Spesialenheten har fra 2013 skrevet sammendrag i alle saker enheten har avgjort. Vi gjør oppmerksom på at sammendragene blir publisert kort tid etter avgjørelsesdato og at informasjon om eventuell klagebehandling hos Riksadvokaten følgelig ikke er med.

For å søke i dokumentene anbefales å benytte Ctrl+F. 

Det er også forut for 2013 skrevet sammendrag, men ikke for alle saker. Sammendrag forut for 2013 finner du under Dokumenter nedenfor.

Øst 2017, inkl. uke 48

Uke 48

Sak 675/17 – 123, 29.11.2017

 

ANMELDELSE AV OPPRETTHOLDELSE AV HENLEGGELSER

 

Politidistrikt:

Riksadvokatembetet

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Riksadvokatembetet for å ha opprettholdt flere av Spesialenhetens henleggelser av hans anmeldelser. A anførte at han har “blitt blandet opp i et straffbart opplegg hvor “alt henlegges”. Videre fremholdt han at “opplegget er nazistisk, dvs. at jeg har fått ødelagt mitt liv av et klart nazistisk fungerende riksadvokatembete”.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten vurderte As anmeldelse som en klage over riksadvokatens avgjørelser. Riksadvokatens vedtak i en klagesak kan ikke påklages, jf. straffeprosessloven § 59a. Begrensningene i klageadgangen kan ikke omgås ved å påstå, helt uten saklige holdepunkter, at det er utvist straffbare forhold ved de påtalemessige avgjørelsene av sakene og ved å gi klagen betegnelsen “anmeldelse”. Klagen ble avvist uten realitetsbehandling.

 

Vedtak:

Saken er avvist.

 

 

 

Sak 674/17 – 123, 29.11.2017

 

PÅSTAND OM TRAKASSERING

 

Politidistrikt:

Riksadvokatembetet

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Riksadvokatembetet for å ha opprettholdt Spesialenhetens henleggelse av en av As anmeldelser.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten mente at As anmeldelse var et forsøk på å omgå klagereglene. Riksadvokatens avgjørelse i klagesaker kan ikke påklages. Begrensningene i klageadgangen kan ikke omgås ved å påstå, helt uten saklige holdepunkter, at det er utvist straffbare forhold ved de påtalemessige avgjørelsene av sakene og ved å gi klagen betegnelsen “anmeldelse”. Klagen ble avvist uten realitetsbehandling.

 

Vedtak:

Saken er avvist.

 

 

 

Sak 340/17-123, 29.11.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha tvunget gjennom at en sak der As datter var fornærmet, skulle avgjøres ved mekling i konfliktrådet. Politiet hadde heller ikke villet gi opplysninger om saken til A.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomførte telefonavhør av A og innhentet kopi av straffesaken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

As datter hadde vært på fest og hadde der blitt påført flere store sår etter at en gutt hadde sparket henne.

 

A hadde tatt kontakt med politiet, men politiet ville ikke gi henne opplysninger siden datteren er 18 år. A mente det var grovt at politiet ikke hadde tatt kontakt med henne som datterens pårørende, og at de i stedet henviser til taushetsplikten.

 

Politiet hadde sendt brev til As datter om mekling i konfliktrådet. Hun ønsket ikke å møte og A syntes det var helt uholdbart at datteren skulle pines ved å måtte møte gutten for å mekle.

 

Spesialenheten viste til at politiet har taushetsplikt også overfor foreldre til myndige barn.

 

Det var ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart ved ikke å gi opplysninger om saken til A. Snarer tvert om ville det å gi slike opplysninger kunne innebære straffansvar for brudd på taushetsplikten.

 

Det går frem av straffeprosessloven § 71 a at påtalemyndigheten kan overføre saken til mekling i konfliktrådet dersom vilkårene for dette er til stedet. Blant annet forutsettes det at saken egner seg for slik behandling, og at det foreligger samtykke fra både fornærmede og siktede. I følge rapport fra politiet hadde As datter samtykket til mekling i konfliktrådet. Politiet hadde også snakket med A om hva meklingen innebar. 

 

Vedtak:

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 99/17 – 123, 29.11.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL I FORBINDELSE MED HENLEGGELSE

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt og Oslo statsadvokatembete

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B og statsadvokat D uriktig henleggelse av hans anmeldelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og det innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at B hadde opptrådt straffbart ved å henlegge As anmeldelse. A hadde påklaget henleggelsen og henleggelsen var opprettholdt av statsadvokaten. Det var ikke holdepunkter for at påtaleansvarlig og/eller statsadvokaten hadde opptrådt straffbart ved sin utøvelse av skjønnsmyndighet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 405/17 – 123, 30.11.2017

 

PÅSTAND OM VERBAL TRAKASSERING OG TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for verbal trakassering, for å ha helt ut innholdet i en boks med cider og for å ha fremprovosert et angstanfall. Hendelsene skjedde utenfor et utested. I følge A helte politiet ut innholdet i en uåpnet ciderboks etter at A først hadde fått pålegg om å helle ut innholdet. I forbindelse med at A fremviste legitimasjon, ble hun tilsnakket av politiet på en uvennlig og respektløs måte. Da hun fikk et kraftig angstanfall (skalv, hyperventilerte, mistet bevisstheten og falt) unnlot politiet å hjelpe henne.

 

I avhør hos Spesialenheten forklarte A at hun hadde vært litt brisen. Hun mente også at politiet, ved første kontakt, henvendte seg til henne på korrekt vis.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder. Det ble undersøkt om hendelsen er omtalt i politiets oppdragslogg, hvilket den ikke er. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Enhver plikter straks å rette seg etter de pålegg, tegn og øvrige signaler som politiet gir i medhold av politiloven kapittel II. Kapittel II regulerer blant annet politiets håndheving av den offentlige ro og orden. Unnlatelse av å etterkomme politiets pålegg kan innebære straffansvar.

 

En politimann skal i tjenesten opptre med den ro og beherskelse som situasjonen krever. Det er ikke tillatt å bruke sårende eller andre upassende uttrykk. En politimann skal også opptre høflig og yte den bistand/hjelp som tjenesten tillater.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at tjenestemennene hadde opptrådt straffbart. Spesialenheten la i vurderingen til grunn As beskrivelse av hendelsen og polititjenestemennenes opptreden.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 827/16 – 123, 30.11.2017

 

PÅSTAND OM KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner for å ha kommet hjem til ham i den hensikt å lage bråk. Han ble “banket”, fikk slått ut tenner, brist i ribbein og ødelagt en finger.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg og legejournal fra legevakten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

A og øvrig familie var samlet på stedet H i forbindelse med As søsters dødsfall. På ettermiddagen mottok politiet melding om at A hadde påtatt seg skylden for søsterens død og at han hadde gått hjemmefra og tatt med seg et våpen. A forklarte til Spesialenheten at han hadde vært på jakt for å få tid for seg selv. Senere på dagene kranglet han med sin mor og søster, og det “svartnet for ham”, hvorpå han løpt til skogs. På et tidspunkt fikk han høre at politiet hadde kommet, og han returnerte til huset. A har opplyst at han var sint og frustrert. Da politiet ønsket å ta kontakt med ham, ytte han motstand. I følge oppdragsloggen hadde A gått til angrep på politiet.

 

A opplyste at han i basketaket med politiet fikk knekt to tenner og bristet ribben. Håndjernene ble satt på så stramt at hånden ble blå og lilla.

 

A ble tatt med til legevakten for vurdering av om han skulle innlegges med tvang på grunn av selvmordsfare. Legen mente at vilkårene for tvang ikke var oppfylt. Det var ingen opplysninger i journalen om at A fortalte at han var skadet eller at lege hadde observert at A var skadet. A har opplyst at han ikke har vært til lege eller tannlege for behandling av skadene.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Politiet har anledning til å benytte makt for å løse tjenesteoppdraget i den grad det er nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig, jf. politiloven § 6 og politiinstruksen §§ 3-1 og 3-2. A hadde selv opplyst at han var svært sint og utagerende mot politiet, og det var i politiets oppdragslogg nedtegnet at A gikk til angrep på politiet. Det ble også sett hen til at A ble tatt med til legevakten etter hendelsen. Det var ikke i journalen nevnt noe om at A selv opplyste eller at legen observerte at A var påført skader, herunder hadde brukket to tenner.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 47

Sak 246/17 – 123, 20.11.2017

 

PÅSTAND OM AT EN POLITIBETJENT NEKTET Å TA I MOT EN ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte tjenesteperson B for å ha nektet å ta imot As anmeldelse. B uttalte også at det ikke var noe vits i å anmelde politiet siden A hadde gjort dette tidligere, og “så hvordan det gikk.”

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten avhørte A og B.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet skal ta imot og registrere anmeldelser. Unnlatelse kan være straffbart, men det skal mye til.

 

En politimann skal opptre slik både i og utenfor tjenesten at politimannen oppnår den respekt og tillit hos borgerne som stillingen krever.

 

Om B kom med de uttalelsene som A anførte og at B med vilje unnlot å registrere As anmeldelse, var for Spesialenheten ikke være mulig å ettergå. Spesialenheten viste imidlertid til at B hadde forklart at han oppfattet at A ønsket å fremme erstatningskrav for skader på bilen etter politiets ransaking, ikke inngi anmeldelse. Dokumentene ble derfor lagt inn på saken som allerede var opprettet.

 

For at det skal være grunnlag for straffansvar etter straffeloven § 171 må avviket fra korrekt handlemåte må være grovt og det må være tale om brudd på en tjenesteplikt av en viss betydning.

 

Det var ikke holdepunkter for at Bs opptreden var straffbar. Dette gjaldt også om man skulle legge As anførsler til grunn for vurderingen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 190/17 – 123, 20.11.2017

 

PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politibetjent for brudd på taushetsplikt. Ifølge anmeldelsen ble A og en kamerat stanset i trafikkontroll. En tjenesteperson skal da ha spurt om B var As bror, og om ikke A hadde tatt lærdom av det broren hadde gjort.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen med vedlegg er gjennomgått. Spesialenheten har avhørt A.

Spesialenheten har innhentet politiets saksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt.

 

Spesialenhetens vurdering:

A forklarte at uttalelsen fra tjenestepersonen kom da A var på legevakten for å ta blodprøve, og at A var ruset. I følge politiets anmeldelse av A var A alene da han ble tatt med til legevakten. Spesialenheten la derfor til grunn at As kamerat ikke var til stede da tjenestepersonen kom med uttalelsene om broren.

 

Selv om tjenestepersonen ved uttalelsen ga opplysninger som kunne tyde på at As bror hadde vært i kontakt med politiet, var den generell og lite detaljert. Øvrige opplysninger i saken trakk også i retning av at A allerede var kjent med opplysningene da de ble gitt.

 

Etter en samlet vurdering av opplysningene i saken mente Spesialenheten at det ikke var sannsynlig at uttalelsen representerte brudd på taushetsplikten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 534/17 – 123, 21.11.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte en politipatrulje for å ha tatt seg ulovlig inn i hans leilighet.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Spesialenheten har innhentet utskrift fra politioperativt register for hendelsen.

 

Rettslig grunnlag           

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

I følge politiets oppdragslogg var det beslutning om pågripelse av en person. En patrulje bestående av tre tjenestepersoner fikk oppdraget med å reise ut til vedkommende. Politiet var i kontakt med sameieleder for å få utlevert nøkkel. De gikk først inn i feil leilighet.

 

Spesialenheten bemerket at det kan oppleves belastende å våkne av at politiet har tatt seg inn i ens bolig, selv om en raskt får klarlagt at politiet har tatt seg inn i feil bolig. Det var imidlertid ikke holdepunkter for at det var opptrådt straffbart.

 

Vedtak

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 221/17 – 123, 31.10.2017

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A oppdaget at politibetjent B spanet på ham. Etter en stund så A at B kjørte inn i garasjeanlegget der A hadde parkert sin bil. A gikk ned i garasjen og så at B undersøkte bilen innvendig. A klaget først til politiet over Bs opptreden. A fikk ikke medhold i klagen og anmeldte deretter forholdet til Spesialenheten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjennomgått klagesaken og innhentet PO-logg fra hendelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Tjenesteperson B opplyste at han mistenkte at A hadde kjørt uten gyldig førerkort. B hadde observert bilen uten å kunne se hvem som kjørte. Han fant bilen igjen i et garasjeanlegg, ulåst og med lysene på. Han søkte i bilen etter nøkler for å hindre at bilen kunne kjøres, og dokumenter knyttet til bilen og føreren.

 

Spesialenheten viste til at politiet etter vegtrafikkloven § 10 er gitt omfattende fullmakter til å kontrollere fører og kjøretøy.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at B hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 529/17 – 123, 24.11.2017

 

PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for brudd på taushetsplikt ved å ha videreformidlet opplysninger fra vitneavhør. Kort tid etter at hun anmeldte saken, kontaktet A Spesialenheten fordi hun ønsket å trekke anmeldelsen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har avhørt A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. A hadde trukket anmeldelsen. Det var også uklart for Spesialenheten om det hadde skjedd noe straffbart da det ikke var opplyst på hvilken måte opplysningene var videreformidlet. Det var også uklart om et eventuelt straffbart forhold var foreldet. Det ble også påpekt at det var en lang rekke personer, i og utenfor politiet, som hadde hatt tjenstlig tilknytning til saken, og som kunne ha formidlet informasjon. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 652/17 – 123, 24.11.2017

 

PÅSTAND OM STRAFFANSVAR

 

Politidistrikt:

Bergen forliksråd og Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Bergen forliksråd for å ha avsagt uteblivelsesdommer i sak om konkurs i 2000-2003. A mente han ikke hadde mottatt innkallinger til forliksrådsbehandlingene. A anførte at avgjørelsene var ugyldige og at forliksrådet hadde opptrådt straffbart.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjennomgått As anmeldelser med vedlegg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Tvistelovforskriften § 1 regulerer forholdet mellom forliksrådet og sekretariatet. Forliksrådet driver mekling og avsier dom i saker hvor forliksrådet har domsmyndighet. Sekretariatsfunksjonen for forliksrådet utføres av politiet som en sivil oppgave. Sekretariatet skal utføre oppgaver og støttefunksjoner som naturlig er en del av sekretariatsoppgavene for en domstol. Typiske sekretariatsoppgaver vil blant annet være å motta forliksklager og tilsvar, journalføring, beramming, innkalling av parter, forkynning av avgjørelser, arkivering og tilsvarende.

Det faller utenfor Spesialenhetens mandat å behandle anmeldelser som retter seg mot forliksrådets avgjørelser, da dette omfattes av forliksrådet som domstolsmyndighet.

 

Spesialenhetens mandat omfatter sekretariatfunksjonen som utføres av politiet som en sivil oppgave. Spesialenheten forsto A slik at anmeldelsen også rettet seg mot sekretariatets utføring av innkallinger til rettsmøtene, unnlatt informasjon til ham etc.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Antatt aktuelle straffebud var straffeloven 1902 §§ 325 om grov uforstand i tjenesten og 324 unnlatt tjenestehandling. De anført straffbare forholdene skulle ha skjedd i 2000-2003. Et eventuelt straffeansvar etter straffeloven § 325 og/eller § 324 ville i dag være foreldet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 


Uke 46

Sak 553/17 – 123, 14.11.2017

 

PÅSTAND OM MOBBING

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for å ha mobbet henne vekk fra Gardermoen flyplass. A opplyste at hun nettopp hadde kommet ut etter en innleggelse på sykehus, og hadde tatt inn på et hotell ved Gardermoen. Fordi hun ikke hadde nok penger til bussbillett, bestemte hun seg for å gå til flyplassen. Underveis ble hun stanset av en politibil. A visste ikke at det ikke er lov til å gå på E16. B spurte henne om hvor hun skulle og sa at det var ulovlig å oppholde seg på flyplassen hvis man ikke skulle ta fly. A fortalte B at hun skulle reise, men at hun måtte kjøpe billett først. B trodde ikke på dette og A opplevde at han ble mer og mer krass og ubehagelig. Blant annet sa han at hun ikke var i stand til å ta vare på seg selv. B kommanderte henne inn i tjenestebilen og tok deretter kontakt med AMK. Politiet transporterte henne til legevakten og hun ble tvangsinnlagt på sykehus.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Politiet har plikt til å hjelpe syke personer som ikke er i stand til å ta vare på seg selv, og å varsle lege dersom personens helsetilstand gjør det nødvendig. Spesialenheten påpekte at politiet traff A gående alene langs E16, og at de da nødvendigvis måtte undersøke om hun hadde behov for bistand. Etter å ha vært i kontakt med henne, vurderte politiet at det var påkrevd å kontakte lege.  Videre oppfølging og beslutning om tvangsinnleggelse ble tatt av helsevesenet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 423/17 – 123, 14.11.2017

 

PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for ikke å bistå henne i en sak der C hadde tilegnet seg hennes bil. Anmeldelsen fremsto i hovedsak å være en politianmeldelse mot C og X bilverksted. A hevdet at B ikke hadde bistått henne med å få bilen tilbake, til tross for at han hadde lovet dette.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har avhørt A. Hun opplyste at hun ikke hadde ment å anmelde tjenesteperson B, og ønsket å trekke anmeldelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at B hadde opptrådt straffbart. Spesialenheten la også vekt på at A ønsket å trekke anmeldelsen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 115/17 – 123, 14.11.2017

 

PÅSTAND OM STRAFFBAR MEDVIRKNING

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to tjenestepersoner for straffbar medvirkning i forbindelse med Oslo politidistrikts behandling av anmeldelser fra A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. A har tidligere inngitt anmeldelse mot en rekke tjenestepersoner i politiet og påtalemyndigheten i samme sakskompleks. Anmeldelsene er henlagt. Det var ikke sannsynlig at de nå anmeldte tjenestepersonene hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 862/16 – 123, 14.11.2017

 

PÅSTAND OM STRAFFANSVAR FOR MANGLENDE TILBAKEMELDING I STRAFFESAKER

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I 2014-2015 innga A tre anmeldelser som ble registrert som undersøkelsessaker i politiet og senere henlagt utenfor straffesak. A mottok ikke bekreftelse fra politiet om at de hadde mottatt anmeldelsene. Hun fikk heller ikke underretning om at sakene var henlagt utenfor straffesak. A anmeldte politiet for dette.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter i de tre aktuelle straffesakene.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Administrativ avgjørelse:

Anmeldelsene fra A ble registrert som undersøkelsessaker og henlagt utenfor straffesak. En konsekvens av denne kodingen var at A ikke fikk tilsendt bekreftelse på anmeldt forhold og underretning om henleggelse. Spesialenheten er kjent med at dette henger sammen med rutiner i politiets saksbehandlingssystem. Samtidig medfører praksisen at det er anmeldere som ikke mottar noe tilbakemelding fra politiet vedrørende sine anmeldelser, noe som kan medføre anmeldelser av politiet.

 

 

 

Sak 66/17-123, 14.11.2017

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner for tjenestefeil og misbruk av offentlig myndighet fordi politiet ikke hadde fjernet en sperring på vei/veiskulder langs en veg i As nabolag.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen og øvrig dokumentasjon mottatt fra A, herunder korrespondanse med politiet og bilder av den aktuelle sperringen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 171, om tjeneste feil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet hadde sendt brev til A om at vegen er kommunal, og at det er kommunen som vegmyndighet som var rette vedkommende for hans klage/krav om fjerning.

 

Det var ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken ble for samtlige henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 235/17 – 123, 14.11.2017

 

PÅSTAND OM UNØDIG BRUK AV MAKT UNDER PÅGRIPELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for unødig bruk av makt mot ham. A opplyste at han ble pågrepet utenfor et utested og påsatt håndjern bak på ryggen selv om han hadde en skade i ryggen. A husket kun bruddstykker av pågripelsen, men husket at politiet hoppet hardt på ham ved en anledning og at fingrene hans ble klemt i bildøren.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A hadde opplyst at han kun husket bruddstykker av pågripelsen og politiets håndtering av ham. Politiets nedtegnelser i anmeldelsene og i oppdragsloggen fremsto som nøyaktige og troverdige.

 

Det var ikke bevismessige holdepunkter for at politiets håndtering og maktbruk mot A var straffbar. A var svært beruset og hadde fått flere pålegg om å reise hjem, uten å gjøre dette. Bruken av makt mot ham under transporten og på cellen fremstod som nødvendig og forholdsmessig, og foranlediget av hans egen opptreden. Han hadde blant annet sparket i celledøren til politibilen, nektet å samarbeide under visitasjonen på cellen, kommet med trusler og smurt avføring på cellen. Det var ingen holdepunkter for at politiet med vilje hadde ønsket å skade A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 104/17 – 123, 16.11.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL PGA. MANGLENDE KLAGEBEHANDLING M.M.

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politidistriktet for ikke å ha besvart hans klager. Klagen gjaldt blant annet anførsel om maktmisbruk fra en etterforsker, B, for ved to anledninger å ha tatt kontakt med ham i fengselet ved bruk av tolk, og forsøkt å presse ham til å la seg avhøre. Videre mente A at andre etterforskere hadde kontaktet ham i fengselet uten at det ble benyttet tolk. Dette opplevde han som svært psykisk belastende siden han ikke forsto hvorfor de oppsøkte ham.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og klagesaker.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Spesialenheten la til grunn at A hadde inngitt klage til politidistriktet i juni 2016 uten at denne var besvart flere måneder senere. Politidistriktets manglende håndtering av klagen ble ansett som uheldig, men ikke straffbar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 420/17-123, 16.11.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt og Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A sendte e-post til Spesialenheten. Det var uklart for Spesialenheten om, og i så fall hvem og hva A ønsket å anmelde. Spesialenheten var i kontakt med A med gjentatte anmodninger om at hun konkretiserte hva anmeldelsen gjaldt, uten at Spesialenheten mottok dette.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har vært i kontakt med A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Den knappe beskrivelsen av saken ga inntrykk av at saken gjaldt en sivilrettslig tvist. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 620/17 – 123, 16.11.2017

 

PÅSTAND OM TRAKASSERING I FORBINDELSE MED HENLGGELSE AV ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte et politidistrikt for trakassering, trusler, svertekampanje mv. i forbindelse med politiets henleggelse av en sak A hadde anmeldt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Ut fra opplysningene i saken var det etter Spesialenhetens vurdering ikke holdepunkter for at tjenestepersoner ved politidistriktet hadde gjort seg skyldig i straffbare handlinger i forbindelse henleggelsen av saken A hadde anmeldt.

 

Spesialenheten viste til at A gjennom flere år inngitt særdeles mange anmeldelser og at et gjennomgående trekk er at hvis en anmeldelse/klage ikke får det utfall A ønsker, svarer han med å anmelde den/de som har behandlet saken for om mulig å fremprovosere et resultat han mener er riktig. Det at man er uenig i en avgjørelse gir ikke i seg selv grunnlag for å konstatere straffbart forhold.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 572/17 – 123, 16.112017

 

PÅSTAND OM TRAKASSERING I FORBINDELSE MED PROMILLEKONTROLL

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte flere polititjenestepersoner for det han mistenkte var trakassering mot ham. Han ble stanset av politiet i tollen på Svinesund. Der ble han bedt om å fremvise førerkort og det ble foretatt en promillekontroll. Mens han ble kontrollert ble alle andre bilister vinket forbi. A følte dette som trakasserende. Ettersom han hadde vært utsatt for en lignende hendelse på samme sted tidligere, trodde han det kunne være registreringer på hans bil. Vedlagt anmeldelsen fulgte bilder trolig tatt med et kamera montert i As bil, som viste polititjenestemenn som signaliserte at han skulle stanse og som sto ved siden av bilen hans.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er forsøkt innhentet kopi av politiets oppdragslogg, men politidistriktet har opplyst at det ikke finnes logger relater til det anmeldte forholdet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 45

Sak 290/17 – 123, 06.11.2017

 

PÅSTAND OM IKKE Å HA FÅTT NØDVENDIGE MEDISINER I ARRESTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for tortur for at hun ikke hadde fått nødvendige medisiner da hun satt i arresten. A hadde store magesmerter. Medikamentene lå blant hennes eiendeler i arresten, men hun fikk de ikke utlevert. Hun fikk pusteproblemer og panikkanfall, og lå flere timer på gulvet i cellen med alvorlige magesmerter.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg, arrestjournal og opptak fra arresten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A satt i arresten i to netter. Det var notert i arrestloggen at hun hadde takket nei til medisiner ved to anledninger. Spesialenhetens gjennomgang av politiets lyd- og bildeopptak fra arresten samsvarte ikke med As forklaring. Opptaket viste at hun fikk tilsyn, mat og turer ut fra cellen. Hun oppførte seg adekvat og viste ingen synlige tegn til magesmerter eller panikk.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 315/17 – 123, 06.11.2017

 

PÅSTAND OM MEDVIRKNING TIL BARNEMISHANDLING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politimesteren og en stasjonssjef for medvirkning til barnemishandling. Bakgrunnen for anmeldelsen var at A ved fire anledninger hadde anmeldt sin sønns stefar for vold mot sønnen. Samtlige saker var henlagt av politiet. Politimesteren og stasjonssjefen hadde i juni 2015 behandlet en klage fra A. A hadde ikke fått medhold i klagen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Aktuell straffebestemmelse ble vurdert å være straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten. Et eventuelt straffansvar etter § 325 første ledd nr. 1 foreldes etter to år. Dette innebar at et eventuelt straffansvar ble foreldet kort tid etter at A anmeldte forholdet til Spesialenheten. For øvrig var det ikke opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at tjenestepersonene hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 396/17 – 123, 06.11.2017

 

PÅSTAND OM STRAFFANSVAR FOR IKKE Å REGISTRERE EN ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ikke å ha registrert hans anmeldelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det følger av straffeprosessloven og påtaleinstruksen at politiet skal registrere anmeldelser. Det var på det rene at A hadde levert anmeldelsen både er e-post og ved fremmøte på politistasjonen.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking for å avklare hva som hadde skjedd med anmeldelsen. Det var ikke sannsynlig at politiets unnlatelse av å registrere anmeldelsen var straffbar, da unnlatelsen ikke innebar et grovt brudd på tjenesteplikt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd.

 

 

 

Sak 68/17 – 123, 06.11.2017

 

PÅSTAND OM KROPPSKRENKELSE VED Å HA BLITT SLENGT INN I EN POLITIBIL

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to tjenestepersoner for å ha «klasket» henne inn i siden på en politibil. Foranledningen til hendelsen var at hun gikk tur med sin hund. Hunden bjeffet mot en annen hundeeier, E. E brukte kjeft på henne og forsøkte å trekke kne mot henne. Hun trakk seg unna og E gikk i bakken, uten at hun hadde rørt ham. A kontaktet politiet, som kom til stedet. Hun reagerte på at politiet kun avhørte Es vitner. Da A forsøkte å overhøre hva et vitne forklarte til politiet, “vrengte” tjenestepersonene armen hennes bak på ryggen og slengte henne i siden på politibilen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt A.

Kopi av politiets anmeldelse mot A, samt oppdragslogg er mottatt fra Innlandet politidistrikt.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av politiets oppdragslogg at politiet mottok melding fra A om konfrontasjonen med E. Politiet mottok også flere meldinger fra andre om at A slo etter ungdommer som syklet i gågata. En patrulje dro til stedet og snakket med A og E. E opplyste at A hadde dyttet ham i bakken. A gikk mot tjenesteperson D, som snakket med et vitne. De to andre tjenestepersonen tok da tak i A og «geleidet henne mot politibilen». Hun ble forsøkt bortvist fra sentrum i 24 timer, men fordi A skrek, var det ikke mulig å få fram budskapet. A ble da tatt med til politistasjonen og anmeldt for ordensforstyrrelse.

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart. Dette gjaldt selv om As forklaring om hendelsesforløpet ble lagt til grunn. Ved vurderingen la Spesialenheten vekt på at politiet hadde mottatt flere meldinger om at A var utagerende og aggressiv, samt at hun var utagerende mot politiet på stedet. Maktbruken gikk ikke utover det som var nødvendig og forsvarlig i situasjonen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.      

 

 

 

Sak 261/17 – 123, 26.11.2017

 

PÅSTAND OM TRAKASSERING

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for trakassering. Politiet opplyste at bilen hun kjørte var begjært avskiltet. De nektet å bruke skjønn, og lot ikke A få kjøre bilen hjem selv om hun var syk. Dette mente A var brudd på bilansvarsloven.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter i saken der A var anmeldt for å ha hindret politiet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

I følge politiets anmeldelse av A hadde hun hisset seg opp da politiet opplyste at bilen måtte avskiltes fordi hun ikke hadde hatt den til periodisk kjøretøykontroll. Da den ene polititjenestepersonen skulle skru av skiltet, dytte hun til ham og stilte seg foran skiltet.

 

Bileiere plikter å sørge for at bilen blir kontrollert (periodisk kjøretøykontroll), og politiet kan avskilte bilen dersom dette ikke er gjort.

 

Det var ikke bevismessige holdepunkter for at polititjenestepersonene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 313/17-123, 06.11.2017

 

PÅSTAND OM MANGELFULL ETTERFORSKING AV SAK

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for mangelfull etterforsking. Saken hun hadde anmeldt var henlagt av politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og gjort undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. A hadde klaget over politiets henleggelse. Henleggelsen var opprettholdt av statsadvokaten. Det var ikke holdepunkter for at politiet ved etterforskingen av saken eller påtalejuristen ved utøvelse av sin skjønnsmyndighet har begått straffbare tjenestehandlinger.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 307/17 – 123, 06.11.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for at hun som ansatt ved operasjonssentralen ikke sørget for å sende en patrulje som kunne opprettholde ro og orden i As nabolag. A klaget over at han ikke fikk nattero fordi russ spilte høy musikk. A anmeldte B også for ikke å opplyse navn og stilling.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A var i kontakt med politiet flere netter på rad på grunn av støy fra russebusser i nabolaget. Det var nedtegnet i politiets oppdragslogg at oppdraget ikke ble prioritert på grunn av manglende kapasitet. B hadde opplyst sitt tjenestenummer, noe A også viste til i sin anmeldelse.

 

Spesialenheten kunne ikke se at politiet hadde opptrådt straffbart. Det er politiet som selv må prioritere tilgjengelige ressurser.

 

Det var heller ikke grunnlag for å hevde at B hadde opptrådt straffbart ved kun å oppgi sitt tjenestenummer. Etter politiloven § 20 sjette ledd og politiinstruksen § 5-4 plikter politiet, så langt tjenesteforholdet på stedet tillatelser det, å oppgi navn eller tjenestenummer og grad eller stilling når dette forlanges av den som tjenestehandlingen direkte angår. B oppga sitt tjenestenummer. Spesialenheten bemerket for øvrig at det i forarbeidene til straffeloven av 2005 er uttalt at det å ikke opplyse tjenestenummer ikke innebærer et brudd på tjenesteplikten av slik betydning av pliktbruddet bør straffes.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 146/17 – 123, 07.11.2017

 

PÅSTAND OM TRAKKASERING, PERSONFORFØLGELSE M.M.

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politi for trakassering, forfølgelse, overvåkning etc.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det har på bakgrunn av opplysningene fremlagt i anmeldelsen ikke nødvendig å innhente noen ytterligere opplysninger.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet har opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

Uke 44

Sak 447/17 – 123, 30.10.2017

 

PÅSTAND OM UNDERSLAG AV VÅPEN M.M.

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for blant annet underslag av hans våpen. Politiet hadde i april 2017 utferdiget et forhåndsvarsel om tilbakekall av As våpenkort og innlevering av våpen. Politiet kom hjem til A i juni 2017 for å ta beslag i våpnene. A mente han aldri hadde mottatt forhåndsvarselet. Til tross for gjentatte anmodninger fikk han ikke innsyn i saksdokumentene og oversikt over hva politiet hadde beslaglagt. A anmeldte B for overtredelse av en rekke bestemmelser i forvaltningsloven.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og forvaltningssaken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

På bakgrunn av tips fra Kripos om at A hadde kommet med drapsoppfordringer mot muslimer på internett, opprettet politidistriktet straffesak mot A. Det ble også vurdert at han ikke var skikket for å ha våpen. En forvaltningsjurist ved våpenkontoret utarbeidet forhåndsvarsel om tilbakekall av våpenkort, og pålegg om at A måtte levere våpnene i påvente av et endelig vedtak.

 

Med bakgrunn i forvaltningssakens dokumenter var det ikke holdepunkter for at tjenesteperson B hadde opptrådt straffbart i tilknytning til forkynning av forhåndsvarselet. Den opprinnelige planen var å forkynne forhåndsvarselet og å inndra våpnene i april 2017, i forbindelse med avhør av A. Grunnet bemanningssituasjonen, samt at B i etterkant ikke fikk kontakt med A, ble dette ikke gjennomført før under neste avhør av A i juni 2017. Fordi politiet ønsket å få kontroll på våpnene samtidig som A ble underrettet om forhåndsvarsel om inndragning, mottok han ikke varselet på forhånd.

 

A anmeldte B for underslag av våpnene fordi han ikke fikk oversikt over hva som var beslaglagt. Spesialenheten bemerker at våpnene ble tatt i beslag i henhold til våpenloven § 10, og at det åpenbart ikke var tale om underslag av våpnene. Det var for øvrig ikke bevismessige holdepunkter for at B hadde opptrådt straffbart i forbindelse med beslaget. Det var heller ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart ved behandlingen av A i avhør eller i straffesaken for øvrig.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.      

 

 

 

Sak 309/17 – 123, 30.10.2017

 

PÅSTAND OM MANGLENDE RETTSSIKKERHET VED POLITIAKSJON

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha gjennomført en aksjon hos et familiemedlem B. A mente at politiet aksjon bygget på falske anklage fra X og at politiet ikke hadde tatt hensyn til Bs helsesituasjon til tross for at denne var kjent for politiet. Blant annet mente A at politiet hadde satt B på glattcelle uten at han hadde blitt undersøkt av lege.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og arrestjournal.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A hadde ikke fullmakt fra B om å inngi anmeldelse på Bs vegne. Spesialenheten hadde av hensynet til taushetsplikten derfor begrenset anledning til å gi opplysninger fra straffesaken.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Gjennomgangen av saksdokumentene ga holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart ved deres håndtering av saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 376/17 – 123, 03.11.2017

 

PÅSTAND OM PÅVIRKNING AV BEVIS VED Å HA SLETTET BILDER

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A, som i tingretten var dømt til å betale en bot på kr 5 000 for uaktsom kjøring, anmeldte tjenesteperson i politiet for at han slettet bilder som ble tatt av politiet i sammenheng med den aktuelle ulykken. Under hovedforhandlingen vitnet tjenestepersonen, og forklarte at bildene var slettet. A mente tjenestepersonen forklarte seg usant i retten, og at han ikke hadde blitt gjort kjent med sine rettigheter før avhør. As anke over til lagmannsretten over tingrettens dom var nektet fremmet. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Det ble lagt til grunn at polititjenestepersonen opplyste A om hans rettigheter da det ble tatt avhør av ham på ulykkesstedet. Spesialenheten la vekt på at tjenestepersonen for retten opplyste at bildene var slettet fordi han trodde at saken var avsluttet. Retten var informert om at bildene var slettet og årsaken til dette da skyldspørsmålet ble vurdert. Spesialenheten mente også at bildene ikke utgjorde bevis av noen tyngde for skyldspørsmålet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

Uke 43

Sak 459/17 – 123, 23.10.2017

 

PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL VED IKKE Å YTE HENNE HJELP

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tre tjenestepersoner for å ha kjørt henne på legevakten uten å ha ytt henne noen form for hjelp eller assistanse. A opplyste at hun oppsøkte et reisebyrå i juni 2017 for å finne en konkret mannlig ansatt som hun ønsket å politianmelde for en hendelse som skjedde i 2010. Under et besøk på reisebyrået i 2010 hadde mannen flørtet med henne og bedt henne ut på middag. Hun takket ja til invitasjonen, men mannen møtte aldri opp. Da hun kom til reisebyrået i 2017, var ikke mannen der. Hun fikk heller ikke opplyst mannens navn. De ansatte ba henne gå, og filmet henne. A nektet å gå, og politiet kom til stedet. Politiet tok hardt tak i henne og slepte henne avgårde. Deretter ble hun tatt med til legevakten. A opplyste at hun var jøde og at politiets opptreden grenset til rasisme og var en umyndiggjøring av henne. Samtidig påpekte hun at mannen som hadde vært slem mot henne fikk gå fri.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

På bakgrunn av føringer i politiets oppdragslogg la Spesialenheten til grunn at politiet mottok melding fra reisebyrået om at det var en ukjent, sint dame i lokalene som nektet å forlate stedet. Hun snakket om jøder og moskeer. Politiet hørte henne skrike i bakgrunnen. En patrulje reiste til stedet og tok kontroll på A. De oppfattet A som psykisk syk og besluttet å transportere henne til legevakten. Senere bisto en ny politipatrulje med å transportere A fra legevakten til akuttpsykiatrisk avdeling.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 368/17 – 123, 23.10.2017

 

PÅSTAND OM ULOVLIG TVANG

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B for ulovlig tvang. A opplyste at han ble tvunget ut av sitt hjem. Deretter ble han ført inn i en ambulanse og kjørte til et legesenter. A var psykotisk og skulle tvangsinnlegges. Bakgrunnen for saken var at A dagen før hadde konfrontert legen med at han ikke hadde henvist As nabo til røntgen. Legen snudde ryggen til A og A fikk en «utblåsning». Han husket ikke at han i den anledning skulle ha truet legen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets oppdragslogg og gjort søk i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet hadde mottatt anmodning fra AMK om bistand til å hente A fordi han skulle tvangsinnlegges. Bistandsanmodningen var begrunnet i As truende oppførsel mot legen dagen i forveien. En patrulje reiste til A sammen med AMK.

 

Spesialenheten viste til at politiet på anmodning plikter å yte bistand til offentlige myndigheter. Bistandsplikten omfatter blant annet helsevesenet.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Det var uklart for Spesialenheten hvilken informasjon A hadde fått på stedet, men han hadde uansett sett vedtaket om tvangsinnleggelse på legesenteret kort tid etter at han var blitt hentet hjemme.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 486/17 – 123, 23.10.2017

 

PÅSTAND OM TJENESEFEIL I FORBINDELSE MED FORELEGG

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for tjenestefeil og svindel i forbindelse med utstedelse av forelegg og oversendelse av disse til Statens innkrevingssentral.  A anførte at han i 2016 fik to forelegg, hvor av det ene forelegget var blitt redusert etter at han ikke hadde godtatt botens størrelse. Han mente at Statens innkrevingssentral hadde vurdert dette forelegget som et nytt forelegg, og forsøkt å innkreve beløpet i tillegg til de to opprinnelige foreleggene.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre og innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter knyttet til de aktuelle sakene. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Gjennomgang av registersøk og straffesaksdokumentene viste at A hadde fått utstedt tre forelegg i tre ulike saker i perioden høsten 2015 til vinteren 2016. To av forleggene var vedtatt, mens det tredje forlegget ikke ble vedtatt på grunn av botens størrelse. Det tok ca. 10 måneder før politiadvokat B vurderte saken på nytt, og det ble utstedt et nytt forelegg der boten ble halvert. A vedtok boten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 116/17-123 – 23.10.2017

 

PÅSTAND OM OVERDREVEN MAKTBRUK I FORBINDELSE MED PÅGRIPELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

As foresatte anmeldte politiet for kroppskrenkelse i forbindelse med en pågripelse.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten avhørte fornærmede og to mistenkte polititjenestepersoner. Spesialenheten innhentet kopi av straffesaksdokumentene og oppdragsloggen. Det ble også forsøk å sikre opptak fra et overvåkningskamera, uten at dette lyktes.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse.

 

Spesialenhetens vurdering:

Fornærmede og tjenestepersonene forklarte seg ulikt om maktbruken. Fotografier av sår og skader A angivelig fikk under pågripelsen, var etter Spesialenhetens mening forenlig med forklaringen tjenestepersonene ga.

 

Nedleggelsen og bruken av håndjern mot A ble ansett som forsvarlig. A hadde forsøkt å unndra seg pågripelsen ved å løpe. I forkant av at han ble pågrepet og påsatt håndjern fikk han flere pålegg om å stanse og holde seg i ro, noe han ikke etterkom. 

 

Spesialenheten fant ikke at bruken av makt var unødvendige, uforsvarlige eller uforholdsmessig i situasjonen.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold ble anses bevist.

 

 

 

Sak 147/17 – 123, 24.10.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL FOR IKKE Å SVARE PÅ KLAGER OG HENVENDELSER

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politimesteren B for ikke å ha besvart hans klager innen en måned, slik retningslinjene tilsier. A mente også at flere av hans anmeldelser ikke var bekreftet mottatt av politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har korrespondert med A for konkretisering av anmeldelsen.

Det er innhentet kopi av relevant informasjon fra Sør-Øst politidistrikt. Politiet oversendte oversikt over saker registrert på A i politiets straffesaksregister, samt en oversikt over henvendelser fra A til politiet. Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten ba i e-post til A at han konkretiserte hvilke klager og anmeldelser han mente ikke var besvart og håndtert. I sitt svar nevnte A syv saker han hadde anmeldt uten å få bekreftelse fra politidistriktet. Han opplyst at han generelt ikke fikk svar på sine henvendelser til politiet. Han erkjente at han hadde fått noen svar, men mente dette ikke var tilstrekkelig. Dokumentasjon fra politidistriktet viste at A var registrert med en svært omfattende mengde saker i politiets straffesaksregister, hovedsakelig som fornærmet, og at politidistrikt hadde håndtert en meget stor mengde henvendelser fra ham i perioden 2009 til 2017. Etter at A hadde inngitt anmeldelse til Spesialenheten, hadde politidistriktet registrert en rekke nye saker fra A.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 278/17-123 – 24.10.2017

 

PÅSTAND OM Å HA NEKTET Å TA I MOT ANMELDELSE

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en tjenesteperson for å ha nektet å ta imot en anmeldelse fra A fordi politiet ikke da hadde kapasitet til å ta i mot anmeldelsen. A ble bedt om å komme tilbake på et nærmere angitt tidspunkt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen, innhentet kopi av dokumentene i straffesaken som relaterte seg til hendelsen A ønsket å anmelde, og loggen i politioperativt register («PO») fra hendelsen.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172

 

Spesialenhetens vurdering:

Det vil fra tid til annen være nødvendig at politiet gjør prioriteringer ut fra mannskapssituasjonen, sakens alvorlighetsgrad og eventuelle bevismessige problemstillinger. Der ressursmessige hensyn tilsier det, kan anmelderen anmodes om å komme tilbake på senere tidspunkt.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 472/17 – 123, 25.10.2017

 

PÅSTAND OM DÅRLIG BEHANDLING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B fordi dokumenter A hadde sendt til politiet ikke var dokumentført i saken.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.  Saksdokumentene viste at A hadde blitt domfelt i tingretten for kjøring i strid med skilt om påbudt kjøreretning. As anke var nektet fremmet av lagmannsretten. A hadde også sendt klage til politiet, og klagen var behandlet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 336/17 – 123, 25.10.2017

 

PÅSTAND OM PARTISK ETTERFORSKING

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for partisk etterforsking i sak der A var anmeldt av sin tidligere samboer for vold. A mente politiet ikke ville ta i mot hans bevis i saken, og at han var uriktig domfelt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det gikk frem av dommen mot A at han ikke var domfelt kun basert på hans tidligere samboers forklaring. Retten hadde domfelt ham i de tilfeller retten mente A kunne holdes strafferettslig ansvarlig med grunnlag i egen forklaring. A var domfelt etter mildere straffebestemmelser enn tiltalen gjaldt, og for ett av tiltalepunktene var han frifunnet. Lagmannsretten hadde ikke fremmet As anke.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet/påtalemyndigheten hadde opptrådt straffbart ved etterforskingen av saken. For øvrig bemerket Spesialenheten at A hadde vært representert ved forsvarer under saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 476/17 – 123, 25.10.2017

 

PÅSTAND OM MANGLENDE ETTERFORSKING

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A og B anmeldte politiet for manglende etterforsking i straffesak der A og B var fornærmet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Gjennomgang av sakens dokumenter viste at det var foretatt en rekke etterforskingsskritt i saken forut for hovedforhandlingen. Det var tatt ut tiltale og tiltalte var domfelt. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart ved etterforskingen av saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 430/17 – 123, 25.10.2017

 

PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for gjentatte ganger siden 2012 å ilegge ham besøksforbud. Besøksforbudene gjør det vanskelig for ham å treffe datteren.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. A var ilagt besøksforbud. Samme dagen som besøksforbudet skulle prøves av retten, trakk A begjæringen slik at rettsmøtet ble avlyst. Spesialenheten bemerket også at et eventuelt straffansvar for grov uforstand i tjenesten foreldes etter 2 år, slik at anmeldte forhold forut for 2015 uansett ville være foreldet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 193/17 – 123, 26.10.2017

 

PÅSTAND OM FALSK ANMELDELSE OG FALSK FORKLARING FOR RETTEN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en tjenesteperson for falsk anmeldelse og falsk forklaring til retten i forbindelse med at hans svoger var domfelt for kjøring i ruspåvirket tilstand.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter. Dokumentene viste at As påstander hadde vært prøvd for retten og Gjenopptakelseskommisjonen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet har opptrådt straffbart. Det ble lagt vekt på at domstolen og Gjenopptakelseskommisjonens vurderinger av påstanden om tjenestepersonens falske anmeldelse og forklaring.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 42

Sak 49/17 – 123, 16.10.2016

 

PUBLISERT OPPLYSNINGER FRA STRAFFESAK PÅ SOSIALE MEDIER

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I forbindelse med etterforskingen av en større familievoldssak laget tjenesteperson A et familiekart med personer involvert i straffesaken. Etter å ha sladdet etternavnene, bortsett fra ett, fotograferte A oversikten og la denne ut på snapchat og Mystory. Oslo politidistrikt ble gjort kjent med dette, og anmeldte A for brudd på taushetsplikt eller tjenestefeil.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt og straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Familiekartet og en tekstkommentar fra A på bildet etterlot ingen tvil om at det var opplysninger fra en straffesak. Bildet ble sendt til mellom 40 og 50 personer. Spesialenheten fant det bevist at A brøt sin taushetsplikt. A hadde ikke i tilstrekkelig grad anonymisert bildet. Spesialenheten mente også at A hadde brutt plikten i politiinstruksen § 4-1 og gjort seg skyldig i grovt uaktsom tjenestefeil     

 

Spesialenheten fant etter en samlet vurdering at saken kunne avgjøres med påtaleunnlatelse.

 

Vedtak:

Saken er avgjort med påtaleunnlatelse.

 

 

 

Sak 404/17-123, 16.10.2017

 

PÅSTAND OM GROV UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A var under etterforskning for mulige seksuelle overgrep mot mindreårige. As advokat hadde gjennom dialog med etterforskningsledelsen en forståelse av at A ville bli varslet før politiet gjorde etterforskingen kjent for omgivelsene. Det ble imidlertid gjennomført avhør av naboer uten at A ble varslet, og disse oppsøkte A på bopel for å få han versjon av saken. Dette medførte at A tok en overdose medikamenter, og måtte transporteres til sykehus. As advokat anførte at politiet hadde opptrådt straffbart ved å ikke forhåndsvarsle A. Det var kjent for politiet at A var suicidal og at det ville være svært belastende for han dersom det ble kjent at han var under etterforsking.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av dokumentene i politiets straffesak mot A, samt nedtegnelsene fra hendelsene i politioperativt register.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172, om grov uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var klart at unnlatelse av å varsle A ikke var straffbart. Politiet har ingen plikt til å informere siktede før det tas avhør. I denne saken var det heller ikke dette blitt lovet.

 

Vedtak:

Saken er som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 279/17-123 – 16.10.2017

 

PÅSTAND OM UPASSENDE OPPFØRSEL

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en polititjenesteperson for å ha opptrådt upassende og skremmende, bl.a. ved fysisk å ha tatt tak i henne/ristet henne, samtidig som tjenestepersonen skal ha ropt til henne.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet loggen fra politioperativt register, identifisert polititjenestepersonene som var involvert i hendelsen, samt innhentet kopi av dokumentene i en relatert straffesak.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven §§ 171-172

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Spesialenheten viste til at A fysisk ble flyttet fra stedet fordi hun ikke etterkom politiets pålegg om å trekke seg unna, og at det ellers ikke var holdepunkter for at den konkrete maktbruken overskred grensene i politiloven § 6.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 286/17-123 – 16.10.2017

 

PÅSTAND OM DIVERSE TJENESTEFEIL

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner å ha tatt beslag i kruttlappistol og spyd, og for at politiet ikke tok ham på alvor.

 

Spesialenhetens undersøkelse:

Spesialenheten innhentet logger fra politioperativt register og kopi av dokumentene i straffesak mot A.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172, og grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart. Kruttlappistolen ble beslaglagt etter at A hadde rettet pistolen mot forbipasserende i området der han bodde. Spydet ble beslaglagt etter at A i beruset tilstand viftet med dette på en togstasjon.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 303/17-123, 12.10.2017

 

PÅSTAND OM KRENKING AV YTRINGSFRIHETEN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for krenkelse av ytringsfriheten fordi han var blokkert fra å kommentere på politiets facebook-sider.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen og innhentet dokumenter fra Sør-Øst politidistrikt som viste at politiet hadde stengt A ute fra politidistriktets facebook-sider, og begrunnelse for dette. Spesialenheten innhentet også oppdragslogg som omhandlet A. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

A var utestengt fordi han hadde brutt retningslinjer for bruken av siden. Blant annet er det på politiets facebook-side skrevet: "Respekter at politiet ikke kan diskutere, kommentere eller svare på spørsmål om pågående eller avsluttede straffesaker eller operative hendelser. Meldinger som gir opplysninger eller identifiserer berørte vil bli slettet." Formålet med retningslinjene er blant annet å ivareta personvernet. A hadde gjentatte ganger skrevet/kommentert konkrete saker i sine innlegg. A hadde blitt varslet av politiet om at han måtte henvende seg til politiet på egnet måte og at han risikerte å bli blokkert.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 218/17 – 123, 18.10.2017

 

PÅSTAND OM FLERE STRAFFBARE FORHOLD

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte flere tjenestepersoner. Han anmeldte tjenesteperson B for ikke å opplyse sitt tjenestenummer, tjenesteperson C for å ha sendt ham “absurde SMS-er”, tjenesteperson D for å ha nektet å ta imot hans anmeldelse, tjenesteperson E for korrupsjon og trakassering og tjenesteperson F for blant annet å ha “mørklagt grove straffbare forhold”, grove krenkelser og manipulering av bevis. Politiets kontakt med A hadde sitt utspring i en anmeldelse mot ham.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har avhørt A, og dokumenter er innhentet fra politiet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

En polititjenesteperson plikter, så langt forholdene på stedet tillater det, å oppgi navn og tjenestenummer når dette forlanges av den tjenestehandlingen direkte angår. I e-postene som tjenesteperson B hadde sendt til A hadde B opplyst sitt fulle navn og tittel. Det var således ikke grunnlag for å hevde at B hadde opptrådt straffbart. For øvrig er det i forarbeidene til straffeloven opplyst at ikke enhver handling i strid med tjenesteplikten i straffeloven § 171 rammes av bestemmelsen. Bruddet må være grovt og være av en viss betydning. Som eksempel er det vist til at dersom en polititjenesteperson ikke legitimerer seg, kan det være tale om et forsettlig brudd på bestemmelsen, men bruddet er neppe straffbart.

 

Politiinstruksen § 5-2 gir retningslinjer for hvordan politiet skal opptre i tjenesten. Blant annet skal politiet opptre høflig, og ikke benytte sårende eller andre upassende uttrykk.

 

Selv om det kunne stilles spørsmål ved bruken av "smiley-tegn" i tekstmeldinger fra politiet til en part i straffesak, var det ikke holdepunkter for at tjenesteperson C ved dette har opptrådt straffbart.

 

Tre av forholdene i anmeldelsen gjaldt hendelser i januar og mars 2015. Et eventuelt straffeansvar etter straffeloven § 325 ville i dag være foreldet, og forholdene var allerede foreldet da Spesialenheten mottok anmeldelsen fra A.

 

Spesialenheten vurderte det uansett slik at det ikke skulle iverksettes etterforsking. Det var ikke sannsynlig at de anmeldte tjenestepersonene i sin kontakt med A hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt dels som intet straffbart forhold anses bevist og dels uten etterforsking.

 

 

 

Sak 558/17 – 123, 18.10.2017

 

UNNLATT Å REGISTRE OG BEHANDE ANMELDELSER

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for grovt uaktsom tjenestefeil for ikke å ha registrert og behandlet hans anmeldelse av B.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Tidligere anmeldelser fra A er gjennomgått.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

I følge politiets registre hadde politidistriktet i perioden august 2016 til april 2017 registrert åtte saker der A hadde status som fornærmet og B hadde status som mistenkt. Sakene omfattet blant annet trusler, kroppskrenkelse og hensynsløs adferd. Politidistriktet hadde henlagt alle sakene fordi det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det hadde skjedd straffbare forhold.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Politidistrikt hadde registrert og behandlet en rekke anmeldelser fra A mot B. Videre ble det vist til den særdeles omfattende aktivitet som A utviser, samt påpekt at politidistriktet fremstår å registrere og behandle As henvendelser og anmeldelser på en adekvat måte.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 149/17-123 – 18.10.2017

 

PÅSTAND OM PERSONFORFØLGELSE OG KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for personforfølgelse og kroppskrenkelse i forbindelse med en pågripelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk As anmeldelse, og dokumentasjonen som var vedlagt denne. Spesialenheten innhentet videre kopi av dokumenter i straffesak mot A, samt logg fra politioperativt register, og arrestjournal for oppdraget og pågripelsen av han.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven §§ 171-172 om tjenestefeil

Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Spesialenheten viste blant annet til at deler av hendelsesforløpet var vurdert av tingretten i straffesaken mot A. Tingretten la til grunn at politiets bruk av makt under pågripelsen fremstod som nødvendig.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforskning.

 

Uke 41

Sak 508/17 – 123, 10.10.2017

 

PÅSTAND OM UNØDVENDIGE OG BRUTALE PÅGRIPELSER

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte ved en politistasjon for drapsforsøk i forbindelse med at han ble pågrepet. A opplevde sterke smerter i brystet. Etter flere dager med smerter oppsøkte han legevakten, og han ble senere operert. A mente at hans venstre lunge hadde kollapset. Legene kunne ikke forklare hvorfor han hadde væske i lungen, men foreslo flere muligheter som alle innebar at A skulle ha vært utsatt for kraftige slag mot venstre side av overkroppen. A opplyste at eneste volden han hadde blitt utsatt for de siste 24 månedene, var fra politiet. Imidlertid kunne ikke A huske at politiets voldsbruk hadde vært så brutal at det kunne ha påført ham den aktuelle skaden.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjennomgått en tidligere sak som gjaldt As anmeldelse av brutale pågripelser.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Undersøkelser i strafferegisteret viste at A i perioden juni 2015 til juni 2017 hadde blitt pågrepet tre ganger. Spesialenheten hadde i den tidligere saken kommet til at det ikke var holdepunkter for at de tre pågripelsene av A var brutale. Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiets håndtering av A i 2016 hadde sammenheng med brystsmertene han opplevde i juni-juli 2017.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 148/17-123 – 09.10.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en tjenesteperson i forbindelse med at det ble opprettet en anmeldelse mot A. A mente anmeldelsen mot ham ikke var saklig, men bygget på personlige motiver hos den involverte tjenestepersonen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen og innhentet kopi av dokumentene i straffesaken mot A.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 og § 172

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Den anmeldte tjenestepersonen hadde i tråd med sine tjenstlige plikter skrev rapport om funn som kunne tyde på at A hadde opptrådt straffbart. Anmeldelsen av A ble opprettet av settepolitidistrikt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 231/17-123 – 09.10.2017

 

PÅSTAND OM GROV UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en innsatsleder i Sør-Øst politidistrikt for ikke ha søkt etter en kniv på et sted som var nærmere angitt av A og to andre involverte personer.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen, innhentet kopi av dokumentene i en straffesak hos Sør-Øst politidistrikt, samt politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172 om grov uaktsom tjenestefeil. 

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten kom til at det ikke var holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.  Politiet hadde søkt etter kniven med hund på stedet A hadde anvist. Det var også foretatt andre etterforskingsskritt med tanke på å sikre kniven. 

 

Vedtak:

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 187/17-123 – 10.10.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL I FORBINDELSE MED BESØKSFORBUD

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A ble ilagt besøksforbud. A stilte i anmeldelsen spørsmål ved om besøksforbudet ble ilagt for å skremme A fra å begå ellers lovlige handlinger, og om det slikt sett forelå en straffbar handling.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen, og innhentet kopi av dokumenter i politiets straffesak.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven §§ 171 og 172

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ikke holdepunkter for at politiet hadde begått straffbare handlinger i forbindelse med at A ble ilagt besøksforbudet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 157/17-123 – 10.10.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for tjenestefeil i forbindelse med at A ble pågrepet og det ble gjennomført tilrettelagt avhør av hennes barn. A anførte at politiets etterforsking var iverksatt på et svært mangelfullt grunnlag. Etterforskingen mot A var avsluttet og saken henlagt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 172

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet og påtalemyndigheten hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforskning.

 

 

 

Sak 732/16 – 123, 11.10.2017

 

PÅSTAND OM PÅVIRKNING AV VITNE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for forsøk på å påvirke henne som vitne. B hadde som privatperson sendt en tekstmelding til A der hun opplyste at hun hadde anbefalt et familiemedlem å anmelde A for falsk forklaring i sak hvor familiemedlemmet var domfelt for vold. A var et sentralt vitne i saken mot Bs familiemedlem. A stilte i anmeldelsen også spørsmål ved hvordan B hadde kjennskap til hva hun hadde forklart i politiavhør, og ved Bs engasjement og opptreden i anledning saken mot familiemedlemmet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har avhørt A. Krios bisto med å innhente oversikt over Bs søkeaktivitet i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 157 om motarbeiding av rettsvesenet

 

Spesialenhetens vurdering:

Bs familiemedlem var, på tidspunktet B sendte tekstmeldingen, domfelt i lagmannsretten. Saken var anket til Høyesterett, men skyldspørsmålet måtte likevel anses endelig avgjort. A forklarte at hun selv mente at hun ikke skulle forklare seg mer i saken da hun mottok tekstmeldingen.

 

Undersøkelser foretatt av Kripos ga ikke holdepunkter for at B hadde søkt i politiets systemer for å få opplysninger om A. Det var nærliggende å anta at B hadde fått informasjon om avhøret av A gjennom sitt familiemedlem. 

 

Ut fra As beskrivelse av Bs opptrenden overfor henne og ellers i forbindelse med den aktuelle straffesaken, kunne det stilles spørsmål ved om B hadde vært seg tilstrekkelig bevisst bestemmelsen i politiinstruksen om at en polititjenesteperson plikter å opptre både i og utenfor tjenesten slik at vedkommende oppnår den respekt og tillit hos borgerne som stillingen krever. Spesialenheten fant likevel ingen opplysninger som tilsa at B hadde opptrådt på et vis som kunne medføre straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 394/17 – 123, 12.10.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEUNNLATELSE

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B i Innlandet politidistrikt fordi A ikke fikk tilgang til en klage som han hadde fremsatt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Innlandet politidistrikt sendte As anmeldelse til Oslo politidistriktet der det straffbare forholdet skulle ha skjedd. A fortsatte å sende dokumenter til Innlandet politidistriktet, og politidistriktet videresendte dokumentene til Oslo politidistrikt. Det var ikke holdepunkter for at tjenesteperson B hadde opptrådt straffbart. B, som arbeidet i Innlandet politidistrikt, var ikke rette vedkommende for å behandle begjæring om dokumentinnsyn.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold.

 

 

 

Sak 863/16 – 123, 12.10.2017

 

PÅSTAND OM MOTARBEIDING AV RETTSVESENET VED HENLEGGELSE AV SAKER

 

Politidistrikt

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen

A sendte et stort antall anmeldelser mot påtalejurister og etterforskere fordi alle anmeldelsene hun har levert til politiet er blitt henlagt. A mente at politiet ved dette hadde motarbeidet rettsvesenet. As anmeldelser til politiet gjaldt en rekke ulike forhold hos ansatte i offentlige etater.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Spesialenheten innhentet kopi av alle anmeldelsene som A hadde levert til politiet.

 

Rettslig grunnlag           

Straffeloven (2005) § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at de ansatte i politiet hadde opptrådt straffbart ved å henlegge As anmeldelser.

 

Vedtak

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 40

Sak 639/16 – 123, 04.10.2017

 

PÅSTAND OM STRAFFBARE HENDELSER I ARRESTEN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for vold, seksuell antasting, frihetsberøvelse, brudd på menneskerettighetene og tortur. Bakgrunnen for anmeldelsen var at A ble satt i arresten. Han ble fratatt klærne slik at han var naken på cellen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten avhørte A og to tjenestepersoner. Det er innhentet opptak fra arresten, kopi av politiets oppdragslogg og arrestjournal og annet aktuelt regelverk.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble satt i arresten fordi han var overstadig beruset og hadde vært i konflikt med en dørvakt på et utested. A ble tatt med til legevakten, og legen vurderte at han kunne settes i arresten.

 

A ble fratatt shortsen da han ble satt inn på cellen. Han hadde ikke på seg underbukse, og måtte være på cellen kun iført t-skjorte. 11 minutter senere ble han fratatt madrassen fordi han skjulte seg under den. Ca. 30 minutter senere tok arrestforvareren og en tjenestemann av A t-skjorten. Han var da naken på cellen. Etter ca. 10 minutter kom tjenestepersoner inn på cellen. Etter ca. 15 minutter hadde de fått på ham shortsen og A ble ført ut av cellen for transport til legevakten på nytt. A var på cellen i underkant av 1 time.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at tjenestepersonene hadde opptrådt straffbart ved å ta fra A klærne og madrassen.

 

Beslutningen om å ta fra A shortsen med en gang han ble satt på cellen, måtte ses i sammenheng med As historikk for å forsøke selvskading og strangulering på cellen, og at han hadde uttalt til patruljen at han skulle ta livet sitt. Shortsen hadde flere snorer, og den ble tatt fra A av hensyn til hans sikkerhet. A hadde ikke på seg underbukse. Han fikk beholde t-skjorten. Madrassen ble senere tatt fra ham fordi arrestforvareren var bekymret for at A kunne skade seg med t-skjorten mens han lå under madrassen. Også t-skjorten ble fjernet av hensynet til As sikkerhet.

 

Spesialenheten mente tiltakene ikke var av en karakter som kunne medføre straffansvar. Fjerning av klærne og madrassen skjedde stegvis etter vurdering av As opptreden på cellen og av hensynet til risikoen for at han kunne skade seg. Fjerning av klærne ble tatt opp med operasjonsleder. Det var i arrestloggen skrevet at A skulle få tilbake madrassen og et teppe når han var klar til å kunne ha det. Operasjonslederen besluttet etter i underkant av en time at A likevel ikke var egnet for opphold i arresten, og han ble tatt med til legevakten for ny vurdering av helsetilstanden. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 508/17 – 123, 10.10.2017

 

PÅSTAND OM UNØDVENDIGE OG BRUTALE PÅGRIPELSER

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte ved en politistasjon for drapsforsøk i forbindelse med at han ble pågrepet. A opplevde sterke smerter i brystet. Etter flere dager med smerter oppsøkte han legevakten, og han ble senere operert. A mente at hans venstre lunge hadde kollapset. Legene kunne ikke forklare hvorfor han hadde væske i lungen, men foreslo flere muligheter som alle innebar at A skulle ha vært utsatt for kraftige slag mot venstre side av overkroppen. A opplyste at eneste volden han hadde blitt utsatt for de siste 24 månedene, var fra politiet. Imidlertid kunne ikke A huske at politiets voldsbruk hadde vært så brutal at det kunne ha påført ham den aktuelle skaden.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjennomgått en tidligere sak som gjaldt As anmeldelse av brutale pågripelser.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Undersøkelser i strafferegisteret viste at A i perioden juni 2015 til juni 2017 hadde blitt pågrepet tre ganger. Spesialenheten hadde i den tidligere saken kommet til at det ikke var holdepunkter for at de tre pågripelsene av A var brutale. Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiets håndtering av A i 2016 hadde sammenheng med brystsmertene han opplevde i juni-juli 2017.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 148/17-123 – 09.10.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en tjenesteperson i forbindelse med at det ble opprettet en anmeldelse mot A. A mente anmeldelsen mot ham ikke var saklig, men bygget på personlige motiver hos den involverte tjenestepersonen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen og innhentet kopi av dokumentene i straffesaken mot A.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 171 og § 172

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Den anmeldte tjenestepersonen hadde i tråd med sine tjenstlige plikter skrev rapport om funn som kunne tyde på at A hadde opptrådt straffbart. Anmeldelsen av A ble opprettet av settepolitidistrikt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 39

Sak 323/16 – 123, 28.09.2017

 

PÅSTAND OM STRAFFBAR SLETTING AV MOBILOPPTAK

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for å ha slettet et videoopptak A hadde tatt med sin mobiltelefon av politiets pågripelse av hans svigersønn, C. A opplevde pågripelsen som meget brutal. C anmeldte senere B for unødig bruk av makt.

 

Spesialenhetens etterforsking:

A, C og tre vitner er avhørt av Spesialenheten. Spesialenheten har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg, og gjort undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Tjenesteperson B og hans kollega observerte at C slo en person i magen mens han ventet i taxikø. Tjenestepersonene førte C bort fra taxikøen med makt. De kjente C fra tidligere, og oppfattet ham som ruset/beruset. C gjorde motstand, og patruljen ba om bistand av en annen patrulje. C var sammen med sin svigerfar A, og flere andre familiemedlemmer og venner. Flere av disse oppfattet pågripelsen av C som brutal. A begynte derfor å filme. Politiet ga A en rekke pålegg om å trekke seg unna fordi A forstyrret tjenesteoppdraget. A mente selv at han ikke forstyrret siden han holdt en avstand på 1-3 meter. B ba om å få As mobiltelefon, og slettet deretter opptaket av pågripelsen av C. B begrunnet slettingen med at han var redd for at opptaket ville havne på internett og at politiet ville bli hengt ut i lokalsamfunnet.

 

Det er ikke forbudt å filme på offentlig sted, og også politiets tjenestehandlinger kan filmes forutsatt at personvernhensynet ivaretas. Politiet har likevel anledning til å slette opptak, men dette må vurderes konkret. Spesialenheten vurderte at B ikke hadde anledning til å slette opptaket, men slettingen var uansett ikke kvalifisert klanderverdig. Opptaket kunne ikke ses å ha noen avgjørende bevismessig betydning i noen av forholdene på stedet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 705/16 – 123, 29.09.2017

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for å ha brukt unødig makt mot ham da A ble pågrepet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Mistenkte og tre vitner er avhørt. Spesialenheten har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg, og gjort undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Tjenestepersonene B og C observerte at A slo til en annen person i en taxikø. A motsatte seg å bli med politiet bort fra køen, og tjenestepersonene måtte legge A i bakken for å få kontroll på ham. En annen patrulje ble tilkalt for bistand.

 

Det var ikke bevismessige holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart. Maktbruken mot A var forsvarlig. Spesialenheten la vekt på at A var aggressiv, ikke etterkom politiets pålegg og i forsøkte å øve vold mot tjenestepersonene.

 

Vedtak:

Saken er som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 38

Sak 29/17 – 123, 18.09.2017

 

PÅSTAND OM TRUSLER OG KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for trusler og vold i forbindelse med at han ble satt i arresten. Han opplyste også at han hadde blitt nektet mat, drikke, medisiner og kontakt med advokat.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har avhørt A, og innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og arrestlogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

A hadde truet en person med kniv, og ble satt i arresten. A fremsto som påvirket og måtte visiteres med makt. Av politiets dokumenter gikk det frem at A ikke ønsket advokat i avhøret, at han takket nei til mat og drikke, og at han i avhøret opplyste at han ikke brukte medisiner.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke kommet frem opplysninger som gjorde det sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 166/17 – 123, 18.09.2017

 

HENLEGGELSE AV STRAFFESAK

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha henlagt en sak han hadde anmeldt.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet henla As anmeldelse fordi det ikke var tilstrekkelige opplysninger til å identifisere gjerningsperson. A klaget over henleggelsen, og Statsadvokaten opprettholdt den.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke holdepunkter at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 449/17–123, 19.09.2017

 

PÅSTAND MANGELFULL ETTERFORSKING AV SAK

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte ved Øst politidistrikt for mangelfull etterforsking. A opplyste at hun i 15 år har vært utsatt for en rekke straffbare forhold slik som voldtekt, forgiftning og overvåking. I april 2017 opplyste politiet at voldtektssaken var henlagt fordi hendelsen ikke hadde skjedd. A mente politiet ikke hadde etterforsket saken, og at de hadde henlagt den fordi de mente hun var psykisk syk.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

I etterkant av anmeldelsen sendte A store mengder e-poster med vedlegg. Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

I følge saksdokumentene møtte A ved X politistasjon i juni 2016. På bakgrunn av opplysningene hun ga, besluttet politiet å opprette undersøkelsessak. Politiet gjort en rekke undersøkelser før saken ble henlagt på grunn av mangel på bevis. A påklaget henleggelsen. Henleggelsen ble opprettholdt av Statsadvokatembetet.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Politiet hadde på eget initiativ opprettet sak og hadde gjort en rekke undersøkelser før saken ble henlagt.

 

Det er påtalemyndigheten som, med bakgrunn i bevisene i saken, vurderer om vilkårene for strafforfølging er til stede eller ikke. Henleggelse kan påklages til statsadvokaten. A hadde benyttet klagemuligheten, og henleggelsen var opprettholdt av statsadvokaten. Det var ikke sannsynlig at påtalejuristen hadde opptrådt straffbart ved å henlegge saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 37

Sak 34/17 – 123, 11.09.2017

 

PÅSTAND OM KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for å ha tatt et hardt grep i hans høyre arm. A måtte dra seg ut av grepet for å komme seg løs. I etterkant følte han seg litt stiv i nakken og skulder. Han oppsøkte derfor legevakten. Hendelsen fant sted på lensmannskontoret.

 

Spesialenhetens etterforsking:

A, tjenesteperson B og to vitner er avhørt. Spesialenheten har mottatt skriftlig redegjørelse fra As mor. Hun var til stede da hendelsen skjedde. Spesialenheten har også mottatt innkallinger til avhør, legejournal og bildeopptak av besøk på lensmannskontoret. Fra politidistriktet er det innhentet straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiets sak gjaldt skadeverk på en bygning, og A var mistenkt i saken. A møtte ved lensmannskontoret og ba om å få snakke med lensmannen alene. Lensmannen ville ha med seg tjenesteperson B. A ville ikke dette, og snudde seg for å gå. Spesialenheten fant det bevist at B da grep tak i As høyre arm, og at han brukte noe kraft. Armgrepet ble vurdert som overtredelse av straffeloven § 271.

 

Selv om Spesialenheten vurderte at maktbruken ikke var nødvendig, ble den likevel ikke vurdert å være straffbar. I følge rettspraksis innebærer ikke alle overskridelser av strengt nødvendig maktbruk til straffansvar. Dette gjelder særlig for overtredelser som ligger i bestemmelsens nedre virkeområde.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

Sak 299/17 – 123, 11.09.2017

 

ANMELDELSE FOR UNØDIG MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A ble pågrepet hjemme. Han ble fremstilt på legevakten fordi politiet ønsket at en lege skulle vurdere om A kunne plasseres i arresten. På legevakten mente A at det var unødvendig å vente på legen. Han sa "dette gidder jeg ikke", reiste seg opp og gikk bortover korridoren. Politiet la ham i gulvet og satte på ham håndjern. A mente at den ene tjenestepersonen påførte ham unødvendig store smerter i forbindelse med at håndleddet ble bøyd. Til tross for at A skrek at han ga seg og ikke ønsket å yte mer motstand, ble bendet på håndleddet hardere og hardere.

 

A anmeldte politiet for unødig maktbruk. Han ønsket ikke at polititjenestemannen skulle straffes, men at tjenestemannen forklarte seg om hendelsen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Opplysningene i As anmeldelse og opplysningene som ble innhentet ga ikke holdepunkter for at tjenesten var utført på en måte som var straffbar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 8/17 – 123, 12.09.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ikke å ha registrert en anmeldelse fra ham.

 

Spesialenhetens vurdering:

Selv om politidistriktet skulle ha unnlatt registrere As anmeldelse, mente Spesialenheten at det ikke var holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart. A har gjennom flere år har inngitt særdeles mange anmeldelser til politiet. Han har også inngitt et stort antall anmeldelser til Spesialenheten mot politiet for ikke å ha registrere anmeldelser etc. As opptreden ble ansett å tendere mot misbruk av retten til å anmelde. Spesialenheten viste til at det i tidligere vedtak er forutsatt at politidistriktet har rutiner som tilfredsstiller påtaleinstruksen § 7-1 ved håndtering av henvendelser fra A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 742/17 – 123, 12.09.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ikke å ha sendt ham bekreftelse på at politiet hadde mottatt hans anmeldelse.

 

Spesialenhetens vurdering:

Selv om politidistriktet skulle ha unnlatt å sende A bekreftelse på at anmeldelsen var mottatt, mente Spesialenheten at det ikke var holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart. A har gjennom flere år inngitt særdeles mange anmeldelser til politiet. Han har også inngitt et stort antall anmeldelser til Spesialenheten mot politiet for ikke å ha sendt ham bekreftelse. As praksis ble ansett å tendere mot misbruk av retten til å anmelde. Spesialenheten vist til at det i tidligere vedtak er forutsatt at politidistriktet har rutiner som tilfredsstiller påtaleinstruksen § 7-1 ved håndtering av henvendelser fra A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 448/17 – 123, 12.09.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL VED Å HA AKSEPTERT SLETTING AV ET VIDEOBEVIS

 

Politidistrikt:

Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter

 

Anmeldelsen:

A anmeldte statsadvokat B å ha akseptert at et avgjørende bevis i en straffesak ble makulert.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A politianmeldte en ansatt ved Rema 1000 for kroppskrenkelse ved å ha slått ham med knoken da han skulle gi A kvitteringen. A anførte at han ved dette ble påført en skade i fingeren. Politiet henla saken uten etterforsking. A påklaget henleggelsen. Han hevdet i klagen at en leder ved Rema 1000 hadde sett et opptak av hendelsen. A fikk ikke selv tilsendt opptaket, da det bare var politiet som kunne innhente opptaket. A anførte at dersom politiet ikke allerede hadde innhentet opptaket, var opptaket mulig slettet. Statsadvokatembetet tok ikke As klage til følge.

 

Spesialenheten mente at As anmeldelse var en klage over statsadvokatens avgjørelse. Statsadvokatens avgjørelse i klagesaker er endelig, og As anmeldelse ble ansett som et forsøk på å omgå klagereglene.

 

Vedtak:

Saken ble avvist.

 

 

 

Sak 719/15 – 123, 14.09.2017

 

PÅSTAND OM MAKTMISBRUK OG ULOVLIG AVHENTING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for krenkende atferd og maktmisbruk i en sak der hun selv ble etterforsket for en alvorlig hastighetsovertredelse som kvalifiserte til førerkortbeslag og fengselsstraff. A beskrev at politiet flere ganger hadde oppsøkt henne for å ta avhør, og at hun hadde blitt avhentet på bopel med tvang for at politiet ønsket å fullføre et avhør som var tatt dagen før. Selv mente A at avhøret var ferdig, og at hun fortalte til politiet at hun ikke ønsket å forklare seg ytterligere.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A. Politiadvokat B ble avhørt som mistenkt og politibetjent C, som deltok i avhentingen, ble avhørt som vitne.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Over ett år etter at A var blitt anmeldt og innkalt til avhør uten å møte, ble hun avhørt av politiet hjemme. Hun forklarte seg og erkjente fartsovertredelsen. Før avhøret var avsluttet, fikk patruljen et hasteoppkall og måtte dra. De reiste tilbake til As bopel dagen etter for å lese opp avhøret for henne slik at hun kunne vedta avhøret og eventuelt komme med rettinger. A ville ikke snakke med politiet. Politiadvokat B skrev en beslutning om at A skulle avhentes og tas med til politistasjonen. A ville heller ikke der godkjenne avhøret, og hun fikk gå.

 

Spesialenheten konkluderte med at politiadvokat B hadde opptrådt kvalifisert klanderverdig ved å beslutte at A skulle hentes av politiet. Lovens vilkår er at A i god tid måtte ha vært pålagt å møte hos politiet, og samtidig blitt gjort kjent med at politiet kunne hente henne for avhør dersom hun ikke møtte. A hadde ikke fått slik informasjon, og dette var noe politiadvokaten skulle ha undersøkt på forhånd. Spesialenheten la vekt på at avhenting er et inngripende tiltak som er en frihetsberøvelse.  Spesialenheten mente politiadvokat B, som representant for påtalemyndigheten, ikke kunne unnskyldes for å feilbedømme vilkårene for bruk av straffeprosessuelle virkemidler på et slikt område. Siden det nesten var 2 år siden forholdet hadde skjedd, og at A fikk reise fra politistasjonen etter ca. 25 minutter, ble politiadvokaten gitt påtaleunnlatelse.

 

Vedtak:

Saken avgjøres med påtaleunnlatelse.

 

 

 

Sak 202/17 – 123, 14.09.2017

 

PÅSTAND OM TRAKASSERING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha trakassert ham på telefon og ved å ha stanset ham i bil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 744/16 – 123, 14.09.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte påtaleansvarlig i en sak for å ha henlagt en sak som A hadde anmeldt.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Spesialenheten viste til et tidligere vedtak fra Riksadvokaten der det er uttalt at A gjennom flere år har gitt særdeles mange anmeldelser og at det er et gjennomgående trekk at han svarer med å anmelde den eller de som har behandlet saken når hans opprinnelige anmeldelse/klage ikke får det utfallet som han ønsker. Det at man er uenig i en avgjørelse gir ikke i seg selv grunnlag for å konstatere straffbart forhold.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 5/17 – 123, 14.09.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte påtaleansvarlig i en sak for å ha henlagt en sak han hadde anmeldt.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Spesialenheten viste til et tidligere vedtak fra Riksadvokaten der det er uttalt at A gjennom flere år har gitt særdeles mange anmeldelser og at det er et gjennomgående trekk at han svarer med å anmelde den eller de som har behandlet saken når hans opprinnelige anmeldelse/klage ikke får det utfallet som han ønsker. Det at man er uenig i en avgjørelse gir ikke i seg selv grunnlag for å konstatere straffbart forhold.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 293/17 – 123, 14.09.2017

 

PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte påtaleansvarlig i en sak for å ha henlagt en sak han hadde anmeldt.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Spesialenheten viste til et tidligere vedtak fra Riksadvokaten der det er uttalt at A gjennom flere år har gitt særdeles mange anmeldelser og at det er et gjennomgående trekk at han svarer med å anmelde den eller de som har behandlet saken når hans opprinnelige anmeldelse/klage ikke får det utfallet som han ønsker. Det at man er uenig i en avgjørelse gir ikke i seg selv grunnlag for å konstatere straffbart forhold.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 342/17 – 123, 14.09.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Hordaland statsadvokatembeter

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en statsadvokat for å ha opprettholdt politiets henleggelse av en anmeldelse han hadde gitt.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten mente at As anmeldelse var å anse som en klage over statsadvokatens avgjørelse. Statsadvokatens vedtak i en klagesak kan ikke påklages, jf. straffeprosessloven § 59a. Begrensningene i klageadgangen kan ikke omgås ved å pretendere, helt uten saklige holdepunkter, at det er utvist straffbare forhold ved den påtalemessige avgjørelsen av saken og ved å gi klagen betegnelsen “anmeldelse”. Klagen ble avvist uten realitetsbehandling.

 

Vedtak:

Saken er avvist.

 

Uke 36

Sak 605/16 – 123, 04.09.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM KROPPSKRENKELSE MED SKADEFØLGE VED RIBBEINSBRUDD MM

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for vold mot henne og sønnen C i forbindelse med at politiet kom for å hente sønnen i henholdt til rettsavgjørelse om at C skulle bo hos sin far, B. A var ikke gjort kjent med avgjørelsen i forkant, og opplevde hendelsen som opprivende og sjokkerende. Hennes advokat var på ferie og hun fikk derfor ikke bistand av ham. A låste seg inn i huset og nektet å åpne døren for patruljen, som besto av politiførstebetjent D og politibetjent E. En ny patrulje kom til stedet, politiførstebetjent F og politibetjent G. De brøt opp døren og førte A ut døren og mot politibilen. På vei dit støtte/dyttet hun til tjenesteperson F i venstre skulder. A ble påsatt håndjern. A mente hun ikke gjorde motstand, men ble likevel lagt i bakken. En kvinnelig betjent, G, satte seg deretter med kneet på ryggen hennes. Dette medførte at A ble påført et ribbeinsbrudd. As sønn ble ført ut av huset under kraftige protester fra sønnen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra A, og legeerklæring er mottatt.

F og G er avhørt som mistenkt. D og E er avhørt som vitner.

Kjennelse fra tingrett, egenrapport og notat knyttet til hendelsen er mottatt fra politiet.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter/oppdragslogg.

Dom mot A fra tingrett og anke over dommen er oversendt fra As advokat.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 272, om kroppskrenkelse med skadefølge.

 

Spesialenhetens vurdering:

På bakgrunn av en kjennelse fra tingretten, reiste D og E, i kraft av å være namsmenn, hjem til As bopel. De var sivilt kledd. På stedet kom de i kontakt med A, som låste seg inn i huset. Etter å ha forsøkt å komme i dialog med A i ca. 1,5 time ble en annen patrulje tilkalt. Etter nye forsøk på dialog, besluttet operasjonsleder at politiet skulle åpne døren med makt. F og G førte deretter A ut av huset med makt, mens D og E lette etter As sønn inne i huset. F og G opplevde at A gjorde mye motstand. Ved bilen slapp G tak i hånden til A for å låse opp bilen, og A slo til G i fjeset. F og G la A i bakken og påsatte håndjern. G satte seg med knærne på As rygg. A klagde over smerter i skulderen og håndjernene ble fjernet. I etterkant oppsøkte A lege og det ble påvist et ribbeinsbrudd. Spesialenheten la til grunn at A ble påført ribbeinsbruddet ved at F satt med knærne oppå ryggen hennes mens hun lå på bakken.

 

Spesialenheten la til grunn at A ikke etterkom politiets pålegg om å sette seg inn i bilen, og at hun gjorde fysisk motstand. Politiets maktbruk mot henne var foranlediget av at G fikk et slag i ansiktet. Det var for tjenestepersonene nødvendig å få situasjonen raskt under kontroll ved å legge henne ned og få kontroll på hendene hennes. Spesialenheten fant det ikke bevist at bruken av makt i situasjonen var unødvendig, uforsvarlig eller uforholdsmessig.

 

Vedtak:

Saken er henlagt fordi intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 291/17 – 123, 04.09.2017

 

ANMELDELSE FOR Å HA TRUET MED PÅGRIPELSE FOR FREMSTILLING TIL RETTSMØTE

 

Politidistrikt:

Oslo Statsadvokatembete

 

Anmeldelsen:

A anmeldte statsadvokat B for å ha truet ham med pågripelse for fremstilling til hovedforhandling til tross for at han var syk og hadde fremlagt legeerklæring.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi dom fra tingretten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A var satt under tiltale og det ble avholdt hovedforhandling ved tingretten høsten 2016. Det fremkom av dommen at A ikke møtte første dagen og at han hadde fremlagt legeerklæring. Domstolen fant ikke at A hadde sannsynliggjort lovlig fravær og besluttet å pågripe han med hjemmel i straffeprosesslovens § 88 første ledd.

 

Under henvisning til straffeprosessloven § 88 mente Spesialenheten at det pretenderte forhold ikke rammes av noen straffebestemmelse.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold.

 

 

 

Sak 26/17-123, 04.09.2017

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for å ha forsøkt å skjule eller ødelegge bevis som skulle ha vært fremlagt i en straffesak.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten kontaktet A med anmodning om å fremlegge den dokumentasjon som ble varslet i anmeldelsen. Det ble gjort søk i politiets straffesaksregister.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiadvokaten hadde opptrådt straffbart, og A hadde ikke bidratt til å opplyse saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 851/16 – 123, 05.09.2017

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en administrativt ansatt, B.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det fremsto uklart hvilke handlinger A anmeldte B for. Det ble vurdert at anmeldelsen knyttet seg til samme sakskompleks som Spesialenheten tidligere hadde behandlet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 38/17-123, 05.09.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM STRAFFBARE FORHOLD I FORBINDELSE MED ETTERFORSKING

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en rekke navngitt polititjenestepersoner ved Oslo politidistrikt for å ha begått tjenestefeil i forbindelse med en etterforskning som ledet til at A ble domfelt for overtredelse av straffeloven (1902) § 219 første ledd. A hevdet anmeldelsen var falsk, og at tjenestefeilene som ble begått ledet til at saken ble uriktig og ufullstendig opplyst.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen og den tilhørende dokumentasjonen. Spesialenheten innhentet også rettsavgjørelser som relaterte seg til saken A hevdet bygget på den falske anmeldelsen.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at A hadde fått prøvd bevisgrunnlaget i saken i to instanser, hvor han hadde vært representert ved forsvarer og fått anledning til å fremføre innvendingene mot politiets etterforsking og etterforskingsresultat.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 414/17 – 123, 05.09.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM FALSK FORKLARING

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjentene B og C for falsk forklaring. I følge A gikk det rykter om at han skulle ha geipet til Bs 10 år gamle datter. A nektet for å ha gjort dette. Han hadde oppsøkt B og datteren på en kafé for å få dem til å slutte og spre slike rykter. Datteren løp inn på kafeen da A kom til stedet. Det oppsto en diskusjon mellom A og B, der B skulle ha uttalt at A var en tulling og at folk lo av ham. A opplyste i anmeldelsen at B og datteren deretter oppsøkte X lensmannskontor og snakket med C. I etterkant la A ut informasjon om forholdet på Facebook, samt også opplysninger om Bs utroskap og oppførsel. Han tok også en løgndetektortest for å bevise sin uskyld.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Diverse dokumentasjon fra politidistriktet er mottatt og gjennomgått.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter/oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 221, om uriktig forklaring.

 

Spesialenhetens vurdering:

På bakgrunn av sakens dokumenter fant Spesialenheten at A hadde oppsøkt B og datteren, men at de var uenige om hvem som hadde uttalt hva under møtet. Noe tid etter hendelsen opprettet B en anmeldelse mot A og viste til at A på Facebook hadde uttalt at han “skulle ta ham og knuse ham”. A hadde blitt domfelt for dette forholdet i tingretten. Hans anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, samt lovanvendelsen, ble nektet fremmet.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. For Cs vedkommende ble det vist til at det ikke forelå opplysninger i saken om hans rettslige forklaring ut over det A selv hadde anført i sin anmeldelse til Spesialenheten. Det ble ikke ansett sannsynlig at han hadde opptrådt på et vis som kunne medføre straffansvar.

 

Spesialenheten viste til at B kun hadde festet lit til datterens forklaring.  Det forelå ikke omstendigheter som tilsa at B hadde avgitt falsk forklaring i saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 826/16 – 123, 05.09.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL I FORBINDELSE MED RANSAKING

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjentene B og C for krenkende adferd mm, blant annet ved to ransakinger. Ved en anledning hadde B og C presset seg inn i leiligheten hans uten ransakingsordre for å søke etter en savnet jente.  Ved en senere anledning hadde A blitt oppsøkt av B og C mens han sto ved siden av en MC. A påstod feilaktig at en kamerat av ham hadde kjørt motorsykkelen fordi han selv ikke hadde gyldig førerkort. B og C ransaket A og avskiltet MC-en. A påstod at patruljen sa at han «…så redd ut» og «Vi kjenner hverandre fra før vi». I tillegg skal C ha ropt høyt at han «driver med småjenter». A opplevde dette meget krenkende. Senere ransaket politiet leiligheten hans. A påstod at det ikke ble skrevet beslagsrapport og at de tok kjennemerket hans. A anmeldte videre tre ikke navngitte polititjenestepersoner for, ved en tredje anledning, å ha kikket inn i leiligheten hans og påstått at han hadde en cannabisplantasje der. Han inviterte patruljen inn for å vise dem at dette var feil.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter/oppdragslogg.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Spesialenhetens undersøkelser viste at politiet ved den første anledningen hadde fått en anmodning fra Y politidistrikt/Y barneverntjeneste om bistand til å finne en savnet 17 år gammel jente. Jenta hadde selv opplyst at hun befant seg på den aktuelle adressen og at hun ble holdt der mot sin vilje. En patrulje reiste til adressen og fant henne der. Spesialenheten viste til at politiet på forespørsel plikter å bistå andre offentlige myndigheter, inkludert barneverntjenesten, og således hadde hjemmel til å ta seg inn i leiligheten.

 

Hva gjaldt hendelsen knyttet til MC-en, påpekte Spesialenheten blant annet at politiets dokumenter viste at A hadde kastet fra seg ca. 8 gram hasj da politiet skulle visitere ham. Han hadde også fortalt til politiet på stedet at han hadde mer narkotika på bopel. A ble deretter tatt med til utvidet prøve. Politiet ransaket leiligheten hans med bakgrunn i straffeprosessloven § 198 nr. 2. Politiet opprettet sak mot A for kjøring uten gyldig førerkort, kjøring i påvirket tilstand og oppbevaring av narkotika. Samtlige saker ble senere henlagt etter bevisets stilling. Basert på resultatet av blodprøven ble A ilagt et forelegg for bruk av narkotika. Ved den tredje anledningen viste Spesialenheten til føringer i politiets oppdragslogg, samt As egen forklaring om at han hadde invitert patruljen inn for å vise de at han ikke drev en “hasjplantasje”.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 228/17-123 – 05.09.2017

 

ANMELDELSE FOR MAKTMISBRUK

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A innga anmeldelse mot Sør-Øst politidistrikt for ulovlig maktmisbruk ved at de skal ha pålagt en taxisentral å nekte ham persontransport. A hadde også anmeldt taxisentralen for å ha nektet han persontransport.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten ba politidistriktet om dokumenter som kunne belyse forholdet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven 2005 § 173

 

Spesialenhetens vurdering:

Undersøkelsene ga ikke holdepunkter for at Sør-Øst politidistrikt hadde pålagt taxisentralen å ikke transportere A.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 338/17-123, 07.09 2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B og flere ikke navngitte tjenestepersoner ved Sør-Øst politidistrikt for bevisst å beskytte X kommunes grove tyveri av hans trygd.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen og øvrig dokumentasjon mottatt fra A. Videre innhentet Spesialenheten straffesakene i tilknytning til As tidligere anmeldelser til politiet i samme sak, samt innhentet dommer fra tingretten og lagmannsretten som gjaldt den sivile saken i tilknytning til aktuelle skattevedtak. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjeneste feil og § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

As anførsel om urettmessig inndrivelse av skatt fra inntektsårene 2000 og 2001 knyttet seg til tvist om hvorvidt han hadde skatteplikt til Norge. Det forelå rettskraftig dom i sivil sak som fastsatte at A hadde skatteplikt til Norge disse årene.

 

A hadde inngitt anmeldelser av kommunen og flere folkevalgte. Disse sakene var henlagt som intet straffbart forhold anses bevist, fordi det ikke var straffbart eller fordi det ikke var rimelig grunn til å undersøke om et straffbart forhold forelå.

 

Spesialenheten kunne på bakgrunn av sakens opplysninger ikke se at det forelå opplysninger som tilsa at A eller andre personer ved Sør-Øst politidistrikt hadde begått straffbare handlinger i tjenesten, og det ble ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 583/16 – 123, 01.09.2017

 

ANMELDELSE FOR BEVISST UTELATELSE AV OPPLYSNINGER I VITNEAVHØR

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Advokat A, som representerte fornærmede og etterlatte etter en større hendelse som tidligere hadde vært etterforsket av politiet, anmeldte ansvarlige tjenestepersoner for grov tjenesteforsømmelse under den nye etterforskingen som hadde skjedd i saken. I følge A hadde politiet bevisst unntatt opplysninger av vesentlig betydning for saken i en politirapport/sammendrag av innholdet i et vitneavhør. A viste videre til at politiet i ettertid, til tross for at han hadde påpekt forholdet, hadde unnlatt å endre avhøret til å bli korrekt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk As anmeldelse, som var vedlagt 20 bilag om den aktuelle straffesaken. Fra A innhentet Spesialenheten videre et lydopptak av en samtale han hadde hatt med det aktuelle vitnet om måten politiavhøret hadde foregått på.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av avhørsrapporten at den var et sammendrag av vitnets forklaring. Spesialenheten viste til gjeldende regler om protokollering av avhør i straffeprosessloven, påtaleinstruksen og rundskriv utgitt av riksadvokaten, om at et sammendrag er en skjønnsmessig vurdering av hva som er vurdert som relevant fra vitnets forklaring. Sett hen til hvilke opplysninger som faktisk var inntatt i sammendraget og hvilke opplysninger A hadde vist til som utelatt eller mangelfullt gjengitt, fant Spesialenheten det ikke sannsynlig at politibetjent B mot bedre vitnende bevisst eller forsettlig hadde utelatt sentrale opplysninger i saken.

Det var på det rene at vitnet under gjennomlesning ikke ønsket å underskrive avhørsrapporten og ga uttrykk for at han fant sammendraget mangelfullt i forhold til hva han hadde forklart. All den tid avhøret i sin helhet var sikret på lyd, var hans forklaring tilgjengelig for sakens aktører og eventuelle andre med innsynsrett i denne. En eventuell unøyaktighet i utskriften kunne dessuten neppe sies å ha innvirket på politietterforskingen og granskingskommisjonens gjennomgang.

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 35

Sak 248/16 – 123, 28.08.2017

 

ANMELDELSE AV EN POLITIADVOKAT FOR Å HA MOTARBEIDET RETTSVESENET

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I juli 2015 ble advokat A oppnevnt som forsvarer for B i en straffesak. I september 2016 begjærte Oslo politidistrikt v/politiadvokat C at retten skulle oppnevne en annen forsvarer for B. Tingretten besluttet å tilbakekalle oppnevningen av A. A anket avgjørelsen, men tingrettens beslutning ble opprettholdt lagmannsretten. Noe senere avviste Høyesterett As anke.

I april 2017 innga advokat A anmeldelse mot politiadvokat C for motarbeiding av rettsvesenet, dvs overtredelse av straffeloven § 157 første ledd bokstav b. A anførte blant annet at spaningsrapporter m.m som B hadde unnlatt å fremlegge i saken, ville ha vist at advokaten ikke hadde lekket taushetsbelagt informasjon til klienten. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 157 om motarbeiding av rettsvesenet.

 

Spesialenhetens vurdering:

As anførsler til Spesialenheten om at B hadde motarbeidet rettsvesenet, var i all hovedsak sammenfallende med det som tidligere var anført under domstolens behandling av saken. Det fremgikk av tingrettens og lagmannsrettens beslutninger at As og politiets anførsler var blitt nøye vurdert. Begge domstoler hadde tilgang til sakens dokumenter. I tingretten ble det også avholdt et rettsmøte der A, B (deler av møtet) og C var til stede. A og C avga forklaring under rettsmøtet.

 

Tingretten kom til at det var grunnlag for å tilbakekalle oppnevningen. Retten mente det var skjellig grunn til å frykte at A ikke hadde den tilstrekkelige varsomheten med behandling av sensitive dokumenter og opplysninger som forsvarerrollen krever. Etter en helhetlig vurdering av de opplysningene som forelå, fant retten at det var utilrådelig at A fortsatte som Bs forsvarer, jf. straffeprosessloven § 105. Retten fant at det var konkrete og tilstrekkelige grunner til at hensynet til det frie forsvarervalget i dette tilfellet måtte vike.

 

Etter en omfattende anke fra A, blant annet med utskrifter av telefonlogger, kom lagmannsretten til samme resultat. Begrunnelsen var i hovedsak den samme som tingretten ga. 

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at politiadvokaten hadde begått en straffbar handling.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 654/15 – 123, 28.08.2017

 

ETTERFORSKING FOR SØK I POLITIETS REGISTRE OG BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Et konfliktfylt forhold mellom A og B førte til en rekke anmeldelser mot hverandre. Politiførstebetjent C var etterforsker på sakene. A anklaget C for å ha innledet et forhold til B under etterforskingen av sakene.  

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte og tre vitner.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter

Kripos har bistått med innhenting av søkehistorikk.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at tjenesteperson C i juli og august 2015 ikke hadde hatt tjenstlig behov for å gjøre oppslag i straffesakene mellom A og B.

 

Det var kritikkverdig at C unnlot å varsle overordnede og/eller påtaleansvarlig skriftlig om at han etablerte en privat/personlig relasjon til den ene parten i et straffesakskompleks hvor han selv hadde vært involvert i etterforskingen. Dette gjaldt selv om de fleste straffesakene mellom A og B var påtaleavgjorte.

 

Siden det var en viss bevistvil i saken om det var tjenstlig behov for C til å søke i straffesakene til A og B, samtidig som det oppstod en privat/personlig relasjon, ble forholdet å henlegge etter bevisets stilling.

 

Etterforskingen avdekket ingen konkrete opplysninger om at C hadde gitt A informasjon fra politiets straffesaker som hun ikke skulle hatt. 

 

Vedtak:

Saken ble henlagt dels etter bevisets stilling og dels som intet straffbart forhold anses bevist.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 fjerde ledd, i et læringsperspektiv.

 

 

 

Sak 61/17-123 – 29.08.2017

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B ved Oslo politidistrikt for å ha gitt uriktige opplysninger til barneverntjenesten. I anmeldelsen ble det anført at handlingene var direkte årsak til at fylkesnemnda traff vedtak om omsorgsovertakelse for As datter.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjorde søk i politiets registre, gjennomførte avhør av A og fikk oversendt dokumentasjon fra barnevernssaken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av dokumentasjon fremlagt av A at politiet sendte bekymringsmelding vedrørende As datter til barneverntjenesten. Av bekymringsmeldingen fremgikk at politiet hadde avdekket et omfattende salgsmiljø av narkotika i As nærområde, og at politiet hadde jobbet med å kartlegge miljøet i lengre tid. A hadde oppsøkt miljøet og kjøpt narkotika. Politiet hadde avdekket en mobiltelefon som ble benyttet i forbindelse med omsetning av narkotika, og A ble knyttet til denne.

Bekymringsmeldingen ble sendt barneverntjenesten tre dager etter at det ble opprettet straffesak mot A med mistanke om overtredelse av straffeloven (1902) § 162 første ledd. Sistnevnte sak ble henlagt etter bevisets stilling kort tid senere.

 

Det fremgikk av fremlagt journalnotat fra barneverntjenesten at B ble oppringt av barneverntjenesten i etterkant av bekymringsmeldingen, og at han da ga ytterligere opplysninger om den kjennskapen politiet har med hensyn til hans tilknytning til ovennevnte miljø.

 

Ett år etter bekymringsmeldingen traff barneverntjenesten vedtak om akuttplassering av As barn. A klaget på vedtaket, men fylkesnemnda tok ikke klagen til følge. Det fremgikk av fylkesnemndas vedtak at barneverntjenesten hadde vært tungt inne med tiltak hos A i etterkant av bekymringsmeldingen fra 2014, og at den aktuelle straffesaken syntes å være av mindre betydning.

Spesialenheten vurderte at B og Oslo politidistrikt hadde gitt barneverntjenesten opplysninger i henhold til den plikt som følger av barnevernloven § 6-4 annet ledd, og fant ikke at det var holdepunkter for at B eller andre ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling i tjenesten. Siden etterforskingsresultatet med særlig styrke talte mot at det var begått en straffbar handling, ble saken henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 211/17 – 123, 29.08.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOMT TJENESTEFEIL VED UTFERDIGELSE AV BESØKSFORBUD

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for å ha utferdighet besøksforbud mot ham. A ble ved dette nektet å ha kontakt med sin fraseparerte ektefelle.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra Bs side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble i vedtaket lagt vekt på at politiadvokaten hadde fulgt de regler som gjelder for å ilegge og behandle besøksforbud i straffeprosessloven § 222 a.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 651/16 – 123, 30.08.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM KROPPSKRENKELSE MM.

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for unødig maktbruk mot henne i forbindelse med at hun var påsatt håndjern. Etter en hendelse på bopel, hvor hun ved et uhell hadde kuttet seg, var hun på legevakten for å sy såret. Hun forsto på politiet at de ikke trodde på at skaden skyldtes et uhell.

 

Etter at såret var behandlet gikk hun ut i venteværelset hvor politiet var. De ba henne bli med til sentralarresten for å ta prøver med henblikk på mulig ruspåvirkning. Hun samtykket, men ønsket å ringe advokat og pårørende for å si i fra hvor hun var. Politiet nektet henne dette. Da hun forsøkte å reise seg fra stolen, ble hun dyttet hardt ned igjen. Hun ba deretter om å få snakke med legen og ville reise seg på nytt. En av tjenestemennene sa da at «nå er det nok». Han tok tak i den skadde armen og vred den på ryggen. To andre tjenestemenn sluttet seg til, uten at hun gjorde motstand. En kvinnelig betjent sto og så på. Mens hun satt på gulvet med armene på ryggen, presset en av tjenestepersonene så hardt på såret hennes at det rant store mengder blod utover hånden hans.

 

Etter hendelsen ba hennes advokat om at Spesialenheten sikret opptak fra legevakten. Spesialenheten kontaktet legevakten og fikk vite at politiet allerede hadde bedt om dette og at opptakene ville bli oversendt politiet. Senere fant man ut at politiet ikke hadde sikret opptak fra det kameraet som filmet det anmeldte forhold. A ba derfor Spesialenheten undersøke hvordan politiets utvelgelse av opptak hadde funnet sted. 

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, to mistenkte, politibetjentene B og C, og to vitner, politibetjent D og politihøgskolestudent E. I tillegg er det utarbeidet egenrapport etter samtaler med to vitner og forsøk på å få kontakt med et tredje vitne, alle tre vektere ved legevakten.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter/oppdragslogg.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

Spesialenheten har utarbeidet egenrapporter etter kontakt med legevakten og politi vedrørende innhenting og gjennomgang av videoopptak fra legevakten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant, på bakgrunn av flere forklaringer fra polititjenestemenn, at A ikke hadde etterkommet politiets pålegg om å holde seg i ro på stedet. De mistenkte at hun var påvirket av ulovlige rusmidler, og det var vanskelig å kommunisere med henne. Det ble således ansett berettiget å bruke noe makt for å få kontroll på henne. Spesialenheten la til grunn at det var C som hadde besluttet bruk av håndjern og som satte på A disse etter gjentatte ganger å ha forsøkt å snakke A til ro. C oppga i avhør at han ikke var kjent med at A hadde sydd et sår i armen. Spesialenheten fant at politiet ikke hadde benyttet ulovlige grep eller metoder, og det var ikke beviser for at maktbruken var i strid med politiloven § 6.

 

Spesialenhetens etterforsking viste at politiet hadde innhentet videoopptak fra legevakten som følge av at A hadde opplyst til lege og advokat at politiet hadde slått henne på legevakta. Politiets undersøkelser viste at det manglet ca. 20 minutter opptaket. Politiet henvendte seg derfor på nytt til legevakten med anmodning om å sikre resten av opptaket. Legevakten sikret ytterligere opptak og oversendte disse til politiet, samtidig som det ble opplyst om at det ikke var full kameradekning i bygget. Hendelsen vistes heller ikke på de nye opptakene. Da saken kom inn til Spesialenheten ble legevakten på nytt kontaktet. Det ble da avdekket at hendelsen ville vært å finne på et kamera der det ikke var sikret opptak. Spesialenheten mente politiet ikke kunne lastes for dette, idet politiets bestilling var klar og det måtte kunne forvente at legevakten sikret korrekt materiale.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 820/16-123 – 30.08.2017

 

ANMELDELSE AV TJENESTEPERSONER VED TIDLIGERE ØSTFOLD POLITIDISTRIKT FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner for å ha utvist grov uforstand i tjenesten, i forbindelse med behandlingen av et sakskompleks A var involvert i. Det ble anført at tjenestepersoner hadde ignorert sentrale bevis i forbindelse med ileggelsen av et besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a, og i forbindelse med at A senere ble ilagt et forelegg for overtredelse av besøksforbudet.  

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen og de tilhørende vedleggene, og gjennomført et avhør av fornærmede. I tillegg innhentet og gjennomgikk Spesialenheten dokumentene fra tre ulike straffesaker i tidligere Østfold politidistrikt, som hadde tilknytning til det anmeldte forholdet.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Etter en gjennomgang av anmeldelsen og den øvrige dokumentasjonen som forelå, kom Spesialenheten til at det ikke var holdepunkter for at tjenestepersonene hadde utvist grov uforstand i tjenesten forbindelse med ileggelsen av besøksforbudet eller forelegget for overtredelse av det.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 3/17 – 123, 31.08.2016

 

ANKLAGE OM FALSK FORKLARING

 

Politidistrikt:

Økokrim

 

Anmeldelsen:

Politibetjent A avga vitneforklaring i lagmannsretten i en straffesak med mange tiltalte. Tiltalen i saken var utferdiget av Økokrim. I følge politibetjent A ble hun senere kontaktet av den ene tiltalte, B, i saken. B hevdet i telefonsamtalen at A i lagmannsretten hadde avgitt falsk forklaring om funn ved ransaking. I telefonsamtalen hevdet B også at andre i politiet kunne har presset A til å lyve i retten. Økokrim valgte å videreformidle informasjonen til Spesialenheten for vurdering.    

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra person B.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og dom fra lagmannsretten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 221, uriktig forklaring for retten.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av sakens dokumenter at politibetjent A, i likhet med politiførstebetjent C og lensmann D, avga samsvarende forklaringer om funn ved ransakingen. Forklaringene samsvarte med hva tjenestepersonene tidligere hadde skrevet i rapporter i saken. Lagmannsretten mente at det heftet usikkerhet ved As forklaring som var basert på rapport skrevet halvannet år etter ransakingen. 

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at A var blitt presset til å lyve og/eller forklarte seg bevisst uriktig i retten. Det ble ved vurderingen også i noen grad vektlagt at As forklaring ikke var sentral for lagmannsrettens vurdering. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 142/17 – 123, 31.08.2017

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL – URIKTIGE OPPLYSNINGER TIL HELSEMYNDIGHETER

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner for tjenestefeil ved at de hadde gitt uriktige opplysninger til behandlende lege ved legevakten, med den følge at A ble overført til sykehus for tvungen observasjon og lagt i belteseng.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og arrestjournal.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at den informasjonen som ble gitt til legevakten var basert på tilsyn og observasjoner av A mens han befant seg i arresten. Det var ingen holdepunkter for at føringer i arrestjournalen var uriktige.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 108/17 – 123, 31.08.2017

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for brudd på taushetsplikten ved at B i samtale med As samboer C hadde gitt opplysninger om at han hadde blitt avhørt av politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet opprettet straffesak mot A etter at C hadde kontaktet politiet og opplyst at hun var blitt utsatt for vold. A var inne til avhør og C ble orientert om dette dagen etter i samtale med politibetjent B.

 

Taushetsplikten fastsatt i politiregisterloven § 23 er ikke til hinder for at opplysninger i en sak gjøres kjent for sakens parter, for fornærmede eller for etterlatte, jf. politiregisterloven § 25. I straffesaken mot A var C fornærmet, og politibetjent B brøt ikke taushetsplikt ved å informere C om at A hadde vært inne til avhør hos politiet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist


 


Uke 34

Sak 394/16 – 123, 22.08.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOVLIG PÅGRIPELSE

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for urettmessig pågripelse. Tjenestepersoner hadde kommet til hans bopel fordi han var etterlyst og skulle pågripes. Pågripelsen var begrunnet i unndragelsesfare. A måtte bli med til politistasjonen og han etterkom dette. A mente det ikke var faktisk eller rettslig grunnlag for å etterlyse og pågripe ham begrunnet i unndragelsesfare siden han hadde rett til å nekte å forklare seg, og dette kunne vært avklart under politiets oppmøte på hans bopel. A ba også Spesialenheten om å vurdere grunnlaget for at det ble ransaket på hans bopel. Denne delen av anmeldelsen er av Spesialenheten behandlet i egen sak.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra A og B.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og innhentet kopi av politiets innkallinger av A til avhør.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiadvokat Bs beslutning om å pågripe A var delt: Hun forholdt seg til opplysninger fra politiets registre (ELYS) og de to etterlysningene av A som fremkom der. Videre hadde patruljen avdekket oppbevaring av narkotika m.m. på bopel under pågripelsen av A. Straffesaken om dette ble opprettet av patruljen senere samme kveld.

 

Innledningsvis ga B beslutningen muntlig, men oppdaget noe senere at det ikke fra før var utferdiget en skriftlig pågripelsesbeslutning som grunnlag for etterlysningen av A. B skrev da selv en slik beslutning i hovedsaken. Hun beskrev kun grunnlaget om kjøring i påvirket tilstand og brukte ikke noen av grunnlagene fra vedleggsakene om oppbevaring av narkotika, kjøring uten gyldig førerkort eller falsk personalia som hadde skjedd til samme tid og sted. Siden det forelå to etterlysninger av A i to ulike sakskompleks, mente hun at det spesielle vilkåret om unndragelsesfare var til stede, jf. straffeprosessloven § 171 første ledd nr. 1.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at Bs vurdering av det faktiske og rettslige grunnlaget for å pågripe A, utgjorde en kvalifisert klanderverdig handling som kunne medføre straffansvar. Det ble vist til at hun foretok en grundig vurdering av om lovens vilkår var til stede og at hun deretter fulgte opp politiets påfølgende arbeid med A. Han var arrestert relativt kort tid og hadde et lengre legebesøk under dette. Videre ble han løslatt så snart det var avklart at han ikke ville forklare seg for politiet.

 

Politiadvokat B har til Spesialenheten erkjent at beslutningen ikke var dekkende for hele hennes vurdering av grunnlagene for beslutningen. Spesialenheten mente pågripelsesbeslutningen var lite presis i så henseende, og nok ikke overensstemmende med lovens formkrav etter straffeprosessloven § 175 første ledd og påtaleinstruksen § 9-1 første ledd. Dette forholdet ble imidlertid ikke ansette som tilstrekkelig grovt til at det objektiv sett utgjorde en overtredelse av straffeloven § 171 eller § 172 om kvalifiserte tjenestefeil/brudd på tjenesteplikt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

               

Administrativ avgjørelse:

Spesialenhetens etterforsking hadde avdekket at det ikke var opprettet en skriftlig beslutning om pågripelse av A til tross for at A i mai 2016 ble etterlyst for pågripelse i ELYS. Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd.

 

Sak 571/16 – 123, 22.08.2017

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG PÅGRIPELSE OG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A og B anmeldte tjenestepersonene C, D, E og F for ulovlig ransaking, pågripelse og kroppslig undersøkelse. Politiet oppsøkte A på bopel fordi han var etterlyst av politiet for pågripelse for avhør. Samtidig foretok politiet en ransaking av boligen og av B. Da A og B ba om å få se ransakingsbeslutningen, fikk de oppgitt at politiet ikke trengte dette.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

Utskrift fra etterlysningsregisteret er gjennomgått.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Tjenestepersonene C, D, E og F oppsøkte A på bopel fordi han var etterlyst for pågripelse for avhør. Tjenestepersonene skulle også forkynne en stevning og tiltalebeslutning i en annen sak. De ble med A inn i leiligheten slik at han kunne kle på seg. Der observerte politiet brukerutstyr og det luktet cannabis. De besluttet da å ransake på friske spor, og tok beslag i noen klumper hasj og brukerutstyr.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking av politiets pågripelse av A. Det var ikke sannsynlig at de hadde opptrådt straffbart siden han var etterlyst for pågripelse i to straffesaker. Politiet hadde også selv kompetanse til å pågripe en person som treffes på fersk gjerning eller hvis det er fare ved opphold.

 

Med hensyn politiets ransaking av boligen og av B, fant Spesialenheten heller ikke grunnlag for å iverksette etterforsking.  Det ble vist til at politiets observasjoner av brukerutstyr og cannabislukt ga grunnlag for ransaking på friske spor. Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt på en måte som ville innebære straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Uke 33

Sak 720/16 – 123, 14.08.2016

 

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING, SKADEVERK MV.

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I januar 2016 ble A stanset av politiet. Politiet mistenkte ham for ruskjøring, og besluttet å ta ham med til legevakten for blodprøvetaking. Det ble også besluttet fra jurist at As bolig skulle ransakes. A ble passert bak i celledelen i politiets bil. Han hevder at politiet under første del av kjøreturen med vilje unnlot å sette på ham sikkerhetsbelte, og at de kjørte på en måte som gjorde at han ble kastet rundt i bilen. A hevdet også at han ble utsatt for trakassering.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Spesialenheten har forsøkt å komme i kontakt med A. A har ikke respondert på henvendelser fra Spesialenheten. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og dom fra tingretten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble den aktuelle natten stanset av politiet etter at politiet observerte ham kjørende i høy hastighet. A var svært hissig, kom med skjellsord og var svært høylytt og aggressiv. Han forsøkte å hindre politiet i å visitere ham og ropte høyt til den ene tjenestepersonen at han kom til å angre. A ble påsatt håndjern og plassert i tjenestebilen. Tjenestepersonene oppfattet As atferd så avvikende at de fikk en sterk mistanke om at han var ruset, og han ble kjørt til legevakten for blodprøvetaking. A ble dimittert samme natt. I den forbindelse ble han orientert om at han ikke kunne kjøre fordi hans rett til å føre motorvogn var midlertidig stanset. Kort tid etter valgte A likevel å kjøre bil, og han ble igjen stanset av politiet og på ny fremstilt for blodprøvetaking.

 

Straffesaken om ruskjøring ble henlagt fordi prøvene ikke dokumenterte kjøring i ruspåvirket tilstand. A ble tiltalt og domfelt for trusler mot offentlig tjenestemann, uaktsom kjøring og kjøring uten gyldig førerkort. Tjenestemennene som var involvert i hendelsene den aktuelle natten forklarte seg i retten, herunder om anklagen om at politiet råkjørte med A til legevakten. Tjenestemennene stilte seg helt uforstående til anklagen. 

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble bemerket at det ikke var sikret notoritet over beslutningen om ransaking eller gjennomføringen av denne, og understreket at notoritet over politiets tvangsmiddelbruk er viktig av hensyn til borgernes rettssikkerhet og kontrollen med tvangsmiddelbruken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak  2/17-123 – 15.08.2017

 

ANMELDELSE AV ANMELDELSE AV TJENESTEPERSONER VED SØR-ØST POLITIDISTRIKT FOR GROV UAKTSOM TJENESTEFEIL

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A gjorde gjeldende at han på generelt grunnlag ikke blir tatt på alvor av politiet. I anmeldelsen ble det vist til at han var ilagt et forelegg for overtredelse av viltloven, som han var uenig i, og at han hadde anmeldt tre ulike saker til politiet, som samtlige var henlagt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk As anmeldelse, og innhentet og gjennomgikk straffesaksdokumentene i saken der A ble ilagt forelegg for overtredelse av viltloven. Spesialenheten har videre innhentet og gjennomgått straffesaksdokumentene i sakene A hadde anmeldt til politiet, men som var blitt henlagt. Det er også gjort søk i STRASAK.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten kunne ikke se at det ikke forelå holdepunkter for at ansatte i politiet hadde opptrådt straffbart, verken i relasjon til saken der A var ilagt forelegg for overtredelse av viltloven, eller i relasjon til sakene A hadde anmeldt, men som senere ble henlagt.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 855/16 – 123, 15.08.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Sør-Øst politidistrikt oversendte sak til Spesialenheten for vurdering. Vedlagt påtegningen fulgte egenrapport skrevet av lensmann B, samt et opptak sikret fra Facebook-siden til A. Av egenrapporten fremgikk at A hadde oppsøkt lensmannskontoret fordi han ønsket å anmelde to forhold. B forklarte at politiet ikke hadde tid der og da, men at en etterforsker ville kontakte ham for å avtale tid. A ønsket ikke å bli kontaktet, men ville avtale et tidspunkt med en gang. Han begynte å filme samtalen, mens han fortsatte å stille de samme spørsmålene. B opplyste at han stadig ble avbrutt av A, og på et tidspunkt ønsket han å avslutte samtalen, samt å få slutt på filmingen. Han tok etter As telefon og traff til dels As hånd, uten at han fikk tak i telefonen. Deretter ba han A om å forlate lokalene. A nektet og ble deretter fulgt ut. Samme natt sendte A en Messenger-melding til B og ba om unnskyldning for hendelsen og opplyste at han hadde slettet opptaket fra sin Facebook-side. B tilbød igjen at noen kontaktet ham for å avtale tidspunkt for inngivelse av anmeldelse, hvorpå A svarte at dette ikke lenger var nødvendig.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

A er kontaktet for uttalelse i anledning saken.

Det er utarbeidet en egenrapport etter gjennomgang av opptaket fra As Facebook.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Opptaket fra A var i tråd med det som var beskrevet i egenrapporten fra B. På et tidspunkt i samtalen hevet B røsten og sa «hør nå her» og «nå må du gi deg», hvorpå A spør om hvorfor B går løs på ham og om B er dust. Deretter ber B om at A forlater lokalet og opptaket avsluttes. Spesialenheten kontaktet A for å få hans forklaring vedrørende hendelsen. A opplyste at han ikke ønsket å anmelde B og at Spesialenheten selv fikk vurdere hvordan saken skulle håndteres videre.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble lagt til grunn at det var fysisk kontakt mellom A og B, hvilket etter all sannsynlighet skyldtes at B forsøkte å frata A hans mobiltelefon. Det var imidlertid ikke opplysninger i saken som ga tilstrekkelig konkrete holdepunkter for at B opptrådte straffbart under hans kontakt med A. Ved vurderingen ble det også sett hen til As unnskyldning til B kort tid etter hendelsen og at A ikke ønsker å bidra til opplysning av saken. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 4/17 – 123, 15.08.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL VED HENLEGGELSE AV SAK

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for henleggelse av en sak der han hadde inngitt anmeldelse, samt for manglende oppfølging av hans klage over henleggelsen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

As anmeldelse til Øst politidistrikt gjaldt personell fra et firma som drev veiarbeid på E6. I følge A sperret nevnte personell veien og brukte uforholdsmessig lang tid på dette. Sperringen ble ikke åpnet før en ambulanse under utrykningen måtte passere. Saken ble kodet som ordensforstyrrelse ved politidistrikt. B henla saken da det ikke ble funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Etter klage fra A, ble saken oversendt overordnet påtalemyndighet for vurdering. Statsadvokaten opprettholdt politiets henleggelsesbeslutning. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke var holdepunkter for at B hadde opptrådt straffbart. Det ble blant annet vist til at A hadde benyttet seg av klageadgangen og fått saken vurdert av høyere påtalemyndighet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 123/17 – 123, 16.08.2017

 

ETTERFORSKING AV UTRYKNINGSKJØRING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Sør-Øst politidistrikt opprettet anmeldelse for vegtrafikkuhell etter at en politihøgskolestudent A under utrykningskjøring hadde kollidert med sivilist B. Ulykken skjedde i et firearmet kryss. B kjørte ut i krysset mot rødt lys og traff bakenden på Bs bil, som kom fra høyre. B hadde grønt lys i krysset og skulle rett over. Det oppsto materielle skader på begge kjøretøyene.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Dokumenter mottatt fra Sør-Øst politidistrikt:

  • Anmeldelse av vegtrafikkulykke med vedlagt bilde fra Google

  • Illustrasjonsmappe fra åstedet

  • Avhør på stedet av B

  • Avhør på stedet av vitnet politibetjent C

  • Avhør på stedet av A

  • Anmeldelse av vegtrafikkulykke – oppdatering

  • Utskrift fra Politioperativt system (PO-logg)

 

Spesialenheten har avhørt A som mistenkt.

Det er foretatt vitneavhør av B.

Spesialenheten har utarbeidet en illustrasjonsmappe over åstedet.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 3, jf.§ 31.

 

Spesialenhetens vurdering:

Under eksamen i utrykningskjøring førte politihøgskolestudent A tjenestebilen ut i et firearmet veikryss mot rødt lys. Han brukte lyd- og lyssignal. Sikten til høyre i krysset var dårlig på grunn av bebyggelse. A senket ikke farten i tilstrekkelig grad og kjørte inn i bakenden på et kjøretøy som kom fra høyre. Kjøretøyet var ført av B. B hadde grønt lys og skulle rett over krysset. Han opplyste i avhør at han ikke hadde hørt eller sett politiets lyd- og lyssignaler. B holdt moderat fart inn i krysset og da han oppdaget A, gasset han på for å unngå å bli påkjørt av politibilen. Sammenstøtet medførte at det oppsto skade på en lykt foran på tjenestebilen, samt at støtfangeren på As bil løsnet. Politibetjent C var sensor for A under utrykningskjøringen. Han forklarte i avhør at A holdt for stor fart inn i krysset.

 

A erkjente umiddelbart straffeskyld for forholdet. Han opplyste at hastigheten han holdt var for høy slik at han ikke hadde klart å stanse for B som kom fra høyre.

 

Spesialenheten fant det bevist at A hadde overtrådt vegtrafikkloven § 3.

 

Vedtak:

Det er ilagt forelegg.

 

Uke 32

Sak 128/17-123, 07.08.2017

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner i politiet for brudd på Grunnloven § 102 i forbindelse med ransaking av hans hjem.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjorde søk i Strasak og innhentet dokumenter fra politiet i straffesaken mot A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjeneste feil og § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

På bakgrunn av begjæring fra Oslo politidistrikt traff tingretten beslutning om ransaking av As bopel etter mistanke om overtredelse av straffeloven § 266.

 

A gjorde i anmeldelsen gjeldende at ransakingen utgjorde et brudd på Grunnloven § 102.

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at tjenestepersoner i politiet hadde opptrådt straffbart og at det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 745/16 – 123, 07.08.2017

 

ANMELDELSE FOR UNØDIG MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A og B anmeldte politiet for uhensiktsmessig bruk av makt og tvang mot deres voksne sønn.  Pågripelsen skjedde etter at politiet hadde fått tips om at sønnen hadde skutt fra bopel og mot et beferdet område. A ble påsatt håndjern av bevæpnede tjenestepersoner og tatt med inn på bopel. Det ble benyttet makt mot sønnen og foreldrene mente at dette kunne vært unngått.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra A og sønnen. Samme dag som pågripelsen fant sted ble sønnen anmeldt for uforsiktig omgang med våpen. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter i denne straffesaken og av politiets nedtegnelser i oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Meldingen politiet mottok om skyting var av alvorlig karakter. Det ble lagt til grunn at sønnen gjorde motstand og ikke etterkom politiets pålegg om å forholde seg i ro. Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at maktbruken fra politiets side i den forbindelse kunne lede til straffansvar. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 829/16 – 123, 07.08.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT, SØK I REGISTRE UTEN TJENESTELIG BEHOV MM

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B for brudd på taushetsplikten, søk i politiets registre uten tjenestemessig behov, samt misbruk av jobb-epost, jobbtelefon og sin arbeidstid til private forhold over mange år. A hevdet at B hadde fortalt om flere saker han hadde jobbet med og at han søkte i politiets registre etter informasjon dersom han for eksempel skulle kjøpe ting på Finn.no. Videre skal B også ha gjort søk i politiets registre for andre som ønsket å få sjekket opp forhold.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er foretatt undersøkelser i Folkeregisteret.

A er kontaktet for utdyping av anmeldelsen.

Dokumentasjon mottatt fra A er gjennomgått.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Vedlagt anmeldelsen fulgte en rekke e-poster som var utvekslet mellom Bs jobb-epost politiet.no og en privatperson. Innholdet var hovedsakelig av personlig karakter. Videre lå vedlagt korrespondanse mellom Bs private e-postadresse og formentlige samme person der B tilbød seg å sjekke politiets registre for å søke opp et nummer til en person som hadde ringt vedkommende. Korrespondansen fant sted i 2007 og 2008. Det fremgikk av øvrig korrespondanse vedlagt anmeldelsen at A hadde mottatt det aktuelle e-postmaterialet fra personens ektefelle i 2008.

 

Relevante straffebestemmelser i saken var straffeloven 1902 § 121 om brudd på taushetsplikt, § 324 om tjenesteforsømmelse og § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten. Fristen for foreldelse etter nevnte bestemmelser er henholdsvis fem og to år, hvilket innebar at eventuelt straffansvar var foreldet allerede da Spesialenheten mottok anmeldelsen fra A. Saken ble derfor henlagt som foreldet. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt på grunn av foreldelse.

 

 

 

Sak 806/16 – 123, 08.08.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TRAKASSERING UNDER KONTROLL  

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjentene B, C og D for trakassering i forbindelse med kontroll av ham. A tok T-banen fra Grønland til Majorstua for å besøke sin kjæreste. På vei fra T-banestasjonen snakket han med en venn på sin mobiltelefon. Fremme på adressen gikk han inn i oppgangen. Tre menn fulgte etter ham. De opplyste at de var fra politiet og fremviste skiltene sine. Tjenestepersonene ba om å få se As legitimasjon, men fordi han ble redd og overrasket spurte han hva de ville. A opplyste at B, C og D da tok tak i armen hans og forsøkte å få ham ut av oppgangen. Han skrek høyt slik at kjæresten og naboen kom ned. Tjenestepersonene opplyste at de syntes det var merkelig at A kom fra T-banen og snakket i telefonen, samt måten A gikk på. Videre sa de at det var mye problemer med narkotika i området. A hevdet at han var ustraffet og at han ikke hadde vært i kontakt med noe kriminelt miljø. Han opplevde hendelsen som svært krenkende, truende og trakasserende.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet lydopptak av hendelsen fra A.

Det er gjort undersøkelser for å avklare hvilke tjenestepersoner som var involvert i hendelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fulgte av oppdragsloggen at B, C og D den aktuelle dagen besluttet å kontrollere A fordi han fiklet mye med mobilen og endret gåmønster. Som følge av dette mistenkte de ham for å skulle kjøpe/omsette narkotika. De stanset ham, legitimerte seg som politi og ba ham om å identifisere seg. Han ignorerte dem og forsøkte å gå oppover i etasjene. Tjenestepersonene forsøkte flere ganger å si at det kun var snakk om en utlendingskontroll og at de ville sjekke oppholdsstatus. A var svært hissig og aggressiv. Etter en stund kom As kjæreste og bisto med å få avklart As identitet. I følge oppdragsloggen ble kontrollen avsluttet da det ble avklart hvem A var og at han hadde lovlig opphold.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at politiet både etter utlendingsloven og straffeloven har anledning til å stanse personer for kontroll av identitet, uavhengig av om det foreligger mistanke om straffbart forhold.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Sak 30/17-123 – 08.08.2017

 

ANMELDELSE FOR TILBAKEHOLDELSE AV FØRERKORT I STRID MED KJENNELSE

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politiadvokat for å ha holdt tilbake førerkort utover midlertidig beslagstid fastsatt i tingrettens kjennelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjennomgått dokumenter vedlagt As anmeldelse.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven 2005 § 172 om grov uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A vedtok forelegg for forholdet der førerkortets tapstid ble satt til 5 måneder. Tapstiden løp ved dette ut en og en halv måned etter tingrettens frist for det midlertidige beslaget. Spesialenheten viste til at forelegget bestemte endelig lengde på inndragningstiden.

 

Unnlatelsen av å tilbakelevere As førerkort var ikke straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.      

 

 

 

Sak 112/17 – 123, 11.08.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM MANGLENDE ETTERFORSKING MM.

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B og politiførstebetjent C for manglende etterforsking av hennes anmeldelse mot advokat D. A anførte at det var uakseptabelt av politiet ikke å etterforske en sak som kunne knyttes til et drap. I den anledning viste hun til at politiet nå etterforsket en annen sak vedrørende dødsfallet til hennes mor. Den aktuelle politianmeldelsen fra A mot D knyttet seg til Ds utforming av testamente for As mor til fordel for As bror, som var klient av D. A hevdet at testamentet var ugyldig og inneholdt uriktige opplysninger.

 

A anmeldte også B og C for å ha påført adressen til en uvedkommende på en underretning om henleggelse til henne. Vedlagt anmeldelsen fulgte nevnte underretning der det fremgikk at den var sendt til A c/o advokat E.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

Tidligere anmeldelser fra A til Spesialenheten er gjennomgått. Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

As anmeldelse mot D var kodet som bedrageri. B og C sto registrert som påtaleansvarlig og etterforsker på saken. Spesialenheten la til grunn at A anmeldte beslutningen om henleggelse, idet hun mente at saken mot D burde ha vært etterforsket. Saken mot C ble av Spesialenheten henlagt som intet straffbart forhold ettersom etterforskere ikke treffer beslutninger om henleggelse.

 

Spesialenheten la til grunn at henleggelsesbeslutningen ble truffet av B. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke holdepunkter for at B hadde opptrådt straffbart. Det ble også vist til at A ikke hadde benyttet seg av adgangen til å påklage henleggelsen.

 

Av Spesialenhetens behandling av tidligere anmeldelser fra A fremgikk at overformynderiet hadde oppnevnt advokat E som verge i 2007. Undersøkelser i Folkeregisteret viste at A var registrert med postadresse c/o advokat E. Oversendelsen av underretning om henleggelse til A c/o advokat E var etter dette ikke straffbart idet advokat E var oppnevnt som verge for A og den anvendte adressen var registrert i Folkeregisteret.

 

Vedtak:

Saken er henlagt dels uten etterforsking og dels som intet straffbart forhold.

 

 

 

Sak 151/17 – 123, 11.08.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL VED OPPRETTELSE AV ANMELDELSE MM.

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B i forbindelse med at A mottok bekreftelse på anmeldt forhold mot C og underretning om henlagt forhold fra Øst politidistrikt. A hevdet at hun ikke hadde anmeldt C i den senere tid. Videre hevdet hun at de aktuelle skriv var sendt til henne med feil adresse, idet den påførte adressen var til advokat E.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

Tidligere anmeldelser fra A til Spesialenheten er gjennomgått.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fulgte av politiets sak at A hadde oversendt et skriv til Sør-Øst politidistrikt sommeren 2016. I brevet redegjorde hun for et eiendomsforhold der hun mente at blant annet C urettmessig hadde tilegnet seg hennes eiendom. Anmeldelsen ble opprettet ved Sør-Øst politidistrikt og senere oversendt Øst politidistrikt for behandling i det det straffbare forhold var begått der. Spesialenheten påpekte at B klart ikke hadde hatt noen befatning med opprettelsen av anmeldelsen ved Sør-Øst politidistrikt. Bekreftelse på anmeldt forhold og underretning om anmeldt forhold ble oversendt A fra Øst politidistrikt.

 

Av Spesialenhetens behandling av tidligere anmeldelser fra A fremgikk at Oslo overformynderi oppnevnte advokat E som verge for A i 2007. Undersøkelser i Folkeregisteret viste at A var registrert med postadresse c/o advokat E. Spesialenheten fant at uavhengig hvem ved Øst politidistrikt som hadde oversendte bekreftelse på anmeldt forhold og underretning om henleggelse til A c/o advokat E, innebar dette ikke et straffbart forhold.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 117/17 – 123, 11.08.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL VED Å HA PÅFØRT EN ANNENS ADRESSE PÅ PERSONLIG POST

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B og C for å ha påført adressen til en uvedkommende på en underretning om henleggelse til henne. Vedlagt anmeldelsen fulgte nevnte underretning der det fremgikk at den var sendt til A c/o advokat E.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Tidligere anmeldelser fra A til Spesialenheten er gjennomgått.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Av Spesialenhetens behandling av tidligere anmeldelser fra A fremgikk at overformynderiet oppnevnte advokat E som verge for A i 2007. Undersøkelser i Folkeregisteret viste at A var registrert med postadresse c/o advokat E. Spesialenheten fant at uavhengig hvem ved Sør-Øst politidistrikt som oversendte underretning om henleggelse til A c/o advokat E, innebar dette ikke et straffbart forhold idet advokat E var oppnevnt som verge for A og den anvendte adressen var registrert i Folkeregisteret.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 28-31

Sak 608/16 – 123, 10.07.2017

 

ANMELDELSE FOR Å ULOVLIG HA TATT SEG INN PÅ PRIVAT GRUNN

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

To tjenestepersoner oppsøkte et oppholdssted for rusavhengige drevet av en privat virksomhet. Årsaken var et ønske om å komme i kontakt med person A. I følge virksomheten som driver stedet, banet politiet seg vei inn i lokale til tross for at de fikk beskjed om at personen de søkte etter ikke var der og til tross for at politiet ble nektet adgang. Virksomheten klaget over tjenestemennenes fremgangsmåte og tjenestemennenes oppførsel. Innlandet politidistrikt oversendte klagen til Spesialenheten for politisaker.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt vitneforklaring fra en frivillig medarbeider i virksomheten. De to tjenestepersonene (B og C) er avhørt med status som mistenkt. Det er innhentet kopi av politiets dokumenter knyttet til den klagen som organisasjonen innga til politiet. Det er undersøkt om hendelsen er omtalt i politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet hadde opplysninger som ga grunnlag for å oppsøke A. B og C besluttet å oppsøke oppholdsstedet for å finne A. De ringte på døren, og en frivillig medarbeider åpnet. Tjenestepersonene og den frivillige medarbeideren forklarte seg noe ulikt om det videre hendelsesforløp. Tjenestepersonene oppfattet at de frivillig ble sluppet inn for å utføre sitt tjenesteoppdrag. Politiet fant ikke A inne på oppholdsstedet, men påtraff ham rett i nærheten kort tid etter.  

 

Saken ble for B og C vurdert etter straffeloven (2005) § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.

Spesialenheten mente det ikke forelå holdepunkter for at B og C tok seg inn på stedet med makt eller utviste adferd som er belagt med straffansvar.

 

Det kunne ikke utelukkes at medarbeideren frivillig slapp tjenestepersonene inn.

Spesialenheten viste også til at politiinstruksen § 8-7 gir adgang for politiet til å gå inn på privat grunn blant annet for å avgi tjenstlig meddelelse og for å opprettholde den offentlige ro, orden og sikkerhet eller avverge fare for allmenheten, eller for enkeltpersoner som befinner seg på stedet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 201/17 – 123, 13.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM RANSAKING UTEN RETTSLIG BESLUTNING MM.

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte lensmann B og politibetjent C for å ha ransaket hans bolig uten at det forelå beslutning fra retten. Videre anmeldte han B for å ha truet ham til å vedta et forelegg for et forhold han ikke husket. I følge A hadde B uttalt at det ville medføre «retsefterspill» dersom han ikke vedtok forelegget.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter/oppdragslogg.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at politiet den aktuelle dagen hadde mottatt flere meldinger om at A hadde kommet med trusler om å lage bråk i X sentrum. Blant annet hadde han uttalt at han hadde dynamitt og skulle sprenge seg selv og andre. Han hadde også uttalt at han hadde våpen og piler hjemme som han kunne bruke. På denne bakgrunn ble A pågrepet og fremstilt for lege, samt at jourhavende jurist besluttet ransaking på bopel. Under ransakingen ble det blant annet funnet et luftgevær, buer, piler og pilspisser. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra B og Cs side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar i forbindelse med ransakingen hos A. Det ble vist til at det forelå beslutning om ransaking fra påtalemyndigheten. For øvrig forelå ingen omstendigheter som tilsa nærmere undersøkelser rundt hvordan ransakingen ble gjennomført.

 

Spesialenheten fant heller ikke grunnlag for å iverksette etterforsking av Bs uttalelser i anledning at A ble forelagt et forelegg for tyveri. Ansatte i butikken hadde observert A stjele fra butikken og tilkalte politiet. Under ransaking av A på stedet, ble de stjålne gjenstandene funnet på ham. A nektet å forklare seg til politiet og sa at saken kunne oversendes retten. En jurist ved politidistriktet utferdiget et forelegg mot A. Spesialenheten la til grunn at A hadde misforstått Bs uttalelse om «retsefterspill» til å gjelde varetektsfengsling. Det ble vist til at et ikke vedtatt forelegg normalt oversendes tingretten for pådømmelse.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 391/16-123, 14.07.17

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to politibetjenter til Sør-Øst politidistrikt. Den ene politibetjenten ble angitt ved fornavn, mens den andre ble identifisert med tjenestenummer.

 

A viste i sin anmeldelse til at han kvelden før i 22-tiden skulle besøke en kamerat som bor i en leilighet i en stor blokk. Han ringte på, men kameraten var ikke hjemme. Da han kom ut på gaten igjen, ble han stanset av politiet. Han ble ransaket ute på åpen gate i påsyn av forbipasserende, uten at politiet fant noe. På spørsmål opplyste politibetjentene at de mistenkte ham for besittelse av narkotika under henvisning til at de så ham gå inn i en leilighet hvor det erfaringsmessig ble omsatt narkotika, og at A raskt komme ut igjen. Ifølge A kunne politiet ut fra sin plassering ikke se om han gikk inn døra eller ikke.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av politiets PO-logg og gjennomførte avhør av fornærmede og de to mistenkte politibetjentene.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil, eventuelt § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

På grunnlag av etterforskningen la Spesialenheten til grunn at A ble stanset av politibetjentene B og C etter at han gikk inn i og raskt kom ut av en blokk hvor erfaringsmessig ble omsatt narkotika i en leilighet. B og C gjennomsøkte As lommer og lommebok for å søke etter bevis for kjøp av narkotika.

Spesialenheten vurderte at handlingen var en ransaking i straffeprosesslovens forstand, og ikke en visitasjon i medhold av politiloven § 7.

 

Det var på det rene at det ikke forelå et skriftlig samtykke til visitasjonen fra A, og Spesialenheten vurderte det som usikkert om det var tilstrekkelig kvalifisert mistanke til at politiets tjenestemenn selv kunne beslutte ransaking av A. Det ble vist at til lovens ordning om at det er tingretten eller påtalemyndigheten som i utgangspunktet har kompetanse til å beslutte slike tvangsinngrep. Siden polititjenestepersonene ikke fant narkotika (bevis) på A, opprettet de ikke straffesak mot ham eller skrev rapporter om det som hadde skjedd. Dette var i strid med straffeprosessuelle regler.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at politimennenes handling var så vidt graverende at den ble rammet av straffelovens bestemmelser om “grov tjenestefeil”. Av den grunn ble saken henlagt etter bevisets stilling.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt mot politibetjentene B og C etter bevisets stilling.

               

Administrativ vurdering:

Siden det var avdekket brudd på straffeprosessuelle regler ble saken sendt til politimesteren for administrativ vurdering.


Uke 27

Sak 641/16 – 123, 05.07.2017

 

ANMELDELSE FOR Å HA HENSATT NOEN I HJELPELØS TILSTAND

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner fra Sør-Øst politidistrikt for maktmisbruk, vold og antasting, og for ikke å ha forhindret ham i å skade seg selv (selvskading).

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg, arrestjournal, video og aktuelt regelverk/lokal instrukser.

 

Tjenesteperson B, som var operasjonsleder, under hendelsen er avhørt som mistenkt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 288, om å hensette noen i hjelpeløs tilstand mv.

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble innbragt til arresten etter at politiet hadde mottatt bistandsanmodning fra legevakten. A var utagerende og sint, og da han ble satt inn på celle i arresten begynte han å dunke hodet mot celledøra. A dunket hodet flere ganger over en periode på flere minutter. A pådro seg ikke skader utover at han fikk en kul/merke i panna.

 

Spesialenheten har vurdert om det ble iverksatt tilstrekkelig tiltak for å forhindre at A skadet seg selv, samt hvilke vurderinger som ble gjort underveis av As situasjon.

 

Gjennomgang av logger, video og avhør av mistenkte viste at politiet umiddelbart iverksatte tiltak for å følge opp A. Det ble søkt å innhente legetilsyn, og operasjonsleder og arrestforvarer snakket med A flere ganger for å få ham til å stanse med selvskadingen. A ble også fulgt via overvåkningskameraet på cellen.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at A var i en hjelpeløs tilstand og at det ikke ble gjort noe for å forhindre at han skallet hodet i døren. A hadde ikke behov for medisinsk oppfølgning. Det var ikke grunnlag for å hevde at tjenesteperson B hadde opptrådt kvalifisert klanderverdig ved sin håndtering av situasjonen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 490/16 – 123, 06.07.2017

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG INNTREGNING PÅ PRIVAT EIENDOM

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ulovlig inntrengning på hans private eiendom og krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter. Det ble vist til at politiet hadde gått inn på tomten hans, opp på terrassen og kikket inn gjennom vinduet. I henhold til anmeldelse som senere ble opprettet mot A så politiet da et såkalt “mekkeblad” dvs. brukerutstyr for narkotika på stuebordet.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter. Det ble opplyst fra politidistriktet at det ikke var føringer i oppdragsloggen om oppdraget. De to politibetjentene ble begge avhørt som mistenkte.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var på det rene at de to politibetjentene hadde forholdt seg slik som påstått i anmeldelsen. Det var ikke konkrete opplysninger om pågående brudd på narkotikalovgivningen som var grunnen til at de gjorde dette, men opplysninger mottatt over tid om at A brukte og solgte narkotika. Det var natt og ingen andre viktige oppdrag, og de ønsket derfor å se om de kunne finne noe som ga skjellig grunn til mistanke og dermed grunnlag for å ransake hos A.

 

Utgangspunktet er at politiet ikke kan gå inn på privat grunn eller inn i privat hus eller lokale. Dette er basert på grunnleggende menneskerettigheter som verner om privatliv og familieliv. I henhold til politiinstruksen kan politiet likevel gå inn på privat grunn når formålet er å forebygge et lovbrudd som er gjenstand for offentlig påtale.

 

Spesialenheten fant at fremgangsmåten kunne komme i strid med gjeldende regler for dette, men fant det ikke bevist at tjenestepersonene hadde opptrådt “kvalifisert klanderverdig” i tjenesten. Politiet kjent til at A tidligere hadde vært mistenkt i narkotikasaker, han hadde erkjent å bruke hasj, og det var flere tips mottatt over tid om at han brukte og solgte narkotika.

 

Siden politiets bruk av såkalte “hjemmebesøk” for å skaffe seg en lovlig inngang mot mistenkte personer var noe tvilsom, ble saken sendt til politimesteren for vurdering.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 fjerde ledd, fordi etterforskingen avdekket forhold som gjorde saken egnet for gjennomgang i læringsøyemed.

 

 

 

Sak 771/16 – 123, 07.07.2016

 

ANMELDELSE FOR MISBRUK AV OFFENTLIG MYNDIGHET

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tre polititjenestepersoner for at det ble gjennomført ransaking av hans person da han var på vei hjem fra fest. En av polititjenestepersonene hadde uttalt at det var meldt fra om at det luktet hasjisj av A. Deretter hadde han blitt ransaket.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra fornærmede.

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg og bemanningsoversikt

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ikke opplysninger i politiets logg om kontakt med A på det aktuelle tidspunktet. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Selv om tjenestepersonene skulle ha stanset og ransaket A uten å sikre notoritet over inngrepet, var det ikke sannsynlig at dette kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 764/16 – 123, 07.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A og B anmeldte ansatte ved Øst politidistrikt for å ha ignorert og forsømt deres anmeldelser. Dette skulle ha pågått siden 1999. A og B mistenkte at det var utro tjenere i politiet og at det var begått brudd på taushetsplikt, samt korrupsjon. Mistanken var ikke nærmere begrunnet i anmeldelsen. A og B viste videre til at de hadde påklaget et forhold til politimesteren i Øst politidistrikt som ikke hadde blitt besvart.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Dokumentasjon fra A og B er gjennomgått.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

Et tidligere vedtak fra Spesialenheten vedrørende A og B er gjennomgått.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Av vedlagt dokumentasjon til anmeldelsen fremgikk at A og B hadde inngitt anmeldelse mot tre personer, C, D og E i juni 2016. I oktober 2016 innga de ny anmeldelse mot C, og de klaget over manglende tilbakemelding på anmeldelsen av juni 2016. Øst politidistrikt registrerte begge anmeldelsene i oktober 2016, og opplyste til A og B at den første saken ved en inkurie ikke hadde blitt registrert tidligere. Politidistriktet beklaget dette skriftlig overfor A og B. Begge sakene ble henlagt i desember 2016 på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet hos politiet. A og B anmeldte et lignende forhold til Spesialenheten i 2009. Av Spesialenhetens vedtak i nevnte sak fremgikk at konflikten med C, D og E gjaldt naboforhold/nabokonflikt oppstått i 1997. Nabokonflikten resulterte i at A og B innga tre politianmeldelser mot sine naboer. Samtlige saker var henlagt, to av disse hadde blitt etterforsket av politiet.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Spesialenheten mente at den sene registreringen av A og Bs anmeldelse var uheldig, men at den virket å være en ren forglemmelse. Det ble videre vist til at A og B hadde benyttet seg av klageadgangen ved å påklage forholdet til overordnet påtalemyndighet. Spesialenhetens undersøkelser ga ikke grunnlag for mistanke om at det var begått brudd på taushetsplikt eller korrupsjon av ansatte i politiet. Det ble vist til at anførslene om dette fremsto å være begrunnet i misnøye med at sakene var henlagt uten etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 760/17 – 123, 07.07.2017

 

ANMELDELSE FOR Å HA TRUET MED Å KONTAKTE BARNEVERNET

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ansatt i politiet (B) for å ha truet med å melde A til barnevernet med bakgrunn i en samtale mellom A og B der A etterspurte tjenestenummer til konkrete tjenestepersoner.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter. Lydopptak av samtalen mellom A og B er gjennomgått.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

B opplyste i samtalen med A at hun ville ringe barnevernet på grunn av As ufine oppførsel.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke holdepunkter for at B hadde opptrådt straffbart i kontakten med A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 765/16 – 123, 07.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM MISBRUK AV OFFENTLIG MYNDIGHET

 

Politidistrikt:

Økokrim

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for misbruk av offentlig myndighet ved utformingen av en anmodning om rettslig prøving av beslag. A anførte at B handlet mot bedre vitende og i strid med kravet til objektivitet. A anmeldte videre førstestatsadvokat C, som overordnet for B, for å ha unnlatt og instruere B om å oversende spørsmålet om beslag til rettslig prøving, og subsidiært for medvirkning til Bs brudd på lovbestemt objektivitetsplikt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjennomgått e-poster med vedlegg fra A. A var ikke part i Økokrims sak, men hadde en interesse av saken blant annet gjennom sitt arbeid. Den aktuelle påtegning fra B er gjennomgått. En rekke publikasjoner fra saksdokumentene i straffesaken på et nettsted er gjennomgått.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 173, om misbruk av offentlig myndighet.

 

Spesialenhetens vurdering:

B fattet beslutning om beslag i mars 2017. A fremsatte deretter begjæring til tingretten om rettslig overprøving av beslaget. Tingretten avviste begjæringen med henvisning til at A ikke var rammet av beslaget i relasjon til straffeprosessloven § 208. Senere forsøkte to organisasjoner seg med det samme, men tingretten og deretter lagmannsretten, avviste med samme begrunnelse. Endelig ble begjæring fremmet av den beslaget var rettet mot. I den anledning oversendte B den aktuelle påtegningen som er omfattet av As anmeldelse. B anførte at beslaget var besluttet med tanke på inndragning. Det ble videre anført at vilkåret om at det må foreligge en straffbar handling var oppfylt. Det ble nedlagt påstand om at beslaget ble opprettholdt. Tingrett avsa kjennelse om at begjæringen om opphevelse av beslaget ikke ble tatt til følge. Lagmannsretten opphevet tingrettens kjennelse på grunn av manglende kjennelsesgrunner.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var holdepunkter for at B og C hadde opptrådt straffbart. Det ble vist til at påtalemyndigheten har primærkompetanse til å beslutte beslag og at ting som kan antas å ha betydning som bevis kan beslaglegges inntil rettskraftig dom foreligger.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 540 og 558-16-123, 07.07.2017

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha ransaket uten å forelegge saken for tingretten.  B anmeldte politiet for å ha tatt beslag i mobiltelefonen hennes.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets saksdokumenter og oppdragslogg

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven 2005 § 171 – tjenestefeil m.m.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant at grunnvilkårene for å ransake i saken var til stede. A var blitt anmeldt av flere offentlige organ og av enkeltpersoner for truende og skremmende opptreden. A hadde brukt elektroniske hjelpemidler for å gjennomføre sine handlinger. Politiadvokaten hadde benyttet sin sekundærkompetanse til å beslutte ransaking. Det var da mange straffesaker mot A og det var uvisst hvor han bodde. Det var opplysninger om at han var på samboerens hytte. Det var uvisst hvem som eide den ene mobiltelefonen det ble tatt i beslag, og den kunne uansett eierforhold ha vært benyttet av A.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets og/eller påtalemyndighetens side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.              

 

Administrativ vurdering:

Saken ble sendt til administrativ vurdering da det burde ha fremkommet i ransakingsbeslutningen hvorfor påtalemyndigheten benyttet seg av sin sekundærkompetanse.

 

Uke 26

Sak 817/16 – 123, 27.06.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politidistriktet for å ha gått til angrep på hans private data. Blant annet skal politiet ha gått til angrep på mobil, datamaskin, samt profiler på internett som Facebook, Messenger og Hotmail. A opplyste at datamaskinen skrudde seg på av seg selv, at telefonen begynte å ringe personer på hans kontaktliste og at hans profilbilde på Hotmail var byttet ut.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet opplysninger om A fra politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Blant annet på bakgrunn av opplysninger i oppdragsloggen, mente Spesialenheten at det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 107/17 – 123, 27.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TRAKASSERING, PERSONFORFØLGELSE MM.

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A og B anmeldte to ikke navngitte politibetjenter fra et lensmannskontor for å ha kommet hjem til deres bopel og oppført seg truende og frekke mot B. De to tjenestepersonene parkerte ute på veien og flere naboer skal ha reagert på deres oppførsel. Den ene spurte B om A bodde på stedet, idet de hadde noen papirer som skulle leveres til henne. B opplyste at A pratet med sin advokat i telefonen. Tjenestepersonene skal ha sagt til B at han enten måtte flytte seg frivillig ellers flyttet de ham og la ham i jern. Deretter gikk en politibetjent opp på terrassen og kikket inn vinduet. A følte da at hun måtte avbryte samtalen med sin advokat.

 

A og B anmeldte også to tjenestepersoner (C og D) for medvirkning til provokasjon. Grunnlaget for anmeldelsen var ikke beskrevet nærmere i anmeldelsen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er forsøkt innhentet informasjon fra Innlandet politidistrikt om hvilke tjenestepersoner som møtte på A og Bs bopel. Politidistriktet opplyste at ingen fra det aktuelle lensmannskontoret hadde oppsøkt dem på bopel den aktuelle dagen. Vedlagt en e-post fra politidistriktet til Spesialenheten fulgte informasjon om at A «druknet» lensmannskontoret med henvendelser. Det er foretatt undersøkelser i politiets registre. A og Bs tidligere anmeldelser til Spesialenheten er gjennomgått.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten undersøkelser viste at det ikke hadde vært tjenestepersoner fra lensmannskontoret hjemme hos A og B den aktuelle dagen. Spesialenheten fant det ikke nødvendig å gjøre nærmere undersøkelser av hvilke tjenestepersoner som hadde vært på adressen, idet det på bakgrunn av de anførte forhold i anmeldelsen ikke var sannsynlig at det var begått straffbare tjenestehandlinger.

 

En gjennomgang av politiets straffesaksregister viste at C og D var registrert som jurist og etterforsker på flere saker knyttet til A, og C var i tillegg registrert som etterforsker på tre saker knyttet til B. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking mot C og/eller D, da det ikke var holdepunkter for at det var begått straffbare tjenestehandlinger av dem i forbindelse med deres kontakt med/håndtering av A og B.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 789/16-123, 27.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT MM.

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for brudd på taushetsplikt, ved at en person B, hadde ringt politiet og fått opplyst at A ikke hadde førerkort. Dette skjedde kort tid etter at A hadde blitt fratatt førerkortet som følge av kjøring i ruspåvirket tilstand. Han anmeldte også politiet for manglende oppfølging av hans henvendelser vedrørende dette. Videre anmeldte han politiet for grovt uaktsom tjenestefeil ved en senere anledning å ha påsatt ham håndjern foran mange mennesker, for manglende oppfølging i arrest og for å ha etterlyst ham i stedet for å sende ham en ny innkalling til DNA-prøve.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder. Det er gjort forsøk på å avhøre B.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter/oppdragslogg/arrestjournal/klagesak.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble gjort en rekke forsøk på å få identifisert og avhørt B, for å få avklart hvorvidt det påståtte taushetspliktbruddet hadde funnet sted. Spesialenheten fikk imidlertid ikke kontakt med B og det ble ikke ansett å være andre undersøkelser som kunne foretas for å bringe klarhet i det anførte forhold.

 

De øvrige anførsler fra A ble heller ikke funnet å gi rimelig grunn for iverksetting av etterforsking.

 

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Spesialenheten fant at saken egnet seg for administrativ vurdering på bakgrunn av politiets håndtering av påstanden fra A om brudd på taushetsplikt. Straffbare tjenesteforhold ligger under Spesialenhetens mandat. Den aktuelle påstanden ble funnet å være behandlet i klagesporet, men uten at Spesialenheten kunne se at henvendelsen var vurdert av politimesteren eller at svarfristen på en måned var overholdt. Videre ble påpekt at slike henvendelser skal oversendes Spesialenheten, eventuelt at fornærmede/melder snarest mulig blir orientert om Spesialenheten og enhetens mandat.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, med henvisning til å sikre gode rutiner for oversendelse av påstander om straffbare tjenesteforhold til Spesialenheten.

 

 

 

Sak 118/17 – 123, 27.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TRAKASSERING MM

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to politibetjenter for trakassering i forbindelse med id-kontroll av ham og hans venn i 2016. De var på vei til As bopel da de ble stanset av politiet. A hevdet at de ble stanset på grunn av sin hudfarge og at politiet ved sin opptreden gjorde seg skyldig i rasisme, forstyrrelse av privatlivets fred, trusler og maktbruk. I anmeldelsen viste A til at han hadde tatt et videoopptak av hendelsen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet videoopptaket av hendelsen fra A.

Det er gjort undersøkelser for å avklare tid og sted for id-kontrollen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Videoopptaket fremsto å være en id-kontroll foretatt av sivilt politi. En politimann sto foran A med et bankkort i hånden og snakket i telefonen. A opplyste i opptaket at han sto på gaten og ble trakassert av politiet, hvilket han mislikte sterkt. Han sa videre at det var slik som dette trakasseringen foregikk. Ingen av tjenestemennene henvendte seg til A under opptaket. Undersøkelser hos politiet viste at det ikke var loggføringer på A eller hans kamerat i det aktuelle tidsrom. Hendelsen var ikke loggført i PO. Spesialenheten anså det ikke nødvendig å gjøre nærmere undersøkelser vedrørende tid og sted for id-kontrollen eller hvilke tjenestepersoner som var involvert i denne, da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at politiet både etter utlendingsloven og straffeloven har anledning til å stanse personer for kontroll av identitet, uavhengig av om det foreligger mistanke om straffbart forhold. Ved vurderingen ble det særlig sett hen til lydopptaket fra A, der tjenestepersonenes opptreden ikke ga grunnlag for nærmere undersøkelser av hvorvidt det var begått et straffbart forhold.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 245/17-123, 27.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL VED BISTANDSOPPDRAG

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet i forbindelse med avhenting av hennes og sønn etter samvær. Sønnen skulle være hos henne fra kl. 14 til kl. 18. Da guttens far, C, kom for å hente sønnen vegret gutten seg for å bli med ham. A forklarte dette til C og C forlot stedet. Sent samme kveld banket det i veggen og A hørte at noen sa at hun skulle åpne døren og at det var politiet. Dette trodde hun ikke på, da hun mente det var C og en venn som var utenfor. Like etter brøt politiet opp døra med et brekkjern. I følge anmeldelsen opplyste politiet til A at de var der fordi C og barneverntjenesten trodde at sønnen var i en kritisk situasjon. A hevdet at både barneverntjenesten og politiet hadde fått uriktig informasjon av C, og at det var rolig på stedet. Politiet ble likevel på stedet og fikk til slutt i oppdrag fra barneverntjenesten å ta med seg sønnen med makt. Sønnen ble båret ut av huset av C.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

På bakgrunn av sakens opplysninger la Spesialenheten til grunn at det forelå en rettslig avgjørelse om at far hadde daglig omsorg for gutten og at mor hadde fire timer samvær per måned. Da C ikke fikk hentet sønnen som avtalt, tok han kontakt med politiet og ba om råd og bistand. Politiet opprettet kontakt med barneverntjenesten og dro til As bopel. A nektet å slippe dem inn og patruljen fikk tillatelse av operasjonsleder til å «ta døra». Barneverntjenesten bestemte at barnet skulle ut av huset. Patruljen på stedet ønsket i den forbindelse bistand og en annen patrulje ble tilkalt. A forholdt seg rolig, mens C bar sønnen ut.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Ved vurderingen ble blant annet vist til at det forelå en rettslig avgjørelse, samt politiets plikt til å bistå private personer og andre offentlige myndigheter.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 521/16-123, 29.06.2017

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A og B anmeldte, på vegne av fornærmede C, politibetjent D og E for brudd på taushetsplikt. I forbindelse med straffesak mot C, reiste D og E til Cs bopel for å pågripe ham. Der påtraff patruljen A og B som opplyste at C var på fotballtrening. Da foreldrene ville vite hva saken gjaldt, svarte D og E at de ikke kunne si noe fordi C var myndig og at de hadde taushetsplikt. A og B spurte om de kunne hente C på trening. D og E ga dem ikke anledning til dette. A og B hevdet i anmeldelsen at D og E på fotballbanen sa til C hva han var pågrepet for i påhør av andre. Dette medførte at mange personer fikk vite om saken, endog før de som foreldre.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er gjort en rekke forsøk på å få opptatt forklaring fra C. Han har ikke ønsket å forklare seg for Spesialenheten.

Spesialenheten har opptatt forklaring fra to mistenkte og et vitne.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter/oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenhetens etterforsking viste at D og E hadde forholdt seg på bopel slik A og B fremholdt i anmeldelsen. Videre benektet D og E å ha gitt taushetsbelagt informasjon til C i påhør av andre. De hevdet at de tok C vekk fra fotballbanen og ned til tjenestebilen, der de informerte ham om saken. En lagkamerat F, opplyste at han sto 5-7 meter unna da patruljen påtraff C. Han overhørte at politiet sa til C hva han var pågrepet for. Deretter spurte han om de andre på laget hadde hørt dette og fortalte dem hva som hadde skjedd. F observerte også at D og E sto og pratet med C i 15-20 minutter ved tjenestebilen. Deretter tok D og E med C hjem på bopel for å ta beslag. På bopel møtte de A og B som igjen ville vite hva saken gjaldt. D og E henviste på nytt til taushetsplikten. Fs mor har opplyst til Spesialenheten at D og E ikke sa noe til Cs trener om hva saken gjaldt.

 

Spesialenheten fant at D og E hadde informert C om saken ved tjenestebilen, men at de ved klubbhuset hadde sagt til C hva han var pågrepet for og at dette skjedde i påhør av F. Spesialenheten fant således at det objektivt sett forelå brudd på lovbestemt taushetsplikt. D og E husket ikke hvem som hadde informert C om pågripelsen.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt straffbart. Det ble lagt til grunn at patruljen hadde opptrådt uaktsomt ved ikke å forsikre seg om at det ikke var andre i nærheten da de sa til C hva han var pågrepet for. Dette ble ikke vurdert å være grovt uaktsomhet. Ved vurderingen ble sett hen til sakens øvrige opplysninger, der det fremgikk at D og E i sin planlegging av pågripelsen hadde lagt vekt på å unngå unødig eksponering av C.

 

Spesialenheten behandlet også spørsmålet om pågripelsen skjedde så skånsomt som mulig. Det var ikke holdepunkter for at det hadde skjedd en straffbar handling. Det ble vist til at det var en politijurist som hadde besluttet pågripelsen og at det var en overordnet som hadde gitt de to tjenestepersonene oppdraget. De hadde også først forsøkt å gjennomføre pågripelsen på bopel.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 777/16 – 123, 30.06.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet fordi hans eiendeler hadde gått tapt etter at han ble flyttet til Oslo fengsel. A anførte at han hadde inngått avtale med politiet om å få erstattet eiendelene og at politiet ikke hadde oppfylt avtalen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av oppdragslogg og arresttiltak.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble antatt at eventuelt straffeansvar etter straffeloven (1902) § 325 var foreldet allerede ved inngivelsen av anmeldelsen.  Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart ved ikke å oppfylle en eventuell avtale med A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 724-16-123 – 30.06.2016

 

ANMELDELSE FOR DESTRUERING AV BEVIS

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha forspilt bevis. A hadde anmeldt trusler og levert inn dokumentasjon som bevis i saken. Saken ble kort tid etter henlagt, men gjenopptatt senere på grunn av nye opplysninger. A fikk opplyst av politiet at dokumentasjon som var innlevert som bevis var blitt destruert uten forutgående analyse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet politiets straffesaksdokumenter og gjennomførte samtale med A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171 om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Gjennom undersøkelsen som ble gjort fremkom det at politiet ikke hadde destruert dokumentasjon som var blitt innlevert som bevis. Dokumentasjonen var blitt videresendt til analyser. Saken var fortsatt under etterforskning. Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at politiet i forbindelse med etterforskingen hadde opptrådt straffbart. 

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Uke 25

Sak 51/17 – 123, 20.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM UFORSVARLIG PRAKSIS OG HENSYNSLØS ADFERD

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt og Politidirektoratet

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B i Politidirektoratet, visepolitimester C og en ansatt D i Oslo politidistrikt for uforsvarlig praksis og hensynsløs adferd. Høsten 2016 kontaktet A krimvakta i Oslo i forbindelse med at hun hadde blitt dårlig behandlet av statlige ansatte og kongehuset. A opplevde at hun ikke fikk hjelp av D og at D latterliggjorde henne. A påklaget forholdet til Politimesteren. Klagen ble behandlet av C, som fant at det ikke forelå en straffbar handling. Avgjørelsen ble påklaget videre til Politidirektoratet, som kom til samme konklusjon, jf. avgjørelse skrevet av B. A hevdet at det i den forbindelse var utvist uforsvarlig praksis og hensynsløs adferd, ved at klagebehandlingen besto av personlige vurderinger som ikke hadde hjemmel i norsk lov.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen og e-poster fra A er gjennomgått.

Avgjørelser fra B og C er vurdert.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

I e-poster fra A til krimvakta beskrev hun at hun hadde mottatt et krav fra NAV som hun hadde klaget på, men at hun aldri mottok svar på sin klage. Fristen for klagesvar ble flere ganger utsatt av NAV. Hun klagde forholdet inn for Sivilombudsmannen, som uttalte at ombudsmannen ikke kunne påskynde forvaltningens saksbehandling. A tok da kontakt med kongehuset med spørsmål om hun kunne fremlegge sine erfaringer med statlige ansatte. Hun ble da orientert om at Kongen ikke kunne ta beslutninger eller involvere seg i forvaltningssaker. Deretter kontaktet A krimvakta for å få bistand til å føre saken videre. Hun følte seg da latterliggjort av D og klagde dette inn til politimesteren. I avgjørelse skrevet av C, fremgikk at politiet ikke fant at det var begått straffbare forhold av D. A klagde forholdet videre til Politidirektoratet. Det fremgikk av avgjørelsen skrevet av B at det ikke fantes å være grunnlag for kritikk mot D.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra B, C eller Ds side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 595/16 – 123, 20.06.2016

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE OG ULOVLIG BRUK AV TVANGSMIDDEL

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:
I juni 2016 ble A pågrepet og siktet for å ha hatt seksuell omgang med mindreårige. Politiadvokat B besluttet, med hjemmel i straffeprosessloven § 157 om kroppslig undersøkelse, at A skulle avgi fingeravtrykk på en mobiltelefon for å få åpnet denne. A nektet, og det ble brukt makt for å gjennomføre tvangsinngrepet. A anmeldte politiet for kroppskrenkelse og for ulovlig bruk av tvangsmiddel.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Tvangsinngrepet ble gjennomført i forbindelse med avhør av A. Avhøret ble filmet. Spesialenheten innhentet og gjennomgikk videoopptaket. Det ble innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter. Politiadvokat B er avhørt med status som mistenkt.

 

Rettslig grunnlag:           

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Anklage om ulovlig maktbruk

Det var gitt en ordre om å gjennomføre med tvang det som var besluttet om kroppslig undersøkelse, dersom A ikke frivillig medvirket. Videoopptaket viste ingen maktbruk som gjorde det sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.  Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking for denne delen av saken.

 

Anklage om ulovlig bruk av tvangsmiddel

Spesialenheten vurderte om politiadvokat B gjorde seg skyldig i grovt uaktsom tjenestefeil da hun besluttet å få åpnet As mobiltelefon med hans fingeravtrykk. Spesialenheten vurderte at tjenesten ikke ble utført på en måte som kunne medføre straffeansvar. På tidspunktet for tvangsinngrepet mot A forelå det to lagmannsrettsavgjørelser som åpnet adgang for å bruke straffeprosessloven § 157 som hjemmel til å få åpnet en mobiltelefon ved bruk av siktedes fingeravtrykk. I ettertid kom Høyesterett til motsatt resultat. Det ble lagt til grunn at politiadvokat B gjorde undersøkelser av muligheten for å benytte § 157 som hjemmel for tvangsinngrepet og at hun forholdt seg til det som på tidspunktet var gjeldende rett. Spesialenheten mente også det var grunnlag å benytte påtalemyndighetens hjemmel til å beslutte kroppslig undersøkelse etter straffeprosessloven § 157 fjerde ledd. Politiadvokat B mottok kvalifiserte faglige råd om at det hastet å anvende fingeravtrykk for å få åpnet mobiltelefonen.

 

Vedtak:

Saken om maktbruk er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd. Saken om ulovlig tvangsinngrep er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 834/16 – 123, 20.06.2017

 

ANMELDELSE FOR GROV UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Riksadvokatembetet

 

Anmeldelsen:

A anmeldte riksadvokaten og en statsadvokat ved riksadvokatembetet for grov uaktsom tjenestefeil i forbindelse med behandlingen av en klagesak.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av Riksadvokatens klagevedtak og den underliggende saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten mente at anmeldelsen var et forsøk på å omgå klagereglene i straffeprosessloven § 59a, og avviste saken.

 

Vedtak:

Saken er avvist.

 

 

Sak 798/16-123, 23.06.2017

 

BRUK AV SKYTEVÅPEN

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Politiet avfyrte skudd mot A i Kristiansand. A døde kort tid som følge av skadene.

 

Anonymisert vedtak er publisert under fanen avgjørelser/bruk av skytevåpen/ sak 10965915.

 

Uke 24

Sak 772/16-123 og sak 675/16-123, 12.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL MM.

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Ekteparet A og B anmeldte politiinspektør C som ansvarlig for metodevalg ved pågripelser, og politiadvokat D for å ha besluttet pågripelse, ransaking, besøksforbud, meldeplikt mv. av dem, til tross for at de hadde kunnskap om familien og saksgangen. Videre ble politiledelsen anmeldt for ikke å reagere mot tjenestemennenes systematiske bruk av tortur som metode for informasjonsinnhenting og provokasjon, og for å provosere dem til kriminelle handlinger. A og B kritiserte politiet for manglende identifisering av tjenestemennene ved pågripelse og innsettelse i arrest, og for manglende forklaring på hvorfor A ble fremstilt for lege mot sin vilje mm.

 

I tillegg innga F en anmeldelse mot politiet som støttet opp under anførslene fra A og B og reiste enkelte øvrige spørsmål, herunder ble det påstått at A ikke hadde fått mat i politiarresten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

En lang rekke e-poster med tilleggsopplysninger fra A, B og F er mottatt og gjennomgått.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og arrestjournal.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Politiinspektør Cs navn fremgikk ikke av noen dokumenter tilknyttet de anmeldte forhold. Det ble anført i anmeldelsene at han som operativ leder ved X politistasjon var ansvarlig for de vurderingene som lå til grunn for pågripelsene. Spesialenheten fant uavhengig av hvilken rolle C eventuelt måtte ha hatt i anledning pågripelsene, ikke at det var grunnlag for å iverksette etterforsking. Det ble blant annet vist til at det ikke forelå opplysninger i sakene som underbygget at det var opptrådt på en så brutal måte som beskrevet i anmeldelsene.

 

Hva gjaldt beslutningene om pågripelse og ransaking, fant Spesialenheten ikke grunnlag for at de var ulovlige og således straffbare. Ved vurderingen ble blant annet sett hen til at A har hatt bistand av forsvarer, samt at flere av beslutningene var brakt inn for retten for prøving.

 

Anførslene mot ledelsen var ikke nærmere konkretisert i anmeldelsen annet enn ved at ledelsen hadde unnlatt å reagere på den fremgangsmåte som politiet hadde brukt mot A og B. Det ble ikke hevdet at enkeltpersoner i ledelsen selv hadde truffet beslutninger i saken. Spesialenheten fant ikke grunnlag for å undersøke om det forelå straffbart forhold i anledning nevnte anførsler.

 

Med hensyn til de påståtte kritikkverdige forhold ble det vist til at polititjenestepersoner i henhold til politiloven, så langt foreholdene på stedet tillater det, plikter å oppgi navn og tjenestenummer når dette forlanges. Videre ble vist til at det følger av forskrift om bruk av politiarrest at politiet skal vurdere behovet for helsehjelp før innsettelse i arrest og sørge for fremstilling for lege. Spesialenheten mente blant annet med henvisning til opplysninger i arrestloggen at det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det hadde skjedd en straffbar handling.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 788/16 – 123, 13.06.2017

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING, UNØDIG MAKTBRUK, BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT M.M.

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en rekke polititjenestepersoner for ulovlig ransaking av hans bil etter narkotika, unødig maktbruk i forbindelse med pågripelse, manglende oppfølging i arrest og brudd på taushetsplikt. De anførte straffbare forhold skal ha funnet sted i forbindelse med at A ble kastet ut av sin leilighet. Han fikk vite av noen naboer at politiet var observert mens de ransaket leiligheten hans etter narkotika. Videre mente han at politiet brukte for mye makt under pågripelsen av ham. Han mente at politiet ikke fulgte ham godt nok opp mens han var i arresten. Han viste til at han dunket hodet i veggen flere ganger. Endelig stilte han seg undrende til at styreleder i borettslaget kjente til hans strafferettslige forhold og mente at en navngitt politiansatt hadde brutt sin taushetsplikt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og et vitne.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter/oppdragslogg/arrestjournal/aktivitetslogg.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

De innhentede dokumenter fra Oslo politidistrikt viste at A var kastet ut fra sin leilighet i et borettslag. I den forbindelse ble politiet tilkalt. I sin kontakt med politiet fremsatte A trusler mot styreleder og det ble besluttet at han skulle pågripes. En patrulje ble igjen på stedet for å lete etter As garasjenøkler, som skulle overleveres til styret i borettslaget. Av oppdragsloggen fremgikk at det blant annet skulle letes i bilen hans etter nøklene. A ble fremstilt for psykiatrisk lege for vurdering, men ikke funnet egnet for innleggelse. Da A ble informert om at han skulle innsettes i arrest satte han seg til motverge, slik at politiet måtte benytte makt for å få ham inn i tjenestebilen og videre til arresten. Av dokumentasjon fra politidistriktet fremgikk at A var innsatt i ca. 19 timer, hvilket inkluderte avhør av ham. I forbindelse med innsettelsen ble blant annet ført i aktivitetsloggen at det var fare for selvskading og at det skulle være ekstra videoovervåking fra kontrollrommet. Tre ganger ble det vurdert å iverksette isolasjonsdempende tiltak på grunn av støy fra A. I løpet av natten ble han flyttet til en annen celle. A ble observert sovende på natten, samt at han igjen sovnet etter å ha spist frokost. Hva gjaldt anførselen om mulig brudd på taushetsplikt, opplyste styreleder i borettslaget i avhør hos Spesialenheten at hun hadde mottatt informasjon om straffbare forhold knyttet til A fra styreledere på hans tidligere bosteder, samt fra juridisk avdeling i OBOS. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 79/17 – 123, 13.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B for misbruk av offentlig stilling ved å true med å beslaglegge datautstyret hans dersom han fortsatte å inngi anmeldelser eller tilskrive politiet og fylkesmannen. Videre anmeldte han C for grov uforstand i tjenesten ved forsettlig å ha påført ham fysisk og psykisk smerte ved å sende ham en e-post der hun henviste til en avtale A hadde inngått med politiet. A hevdet at nevnte avtale var ugyldig siden den var inngått etter press og trusler om beslag av hans datautstyr. Videre skulle C i e-posten ha gitt uttrykk for at A var utilregnelig/hadde så store problemer at staten ikke kunne forholde seg til ham. A hevdet at dette var grunnen til at politiet ikke hadde fulgt opp hans anmeldelser siden 2010. A anmeldte også D for grov uforstand i tjenesten for også å vise til den inngåtte avtale A mente var ugyldig. D ble også anmeldt for medvirkning til sjikane, brudd på privatlivets fred m.m., som A hevdet å være utsatt for siden 2010. Endelig anmeldte A at han siden 2003 uavbrutt hadde blitt sjikanert og mobbet av ansatte i den offentlige forvaltning og politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har vært i kontakt med A for utdyping og presisering av anmeldelsen.

Dokumentasjon mottatt var A er gjennomgått og vurdert.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

I samtale med Spesialenheten opplyste A at han ikke hadde ment å inngi anmeldelse i saken, men at denne var å anse som en varsling slik at Spesialenheten selv kunne vurdere å iverksette tiltak. Han viste til at saken hadde sitt utspring i en hendelse fra 2010 der han var i konflikt med en brøyteentreprenør. I den anledning ble truslene om å frata ham datautstyret fremsatt av B. Den omtalte e-posten fra C ble sendt i 2011. A ble informert om at begge de nevnte forhold ville være strafferettslig foreldet. A opplyste at han forsto dette og at han ville forfølge saken videre i klagesporet. A trakk senere anmeldelsen.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at de konkrete eventuelle straffbare forhold fra 2010 og 2011 ville være å anse som foreldet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 685/16 – 123, 13.06.2017

 

ANMELDELSE FOR BEDRAGERI I FORBINDELSE MED OVERTIDSREGISTERING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Sør-Øst anmeldte politiinspektør A og politibetjent B for urettmessig å ha ført overtidstimer i forbindelse med etterforskning av en straffesak hvor arbeidet primært var gjort i ordinær arbeidstid.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra A og B som mistenkte, samt ett vitne. Det er innhentet dokumentasjon i form av e-postkorrespondanse mellom de ulike pratene i saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 371 første ledd bokstav a, bedrageri

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var besluttet at påtalejuristene i distriktet skulle få dekket eventuell overtid i forbindelse med arbeids med restanser. Dette gjaldt saker som var ferdig etterforsket. Kort tid etter fikk en avdeling over en settesak fra den avdeling restansesakene kom fra. Politiinspektør A innvilget da overtid til politibetjent B, til tross for at etterforskningen som var utført primært hadde skjedd i ordinær arbeidstid. A opplyste at det var avklart med en annen påtaleleder at settesaken kunne belastes restanseprosjektet, og at føringen av overtid var i henhold til praksis ved avdelingen.

 

Spesialenheten kunne ikke utelukke at det ikke ble gitt tilstrekkelig informasjon om restanseprosjektet og at As forklaring var riktig. Spesialenheten mente det forelå tvil om de objektive vilkår for straff etter bedrageribestemmelsen var oppfylt for A. Det var ikke holdepunkter for at A forsettlig ville skaffe B en uberettiget vinning. Spesialenheten fant heller ikke at A kunne straffes for grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenheten mente at B hadde fulgt instrukser fra A, at overtiden var godkjent på et høyere nivå og at han således var berettiget til å sende inn krav om overtid.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 785/16 – 123, 15.06.2016

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM UPROVOSERT VOLD UNDER FORSØK PÅ UTTRANSPORT

 

Politidistrikt:

Politiets Utlendingsenhet

 

Anmeldelsen:

Advokat anmeldte på vegne av A og B ansatte i politiet for grov vold mot A og B da de ble forsøkt uttransportert fra Norge. I forbindelse med uttransporten forklarer A og B at de ble utsatt for grov og uprovosert vold. Vedlagt anmeldelsen fulgte bilder av A som viste til dels store blåmerker på armer og ben.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra fornærmede. Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg og egenrapporter som er skrevet i forbindelse med uttransporten. Spesialenheten har undersøkt om det var overvåkningskamera på stedet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at A og B ble pågrepet og brakt inn til politiposten på Gardermoen for å ta fly fra Gardermoen. Da A og B skulle bringes fra politiposten og inn på flyet ville de ikke samarbeide og ansatte i politiet bestemte seg derfor for å bære A og B inn i en minibuss for å kjøre dem frem til flyet. B ble båret inn i bussen først. B gjorde ikke motstand. Da A ble båret inn i bussen begynte A å gjøre motstand. A ble båret av tre tjenestepersoner. To holdt hver sin arm og en holdt i bena. På et tidspunkt sparket A en av tjenestepersonene og A falt i bakken. Skadene som ble beskrevet var forenelige med maktbruken fra politiet. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 37/17-123 – 15.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOVLIG FRIHETSBERØVELSE

 

Politidistrikt/embetet:

Politiets utlendingsenhet

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Politiets utlendingsenhet for ulovlig frihetsberøvelse. A ble pågrepet med hjemmel i utlendingsloven § 106 første ledd bokstav b, og ble uttransportert den tredje dagen etter pågripelsen. På dette tidspunktet hadde han vært pågrepet i omlag 76 timer, uten å ha blitt fremstilt for tingretten med begjæring om fengsling. A viste til at fremstillingsfristen i utlendingsloven § 106 tredje ledd andre punktum innebærer et absolutt krav om at fremstilling innen 72 timer, og hevdet han var utsatt for ulovlig frihetsberøvelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjennomgått anmeldelsen, og de tilhørende vedleggene.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at den absolutte fremstillingsfristen etter utlendingsloven § 106 tredje ledd andre punktum må forstås etter sin ordlyd, slik at det er tilstrekkelig at fremstilling skjer senest den tredje dagen etter pågripelse. A ble uttransportert den tredje dagen etter at han ble pågrepet, og satt på den bakgrunn ikke pågrepet ut over fremstillingsfristen.  Spesialenheten la i sin vurdering av saken blant annet vekt på uttalelse i Prop. 91 L (2015-2016) s. 29 flg.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 653/16 – 123, 15.06.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM USANNHETER TIL PRESSEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politileder (B) for bevisst å ha løyet og fortalt usannheter til pressen. Uttalelsene dreide om hvor mange polititjenestepersoner som hadde deltatt på et ordensoppdrag hjemme hos A og forhold rundt dette oppdraget, samt om en hendelse hvor han selv var blitt pågrepet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten forsøkte å få i stand et avhør av A for nærmere opplysning om det anmeldte forhold, men A ønsket ikke dette. Det ble innhentet kopi av relevante straffesaksdokumenter fra politiet og oppdragslogger. Videre gjorde Spesialenheten undersøkelser og hentet ut relevante nyhetsartikler fra medieovervåkingstjenesten Retriever.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Etter en gjennomgang av As anmeldelse, sammenholdt med opplysninger om hendelselene i politidokumentene og ulike medier, fant Spesialenheten enkelte avvik mellom opplysninger i politidokumentene og hva som var uttalt til eller gjengitt av media. Avvikene kunne i det store og hele verken karakteriseres som markante i seg selv, eller å ha vært av avgjørende betydning for allmennhetens oppfatning av hendelsene.

 

Det var ikke holdepunkter for at B eller andre tjenestepersoner i politiet bevisst hadde gitt uriktige opplysninger til media og det ble ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble videre bemerket at Spesialenheten ved gjennomgang av nyhetsartiklene heller ikke kunne se at noen av polititjenestepersonene som hadde uttalt seg hadde gått utover hva de i medhold av politiregisterloven har adgang til uten hinder av taushetsplikten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Uke 23

Det er ingen publiserte vedtak i uke 23.

 


Uke 22

Sak 603/16 – 123, 29.05.2017

 

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A ble pågrepet av politiet i 2006. Mer enn 10 år senere anmeldte A politiet for bruk av vold mot ham i forbindelse med denne pågripelsen. A hevdet at han ble slått i ansiktet og på kroppen, og at politiet brukte håndjernene, som han hadde på, til å dra ham bortover. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

Legeerklæring fra legekonsultasjon dagen etter pågripelsen, er innhentet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

A deltok i et slagsmål rett forut for at han ble pågrepet. I avhør etter pågripelsen forklarte han at han ikke husket stort av hendelsesforløpet. I legeerklæringen var det beskrevet det som måtte anses å være mindre alvorlige skader (mindre hevelser, blåmerker og mindre sår) og at det ikke var nødvendig med ytterligere behandling. Det fremgikk av erklæringen at det også var vanskelig å fastslå alderen på de skadene han hadde.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking fordi forholdet var foreldet. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 890/15 – 123, 29.05.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUK AV TVANG VED FOTOGRAFERING AV FOTO TIL POLITIETS FOTOREGISTER

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for urettmessig bruk av tvang i forbindelse med at A skulle fotograferes for registrering i politiets fotoregister.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, 4 vitner og 2 mistenkte

Det er innhentet kopi av kjennelse på varetektsfengsling

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

I juni 2015 ble A varetektsfengslet mistenkt for alvorlig narkotikaforbrytelser. A var fortsatt varetektsfengslet i september 2015. Politiet ønsket da å erstatte et eksisterende foto av A i politiets fotoregister, fordi eksiterende foto var av eldre dato. Ved å lukke øynene og skjære grimaser saboterte A politiets forsøk på å ta foto. Etter ordre om at det kunne brukes makt for å få tatt fotografiet, forsøkte tjenestepersonene å holde hodet til A fast. Heller ikke dette førte til ønsket resultat. Politiet ga deretter opp.

 

Det følger av straffeprosessloven § 160, jf. påtaleinstruksen § 11-4, at retten skal ha vurdert om vilkårene for å ta foto til bruk i politiets fotoregister er til stede, før det brukes makt mot mistenkte. Det følger av straffeprosessloven § 160 at vilkårene for å ta foto til bruk i politiets fotoregister er at vedkommende er mistenkt for en handling som kan medføre frihetsstraff. Selv om det uten rettens vurdering ble besluttet å bruke makt mot A i et forsøk på å få til et foto, anså ikke Spesialenheten at politiet hadde opptrådt straffbart. Det ble lagt til grunn at operasjonsleder som ga tjenestepersonene ordre om bruk av makt, ut fra opplysninger i oppdragslogg, trodde at det var truffet beslutning om dette. Misforståelsen ble ikke ansett å utgjøre grov uforstand i tjenesten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 846/16 – 123, 29.05.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL VED Å HENLEGGE SAK

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politioverbetjent B for å ha henlagt en sak der hun var fornærmet. A hadde tidligere anmeldt sin arbeidsgiver for psykisk vold over flere år. Hun hadde presentert over 300 sider med bevis i saken, samt to spesialisterklæringer som beviste at hun var påført en «legemsbeskadigelse».

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det ble innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter. Utskrift fra Politioperativt system (PO-logg) ble forsøkt innhentet, men politidistriktet opplyste at A ikke var omtalt i PO-loggen.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at det forholdet A anmeldte var beslutningen om å henlegge hennes sak. Beslutningen ble fattet av politiadvokat C, som henla saken mot de mistenkte som intet straffbart forhold anses bevist. Etter klager fra A, ble saken oversendt statsadvokaten for behandling. Henleggelsen ble der opprettholdt. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra Cs side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at henleggelse av en straffesak er en skjønnsmessig beslutning som det ikke tilligger Spesialenheten å overprøve. Videre ble det påpekt at en henleggelsesbeslutning kan påklages til overordnet myndighet og at A hadde benyttet seg av denne klageadgangen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 232/17 – 123, 29.05.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN PGA MANGLENDE ETTERFORSKING AV MISTENKELIG DØDSFALL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for mangelfull etterforsking og henleggelse av sak vedrørende hans mors dødsfall i 1997 mens hun befant seg på et sykehjem. A hevdet at obduksjonen konkluderte med at moren døde av kvelning og at politiets etterforsking hadde vist at hun døde uten kvalifisert tilsyn og hjelp, som kunne ha reddet livet hennes. I følge A hadde politiet samarbeidet med kommunen, idet de ikke hadde villet snakke med ham, men kun hadde lagt kommunens saksfremstilling til grunn for sin avgjørelse om å henlegge saken.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Dødsfallet og politiets etterforsking av saken fant sted i 1997. Videre behandlet politiet en klage over henleggelsen, og det ble etter anmeldelse fra A opprettet sak mot den daværende politimesteren i 2001 for mangelfull etterforsking og henleggelse av saken fra 1997. På bakgrunn av de forhold A i sin anmeldelse til Spesialenheten hadde vist, fant Spesialenheten at aktuell straffebestemmelse var straffeloven 1902 § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten. Sett hen til strafferammene og reglene for foreldelse, var et eventuelt straffansvar foreldet allerede da A innga sin anmeldelse til Spesialenheten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som foreldet.

 

 

 

Sak 840/16 – 123, 29.05.2017

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte førstekonsulent B for brudd på taushetsplikten. Ifølge anmeldelsen hadde B opplyst til As samboers far (D) at A var pågrepet og at det var opprettet sak mot ham. A hevdet å ha overhørt dette i en samtale D hadde med datteren (C) to dager etter pågripelsen av ham. A presiserte at han ikke hadde opphevet taushetsplikten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt vitneforklaring fra D. E-postkorrespondanse mellom B og D, mottatt fra D, er gjennomgått. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

Det er gjort undersøkelser i AA-registeret knyttet til B. Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

D oppsøkte politiet fordi han var bekymret for datteren, som ble utsatt for vold fra A. Det var førstekonsulent B han snakket med hos politiet. I etterkant av samtalen ringte B til C, etter ønske fra D. C hevdet i samtalen at hun hadde det bra og at hun ikke ville at politiet skulle ringe henne flere ganger. Blant annet på bakgrunn av samtalen med D, opprettet B en anmeldelse mot A for vold mot C. Noen dager senere kontaktet C politiet og hevdet at A truet henne med kniv. Politiet reiste til adressen og pågrep A. Han ble løslatt dagen etter. Dagen deretter snakket D med datteren, C, og oppfordret henne til å anmelde A. Hun ønsket ikke dette. Han skrev også til B og ba om å få informasjon om C hadde inngitt anmeldelse mot A, samt om han kunne bli informert når A ble løslatt. B skrev tilbake at hun ikke kunne gi ham slik informasjon på grunn av taushetsplikten. Videre hadde B ført i politioperativt system (PO) at A hadde kontaktet henne og beskyldt henne for å ha brutt taushetsplikten overfor D, hvilket hun benektet. I vitneavhør hos Spesialenheten forklarte D at han ikke hadde vært i kontakt med B etter at han meldte sin bekymring til politiet, med unntak av den beskrevne e-postutvekslingen. Av hans e-post til politiet fremgikk også at han hadde vært i kontakt med datteren etter at A ble pågrepet og Spesialenheten fant å legge til grunn at det var hun som hadde opplyst A om pågripelsen. Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at B hadde formidlet taushetsbelagte opplysninger til D. Idet Spesialenhetens undersøkelser med særlig styrke talte mot at straffbart forhold skulle ha funnet sted, ble saken henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 811/16 – 123, 30.05.2017

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL VED IKKE Å IVARETA INVALID SØNN

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjentene B og C for å ha etterlatt hans invalide sønn M, som på det aktuelle tidspunkt også var ruset, ca. fire mil hjemmefra en kald novembernatt. Det fremgikk av anmeldelsen at M hadde en invaliditetsgrad på 50 % og en PTSS-diagnose etter en alvorlig trafikkulykke i 2003. Anmeldelsen inneholdt også en klage til Politidirektoratet over Øst politidistrikts klagebehandling vedrørende formentlig samme forhold. M var passasjer i en bil hvor fører var mistenkt for kjøring i påvirket tilstand. Politiet hevdet at også M var ruset. Likevel ble han etterlatt/forhindret fra å nå siste buss hjem. Han fikk ikke låne telefon av politiet og ble satt i en svært traumatisk situasjon. A fant det svært alvorlig at politiet anså en ruset, invalidisert gutt i stand til å ivareta seg selv. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen med vedlegg er gjennomgått. I tillegg har Spesialenheten hatt ytterligere korrespondanse med melder. Dokumentasjon tilknyttet politiets behandling av klage fra A, informasjon om Ms helsetilstand, samt diverse korrespondanse mellom Politidirektoratet og A og Øst politidistrikt, er mottatt og vurdert. Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

I Øst politidistrikts avgjørelse i klagesaken uttalte politimesteren at politiet, på bakgrunn av den oversendte dokumentasjon, la til grunn at Ms helsesituasjon særlig dreide seg om indre skader og posttraumatisk stressyndrom.  Det ble vist til at de involverte tjenestepersoner ikke så forhold ved M som tilsa at han var ute av stand til å ivareta seg selv. Søk i politiets registre ga heller ingen informasjon om at M var umyndiggjort eller at verge måtte varsles. Det ble videre vist til at M ble etterlatt på en bensinstasjon, hvor han kunne varme seg og låne telefon. Politimesteren fant ikke grunnlag for kritikk mot tjenestepersonene. Føringen i oppdragsloggen viste at B og C hadde fortsatt tjenesteoppdraget utover natten.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til politimesterens uttalelse i klagesaken og vektlagt at M ikke ble etterlatt alene, samt at tjenestepersonene fortsatte tjenesteoppdraget og således ikke kunne forventes å skulle kjøre M hjem.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 47/17 – 123, 30.05.2017

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT, MANGLENDE BEHANDLING AV KLAGE MV.

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A møtte hos Spesialenheten og anmeldte politiet for å ha unnlatt å behandle hans klage over et henleggelsesvedtak i sak hvor han i 2011 hadde anmeldt sin arbeidsgiver for brudd på markedsføringsloven. Han viste videre til at han fra 2011 til 2016 hadde blitt utsatt for trusler og trakassering fra ukjente personer. A mente det mest sannsynlig var arbeidsgiveren som sto bak.

 

Videre viste A til en hendelse høsten 2014 der han møtte på en politistasjon for å anmelde et tilfelle av trusler ved at noen hadde forsøkt å slå inn døren hans. Han hadde blitt dårlig behandlet og fått et epilepsianfall, uten at politiet ringte etter ambulanse. Under hendelsen skal en politiansatt ha snakket med As mor og spurt om moren var klar over at A ringte til PST. A mente politiet med det brøt taushetsplikten og blåste ham som kilde.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet relevante straffesaksdokumenter, oppdragslogger og gjorde undersøkelser i straffesaksregisteret.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble ikke ansett å ha klagerett i saken som var henlagt, og hans klage var også fremsatt for sent. Selv om hans forklaring om hendelsen høsten 2014 ble lagt til grunn, mente Spesialenheten at det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Forholdene var uansett strafferettslig foreldet da anmeldelsen til Spesialenheten ble inngitt. Det samme gjaldt for et eventuelt brudd på taushetsplikten. Sakene hvor A hadde anmeldt trusler og trakassering var henlagt av politiet, og ikke påklaget av A. Spesialenheten kunne ikke se at det var begått noe straffbart i tilknytning til dette.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 496/16–123, 01.06.2017

 

ANMELDELSE FOR KJØRING I PÅVIRKET TILSTAND

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A møtte på jobb, hentet ut en tjenestebil og kjørte fra politihuset. Da han en halvtime senere kom tilbake, oppfattet en kollega ham som ruset. Fordi kolleger i kontakt med A også dagen i forveien hadde oppfattet ham som ruset og A i samtale erkjente å ha inntatt mer enn foreskrevet av et legemiddel, ble han fremstilt for lege for utvidet prøve. Saken ble deretter oversendt Spesialenheten.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten mottok rapporter med forklaringer fra kolleger som hadde vært i kontakt med A. To ble avhørt som vitne, mens A ble avhørt som siktet. Det ble innhentet opplysninger om et større narkotikabeslag A hadde jobbet med to dager før kjøringen fant sted, og helseopplysninger om A. Etter å ha mottatt analyseresultat av den utvidede prøven av A fra Folkehelseinstituttet, ble det innhentet en sakkyndig vurdering derfra.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 231 første ledd om erverv og oppbevaring av narkotika

Straffeloven (2005) § 325 om grovt underslag

Vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 22 første ledd om kjøring i ruspåvirket tilstand

Legemiddelloven § 31 andre ledd, jf. § 24 første ledd om bruk av narkotika

 

Spesialenhetens vurdering:

Blodprøven foretatt av A den dagen kjøringen fant sted påviste høy påvirkning av det narkotiske stoffet fenazepam. Stoffet tilhører gruppen benzodiazepiner, og er ikke å finne i norske legemidler. Narkotikabeslaget A jobbet med to dager før kjøringen bestod blant annet av fire poser med til sammen over 20 000 tabletter inneholdende fenazepam. A kunne i avhør ikke huske noe fra de aktuelle dagene. Han mente det var logisk at påvirkningen skyldtes inntak av tabletter fra beslaget, og at dette måtte ha skjedd ved at han falt opp i beslaget da han arbeidet med det.

 

Spesialenheten fant på bakgrunn av etterforskingen bevismessige holdepunkter utover enhver rimelig tvil at A bevisst tok og inntok tabletter fra beslaget og han kjørte bil i ruspåvirket tilstand.

 

Vedtak:

Det er tatt ut tiltale mot A.

 

Uke 20 og 21
Sak 696/16 – 123, 15.05.2016 

ANMELDELSE FOR UBEGRUNNET FENGSLING

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I juli 2015 utstedte en norsk ambassade visum til Norge til A for en periode på 90 dager. A skulle besøke B, som også var referanseperson på visumsøknaden. A ankom Norge i august 2015. I oktober 2015 ble hun pågrepet og fengslet. Samme dag ble hun foreholdt et forhåndsvarsel om bortvisning fra Norge. Den 9. oktober 2015 vedtok politiet å utvise henne med umiddelbar utreisefrist. Den 10. oktober 2015 ble hun transportert ut av landet. 

 

I oktober 2016 mottok Spesialenheten en e-post fra B. Han hevder at A ubegrunnet ble fengslet i tre dager. Han viste til at A hadde visum, penger og returbillett.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet utlendingssaken om bortvising av A, samt oversikt over arresttiltak og nedtegnelser i politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Bakgrunnen for bortvisningsvedtaket var at politiet fikk opplysninger om at B hadde reist utenlands, og at A ikke hadde nøkkel til Bs bopel. Politiet fikk også opplysninger om at A ikke hadde penger.  A begjærte ikke utsatt iverksettelse av bortvisningsvedtaket. Vedtaket ble ikke påklaget. A ble pågrepet og plassert i politiarrest. I arrestloggen var det notert at hun ikke fikk plass på Trandum, og derfor ble værende i politiarresten. Hun ble uttransportert med fly på statens regning to dager etter pågripelsen. 

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn for å iverksette etterforsking. Opplysningene i anmeldelsen og innhentede opplysninger ga ikke holdepunkter for at tjenesten var utført på en måte som kunne medføre straffeansvar. Når det gjaldt frihetsberøvelsen ble det vist til utlendingsloven § 106 tredje ledd der fristen for fremstilling for retten er angitt til senest den tredje dagen etter pågripelsen. Frihetsberøvelsen opphørte før det tidspunktet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 687/16 – 123, 27.04.2016

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha stoppet ham på en parkeringsplass og forlangte at han skulle vise identifikasjonspapirer.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Til anmeldelsen vedla A et videoopptak av hendelsen. Videoopptaket er gjennomgått.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Videoopptaket viste en uniformert patruljebil på en parkeringsplass som stod parkert skrått bak bilen til A. Patruljen henvendte seg til sjåføren (formentlig A) og spurte om årsaken til at sjåføren hadde kjørt gjennom et område. Politiet sa at det ikke var ulovlig, men at de ønsket å kontrollere sjåføren. Politiet ba om å få se sjåførens dokumenter. Politiet gikk tilbake til sin bil. Etter en kort stund kommer politiet tilbake med dokumentene til sjåføren, og sa at alt var i orden. Hendelsen foregikk i en rolig og hyggelig tone av alle de involverte.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til de plikter fører av motorvogn har etter vegtrafikkloven § 10.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 665/16 – 123, 15.05.2017

 

ANMELDELSE FOR TRUSLER OG PRESS I AVHØR AVLYTTING AV ADVOKATSAMTALE, BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politioverbetjent (B) for å ha fremsatt trusler og presset ham i avhør og for å ha lyttet til en advokatsamtale. Videre anmeldte han politidistriktet for å ha utgitt taushetsbelagt informasjon fra saken, herunder hans navn, til en journalist.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Fullstendig dokumentliste fra straffesaken ble innhentet og gjennomgått, og deretter relevante dokumenter innhentet og inntatt i saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

A hevdet at B presset og truet ham til å forklare seg og at tilståelsen han ga i avhør var påvirket av dette. Påstanden stod i sterk kontrast til fremstillingen av hans forklaring i det skriftlige resymeet av avhøret, som han hadde gjennomlest og skrevet under på. Det stod også i kontrast til hans forklaring i senere avhør og i rettsmøter i forbindelse med varetektsfengsling, samt med hans forsvarers beskrivelse av tilståelsen som "uforbeholden" i en anke over en fengslingskjennelse.

Når det gjaldt As påstand om avlytting av advokatsamtale, var denne begrunnet i at han hadde sett et grønt lys på veggen og at han følte at presset til å tilstå kom etter dette. Han hadde tatt opp forholdet med sin forsvarer der og da, men hun hadde ikke brydd seg om det. Det var ingen opplysninger i de innhentede dokumentene som underbygget As påstander. Spesialenheten fant det videre lite sannsynlig at avlytting hadde funnet sted, uten at As forsvarer hadde funnet grunn til å gripe inn eller foreholde politiet sin mistanke.

Endelig fant Spesialenheten at det på bakgrunn av opplysningene i anmeldelsen, sammenholdt med opplysningene som er gjengitt av journalisten, ikke var sannsynlig at opplysningene om saken var utlevert til journalisten fra noen i politiet eller påtalemyndigheten.

Det ble ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 63/16 – 123, 10.05.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM MULIG UTJENSTLIGE SØK I POLITIETS REGISTRE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Oslo politidistrikt meldte om mulig søk uten tjenestemessig behov i politiets registre begått av politibetjent A. I forbindelse med etterforskingen av en voldtektssak hadde politiet gjennomgått innholdet på en beslaglagt telefon. På telefonen fant de bilder av B og en kvinne som ble identifisert som A. Bildene viste de to sammen, delvis nakne/iført noen av politiets uniformseffekter. Videre ble det funnet tekstmeldinger som politiet fant “påfallende”. Derfor foretok de noen undersøkelser for å avdekke om A hadde utført irregulære søk i politiets registre. Det ble da avdekket at A hadde søkt i politiets registre mot en kjent kriminell C som var venn med B. Politidistriktet visste ikke om A hadde hatt tjenstlig grunn til å foreta søkene. På bakgrunn av søkene, tekstmeldingene og bildene, oversendte politidistriktet saken til Spesialenheten for vurdering.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Mottatt materiale fra politidistriktet er gjennomgått.

Det er opptatt forklaring fra mistenkte og to vitner, begge ansatt ved Oslo politidistrikt.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter/oppdragslogg/arrestjournal/lydlogg/aktuelt regelverk/dom fra tingretten.

Kripos og Politiets IKT-tjenester (PIT) har bistått med innhenting av søkehistorikk.

Det er utarbeidet egenrapport på bakgrunn av As søk opp mot B og C i politiets registre.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

På bakgrunn av materiale fra Kripos og PIT vedrørende As søk i politiets registre, la Spesialenheten til grunn at hun ved tre ulike anledninger hadde åpnet og lest informasjon om C i politiets straffesaksregister BL, og i politiets etterretningsregister Indicia. På bakgrunn av informasjon fra Kripos ble det lagt til grunn at lesingen av objekter i Indicia trolig var basert på at det lå informasjon på førstesiden i systemet som var tilgjengelig for alle og at hun hadde klikket seg videre derfra og lest ytterligere informasjon. Det var usikkert hvorfor A hadde foretatt søkene i BL. A hevdet i avhør at hun på dette tidspunktet var ny i politiet og at hun pleide å klikke seg videre i Indicia for å oppdatere seg. Med hensyn til søkene i BL kunne hun ikke huske hvorfor hun hadde søkt opp informasjon om C, men mente hun måtte ha hatt tjenstlig grunn. Hun benektet at dette skulle ha skjedd på oppdrag fra B og at hun hadde videreformidlet informasjon til B. As leder forklarte i avhør hos Spesialenheten at han ikke kunne utelukke at hun hadde tjenstlig grunn til å foreta søkene.

 

Spesialenheten anså det påfallende at hun ved flere anledninger hadde søkt opp informasjon om C i politiets registre, men fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Da det ikke med særlig styrke kunne konkluderes med at det ikke hadde blitt begått et straffbart forhold, ble saken henlagt etter bevisets stilling.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

 

 

Sak 734/16 – 123, 16.05.2017

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B og politifullmektig C for manglende behandling og henleggelse av hans anmeldelse av hans tidligere kjæreste, D, og hennes sønn, E. Anmeldelsen til politiet omfattet blant annet at de hadde tatt ut penger fra hans konto, stjålet regnskap og andre gjenstander fra hans hjem. A hevdet at B og C ikke hadde forstått hva saken handlet om. Videre anførte A at han uriktig var ilagt besøksforbud mot D og E, og at han derved var forhindret fra å få brakt praktiske forhold i orden.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

En rekke straffesaksdokumenter er mottatt fra politiet.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten viste til at henleggelse av saker og beslutning om besøksforbud er skjønnsmessige avgjørelser som det i utgangspunktet ikke tilligger Spesialenheten å overprøve. Spesialenheten bemerket at en beslutning om henleggelse kan påklages til overordnet påtalemyndighet. A hadde benyttet seg av klageadgangen, statsadvokaten opprettholdt politiets henleggelsesbeslutning. Videre ble det påpekt at det hører under domstolen å vurdere besøksforbud og det rettslige grunnlaget for disse. Spesialenheten viste til at de aktuelle besøksforbud hadde vært gjenstand for rettslig prøving. Det ble ikke funnet nødvendig å innhente rettens kjennelser for å behandle og avgjøre den foreliggende sak. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 704/16 – 123, 16.04.2016

 

ANMELDELSE FOR UNØDIG MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I september 2016 ble A pågrepet for legemskrenkelse. Under transport inn til arresten, under oppholdet i arresten og under transport fra politiarresten til fengsel, var A utagerende. Under transporten til arresten etter pågripelsen brukte politiet håndjern og A ble holdt fast i politibilen. Under transport fra arresten til fengsel brukte politiet body-cuff, og A ble holdt fast nede på gulvet i politibilen.  A anmeldte politiet for unødig maktbruk.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

A er forsøkt avhørt, men har ikke bidratt til sakens opplysning.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenhetens vurderte at det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Opplysningene i anmeldelsen og innhentede opplysninger ga ikke holdepunkter for at hadde opptrådt straffbart.  Både opplysninger gitt av A i anmeldelsen og innhentet dokumentasjon viste at A var en svært utagerende og krevende arrestant. Spesialenheten anså at det var nødvendig å anvende makt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 89/17 – 123, 16.05.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL VED BEREGNING AV LØNNSTREKK MM.

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte namsfullmektig B for å ha beregnet lønnstrekk på bakgrunn av en for høy lønnsinntekt. Grunnlaget var 10-13.000 kroner for høyt. Videre anførte A at namsmannen ikke hadde utvist vilje til å endre trekket etter å ha mottatt dokumentasjon om feilaktig beregningsgrunnlaget. Endelig hevdet A at hun ikke hadde blitt informert om utleggsforretningen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Dokumentasjon og en rekke e-poster fra A er gjennomgått

Det er innhentet kopi av namssak fra Øst politidistrikt 

Det er foretatt undersøkelser i folkeregisteret

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

En gjennomgang av namssaken viste at lønnstrekket var beregnet på bakgrunn av tilbakemeldinger fra to av As arbeidsgivere. Videre fremgikk av saken at varsel om begjæringen, samt utleggsforretningen først ble sendt den adressen som kreditor hadde oppgitt. Denne kom i retur til namsmannen. Deretter ble det sendt nytt varsel til As folkeregistrerte postadresse, men også denne kom i retur til namsmannen. Deretter ble utleggsforretning avholdt og oversendt A på den samme folkeregistrerte postadressen. Denne ble mottatt av A og hun kontaktet deretter namsmannen for å opplyse/dokumentere at hun ikke hadde den lønnsinntekten som lønnstrekket var beregnet på bakgrunn av. I korrespondansen med B bekreftet A at hun benyttet nevnte postadresse. A påklaget forholdet og ble kort tid etter informert av B om at utleggstrekket ikke lenger fant sted, idet A hadde sluttet hos sin arbeidsgiver. Videre fikk A opplyst av B at det nå var opp til As kreditor å begjære flytting av trekk, eventuelt sende inn ny begjæring om utlegg til namsmannen.

 

Spesialenheten fant at B hadde oppfylt tvangsfullbyrdelseslovens krav til varsling og veiledning. Idet Spesialenhetens undersøkelser med særlig styrke talte mot at det er begått en straffbar tjenestehandling, foreslås saken henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 868/15 – 123, 16.05.2017

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BRUK AV TVANGSMIDLER OG GROV TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt og Oslo politidistrikt 

 

Anmeldelsen:

A og B anmeldte politiet for ulovlig frihetsberøvelse, andre ulovlig tvangsmidler og grove tjenestefeil.          

I mars 2015 ble A og B siktet for grov mishandling av sine barn. Barna ble plassert i beredskapshjem på hemmelig adresse for A og B. I november 2015 stakk A og B av med barna til utlandet. De ble stanset i Danmark. Barna ble ført tilbake til beredskapshjemmet, mens Øst politidistrikt begjærte A og B arrestert for omsorgsunndragelse, jf. straffeloven (2005) § 261. A og B ble varetektsfengslet av dansk domstol, men Øst politidistrikt kom noen dager senere til at forholdet ikke kunne henføres under denne bestemmelsen, og mente at A og B skulle løslates. Om lag samtidig valgte Oslo politidistrikt å begjære A og B arrestert med grunnlag i at A og B i mars 2015 ble siktet for grov mishandling av sine barn, og at det forelå unndragelsesfare og gjentakelsesfare. A og B ble ikke løslatt, og begjæringen fra Oslo politidistrikt ble ikke prøvd i dansk domstol. A og B ble hentet av norsk politi et par dager senere og varetektsfengslet.  A og B ble i dømt til flere års fengsel for grov mishandling av sine barn. Ett av tiltalepunktene var at A og B hentet barna og stakk av med dem til utlandet. Retten fant det bevist at dette var mishandling i nære relasjoner, og domfelte A og B.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.  Tjenestepersonene C, D og E ble avhørt som mistenkte.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Øst politidistrikt mente feilaktig at det å hente barna ut fra sitt omsorgsmiljø i beredskapshjemmet og stikke av til utlandet, kunne henføres under straffeloven (2005) § 261 om omsorgsunndragelse.  Østfold politidistrikt bidro til at A og B ble fengslet i Danmark på et hjemmelsgrunnlag politidistriktet senere mente ikke ga grunnlag for fengsling. Spesialenheten mente at A og B ikke var ulovlig frihetsberøvet.  Spesialenheten viste til at det uansett var grunnlag for å pågripe og fengsle A og B da de ble stanset i Danmark. Slik tingretten og lagmannsretten vurderte hendelsene i november 2015, kunne Øst politidistrikt i siktelse og nordisk arrestordre ha henført forholdet under straffeloven (2005) § 282 om mishandling i nære relasjoner, som har en strafferamme på fengsel inntil 6 år.   

 

Anvendelsen av uriktig hjemmel for siktelsen, pågripelsen og den nordiske arrestordren måtte etter Spesialenhetens mening vurderes for de enkelte mistenkte etter straffeloven § 172 om grov uaktsom tjenestefeil. Spesialenheten fant det klart at anvendelsen av uriktig hjemmel ikke kunne lede til straffansvar for C, D og E. Det ble vist til at bortføringen 12. november 2015 var en handling som ga grunnlag for siktelse og pågripelse. Blant annet på bakgrunn av forsvarernes henvendelser burde feilen vært oppdaget tidligere, men dette kunne på ingen måte karakteriseres som kvalifisert klanderverdig opptreden. Det ble ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking mot Oslo politidistrikt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 668/16 – 123, 18.05.2016

 

ANMELDELSE FOR MAKTBRUK OG BORTKOMNE GJENSTANDER

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for unødvendig bruk av vold og mangelfullt bruk av skjønn i forbindelse med at han ble pågrepet og innsatt i arrest helgen i forveien. I følge A hadde politiet kommet til en restaurant i Oslo sentrum etter en melding om at han bar kniv. A hadde i følge ham selv et aktverdig formål med dette, men likevel ble han påsatt håndjern og kastet inn i en bil. Politibetjenten som gjorde dette, brukte unødvendig mye makt. Samme politibetjent opptrådte truende mot A i arresten og vred armen hans, betjentens kollegaer måtte holde ham tilbake. I arresten fikk A ikke snakke med advokat, og først etter mye mas og etter å ha slått hodet i veggen, ble han fraktet til psykolog. A påpekte også at enkelte av hans eiendeler var borte da han noen dager senere ble skrevet ut fra psykiatrisk sykehus, og at sykehuset mente det var politiet som hadde eiendelene

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg og utskrift fra system for arrestjournal.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var stort avvik mellom As beskrivelse av hendelsen og opplysningene i politiets dokumentasjon. Spesialenheten fant ikke grunn til å betvile riktigheten av de mottatte opplysningene, og la til grunn at en politipatrulje med to politibetjenter reiste til Oslo sentrum og fikk kontroll på A etter at det var kommet melding om at han hadde viftet med kniv. På grunn av As aggressive atferd og at han truet med å ta sitt liv, ble det besluttet å fremstille ham på legevakten. Det kom enda en patrulje med to politibetjenter for å bistå. På legevakten måtte sistnevnte patrulje bistå legen slik at A kunne bli undersøkt. Legen besluttet at A skulle tvangsinnlegges, og patruljen bistod helsevesenet med transporten til sykehus ved at en politibetjent fulgte ambulansen og den andre kjørte bak i politibilen. A hadde ikke vært innsatt på celle, slik han selv syntes å huske.

 

Spesialenheten la til grunn at As adferd gjorde det nødvendig med bruk av makt. Det fremstod ikke sannsynlig at polititjenestepersonene som var i befatning med A gjorde seg skyldig i noe straffbart i tilknytning til hans bortkomne eiendeler.

 

Saken ble henlagt uten nærmere undersøkelser fra Spesialenhetens side, da det ikke fremstod sannsynlig at det var opptrådt på et vis som kunne medføre straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 621/16-123, 09.05.2017

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte at han i juli 2016 kontaktet politivakta for å anmelde straffbare forhold han hadde oppdaget i sin kontakt med NAV, men at han ikke fikk anledning til å anmelde forholdet.

Han møtte igjen ved politivakta i september, og fikk da anledning til å levere en forenklet anmeldelse. Det oppstod uenighet om innhold og utfylling av anmeldelsen, og det endte med at A ble båret ut og bortvist fra området rundt politistasjon og tingretten i 24 timer.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten avhørte A i forbindelse med inngivelsen av anmeldelsen og innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil og § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Ifølge As forklaring ble han i den første kontakten med politiet bedt om å kontakte advokat for bistand til å inngi klage til fylkesmannen.

 

Det fremgikk av politiets oppdragslogg og As forklaring at A i september fikk inngi en forenklet anmeldelse. Da det oppsto uenighet om utfyllingen av denne, ble A bedt om å forlate kontoret. A nektet. Han ble først forsøkt geleidet ut, men det endte med at han måtte bæres ut fordi han nektet å gå på egne ben. Det fremgår av loggen at A skrek og gjorde stort oppstyr inne i vakta på politistasjonen. Han ble bortvist fra området rundt politistasjonen og tingretten.

 

Spesialenheten mente at det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforskning i saken. Det var etter Spesialenhetens vurdering ikke sannsynlig at politiets håndtering av A utgjorde et straffbart forhold.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 604/16 – 123, 18.05.2017

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for grovt uaktsom tjenestefeil ved å frata ham mobiltelefonen uten hans samtykke. I følge A hadde han flere opptak på mobilen som var viktige for ham personlig, samt som var bevis i hans og andres straffesaker hos politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, samt oppdragslogg.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten gjennomgikk politiets straffesaksregister, samt dokumenter i en rekke straffesaker mot A, for å avklare hvilken telefon A viste til i sin anmeldelse, samt politiets eventuelle håndtering av denne. Spesialenheten fant at telefonen var beslaglagt flere ganger i ulike saker i perioden høsten 2015 til høsten 2016. Ved samtlige anledninger hadde A fått utlevert telefonen til seg igjen, senest i november 2016. I etterkant av siste utlevering, var det ikke registrert nye opplysninger i politiets straffesaksregister som tilsa at telefonen igjen hadde blitt beslaglagt av politiet.

 

Spesialenheten fant at det i samtlige saker forelå hjemmel for å beslaglegge As telefon. I den ene saken ble telefonen beslaglagt av politiet på friske spor, uten forutgående beslutning fra påtalemyndigheten. Spesialenheten fant det uklart hvorvidt påtalemyndigheten hadde blitt forelagt beslaget til vurdering av om dette skulle opprettholdes. Spesialenheten fant imidlertid ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra de politiansattes side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Ved vurderingen ble det blant annet sett hen til at A i avhør hos politiet selv viste til opptak han hadde gjort på telefonen og ba om at politiet hørte gjennom dette fordi han mente dette underbygget hans uskyld. B gjennomførte avhøret av A og foretok en gjennomgang av hans telefon på bakgrunn av hans forespørsel. Nevnte sak mot A ble henlagt av politiet etter bevisets stilling.

 

Videre ble det bemerket at anførslene i anmeldelsen kunne tyde på at A mente at politiet fortsatt hadde hans telefon i beslag. Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at politiet fortsatt hadde As telefon i beslag.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 50/17 – 123, 19.05.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL VED IKKE Å HA GITT BEKYMRINGSMELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN MM.

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjentene B og C for ikke å oversende bekymringsmelding til barneverntjenesten. Under et oppdrag hos A og hans tidligere samboer H, på bakgrunn av melding om familievold hvor H skulle ha sparket A, fikk politibetjentene opplysning om at H ved tre tidligere anledninger skulle ha utøvd vold mot parets felles barn Y. B og/eller C opplyste da at de ville sendte bekymringsmelding til barnevernet.

 

Etter kort tid kontaktet B barneverntjenesten men fikk opplyst at de ikke hadde mottatt slik melding fra politiet. Da B etterlyste informasjon om dette fikk han opplyst av politibetjent D at meldingen var skrevet, men at den på grunn av en «feil i systemet» ikke hadde blitt oversendt barneverntjenesten.

 

Videre mente B at politiet selv burde ha opprette straffesak om det de hadde opplevd. Dette ble ikke gjort før han selv innga anmeldelse over en måned etter politiets hjemmebesøk hos familien.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter/oppdragslogg.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Spesialenheten fant det uheldig at politiet ikke hadde oversendt bekymringsmelding til barneverntjenesten. Videre ble det ansett kritikkverdig at D opplyste A om at bekymringsmeldingen ikke var sendt på grunn av «feil i systemet», når dette skyldtes en forglemmelse hos politiet. Disse forholdene var imidlertid ikke av en slik karakter at det var sannsynlig at politiet hadde begått en straffbar tjenestehandling. Ved vurderingen ble hensyntatt at politiet noe senere var i kontakt med barnevernet ved flere anledninger.

 

Spesialenheten viste videre til at enhver anmeldelse skal registreres i samsvar med gjeldende regler. Det var imidlertid uklart om B og C hadde skjønt at A ville anmelde forholdet. Etter det opplyste mente de at saken ble løst på stedet. Videre ble vist til at A så fikk time for å anmelde forholdet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 808/16 – 123, 22.05.2017

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A innga anmeldelse i november 2016. A opplyste at han i 2013 hadde levd på hemmelig adresse i 11-12 år fordi torpedoer har vært ute etter ham. I begynnelsen av 2013 ble han kontaktet av Skatteetaten som, i følge A, gjorde ham oppmerksom på han ikke kunne bo på hemmelig adresse eller bruke C/O adresse i mer enn 10 år. I begynnelsen av april 2013 bestilte han time for å fornye muligheten til å ha hemmelig adresse. Han møtte på politistasjonen i april 2013. Han snakket med tjenesteperson B. B ba ham feilaktig å fylle ut et flytteskjema, noe han gjorde. Det førte til at NAV feilaktig krevde tilbakebetalt trygd av A og ektefellen. A anmeldte tjenesteperson B for tjenesteforsømmelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Forholdet var strafferettsligforeldet og det var ikke opplysninger i saken som ga rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 636/16 – 123, 22.05.2017

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE, BRUDD I KRAGEBEN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for å ha brukket hans venstre skulder i forbindelse med et oppdrag på As adresse. Bruddet oppstod i følge A idet B kastet seg over ham for å få ut en klump med hasj som han hadde puttet i munnen. Deretter falt A ned fra en platting og fikk B over seg. A beskrev B som en "90-kg's testosteronbombe" og anførte at politiet overreagerte kraftig og overdrevent på en liten klump "rev".

 

Spesialenhetens etterforsking:

Anmeldelsen ble inngitt i avhørs form hos politiet og oversendt Spesialenheten. Vedlagt fulgte relevante oppdragslogger og dokumenter fra politiets straffesaker mot A.

Politibetjent B ble avhørt som mistenkt, mens politibetjent C ble avhørt som vitne.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ubestridt at A, vel vitende om at politiet bivånet det hele, puttet en hasjklump på nærmere 10 gram i munnen for å hindre politiet i å ta den fra ham. Spesialenheten fant det utvilsomt at politibetjent B etter dette hadde adgang til å anvende makt mot A for å hindre ham i å svelge narkotikaen. Dette både som ledd i en ransaking for å sikre bevis, jf. straffeprosessloven § 195, og av nødrettshensyn grunnet de helsemessige konsekvenser dette kunne få for A.

 

Det var på det rene at B umiddelbart grep om As kjeve og kinn og ga ham ordre om å spytte ut, uten at A etterkom pålegget. Spesialenheten fant ingen grunn til å betvile Bs opplysninger om at A gjorde fysisk motstand, og at A like etter falt ned fra plattingen de stod på. B holdt fortsatt grepet om As munn og falt derved oppå ham. I fallet oppstod det et brudd i As krageben.

 

Spesialenheten fant ikke at politibetjent B gikk utover rammene for politiets lovlige bruk av makt. Det var ikke bevismessige holdepunkter for at B ønsket at A skulle bli skadet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 110-17-123, 23.05.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM UTILBØRLIG PRESS FOR Å VEDTA FORELGG MM.

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for å ha lagt utilbørlig press på henne for å vedta et forelegg dagen før saken skulle behandles av tingretten. B sendte henne en e-post der han ba henne vurdere om hun likevel ville vedta forelegget. Han viste til at dersom hun ble domfelt ville hun måtte betale flere tusen kroner mer enn dersom hun vedtok forelegget på forhånd. A opplevde dette som en trussel. Videre viste hun til at saken hadde ligget så lenge hos politiet og blitt så gammel at det var en krenkelse av EMK artikkel 6 om retten til avgjørelse innen rimelig tid.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 3, om utilbørlig opptreden under utførelse av offentlig tjeneste

 

Spesialenhetens vurdering:

På bakgrunn av sakens dokumenter la Spesialenheten til grunn at A ble ilagt et forelegg den 22. oktober 2013 på bakgrunn av hendelser som fant sted den 10. s.m. A nektet å vedta forelegget, hvilket ble registrert mottatt ved politidistriktet den 25. november 2013. Deretter skjedde det ikke noe i saken før bevisoppgave ble utferdiget 9. februar 2015 og dagen etter ble saken oversendt retten for berammelse. A ble domfelt i tingretten til å betale bot, samt at hun ble ilagt saksomkostninger pålydende kr 2000. Det fremgikk av dommen at botens størrelse ikke var øket, idet saken hadde ligget lenge hos politiet.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Med hensyn til e-posten viste Spesialenheten til at denne fremsto å være regulær informasjon til en siktet om muligheten til å vedta et forelegg på et sent stadium av saken, samt konsekvensene ved ikke å gjøre det.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 111/17 – 123, 23.05.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN EVD MANGLENDE BESVARELSE AV BEGJÆRING OM INNSYN

 

Politidistrikt:

Kripos

 

Anmeldelsen:

A anmeldte seniorrådgiver B for manglende besvarelse på hennes anmodning om innsyn i hvilke opplysninger som var lagret om henne i politiets registre.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet informasjon fra Kripos for å belyse det aktuelle forhold.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

A begjærte innsyn i sine opplysninger den 20. oktober 2014. Den 14. april 2015 mottok hun foreløpig svar fra B der han beklaget saksbehandlingstiden og viste til at han hadde anmodningen til behandling og skulle besvare denne så raskt som mulig. Endelig svar fra B ble sendt 30. mai 2016. I svaret ble saksbehandlingstiden igjen beklaget, uten at forsinkelsen ble nærmere begrunnet. Av Kripos’ egne saksbehandlingsrutiner følger at begjæringer skal besvares snarest mulig og senest innen 30 dager.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at det var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble påpekt at A ikke mottok svar i tråd med Kripos’ egne saksbehandlingsrutiner, men at overtredelse av en intern instruks ikke representerte et straffbart forhold.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 726-16-123, 23.05.2017

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Follo politidistrikt i forbindelse med ileggelse av gebyr for manglende bruk av bilbelte. A gjorde gjeldende at han hadde fritaksgrunn fra denne plikten på grunn av bruk av pacemaker.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet utskrift av Strasak.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171 om tjenestefeil, § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Vedlagt As klage til politiet fulgte kopi av et brev fra politiadvokat B. I brevet ble det vist til at fritak for plikten til å bruke bilbelte kun gjelder når man har med legeerklæringen under kontrollen. A hadde ikke det da han ble ilagt gebyret. Det ble vist til at dette vilkåret også fremgikk av legeerklæringen som A hadde vedlagt klagen. Det ble for øvrig vist til at legeerklæringen var datert etter ileggelsen av gebyret.

 

Spesialenheten viste til forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn av 21. september 1979 nr. 7, § 1 femte ledd, bokstav e), hvor det fremgår at unntaket for påbud om bruk av bilbelte gjelder når vedkommende har med legeerklæring som fritar fra bruk av bilbelte. Videre følger det av bestemmelsens sjette ledd at legeerklæringen skal utformes i samsvar med artikkel 5 i direktiv 91/671/EØF.

 

Spesialenheten fant det klart at politiet ikke hadde begått straffbare handlinger i forbindelse med at A ble ilagt gebyr for manglende bruk av bilbelte.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

 

Sak 769/16 – 123, 23.05.2017

 

ANMELDELSE FOR MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjentene B og C for overdreven maktbruk mot henne. En av tjenestemennene vred nakken hennes hardt og brått til siden mens hun satt på knærne og var bakbundet. Deretter dengte han hodet hennes hardt i underlaget. A hevdet at da hun våknet opp på glattcelle, var klærne hennes gjennomvåte av blod. I etterkant kastet hun opp og var sengeliggende i to uker. Hun ble senere tiltalt for vold mot offentlig tjenestemann og dømt til fengsel i tre uker.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og arrestjournal.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 228, om legemsfornærmelse.

 

Spesialenhetens vurdering:

Etter melding om at en rute til et bolighus var knust, reiste B og C til stedet. Der påtraff de A og D som forklarte at A hadde knust ruten. Ingen av dem hadde tilknytning til adressen. A var hysterisk. Patruljen så at hun blødde fra hånden og de besluttet å kjøre henne til legevakten, også for å vurdere hennes mentale helse. A motsatte seg dette og politiet måtte bruke noe makt. Under transporten spyttet A på sjåfør av tjenestebilen, samt at hun bet og sparket ham inne på legevakten. Hun forsøkte også å sparke B i bilen.

 

Legen fant ikke grunnlag for innleggelse i psykiatrien, men godkjente innsettelse i arrest. Innsettelsen skjedde etter ordre fra jurist. I arresten ble A jevnlig inspisert. Hun vekslet mellom å ligge rolig, samt å skrike og sparke i celledøra. Etter avhør samme dag opplyste hun at hun ville ta livet sitt, og ble transportert til legevakten for vurdering av om hun skulle innlegges på psykiatrisk sykehus.

 

Etter dette fant ikke Spesialenheten rimelig g runn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det hadde skjedd en straffbar handling. Sett hen til strafferammene og reglene for foreldelse, var et eventuelt straffansvar foreldet allerede da A innga anmeldelsen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt da det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

 

 

Sak 676/16 – 123, 24.05.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM UTJENSTLIGE SØK I POLITIETS REGISTRE OG BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Kripos

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ikke navngitt person fra Kripos for å ha logget seg inn på hennes Facebook-konto uten samtykke og tatt screenshots av informasjonen som deretter ble videreformidlet til C og D. Videre skulle vedkommende Kripos-ansatte ha videreformidlet informasjon til C og D fra politiets registre om en straffesak hvor A ble gitt to års prøvetid. A hevdet i anmeldelsen at hun ikke hadde fortalt noen, ikke engang ektefellen B, om dette. Videre hevdet hun at C og D ikke hadde tilgang til hennes Facebook-konto og således måtte ha fått bistand av noen andre. Anmeldelsen ble inngitt på bakgrunn av en telefonsamtale fra C til B, der C hevdet at han hadde fått en kamerat i Kripos til å ta screenshots av As Facebook-side da de vurderte å anmelde A for det hun hadde lagt ut der. C sa også at han visste at A hadde prøvetid grunnet en tidligere straffesak.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, mistenkte og tre vitner (B, C og D).

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter

Kripos og PIT har bistått med innhenting av søkehistorikk.

Det er innhentet dokumentasjon fra Kripos

Spesialenheten har utarbeidet egenrapporter vedrørende søkematerialet mottatt fra Kripos/PIT.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

I avhør hos Spesialenheten forklarte B seg om telefonsamtalen med C og bekreftet det som fremkom i anmeldelsen. C og D bekreftet også at samtalen hadde funnet sted. C forklarte at han ringte B fordi han var sint på A for noe hun hadde lagt ut på Facebook. Både C og D forklarte at D var venn med A på Facebook på dette tidspunktet og at D selv hadde lest det som fremkom der. Ingen av dem husket at noen ved Kripos ble nevnt, men C hevdet å ha sagt at han hadde konferert med en politimann om at det A drev med på nettet var trakassering. C fant på dette for å skremme A fra å fortsette å skrive ting på Facebook.

 

Søkehistorikk innhentet fra Kripos viste at E hadde søkt i politiets etterretningsregister på As fødselsnummer. Imidlertid var søket foretatt over en måned etter at telefonsamtalen mellom B og C fant sted.  Undersøkelser foretatt av E, samt av Kripos, viste at E hadde foretatt søkene på bakgrunn av en henvendelse fra A om at hun mente at en Kripos ansatt hadde brutt taushetsplikten sin ved å gi ut informasjon om henne til C.

 

Idet bevisene med særlig styrke talte mot at et straffbart forhold hadde funnet sted, ble saken henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 380/16 – 123, 24.05.2017

 

ANMELDELSE FOR UAKTSOM KJØRING OG GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL MM.

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for å ha skapt en farlig trafikksituasjon der han forfulgte og stanset hans kjøretøy. Videre ble B anmeldt for grovt uaktsom tjenestefeil ved å foreta tjenestehandlinger uten å ha med seg tjenestebevis. Den aktuelle dagen var A ute og kjørte bil med tre venner i bilen. Han kjørte forbi en personbil som han mente holdt lavere hastighet enn det som var angitt på stedet. Etter forbikjøringen la denne bilen seg tett opptil As kjøretøy og fulgte etter A til et veikryss ca. 2,5 km lenger fremme. Der stoppet A på full stopp-skilt, mens B fortsatte over i motsatt kjørefelt, rundt en trafikkøy, kjørte rett ut i veibanen sperret A fra å kjøre videre. B opplyste at han jobbet i politiet, men at han hadde ikke med seg tjenestebevis. I følge A påsto B at han ringte en politijurist, men A fikk ikke noe bevis for dette. Deretter beslagla B førerkortet til A og forlot stedet. En taxisjåfør, C, som sto parkert ved krysset og vitnet D, som kom kjørende mot krysset observerte hendelsen i veikrysset.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, mistenkte og vitnene C og D.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter/oppdragslogg.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Vegtrafikkloven § 3

 

Spesialenhetens vurdering:

Politibetjent B var ikke i tjeneste den aktuelle dagen og var på vei hjem i sin private bil med sin samboer. De ble tatt igjen av en annen bil, ført av A, som deretter kjørte forbi dem. Forbikjøringen ble foretatt i en høyrekurve, der det ikke var sikt gjennom kurven ved inngangen av denne. Fartsgrensen på stedet var 60 km/t. B hevdet at han selv kjørte i 70 km/t og at A derfor måtte ha holdt en vesentlig høyere hastighet. Han betegnet kjøringen som en «dødslek». Under forbikjøringen observerte B at A hadde flere passasjerer i bilen. Han besluttet derfor å følge etter for å stanse bilen. Etter en forfølgning på ca. 2,5 km stoppet A ved et stoppskilt i et kryss ut på en vei med fartsgrense på 80 km/t. B valgte da å forholde seg som beskrevet i anmeldelsen mot ham, for å forhindre at A kjørte ut i krysset. B kontaktet umiddelbart operasjonssentralen for å informere om hendelsen. Deretter besluttet en politiadvokat at As førerkort skulle beslaglegges. 

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. På bakgrunn av sakens opplysninger fant Spesialenheten at B ikke hadde begått en straffbar tjenestehandling ved å tre inn i tjeneste på sin fritid. Hva gjaldt anførslene om manglende identifikasjon og beslag av førerkort, la Spesialenheten til grunn at det raskt måtte fremstå klart for A at B var ansatt i politiet og at han snakket med noen i politiet og at As førerkort ble besluttet beslaglagt av politiadvokaten.

 

Hva angikk Bs kjøreadferd, fant Spesialenheten at han hadde iverksatt en forfølgelse av A og at han i den aktuelle situasjonen lovlig kunne fravike reglene i vegtrafikkloven §§ 4-9. Spesialenheten anså at han ikke hadde overtrådt bestemmelsene i vegtrafikkloven § 3, idet kjøreadferden ble ansett berettiget ut fra oppdraget han hadde iverksatt.

Idet Spesialenhetens etterforsking med styrke talte mot at et straffbart forhold var begått, ble saken henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

 

 

Sak 648-16 og 649-16-123, 24.05.2017

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Øst og Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A og moren hennes anmeldte flere forhold som de antok var straffbare. De hadde ikke konkrete navn på ansatte i politiet, men navnga en statsadvokat. De vedla en rekke dokumenter blant annet legeopplysninger, brev fra NAV, voldsoffererstatningen m.v.

 

Spesialenhetens undersøkelse:

Avhør for å klarlegge anmeldelsen ble foretatt av A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven 2005 § 171 – tjenestefeil m.m.

 

Spesialenhetens vurdering:

A og moren hevdet politiet hadde begått feil ved deres behandling av en sak begått i 1995-1997 på Lillehammer og i en sak i Oslo i 2006-2007. De mente at det var urettferdig at sønnen og broren deres hadde blitt domfelt til tvungent psykisk helsevern for å ha forsøkt å drepe den ene søsteren sin. De kunne imidlertid ikke redegjøre for hva som eventuelt skulle være straffbare handlinger begått av ansatte i politiet. Spesialenheten fant at selv om det var vanskelig å skjønne hva de ønsket å anmelde, var det intet i saken som sannsynliggjorde straffbare forhold hos politiet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.              

 

 

 

Sak 728/16 – 123, 24.05.2017

 

ANMELDELSE FOR SEKSUELL HANDLING UTEN SAMTYKKE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for å ha tatt henne på brystet i forbindelse med et tjenesteoppdrag. A var utsatt for innbruddstyveri på et hotellrom. B var en av tre i patruljen som var på stedet. Etter at oppdraget var avsluttet, hadde B sendt henne tekstmeldinger og bedt om å få møte henne. Han skrev blant annet at hun var "sykt deilig".

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra A. Videre avhørte Spesialenheten venninnen A delte hotellrom med, politibetjenten som tok imot hennes forklaring om hendelsen dagen etter og Bs makkere. B ble avhørt som mistenkt.

Det ble tatt beslag i innhold fra Bs tjenestetelefon og innhentet logg fra Politioperativt system (PO).

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) §§ 171 og 172 om henholdsvis tjenestefeil og grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (2005) §§ 297 og 298 bokstav b) om henholdsvis seksuell handling og seksuelt krenkende atferd eller annen uanstendigatferd uten samtykke.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var på det rene at politibetjent B, etter at patruljen var ferdig på stedet, hadde gått tilbake til As hotellrom, og at han der ble stående og prate med A i døråpningen. Venninnen satt i sengen, og kunne ikke se noe. I følge A tok politibetjent B henne plutselig på brystet før han gikk. Hun ble sjokkert og fortalte umiddelbart venninnen hva som hadde skjedd. B på sin side forklarte at A plutselig hadde lent seg frem og kysset ham. Han hadde blitt sjarmert av kysset og trakk seg ikke unna. Etter det korte kysset hadde A sagt "ha det" og "vi ses". Ut fra de motstridende forklaringene, sett i sammenheng med sakens øvrige bevis, fant Spesialenheten det ikke bevist utover enhver rimelig tvil at B tok A på brystet. En fant imidlertid heller ikke at en med særlig styrke kunne slå fast at han ikke hadde gjort dette. Forholdet ble dermed henlagt etter bevisets stilling.

 

Da B kom tilbake til politistasjonen fant han telefonnummeret til A i PO-loggen og sendte henne flere tekstmeldinger. Han skrev blant annet at hun måtte si fra hvis hun trengte noen å prate med før hun sovnet, at hun var "sykt deilig" og vanskelig ikke å se på. Han skrev videre at han var ferdig på jobb og foreslo at hun kunne komme ut eller at han kunne komme tilbake til hotellet. Tekstmeldingskorrespondansen gikk over nærmere tre kvarter, og A kommenterte ikke Bs åpenbare tilnærmelser.

 

Spesialenheten mente B gikk langt utover hva en polititjenesteperson kan tillate seg i kommunikasjon med en part i en straffesak i tekstmeldingene han sendte til A. Det ble vist til at A var i en sårbar situasjon ved at hun var utsatt for et innbruddstyveri, var alkoholpåvirket og engstelig for å sove på rommet.  Spesialenheten mente B utnyttet situasjonen ved å sende de aktuelle tekstmeldingene og forsøke å få i stand et møte med A etter at han var ferdig på jobb.

 

B hadde således overskredet de normer og retningslinjer som gjelder for en polititjenesteperson i tjeneste. En slik opptreden vil også svekke allmenhetens tillit til politiet generelt. Forhold var likevel ikke slik at det rammes av gjeldende straffebud om grove tjenestefeil

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

               

Administrativ avgjørelse:

Arbeidsgiver ble anbefalt å følge opp saken administrativt, jf. påtaleinstruksen § 34-7 fjerde ledd.

 

 

 

 

 

Sak 178/17 – 123, 24.05.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM MANGLENDE ETTERFORSKING AV BRANN MM.

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet etter en brann i hennes leilighet i underetasjen på en enebolig. Hun anførte at politiet hadde gitt uriktig og mangelfull informasjon til media, blant annet ved ikke å nevne at hun i forkant av brannen hadde anmeldt at hun var blitt forfulgt av en person. A anførte også at saken ikke var tilstrekkelig etterforsket.  A hevdet i tillegg at politiet ikke hadde startet etterforskingen før en måned etter brannen, slik at flere bevis var gått tapt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder. Korrespondanse fra anmelder er gjennomgått.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og disse er gjennomgått.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fulgte av politiets anmeldelse i brannsaken at huset var overtent da politiet kom til adressen. Undersøkelser på stedet, samt senere tekniske undersøkelser, konkluderte med at brannen mest sannsynlig hadde oppstått i stuen i 1. etasje. Der befant det seg elektrisk utstyr og det ble antatt at brannen skyldtes en elektrisk feil. Politiet gjennomførte en rekke avhør og undersøkelser samme dag som brannen fant sted og i de nærmeste dagene etterpå. Saken ble henlagt utenfor straffesak. Undersøkelser i politiets straffesaksregister viste at A tidligere hadde anmeldt en ukjent person for skremmende/plagsom/hensynsløs adferd. Saken ble henlagt i underkant av to måneder før brannen fant sted, grunnet manglende opplysninger om gjerningsmannen.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt straffbart. Ved vurderingen ble sett hen til den etterforskingen politiet hadde gjennomført, samt at det på bakgrunn av tekniske undersøkelser om arnested og brannårsak ble ansett lite naturlig for politiet å etterforske opplysningen fra A om at noen hadde fulgt etter henne. Hva gjaldt påstanden om feilaktig og mangelfull informasjon til media, ble påpekt at det kunne ligge ulike årsaker bak hva politiet valgte å formidle til media. Det ble uansett ikke ansett sannsynlig at politiet i den forbindelse hadde begått en straffbar tjenestehandling.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 207/17 – 123, 24.05.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TRUSLER OG SJIKANERING IFBM AVHØR

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for å ha ringt henne flere dager på rad og truet henne med at hvis hun ikke møtte i avhør, så ville politiet komme og hente henne. Hun opplevde dette som skremmende. Videre anmeldte hun politibetjent C for å ha opptrådt ubehagelig i avhøret av henne ved å ha beskyldt henne for å ha «ballast i sekken» og derfor ha vært ekstra streng mot henne. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Korrespondanse med anmelder er gjennomgått.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fulgte av straffesak fra Øst politidistrikt at en person, D, hadde anmeldt A for skremmende/plagsom/hensynsløs adferd ved å sende en mengde SMS-er og e-poster til ham selv, hans familie og kollegaer. A og D hadde hatt et forhold som var avsluttet. I avhøret av A fremgikk at hun hadde med seg en bistandsperson. Det var ikke nedtegnet innsigelser fra A eller bistandspersonen om politiadvokat B eller politibetjent Cs opptreden.  A ble noe senere ilagt et besøksforbud mot D og hun godtok dette.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra B eller Cs side var opptrådt straffbart. Det ble vist til at politiet ikke kan pålegge noen å avgi forklaring, men at det foreligger hjemmel for avhenting for å avklare om vedkommende er villig til å forklare seg for politiet. Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at B ved å opplyse om dette hadde begått en straffbar tjenestehandling. Hva gjaldt anførsler knyttet til Cs opptreden i avhør påpekte Spesialenheten at det ikke fremgikk opplysninger eller innsigelser fra A eller bistandspersonen om dette.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Uke 19

Sak 726/16-123, 08.05.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en antatt tidligere «politiembetsmann/sorenskriver/SEFO-leder» (B), for irregulær overvåking/politispaning og ryktespredning.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen med vedlegg ble gjennomgått og det ble tatt utskrift av Arbeidsgiver-/arbeidstakerregisteret.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd, om grov uforstand i tjenesten.

 

Spesialenhetens vurdering:

A gjorde i anmeldelsen gjeldende at han de siste 30-40 år hadde vært utsatt for aksjoner fra personer innen det offentlige maktapparat, herunder ulovlig overvåking, politispaning og ryktespredning. Det ble opplyst at ryktespredningen gjenoppstod våren 2011, og A knyttet dette til at B flyttet inn i hans nabolag.

 

Som vedlegg til anmeldelsen fulgte As korrespondanse med Riksadvokaten, Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll og EOS-utvalget.

 

De forhold anmeldelsen gjaldt ble ansett å falle utenfor Spesialenhetens kompetanse ettersom B ikke hadde vært ansatt i politiet etter 1985.

 

Vedtak:

Saken ble avvist.

 

Uke 18

Sak 790/16 – 123, 03.05.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM UTLEVERING AV FORFALSKEDE OPPLYSNINGER

 

Politidistrikt:

Økokrim

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to navngitte tjenestepersoner i Økokrim for med vitende og vilje å ha utlevert forfalskede dokumenter, politilogger og en rekke annen feilinformasjon/dokumentasjon til albanske myndigheter om A. Dette til tross for at de måtte forstå at dette ville ramme A som forretningsmann, hans partnere og hans selskaper.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Vedlagt anmeldelsen fra A fulgte flere vedlegg. Spesialenheten innhentet relevant dokumentasjon fra Økokrim og gjorde undersøkelser i strasak.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 361 (dokumentfalsk)

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var på det rene at albanske myndigheter hadde rettet en henvendelse til norske myndigheter med forespørsel om utlevering av opplysninger vedrørende A. Henvendelsen ble besvart i brevs form fra Økokrim, med opplysninger om saker hvor A hadde vært anmeldt/mistenkt/siktet/tiltalt, og om hva som var registrert på ham av forretningsaktivitet og eiendeler/formue. A hevdet at Økokrim også hadde utlevert opplysninger, blant annet om en feilaktig etterlysning fra Interpool fra 2006 om soning av en 6 års dom i Kosovo. Etterlysningen, og dokumentasjon på at denne senere var trukket tilbake, lå vedlagt As anmeldelse til Spesialenheten.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra Økokrim var opptrådt straffbart. Det var ikke holdepunkter for at Økokrim hadde oversendt informasjon til albanske myndigheter utover hva som fremgikk av svarbrevet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.


 


Uke 17

Sak 711/16 – 123, 25.04.2017

           

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOMT TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for trakassering og ulovlig ransaking. A beskrev at han ble ropt etter av en polititjenesteperson på offentlig sted med spørsmål om han hadde gjort noe kriminelt i det siste. I tillegg hadde politiet ransaket hans bopel uten å forevise skriftlig beslutning.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra fornærmede og mistenkt.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Av rapport om ransaking/beslag gikk det frem at politiet var hos A med bakgrunn i beslutning fra politiadvokat X. As mor, som er hans verge, ble informert om beslutningen. Det var i beslagsrapporten nedtegnet at A frivillig overleverte gjenstandene som han var mistenkt for å ha stjålet. I avhør hos politiet erkjente A tyveri av gjenstandene.

 

Tjenesteperson B avviste at han hadde ropt til A inne på en butikk slik A hadde forklart.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at B, ved ransakingen hos A eller at han i butikken ved møte med A, hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking hva gjelder anførslene mot tjenestepersonene C og D, da det ikke var fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at de hadde opptrådt straffbart. Spesialenheten fant heller ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking knyttet til visitasjonen. Etter politiloven § 10 har politiet adgang til å visitere personer for å søke etter våpen eller andre farlige gjenstander. Det var ikke holdepunkter for at visitasjonen ble gjennomført på en måte som kunne medføre straffansvar. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 16

Ingen publiserte vedtak i uke 16.

Uke 14 og 15

Sak 48/17 – 123, 18.04.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM PERSONFORFØLGELSE OG ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner personforfølgelse, krenkelse av privatlivets fred og ulovlig ransaking. A opplyste at han ble stanset av en uniformert patrulje. Han ble bedt om å vise førerkort og vognkort, hvilket han gjorde. Han ble bedt om å gå ut av bilen, og ble lyst i øynene med lommelykt. Tjenestepersonene mente han hadde store pupiller, at han kunne være påvirket av narkotika, og at de hadde skjellig grunn for ransaking. Politiet ransaket bilen. A følte seg dum og flau. Han så flere bekjente kjøre forbi. A opplyste at han også et par uker senere ble stanset av politiet. Han hadde da blitt stanset 6 ganger på 6 måneder. A følte seg trakassert av politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det er i politiets anmeldelse opplyst at politiet ønsket å gjennomføre kontroll av As kjøretøy, Da politiet ga beskjed om at A skulle stanse, observerte patruljen at det virket som om A romsterte med noe i bilen og at han forsøkte å skjule noe. Det lå et pilleglass og en billig mobiltelefon i midtkonsollen. A virket påfallende nervøs og hadde store pupiller. Tjenestepersonene var også usikre på eierforholdet til bilen. A ble hissig da politiet opplyste at de ønsket å ransake grunnet mistenkte om narkotika. Temperamentet styrket politiet i mistanken om at A var ruspåvirket. A opplyste at han brukte flere medisiner, og det ble funnet et pilleglass i bilen med As navn på etiketten. Tegn- og symptomtesten kunne tyde på ruspåvirkning, men patruljen valgte å dimittere A uten å gjennomføre utvidet blodprøve. De valgte å tro på hans forklaring om at han brukte flere medisiner som kunne gi bivirkninger, men som ellers er lovlige å bruke når man kjører bil. Ransakingen resulterte ikke i beslag.

 

Det fremgår av vegtrafikkloven § 10 at politiet kan stanse fører av kjøretøy for kontroll. Det er ikke krav om mistanke om straffbart forhold for at politiet kan stanse vedkommende.

Politiet kan gjennomføre ransaking av når vedkommende med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, og ransakingen skjer for å sette i verk pågripelse eller for å søke etter bevis eller etter ting som kan beslaglegges, jf. straffeprosessloven § 192 første ledd. Ransaking besluttes som hovedregel av retten. Er det fare ved opphold, kan beslutningen treffes av påtalemyndigheten, jf. straffeprosessloven § 197. Uten beslutning som nevnt i § 197 kan politimann forta ransaking når mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor, jf. straffeprosessloven § 198 nr. 3.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var på bakgrunn av politiets redegjørelse for hendelsen i anmeldelsesdokumentet vurdert som ikke sannsynlig at tjenestepersonene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 856/16 – 123, 18.04.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN OG SØK I POLITIETS REGISTRE UTEN TJENESTEMESSIG BEHOV

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for brudd på taushetsplikt og søk i politiets registre uten tjenestemessig behov. A hadde mottatt en bildemelding fra B som viste politiets registreringsbilde av A tatt av henne i forbindelse med straffesak der hun er domfelt. A mente B måtte ha vært inne i politiets register og tatt bilde med sin mobiltelefon.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder A og mistenkte B.

Vest politidistrikt har bistått med å sikre bildemeldingen på As mobiltelefon.

Kripos og PIT har bistått med innhenting av søkehistorikk.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Søk i politiets registre uten tjenstemessig behov

Det følger av politiregisterloven § 21 første ledd at tjenestepersoner i politiet og påtalemyndigheten kan gis tilgang til opplysninger, eller opplysninger kan på annen måte gjøres tilgjengelig for dem, i den utstrekning det er et tjenestemessig behov og det er til formål som omfattes av loven.

Politiregisterloven trådte i kraft 1. juli 2014. Bestemmelsen i § 21 første ledd innebærer at direktiver som også tidligere gjaldt for bruk av politiets registre nå er gitt i lovs form. Det var også forut for politiregisterlovens ikrafttredelse klart forutsatt at den enkelte tjenesteperson er gitt tilgang til registrene i egenskap av sin tjenesteutførelse for politiet og at systemene kun skal brukes til formål i tjenesten.

Spesialenheten fant, på bakgrunn av Bs erkjennelse og registerundersøkelser foretatt av Kripos og PIT, det bevist at han foretok søk på A i BL og at han sendte snapchat som han hadde tatt av registreringsbildet i politiets system. B opplyste at han ikke arbeidet med sak(er) som omhandlet A eller hadde annen tjenstlig grunn til å søke på henne. Det fremsto for Spesialenheten som at B søkte på A av nysgjerrighet. 

Ikke ethvert brudd på en tjenesteplikt vil kunne anses å innebære en straffbar handling. Det må blant annet ses hen til pliktbruddets karakter og hvor graveredende handlingen er. Riksadvokaten besluttet 7. mai 2015 i en sak som gjaldt søk i politiets registre uten tjenestemessig behov å gi påtaleunnlatelse til en person som var midlertidig ansatt i en sivil stilling i et politidistrikt. Personen hadde i tiden fra november 2013 til mai 2014 ved tre anledninger foretatt søk i politiets registre på en kollega, kollegaens ektefelle og en nevø. Riksadvokaten viste i avgjørelsen til at det i klagen fra kvinnens arbeidsgiver (politimesteren) blant annet var anført at allmennpreventive hensyn og faren for taushetsbrudd i politiet taler for en reaksjon. Det ble videre vist til at profesjonell informasjonshåndtering er viktig for tilliten til politiet.

Saken vedrørende B hadde visse likhetstrekk med ovennevnte, og Spesialenheten fant at det ut fra en samlet vurdering var grunn til å reagere med en vilkårsløs påtaleunnlatelse uten prøvetid, jf. straffeprosessloven § 69.

B hadde til Spesialenheten opplyst at han høsten 2016 i politiets register hadde søkt på X og Y. Søkene ble utført etter anmodning og samtykke fra X og Y.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at B ved dette hadde opptrådt straffbart. X og Y ville ved å kontakte politiet ha fått opplyst deres status i straffesakene. Det var ikke opplysninger om at B hadde utgitt annen informasjon enn det X og Y hadde anledning til å få. 

Taushetsplikt
B er i kraft av sin stilling undergitt lovbestemt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23 flg.
Forsettlig eller grovt uaktsomt brudd på lovbestemt taushetsplikt er straffbart etter straffeloven § 209.

Spesialenheten fant det ikke bevist at B hadde brutt sin taushetsplikt. Snapchat-en ble sendt til A og bildet var av henne. Det var ikke opplysninger om at B hadde formidlet informasjon fra politiets registre til andre. Denne delen av saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.


Vedtak:

Det er ilagt påtaleunnlatelse for overtredelse av straffeloven § 171.

 

Uke 13

Sak 631/16-123, 27.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM Å HA LØYET I RETTEN OG FØRT FALSKE BEVIS

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for å ha løyet og ført falske bevis mot ham i ankesak i lagmannsretten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av tingrettens og lagmannsrettens dom i saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven 2005 § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble i lagmannsretten dømt for å ha fremsatt trusler i en e-post som var sendt til en ansatt i NAV. A benektet ikke at han hadde sendt e-posten.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiadvokatens side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det var intet i lagmannsrettens rettsbok eller dom som ga holdepunkter for at politiadvokaten hadde gjort noe straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.              

 

 

 

Sak 246/16 – 123, 27.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND SØK I DUF-SYSTEMET UTEN TJENESTEMESSIG BEHOV

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten mottok anmeldelse fra Oslo politidistrikt med bakgrunn i at tjenesteperson A hadde foretatt flere registersøk i Datasystemet for Utlendings- og Flyktningesaker (DUF) på flere familiemedlemmer. Undersøkelser viste at A hadde søkt flere ganger på søsteren og hennes ektemann, og på to andre familiemedlemmer. Det ble også opplyst at A hadde vært mistenkt i straffesak for forberedelser til tvangsekteskap.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesak mot A. I følge sakens dokumenter hadde politidistriktet opprettet straffesak med mistanke om forberedelser til tvangsekteskap. Saken var henlagt etter bevisets stilling, og senere endret til intet straffbart forhold anses bevist.

 

Minnepinnen med As søk i DUF-systemet ble gjennomgått. UDI uttalte seg om DUF-systemet og søkeaktiviteten.

 

A ble avhørt som mistenkt. Spesialenheten avhørte As nærmeste leder X som vitne.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Saken gjaldt As søk i DUF og at han hadde gitt informasjon til familiemedlemmer, etter deres egen anmodning, om hva som var "siste ekspedisjon" i utlendingsforvaltningens saksbehandlingssystem. A hadde også besvart spørsmål om saksbehandlingstid og gitt generell veiledning. Det å opplyse om saksbehandlingstid og gi generell informasjon er ikke straffbart.

 

Politiets behandling av opplysninger i DUF-systemet i forbindelse med deres behandling av utlendings- og forvaltningssaker er regulert i personopplysningsloven, jf. lovens § 3 og § 5.

Det er videre forvaltningslovens bestemmelser som regulerer politiets taushetsplikt i utlendingssaker. Det er flere unntak fra plikten om taushet, og i § 13 b nr. 1 fremkommer at "opplysningene i en sak kan gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter. Etter lovens § 18 første ledd har også en part i saken som hovedregel rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Nærmere presiseringer om dette er gitt i UDIs rundskriv (RS 2010-149) om "Taushetsplikt om personlige opplysninger i utlendingssaker – forvaltningsloven §§ 13 og 13b" og (RS 2014-010) om "Partsinnsyn – partenes rett til å gjøre seg kjent med opplysninger i egen sak etter forvaltningsloven §§ 17-21".

 

A forklarte at han ga opplysninger om status på saken (samt saksbehandlingstid og generell veiledning). Han så kun på siste ekspedisjon i DUF-systemet for å avklare spørsmålet om status og opplyste om det som stod der. Dette ble gjort overfor familiemedlemmene fordi han identifiserte hvem de var over telefon.

 

Spesialenheten fant det kritikkverdig at A foretok søk i DUF-systemet etter ønske fra nære familiemedlemmer som henvendte seg til ham på telefon, men at det ikke var bevismessige holdepunkter for at dette er straffbart. Selv om DUF-systemet er UDIs saksbehandlingssystem og det er UDI som treffer de fleste vedtakene i utlendingssakene, syntes det i følge ovenfor nevnte regelverk på området ikke ulovlig at politiet som utlendingsmyndighet gir opplysning om status i saken til den saken gjelder. Det som var kritikkverdig er at A som tilsatt ved utlendingsseksjonen ved Oslo politidistrikt hadde andre konkrete arbeidsoppgaver som skulle utføres i stillingen. Det ble også vist til at A ga nevnte informasjon til nære familiemedlemmer for at de skulle slippe å møte fysisk. Selv om dette ikke er brudd på gjeldende habilitetsregler eller myndighetsutøvelse i strid med politiinstruksen § 5-3, burde A naturlig nok avstått fra å bruke arbeidstiden sin på dette. Det ble også vist til UDI og politiets markante reaksjon da de oppdaget at A hadde brukt DUF-systemet til å søke på nærstående familiemedlemmer.

 

Det var ikke bevismessige holdepunkter for at A ga informasjon som mottaker ikke hadde krav på å få. Etter en samlet vurdering av sakens opplysning fant Spesialenheten ikke bevismessige holdepunkter for at As opptreden var av så graverende karakter at den utgjør et grovt brudd på en tjenesteplikt etter straffeloven § 324.

 

I sin vurdering la Spesialenheten særlig vekt på at det ikke forelå en situasjon med brudd på personvernet og/eller brudd på taushetsplikt. Det forelå heller ikke et brudd fra As side på reglene om habilitet eller myndighetsutøvelse. As brudd på interne retningslinjer for stillingen danner i seg selv heller intet grunnlag for straffansvar.

 

Det var noe bevistvil i saken og den ble henlagt etter bevisets stilling.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

 

 

Sak 828/15 – 123, 29.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I november 2015 anmeldte A politidistriktet for å ha gitt ut taushetsbelagte opplysninger fra hennes helsejournal til B.

 

A anmeldte i 2014 B for trusler/trakassering og legemskrenkelse. I den forbindelse samtykket A til at politiet innhentet helseopplysninger fra hennes helsejournal. I følge A mottok politiet ved en feil hele hennes helsejournal, som senere ble videreformidlet til Bs advokat som en del av sakens dokumenter. A opplyste at denne feilen fra politiets side hadde meget negative konsekvenser for henne siden opplysninger fra journalen ble lagt ut på sosiale medier. 

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, vitne og mistenkte.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Det følger av politiregisterloven § 23 at enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet blant annet får vite om noens personlige forhold. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene gjøres kjent for andre, i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker, politiregisterloven § 24 nr. 1. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter, for fornærmede eller for etterlatte, eller deres representanter, og ellers for dem som opplysningene direkte gjelder, jf. politiregisterloven § 25 første ledd. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes i den enkelte straffesak, herunder til etterforskning, saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll, jf. politiregisterloven § 26.

 

Opplysninger i legejournaler er taushetsbelagte opplysninger. Når legejournalene blir lagt inn i en straffesak som straffesaksdokument, vil det være taushetspliktreglene i politiregisterloven som regulerer hvem som har innsyn i opplysningene som ligger i straffesaken. Partene i straffesaken, herunder mistenkte, vil kunne ha innsyn i saksopplysningene. På tidspunktet saken avgjøres med en positiv påtaleavgjørelse vil siktede/tiltalte i straffesaken i utgangspunktet ha innsyn i alle saksopplysningene.

 

Spesialenheten vurderte det slik at det er vanskelig for en etterforsker ikke å legge inn alle helseopplysningene som mottas som ledd i en etterforsking, når helsevesenet utgir opplysningene til politiet etter en persons samtykke. En tjenesteperson kan bare unnlate å legge opplysningene inn i saken når det hefter feil ved opplysningene eller samtykket er trukket tilbake før opplysningene er lagt inn i saken. Det var ikke bevismessig grunnlag for at tjenestepersonen mottok beskjed om innebar at han skulle ha søkt å hindre at helseopplysningene ble lagt inn i straffesaken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 842/16 – 123, 30.03.2017

 

ANMELDELSE FOR VEGTRAFIKKUHELL MED PERSONSKADE

 

Politidistrikt:

Politiets IKT-tjenester

 

Anmeldelsen:

Et politidistrikt opprettet anmeldelse mot seniorrådgiver A for overtredelse av vegtrafikkloven § 3 for å ha rygget ut i et fotgjengerfelt og kjørt på B som falt i bakken. Hendelsen medførte at B fikk et kutt ved venstre øye som blødde. B ble hentet av ambulanse og kjørt til Y sykehus for undersøkelse. Jourhavende jurist besluttet beslag av As førerkort. A samtykket i dette.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten mottok følgende dokumenter fra X politidistrikt:

  • Anmeldelse av vegtrafikkulykke

  • Skisse til anmeldelse av vegtrafikkulykke

  • Illustrasjonsmappe fra åstedet

  • Rapport om midlertidig tilbakekall av førerett

  • Beslutning om opprettholdelse av midlertidig tilbakekall av førerett og beslag av førerkort

  • Avhør av A

  • Avhør av vitnet C

 

Spesialenheten har opptatt forklaring fra siktede, A, og fornærmede B.

Legeerklæring vedrørende B er innhentet.

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 3, jf. § 31 og

Forskrift om tap av retten til å føre motorvogn mv. (tapsforskriften) § 2-5 nr. 5

 

Spesialenhetens vurdering:

På bakgrunn av anmeldelsen og sakens opplysninger fant Spesialenheten at A hadde parkert med fronten inn mot veggen utenfor en butikk ved et veikryss. Da han skulle rygge ut forvisset han seg ikke om at veibanen var fri og traff B som var på vei over fotgjengerfeltet. Dette medførte at B falt i bakken og ble påført hjernerystelse, samt et kutt ved venstre øye som måtte sys med flere sting. Flere uker etter hendelsen slet hun fortsatt med svimmelhet og hodepine. Spesialenheten fant at både de objektive og de subjektive vilkårene for straff etter vegtrafikkloven § 3 jf. § 31 første ledd, var oppfylt. A ble ilagt et forelegg for forholdet. I henhold til tapsforskriften ble det fastsatt tap av førerett for et tidsrom av seks måneder.

 

Vedtak:

Det er ilagt forelegg på bot på kr 8 000 subsidiært 16 dagers fengsel.

Det er fastsatt tap av førerett for et tidsrom av seks måneder.

 

Uke 12

Sak 849/16 – 123, 20.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ FORVALTNINGSLOVEN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte et våpenkontor for brudd på forvaltningsloven. A hadde innlevert våpensøknad for to pistoler og en rifle. Etter 12 uker mottok han det første svaret. Deretter var det korrespondanse med saksbehandler. Etter å ha sendt sitt siste retursvar, gikk det syv uker før han fikk godkjent den siste pistolen. Ved inngivelse av anmeldelse til Spesialenheten hadde han fortsatt ikke fått svar på riflesøknaden. Det hadde da gått 23 uker siden våpensøknadene ble innlevert til politiet. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Av forvaltningsloven § 11 a fremgår at forvaltningsorganet skal avgjøre saken uten ugrunnet opphold, samt at det skal gis et foreløpig svar med begrunnelse dersom saksbehandlingen vil ta uforholdsmessig lang tid. Foreløpig svar kan unnlates dersom det anses åpenbart unødvendig. Av forarbeidene til bestemmelsen fremgår blant annet at kriteriet «uten ugrunnet opphold» er utpreget skjønnsmessig og at forsvarlig saksbehandlingstid vil variere med sakens art og omfang, tilgjengelige ressurser mv.

 

I saker som gjelder politiets prioriteringer, ressursbruk og skjønnsutøvelse må det foreligge betydelige avvik fra en riktig tjenestehandling før det kan bli tale om straffansvar. Det var Spesialenhetens vurdering at det ikke forelå irregulære forhold eller andre omstendigheter som ga rimelig grunn til å undersøke om ansatte ved våpenkontoret hadde begått straffbare tjenestehandlinger i forbindelse med håndteringen av søknaden fra A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 750/16 – 123, 20.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersonene B og C for brudd på politiloven § 2 om forebyggende arbeid og påtaleinstruksen § 8-14 om utarbeidelse av rapport. Bakgrunnen for anmeldelsen var at han hadde tatt kontakt med politipatruljen og opplyst at han var bekymret for at hans venninne, N, ville kjøre i beruset tilstand. A ba politiet snakke med henne og stanse henne fra å kjøre. Videre ba han om at de ikke tok førerkortet hennes. A ba også om å få være anonym. I anmeldelsen av N hadde politiet skrevet at de hadde mottatt opplysning fra en person som ba om anonymitet. A mente dette var tilstrekkelig til å identifisere ham.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg knyttet til N.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det følger av politiloven § 2 første ledd punkt 2 at politiet skal "forebygge kriminalitet og andre krenkelser av den offentlige orden og sikkerhet". Videre fremgår av punkt 3 at politiet skal "avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov".

 

Det var ikke holdepunkter for at politiet ventet med å kontakte N til etter at hun hadde startet kjøringen for å kunne straffe henne i stedet for å hindre henne i å kjøre bil i beruset tilstand.

 

Påtaleinstruksen kapittel 8A omhandler anonym vitneførsel. I § 8A-1 er det vist til straffeprosessloven §§ 130 a og 234 a, som gir nærmere regler om anonym vitneførsel. Det er to hovedhensyn bak straffeprosessloven § 130 a. Det første hovedhensynet er å beskytte vitner mot represalier og trusler, da aktørene i straffesaker skal vernes. Det andre hovedhensynet er å beskytte politiagenter som jobber med skjult etterforsking og ivareta "gjenbruksverdien" av disse personene.

 

Det er ikke vitnets ønske om å være anonym som er avgjørende. Lovverket stiller en rekke vilkår for at et vitne skal få status som anonymt. Det var klart at A ikke oppfyller vilkårene for å være anonym i lovens forstand. At politiet nedtegnet informasjon i anmeldelsen om bakgrunnen for at politiet kom til kunnskap om Ns kjøring var åpenbart ikke et forhold som kunne medføre straffansvar. For øvrig bemerket Spesialenheten at politiet etterkom As ønske om ikke å nevne hans navn i anmeldelsen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 864/16 – 123, 20.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM DOKUMENTFALSK OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte ved Oslo politidistrikt for dokumentfalsk og grov uforstand i tjenesten ved å ha ført uriktig informasjon om ham i politioperativt system (PO) ved flere anledninger i 2011, 2012 og 2015. I 2016 fattet politiet vedtak om å frata A hans jaktvåpen. A mente at feilføringene i PO-loggen i ettertid var modifisert for å begrunne nevnte vedtak.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen med vedlegg er gjennomgått.

Tidligere anmeldelser fra A til Spesialenheten er vurdert.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til Instruks om føring av oppdragslogg, der det er fastsatt hvordan og hvilke opplysninger som skal føres. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 666/16-123, 20.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM MANGLENDE HELSEHJELP I ARRESTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for manglende helsehjelp da han satt i arresten. A opplyste at han har diabetes og nyreproblemer.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av arrestjournal, Inksys og PO logg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven 2005 § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av logger at det ble foretatt måling av As blodsukker flere ganger hver dag i perioden han satt i arresten. Han fikk medisiner foreskrevet av lege og legetilsyn flere ganger.

 

Det var ikke holdepunkter for at A hadde blitt utsatt for straffbare forhold mens han satt i arresten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 691/16-123, 20.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM KROPPSLIG UNDERSØKELSE UTEN GRUNN M.M.

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner i Sør-Øst politidistrikt for å ha foretatt en kroppslig undersøkelse av ham uten grunn. A anmeldte også politiet for ikke å transportere ham tilbake til Larvik, etter at den kroppslige undersøkelsen var gjennomført på sykehuset i Tønsberg. Han ble transportert til jernbanestasjonen i Tønsberg. I følge A gikk det ikke tog til Larvik på dette tidspunktet, og været var av en slik karakter at han ble sterkt nedkjølt og opplevde fare for eget liv.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet straffesaksdokumentene i Sør-Øst politidistrikts straffesak mot A, samt nedtegnelser i politiets oppdragslogg. Spesialenheten innhentet også opplysninger om været i Tønsberg på tidspunktet anmeldelsen knyttet seg til, samt undersøkte med NSB hvilke tog som gikk fra Tønsberg til Larvik på tidspunktet.

 

Spesialenhetens vurdering:

Etter en gjennomgang av anmeldelsen og den øvrige dokumentasjonen som forelå, kom Spesialenheten til at det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Den kroppslige undersøkelsen ble gjennomført fordi A var mistenkt for å innføre narkotika i kroppens hulrom. Undersøkelsen var besluttet av jurist i hht. straffeprosessloven § 157. Det var videre ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart ved å transportere A til togstasjonen slik at han kunne ta toget tilbake til Larvik.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 841/16 – 123, 20.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TRAKASSERING MM.

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for grovt uaktsom tjenestefeil ved å komme uanmeldt hjem til ham og trakassere ham på bakgrunn av falske anklager om at han trakasserte andre. B hadde kommet hjem til A ved to anledninger. A anførte også at B hadde hacket morens nettbrett og hans pc. Han begrunnet dette med at B hadde kommet etter at han hadde sendt diverse meldinger. A ønsket også å anmelde politiet for ulovlig avlytting, overvåking, hacking av hans telefon mv.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet hadde mottatt en rekke bekymringsmeldinger knyttet til As opptreden. Dette omhandlet både muntlige uttalelser og skriftlige uttalelser på e-post og via Facebook. En kvinne var redd for å gå ut i frykt for å treffe på A. Politiet, ved blant annet politibetjent B, oppsøkte A ved to anledninger for å snakke med ham. Det ble begge gangene vurdert at As helsetilstand ikke tilsa at fremstilling for lege.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra Bs side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at politiet blant annet plikter å beskytte personer, forebygge kriminalitet, samt yte borgerne hjelp og tjenester.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 548/16 – 123, 20.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM DIV. FORHOLD

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politiførstebetjent, en politiadvokat, en tidligere politilege, Oslo politidistrikt og Kripos som foretak, for flere forhold. Dette knyttet seg til saker hun hadde anmeldt og/eller varslet om, sak hun var anmeldt i, og om et besøksforbud hun var ilagt. Det hele knyttet seg til en familiekonflikt mellom henne og datteren og svigersønnen, etter at hun hadde varslet fra om mistanke om at barnebarna hennes ble mishandlet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk den elleve sider lange anmeldelsen og tidligere saker A hadde anmeldt til Spesialenheten. Det ble videre gjort undersøkelser i STRASAK og undersøkt med Oslo politidistrikt hva som var bakgrunnen for etterlysningen av A som hun reagerte på.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

De forhold A hadde anmeldt til Spesialenheten for politisaker relaterte seg til de samme straffesakene hos politiet som hun tidligere hadde anmeldt og som dermed allerede var behandlet av Spesialenheten i flere omganger.

Spesialenheten kunne ikke se at det av den anmeldelsen A nå hadde inngitt fremkom nye eller andre opplysninger som tilsa at etterforsking skulle iverksettes.  Det ble ikke funnet sannsynlig at de navngitte personene A hadde anmeldt hadde gjort seg skyldig i en straffbar tjenestehandling. Det ble videre bemerket at de fleste av forholdene A viste til hadde skjedd så vidt langt tilbake i tid at de var strafferettslig foreldet allerede på anmeldelsestidspunktet.

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 586/16 – 123, 20.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM URETTMESSIG Å HA HINDRET TOLKEOPPDRAG

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politidistrikt for på utilstrekkelig grunnlag å ha hindret ham i å utøve sitt arbeid som tolk og dermed påført ham tap av inntekter. Han viste til en hendelse nærmer to år tidligere hvor han hadde møtt ved politidistriktets utlendingsseksjon sammen med en kvinne som skulle søke familiegjenforening. Etter at han hadde legitimert seg, ble tolkeoppdraget stanset. Han fikk senere vite at dette hadde skjedd fordi saksbehandleren hadde sjekket ham opp mot politiets registre og var usikker på hvilken betydning det hadde at han var registrert med flere tilsynelatende alvorlige straffesaker. Straffesakene tilhørte i følge A ett og samme kompleks, og var for flere år siden blitt rettskraftig frifunnet og endog fått erstatning for urettmessig strafforfølgning. A hevdet at politidistrikt ikke hadde tatt dette innover seg og nektet ham arbeid som tolk uten grunnlag.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A hevdet at han tidligere hadde stått på en tolkeliste og var blitt kontaktet ved behov, mens det av brev fra politidistriktet ble opplyst at utlendingsavsnittet ikke hadde kontaktet A for tolkeoppdrag, men at ordningen i utlendingsforvaltningen er at søkere må ordne med tolker selv, slik at politiet sjelden tilkaller tolk. Med henvisning til gjeldende regelverk, hvor det fremgår at personer som har begått straffbare forhold som hovedregel ikke bør gis oppdrag som tolk i utlendingssaker, fant Spesialenheten det ikke sannsynlig at vedkommende saksbehandler som stanset det påbegynte tolkeoppdraget gjorde seg skyldig i noe straffbart forhold.

 

Etter en gjennomgang av anmeldelsen med vedlegg, sett i sammenheng med at det ikke på noe tidspunkt hadde vært noe formelt tilsettingsforhold mellom Oslo politidistrikt og A, fant Spesialenheten det heller ikke sannsynlig at eventuelle andre tjenestepersoner eller politidistriktet som foretak kunne ha gjort seg skyldig i noe straffbart i tilknytning til det forhold A hadde anmeldt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 781/16-123, 20.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM Å FJERNE VITNEAVHØR FRA SAK

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner ved Oslo politidistrikt, for å forsøke å fjerne ham som vitne i en straffesak. I følge anmeldelsen ble A avhørt av politiet som eneste nøytrale vitne til en trafikkulykke. A var av den oppfatning at politiet hadde til formål å fjerne ham fra saken, og erstatte ham med et ”falskt vitne”.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av Oslo politidistrikts straffesaksdokumenter for trafikkulykken og kopi av politiets PO-logg for hendelsen. 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av sakens dokumenter at vitneavhøret av A ligger i straffesaken og at han i oppdragsloggen er registrert som melder av trafikkulykken.

 

Det var ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at A var forsøkt fjernet som vitne i saken.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 623/16 – 123, 20.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM Å HA LØYET I RETTEN

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I forbindelse med en forkynnelse av et besøksforbud hjemme hos A, ble det en konfrontasjon mellom A og tjenestemennene som skulle forkynne besøksforbudet. Tjenestemann B forsøkte å hindre A i å lukke igjen ytterdøra ved å stille sin ene fot mellom dørbladet og karmen. A forsøkte likevel å smelle igjen døra med den følge at B ble påført smerte og en liten skade i foten. A ble tiltalt for ved vold å ha hindret en tjenestemann i utøvelsen av tjenesten (straffeloven (1902) § 127). I følge A forklarte B i tingretten at A dro igjen døra med begge hender, mens han i lagmannsretten “innrømmet” at A bare kunne ha benyttet en hånd. A anmeldte B for å lyve i retten.   

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og dom fra tingretten og lagmannsretten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 221 om å avgi uriktig forklaring for retten.

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble domfelt i tingretten. I lagmannsretten ble han, under dissens, frifunnet. Lagmannsretten fant det bevist at A med full kraft hadde lukket døren da B satte foten mellom dørbladet og karmen, men flertallet fant ikke helt å kunne utelukke As forklaring om at han ikke var klar over at B hadde foten i dørsprekken. Verken i dommen fra tingretten eller fra lagmannsretten var det nevnt noe om at A trakk igjen døren med en hånd eller med to hender.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 674/16 – 123, 21.03.2013

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM UNØDIG BRUK AV MAKT OG ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for unødig bruk av makt og ulovlig ransaking av hans bil.

 

A forklarte at han var på byen sammen med sin kjæreste. Ved 04-tiden tok politiet kontakt med ham og sa at han var etterlyst for trusler. A fortalte tjenestemennene at han hadde avtale om å møte hos politiet påfølgende mandag, men fikk likevel beskjed om å bli med til arresten. I følge A ble kjæresten "vrang", og selv ble han irritert på politiet fordi de snakket med hans kjæreste. Han ble nektet å gå bort til kjæresten, noe han ikke etterkom fordi han følte han ikke hadde gjort noe galt. Han ble da lagt i bakken av politiet. Han slo hodet mot en vegg og begynte å blø fra munnen. A mente politiet var for harde mot ham og at han ble utsatt for unødvendig bruk av makt.

 

A anmeldte også en hendelse der han ble stanset av politiet fordi politiet mente han hadde kjørt i 140 km/t i 50-sone. Politiet åpnet bagasjen på bilen, og påstod at de fant narkotika i bilen. A mente det ikke var grunnlag for å ransake bilen. Han stakk fra stedet i sin bil. Dette førte til at han ble etterlyst. Politiet oppsøkte ham på bopel et par dager sendere. Under pågripelsen falt han ned fra en veranda. Hendelsen på verandaen er tidligere behandlet av Spesialenheten. Bilen ble tauet bort av et firma på oppdrag fra politiet. A mente politiet ransaket bilen hans uten grunn og at de ikke kunne taue bort bilen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra A. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og dom fra tingretten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist at politiet hadde opptrådt straffbart. A etterkom ikke pålegg om å vente med å gå bort til kjæresten til politiet hadde avsluttet samtalen med henne. Han slo seg vrang, og slo etter tjenestemennene. Han hadde for øvrig fått beskjed om at han var pågrepet med bakgrunn i en etterlysning noen dager tidligere. Maktbruken var foranlediget av As egen opptreden og fremsto ikke å være uforholdsmessig eller unødvendig i situasjonen.

 

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

A ble stanset av en politipatrulje mistenkt for å ha kjørt i nærmere 140 km/t i 50-sone. Mens patruljen snakket med A, merket de lukt av hasj fra bilen og besluttet å undersøke bilen. Lukten var kraftigere i bagasjerommet, og en av politibetjentene observerte flere klosser med hasj i hjulbrønnen. A klarte å stikke fra var politiet. To dager senere ble han pågrepet. Bilen sto parkert i nærheten. I et bed ved bilen fant politiet ca. 500 gram hasj. As bil ble ransaket uten at det ble gjort funn av narkotika.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 134/17 – 123, 21.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B ved et lensmannskontor for grov uforstand i tjenesten seks år tilbake i tid ved ikke å besvare hans e-poster, samt ved å henvise ham til en person ved Y tingrett som han senere fant ut var pensjonist.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er foretatt undersøkelser i Arbeidsgiver-/Arbeidstakerregisteret. Det fremgikk at B var kontoransatt, ikke namsmann, slik A hevdet. B var ansatt ved lensmannskontoret i perioden januar 2011 og august 2012.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var opplysninger i anmeldelsen som gjorde det sannsynlig at B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Videre var det anførte forholdet uansett foreldet, da en eventuell overtredelse av straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1 foreldes etter 2 år, jf. § 67, jf. § 66.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 850/16 – 123, 21.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ FORVALTNINGSLOVEN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for brudd på forvaltningsloven § 11 a. A hadde innlevert en søknad om tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen og våpendeler. Tre uker senere kontaktet han politiet angående søknaden, men fikk beskjed om at politiet ikke hadde hatt tid til å se på den. Da A innga anmeldelse til Spesialenheten hadde det gått fem uker siden han levert søknaden til politiet. Han hadde ennå ikke mottatt svar.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at forvaltningsloven ikke setter konkrete frister for saksbehandlingen i den offentlige forvaltning. Av forvaltningsloven § 11 a fremgår at forvaltningsorganet skal avgjøre saken uten ugrunnet opphold, samt at det skal gis et foreløpig svar med begrunnelse dersom saksbehandlingen vil ta uforholdsmessig lang tid. Foreløpig svar kan unnlates dersom det anses åpenbart unødvendig. Av forarbeidene til bestemmelsen fremgår blant annet at kriteriet «uten ugrunnet opphold» er utpreget skjønnsmessig og at forsvarlig saksbehandlingstid vil variere med sakens art og omfang, tilgjengelige ressurser mv.

 

I saker som gjelder politiets prioriteringer, ressursbruk og skjønnsutøvelse må det foreligge betydelige avvik fra en riktig tjenestehandling før det kan bli tale om straffansvar. Det var Spesialenhetens vurdering at det ikke forelå irregulære forhold eller andre omstendigheter som ga rimelig grunn til å undersøke om ansatte ved Sør-Øst politidistrikt hadde begått straffbare tjenestehandlinger i forbindelse med håndteringen av søknaden fra A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 715/16-123, 24.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner i Øst politidistrikt, for ikke å ha behandlet saker hun hadde anmeldt, og for ikke å ha undersøkt og etterforsket tre spesifikke anmeldelser relatert til ulovlig narkotikavirksomhet, som angivelig ble bedrevet i boligblokken hun bodde i.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av dokumenter i en straffesak hos Øst politidistrikt og påtalevedtak i liknende sak A anmeldte til Spesialenheten i mars 2016.

Det er gjort søk i politiets straffesaksregister strasak.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling. Det ble særskilt bemerket at det i strasak var registrert en rekke saker med A som fornærmet i perioden hun hadde inngitt anmeldelsene. Det fremstod også som lite sannsynlig at anmeldelsene, etter at de har vært mottatt og registrert, hadde vært håndtert på en måte som etter omstendighetene kunne være straffbart.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 11

Sak 699/16 – 123, 14.03.2017

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG TVANGSUTSENDELSE

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

As advokat anmeldte ansatte i politiet. Det ble anført at A hadde blitt ulovlig tvangsutsendt fra Norge. Advokaten opplyste at han ikke fikk tilgang til dokumentene som var grunnlaget for tvangsutsendelsen. Han forsøkte også gjentatte ganger å forklare politiet hvilke regler som gjelder for advokatbistand, dokumentinnsyn, forholdsmessighetsvurdering, klagerettigheter og regelverk, uten at han ble hørt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk alle dokumentene advokaten vedla anmeldelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av dokumentene at A ble informert om vedtak om tvangsutsendelse. Han ønsket å forlate Norge frivillig i stedet for å bli tvangstransportert ut av landet. A hadde derfor reist frivillig og befinner seg nå i sitt hjemland.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 322/16 – 123, .03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOLVIG INNTREGNING I BOLIG

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tre ansatte i politiet for at de tok seg inn i hennes bolig for å forkynne en dom mot hennes ektefelle. Ektefellen var ikke hjemme, men politiet gikk likevel gjennom alle rommene i boligen. A hadde ikke samtykket i at politiet kunne ta seg inn i boligen for å se etter ektemannen. Etter at politiet hadde sett at ektemannen ikke var hjemme, fikk hun et dokument som hun skulle gi til sin mann.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Tjenestepersonene B og C er avhørt med status som mistenkt.

Det er innhentet kopi av den forkynte dommen og kopi av oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Polititjenestepersonene forklarte til Spesialenheten at de var på adressen for å gjennomføre en forkynning. Da de banket på døren inn til leiligheten hørte de at det var folk på innsiden. Det tok lang tid før en dame åpnet døren litt på gløtt. De prøvde å fortelle at de ønsket å snakke med hennes mann for å forkynne en dom, men damen var ikke interessert i å høre. Hun fikk beskjed om å åpne døren, men det ville hun ikke. De dro så døra opp. Damen fortalte at mannen ikke var hjemme, og hun prøvde å lukke døra. Tjenesteperson forklarte at de mistenkte at ektemannen var hjemme, og B gikk inn i leiligheten for å se etter ham. Etter at han hadde konstatert at han ikke var hjemme, valgte politiet å forkynne dommen for A. Hun fikk dokumentene med beskjed om å informere ektefellen.

 

I følge politiinstruksen § 8-7 nr. 1 har en politimann adgang til å gå inn på privat grunn eller inn i privat hus for å forkynne stevning eller gi annen tjenstlig meddelelse.

 

Forkynning ved stevnevitne skal så vidt mulig foregå for vedkommende personlig, helst på hans bopel eller stadige arbeidssted, jf. domstolloven § 168. Treffes han ikke på bopel eller på arbeidsstedet, kan forkynnelsen foregå for en voksen person av samme husstand, jf. § 169.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at politiet, ved å undersøke om As ektefelle faktisk var hjemme før de gjennomførte forkynningen for A, har opptrådt på et vis som kan lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sammendrag uke 11 (13.03-17.03) – Midt-Nord

Sak 699/16 – 123, 14.03.2017

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG TVANGSUTSENDELSE

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

As advokat anmeldte ansatte i politiet. Det ble anført at A hadde blitt ulovlig tvangsutsendt fra Norge. Advokaten opplyste at han ikke fikk tilgang til dokumentene som var grunnlaget for tvangsutsendelsen. Han forsøkte også gjentatte ganger å forklare politiet hvilke regler som gjelder for advokatbistand, dokumentinnsyn, forholdsmessighetsvurdering, klagerettigheter og regelverk, uten at han ble hørt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk alle dokumentene advokaten vedla anmeldelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av dokumentene at A ble informert om vedtak om tvangsutsendelse. Han ønsket å forlate Norge frivillig i stedet for å bli tvangstransportert ut av landet. A hadde derfor reist frivillig og befinner seg nå i sitt hjemland.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 322/16 – 123, .03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOLVIG INNTREGNING I BOLIG

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tre ansatte i politiet for at de tok seg inn i hennes bolig for å forkynne en dom mot hennes ektefelle. Ektefellen var ikke hjemme, men politiet gikk likevel gjennom alle rommene i boligen. A hadde ikke samtykket i at politiet kunne ta seg inn i boligen for å se etter ektemannen. Etter at politiet hadde sett at ektemannen ikke var hjemme, fikk hun et dokument som hun skulle gi til sin mann.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Tjenestepersonene B og C er avhørt med status som mistenkt.

Det er innhentet kopi av den forkynte dommen og kopi av oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Polititjenestepersonene forklarte til Spesialenheten at de var på adressen for å gjennomføre en forkynning. Da de banket på døren inn til leiligheten hørte de at det var folk på innsiden. Det tok lang tid før en dame åpnet døren litt på gløtt. De prøvde å fortelle at de ønsket å snakke med hennes mann for å forkynne en dom, men damen var ikke interessert i å høre. Hun fikk beskjed om å åpne døren, men det ville hun ikke. De dro så døra opp. Damen fortalte at mannen ikke var hjemme, og hun prøvde å lukke døra. Tjenesteperson forklarte at de mistenkte at ektemannen var hjemme, og B gikk inn i leiligheten for å se etter ham. Etter at han hadde konstatert at han ikke var hjemme, valgte politiet å forkynne dommen for A. Hun fikk dokumentene med beskjed om å informere ektefellen.

 

I følge politiinstruksen § 8-7 nr. 1 har en politimann adgang til å gå inn på privat grunn eller inn i privat hus for å forkynne stevning eller gi annen tjenstlig meddelelse.

 

Forkynning ved stevnevitne skal så vidt mulig foregå for vedkommende personlig, helst på hans bopel eller stadige arbeidssted, jf. domstolloven § 168. Treffes han ikke på bopel eller på arbeidsstedet, kan forkynnelsen foregå for en voksen person av samme husstand, jf. § 169.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at politiet, ved å undersøke om As ektefelle faktisk var hjemme før de gjennomførte forkynningen for A, har opptrådt på et vis som kan lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 33/17 – 123, 17.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM IKKE Å TA I MOT ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ansatt i politiet for ikke å ha tatt i mot hans anmeldelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av politiets straffesaksregister, strasak, at politiet hadde registrert As anmeldelse noen dager senere.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 113/17 – 123, 17.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ansatt i politiet for ikke å ha frankert en postforsendelse som var sendt til A.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har ikke foretatt særskilte undersøkelser i saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 31/17 – 123, 17.03.2017

 

ANMELDELSE MÅ PÅSTAND OM TRENERING

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for trenering av bevisførsel. A hadde skrevet brev til politiet og anmodet om utlevering av logger fra politiets datasystem til bruk som bevis i en sivil rettssak der han var part. Politiet hadde ikke besvart As brev, og A anmeldte politiet til Spesialenheten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjennomgått dokumentene A hadde vedlagt anmeldelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Begjæring om innsyn i politiets oppdragslogger behandles av politiet i henhold til bestemmelser om innsyn. Det faller utenfor Spesialenhetens mandat å behandle spørsmålet om innsyn eller å pålegge politiet å utlevere loggene.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at politidistriktet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble bemerket at A måtte kunne forvente å få svar på sin innsynsbegjæring.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Uke 10

Sak 634/16 – 123, 07.03.2017

 

ANMELDELSE FOR LEGEMSFORNÆRMELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte i september 2016 politiet for legemsfornærmelse i januar 2014. Av anmeldelsen fremgikk at A nektet å forlate en pub. Da kom seks polititjenestepersoner og gikk gjennom lommene hans. A hevdet at de ikke kunne gjøre dette uten at han var anholdt, og slo hendene deres bort. De tok da tak i armene hans og rev i dem for å holde ham fast. A har anført at han ble skadet i begge skuldrene som følge av maktbruken.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Kopi av anmeldelse, egenrapport og legejournaler er mottatt fra politiet.

Politioperativ logg er innhentet fra politidistriktet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av politioperativ logg at politiet ble tilkalt fordi A hadde nektet å forlate stedet til tross for gjentatte bortvisninger. Patruljen besto av politiførstebetjent B og politibetjent C. Det var nedtegnet i loggen at A nektet å oppgi personalia og at politiet derfor visiterte ham for å finne legitimasjon. A slo etter patruljen og de måtte fysisk holde fast armene hans mens de visiterte ham. Han ble deretter bortvist fra stedet. Aktuell straffebestemmelse i saken var straffeloven 1902 § 228 første ledd om legemsfornærmelse. Fristen for foreldelse er to år, hvilket innebar at et eventuelt straffansvar var foreldet allerede da A innga anmeldelsen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som foreldet.

 

 

 

Sak 107/16 – 123, 07.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT VED UTLEVERING AV KK-MATERIALE TIL EN AVISREDAKSJON

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten mottok brev fra Oslo politidistrikt om mulig brudd på taushetsplikt. Det ble vist til en avisartikkel hvor det var referert til samtaler fra kommunikasjonskontroll (KK). Den aktuelle KK-en ble foretatt i en straffesak mot A. KK-en i saken ble inntatt som en del av saksdokumentene i en annen straffesak, mot B. KK-en ble utlevert til Bs forsvarer i underkant av to måneder før artikkelen ble publisert.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Riksadvokaten besluttet at Spesialenheten også skulle etterforske og påtaleavgjøre eventuelle straffbare forhold begått av personer som ikke er ansatt i politiet. Det er opptatt forklaring fra syv mistenkte og tre vitner. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter. Spesialenheten har fått bistand fra Kripos til å sikre avisartikkelen. Kripos har også bistått med å innhente aktivitetslogger fra politiets system for de tjenestepersonene som har hatt tilgang til det aktuelle KK-materialet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Innledningsvis bemerket Spesialenheten at den ikke kunne se at politiet skulle ha gjennomført sletting av større deler av KK-en enn det som ble initiert fra en dommer. KK-en i saken mot A ble åpnet to måneder før den ble tatt inn i saken mot B. Spesialenheten mente det kunne stilles spørsmål ved om det for innsyn i KK-materialet for partene i saken mot B var tilstrekkelig at KK-en var tatt i bruk i saken mot A, eller om KK-materialet også måtte vært tatt i bruk i saken mot B. Det ble videre vist til at det i henhold til instruks i politidistriktet er politimesteren eller den som er bemyndiget som skal treffe beslutning om bruk av opplysninger om andre straffbare forhold enn det som begrunner kommunikasjonskontrollen. I Spesialenhetens sak var det en politiadvokat som besluttet å gjøre bruk av overskuddsinformasjonen i saken mot B, og det forelå ikke opplysninger om hvorvidt denne kompetansen er delegert. Når KK-materialet først ble overført som saksdokument i saken mot B og utlevert til Bs advokat, la Spesialenheten til grunn at opplysningene i materialet reguleres av de ordinære regler om taushetsplikt, og ikke straffeprosessloven § 216i.

 

Ut fra etterforskingsresultatet måtte det legges til grunn at avisen hadde mottatt KK-materialet og at det derfor objektivt var begått brudd på taushetsplikten. Spesialenhetens etterforsking avdekket imidlertid ikke hvem, hvordan og/eller på hvilket tidspunkt KK-materialet ble gitt til avisen.  Etterforskingen klarla heller ikke om KK-materialet avisen fikk tilgang til var det det fullstendige materialet fra KK-systemet, eller lydopptak og nedtegninger av tekstmeldinger gjort av en/flere som har lyttet til KK-materialet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 447/16 – 123, 07.03.2017

 

ANMELDELSE FOR OVERDREVEN MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A og B anmeldte politibetjentene C og D for deres håndtering av et oppdrag hvor A ble stanset mistenkt for kjøring under ruspåvirkning. B begynte å snakke med politibetjent C om en tidligere hendelse med politiet. Stemningen ble etter hvert amper, og det endte i følge anmeldelsen fra A med at C slo Bs hode to ganger inn i en lyktestolpe. A oppga også at han var blitt dyttet av D slik at han falt da han forsøkte å gripe inn mellom B og C. Det var videre anførsler om at C hadde tatt telefonen til A og en kamerat og at både C og D på forespørsel hadde unnlatt å oppgi tjenestenummer på forespørsel.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra A og B som fornærmet og C og D som mistenkt. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter i sak mot A for ruspåvirket kjøring, oppdragslogg og lydlogger fra As kontakt med politiet på telefon 02800 den aktuelle kvelden. Spesialenheten mottok et videoopptak fra hendelsen. Opptaket var tatt av E som var passasjer i bilen og satt i baksetet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

D benektet å ha dyttet A, men kunne ikke utelukke at han ba ham om å forholde seg rolig og i den forbindelse var i fysisk kontakt med ham. Under henvisning til at situasjonen med at C samtidig forsøkte å få kontroll på B, fant Spesialenheten ikke grunnlag for straffansvar selv om det ble lagt til grunn at C tok tak i eller dyttet A unna.

 

Det var på grunn av sakens opplysning ikke tvilsomt at B etter hvert hisset seg opp og til tross for politiets pålegg ikke forholdt seg rolig. Det ble lagt til grunn at C i for å få kontroll på B tok tak i ham og førte ham bort til en lyktestolpe. Det var ingen bevismessige holdepunkter for at C i den forbindelse med forsett dyttet eller slo Bs hode mot stolpen. Sett hen til opplysningene om Bs egen opptreden, fant Spesialenheten ikke holdepunkter for at C brukte unødvendig og uforsvarlig makt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 640/16 – 123, 07.03.2017

 

ANMELDELSE FOR TATT FØRERKORT PÅ FALSKT GRUNNLAG

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha tatt førerkortet hans på falsk grunnlag. Han hevdet blant annet at politiet hadde forfalsket papirer i forbindelse med sin behandling av saken og at de holdt tilbake førerkortet for å straffe ham.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Saken ble oversendt fra politidistriktet. Vedlagt fulgte brev til A fra den lokale lensmannen hvor førerkortet var omtalt, samt en rapport skrevet av lensmannen i anledning As anmeldelse.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Fra tidligere saker var Spesialenheten kjent med at As førerrett var tilbakekalt med hjemmel i vegtrafikkloven § 34. A hadde tidligere anmeldt politiet for ulovligheter i forbindelse med dette uten at Spesialenheten hadde funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ingen nye anførsler eller opplysninger i den nye anmeldelsen fra A, utover at Spesialenheten ved oversendelsen fra politidistriktet ble kjent med at A fremdeles ikke hadde benyttet seg av sin rett til å påklage politiets forvaltningsvedtak.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 622/16 – 123, 07.03.2017

 

ANMELDELSE FOR MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte polititjenesteperson B for tjenestefeil ved at han hadde gitt uriktig informasjon i forbindelse med behandling av en samværssak mellom A og barnebarna. Blant annet ble vist til referat fra barneverntjenesten der B skal ha uttalt at A bevisst kunne lekke informasjon om barnas forhold til en mulig trusselutøver.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen med vedlegg er mottatt fra politidistriktet.

Det er innhentet rapport og operativ logg fra politidistriktet.

Det er gjort undersøkelser i Folkeregisteret.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.  Det ble vist til at B hadde varslet at det var risiko fra at A kunne lekke informasjon. Det ble uttrykt forståelse for at A ønsket samvær med barnebarna, men vist til at Fylkesnemnda og tingretten hadde behandlet spørsmålet om samvær og besluttet at det ikke skulle være samvær mellom A og barnebarna.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 601/16 – 123, 08.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN VED IKKE Å VURDERE HANS TILREGNELIGHET

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ikke å ha vurdert om han var tilregnelig eller soningsdyktig. Han viste til at han totalt hadde sittet 11 år i fengsel og han før siste pågripelse hadde gått til behandling hos psykolog i fem måneder. Videre anførte han at politiet ikke har bistått ham i forbindelse med at han hadde vært utsatt for voldtekt, trusler og vold.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Spesialenheten påpekte at det skal gjennomføres personundersøkelse når det antas å ha betydning for avgjørelsen om straff eller andre forholdsregler. Videre ble vist til at det ikke var hevdet i anmeldelsen at A selv, eller hans advokat(er), på noe tidspunkt hadde anmodet om personundersøkelse av ham. Hva gjaldt forhold der A hadde vært fornærmet, viste Spesialenhetens undersøkelser at han var registrert med status som fornærmet i 12 saker i politiets saksbehandlingssystem. Samtlige var henlagt med ulike begrunnelser. Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at ansatte i politi eller påtalemyndighet hadde begått straffbare tjenestehandlinger i forbindelse med behandling av sakene. Det ble også vist til at beslutninger om henleggelse av saker kan påklages til overordnet påtalemyndighet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 500/16 – 123, 08.03.2017

 

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I forbindelse med en klage over innkalling til DNA-prøve etter beslutning om slik registrering opplyste A at han under pågripelsen i saken hadde blitt skadet i nakken og måtte opereres. Det lå vedlagt noen helseopplysninger, deriblant at A var blitt operert, men ikke opplysning om når operasjon hadde funnet sted.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet den rettskraftige dommen mot A som var knyttet til hendelsen. Etter gjentatte forsøk kom Spesialenheten videre i kontakt med A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av dommen at politiets maktbruk overfor A i forbindelse med pågripelsen hadde vært et tema i retten, og at A også der hadde påstått at han hadde fått en nakkeskade som følge av hendelsen. Retten viste til at det etter bevisførselen, hvor begge de involverte polititjenestepersonene hadde forklart seg som henholdsvis fornærmet og vitne, ikke var grunnlag for kritikk mot dem for unødig maktbruk. Det ble blant annet vist til at A selv hadde opptrådt utagerende under pågripelsen.

 

På denne bakgrunn, sett i sammenheng med at forholdet skjedde for lang tid tilbake og at A i samtale med Spesialenheten opplyste at han ikke ønsket å anmelde forholdet, ble det ikke funnet å være rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 596/16 – 123, 10.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM UAKTSOM KJØRING, VEGTRAFIKKLOVEN § 3

 

Politidistrikt:

Utrykningspolitiet

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to tjenestepersoner, B og C, fra Utrykningspolitiet for uaktsom kjøring ved tre ulike situasjoner begått like etter hverandre. B og C kjørte sivil patrulje og kjørte ikke utrykning. B var fører av tjenestebilen, C var eldstemann på patruljen. Den første hendelsen gjaldt en forbikjøring av A, som i følge ham skjedde i voldsom fart. Forbikjøringen skjedde ved utkjørselen fra et hagesenter og kunne ha skapt fare dersom noen hadde svingt ut derfra. Den andre hendelsen skjedde da A skulle kjøre forbi politipatruljen. Han startet forbikjøringen, hvorpå B og C la seg ut rett foran ham slik at han måtte bremse opp. Deretter fortsatte begge kjøretøyene forbikjøringen av en bilrekke gjennom en høyresving. Hendelse nummer tre omfattet en forbikjøring som B og C gjorde i en yttersving, før de la seg inn foran en rulleskiløper. A oppfattet hendelse nummer tre som den mest graverende. Kort tid etter kjørte A forbi B og C. A ble stanset for å ha kjørt for fort og ilagt et forenklet forelegg.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets lyd- og videoopptak, samt dokumentasjon knyttet til fartsmålingen fra Utrykningspolitiet.

Spesialenheten har utarbeidet en rapport ved gjennomgang av videoopptakene.

Det er foretatt undersøkelser i motorvognregisteret.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 3

 

Spesialenhetens vurdering:

 Utrykningspolitiet oversendte videoopptak som dekket to av de anmeldte situasjonene, dvs situasjon en og tre. Ved en gjennomgang av opptakene fant Spesialenheten ikke at det var holdepunkter for at B og C skulle ha begått straffbare tjenestehandlinger som beskrevet i anmeldelsen. Til tross for at opptakene ikke dekket hele hendelsesforløpet anså Spesialenheten, med henvisning til at A mente hendelse tre var det mest graverende forholdet, at sannsynligheten for straffbart forhold var så liten at det ikke forelå rimelig grunn til å undersøke saken nærmere.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 695/16 – 123, 10.03.2017

 

ANMELDELSE FOR LEGEMSFORNÆRMELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte i september 2016 flere tjenestepersoner ved Oslo politidistrikt for legemsfornærmelse ved at han ble sprayet med pepperspray, slått med køller og sparket i ryggen. Hendelsen fant sted i Oslo sentrum juli 2008. En vekter stanset A utenfor en butikk og spurte om han hadde noe i lommene. A nektet for dette. Deretter kom syv politiansatte og ville se i lommene hans. A ba dem gå bort. Da sprayet de ham med pepperspray, slo ham med køller og sparket ham i ryggen. A hevdet at han ble påført en skade i skulderen i forbindelse med hendelsen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er gjort forsøk på å innhente politioperativ logg, men politidistriktet meddelte at A ikke var omhandlet i loggen før i 2010.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Til tross for at det ikke ble funnet dokumentasjon tilknyttet forholdet, fant Spesialenheten ikke grunnlag for å betvile at A hadde vært i kontakt med politiet i juli 2008. Relevant straffebestemmelse i saken var straffeloven 1902 § 228 første ledd om legemsfornærmelse og § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten. Fristen for foreldelse er to år, hvilket innebar at eventuelt straffansvar var foreldet allerede da A innga anmeldelsen mot politiet. Det var videre ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling og det var således heller ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking av hendelsen

 

Vedtak:

Saken er henlagt som foreldet.

 

 

 

Sak 647/16 – 123, 10.01.17

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for grovt uaktsom tjenestefeil, idet han i strid med tidligere melding mottok beskjed om at han ikke fikk ta førerprøven på nytt slik han var forespeilet. A hadde i 2012 mistet førerkortet for to år på grunn av promillekjøring. Begrunnelsen for at han ikke fikk ta førerprøven var at han var registrert med to nye narkotikasaker. A mente imidlertid at han hadde mottatt beskjed om disse sakene var henlagt. Videre reagerte A på at han ikke tidligere hadde fått beskjed fra politiet om at han måtte avlegge urinprøver ett år før ny førerprøve.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen med vedlegg fra A er mottatt og gjennomgått.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.  Undersøkelser i politiets registre viste at politiet hadde henlagt to narkotikasaker mot A, men at han fortsatt sto registrert med to andre narkotikaforhold. Spesialenheten fant det ikke nødvendig å gjøre nærmere undersøkelser for å avgjøre saken, idet sannsynligheten for at det var begått et straffbart forhold ble ansett som liten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 516/16 – 123, 10.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOVLIG FRIHETSBERØVELSE OG TRAKASSERING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to politibetjenter for frihetsberøvelse og trakassering. De ankom utestedet hvor han befant seg etter en uoverensstemmelse mellom ham og en taxisjåfør vedrørende betaling for en tur. Han ville ikke oppgi personalia til taxisjåføren, og politibetjentene truet med å innbringe ham dersom han ikke gjorde som de sa. Han ble deretter påsatt håndjern og fraktet til arresten, mens politibetjentene fortsatte trakasseringen av ham slik at han var hissig og utagerende og de kunne forsvare arrestasjonen. Inne i arresten tok den ene på seg en latekshanske og ba ham trekke ned buksen som en trussel om rektalundersøkelse. Senere kom en arrestforvarer som hadde vært vitne til politibetjentenes behandling av ham og sa han skulle få ham ut fortest mulig.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg, arrestjournal og videoopptak fra arresten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Opplysningene i det innhentede materialet stod i motstrid med As redegjørelse om hendelsen. I følge loggen hadde A nektet for å ha tatt taxi og påstått at han hadde gått de nærmere 10 km til utestedet. Han oppga ikke personalia og var oppfarende og truende, og ble besluttet innbrakt til arresten. Spesialenheten fant ingen holdepunkter for at innbringelsen var ulovlig, da den var hjemlet i både politiloven § 8 og § 9.

 

I arresten oppga han personalia til en arrestforvarer. På videoopptaket fremgikk det at A diskuterte høylydt og fremsatte utsagn av truende karakter. Det var ingen forhold rundt sikkerhetsvisitasjonen, som ble gjennomført av arrestforvareren, som tilsa at A var utsatt for noe straffbart. A ble løslatt ca. en time etter innsettelsen, og inngrepet kunne ikke anses uforholdsmessig.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 644/16 – 123, 10.03.2017

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A hevdet at to polititjenestemenn og to vektere sommeren 2013 på et kjøpesenter sparket og slo hans mor. Han hevdet videre at en polititjenestemann sommeren 2015 avfyrte et skudd mot ham i Oslo sentrum. Tjenestemannen bommet, men prosjektilet strøk rett forbi halsen hans og inn i en vegg. A reagerte med å kaste en stor stein etter tjenestemannen. I følge A skjedde dette ved Arbeidspartiets lokaler og det var mange mennesker der. A anklaget også en politiadvokat for feilaktig å ha fått A innlagt i psykiatrisk institusjon.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenhetens undersøkelser underbygget ikke det hendelsesforløp som A beskrev i sin anmeldelse. Undersøkelsene viste at A ved flere anledninger hadde agert på en måte som tydet på at han var ustabil, og at politiets tjenesteutøvelse hadde dreid seg om å håndtere dette. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 9

Sak 454/16 – 123, 27.02.2017

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG PÅGRIPELSE OG HALSGREP

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to politibetjenter, B og C, for kroppskrenkelse og ulovlig arrestasjon. A ble pågrepet for straffegjennomføring idet politibetjentene forvekslet ham med hans bror. I følge A ble det brukt unødvendig mye makt mot ham. Blant annet skal B ha holdt tak rundt halsen hans og dyttet ham inn i celledelen på politibilen. Inne i bilen skal B ha holdt grep om As hals og presset hodet hans ned i gulvet og skreket til ham. I følge A viste politibetjentene ingen interesse i å få avklart hans identitet.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra A. A fremla legenotat etter undersøkelse på legevakten samme dag. Politibetjent D, som ikke var på jobb, men som stod og pratet med A da han ble pågrepet, ble avhørt som vitne. Det samme ble politibetjent E, som overhørte deler av hendelsen over telefon.

B og C er avhørt som mistenkte. Spesialenheten har innhentet relevante oppdragslogger fra politiet. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271 om kroppskrenkelse og §§ 171 og 172 om forsettlig og grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var på det rene at B og C ved pågripelsen av A forvekslet ham med broren. Det var rettslig grunnlag for å pågripe broren, og det at politibetjentene tok feil person medførte i seg selv ikke at pågripelsen var straffbar. As påstander om at politibetjentene verken gjorde noe eller viste interesse for å få avklart hans identitet, ble tilbakevist av politibetjentene. A hadde, etter at misforståelsen var oppklart og han løslatt på stedet, sagt til D at han ikke hadde oppgitt navn og at han var lei av å bli forvekslet med sin bror.

 

Med hensyn til maktbruken, var det betydelig avvik mellom As påstander og sakens øvrige forklaringer. Også As beskrivelse av hendelsesforløpet stemte i liten grad med hva de øvrige avhørte forklarte. Mens A forklarte at det var B som hadde stått for det meste av maktbruken, var det C som forklarte at han hadde anvendt makt mot A, dog bare ved å løfte ham inn i bilen og deretter opp på setebenken. As beskrivelser om Bs uttalelser og opptreden på stedet stemte videre lite overens med forklaringene fra politibetjentene om at C mente at A burde innbringes som følge av sin atferd, mens B besluttet at han skulle få gå da han hadde roet seg og de tross alt hadde gjort en feil.  

 

Bruken av håndjern på A ble ikke vurdert å være straffbar.

 

Både B og C benektet å ha holdt grep om As hals. De mente påstandene som var fremsatt fra A ikke hadde rot i virkeligheten. Det var flere forhold ved As forklaring som gjorde at Spesialenheten fant å legge den til grunn.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

 

 

Sak 10/17 – 123, 27.02.2017

 

ANMELDELSE AV VEGTRAFIKKUHELL MED PERSONSKADE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Oslo politidistrikt oversendte melding om trafikkuhell med personskade. En tjenestebil under utrykning la seg delvis over i motgående kjørefelt i forbindelse med en forbikjøring. Det ble brukt blått, blinkende lys. A kom kjørende i motgående felt og bråbremset da han så tjenestebilen. Dette medførte at han ble påkjørt bakfra av B. Tjenestebilen var ikke direkte involvert i ulykken. Det oppsto materielle skader på de to sivile kjøretøyene. B fikk vondt i magen og ble kjørt med ambulanse til legevakt for sjekk. A opplyste at han hadde litt vondt i korsryggen, men antok at det var fordi han hadde strammet musklene da han bremset.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Anmeldelse av vegtrafikkuhell, illustrasjonsmappe og vitneavhør av A er mottatt fra politidistriktet.

Det er gjort undersøkelser knyttet til hvem som var fører av tjenestebilen.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 3

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten påpekte at fører av utrykningskjøretøy er bundet av grunnregelen om aktpågivende og varsom kjøring i vegtrafikkloven § 3. Videre ble vist til at det i instruks for utrykningskjøring er fastsatt at vegtrafikklovens bestemmelser §§ 4-9 kan fravikes i den utstrekning oppdraget gjør det nødvendig. Instruksen bestemmer at fravikelse av trafikkbestemmelser alltid skal varsles med blinkende, blått lys. Det er videre bestemt at fører alltid er ansvarlig for at selve utrykningskjøringen gjennomføres på en forsvarlig måte. Spesialenheten la til grunn at tjenestebilen var under utrykning og at det i forbindelse med forbikjøringen ble brukt blinkende, blått lys. Det var ikke opplyst for Spesialenheten hvorvidt vegtrafikklovens bestemmelser ble fraveket, men det ble ikke funnet nødvendig å gjøre nærmere undersøkelser rundt dette. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at fører av tjenestebilen hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Ved vurderingen ble det også sett hen til at tjenestebilen ikke var direkte involvert i ulykken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Saken ble returnert politidistriktet for vurdering av eventuell oppfølging av de involverte sivilistene.

 

 

 

Sak 508/16 – 123, 01.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM FLERE ULOVLIGE FORHOLD

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A sendte en e-post til Spesialenheten hvor han redegjorde for flere forhold som han mente var ulovlig tjenesteutøvelse ved et lensmannskontor.

 

A viste i sin henvendelse til at hans fars dødsfall ikke var etterforsket til tross for at faren, etter As klare oppfatning, var blitt drept. Politi, kirke og kommunen hadde gravlagt faren i strid med hans ønske. As hund hadde blitt avlivet uten at han på forhånd hadde fått beskjed. A mente også at det var besluttet trekk i hans lønn/inntekt som medførte at han hadde mistet sin bolig.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogger knyttet til A og gjort undersøkelser i straffesaksregisteret og Folkeregisteret.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet fikk melding om at X var funnet død i sin omsorgsleilighet. En politipatrulje reiste til adressen. Det var en hund i leiligheten. Den bar preg av å være strekt redusert. Personen (Y) som stod som kontaktperson hos omsorgstjenesten ble varslet. Y ble spurt om kontaktinformasjon til avdødes sønn, A. Y hadde verken telefonnummer eller annen kontaktinformasjon. Etter at A hadde flyttet ut av Norge, hadde avdøde hatt liten kontakt med sønnen.

 

Hunden ble overlevert til Y. Fordi verken Y eller politiet hadde andre som kunne ta vare på hunden, bestilte Y time hos veterinær for avling. Det ble fra politiet opplyst at det var Y som hadde dekket utgiftene til veterinær. 

 

Politiet sporet opp en e-postadresse til A via tidligere forhold der politiet hadde vært i kontakt med A. Politiet informerte om farens dødsfall og ba A ta kontakt med begravelsesbyrået.

 

Politiet varslet kommunen om dødsfallet, samt stilte spørsmål ved hvordan politiet skulle forholde seg videre siden A ikke besvarte henvendelser fra begravelsesbyrået og ikke oppholdt seg i Norge. Rådmannen besluttet at kommune skulle ta seg av utgiftene og at avdøde skulle sendes til kremasjon. Alle utgifter i forbindelse med dødsfallet er dekket av kommunen.

 

Det ble opprettet undersøkelsessak i forbindelse med dødsfallet. Saken ble avgjort utenfor straffesak 2. mai 2016.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at ansatte i politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 615/16 – 123, 03.03.2017

 

ANMELDELSE FOR SPARK I OVERKROPP

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte arrestforvarer B for å ha sparket ham i overkroppen inne på cellen i arresten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen ble inngitt på et lokalt lensmannskontor i et annet politidistrikt og via Oslo politidistrikt oversendt Spesialenheten. Vedlagt fulgte politiets straffesak mot A for å ha spyttet på B i forkant av at han ble sparket, samt en rettskraftig dom hvor A ble domfelt for denne spyttingen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det bevist utover rimelig tvil at arrestforvarer B hadde sparket A i overkroppen inne på en celle i arresten. Sparket var foranlediget av at A hadde nektet å etterkomme et pålegg og så spyttet B i ansiktet. B vurderte situasjonen slik at han ble angrepet av A. Det var ingen opplysninger i saken som tilsa at A ble påført en skade som følge av sparket.

 

Idet hendelsen fant sted i januar 2014, var aktuell straffebestemmelse straffeloven 1902 § 228 første ledd om legemsfornærmelse. Foreldelsesfristen for overtredelse av denne bestemmelsen er to år. Dette innebar at forholdet var strafferettslig foreldet allerede da A over 2 ½ år senere anmeldte det.

Det var således ikke grunnlag for å etterforske forholdet for å avgjøre om B hadde handlet innenfor politilovens § 6 om politiets lovlige bruk av makt eller at sparket var en nødvergehandling.

 

Vedtak:

Saken er henlagt grunnet foreldelse.

 

 

 

Sak 573-16-123, 03.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ EMK ART 6 OG TJENESTEFEIL        

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha pågrepet han bare på grunn av sitt utseende og at han ble trakassert under dette.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Politiets dokumenter og oppdragslogg er innhentet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171 om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Det ble lagt vekt på at vilkårene for pågripelse og ransaking var til stede. Politiet oppfattet A som ruset og ransaket ham. De fant brukerutstyr og A erkjente bruk av narkotika og vedtok et forelegg for dette. Når det gjaldt trakassering var disse beskyldningene vage og kunne ikke lede til etterforskning.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.


 


Uke 8

Sak 509/16 – 123, 20.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM UHJEMLET BESLAG AV FØRERKORT

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson tilsatt ved politidistriktets førerkortkontor for uhjemlet å ha tatt beslag i hans førerkort. Han viste blant annet til at det i grunnlaget for beslaget var vist til opplysninger han selv hadde gitt i avhør om at han røyker narkotika minst tre ganger i uken. A benektet at han hadde uttalt dette.  

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets forvaltningssak og av det aktuelle avhøret av A. Politidistriktet opplyste at det ikke forelå lydopptak av avhøre.t

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av sakens opplysninger at det sommeren 2014 ble opprettet en straffesak mot A for å ha hatt narkotiske tabletter i sin bolig. A hadde i henhold til det skriftlige resymeet av avhøret av ham erkjent de faktiske forhold og forklart at narkotikaen ikke var for videresalg, men til eget medisinsk bruk og litt for rusens skyld. Han hadde også forklart at han ikke brukte narkotika om han skulle på jobb dagen etter eller kjøre bil, men at han i gjennomsnitt brukte det tre ganger i uken. A hadde gjennomlest og godkjent avhøret samme dag.

 

Noen dager senere sendte politiet A et forhåndsvarsel om at hans førerrett ville bli tilbakekalt i medhold av vegtrafikkloven § 34 femte ledd, da politiet fant at han ikke lenger oppfylte lovens krav til edruelighet. Det kom ingen merknader innen fristen, og politiet fattet vedtak om tilbakekall på sensommeren samme år. Vedtaket kunne påklages uten frist, med vedtaket var ikke påklaget da A to år senere anmeldte forholde til Spesialenheten. Det ble fremsatt en klage noe etter at anmeldelsen var inngitt.

 

Det er ikke straffbart for tjenestepersoner i politiet å forvalte vegtrafikklovens bestemmelser. Spesialenheten fant ingen opplysninger i saken som tilsa at den anmeldte tjenestepersonen eller andre i politidistriktet kunne ha opptrådt straffbart i forbindelse med saksbehandlingen av As førerkortsak. Det faller utenfor Spesialenhetens ansvarsområde å foreta en nærmere prøving av den konkrete skjønnsutøvelsen ved politiets vurdering av As edruelighet og vandel.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 612/16 – 123, 20.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM OVERDREVEN MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politiførstebetjent B for overdreven maktbruk mv. Hun viste til at B hadde dratt henne i buksen og ransaket henne, presset henne mot en politibil, bøyd armen hennes slik at hun fikk vondt, påsatt henne håndjern og kastet henne inn i en politibil. Hun fikk blåmerker som følge av behandlingen. B skal også på et tidspunkt at sagt at han var "drittlei" henne. Hendelsen skjedde i forbindelse med at politiet stanset og pågrep en venn (X) av B. Han ble pågrepet og innsatt i arrest, mens hun ble sluppet fri da de kom til politistasjonen og bortvist fra området i 24 timer.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Anmeldelsen ble tatt i mot av politiet og oversendt Spesialenheten vedlagt illustrasjonsmappe av As skader, oppdragslogg knyttet til pågripelsen av vennen samt anmeldelsen mot ham og enkelte straffesaksdokumenter fra en annen sak mot A.

 

Spesialenheten avhørte politibetjent D som vitne, mens politiførstebetjent B og politibetjent C ble avhørt som mistenkte.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271 om kroppskrenkelse og § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politibetjent D stanset X og A fordi X var etterlyst. D ba om bistand, og politiførstebetjent B og politibetjent C kom til stedet. Under ransaking av X fant D narkotika. B stod da sammen med A og hun nektet å oppgi personalia. D fant da grunn til å ha kontroll på henne. Da D tok tak i A, satte hun seg opp, og C måtte bistå. De brukte makt for å sette på henne håndjern. Grunnet As aggressive atferd og verbale ytringer brukte de også makt for å få henne inn i celledelen på politibilen. Spesialenheten fant ikke grunn til å betvile tjenestepersonenes beskrivelser av As atferd og la til grunn at det var det at hun satte seg opp som foranlediget den videre maktbruken. Sett hen til omstendighetene på stedet, fant Spesialenheten at det var grunnlag for å bruke makt for å få kontroll på A. Verken As eller polititjenestepersonenes nærmere beskrivelser av maktbruken ga etter Spesialenhetens syn noen holdepunkter for at denne var av en slik karakter at den kunne danne grunnlag for straffansvar.

 

På bakgrunn av etterforskingen måtte det videre legges til grunn at A ikke oppga personalia og at det derfor var grunnlag både for å visitere henne og innbringe henne til politistasjonen. Dette sett i sammenheng med As atferd på stedet, gjorde at Spesialenheten ikke fant at den kortvarige frihetsberøvelsen og forflyttingen av henne innebar en straffbar tjenestehandling. Heller ikke beslutningen om bortvisning ble vurdert å være straffbar.

 

Politiførstebetjent B erkjente å kunne ha sagt til A at han var "drittlei" henne. Dette skjedde i forbindelse med den korte kjøreturen, hvor hun gjentatte ganger skulle ha spurt om hans tjenestenummer og sagt at han kom til å miste jobben på grunn av dette. Spesialenheten påpekte at ordbruken ikke var i tråd med kravene til en polititjenestepersons opptreden og kunne tilsi at B ikke beholdt den ro som må kunne kreves av en erfaren polititjenesteperson i en slik situasjon. Spesialenheten fant uttalelsen kritikkverdig, men ikke straffbar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 529/16 – 123, 20.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TJENESTEFEIL VED URETTMESSIG BORTVISNING OG INNBRINGELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjentene B og C for urettmessig bortvisning og innbringelse i løpet av to påfølgende dager. Han hevdet at han hadde vært i byen i forbindelse med nødvendige ærend og at han hadde fått lov til å utføre disse av politiet. I følge A hadde han ikke gjort noe galt disse to dagene.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg er mottatt fra politiet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.  Ved vurderingen ble vist til at politiet hadde observert salg av narkotika på kameraovervåking i Brugata. De tok kontroll på to personer, A og X. A ble bortvist fra området i 24 timer av politibetjent B i forbindelse med at han blandet seg inn under politiets kontroll av X, samt at han var ruset og kranglete. Dagen etter ble han observert i samme område og ble innbrakt av politibetjent C for ikke å ha etterkommet politiets pålegg. Under inkvirering i arrest ble det funnet narkotika på A. Han hadde ikke fått tillatelse til å gjøre et “nødvendig ærende” der.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 681/16 – 123, 20.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politioverbetjent B for å ha utvist grov uforstand i tjenesten ved å ha avvist og sjikanert ham ved flere anledninger. A hevdet at B hadde kalt ham en tulling og at As påståtte slektskap med Kongen og Dronningen var fantasi. I følge A er han arveprins, konge av Russland, og adlet i flere land.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.  Ved vurderingen ble vist til påtegning fra Oslo politidistrikt om at A ofte møtte opp ved Slottet for å delta på det han mente var familiære sammenkomster. Det ble opplyst at han regelmessig ble avvist av politiet og at dette opprørte ham sterkt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 684/16 – 123, 17.01.17

 

ANMELDELSE MED PÅSTADN OM MANGELFULL ETTERFORSKING AV TRAFIKKULYKKE

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I august 2016 anmeldte A en etterforsker og en påtalejurist for mangelfull etterforsking av en trafikkulykke.

 

I januar 2016 ble A påkjørt av en annen bil. Politiet opprettet straffesak, og sjåføren av den andre bilen ble noen dager senere ilagt et forelegg på kr 9 000. I forelegget var det angitt at kollisjonen førte til lettere personskader på A. A hevdet at denne beskrivelsen av skadegraden var feil siden han fikk prolaps i to nakkevirvler, kronisk hodepine, nummenhet i fingre i venstre hånd, ryggsmerter, nakkesmerter, tinnitus og tidvis svært høy hvilepuls. A var også kritisk til at verken han eller passasjeren i bilen han kjørte ble kontaktet eller avhørt av politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var tre biler involvert i ulykken. Sjåføren, som senere ble bøtelagt, ble avhørt på åstedet. Politiet på åstedet hadde også en samtale med sjåføren av den tredje bilen og innholdet i samtalen ble nedtegnet i rapports form. I politiets anmeldelse av trafikkulykken var det opplyst at A hadde smerter i bryst- og mageregion, og at han ble tatt med av ambulanse til sykehus. I anmeldelsen var ikke skadegrad beskrevet, men i en oppdatert anmeldelse ble A, to dager senere beskrevet som lettere skadd. 

 

Det fremgikk av sakens dokumenter at A henvendte seg til politiadvokat B og ba om en redegjørelse for hvorfor ikke sentrale vitner ble avhørt, hvorfor As helsetilstand ikke ble avklart og hvorfor tekniske undersøkelser ikke ble gjennomført før straffesaken ble påtalemessig avgjort. Det fremgikk at politiadvokat Bs svar at skyldspørsmålet i trafikksaken ble ansett tilstrekkelig opplyst med de bevisene som da forelå. Om skadegraden politiadvokat B at “Oppdateringen skal være foretatt etter kontakt med de aktuelle impliserte og/eller sykehus."    

 

Spesialenheten fant ikke grunnlag for å iverksette etterforsking. Opplysningene i anmeldelsen og innhentede opplysninger ga ikke holdepunkter for at tjenesten kan ha vært utført på en måte som kan medføre straffeansvar. I vurderingen ble det vektlagt at politiet hadde gjennomført flere etterforskingsskritt, og skyldspørsmålet var tilstrekkelig belyst.

 

Selv om flere etterforskingsskritt, herunder avhør av A, nok kunne ha opplyst saken ytterligere, var dette ikke et straffbart forhold. Rettspraksis viser at det skal mye til for at noen skal straffes for grov uforstand i tjenesten fordi det beviselig må foreligge en ”kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet”.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 506/16 – 123, 20.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TRAKASSERING I FORBINDELSE MED BORTVISNING

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tre politibetjenter for trakassering i forbindelse med at de bortviste henne og to venner fra en park i Oslo. De tre hadde i følge A kun drukket hver sin boks med rusbrus og satt rolig og pratet da politiet kom bort og pratet med dem. De bortviste alle tre fra sentrum, og da A påpekte at dette ville gjøre det vanskelig for henne å få nødvendig behandling og spurte hvordan hun skulle forholde seg til det, skal en av politibetjentene ha sagt at han ikke ville se "trynet" hennes i byen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

I henhold til føringene PO-loggen kom de tre politibetjentene over et "drikkelag" i en park hvor det var nulltoleranse for dette. Den eldste politibetjenten besluttet derfor samtlige bortvist for å hindre videre drikking på offentlig sted i problemområder. Det fremgår av loggen at A fikk 48 timers forbud og de to andre 24 timer.

 

Spesialenheten viste til at politiet i medhold av politiloven § 7 kan beslutte bortvisning når det et er eller er aktuell fare for enten ordensforstyrrelse, lovbrudd eller noens sikkerhet og det er nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig å gripe inn, jf. politiloven § 6. Det ble ikke funnet sannsynlig at politibetjentens politifaglige vurdering på stedet innebar et så stort avvik fra en god og riktig vurdering at det ville kunne være tale om en straffbar tjenestehandling.

 

Spesialenheten påpekte videre at en den påståtte ordbruk ville være kritikkverdig såfremt den hadde blitt uttalt fra politiets side. Den ville imidlertid ikke være straffbar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 52/16 – 123, 21.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Advokat A anmeldte, på vegne av sin klient B, Oslo politidistrikt for brudd på taushetsplikt og grov uforstand i tjenesten. A hevdet at det var blitt lekket store mengder med informasjon til pressen fra politiets etterforsking av B, herunder at B skal ha planlagt flere drap. A viste til medieoppslag, som A mente inneholdt feilopplysninger som kun kunne komme fra politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra 2 vitner.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Formuleringene i den publiserte artikkel kunne gi inntrykk av at noen i politiet eller påtalemyndigheten hadde gitt taushetsbelagte opplysninger fra straffeforfølgningen av B. På bakgrunn av vitneforklaringer fra ansatte i politiet, var det lite sannsynlig at opplysningene i media stammet fra noen i politiet. Det ville i så fall innebære en bevisst feilinformasjon av media og det var ikke grunnlag for en slik antakelse.

 

Det var ikke konkrete holdepunkter for at ansatte i politiet eller påtalemyndigheten hadde gitt taushetsbelagt informasjon til media og saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 507/16 – 123, 21.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM DISKRIMINERING OG MAKTMISBRUK

 

Politidistrikt:

Politidirektoratet

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to tjenestepersoner i Politidirektoratet for å ha spredt diskriminerende og hatefulle ytringer om personer med psykiske lidelser i rundskriv 2009/009 – Retningslinjer for politiets behandling av våpensaker. De to tjenestepersonene underskrev den 1. juli 2009 et oversendelsesskriv til politimestrene da rundskrivet ble distribuert til politidistriktene. A anmeldte også en politiinspektør for å ha tatt beslag i en Mauser rifle grunnet As psykiske helse.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Spesialenheten innhentet rundskriv 2009/009.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at tjenestepersonene opptrådte på et vis som kunne lede til straffansvar. Spesialenheten vurdering var at rundskriv 2009/009 ikke inneholder straffbare ytringer.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 624/16 – 123, 21.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM HENSYNSLØS ADFERD VED FORFØLGELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tre sivile personer til politiet for forfølgelse. I forbindelse med inngivelse av anmeldelsen hevdet A at enkelte personer i litauisk politi brukte norsk politiutstyr for å fabrikkere saker mot ham. Videre anførte han at noen ansatte i norsk politi også var med på å forfølge ham. Han visste ikke hvem disse tjenestepersonene var og hadde heller ingen bevis som kunne dokumentere dette.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelse er mottatt fra politidistriktet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 266, om hensynsløs adferd.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Anmeldelsen fra A ble ikke funnet å oppfylle de krav straffeprosessloven § 224 første ledd setter til sannsynlighet, saklighet og forholdsmessighet. Det forelå ikke tilstrekkelig konkrete holdepunkter for at et straffbart forhold hadde funnet sted til at etterforsking burde iverksettes.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 442/16 – 123, 22.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ 48-TIMERSFRISTEN FOR FREMSTILLING FOR RETTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte via sin advokat politidistriktet og ansvarlige politiadvokater for ulovlig frihetsberøvelse ved at han var blitt fremstilt for retten over 23 timer etter at fristen for å gjøre dette hadde løpt ut. I henhold til både nasjonal og internasjonal rett tilsa fristoversittelsen at frihetsberøvelsen var ulovlig.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter fra straffesaken mot A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171 om tjenestefeil, § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil og § 173 om misbruk av offentlig stilling.

 

Spesialenhetens vurdering:

A var blitt besluttet løslatt fra varetekt av lagmannsretten en fredag, men i stedet for at løslatelsen ble effektuert, ble han besluttet pågrepet i fengselet siktet for nye forhold. Det fremgikk av korrespondanse mellom As advokat, B, og de to representantene fra påtalemyndigheten som fremstod som ansvarlige i saken, politiadvokat C og politiinspektør D, at det på tidspunktet for pågripelsen var planlagt at A skulle fremstilles for tingretten med begjæring om varetektsfengsling påfølgende mandag, altså nær ett døgn etter at fremstillingsfristen løp ut, til tross for at tingretten også behandler begjæringer om varetektsfengslinger på lørdager.

 

Spørsmålet var om påtalemyndigheten hadde opptrådt straffbart da det ved ny pågripelse og framstilling av A for fengsling ble lagt til grunn at det ikke gjaldt et absolutt krav om at framstilling måtte skje innen 48 timer.

 

Etter Spesialenhetens vurdering var det ikke sannsynlig at en etterforsking i denne sammenheng vil frambringe opplysninger som kunne gi grunnlag for å konkludere med straffansvar. Det kunne etter Spesialenhetens vurdering - i lys av Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2015 s. 1142 og riksadvokatens direktiver - ikke rettes så sterke bebreidelser mot det skjønn som her var utvist fra politiets side at det kunne være tale om straffansvar. Det ble også lagt vekt på at Oslo tingrett besluttet ikke å behandle begjæringen om løslatelse sammen med lørdagsfengslingene og at tingretten viste til at "… det i denne konkrete saken foreligger slike grunner som skissert i Rt-2015-1142 som kan rettferdiggjøre at fristen oversittes".

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 502/16-123, 22.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for fremgangsmåten i en sedelighetssak med mistanke om overgrep begått mellom barn.

 

Det skulle foretas tilrettelagte avhør av barna, og A stilte i anmeldelsen spørsmål ved om politiet hadde rett til å presse/tvinge henne til å overlate datter til barnefaren forut for avhøret. Videre stilte hun seg spørrende til at de i situasjonen som oppstod ikke fikk tilbud om krisehjelp.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og PO-logg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av anmeldelsen at A mottok en telefon fra barnefaren B (hennes tidligere ektefelle). I telefonsamtalen oppga B en fiktiv årsak for å få datteren til å bo hos seg noen dager. Da A ikke gikk med på dette, forklarte B at han var instruert av politiet om å forsøke å få datteren til seg.

 

Spesialenheten innhentet dokumentene i politiets straffesak, hvor det fremgikk at politiet hadde mottatt en anmeldelse fra barneverntjenesten om mulige overgrep. Videre fremgikk det at politiet besluttet å gjennomføre tilrettelagt avhør av de involverte barna.

 

Spesialenheten vurderte at det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforskning i saken. Det var etter Spesialenhetens vurdering ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde begått straffbare tjenestehandlinger ved sin håndtering av saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Uke 7

Sak 349/16 – 123, 13.02.2017

 

ANMELDELSE FOR UAKTSOM KJØRING

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Et videoopptak som var lagt ut på siden til en nettavis viste at en politibil foretok en u-sving til venstre rett foran en bakenforliggende bil som var i ferd med å kjøre forbi politibilen. Den bakenforliggende bilen måtte bremse kraftig og svinge til venstre for å unngå et sammenstøt med politibilen. Forut for u-svingen til venstre hadde politibilen både blinket og svingt til høyre.  Hendelsen ble filmen fra frontvinduet i bilen som kjørte bak politibilen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Videoopptaket av hendelsen ble sikret. Personen som kjørte bak og en passasjer i politibilen avga vitneforklaring. Politibetjent A ble avhørt med status som mistenkt.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 31, jf. § 3

 

Det følger av vegtrafikkloven 31 at forsettlig eller uaktsom overtredelse av vegtrafikkloven med forskrifter (trafikkreglene) er straffbart. Grunnregelen for hvordan man skal ferdes i trafikken er angitt i vegtrafikkloven § 3 første ledd. Bestemmelsen lyder:

”Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke oppstår fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.”

Trafikkreglene § 11 nr. 1 bestemmer at den som rygger eller vender, har vikeplikt for annen trafikant. Trafikkreglene § 14 nr. 2 bestemmer at ved svinging eller annen vesentlig endring av kjøretøyets plassering i sideretning skal det til veiledning for annen trafikant gis tegn.

 

Spesialenhetens vurdering:
Spesialenhetens vurdering var at politibetjent A kjøring objektivt sett innebar en overtredelse av vegtrafikkloven § 3. I vurderingen ble det vektlagt at politibetjent A innledningsvis hadde blinket til høyre, senket farten og kjørte ut på høyre side. Kjøremønsteret kunne ikke oppfattes som annet enn at A enten skulle svinge til høyre eller stanse på høyre veiskulder. Personen bak ville derfor kjøre forbi politibilen. Deretter hadde A svingt kraftig mot venstre og snudd i vegbanen. Personen i bilen bak måtte derfor foreta en kraftig oppbremsing og svinge til venstre for å unngå en påkjørsel. Dette ble ansett som en uaktsom overtredelse fra As side.

 

Vedtak:

Det er ilagt forelegg på bot på kr 3 000.

 

 

 

Sak 443/16 – 123, 13.02.2017

 

ANMELDELSE FOR FLERE FORHOLD I ANLEDNING FAMILIEVOLDSAK

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet, samt en politibetjent (B) og politiadvokat (C) for flere ulovligheter i en straffesak han selv var under etterforsking for mishandling i familieforhold overfor to fornærmede.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra A og innhentet straffesaksdokumenter og oppdragslogger fra politiet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

I følge A ble han ved to tilfelle nektet av politiet å anmelde den ene fornærmede for urettmessig å ha tatt med seg deres felles barn på en utenlandsferie. Ved et tilfelle hadde B sagt at han måtte anmelde forholdet på en annen politistasjon, men da A gikk dit ble han henvist til å snakke med B og C. Spesialenheten fant dette uheldig, men ikke å være av en slik karakter at noen av de involverte tjenestepersonene kunne straffes for det. A mente videre at B og C hadde sagt at moren hadde rett til å ta med seg barnet fordi hun hadde fullt foreldreansvar. Selv om det var på det rene at A og moren hadde felles foreldreansvar for sønnen, fant Spesialenheten det ikke sannsynlig at B eller C hadde opptrådt straffbart ved å ta feil om foreldreansvaret.

 

A hevdet også at han verken fikk informasjon om eller mulighet til å forklare seg om besøksforbud politiet ilagt ham overfor den andre fornærmede. Påstandene ble tilbakevist av opplysninger i politisaken, hvor det blant annet fremgikk at han tidligere var ilagt besøksforbud overfor henne, at han var avhørt i straffesaken, og at han hadde fått beskjed av B via sin forsvarer å be om innsyn i sakens dokumenter. A mente også at politiet hadde slettet bilde- og videobevis som la lagret på mobiltelefonen hans. Det var på det rene at innholdet på As telefon var blitt sikret og lagret, og det var ikke sannsynlig at noen i politiet med vilje hadde slettet et slikt innhold fra telefonen.

 

A hevdet også at han som far og utlending ble diskriminert av politiet og at de ikke hadde gjennomført en balansert etterforsking av saken. Disse påstandene var ikke nærmere underbygget og det var heller ikke noe i det innhentede materiale som skulle tilsi at så var tilfelle.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 1/17 – 123, 13.02.2017

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for maktmisbruk ved å ilegge ham besøksforbud. I følge A hadde tolken som ble benyttet under avhøret av ham fortalt politiet at han ikke hadde opptrådt truende.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter

Spesialenheten har gjort undersøkelser for å bringe på det rene om besøksforbudet har vært gjenstand for rettslig prøving.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Oslo politidistrikt hadde opprettet to straffesaker mot A for vold mot to tidligere samboere. X var hovedetterforsker på sakene og Y var påtaleansvarlig. Y hadde ilagt A besøksforbud mot de to kvinnene. Dette førte blant annet til at A ikke fikk treffe sin sønn. I frustrasjon forulempet han, samt fremsatte han flere trusler mot X og Y i form av «Jeg håper X får kreft i hodet», «Jeg må drepe Y» o.l.

 

Videre møtte han ved flere politivakter i Oslo politidistrikt, samt ringte en stor mengde ganger og sendte flere e-poster til politiet. På denne bakgrunn besluttet B å ilegge A et besøksforbud og han fikk oppholdsforbud på politistasjoner i Oslo politidistrikt.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at ileggelse av besøksforbud er en skjønnsmessig beslutning som det ikke tilligger Spesialenheten å overprøve, samt at det ikke var forhold ved Bs beslutning som ga grunnlag for dette. Videre ble forutsatt at A var kjent med sin rett til å bringe besøksforbud inn for domstolene, uten at han hadde benyttet seg av denne retten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 364/16 – 123, 14.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM AT MANGLENDE BEHANDLING AV STRAFESAK FØRTE TIL FORELDELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politidistriktet for manglende behandling av en sak om brudd på taushetsplikt som var tildelt dem som settepolitidistrikt. Det ble vist til at saken hadde blitt liggende ubehandlet helt frem til straffansvar for den mistenkte tjenestepersonen var foreldet.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter. To tjenestepersoner fra påtalemyndigheten, henholdsvis politiinspektør B og politiadvokat C ble avhørt med status som mistenkt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

As anmeldelse var opprinnelig henlagt av et annet politidistrikt grunnet manglende kapasitet. Henleggelsen ble opphevet og sendt et nytt politidistrikt som settepolitidistrikt. Det var på det rene at saken i saksbehandlingssystemet BL ble ført frem og tilbake mellom ulike tjenestepersoner før en politiadvokat D utarbeidet en etterforskingsordre 9 måneder senere. Det skulle foretas avhør av en advokat som vitne og av den mistenkte. Saken ble på nytt ført frem og tilbake i systemet uten at noe ble gjort. Ca. 12 måneder senere tok politiadvokat C og en politioverbetjent tak i saken. Politiadvokat D hadde da sluttet. Det oppstod et spørsmål om advokaten kunne forklare seg eller om hun hadde taushetsplikt om det som var tema for avhøret. Noen måneder senere sluttet også politiadvokat C i stillingen. Den nye politiadvokaten som da så på saken oppdaget at den var strafferettslig foreldet, noe den allerede var da politiadvokat C fikk saken. Underveis i saken hadde As advokat henvendt seg til politidistriktet for opplysning om status og saksdokumenter flere ganger. Dette var ikke besvart.

 

Spesialenheten fant den mangelfulle oppfølgingen av saken og den manglende oppfølgingen av advokatens henvendelser kritikkverdig. Feilene og forsømmelsene var imidlertid ikke så vidt graverende at de var straffbare.


Saken ble derfor henlagt mot både politidistriktet som foretak og B og C som enkeltpersoner.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 fjerde ledd. Selv om det ikke hadde fremkommet opplysninger som tilsa at mangler som begått i denne saken var et gjentakende problem i politidistriktet, syntes saken egnet for politimesterens gjennomgang av om rutinene for fordeling og oppfølging av saker var gode nok.

 

 

 

Sak 771/15 – 123, 15.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT OG TJENESTEPLIKT

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for brudd på taushetsplikt ved at B ga opplysninger om A til C. I følge A hadde B blant annet opplyst at A hadde vært anmeldt for familievold, forsøkt å ta sitt eget liv, samt at A ikke hadde gyldig førerkort grunnet kjøring i påvirket tilstand. C hadde videreformidlet disse opplysninger til D og E.

 

Spesialenheten etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, mistenkte og tre vitner.

Kripos har bistått med innhenting av søkehistorikk.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at B i forbindelse med sitt arbeid, hadde fått kunnskap om personlige forhold om A og at dette var taushetsbelagt informasjon. Det ble ikke ansett tilstrekkelig bevist at B hadde gitt taushetsbelagte opplysninger om A til C. C forklarte at han hadde fått det meste av sin informasjon fra kollegaer på arbeidsplassen eller fra rykter på bygda om A. D og E forklarte dessuten at C ikke hadde opplyst at han hadde fått denne informasjonen direkte fra B.

 

Spesialenheten fant heller ikke bevismessig grunnlag for at B hadde søkt i politiets systemer på A uten tjenestemessig behov. B var etterforsker på flere straffesaker mot A og hadde selv anmeldt A for kjøring uten gyldig førerkort.  Bs nærmeste leder hadde på et tidspunkt gitt B beskjed om ikke å etterforske nye saken mot A fordi A hadde anmeldt B til Spesialenheten for politisaker. Det at B hadde søkt på A etter dette var kritikkverdig, men ikke grovt brudd på en tjenesteplikt. Det ble særlig vist til at det tok lang tid før straffesakene mot A ble behandlet i rettsapparatet og at B måtte holde seg selv og vitner i straffesaken oppdatert om dette.  Som politibetjent på et mindre sted var det også naturlig at B hadde oppdatert kunnskap om A, som også tidligere var domfelt. 

 

Vedtak:

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

 

 

 

Sak 511/16-123, 15.02.2017

 

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING OG TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Oslo og Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte flere straffbare forhold i forbindelse med at han var pågrepet for soning.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets saksdokumenter og oppdragslogg

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven 2005 § 171 – tjenestefeil m.m.

 

Spesialenhetens vurdering:

I de tilfeller det var brukt tvangsmidler mot A var det hjemmel for dette. Bruken var besluttet av påtalemyndigheten. Opplysningene om trakassering var vage og ble ikke underbygget av sakens øvrige opplysninger.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.              

 

 

 

Sak 534/16 – 123, 15.02.2017

 

ANMELDELSE FOR SEKSUELT KRENKENDE ADFERD MM.

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Øst politidistrikt meldte om mulig seksuelt krenkende adferd begått av politibetjent A. Av et notat fremgikk at A blant annet hadde kommet med klare seksuelle tilnærmelse i ord og handling overfor flere jenter.  Politidistriktet hadde tatt opp forholdet med A i personalsamtale.

 

Basert på opplysningen besluttet Spesialenheten å iverksette etterforsking. Riksadvokaten utvidet enhetens mandat til også å omfatte forhold begått på fritiden.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte, tre fornærmede og tre vitner.

Det er innhentet vaktlister fra Øst politidistrikt.

Notater angående samtaler i personalsporet vedrørende mistenkte er mottatt fra politidistriktet.

Bilder fra Instagram med kommentarer er mottatt av en av de fornærmede.

Det er gjort undersøkelser knyttet til hvem som har hatt nattevakter med mistenkte. Videre er det utarbeidet egenrapporter om gjennomgang av innholdet på sosiale medier.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 298, om seksuelt krenkende adferd

Straffeloven (2005) § 172 om grov uaktsom grovt brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at A hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Siden det forelå bevistvil om hva som faktisk hadde skjedd ble saken henlagt etter bevisets stilling.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

               

Administrativ avgjørelse:

Ut fra en samlet vurdering av sakens opplysninger fant Spesialenheten at saken burde gjennomgås administrativt av politidistriktet som As arbeidsgiver.

 

 

 

Sak 504/16 – 123, 16.02.2017

 

ANMELDELSE FOR Å DELTA PÅ KOMMUNENS TUR TIL UTLANDET SOM STØTTE TIL MUSIKKFESTIVAL

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte lederen av forebyggende avdeling ved byens politistasjon, politiførstebetjent B, for å ha deltatt på en reise til en ungdomsfestival i utlandet sammen med ansatte fra kommunen. Festivalen hadde i følge A likhetstrekk med en tidligere festival i byen, som han beskrev som "skandaløs", med "dokumentert masseinvasjon av narkotika, alkohol og sex-flodbølge for mindreårige".

 

A hevdet at politiet ved sin opptreden aktivt hadde grepet inn i en politisk omstridt sak og derigjennom brutt det grunnleggende maktfordelingsprinsippet og Grunnlovens forutsetning om at politiet skal være uavhengig av kommunen. Han hevdet også at politiet hadde støttet en av to kandidater i en medieomtalt og pågående nominasjonsstrid i et politisk parti.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Gjennom medieovervåkingstjenesten Retriever gjorde Spesialenheten seg kjent med medieomtalen av den aktuelle utenlandsturen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Den aktuelle turen var kommet i stand etter en invitasjon til byens kommune, og det ble av kommunens øverste ledelse pekt ut syv representanter som skulle reise, deriblant B. Reisens formål var å se på mulighetene for å skape en ny festival i kommunen. Av grunner Spesialenheten ikke kjente til ble B likevel ikke med på reisen.  

 

Spesialenheten var av den oppfatning at deltakelse på en slik tur under enhver omstendighet uansett ikke ville kunne rammes av noen straffebestemmelse.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold.

 

 

 

Sak 871/16 – 123, 16.02.2017

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for brudd på taushetsplikten i forbindelse med etterforsking av sak mot A for forsikringssvindel. Politiet hadde blant annet snakket om A med en ansatt i en butikk. A mente også at politiet hadde tilbakeholdt straffesaksdokumenter for hennes advokat.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra A.

 

Advokat C opplyste til Spesialenheten at han hadde fått saksdokumenter i forsikringsbedragerisaken mot A, og at han hadde gjennomgått dokumentene med A. Han hadde ingen grunn til å si at politiet bevisst hadde holdt tilbake dokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Det følger av politiregisterloven § 23 første ledd nr. 1 at enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold. Taushetsplikten i § 23 første ledd nr. 1 er ikke til hinder for at opplysningene brukes i den enkelte straffesak, herunder til etterforsking, saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen oppfølging og kontroll, jf. politiregisterloven § 26.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at ansatte politiet hadde brutt taushetsplikten ved etterforskingen av saken mot A. Kontakten med den butikkansatte var gjort som ledd i etterforskingen. Det var videre ikke holdepunkter for at politiet hadde tilbakeholdt dokumenter i saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 472/16 – 123, 16.02.2017

 

ANMELDELSE FOR FALSK ANKLAGE, ULOVLIG RANSAKING, ULOVLIG BESLAG, TRAKASSERING, TRUSLER M.M.

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for falsk anklage om forsikringsbedrageri, ulovlig ransaking, ulovlig beslag, trusler, trakassering m.m. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Gjennomgang av straffesaken mot A viste at politiet hadde fortatt undersøkelser som ga politiet skjellig grunn til å mistenke A for forsikringsbedrageri. A ble pågrepet, og politiet ransaket og tok beslag på to adresser.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 654/16 – 123, 16.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM Å HA FORANDRET PÅ EN ANMELDELSE OG FOR MAKTMISBRUK

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I mai 2016 anmeldte A en skole for mangelfull oppfølging av hennes sønn. A hevdet at anmeldelsen som hun hadde underskrevet på, var blitt endret, og hun hevdet også at politiet hadde endret tidspunkter/tidsperiode for når de straffbare forholdene skulle ha skjedd. Hun påpekte disse forholdene i møte med politiførstebetjent B i september 2016. I løpet av møtet skremte B A ved plutselig å slå hendene hardt sammen. A oppfattet dette som truende, og i anmeldelsen beskrev hun klappingen som maktmisbruk.

 

Anmeldelsen ble inngitt i avhør hos Spesialenheten. Noen dager etter avhøret mottok Spesialenheten en e-post fra A hvor hun ønsket å trekke anmeldelsen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Gjennomgangen av politiets dokumenter underbygget ikke anklagen om at inngitt anmeldelse var endret på. I politiets dokumenter var det en egenrapport skrevet av B samme dag som møtet med A. Det fremgikk av rapporten at B, som en markering av at de var ferdige og at A måtte prøve å legge ting bak seg og komme videre, hadde slått hendene litt hardt sammen. B viste til at innholdet i anmeldelsen ikke var endret.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 438/16 – 123, 16.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM MISBRUK AV STILLING

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for misbruk av stilling fordi A mente B bevisst hadde feilinformert henne om status i saker hun hadde anmeldt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Saken ble oversendt Spesialenheten fra politidistriktet, og vedlagt fulgte en logg fra politioperativt system (PO). Spesialenheten har gjort undersøkelser i STRASAK.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172 om misbruk av stilling

 

Spesialenhetens vurdering:

B var hjemme hos A i forbindelse med politiets bistand til barneverntjenesten. Bakgrunnen for at A ble oppsøkt var en pågående sak om omsorgsovertakelse for hennes to barn, og at de ikke hadde møtt til fylkesnemndas behandling av denne.

 

Barneverntjenestens ansatte snakket med barna, mens politibetjent B snakket med A. Etter halvannen time reiste alle fra stedet, og barna fikk bli. Senere samme dag sendte B en tekstmelding til A og ba henne ta kontakt. A fikk ikke svar da hun ringte. B sendte en ny tekstmelding til A dagen etter, hvor hun skrev at hun hadde snakket med juristen på sakene A hadde anmeldt og at han hadde henlagt dem alle. Spesialenhetens undersøkelser i STRASAK viste at dreide seg om åtte anmeldelser mot en fylkesmann, en lagmannsrett, et statsadvokatembete og to advokatfirmaer for tjenestefeil begått av offentlig myndighet og motarbeiding av rettsvesenet. Alle sakene var blitt henlagt som intet straffbart forhold anses bevist den dagen B hadde vært hos A. Det var grunn til å tro at A ikke hadde mottatt underretning om dette fra politiet på tidspunktet da hun anmeldte B.

 

Spesialenheten kunne ikke se at politibetjent Bs tjenestehandling, ved å følge opp samtalen hun hadde med A på bopel, underrette A om de avgjorte sakene eller å anbefale henne å møte i den pågående nemdsaken om omsorgsovertakelse, kunne rammes av noen straffebestemmelse.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold.

 

 

 

Sak 245/16 – 123, 16.02.2017

 

MELDING OM AT KR 2 950 TILHØRENDE EN ARRESTANT HADDE FORSVUNNET 

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten mottok i april 2016 varsel med anmeldelse fra Sør-Øst politidistrikt om at en verdipose med et pengebeløp var borte. Politidistriktet opplyste at A ble pågrepet og innsatt i arrest i juni 2015. Ved inkvirering tok politiet hånd om kr 2 950 tilhørende A. Da A ble dimittert fikk han ved en forglemmelse ikke pengene tilbake. Da A senere etterspurte pengene, var verdiposen med pengene borte.  

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra fornærmede og to vitner.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og arrestjournal

De er gjennomført åstedsbefaring på to steder i politidistriktet.

Det er sjekket flere bankkonti som politiet disponerer, for å undersøke om beløpet kan ha blitt satt i banken. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Arrestforvarer B forklarte at han glemte å levere ut pengene til A ved dimittering. Verdiposen med pengene lå i et låsbart skap inne på arbeidsrommet til arrestforvarerne. Nøklene til skapet lå i en skuffeseksjon inne på kontoret, og verken kontoret eller skuffen var avlåst. Etterforskingen ga ingen opplysninger om at noen, etter at verdiposen ble lagt i skapet, hadde stjålet eller underslått den. Leting etter verdiposen på en rekke steder hadde ikke førte frem. Ei heller ble et beløp tilvarende det som var borte, funnet på politiets beslags- eller hittegodskonto.   

 

Spesialenheten mente det ikke var sannsynlig at ytterligere etterforsking ville kunne avklare nærmere hva som skjedd. Spesialenheten la til grunn at verdiposen med kr 2 950 var borte. Verdiposen kan ha blitt forlagt, og den kan ha blitt underslått eller stjålet. Det var uansett ikke bevist utover enhver rimelig tvil at det hadde skjedd en straffbar handling.

 

I ettertid hadde politiet endret rutinene for sin oppbevaring av penger i arresten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt på saksnivå som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 6

Sak 661/16 – 123, 06.02.2017

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

As ektefelle døde sommeren 2015, og det ble besluttet obduksjon av avdøde. A mente det var feil i obduksjonsrapporten som måtte rettes. Hun anmeldte politibetjent B for ikke å ha rettet feilene.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politibetjent B hadde opptrådt straffbart. Sakkyndig likundersøkelser (obduksjon) er medisinske undersøkelser som skal gjennomføres ved mistanke om at et dødsfall skyldes en straffbar handling eller kan gjennomføres når dødsårsaken er uviss, jf. straffeprosessloven § 228 og påtaleinstruksen kapitel 13. Innhold og vurderinger i obduksjonsrapporten er de sakkyndiges ansvar, og kan ikke endres av en tjenesteperson i politiet. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 598/16 – 123, 06.02.2017

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for brudd på taushetsplikt ved å fortelle til hans arbeidsgiver at han hadde kjørt uten gyldig førerkort i lengre tid. Bakgrunnen for anmeldelsen var at politiet hadde stoppet A i bil, hvorpå han ble anmeldt for tre forhold; for å ha ført motorvogn i beruset tilstand, for å ha kjørt på rødt lys og for kjøring uten gyldig førerkort. De to førstnevnte forholdene var avgjort ved forelegg. A anførte at det ikke var korrekt at han hadde mistet førerkortet. Han hevdet at han tidligere hadde mistet dette, men fått det igjen og at i følge Vegvesenet blir prikkene slettet når man får førerretten tilbake.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen med vedlegg, samt aktuelle dokumenter fra politiets sak mot A er mottatt fra Oslo politidistrikt. Spesialenheten har innhentet politioperativ logg fra politidistriktet.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at taushetsplikten ikke er til hinder for at opplysninger kan utleveres til private i deres interesser, dersom det er nødvendig for å fremme mottakerens oppgaver etter lov eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte. Spesialenheten fant ikke grunnlag for å kontakte As arbeidsgiver for å få bekreftet eller avkreftet hvorvidt noen i politiet hadde formildet slik informasjon.

 

Vedtak:

Saken er henlagt på saksnivå idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 425/16–123, 06.02.2017

 

ANMELDELSE FOR UTLEVERING AV POLITIDOKUMENTER

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha utgitt politidokumenter til hans tidligere samboer. Hun hadde anmeldt ham for familievold mot deres felles sønn på 10 år og de var i samlivsbrudd og i en barnefordelingssak. Hun oppbevarte dokumentene hjemme, og det fremgikk av dommeravhør av gutten og journalnotater fra barnevernet at han hadde hatt tilgang til disse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet lagmannsrettens dom i saken mot A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Utgangspunktet er at fornærmede v/ verge på begjæring kan gis innsyn i dokumenter på etterforskingsstadiet. Det var dermed ikke snakk om brudd på taushetsplikt. I denne saken var det på det rene at fornærmedes mor var gitt kopi av dokumenter på saken få dager etter at anmeldelsen var inngitt, uten at det var fremsatt formell innsynsbegjæring og uten at det var notoritet i straffesaken om hvem som hadde tatt beslutningen og hvilke vurderinger som da ble gjort. Det var videre på det rene at utleveringen medførte at gutten fikk tilgang til dokumentene før det ble gjennomført dommeravhør av ham. Det fremstod for Spesialenheten som klart at dette var egnet til å påvirke hans forklaring, og dette ble også vektlagt av lagmannsretten i deres vurdering av skyldspørsmålet. Relevant straffebestemmelse i saken var straffeloven 1902 § 325 første ledd nr. 1. Fristen for foreldelse er to år, hvilket innebar at eventuelt straffansvar var foreldet allerede da Spesialenheten mottok anmeldelsen fra A. Saken ble derfor henlagt. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt grunnet foreldelse.

 

 

 

Sak 421/16-123, 06.02.2017

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha innbrakt henne uten grunn slik at hun mistet toget. I følge A satt hun utenfor en kiosk mens hun ventet på toget. Hun ble kontaktet av en patrulje fra Bergen som lurte på hva hun gjorde i Kristiansand. A opplyste at hun hadde vært på møte og fest, og at hun skulle med et tog til Oslo kl. 0220. Patruljen lovet å kjøre henne, men de dukket ikke opp og hun mistet da toget. Hun ble fortvilet og ca. kl. 0230 kom en ambulanse og kjørte henne til legevakten. En sykepleier undersøkte neste togavgang for henne, men grunnet en forsinket drosje mistet hun denne avgangen også. A ble deretter sittende og vente i nye tre timer på neste tog som gikk kl. 0800.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Av politiets oppdragslogg fremgikk at politiet mottok en melding kl. 0210 om at det hadde sittet en eldre dame utenfor en kiosk i lang tid og at melder ikke hadde fått kontakt med henne. AMK reiste til stedet og tok henne med til legevakten. Det var videre ført i loggen at politiet hadde ordnet det slik at A kom seg med et senere tog og at legevakten ordnet transport til toget.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 670/16-123, 07.02.2017

 

ANMELDELSE FOR DOKUMENTFALSK

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B som var politiadvokat for dokumentfalsk, ved at han hadde endret et forenklet forelegg som A tidligere hadde vedtatt. A ble tatt for å kjøre i 108 km/t i 80-sone. Av det forenklede forelegget han vedtok fremgikk blant annet at han ble ilagt tre prikker. Senere endret B dette til seks prikker. A viste til at dersom han hadde fått vite at han ble ilagt seks prikker, ville han ikke vedtatt det forenklede forelegget.

 

Spesialenhetens undersøkelser/etterforsking:

Spesialenheten har mottatt og gjennomgått all korrespondanse A har hatt i forbindelse med saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 173, om misbruk av offentlig myndighet

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at B hadde oversendt et brev til A hvor det fremgikk at det korrekte antall prikker for overtredelsen var seks og begrunnelsen for dette. B forklarte videre i brevet at prikkbelastningen var standardisert og således ikke gjenstand for klage. I tillegg ble A gjort oppmerksom på hans muligheter til å anke over vedtakelsen han hadde gjort. Det ble også vist til at påtalemyndighetens alternativt kunne utferdige et nytt forelegg med riktig antall prikker. B orienterte A om at saken ville bli oversendt retten til pådømmelse dersom det ikke ble vedtatt. Med henvisning til prikkforskriften og den informasjonen B hadde gitt A i nevnte skriv, fant Spesialenheten det klart at B ikke hadde begått en straffbar tjenestehandling ved å endre det forenklede forelegget.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 738/16 – 123, 07.02.2017

 

BILFØRER OMKOM SOM FØLGE AV SKADER VED UTFORKJØRING ETTER POLITIETS FORFØLGELSE

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten for politisaker ble varslet av Innlandet politidistrikt om at en bilfører hadde omkommet som følge av skader han pådro seg i trafikkulykke to dager tidligere. En politipatrulje i sivil tjenestebil hadde foretatt en bilforfølgelse og hadde gitt signal om stans. Fører kjørte kort tid etter av veien.
 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten avhørte de to tjenestepersonene i politipatruljen som mistenkte. Tre vitner ble avhørt. Politiets dokumenter vedrørende hendelsen, obduksjonsrapport, rapport om åstedsundersøkelse og illustrasjonsmappe ble innhentet. Det samme ble lydlogg fra politiets samband og politiets oppdragslogg for trafikkulykken. Politibilen hadde fastmontert videoutstyr og hadde lyd og bilde fra hele forfølgelsen. Opptaket ble innhentet og gjennomgått av Spesialenheten.   

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 31, jf. § 3. 

Spesialenhetens vurdering:

Bakgrunnene for at politiet iverksatte forfølgelse var bilens høye hastighet. Det forelå fra tjenestepersonenes side ingen mistanke om at fører var ruspåvirket. Videoopptak fra politibilen viste at det gikk vel to minutter fra patruljen satt på blålys til ulykken var et faktum. Forfølgelsen ble etter hvert også varslet med sirener. Opptaket viste at det var god avstand mellom politibilen og den forfulgte bilen. Den forfulgte bilen var flere ganger utenfor synsvidde for politipatruljen. Tjenestepersonenes forklaringer var i samsvar med videobeviset. Et utenforstående vitne forklarte også at det var god avstand mellom bilene. Strekningen forfølgelsen foregikk over var oversiktlig, det var lite trafikk på veien og det var gode kjøreforhold. Etterfølgende analyse viste at fører av den forfulgte bilen var ruspåvirket.

Spesialenheten fant ikke bevismessig dekning for at tjenestepersonene ved sin kjøreadferd eller ved å signalisere stopp ved sirene hadde opptrådt på et vis som kunne rammes av vegtrafikkloven eller straffeloven.

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 475/16 – 123, 06.02.2017

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING OG URIKTIG VARSEL TIL BARNEVERN

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en polititjenesteperson for å ha sendt et varsel til barnevernet om at han brukte narkotika til tross for at dette ikke var riktig. Han mente videre at ransakingen på hans bopel i forkant underretningen hadde vært ulovlig.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og innhentet kopi av straffesaksdokumenter og oppdragslogger fra politiet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A var bosatt på adressen sammen med sin kjæreste og samboer B. B hadde en sønn og var videre gravid med As barn. Politiet reiste til adressen etter å ha mottatt opplysninger om at det ble brukt narkotika der og at det var småbarn i huset. I henhold til politiets anmeldelse samtykket B til at de kunne komme inn. Politiet oppdaget da brukerutstyr på stuebordet og besluttet å ransake leiligheten. Spesialenheten fant ikke at det var opptrådt straffbart, da polititjenestepersoner selv har adgang til å beslutte ransaking på “ferske spor”.

 

I følge politiets anmeldelse innrømmet både A og B å bruke narkotika. Det ble også funnet en pille oppført på narkotikalisten.

 

I etterkant ble det sendt en orientering til barneverntjenesten om iverksatt etterforsking mot B. Det var ingen opplysninger om A i varselet, men det fremgikk i brevet at barnevernet kunne ta kontakt med politibetjent C eller D for nærmere informasjon. Det fremgår av barnevernloven at politiet av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikt skal gi opplysninger til kommunenes barneverntjeneste når det er grunn til å tro at det foreligger en former for alvorlig omsorgssvikt. Sett hen til opplysningene om at B var gravid med As barn og As egne opplysninger om sitt narkotikabruk, fant Spesialenheten ikke at det hadde skjedd et straffbart forhold fra politiets side. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 613/16-123, 08.02.2017

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to politibetjenter, B og C, for kroppskrenkelse i forbindelse med at hun ble transportert til legevakta mot sin vilje. Politiets håndtering av henne medførte at hun fikk smerter i ryggen og store blåmerker på armen. Hun anførte videre at hun hadde blitt frastjålet diverse gjenstander.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det fremgikk av politiets oppdragslogg at politiet mottok flere meldinger om en forvirret kvinne som gikk på E18. Kvinnen var A. B og C kom til stedet og fikk kontroll på A, som sperret for trafikken. Hun ble kjørt til legevakta i politibil med ambulanse bak. Legevakten ville ikke legge henne inn fordi hennes tilstand var rusforskyldt.

 

Spesialenheten viste til at A ved sin opptreden utgjorde en fare for seg selv og andre og at politiet i slike situasjoner vil ha anledning til å benytte makt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 748/16 – 123, 09.02.2017

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN, ULOVLIG RANSAKING OG BESLAG MM.

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for overvåking, trakassering, ulovlig ransaking og beslag ved flere anledninger. Han anførte at politiet en rekke ganger hadde ransaket ham, hans bopel og hans arbeidsplass uten at det forelå beslutning om ransaking eller at han hadde blitt informert om grunnlaget for ransakingen. Videre hadde han ikke fått en liste over politiets beslag.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, samt oppdragslogg.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

En gjennomgang av flere av politiets straffesaker mot A, samt føringer i politioperativt system, viste at det ble ransaket hos A på ulike grunnlag. Det forelå beslutning fra retten, beslutning fra påtalemyndigheten og beslutning fra polititjenestepersoner på friske spor/fersk gjerning. Videre var det opprettet rapport om beslag i samtlige saker. Spesialenheten viste til at retten har primærkompetanse til å beslutte ransaking, men at påtalemyndigheten og polititjenestepersoner kan beslutte ransaking på nærmere gitte vilkår. Det ble også påpekt at A, som mistenkt/siktet, hadde anledning til å få innsyn i sakens dokumenter, herunder beslagsrapportene. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 203/16-123, 10.02.2017

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt.

 

Anmeldelsen:

Øst politidistrikt oversendte til Spesialenheten en rapport som ga grunnlag for å mistenke politibetjent A for brudd på taushetsplikten og urettmessig bruk av politiets registre.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte, A, og seks vitner.

Spesialenheten har gjort undersøkelser opp mot As stilling og arbeidsoppgaver i politiet, samt hans tilganger til politiets systemer.

Det er innhentet kopi av bemanningsdokumenter og flere notater er mottatt fra Øst politidistrikt.

Kripos har bistått med innhenting av søkehistorikk og analyse av deler av materialet.

Spesialenheten har utarbeidet egenrapporter på bakgrunn av samtaler og undersøkelser.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at A hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 fjerde ledd, med henblikk på erfaringslæring.

 

 

 

Sak 409/16 – 123, 10.02.2017

 

UNDERSØKELSER ETTER MELDING OM SEKSUELT KRENKENDE ATFERD OVERFOR MINDREÅRIG

 

Politidistrikt:

Ukjent

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten for politisaker opprettet en sak om seksuelt krenkende atferd overfor barn under 16 år etter å ha mottatt en e-post fra en ukjent jente som tilsynelatende var mindreårig. Hun opplyste at hun til stadighet ble oppringt fra hemmelig nummer fra en delvis navngitt mann som skulle være "en slags politi" og var mye i retten. Hun videresendte også en e-post hun opplyste å ha mottatt fra vedkommende hvor det var vist til tre linker til internettsider med tilsynelatende pornografisk materiale med tema incest, hvor han i teksten viste til at dette var noe han ville og måtte gjøre med henne.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten forsøkte forgjeves å få vedkommende som hadde henvendt seg om å oppgi sitt telefonnummer slik at vi kunne ta kontakt. Kripos ble bedt bistand til å undersøke hennes og mannens e-postadresser og innholdet i de tre lenkene.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 305 om seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn under 16 år.

 

Spesialenhetens vurdering:

Kripos undersøkelser viste at de to e-postadressene var opprettet med en dags mellomrom fra en publikumsterminal uten krav til innlogging. Lenkene viste videre at det var gått inn og gjort søkt på de aktuelle sidene. Sidene var ikke kjent for å publisere materiale som dokumenterer seksuelle overgrep mot barn, slik søkene kunne tilsi.

 

Idet undersøkelsene tilsa at henvendelsen Spesialenheten mottok fra den angivelig mindreårige jenta ikke var reell og at vedkommende ikke hadde blitt utsatt for noe straffbart, ble saken henlagt som intet straffbart forhold.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold.


 


Uke 5

Sak 315/16 – 123, 30.01.2017

 

MELDING OM BRUDD PÅ VÅPENLOVEN

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen

A ga i mai 2016 tips om at det hadde pågått omfattende salg av våpen og forfalskning/bytting av registreringsnummer på våpen som har vært beslaglagt eller innlevert på en politistasjon i politidistriktet. A ønsket ikke å navngi noen av personene som han hadde fått opplysningene fra.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra A.

 

Spesialenheten har tidligere etterforsket flere brudd på våpenloven ved den aktuelle politistasjonen. For få år siden ble en ved stasjonen domfelt for flere overtredelse av våpenloven. Etterforskingen ga ingen indikasjoner på at andre tjenestemenn var involvert i liknende forhold.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

A var ikke part i saken/forholdene han hadde tipset om. På grunn av taushetsplikten var det begrensninger i Spesialenhetens anledning til å utgi straffesaksopplysninger.

 

Spesialenheten fant på bakgrunn av undersøkelser og opplysninger i saken ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at ansatte ved politistasjonen hadde utført tjenesten på en måte som kunne medføre straffeansvar. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 335/16 – 123, 30.01.2017

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Fra Sør-Øst politidistrikt fikk Spesialenheten oversendt en rekke brev og vedlegg fra A. Dette var innlevert til politiet kort tid etter at Riksadvokaten med endelig virkning hadde henlagt As anmeldelse mot B og C for diverse forhold. I forbindelse med den nye saken fikk Spesialenheten oversendt ytterligere brev og vedlegg, både direkte fra A, men også kopier av skriv hun hadde sendt politiet.

 

Det var uklart for Spesialenheten hva A ønsket å anmelde, og de fleste av dokumentbevisene A sendte inn var av eldre dato. Det var bare B og C i politiet som var navngitt blant dokumentene, og de forhold som vedrørte dem syntes å være tilsvarende forhold som var endelig avgjort ved Riksadvokatens vedtak.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra A for en nærmere forklaring om hva hun ønsket å anmelde.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Da A møtte til avhør hos Spesialenheten, forklarte hun at hun ikke skjønte hvorfor hun var innkalt og at det som stod i brevene ikke var rettet mot noen i politiet og ikke var straffbare forhold. Hun opprettholdt likevel sine anklager mot B og C, som hun hadde fremsatt i forbindelse med den henlagte saken.

 

Idet A ikke ønsket å anmelde noen nye forhold, og at det av de nå mottatte dokumentene med vedlegg og hennes forklaring ikke fremkom nye opplysninger av betydning for den henlagte saken, ble det ikke gjort ytterligere undersøkelser fra Spesialenhetens side.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 247/16 – 123, 31.01.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM HASTIGHETSOVERTREDELSE

 

Politidistrikt:

PST

 

Anmeldelsen:

A ble i 23-tiden stanset av en UP-patrulje. Han hadde kjørt over en lengre strekning på firefelts motorvei i 135 km/t til tross for at høyeste lovlige hastighet på stedet var 80 km/t. Han opplyste at han hadde vært på spaningsoppdrag, men at tjenesten ble avsluttet kl. 23 og at han var på vei hjem.

 

To dager senere kontaktet A påtaleansvarlig i saken og forklarte at han hadde utført en lovlig tjenestehandling fordi han hadde spanet på et viktig objekt.

 

Spesialenhetens etterforsking:

A er avhørt som mistenkt. Det er opptatt forklaring fra de tre tjenestepersonene som bemannet UP-patruljen. Videre ble avsnittsleder og enhetsleder på As arbeidsplass avhørt.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 31, jf. § 5

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det bevist utover rimelig tvil at A hadde kjørt i 135 km/t, til tross for at høyeste lovlige hastighet på strekningen var 80 km/t.

 

Vedtak:

Det er tatt ut tiltale.

 

 

 

Sak 40/17 – 123, 01.02.2017

 

ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Politidirektoratet

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ansatt i Politidirektoratet. Anmeldelsen var knyttet til vedkommendes tidligere yrkesutførelse i det private næringslivet.

 

Spesialenhetens vurdering:

Anmeldelsen gjaldt forhold som ikke omfattet vedkommendes tjeneste i politiet. Det faller utenfor Spesialenhetens mandat å behandle anmeldelsen.

 

Vedtak:

Saken avvises.

 

Uke 4

 

Sak 207/16 – 123, 23.01.2017

 

ANMELDELSE FOR UAKTSOM KJØRING UNDER UTRYKNING

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politibetjent A var fører av politiets tjenestebil og politioverbetjent B var passasjer. Politibetjent A, som var i tjeneste, kjørte over X bru. I enden av brua, der veien svinger 90 grader, krysset hun veibanen og kjørte inn i en bergvegg. Bilen ble påført materielle skade.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 31, jf. § 3

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at bilens hastighet på glatt føre resulterte i at politibetjent A ikke var i stand til å foreta den krappe svingen etter broen. Ettersom politibetjent A var kjent på stedet og da også kjent med den krappe svingen, samt merket at det var glatt på broen, hadde hun etter Spesialenhetens mening en særlig oppfordring til å skjerpe sin aktsomhet. Spesialenheten fant at politibetjent A ikke i tilstrekkelig grad tilpasset farten etter forholdene. Selv om oppdraget var alvorlig og betinget kortest mulig utrykningsstid, visste politibetjent A at en annen kollega var på vei til bestemmelsesstedet. Hun kunne ha bremset før hun kom inn mot svingen og derved unngått sammenstøtet. Det må bebreides henne som uaktsomt at hun ikke gjorde det. 

 

Vedtak:

Det er ilagt forelegg på kr 8000. Tap av retten til å føre motorvogn er vurdert, men ikke funnet riktig å påstå.

 

 

 

Sak 215/16-123, 24.01.2017

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Sør-Øst politidistrikt anmeldte politiførstebetjent A for brudd på taushetsplikt. I følge anmeldelsen hadde han fortalte sønnen at tre personer var tatt av politiet for bruk av anabole steroider. 

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte og to vitner.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

Kripos har bistått med innhenting av søkehistorikk.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet pågrep tre personer i et treningsmiljø som As sønn også var en del av. A hadde over tid vært bekymret for de som trente der, blant annet fordi det var mistanke om misbruk av narkotika og anabole steroider. A så at politiet hadde tatt tre “bolere”. A oppgav ikke navnet på disse, men sønnen stilte spørsmål som gjorde at han forstod hvem dette var.

 

Straffesakene mot de tre personene og sønnen ble i skjermet i politiets saksbehandlingssystem, slik at A ikke hadde tilgang til opplysninger i den pågående etterforskingen. A søkte da i et annet av politiets registre og leste om det som hadde skjedd.     

 

Spesialenheten fant det bevist utover enhver rimelig tvil at A hadde overtrådt straffeloven § 209 ved å bryte taushetsplikten og straffeloven § 171 for å ha brutt en tjenesteplikt ved å søke i politiets register uten tjenstlig grunn.

 

Vedtak:

A ble ilagt et forelegg på kr 12 000.        

 

 

 

Sak 429/16 – 123, 24.01.2017

 

ANMELDELSE FOR TYVERI AV PENGER FRA LEILIGHET

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tyveri av 8000 kroner fra hans bopel. As kamerat, som overnattet, hadde gått bort. A mente tyveriet hadde funnet sted i forbindelse med at både ambulansepersonell, lege, politi og begravelsesbyrå kom til stedet. Kameraten hadde pengene liggende i en konvolutt i sin sekk, og han og A eide pengene sammen. Leiligheten var sperret av noen dager i forbindelse med dødsfallet, og da A kom tilbake, fant han kun den tomme konvolutten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

A hadde inngitt anmeldelsen til politiet, og Spesialenheten mottok senere saken derfra. A hadde i forbindelse med anmeldelsen levert konvolutten pengene hadde ligget i til politiet. Den var sendt til Kripos for fingeravtrykkundersøkelse, men det ble ikke funnet fingeravtrykk. Spesialenheten innhentet straffesaken knyttet til dødsfallet og alle bildene politiet hadde tatt på stedet. Videre foretok Spesialenheten et oppfølgingsavhør av A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 321 om tyveri

 

Spesialenhetens vurdering:

A hadde sagt god natt til kameraten i 23-tiden, og fant ham død i 13-tiden dagen etter. Han ringte umiddelbart til AMK. Det var på det rene at flere personer, både polititjenestepersoner, ambulansepersonell, lege og ansatte i begravelsesbyrået, etter dette hadde vært inne i leiligheten. Et vindu til stuen hvor avdøde lå og sov og konvolutten med pengene befant seg hadde videre vært åpent den aktuelle natten. Først når leiligheten ble frigitt fant A konvolutten som pengene hadde vært i.

 

Spesialenheten fant det ikke tilstrekkelig sannsynlig at det hadde skjedd et tyveri på stedet. A hadde sist sett pengene flere dager tidligere og det var usikkert hva som siden hadde skjedd med disse. Saken ble således henlagt uten etterforsking da det ikke var rimeliggrunn til å iverksette dette.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 448/16 – 123, 24.01.2017

 

ANMELDELSE FOR OVERDREVEN BRUK AV MAKT OG ÆREKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte i juli 2016 politiet for overdreven bruk av makt ved bruk av håndjern da han ble pågrepet mistenkt for brudd på narkotikalovgivningen, samt ærekrenkelse. Sistnevnte var beskrevet ved at politimannen som pågrep ham kom med ufine kommentarer og antydninger om at han drev med straffbare ting, manipulerte ham til å oppgi pinkoden til telefonen sin og i avhør lo og ristet på hodet da han benektet at meldinger på telefonen dreide seg om salg av narkotika. Forholdet som ble anmeldt fant sted i januar 2014.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiets saksdokumenter viste at A var pågrepet for bruk av narkotika. Han var tydelig påvirket av annet en alkohol og hadde en vekt som ble brukt til å veie narkotika med. A hadde erkjent forholdet i avhør og deretter vedtatt et forelegg.

 

De innhentede dokumentene bekreftet at hendelsen fant sted i januar 2014. Sett hen til strafferammene og reglene for foreldelse, var et eventuelt straffansvar foreldet da A innga sin anmeldelse.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 809/16 – 123, 24.01.2017

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokatene B og C for grov uforstand i tjenesten ved feilaktig å ilegge ham et besøksforbud mot sin daværende kone, D. Han mente videre at det var grunnlag for å mistenke politiet for korrupsjon på bakgrunn av deres lange rekke av tjenestefeil over tid. A viste til flere hendelser som underbygget innholdet i anmeldelsen. Blant annet viste han til at politiet ikke hadde innkalt ham til avhør eller tatt i mot hans anmeldelser.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjennomgått anmeldelsen med vedlegg, samt en rekke tilleggsskriv med vedlegg fra fornærmede.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Bakgrunnen for anmeldelsen var en separasjon mellom A og D, der det oppsto konflikt knyttet til blant annet fordeling av en leilighet og om samvær med felles barn. Begge anmeldte den andre for skremmende/plagsom/hensynsløs adferd. As anmeldelse ble ikke registrert før ca. fire måneder etter den aktuelle hendelsen. D ba om at A ble ilagt besøksforbud, hvilket først ble besluttet av politiadvokat B, og senere nedtegnet av politiadvokat C. Tingretten opprettholdt besøksforbudet. Anken fra A ble avvist av lagmannsretten. A ble senere domfelt for overtredelse av straffeloven (1902) § 390 a.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at ileggelse av besøksforbud er en skjønnsmessig beslutning som det ikke tilligger Spesialenheten å overprøve. Videre ble påpekt at beslutningen hadde vært gjenstand for rettslig prøving. Spesialenheten påpekte at politiet plikter å ta imot anmeldelser, samt at disse skal snarest skal registreres. Selv om det tok lang tid før politiet registrerte og behandlet anmeldelsen fra A, ble det ikke funnet grunnlag for ytterligere undersøkelser. Det ble særlig vist til at politiet hadde kontaktet A samme dag som han innga anmeldelsen for å avklare om han ønsket å opprettholde anmeldelsen, samt for å gjøre ham kjent med anmelder- og vitneansvaret. A utviste ingen vilje til å bidra til registreringen av anmeldelsen og ble orientert om at saken derfor ikke ville bli registrert på det tidspunktet. Den ble senere registrert og henlagt som åpenbart grunnløs. Øvrige anførsler fra A ble heller ikke funnet å foranledige ytterligere undersøkelser.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 434/16 – 123, 24.01.2017

 

ANMELDELSE FOR SJIKANE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

En advokat anmeldte på vegne av A en ukjent polititjenestemann for sjikane. Det ble vist til at A gråt og var opprørt da hun var vitne til at en venninne ble pågrepet av politiet og politiet anvendte makt mot henne, og at en av polititjenestemennene som var på stedet skal ha ropt til en kollega "Kan du be den jenta om å holde kjeft. Jævla idioter" eller lignende.

 

Advokaten anmeldte også flere forhold knyttet til politiets håndtering av As venninne. Dette ble behandlet av Spesialenheten i egne saker. Vedlagt anmeldelsen fulgte skriftlige forklaringer om hva som skjedde den aktuelle kvelden fra tolv av ungdommene som var på stedet, herunder As forklaring.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Fra saken hvor As venninne var fornærmet inntok Spesialenheten kopi av politiets oppdragslogg og venninnes forklaring. A ble avhørt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

På bakgrunn av sakens opplysninger la Spesialenheten til grunn at det var mange ungdommer og polititjenestepersoner på stedet. A hadde grått, men husket ikke hvor høyt eller om hun på annen måte var spesielt høylydt. Hun kunne ikke utelukke at hun hadde ropt på venninnen eller sagt noe som gjaldt henne, men hadde ikke sagt noe som kunne oppleves som krenkende. Hun opplevde at polititjenestemannens uttalelse var rettet mot henne, men ikke at hun selv på grunn av det ble behandlet dårlig. Hun kunne ikke beskrive ham og mente ikke han burde straffes for uttalelsen.

 

Spesialenheten fant ingen grunn til å betvile As forklaring om hva som ble sagt og fant at uttalelsen var i strid med bestemmelsene i politiinstruksen § 5-2 om hvordan en polititjenesteperson skal opptre i tjenesten. Aktuell straffebestemmelse ved brudd på slike atferdsnormer var straffeloven 2005 § 171 om tjenestefeil. Med henvisning til at det på bakgrunn av forarbeider og høyesterettspraksis er en høy terskel for straffansvar, ble det ikke funnet sannsynlig at vedkommende polititjenesteperson kunne holdes strafferettslig ansvarlig for uttalelsen. Tjenestepersonen var ikke identifisert og det var dermed uvisst hva som hadde vært hans oppfatning av situasjonen på stedet og hvem uttalelsen var rettet mot. Saken ble henlagt, da det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 522/16-123, 24.01.2017

 

ANMELDELSE FOR TRUSLER OG PRESS I AVHØR AV MINDREÅRIG

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte polititjenestemann B for å ha gjennomført et avhør av henne uten verge til stede og mens hun hadde et sår på haken som “fossblødde”. Hun hevdet at B i avhøret stilte ledende spørsmål om at hun hadde slått en politimann to ganger i ansiktet, og ikke godtok hennes forklaring før hun hadde erkjent straffeskyld for å ha slått. Han skal i den forbindelse ha truet henne med at hun ville bli holdt i arresten til mandag om hun ikke tilstod.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder A, mistenkte B, samt vitneavhør av de to makkerne til B.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 173, om misbruk av offentlig myndighet

 

Spesialenhetens vurdering:

A var blitt pågrepet og innbrakt til arresten mistenkt for å ha slått en politimann to ganger i ansiktet i forbindelse med en pågripelse. B var ikke vitne til slagene, men kom til og bistod med pågripelsen. A ble kjørt til arresten av en annen patrulje. Hun ble fremstilt for lege som vurderte hennes beruselsesgrad til "lett påvirket". Det var en jurist som hadde besluttet at A skulle avhøres før løslatelse, og det var ingen andre tjenestepersoner tilgjengelige som kunne ta avhøret.

 

Det fremgikk av avhøret at As foreldre var kontaktet i forkant og at de samtykket i at avhøret kunne gjennomføres uten verge tilstede.

 

I henhold til gjeldene rundskriv fra Riksadvokaten skulle avhøret tas på lyd. B var kjent med dette, men diktafonen hans virket ikke. Han gjorde ingen ting for å forsøke og skaffe til veie en lydopptaker. Spesialenheten fant at avhøret burde vært tatt på lyd, men at forholdet ikke var straffbart.

 

Når det gjaldt gjennomføringen av avhøret, ved at B skulle ha stilt ledende spørsmål og truet og presset A til å tilstå, fant Spesialenheten ikke bevismessige holdepunkter for dette. Det var også vitneforklaring fra en tjenestekvinne som talte mot at A ble presset under avhøret. Bs forklaring om gjennomføringen av avhøret fremstod videre som troverdig og var i samsvar med avhørsrapporten som A hadde undertegnet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.      

 

 

 

Sak 401/16 – 123, 24.01.2017

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSER

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiførstebetjent B for unødvendig og uforholdsmessig maktbruk ved at han flere ganger hadde kastet henne hardt i bakken. Hun fikk et sår i haken som måtte sys.  Bakgrunnen for hendelsen var at hun hadde kritisert politiets arbeid da de avsluttet en fest A deltok på og arresterte en av hennes venner.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, mistenkt og tre vitner, både Bs makkere og venner av A.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten mottok sprikende forklaringer om hva som skjedde på stedet og hva som foranledningen til at B ved tre anledninger la A, som på det aktuelle tidspunkt var 17 år, i bakken. Både A, B og flere av vitnene hadde videre forklart seg eller gitt beskrivelser i rapporter i politisaken som ikke samsvarte fullt ut med opplysningene som ble gitt Spesialenheten i avhør.

 

Spesialenheten la til grunn at A hadde diskutert med B og i den forbindelse kalt B "Balle!" eller lignende før hun gikk fra stedet. Spesialenheten fant det ikke tvilsomt at B hadde adgang til å pålegge A å stanse, komme tilbake og/eller stå i ro for å konfrontere henne med ordbruken. A hadde plikt til å etterkomme pålegget, men gjorde ikke det. B løp etter A og ifølge ham selv slo hun ham med knyttet hånd. Da endret situasjonen seg dramatisk og A skulle pågripes. A erkjente først å ha slått, men endret senere sin forklaring om dette.

 

B la kort tid etter A i bakken på ny fordi hun slo ham på nytt. Spesialenheten la videre til grunn at A i forkant hadde strittet i mot og veivet med hendene og forsøkt å få B vekk. B ble så sittende oppå A frem til han fikk tilkalt bistand. B og makkeren satte så på A håndjern og førte henne mot tjenestebilen. I henhold til A ble hun da lagt i hardt i bakken på ny. Øvrige forklaringer i saken tilsa imidlertid at hun strittet imot og forsøkte å komme seg løs. Det ble etter dette ikke funnet bevist utover enhver rimelig tvil at Bs maktbruk var unødvendig og uforsvarlig.

 

Spesialenheten henla saken etter bevisets stilling. Det ble ved vurderingen av henleggelsesgrunnlaget lagt vekt på at Spesialenheten gjennom etterforskingen ikke klarte å bringe full klarhet i hva som hadde skjedd i situasjonen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

 

 

Sak 625/16 – 123, 25.01.2017

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN       

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for uriktig pågripelse. A var mistenkt for overtredelse av straffeloven § 132a. A anførte at han ikke hadde motarbeidet etterforskingen, men kun innhentet bevis i egen sak knyttet til siktelse mot ham for ulovlig våpenbesittelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelse og skriv med tilleggsopplysninger fra anmelder er gjennomgått.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

I forbindelse med en etterforsking mot A for ulovlig våpenbesittelse ba politiet om en sakkyndig uttalelse fra C. Etter at C avga sin uttalelse ble han kontaktet av A per e-post der A stilte spørsmål opp mot uttalelsen, som A mente inneholdt feil og mangler. I e-posten skrev A blant annet at uttalelsen “vurderes rettslig forfulgt”, samt at “[f]ør jeg går videre med saken bes du redegjør for hvorfor flere viktige opplysninger synes utelatt og om politiet ved [B] har gitt føringer om hva som skulle stå i erklæringen”. På denne bakgrunn opprettet politiet anmeldelse og siktelse mot A fordi uttalelsene ble vurdert å være egnet til å påvirke en aktør i rettsvesenet. Etter begjæring fra B, besluttet X tingrett ransaking hos A. B besluttet deretter pågripelse av A. A ble pågrepet og avhørt av politiet. Han nektet straffeskyld. Forholdet ble senere henlagt etter bevisets stilling av en annen politiadvokat enn B. Samtidig ble våpensaken mot ham henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Spesialenheten anså på bakgrunn av anmeldelsen og de innhentede opplysninger det ikke sannsynlig at politiadvokat B ved utøvelse av sin skjønnsmyndighet hadde begått straffbare tjenestehandlinger. Ved vurderingen ble det sett hen til at tingretten hadde funnet skjellig grunn til mistanke for overtredelse av de aktuelle bestemmelser.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 417/16 – 123, 30.10.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG OVERVÅKING

 

Politidistrikt:

Vest og Troms politidistrikt, samt PST.

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte ved PST, samt politiet i Bergen, Florø og Troms, for ulovlig overvåking av henne gjennom de siste 35 årene. Det ble anført at overvåkingen var satt i system av As tidligere musikklærer. Overvåkingen hadde siden 1990 blitt videreført av psykiatrien i Norge. Gjennomføringen ble organisert av PST og politiet i Bergen, Florø og Troms.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er forsøkt opptatt forklaring fra anmelder.

Anmelder har oversendt flere brev som er gjennomgått.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Spesialenhetens undersøkelser i politiets straffesaksregister (STRASAK) viste at A ikke sto registrert som mistenkt/siktet i noen saker hos politiet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Uke 3

Sak 600/16 – 123, 17.01.2017

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha unnlatt å ta imot/følge opp hennes anmeldelser. Blant annet ble det vist til en konkret sak hvor politiet uten å se nærmere på saken, hadde henlagt denne med begrunnelsen at forholdet ikke var straffbart. A anmeldte/klaget også over en rekke andre forhold som falt utenfor Spesialenhetens mandat.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at politiet hadde opprettet og behandlet to anmeldelser fra A. Videre ble påpekt at Spesialenheten ikke skal foreta en generell kvalitetskontroll av politiets etterforsking i straffesaker og i alminnelighet heller ikke vil overprøve påtalemyndighetens skjønnsutøvelse. Det ble påpekt at et vedtak om henleggelse kan overprøves av overordnet påtalemyndighet. A hadde ikke benyttet seg av klageadgangen i de to konkrete sakene som politiet hadde behandlet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 752/16 – 123, 17.01.2017

 

ANMELDELSE FOR UFORSIKTIG OMGANG MED SKYTEVÅPEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Oslo politidistrikt meldte om vådeskudd i Oslo. En tjenesteperson (A) hadde avfyrt et skudd inne i tjenestebilen under nedspenning etter et væpnet oppdrag. Hendelsen medførte ingen personskader. Materielle skader oppsto da prosjektilet traff nederst på bilens høyre A-stolpe. Politidistriktet undersøkte bilen etter hendelsen. Det ble ikke funnet noen utskuddsåpning etter kulen. Våpenet som ble anvendt var en Heckler & Kock P30L, politiets standardvåpen. Ammunisjonen var av typen 9x19 mm.

 

Spesialenhetens etterforsking:

A er avhørt som mistenkt. Diverse e-postkorrespondanse, samt egenrapport fra hendelsen er mottatt fra A.

Rapport og illustrasjonsmappe, samt PO-logger er mottatt fra politidistriktet.

Det er utarbeidet illustrasjonsmappe fra åstedet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 188 om uforsiktig omgang med skytevåpen

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra As side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Spesialenheten fant at A hadde opptrådt uaktsomt ved at han hadde begått en prosedyrefeil etter at det væpnede oppdraget var over. Det var uklart nøyaktig hvordan feilen hadde skjedd, men det var klart at dette skyldtes forhold hos A. Det var ikke ble funnet feil ved våpenet. Spesialenheten fant at A ikke gjorde tilstrekkelige undersøkelser av om kammeret var tomt for ammunisjon og at han heller ikke utførte en «press check» før han trakk av.

 

Handlingen ble imidlertid ikke funnet å være egnet til å volde fare for andre idet skuddet ble avfyrt i sikker retning, på skrått ned i gulvet på passasjersiden og i annen retning enn der det befant seg personer ca. 30-40 meter unna. Videre var A alene i tjenestebilen da vådeskuddet ble avfyrt. Det forelå ingen objektive vitneforklaringer for Spesialenheten, men Spesialenheten fant å kunne legge til grunn As forklaring om at han var seg bevisst sin og andres plassering, samt skuddretning før han foretok avtrekket. Undersøkelser av bilen underbygget As forklaring om dette. Idet etterforskingen med styrke viste at det ikke var skjedd en straffbar handling, ble saken henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 526/16 – 123, 16.01.2017

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for kroppskrenkelse ved at Bs tjenestehund bet ham i venstre arm og venstre lår. Legeuttalelse var forenlig med at A var blitt bitt. A mente politiet kunne ha løst tjenesteoppdraget kun ved bruk av fysisk makt mot ham, og uten å bruke hunden.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder. Tjenesteperson B er avhørt som mistenkt.

Legeuttalelse er innhentet.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, samt politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet var tilkalt fordi personalet ved et behandlingssted meldte om at A hadde inntatt tabletter og uttalt at han ville ta livet sitt. De ansatte hadde forsøkt å holde A tilbake, men han hadde slått og sparket dem og forlatt stedet. Politiets oppdrag var å finne A fordi han ble oppfattet som suicidal.

 

A opplyste til Spesialenheten at han ikke ønsket å snakke med politiet og at politiet stanset ham ved å la politihunden bite ham. Polititjenestepersonene på sin side at de nådde igjen A og tok tak i armene hans. A slo politibetjent B i brystet for å komme løs. Deretter slo og sparket han mot politibetjent C og rev henne i håret. B kommanderte hunden til "å ta" A for å avbryte volden mot politibetjent C. Hunden bet A i armen og dro ham i bakken. A har til Spesialenheten bekreftet at han tok tak i håret til politibetjent C.

 

Det var ikke grunnlag for å trekke tjenestepersonenes beskrivelse av hendelsesforløpet i tvil. Anmeldelse og øvrige rapporter er skrevet kort tid etter tjenesteoppdraget.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at politibetjent B og politibetjent C hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Maktbruken mot A var foranlediget av at han rev politibetjent C etter håret og at han ikke etterkom pålegg om å slippe taket. Det var for politibetjent B vanskelig å benytte annet maktmiddel mot A fordi han samtidig måtte holde kontroll over hunden. Maktbruken ble ut fra omstendighetene ansett som nødvendig og forsvarlig. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.      

 

 

 

Sak 381/16 – 123, 17.11.2017

 

ANMELDELSE FOR GROV UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I mai 2016 oppstod det brann i et leilighetskompleks fordelt på to etasjer. Brannen oppstod i andre etasje. I en leilighet i første etasje bodde en eldre funksjonshemmet dame, person A, som ikke hadde mulighet til å evakuere på egen hånd. I følge anmeldelsen lot politi og brannvesen være å hjelpe henne i en farlig situasjon, til tross for at de var kjent med at hun oppholdt seg i leiligheten og til tross for at andre beboere ble evakuert. I anmeldelsen ble det opplyst at brannalarmen gikk kl. 02:31 og at A ringte sin sønn kl. 03:08 og opplyste at det var røyk i hennes leilighet og at hun ikke var blitt evakuert.  A ble ikke fysisk skadd.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet fikk melding om brannen kl. 02:38. Første patrulje var på plass kl. 02:48. Da var allerede brannvesenet på stedet med flere biler og holdt på med å legge ut slanger. Åstedet var en to etasjes trebygning av nyere dato med flere leiligheter i begge etasjer. Brannen var i andre etasje. Politiets innsatsleder ga brannvesenet beskjed om å bryte opp dører hvis nødvendig, for å sjekke eller evakuere personer fra den brennende gården. Leilighetene i bygget var produsert slik at hver enhet var en egen branncelle som gjorde at brann ikke spredte seg til de tilstøtende leilighetene eller leiligheten under. Brannen var slukket kl. 03:04. Flere beboere var på tidspunktet ute av sine leiligheter og evakuert. Naboleilighetene til leiligheten der hvor det brant, fikk røykskader.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 552/16 – 123, 17.01.2017

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjentene B og C for kroppskrenkelse ved at de kastet ham i bakken, samt kneet ham i hodet og ribbeinet. Dette medførte at han ble blå i hodet og ved ribbeinet. Videre hevdet han at den ene politibetjenten hadde forsøkt å knekke tommelen hans ved å bende den bakover. Hendelsen fant sted i forbindelse med at politiet ba ham om å gi dem en bilnøkkel han hadde. Bilen hadde nylig blitt brukt og hadde så blitt hensatt. A erkjente i anmeldelsen at han hadde vært kverulerende og at han ikke ønsket å gi nøkkelen til politiet, fordi han ville at de skulle be om å få denne på en ordentlig måte.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har mottatt anmeldelse med vedlegg, samt kopi av sak 13764651, fra Øst politidistrikt.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Saken ble ansett tilstrekkelig opplyst til realitetsavgjørelse uten etterforsking. 

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at politiet hadde grunnlag for å bruke makt, sett hen til at A ikke etterkom politiets pålegg om å gi dem nøkkelen. Pålegget ble gitt fordi A var mistenkt for å kjøre bil uten førerkort og i beruset tilstand. Maktbruken ble ikke ansett unødvendig, uforsvarlig eller uforholdsmessig. Ved vurderingen ble vist til As egen opptreden, ved at han ikke samarbeidet og ved å stritte i mot da politiet forsøkte å få kontroll på ham.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 341/16-123, 17.01.2017

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE VED KVELERTAK

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for unødvendig bruk av makt ved å ha tatt kvelertak på ham. Hendelsen fant sted på T-banen. A hevdet at han plutselig ble kontaktet av en sivilkledd politimann som tok tak rundt halsen hans og ropte «Police, spit out, spit out».  I følge A hadde han ikke gjort noe galt og han forsto ikke hva som skjedde. Han anførte at han ikke fikk mulighet til å identifisere seg eller forklare seg for politiet. Etter hvert ble han påsatt håndjern, tatt ut av T-banen og transportert til politistasjonen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, to mistenkte (politibetjentene B og C) og et vitne, (politibetjent D).

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og politioperativ logg.

Det er gjort undersøkelser opp mot videoovervåking på T-baner og T-banestasjoner.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Hendelsen fant sted i forbindelse med at politibetjentene B, C og D skulle foreta utlendingskontroll av tre personer som de observerte på T-banen. En person forlot T-banen og D fulgte etter og kontrollerte vedkommende. Da B og C skulle kontrollere de øvrige to, motsatte den ene, A, seg kontrollen. Han ble sint og aggressiv og nektet å samarbeide. Videre strittet han imot og politibetjentene måtte bruke fysisk makt for å få kontroll på ham. De forklarte at de tok tak i armene hans og la ham ned, samt at de påsatte ham håndjern. Politibetjentene benektet å ha tatt kvelertak på A.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Ved vurderingen ble blant annet vist til at A fikk flere anledninger til å identifisere og forklare seg for politiet, samt at han ble tatt i løgn en rekke ganger i forbindelse med dette. A ble kort tid etter uttransportert fra Norge fordi han hadde ulovlig opphold i landet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 556/16 – 123, 17.01.2017

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A ble i 2007 bøtelagt for bruk av cannabis. A hevdet at tjenestemennene som arresterte ham skrev noe annet i politiloggen enn det A faktisk sa. A mente at det skulle vært gjennomført et ryddig avhør etter korrekte prosedyrer på stasjonen. A hevdet også at varetekt på glattcelle ble brukt for å få ham til å innrømme det politiet mente han hadde gjort. En politiadvokat fortalte A at vedtakelse av et forelegg ikke ville medføre noe problem for førerkortet. I følge A viste det seg ikke å stemme. I 2008, da han søkte om oppkjøring, fikk han beskjed om å ta regelmessige prøver for å vise at han ikke misbrukte narkotika i ett år før han kunne søke om førerkort. Etter åtte måneder fikk han en muntlig godkjenning fra førerkortkontoret, men førerkortkontoret ville ikke gi ham en skriftlig bekreftelse. Denne fikk han først mange år senere. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke grunnlag for å foreta nærmere undersøkelser i saken. I vurderingen ble det vektlagt at forhold A tok opp i sin anmeldelse, lå 8-9 år tilbake i tid. Aktuell straffebestemmelse for de anklagene som ble fremmet i anmeldelsen var straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. om grov uforstand i tjenesten. Tjenestehandlinger som kan rammes av denne bestemmelsen foreldes strafferettslig normalt etter 2 år, jf. straffeloven (1902) § 67.

 

Opplysningene i anmeldelsen ga videre heller ingen holdepunkter for at tjenesten kunne være utført på en måte som kunne medføre straffeansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 567/16-123, 19.01.2017

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL      

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte forliksrådssekretær B for grovt uaktsom tjenestefeil ved registrering av forliksrådsklage i en sak hvor As ektefelle C var klagemotpart. Den sivile saken gjaldt spørsmål om ubetalt husleie der D hadde inngitt klage mot C. A hevdet at B uriktig registrerte saken ved X Forliksråd i klager Ds hjemkommune. Dette var i strid med lovens bestemmelser om at saken skal registreres i klagemotpartens hjemkommune.

 

A anførte videre at hun hadde inngitt en rekke anmeldelser til politiet, uten at disse var besvart.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har mottatt og gjennomgått omfattende dokumentasjon fra A. Det er forsøkt å oppnå kontakt med A for utdyping og konkretisering av anmeldelsen. A har ikke besvart Spesialenhetens henvendelse.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter fra politidistriktet. På forespørsel fra Spesialenheten om å få oversendt eventuelle føringer i politioperativt system relatert til A, opplyste politidistriktet at A ikke var omhandlet i politiet i systemet.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Sekretariatsoppgavene til Forliksrådet blir ivaretatt av politiet som en sivil oppgave og anmeldelsen mot B var således omfattet av Spesialenhetens mandat. Spesialenheten fant det klart at det fra Bs side ikke var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Undersøkelser i saken viste at C hadde bopel i den kommunen der forliksklagen ble registrert og behandlet. At den påfølgende korrespondansen i saken ble sendt fra Forliksrådet til C på hans arbeidsgivers adresse i en annen kommune, var ikke avgjørende for fastsettelse av korrekt verneting.

 

I forbindelse med Spesialenhetens undersøkelser, ble Sør-Øst politidistrikt kontaktet for oversendelse av dokumentasjon relatert til saken. Etter først å ha fått opplyst at A ikke var registrert i deres systemer, mottok Spesialenheten en henlagt sak som inneholdt fire anmeldelser, to klager og flere brev fra A til politiet. Spesialenheten la til grunn at saken ble registrert og behandlet hos politiet som følge av Spesialenhetens henvendelse i saken. Det fremkom ikke av sakens opplysninger om As klager var behandlet av politimesteren i distriktet. Spesialenheten fant at politidistriktet ikke hadde oppfylt regelverkets krav til registrering av anmeldelse. Det ble også påpekt viktigheten av gode rutiner internt slik at henvendelser til politiet ble behandlet i riktig spor, uavhengig av om det ble anført å være en klage eller en anmeldelse.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, idet anmeldelser, klager og henvendelser fra A til politidistriktet ikke, eller ikke innen rimelig tid, var behandlet og besvart.

 

 

 

Sak 484/16–123, 20.01.2017

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL I FORBINDELSE MED HÅNDTERING AV STRAFFESAK

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for tjenestefeil i forbindelse med en sak hvor hun hadde anmeldt faren til sin datter for grov omsorgsunndragelse etter at han ikke hadde levert datteren tilbake etter ordinært helgesamvær. Saken var blitt henlagt, og hun ba Spesialenheten om hjelp til å gjenoppta saken slik at barnefar kunne straffeforfølges og rettssikkerheten til henne og barnet bli ivaretatt, da de ikke hadde blitt hørt og barnet enda ikke var blitt returnert.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Etter en gjennomgang av As anmeldelse sammenholdt de innhentede opplysningene fant Spesialenheten ikke at det forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble vist til at politiet i forbindelse med saken hadde vært i kontakt med barnevernet og fått opplysninger om at de hadde en pågående sak mot mor grunnet situasjonen hos henne. Far hadde beholdt barnet hos seg etter endt helgesamvær grunnet en konkret hendelsen, og det ble vist til at mor i aktuelle periode hadde vært innlagt på sykehus. Far hadde sendt begjæring om midlertidig forføyning til tingretten og opplyst til barnevernet at han ville beholde barnet frem til sak om omsorgsovertakelse kom opp, noe barnevernet ikke hadde noen bekymringer knyttet til. Politiet hadde deretter henlagt saken mot far som intet straffbart forhold anses bevist, og etter klage fra A ble henleggelsen opprettholdt av Statsadvokaten.

 

Spesialenhetens fant ikke holdepunkter for at tjenestepersoner i politiet eller påtalemyndigheten hadde begått en straffbar tjenestehandling i forbindelse med sin håndtering av den aktuelle saken. Det ble videre bemerket at en eventuell begjæring om gjenopptakelse av straffesaken måtte settes frem for kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 2

Sak 555/16 – 123, 10.01.2017

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I juni 2016 ble A ilagt et forelegg for å ha kastet en stein inn vinduet på et NAV-kontor, slik at ruta knuste. A nektet å vedta forelegget, og i oktober 2016 brakte politiet saken inn for tingretten for hovedforhandling. I en rekke e-poster til Spesialenheten hevdet A at han handlet i nødverge, og at politiet er korrupt. Det fremgikk også av As e-poster at han mener NAV er et inkompetent forvaltningsorgan.  

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. De argumentene som A fremmet overfor Spesialenheten for frifinnelse, vil han kunne fremme overfor retten, herunder at steinkastingen var utført i nødverge.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 602/16 – 123, 13.01.2017

 

ANMELDELSE FOR LEGEMSFORNÆRMELSE OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte i september 2016 10-15 polititjenestepersoner for legemsfornærmelse og grov uforstand i tjenesten ved å komme hjem til hans mor, far og lillesøster med MP5, legge dem i bakken og true med at dersom A ikke kom hjem til Norge ville de måtte sone for ham. Dette skulle ha pågått i en uke. A befant seg på dette tidspunktet i utlandet. Han valgte da å returnere til Norge og møtte i avhør hos politiet. Saken gjaldt et grovt ran. Grunnen til at A ble mistenkt i saken var at han samtidig som ranet fant sted sendte en SMS til X, en av ransmennene, og spurte om han hadde et brekkjern. A kunne ikke tidfeste hendelsen. Anmeldelsen mot A ble senere henlagt av politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Undersøkelser i politiets straffesaksregister viste at A var siktet i en grov ranssak som fant sted i desember 2004. X var også siktet i saken. A ble avhørt av politiet 11. februar 2005. Aktuelle straffebestemmelser var straffeloven 1902 § 228 første ledd om legemsfornærmelse og § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten. Fristen for foreldelse er her to år. Et eventuelt straffansvar for politiet var følgelig foreldet allerede da Spesialenheten mottok anmeldelsen fra A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som foreldet.

 

 

 

Sak 495/16 – 123, 13.01.2017

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE – SLÅTT OG SPARKET UNDER TRANSPORT TIL ARREST

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for å ha banket ham opp inne i politiets cellebil under en transport til arresten. Han forklarte at han hadde fått en reaksjon da han skulle settes inn i cellebilen med håndjern på ryggen. Derfor sparket han i stykker en taklampe. B satte seg da inn i celledelen sammen med ham. Under den påfølgende transporten skal B, i følge A, ha slått ham med albuen, sparket ham med kneet og deretter slått ham med knyttet hånd over hele kroppen under hele kjøreturen. Han fikk blod og merker i ansiktet som følge av dette og fikk skadet en tann.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og arrestjournal, samt foretatt et vitneavhør av arrestforvareren som tok imot A i arresten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

På bakgrunn av beskrivelsen i Bs anmeldelse av A for å ha fremsatt trusler måtte det legges til grunn at B benyttet makt av en viss kraft og intensitet overfor A under transporten. Spesialenheten fant ikke grunn til å betvile at A hadde opptrådte truende og utagerende slik det var beskrevet i både Bs anmeldelse og i andre politidokumenter. En viss bruk av makt for å gjennomføre tjenestehandlingen var da nødvendig. Når det gjaldt As beskrivelse av maktanvendelsen, ved at han ble sparket og slått mv., fant Spesialenheten dette ikke sannsynlig. Hertil ble det vist til at hans påstand om at han hadde synlige skader ved ankomst arresten i stor grad ble tilbakevist av arrestforvarerens forklaring. Slike skader var heller ikke beskrevet noe annet sted, verken i arrestjournalen, i den første fengslingskjennelsen, politirapporter eller i skriv fra As advokat. Videre fremstod As forklaring rundt tannskaden lite troverdig, idet fengselsbetjentjenter som fremstilte ham til tannlegen hadde skrevet et notat om at tannlegen hadde sagt at det ikke var tegn til slagskade, men dreide seg om en gammel fylling og tilbaketrukket tannkjøtt. 

 

Spesialenheten fant det således ikke sannsynlig at politiførstebetjent Bs bruk av makt overfor A i forbindelse med transporten fra bopel til sentralarresten var unødvendig og uforsvarlig og derved straffbar. På den bakgrunn forelå det heller ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking av saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 561/16 – 123, 13.01.2017

 

ANMELDELSE FOR BIDRAG TIL ORGANISERT KRIMINALITET OG KRENKENDE ATFERD

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I diverse e-poster i august 2016 anmeldte A to tjenestepersoner i politiet for å bidra til organisert kriminalitet og to tjenestepersoner for krenkende atferd.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Oppdragslogg er innhentet for hendelsen med krenkende atferd.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Opplysningene i anmeldelsen ga ikke holdepunkter for tjenestepersoner bidrar til organisert kriminalitet.

 

Det fremgikk av politiets oppdragslogg at A ble oppsøkt og stanset av politiet i det A befant seg ved adressen til en familie han hadde besøksforbud overfor.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 432/16 – 123, 13.01.2017

 

ANMELDELSE FOR LEGEMSFORNÆRMELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I juni 2016 anmeldte A ansatte i politiet for at de under en pågripelse i juni 2013 opptrådte slik at han fikk en nøkkel i øye. A oppga i anmeldelsen at han ble tatt med til sykehus og undersøkt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og arrestjournal.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Undersøkelser viste at A en natt i juni 2013 ble pågrepet av politibetjentene B og C mistenkt for å ha knust en rute på en forretning og stjålet øl derfra. Han blødde fra et kne og hendene da han ble pågrepet. Han ble innbrakt til arresten, hvor han dagen etter sov så tungt at han ble vurdert uegnet for avhør. Han ble løslatt dagen etter det igjen, og senere samme sommer transportert ut av landet av PU. Saken mot ham ble avgjort ved påtaleunnlatelse.

Det er ingen opplysninger, verken i straffesaken, oppdragsloggen eller arrestjournalen, som understøttet at A ble skadet i øyet eller at han som følge av sårene som blødde ble fremstilt for lege. Det var heller ingen opplysninger som tilsa at det var en annen pågripelse enn den det var redegjort for som A viste til i sin anmeldelse.

 

Aktuell straffebestemmelse ble vurdert å være straffeloven 1902 § 228 første ledd om legemsfornærmelse. Forholdet var strafferettslig foreldet allerede da A innga sin anmeldelse. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 1

Sak 783/1 – 123, 02.01.2017

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politiet ble anmeldt for ulovlig ransaking i et lokale.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra fire tjenestepersoner med status som mistenkt. Videre ble det i avhørt ti tjenestepersoner som deltok på ransakingen avhørt som vitner. En av beboerne, som også var til stede under ransakingen, ble avhørt som vitne. 

 

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 116, om ulovlig ransaking

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at det på bakgrunn av tingrettens beslutning var grunnlag for å ransake hos X. Spørsmålet var om politiet ransaket på steder som det ikke var rettslig grunnlag for. 

 

Det ble fra anmelders side anført at politiet ble vist Xs rom, og at det kort tid etter ble funnet våpen på rommet. Til tross for dette fortsatte ransakingen på adressen i nærmere tre timer. De fleste rommene i eiendomskomplekset ble gjennomsøkt av tjenestemenn med hund, og i garasjeanlegget ble låste verktøykasser klippet opp før innholdet ble fotografert og nedtegnet. 

 

Spesialenheten bemerket at enhetens etterforsking ikke hadde frembragt bevismessige holdepunkt for at det ble planlagt å gjennomføre en ransaking utover hva det var rettslig grunnlag for og/eller at det bevisst ble ransaket på steder som det ikke var hjemmel til.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at ansatte i politiet begikk en straffbar handling under ransakingen. Det var ikke holdepunkter for at våpenet ble funnet ca. 5 minutter etter politiets ankomst og at videre ransaking da skulle vært avsluttet. Uansett ville det vært rettslig grunnlag for å søke etter andre bevis i saken selv om "den viktigste gjenstanden", dvs. haglen var funnet.

 

Etterforskingen ga videre ikke sikre opplysninger om at politiet ransaket verktøyskapene og/eller bilen på stedet og forstod eller måtte forstå at disse gjenstandene tilhørte andre enn X og at X ikke hadde anledning til å disponere disse. Det var usikkert om, og i tilfelle hva, politiet gjorde av undersøkelser for å klarlegge disse faktiske forholdene. Spesialenheten fant uansett at en slik unnlatelse i foreliggende sak ikke nådde opp til det straffbare. Politiet burde imidlertid ha besørget tilstrekkelig notoritet om slike forhold. Politiet hadde ikke begjært og fått rettens samtykke til tredjemannsransaking. Kravet om god notoritet gjaldt også i forhold til hva politiet foretok av fotografering og nedtegning av diverse verktøy for å kontrollere lovligheten av dette, samt med hensyn til å fotografere motorsyklene på stedet.

 

Siden etterforskingsresultatet med særlig styrke viste at det ikke skjedde en straffbar handling, ble saken å henlegge som intet straffbart forhold anses bevist. Det var videre ikke grunnlag for foretaksstraff mot stedlige lensmannskontor og/eller politidistriktet som sådan.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist og etter bevisets stilling.

               

Administrativ avgjørelse:

Spesialenheten ble sendt til administrativt gjennomgang med henblikk på notoriet. Ransakingen foregikk på et større område med flere bygninger, med flere beboere, med flere objekter, og ulike eiere til gjenstandene, osv. Da syntes det noe knapt å skrive èn kort rapport om de to gjenstandene som ble tatt i beslag og derved utelate en beskrivelse av aksjonen som sådan.

 

 

Sak 418/16 – 123, 02.01.2017

 

ANMELDELSE FOR UNNLATELSE AV Å GRIPE INN OVERFOR STRAFFBAR VIRKSOMHET

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for gjennom 6 år å ha sett gjennom fingrene med alle ulovlighetene som ble begått i tilknytning til en brukthandlervirksomhet i gaten hvor han selv eide to eiendommer. Det dreide seg i følge A i hovedsak om ulovlig bruk av veg og fortau og at virksomheten ble drevet uten tillatelse. Det var i følge A også mistanke om heleri og narkotikaomsetning.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er gjort undersøkelser i STRASAK.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten hadde i 2011 henlagt en tilsvarende anmeldelse fra A. Siden den gang hadde A og innehaveren av brukthandlervirksomheten anmeldt hverandre for ulike forhold flere ganger. Samtlige saker hadde blitt henlagt av politiet. Ved oversendelsen av As anmeldelse til Spesialenheten opplyste politiet at forretningsvirksomheten hadde formell tillatelse til å drive og at saken hadde vært og var under behandling i kommunen.

 

På bakgrunn av de foretatte undersøkelsene fant Spesialenheten det ikke sannsynlig at politiet hadde gjort seg skyldig i straffbare forhold i tilknytning til sin håndtering av konflikten mellom A og innehaveren av brukthandlervirksomheten. Ei heller i tilknytning til de anmeldelsene som partene hadde inngitt mot hverandre eller i sin oppfølging av As påstander om øvrige straffbare forhold knyttet til virksomhetet.

 

Det ble dermed ikke funnet å være rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Dokumenter

30.06.2014 15:49   (Eldre versjoner)
29.10.2013 11:07   (Eldre versjoner)
29.10.2013 14:26   (Eldre versjoner)

Aktuelt
Sjefen for Spesialenheten
Hamar
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Øst-Norge, Hamar og Oslo

 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Vest-Norge, Bergen
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Slottsgaten 3, 5003 Bergen

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Midt-Norge og
Nord-Norge, Trondheim

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Kongens gate 30, 7012 Trondheim

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no