERFORSKINGSSKRITT M.M.

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Forsvareren til A og B anmeldte politiadvokat C for tjenestefeil for ikke å ha etterforskingsskritt i de tiltalte A og Bs favør. Politiet hadde mottatt opplysninger om fornærmedes troverdighet og dette var i følge forsvareren ikke fulgt opp av politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet straffesaksdokumenter i straffesaken mot A og B.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det forelå opplysninger i saken som omhandlet fornærmedes troverdighet og at hun mente at A og B var uriktig mistenkt. Hovedforhandlingen var utsatt. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at politiadvokat C hadde opptrådt kvalifisert klanderverdig. 

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 761/16-123, 26.01.2017

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BRUK AV TVANGSMIDLER

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for misbruk av offentlig myndighet i forbindelse med beslutning om kroppslig undersøkelse av A.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten for politisaker innhentet kopi av politiets sak mot A og oppdragslogg fra politidistriktet i forbindelse med den aktuelle hendelsen. Spesialenheten har i tillegg vært i kontakt med A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil 

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble pågrepet av politiet etter at en narkotikahund ved et fengsel markerte for narkotika da A skulle besøke en innsatt. A ble innbragt til politistasjon og samtykket skriftlig til kroppslig undersøkelse. Politiadvokat B besluttet deretter kroppslig undersøkelse av A ved bruk av røntgen og undersøkelse av rektum eller vagina, jf. straffeprosessloven § 157, jf. påtaleinstruksen kapittel 10. Det ble i beslutningen anført skjellig grunn til mistanke om overtredelse av straffeloven (2005) § 231 første ledd. Undersøkelsen ble gjennomført av lege. Det ble ikke gjort funn av narkotika. A opplevde undersøkelsen som krenkende, samt at hun ble påført fysiske plager og smerter som følge av undersøkelsen.

 

Av straffeprosessloven § 157 følger at den som med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan underkastes kroppslig undersøkelse når det antas å være av betydning for opplysningen av saken og ikke fremstår som et uforholdsmessig inngrep. Uten mistenktes samtykke kan beslutning om kroppslig undersøkelse bare foretas etter kjennelse av retten, og etter ordre fra påtalemyndigheten dersom formålet med undersøkelsen ellers kunne forspilles. Selve utførelsen av den kroppslige undersøkelsen er regulert i påtaleinstruksen § 10-5.

 

Det fremgikk at A hadde samtykket til undersøkelsen. Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at politiadvokat B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 3

Sak 799/16 – 123, 17.10.2017

 

ANMELDELSE FOR UTLEVERING AV FEIL BESLAG

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet oversendte sak der en ansatt hadde utlevert et beslag (en PC) til feil person. PC-en ble utlevert sammen med beslag fra en annen straffesak. Bakgrunnen for feilutleveringen syntes å være at PC-ens beslagsnummer var tilnærmet lik et av beslagsnumrene i den andre saken. Feilutleveringen ble oppdaget etter kort tid, og PC-en ble levert tilbake til politiet etter ca. en time.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjennomgått dokumentene oversendt fra politidistriktet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det følger av straffeprosessloven § 207 at beslaglagte ting skal opptegnes nøyaktig og merkes på en slik måte at forveksling unngås. Det fremgikk av sakens opplysning at beslagene var merket. Feilen hadde antakelig skjedd fordi tjenestepersonen hadde leste feil på merkingen av beslaget.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at tjenestepersonen hadde opptrådt kvalifisert klanderverdig.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 fjerde ledd, for erfaringslæring.

 

 

 

Sak 538/16 – 123, 18.01.2017

ANMELDELSE FOR MANGLENDE OBJEKTIVITET I ETTERFORSKINGEN

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet (B) for å være inhabil til å foreta avhør av A. A anførte også at B i resymeet av avhøret hadde utelatt flere deler av forklaringen. A opplyste i tillegg at han ikke hadde fått mulighet til å inngi anmeldelse mot sin ekskone da han møtte opp på politistasjonen. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten opptok forklaring fra A. Aktuelle dokumenter fra saken mot A ble innhentet, samt lydopptak av avhøret.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at B eller andre ansatte i politidistriktet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

En polititjenesteperson kan som hovedregel ikke hevde politimyndighet i en sak hvor han etter lov han er inhabil, jf. politiinstruksen § 5-3. I straffesaker er det straffeprosessloven § 60, jf. domstolsloven § 106 nr. 1-5 som regulerer habiliteten.

 

Med bakgrunn i As egen beskrivelse av forholdet mellom hans tidligere svigerfar og B var det ikke holdepunkter for at B var inhabil. Når det gjaldt anførselen om at resymeet var mangelfullt, viste Spesialenheten til at B innledningsvis i resymeet har skrevet at hele avhøret er sikret på lyd, og at man ved tvil om innholdet kan lytte på lydopptaket av avhøret.

 

Det følger av påtaleinstruksen § 7-1 tredje ledd at enhver anmeldelse snarest skal registreres i samsvar med gjeldene regler. Muntlige anmeldelser skal skrives ned. Selv om politiet skal ta imot og registrere anmeldelser, må politiet ha mulighet til å prioritere mellom ulike oppdrag. I dette ligger det at den som henvender seg til politiet for å inngi anmeldelse kan bli bedt om å komme tilbake senere eller bli bedt om å inngi anmeldelse skriftlig.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

Sak 763/16 – 123, 20.01.2017

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte den lokale lensmannen fordi han ikke sørget for at bilister holdt lavere fart forbi hans eiendom. A hadde forsøkt å få Statens vegvesen til å skilte med fartsgrense, fareskilt og etablere fotoboks, men vegvesenet hadde ikke etterkommet As ønske. Heller ikke lensmannen var imøtekommende. A anmeldte lensmannen for ikke å ha forsøkt å redde hans liv.

 

Spesialenhetens undersøkelse:

Spesialenheten har fått oversendt straffesak fra politidistriktet hvor A har anmeldt Statens vegvesen for tjenesteforsømmelse. As anmeldelse av vegvesenet var henlagt av politiet, og henleggelsen var opprettholdt av statsadvokaten. Videre har Spesialenheten fått oversendt utskrifter fra politiets oppdragslogger om As kontakt med politiet i anledning farstsovertredelser forbi hans eiendom.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 2

Sak 708/16 – 123, 10.01.2017

 

ANMELDELSE FOR TRAKASERING I FORBINDELSE MED TILBAKEKALL AV FØRERRETT

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ansatt i politiet for trakassering i forbindelse med vedtak om tilbakekall av As førerett.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av førerkortsak.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble først gitt varsel om at politiet ville tilbakekalle hans førerett grunnet hans vandel og mangel på edruelighet. A innga tilsvar innen fastsatt frist. Politiet besluttet å vedta tilbakekall av hans førerett. Vedtaket var begrunnet og A var informert om klageadgang.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.  Det ble vist til at politiet, i medhold av vegtrafikkloven § 34 femte ledd, kan tilbakekalle førerett av hensynt til trafikksikkerheten og allmenne hensyn, dersom innehaveren av føreretten ikke er edruelig eller hans vandel for øvrig er slik at han ikke anses skikket til å føre motorvogn.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 1

Sak 775/16 – 123, 03.01.2017

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL UNDER TRAFIKKONTROLL

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to ansatte i politiet i forbindelse med gjennomføring av trafikkontroll. A var blitt stanset i fartskontroll etter at UP-patruljen hadde gjort gjennomsnittsfartsmåling med Trip-Track. A skrev i forenklet forklaring til politiet på stedet at han ikke erkjente straffskyld fordi kontrollen ikke var varslet/skiltet på forhånd.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten fikk oversendt aktuelle straffesak fra politidistriktet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at tjenestepersonene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. A hadde for øvrig vedtatt forelegget.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 188/16 – 123, 03.01.2017

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ VEGTRAFIKKLOVEN

 

Politidistrikt:

Nordlandpolitidistrikt

 

Anmeldelsen:

A, som førte en buss, anmldte føreren av en politibil for å ha kjørt på rødt lys slik at A måtte bråbremse.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt A, en pasasjer i bussen, sidemann i politibilen og føreren av politibilen.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § § 31, første ledd, jf. §§ 3 og 5

 

Spesialenhetens vurdering:

Tjenestepersonen bekreftet at han hadde kjørt på rødt lys, men viste til at det var gjort i tjenesten og fordi det var gunstig for å løse tjenesteoppdraget. Politiet skulle stanse bussen, og sjåføren fikk forenklet forelegg for lysbruken. Tjenestepersonen avviste at han hadde kjørt slik at bussjåføren måtte bråbremse. Passasjeren i bussen var sikker på at politiet hadde kjørt på rødt lyssignal, og at bussjåføren hadde måttet bremse noe ned fordi politibilen var en hindring i hans kjørebane. Det hadde ikke vært fare for sammenstøt.

 

Etter vegtrafikkloven § 11 kan fører av utrykningskjøretøy eller fører av annet kjøretøy i politiets tjeneste fravike regler som er fastsatt i eller i medhold av vegtrafikkloven §§ 4,5,6,7,8 og 9 når det er nødvendig eller til vesentlig lette i tjenesten. Dette betyr at politiet, når vilkårene er til stede, kan kjøre mot rødt lyssignal.

 

Politiets utrykningskjøretøy har ikke anledning til å opptre i strid med aktsomhetsnormen angitt i vegtrafikkloven § 3.

 

Politiet var i tjenesten og førte kjøretøy i politiets tjeneste, jf. trafikkreglene § 2 nr. 4.

 

Det var for Spesialenheten uklart om det var et reelt alternativ å vente på grønt lys for deretter å kjøre etter bussen. Spesialenheten fant det uansett ikke bevist at kjøringen ikke var nødvendig eller til vesentlig lette i tjenesten.

 

Det var videre ikke bevist utover rimelig tvil at politiets kjøring medførte at bussjåføren hadde overtrådt aktsomhetsplikten, jf. vegtrafikkloven § 3.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 172/16 – 123, 04.01.2017

 

ANMELDELSE FOR PRODUKSJON AV VANDELSATTESTER UTEN AUTORISASJON

 

Politidistrikt:

Politidirektoratet

 

Anmeldelsen:

Finnmark politidistrikt anmeldte A, som er ansatt i Politidirektoratet, for å ha produsert politiattester uten å ha hatt nødvendig autorisasjon.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhetet korrespondanse mellom Politidirektoratet og Finnmark politidstrikt som skjedde i forkant av anmeldelsen. Videre er to ansatte ved Finnmark politidistrikt avhørt som vitner. A er avhørt som mistenkt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 164, om ulovlig myndighetsutøvelse.

 

Spesialenhetens vurdering:

As stilling innebefattet ikke saksbehandling/produksjon av politiattester, og det er ikke bestridt at A i kraft av sin stilling ikke var gitt adgang til å drive saksbehandling. Fordi utferdigelse av politiattester ikke var en del av As ansvarsområde, var det Spesialenhetens vurdering at straffeloven § 171 om tjenestefeil og/eller straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil ikke kommer til anvendelse. Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 164, som gjelder ulovlig myndighetsutøvelse. Den rammer den som uhjemlet utøver offentlig myndighet eller som foretar handlinger som bare kan utøves av offentlige tjenestemenn. Straffansvar er betinget av at personen har opptrådt med forsett.

 

Spesialenheten fant det bevist at A ved å utstede politiattester overtrådte gjerningsbeskrivelsen i straffeloven § 164. Spesialenheten fant det imidlertid ikke bevist utover rimelig tvil at A, i alle fall de første dagene, hadde opptrådt med nødvendig forsett, idet han etter samtale med X hadde en oppfatning av at han kunne gjennomføre testinger. Med bakgrunn i tvil om subjektive straffbarhetsvilkår var oppfylt for As opptreden også i de etterfølgende dagene, ble saken henlagt etter bevisets stilling.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

Dokumenter

30.06.2014 15:49   (Eldre versjoner)
29.10.2013 11:07   (Eldre versjoner)
29.10.2013 14:26   (Eldre versjoner)

Aktuelt
Sjefen for Spesialenheten
Hamar
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Øst-Norge, Hamar og Oslo

 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Vest-Norge, Bergen
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Slottsgaten 3, 5003 Bergen

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Midt-Norge og
Nord-Norge, Trondheim

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Kongens gate 30, 7012 Trondheim

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no