Spesialenheten har fra 2013 skrevet sammendrag i alle saker enheten har avgjort. Vi gjør oppmerksom på at sammendragene blir publisert kort tid etter avgjørelsesdato og at informasjon om eventuell klagebehandling hos Riksadvokaten følgelig ikke er med.

For å søke i dokumentene anbefales å benytte Ctrl+F. 

Det er også forut for 2013 skrevet sammendrag, men ikke for alle saker. Sammendrag forut for 2013 finner du under Dokumenter nedenfor.

Øst 2017, inkl. uke 18

Uke 18

Sak 790/16 – 123, 03.05.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM UTLEVERING AV FORFALSKEDE OPPLYSNINGER

 

Politidistrikt:

Økokrim

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to navngitte tjenestepersoner i Økokrim for med vitende og vilje å ha utlevert forfalskede dokumenter, politilogger og en rekke annen feilinformasjon/dokumentasjon til albanske myndigheter om A. Dette til tross for at de måtte forstå at dette ville ramme A som forretningsmann, hans partnere og hans selskaper.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Vedlagt anmeldelsen fra A fulgte flere vedlegg. Spesialenheten innhentet relevant dokumentasjon fra Økokrim og gjorde undersøkelser i strasak.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 361 (dokumentfalsk)

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var på det rene at albanske myndigheter hadde rettet en henvendelse til norske myndigheter med forespørsel om utlevering av opplysninger vedrørende A. Henvendelsen ble besvart i brevs form fra Økokrim, med opplysninger om saker hvor A hadde vært anmeldt/mistenkt/siktet/tiltalt, og om hva som var registrert på ham av forretningsaktivitet og eiendeler/formue. A hevdet at Økokrim også hadde utlevert opplysninger, blant annet om en feilaktig etterlysning fra Interpool fra 2006 om soning av en 6 års dom i Kosovo. Etterlysningen, og dokumentasjon på at denne senere var trukket tilbake, lå vedlagt As anmeldelse til Spesialenheten.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra Økokrim var opptrådt straffbart. Det var ikke holdepunkter for at Økokrim hadde oversendt informasjon til albanske myndigheter utover hva som fremgikk av svarbrevet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.


 


Uke 17

Sak 711/16 – 123, 25.04.2017

           

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOMT TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for trakassering og ulovlig ransaking. A beskrev at han ble ropt etter av en polititjenesteperson på offentlig sted med spørsmål om han hadde gjort noe kriminelt i det siste. I tillegg hadde politiet ransaket hans bopel uten å forevise skriftlig beslutning.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra fornærmede og mistenkt.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Av rapport om ransaking/beslag gikk det frem at politiet var hos A med bakgrunn i beslutning fra politiadvokat X. As mor, som er hans verge, ble informert om beslutningen. Det var i beslagsrapporten nedtegnet at A frivillig overleverte gjenstandene som han var mistenkt for å ha stjålet. I avhør hos politiet erkjente A tyveri av gjenstandene.

 

Tjenesteperson B avviste at han hadde ropt til A inne på en butikk slik A hadde forklart.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at B, ved ransakingen hos A eller at han i butikken ved møte med A, hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking hva gjelder anførslene mot tjenestepersonene C og D, da det ikke var fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at de hadde opptrådt straffbart. Spesialenheten fant heller ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking knyttet til visitasjonen. Etter politiloven § 10 har politiet adgang til å visitere personer for å søke etter våpen eller andre farlige gjenstander. Det var ikke holdepunkter for at visitasjonen ble gjennomført på en måte som kunne medføre straffansvar. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 16

Ingen publiserte vedtak i uke 16.

Uke 14 og 15

Sak 48/17 – 123, 18.04.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM PERSONFORFØLGELSE OG ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner personforfølgelse, krenkelse av privatlivets fred og ulovlig ransaking. A opplyste at han ble stanset av en uniformert patrulje. Han ble bedt om å vise førerkort og vognkort, hvilket han gjorde. Han ble bedt om å gå ut av bilen, og ble lyst i øynene med lommelykt. Tjenestepersonene mente han hadde store pupiller, at han kunne være påvirket av narkotika, og at de hadde skjellig grunn for ransaking. Politiet ransaket bilen. A følte seg dum og flau. Han så flere bekjente kjøre forbi. A opplyste at han også et par uker senere ble stanset av politiet. Han hadde da blitt stanset 6 ganger på 6 måneder. A følte seg trakassert av politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det er i politiets anmeldelse opplyst at politiet ønsket å gjennomføre kontroll av As kjøretøy, Da politiet ga beskjed om at A skulle stanse, observerte patruljen at det virket som om A romsterte med noe i bilen og at han forsøkte å skjule noe. Det lå et pilleglass og en billig mobiltelefon i midtkonsollen. A virket påfallende nervøs og hadde store pupiller. Tjenestepersonene var også usikre på eierforholdet til bilen. A ble hissig da politiet opplyste at de ønsket å ransake grunnet mistenkte om narkotika. Temperamentet styrket politiet i mistanken om at A var ruspåvirket. A opplyste at han brukte flere medisiner, og det ble funnet et pilleglass i bilen med As navn på etiketten. Tegn- og symptomtesten kunne tyde på ruspåvirkning, men patruljen valgte å dimittere A uten å gjennomføre utvidet blodprøve. De valgte å tro på hans forklaring om at han brukte flere medisiner som kunne gi bivirkninger, men som ellers er lovlige å bruke når man kjører bil. Ransakingen resulterte ikke i beslag.

 

Det fremgår av vegtrafikkloven § 10 at politiet kan stanse fører av kjøretøy for kontroll. Det er ikke krav om mistanke om straffbart forhold for at politiet kan stanse vedkommende.

Politiet kan gjennomføre ransaking av når vedkommende med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, og ransakingen skjer for å sette i verk pågripelse eller for å søke etter bevis eller etter ting som kan beslaglegges, jf. straffeprosessloven § 192 første ledd. Ransaking besluttes som hovedregel av retten. Er det fare ved opphold, kan beslutningen treffes av påtalemyndigheten, jf. straffeprosessloven § 197. Uten beslutning som nevnt i § 197 kan politimann forta ransaking når mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor, jf. straffeprosessloven § 198 nr. 3.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var på bakgrunn av politiets redegjørelse for hendelsen i anmeldelsesdokumentet vurdert som ikke sannsynlig at tjenestepersonene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 856/16 – 123, 18.04.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN OG SØK I POLITIETS REGISTRE UTEN TJENESTEMESSIG BEHOV

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for brudd på taushetsplikt og søk i politiets registre uten tjenestemessig behov. A hadde mottatt en bildemelding fra B som viste politiets registreringsbilde av A tatt av henne i forbindelse med straffesak der hun er domfelt. A mente B måtte ha vært inne i politiets register og tatt bilde med sin mobiltelefon.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder A og mistenkte B.

Vest politidistrikt har bistått med å sikre bildemeldingen på As mobiltelefon.

Kripos og PIT har bistått med innhenting av søkehistorikk.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Søk i politiets registre uten tjenstemessig behov

Det følger av politiregisterloven § 21 første ledd at tjenestepersoner i politiet og påtalemyndigheten kan gis tilgang til opplysninger, eller opplysninger kan på annen måte gjøres tilgjengelig for dem, i den utstrekning det er et tjenestemessig behov og det er til formål som omfattes av loven.

Politiregisterloven trådte i kraft 1. juli 2014. Bestemmelsen i § 21 første ledd innebærer at direktiver som også tidligere gjaldt for bruk av politiets registre nå er gitt i lovs form. Det var også forut for politiregisterlovens ikrafttredelse klart forutsatt at den enkelte tjenesteperson er gitt tilgang til registrene i egenskap av sin tjenesteutførelse for politiet og at systemene kun skal brukes til formål i tjenesten.

Spesialenheten fant, på bakgrunn av Bs erkjennelse og registerundersøkelser foretatt av Kripos og PIT, det bevist at han foretok søk på A i BL og at han sendte snapchat som han hadde tatt av registreringsbildet i politiets system. B opplyste at han ikke arbeidet med sak(er) som omhandlet A eller hadde annen tjenstlig grunn til å søke på henne. Det fremsto for Spesialenheten som at B søkte på A av nysgjerrighet. 

Ikke ethvert brudd på en tjenesteplikt vil kunne anses å innebære en straffbar handling. Det må blant annet ses hen til pliktbruddets karakter og hvor graveredende handlingen er. Riksadvokaten besluttet 7. mai 2015 i en sak som gjaldt søk i politiets registre uten tjenestemessig behov å gi påtaleunnlatelse til en person som var midlertidig ansatt i en sivil stilling i et politidistrikt. Personen hadde i tiden fra november 2013 til mai 2014 ved tre anledninger foretatt søk i politiets registre på en kollega, kollegaens ektefelle og en nevø. Riksadvokaten viste i avgjørelsen til at det i klagen fra kvinnens arbeidsgiver (politimesteren) blant annet var anført at allmennpreventive hensyn og faren for taushetsbrudd i politiet taler for en reaksjon. Det ble videre vist til at profesjonell informasjonshåndtering er viktig for tilliten til politiet.

Saken vedrørende B hadde visse likhetstrekk med ovennevnte, og Spesialenheten fant at det ut fra en samlet vurdering var grunn til å reagere med en vilkårsløs påtaleunnlatelse uten prøvetid, jf. straffeprosessloven § 69.

B hadde til Spesialenheten opplyst at han høsten 2016 i politiets register hadde søkt på X og Y. Søkene ble utført etter anmodning og samtykke fra X og Y.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at B ved dette hadde opptrådt straffbart. X og Y ville ved å kontakte politiet ha fått opplyst deres status i straffesakene. Det var ikke opplysninger om at B hadde utgitt annen informasjon enn det X og Y hadde anledning til å få. 

Taushetsplikt
B er i kraft av sin stilling undergitt lovbestemt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23 flg.
Forsettlig eller grovt uaktsomt brudd på lovbestemt taushetsplikt er straffbart etter straffeloven § 209.

Spesialenheten fant det ikke bevist at B hadde brutt sin taushetsplikt. Snapchat-en ble sendt til A og bildet var av henne. Det var ikke opplysninger om at B hadde formidlet informasjon fra politiets registre til andre. Denne delen av saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.


Vedtak:

Det er ilagt påtaleunnlatelse for overtredelse av straffeloven § 171.

 

Uke 13

Sak 631/16-123, 27.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM Å HA LØYET I RETTEN OG FØRT FALSKE BEVIS

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for å ha løyet og ført falske bevis mot ham i ankesak i lagmannsretten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av tingrettens og lagmannsrettens dom i saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven 2005 § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble i lagmannsretten dømt for å ha fremsatt trusler i en e-post som var sendt til en ansatt i NAV. A benektet ikke at han hadde sendt e-posten.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiadvokatens side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det var intet i lagmannsrettens rettsbok eller dom som ga holdepunkter for at politiadvokaten hadde gjort noe straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.              

 

 

 

Sak 246/16 – 123, 27.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND SØK I DUF-SYSTEMET UTEN TJENESTEMESSIG BEHOV

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten mottok anmeldelse fra Oslo politidistrikt med bakgrunn i at tjenesteperson A hadde foretatt flere registersøk i Datasystemet for Utlendings- og Flyktningesaker (DUF) på flere familiemedlemmer. Undersøkelser viste at A hadde søkt flere ganger på søsteren og hennes ektemann, og på to andre familiemedlemmer. Det ble også opplyst at A hadde vært mistenkt i straffesak for forberedelser til tvangsekteskap.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesak mot A. I følge sakens dokumenter hadde politidistriktet opprettet straffesak med mistanke om forberedelser til tvangsekteskap. Saken var henlagt etter bevisets stilling, og senere endret til intet straffbart forhold anses bevist.

 

Minnepinnen med As søk i DUF-systemet ble gjennomgått. UDI uttalte seg om DUF-systemet og søkeaktiviteten.

 

A ble avhørt som mistenkt. Spesialenheten avhørte As nærmeste leder X som vitne.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Saken gjaldt As søk i DUF og at han hadde gitt informasjon til familiemedlemmer, etter deres egen anmodning, om hva som var "siste ekspedisjon" i utlendingsforvaltningens saksbehandlingssystem. A hadde også besvart spørsmål om saksbehandlingstid og gitt generell veiledning. Det å opplyse om saksbehandlingstid og gi generell informasjon er ikke straffbart.

 

Politiets behandling av opplysninger i DUF-systemet i forbindelse med deres behandling av utlendings- og forvaltningssaker er regulert i personopplysningsloven, jf. lovens § 3 og § 5.

Det er videre forvaltningslovens bestemmelser som regulerer politiets taushetsplikt i utlendingssaker. Det er flere unntak fra plikten om taushet, og i § 13 b nr. 1 fremkommer at "opplysningene i en sak kan gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter. Etter lovens § 18 første ledd har også en part i saken som hovedregel rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Nærmere presiseringer om dette er gitt i UDIs rundskriv (RS 2010-149) om "Taushetsplikt om personlige opplysninger i utlendingssaker – forvaltningsloven §§ 13 og 13b" og (RS 2014-010) om "Partsinnsyn – partenes rett til å gjøre seg kjent med opplysninger i egen sak etter forvaltningsloven §§ 17-21".

 

A forklarte at han ga opplysninger om status på saken (samt saksbehandlingstid og generell veiledning). Han så kun på siste ekspedisjon i DUF-systemet for å avklare spørsmålet om status og opplyste om det som stod der. Dette ble gjort overfor familiemedlemmene fordi han identifiserte hvem de var over telefon.

 

Spesialenheten fant det kritikkverdig at A foretok søk i DUF-systemet etter ønske fra nære familiemedlemmer som henvendte seg til ham på telefon, men at det ikke var bevismessige holdepunkter for at dette er straffbart. Selv om DUF-systemet er UDIs saksbehandlingssystem og det er UDI som treffer de fleste vedtakene i utlendingssakene, syntes det i følge ovenfor nevnte regelverk på området ikke ulovlig at politiet som utlendingsmyndighet gir opplysning om status i saken til den saken gjelder. Det som var kritikkverdig er at A som tilsatt ved utlendingsseksjonen ved Oslo politidistrikt hadde andre konkrete arbeidsoppgaver som skulle utføres i stillingen. Det ble også vist til at A ga nevnte informasjon til nære familiemedlemmer for at de skulle slippe å møte fysisk. Selv om dette ikke er brudd på gjeldende habilitetsregler eller myndighetsutøvelse i strid med politiinstruksen § 5-3, burde A naturlig nok avstått fra å bruke arbeidstiden sin på dette. Det ble også vist til UDI og politiets markante reaksjon da de oppdaget at A hadde brukt DUF-systemet til å søke på nærstående familiemedlemmer.

 

Det var ikke bevismessige holdepunkter for at A ga informasjon som mottaker ikke hadde krav på å få. Etter en samlet vurdering av sakens opplysning fant Spesialenheten ikke bevismessige holdepunkter for at As opptreden var av så graverende karakter at den utgjør et grovt brudd på en tjenesteplikt etter straffeloven § 324.

 

I sin vurdering la Spesialenheten særlig vekt på at det ikke forelå en situasjon med brudd på personvernet og/eller brudd på taushetsplikt. Det forelå heller ikke et brudd fra As side på reglene om habilitet eller myndighetsutøvelse. As brudd på interne retningslinjer for stillingen danner i seg selv heller intet grunnlag for straffansvar.

 

Det var noe bevistvil i saken og den ble henlagt etter bevisets stilling.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

 

 

Sak 828/15 – 123, 29.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I november 2015 anmeldte A politidistriktet for å ha gitt ut taushetsbelagte opplysninger fra hennes helsejournal til B.

 

A anmeldte i 2014 B for trusler/trakassering og legemskrenkelse. I den forbindelse samtykket A til at politiet innhentet helseopplysninger fra hennes helsejournal. I følge A mottok politiet ved en feil hele hennes helsejournal, som senere ble videreformidlet til Bs advokat som en del av sakens dokumenter. A opplyste at denne feilen fra politiets side hadde meget negative konsekvenser for henne siden opplysninger fra journalen ble lagt ut på sosiale medier. 

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, vitne og mistenkte.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Det følger av politiregisterloven § 23 at enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet blant annet får vite om noens personlige forhold. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene gjøres kjent for andre, i den utstrekning den som har krav på taushet samtykker, politiregisterloven § 24 nr. 1. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter, for fornærmede eller for etterlatte, eller deres representanter, og ellers for dem som opplysningene direkte gjelder, jf. politiregisterloven § 25 første ledd. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes i den enkelte straffesak, herunder til etterforskning, saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll, jf. politiregisterloven § 26.

 

Opplysninger i legejournaler er taushetsbelagte opplysninger. Når legejournalene blir lagt inn i en straffesak som straffesaksdokument, vil det være taushetspliktreglene i politiregisterloven som regulerer hvem som har innsyn i opplysningene som ligger i straffesaken. Partene i straffesaken, herunder mistenkte, vil kunne ha innsyn i saksopplysningene. På tidspunktet saken avgjøres med en positiv påtaleavgjørelse vil siktede/tiltalte i straffesaken i utgangspunktet ha innsyn i alle saksopplysningene.

 

Spesialenheten vurderte det slik at det er vanskelig for en etterforsker ikke å legge inn alle helseopplysningene som mottas som ledd i en etterforsking, når helsevesenet utgir opplysningene til politiet etter en persons samtykke. En tjenesteperson kan bare unnlate å legge opplysningene inn i saken når det hefter feil ved opplysningene eller samtykket er trukket tilbake før opplysningene er lagt inn i saken. Det var ikke bevismessig grunnlag for at tjenestepersonen mottok beskjed om innebar at han skulle ha søkt å hindre at helseopplysningene ble lagt inn i straffesaken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 842/16 – 123, 30.03.2017

 

ANMELDELSE FOR VEGTRAFIKKUHELL MED PERSONSKADE

 

Politidistrikt:

Politiets IKT-tjenester

 

Anmeldelsen:

Et politidistrikt opprettet anmeldelse mot seniorrådgiver A for overtredelse av vegtrafikkloven § 3 for å ha rygget ut i et fotgjengerfelt og kjørt på B som falt i bakken. Hendelsen medførte at B fikk et kutt ved venstre øye som blødde. B ble hentet av ambulanse og kjørt til Y sykehus for undersøkelse. Jourhavende jurist besluttet beslag av As førerkort. A samtykket i dette.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten mottok følgende dokumenter fra X politidistrikt:

  • Anmeldelse av vegtrafikkulykke

  • Skisse til anmeldelse av vegtrafikkulykke

  • Illustrasjonsmappe fra åstedet

  • Rapport om midlertidig tilbakekall av førerett

  • Beslutning om opprettholdelse av midlertidig tilbakekall av førerett og beslag av førerkort

  • Avhør av A

  • Avhør av vitnet C

 

Spesialenheten har opptatt forklaring fra siktede, A, og fornærmede B.

Legeerklæring vedrørende B er innhentet.

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 3, jf. § 31 og

Forskrift om tap av retten til å føre motorvogn mv. (tapsforskriften) § 2-5 nr. 5

 

Spesialenhetens vurdering:

På bakgrunn av anmeldelsen og sakens opplysninger fant Spesialenheten at A hadde parkert med fronten inn mot veggen utenfor en butikk ved et veikryss. Da han skulle rygge ut forvisset han seg ikke om at veibanen var fri og traff B som var på vei over fotgjengerfeltet. Dette medførte at B falt i bakken og ble påført hjernerystelse, samt et kutt ved venstre øye som måtte sys med flere sting. Flere uker etter hendelsen slet hun fortsatt med svimmelhet og hodepine. Spesialenheten fant at både de objektive og de subjektive vilkårene for straff etter vegtrafikkloven § 3 jf. § 31 første ledd, var oppfylt. A ble ilagt et forelegg for forholdet. I henhold til tapsforskriften ble det fastsatt tap av førerett for et tidsrom av seks måneder.

 

Vedtak:

Det er ilagt forelegg på bot på kr 8 000 subsidiært 16 dagers fengsel.

Det er fastsatt tap av førerett for et tidsrom av seks måneder.

 

Uke 12

Sak 849/16 – 123, 20.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ FORVALTNINGSLOVEN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte et våpenkontor for brudd på forvaltningsloven. A hadde innlevert våpensøknad for to pistoler og en rifle. Etter 12 uker mottok han det første svaret. Deretter var det korrespondanse med saksbehandler. Etter å ha sendt sitt siste retursvar, gikk det syv uker før han fikk godkjent den siste pistolen. Ved inngivelse av anmeldelse til Spesialenheten hadde han fortsatt ikke fått svar på riflesøknaden. Det hadde da gått 23 uker siden våpensøknadene ble innlevert til politiet. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Av forvaltningsloven § 11 a fremgår at forvaltningsorganet skal avgjøre saken uten ugrunnet opphold, samt at det skal gis et foreløpig svar med begrunnelse dersom saksbehandlingen vil ta uforholdsmessig lang tid. Foreløpig svar kan unnlates dersom det anses åpenbart unødvendig. Av forarbeidene til bestemmelsen fremgår blant annet at kriteriet «uten ugrunnet opphold» er utpreget skjønnsmessig og at forsvarlig saksbehandlingstid vil variere med sakens art og omfang, tilgjengelige ressurser mv.

 

I saker som gjelder politiets prioriteringer, ressursbruk og skjønnsutøvelse må det foreligge betydelige avvik fra en riktig tjenestehandling før det kan bli tale om straffansvar. Det var Spesialenhetens vurdering at det ikke forelå irregulære forhold eller andre omstendigheter som ga rimelig grunn til å undersøke om ansatte ved våpenkontoret hadde begått straffbare tjenestehandlinger i forbindelse med håndteringen av søknaden fra A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 750/16 – 123, 20.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersonene B og C for brudd på politiloven § 2 om forebyggende arbeid og påtaleinstruksen § 8-14 om utarbeidelse av rapport. Bakgrunnen for anmeldelsen var at han hadde tatt kontakt med politipatruljen og opplyst at han var bekymret for at hans venninne, N, ville kjøre i beruset tilstand. A ba politiet snakke med henne og stanse henne fra å kjøre. Videre ba han om at de ikke tok førerkortet hennes. A ba også om å få være anonym. I anmeldelsen av N hadde politiet skrevet at de hadde mottatt opplysning fra en person som ba om anonymitet. A mente dette var tilstrekkelig til å identifisere ham.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg knyttet til N.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det følger av politiloven § 2 første ledd punkt 2 at politiet skal "forebygge kriminalitet og andre krenkelser av den offentlige orden og sikkerhet". Videre fremgår av punkt 3 at politiet skal "avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov".

 

Det var ikke holdepunkter for at politiet ventet med å kontakte N til etter at hun hadde startet kjøringen for å kunne straffe henne i stedet for å hindre henne i å kjøre bil i beruset tilstand.

 

Påtaleinstruksen kapittel 8A omhandler anonym vitneførsel. I § 8A-1 er det vist til straffeprosessloven §§ 130 a og 234 a, som gir nærmere regler om anonym vitneførsel. Det er to hovedhensyn bak straffeprosessloven § 130 a. Det første hovedhensynet er å beskytte vitner mot represalier og trusler, da aktørene i straffesaker skal vernes. Det andre hovedhensynet er å beskytte politiagenter som jobber med skjult etterforsking og ivareta "gjenbruksverdien" av disse personene.

 

Det er ikke vitnets ønske om å være anonym som er avgjørende. Lovverket stiller en rekke vilkår for at et vitne skal få status som anonymt. Det var klart at A ikke oppfyller vilkårene for å være anonym i lovens forstand. At politiet nedtegnet informasjon i anmeldelsen om bakgrunnen for at politiet kom til kunnskap om Ns kjøring var åpenbart ikke et forhold som kunne medføre straffansvar. For øvrig bemerket Spesialenheten at politiet etterkom As ønske om ikke å nevne hans navn i anmeldelsen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 864/16 – 123, 20.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM DOKUMENTFALSK OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte ved Oslo politidistrikt for dokumentfalsk og grov uforstand i tjenesten ved å ha ført uriktig informasjon om ham i politioperativt system (PO) ved flere anledninger i 2011, 2012 og 2015. I 2016 fattet politiet vedtak om å frata A hans jaktvåpen. A mente at feilføringene i PO-loggen i ettertid var modifisert for å begrunne nevnte vedtak.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen med vedlegg er gjennomgått.

Tidligere anmeldelser fra A til Spesialenheten er vurdert.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til Instruks om føring av oppdragslogg, der det er fastsatt hvordan og hvilke opplysninger som skal føres. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 666/16-123, 20.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM MANGLENDE HELSEHJELP I ARRESTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for manglende helsehjelp da han satt i arresten. A opplyste at han har diabetes og nyreproblemer.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av arrestjournal, Inksys og PO logg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven 2005 § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av logger at det ble foretatt måling av As blodsukker flere ganger hver dag i perioden han satt i arresten. Han fikk medisiner foreskrevet av lege og legetilsyn flere ganger.

 

Det var ikke holdepunkter for at A hadde blitt utsatt for straffbare forhold mens han satt i arresten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 691/16-123, 20.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM KROPPSLIG UNDERSØKELSE UTEN GRUNN M.M.

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner i Sør-Øst politidistrikt for å ha foretatt en kroppslig undersøkelse av ham uten grunn. A anmeldte også politiet for ikke å transportere ham tilbake til Larvik, etter at den kroppslige undersøkelsen var gjennomført på sykehuset i Tønsberg. Han ble transportert til jernbanestasjonen i Tønsberg. I følge A gikk det ikke tog til Larvik på dette tidspunktet, og været var av en slik karakter at han ble sterkt nedkjølt og opplevde fare for eget liv.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet straffesaksdokumentene i Sør-Øst politidistrikts straffesak mot A, samt nedtegnelser i politiets oppdragslogg. Spesialenheten innhentet også opplysninger om været i Tønsberg på tidspunktet anmeldelsen knyttet seg til, samt undersøkte med NSB hvilke tog som gikk fra Tønsberg til Larvik på tidspunktet.

 

Spesialenhetens vurdering:

Etter en gjennomgang av anmeldelsen og den øvrige dokumentasjonen som forelå, kom Spesialenheten til at det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Den kroppslige undersøkelsen ble gjennomført fordi A var mistenkt for å innføre narkotika i kroppens hulrom. Undersøkelsen var besluttet av jurist i hht. straffeprosessloven § 157. Det var videre ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart ved å transportere A til togstasjonen slik at han kunne ta toget tilbake til Larvik.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 841/16 – 123, 20.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TRAKASSERING MM.

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for grovt uaktsom tjenestefeil ved å komme uanmeldt hjem til ham og trakassere ham på bakgrunn av falske anklager om at han trakasserte andre. B hadde kommet hjem til A ved to anledninger. A anførte også at B hadde hacket morens nettbrett og hans pc. Han begrunnet dette med at B hadde kommet etter at han hadde sendt diverse meldinger. A ønsket også å anmelde politiet for ulovlig avlytting, overvåking, hacking av hans telefon mv.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet hadde mottatt en rekke bekymringsmeldinger knyttet til As opptreden. Dette omhandlet både muntlige uttalelser og skriftlige uttalelser på e-post og via Facebook. En kvinne var redd for å gå ut i frykt for å treffe på A. Politiet, ved blant annet politibetjent B, oppsøkte A ved to anledninger for å snakke med ham. Det ble begge gangene vurdert at As helsetilstand ikke tilsa at fremstilling for lege.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra Bs side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at politiet blant annet plikter å beskytte personer, forebygge kriminalitet, samt yte borgerne hjelp og tjenester.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 548/16 – 123, 20.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM DIV. FORHOLD

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politiførstebetjent, en politiadvokat, en tidligere politilege, Oslo politidistrikt og Kripos som foretak, for flere forhold. Dette knyttet seg til saker hun hadde anmeldt og/eller varslet om, sak hun var anmeldt i, og om et besøksforbud hun var ilagt. Det hele knyttet seg til en familiekonflikt mellom henne og datteren og svigersønnen, etter at hun hadde varslet fra om mistanke om at barnebarna hennes ble mishandlet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk den elleve sider lange anmeldelsen og tidligere saker A hadde anmeldt til Spesialenheten. Det ble videre gjort undersøkelser i STRASAK og undersøkt med Oslo politidistrikt hva som var bakgrunnen for etterlysningen av A som hun reagerte på.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

De forhold A hadde anmeldt til Spesialenheten for politisaker relaterte seg til de samme straffesakene hos politiet som hun tidligere hadde anmeldt og som dermed allerede var behandlet av Spesialenheten i flere omganger.

Spesialenheten kunne ikke se at det av den anmeldelsen A nå hadde inngitt fremkom nye eller andre opplysninger som tilsa at etterforsking skulle iverksettes.  Det ble ikke funnet sannsynlig at de navngitte personene A hadde anmeldt hadde gjort seg skyldig i en straffbar tjenestehandling. Det ble videre bemerket at de fleste av forholdene A viste til hadde skjedd så vidt langt tilbake i tid at de var strafferettslig foreldet allerede på anmeldelsestidspunktet.

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 586/16 – 123, 20.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM URETTMESSIG Å HA HINDRET TOLKEOPPDRAG

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politidistrikt for på utilstrekkelig grunnlag å ha hindret ham i å utøve sitt arbeid som tolk og dermed påført ham tap av inntekter. Han viste til en hendelse nærmer to år tidligere hvor han hadde møtt ved politidistriktets utlendingsseksjon sammen med en kvinne som skulle søke familiegjenforening. Etter at han hadde legitimert seg, ble tolkeoppdraget stanset. Han fikk senere vite at dette hadde skjedd fordi saksbehandleren hadde sjekket ham opp mot politiets registre og var usikker på hvilken betydning det hadde at han var registrert med flere tilsynelatende alvorlige straffesaker. Straffesakene tilhørte i følge A ett og samme kompleks, og var for flere år siden blitt rettskraftig frifunnet og endog fått erstatning for urettmessig strafforfølgning. A hevdet at politidistrikt ikke hadde tatt dette innover seg og nektet ham arbeid som tolk uten grunnlag.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A hevdet at han tidligere hadde stått på en tolkeliste og var blitt kontaktet ved behov, mens det av brev fra politidistriktet ble opplyst at utlendingsavsnittet ikke hadde kontaktet A for tolkeoppdrag, men at ordningen i utlendingsforvaltningen er at søkere må ordne med tolker selv, slik at politiet sjelden tilkaller tolk. Med henvisning til gjeldende regelverk, hvor det fremgår at personer som har begått straffbare forhold som hovedregel ikke bør gis oppdrag som tolk i utlendingssaker, fant Spesialenheten det ikke sannsynlig at vedkommende saksbehandler som stanset det påbegynte tolkeoppdraget gjorde seg skyldig i noe straffbart forhold.

 

Etter en gjennomgang av anmeldelsen med vedlegg, sett i sammenheng med at det ikke på noe tidspunkt hadde vært noe formelt tilsettingsforhold mellom Oslo politidistrikt og A, fant Spesialenheten det heller ikke sannsynlig at eventuelle andre tjenestepersoner eller politidistriktet som foretak kunne ha gjort seg skyldig i noe straffbart i tilknytning til det forhold A hadde anmeldt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 781/16-123, 20.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM Å FJERNE VITNEAVHØR FRA SAK

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner ved Oslo politidistrikt, for å forsøke å fjerne ham som vitne i en straffesak. I følge anmeldelsen ble A avhørt av politiet som eneste nøytrale vitne til en trafikkulykke. A var av den oppfatning at politiet hadde til formål å fjerne ham fra saken, og erstatte ham med et ”falskt vitne”.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av Oslo politidistrikts straffesaksdokumenter for trafikkulykken og kopi av politiets PO-logg for hendelsen. 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av sakens dokumenter at vitneavhøret av A ligger i straffesaken og at han i oppdragsloggen er registrert som melder av trafikkulykken.

 

Det var ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at A var forsøkt fjernet som vitne i saken.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 623/16 – 123, 20.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM Å HA LØYET I RETTEN

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I forbindelse med en forkynnelse av et besøksforbud hjemme hos A, ble det en konfrontasjon mellom A og tjenestemennene som skulle forkynne besøksforbudet. Tjenestemann B forsøkte å hindre A i å lukke igjen ytterdøra ved å stille sin ene fot mellom dørbladet og karmen. A forsøkte likevel å smelle igjen døra med den følge at B ble påført smerte og en liten skade i foten. A ble tiltalt for ved vold å ha hindret en tjenestemann i utøvelsen av tjenesten (straffeloven (1902) § 127). I følge A forklarte B i tingretten at A dro igjen døra med begge hender, mens han i lagmannsretten “innrømmet” at A bare kunne ha benyttet en hånd. A anmeldte B for å lyve i retten.   

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og dom fra tingretten og lagmannsretten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 221 om å avgi uriktig forklaring for retten.

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble domfelt i tingretten. I lagmannsretten ble han, under dissens, frifunnet. Lagmannsretten fant det bevist at A med full kraft hadde lukket døren da B satte foten mellom dørbladet og karmen, men flertallet fant ikke helt å kunne utelukke As forklaring om at han ikke var klar over at B hadde foten i dørsprekken. Verken i dommen fra tingretten eller fra lagmannsretten var det nevnt noe om at A trakk igjen døren med en hånd eller med to hender.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 674/16 – 123, 21.03.2013

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM UNØDIG BRUK AV MAKT OG ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for unødig bruk av makt og ulovlig ransaking av hans bil.

 

A forklarte at han var på byen sammen med sin kjæreste. Ved 04-tiden tok politiet kontakt med ham og sa at han var etterlyst for trusler. A fortalte tjenestemennene at han hadde avtale om å møte hos politiet påfølgende mandag, men fikk likevel beskjed om å bli med til arresten. I følge A ble kjæresten "vrang", og selv ble han irritert på politiet fordi de snakket med hans kjæreste. Han ble nektet å gå bort til kjæresten, noe han ikke etterkom fordi han følte han ikke hadde gjort noe galt. Han ble da lagt i bakken av politiet. Han slo hodet mot en vegg og begynte å blø fra munnen. A mente politiet var for harde mot ham og at han ble utsatt for unødvendig bruk av makt.

 

A anmeldte også en hendelse der han ble stanset av politiet fordi politiet mente han hadde kjørt i 140 km/t i 50-sone. Politiet åpnet bagasjen på bilen, og påstod at de fant narkotika i bilen. A mente det ikke var grunnlag for å ransake bilen. Han stakk fra stedet i sin bil. Dette førte til at han ble etterlyst. Politiet oppsøkte ham på bopel et par dager sendere. Under pågripelsen falt han ned fra en veranda. Hendelsen på verandaen er tidligere behandlet av Spesialenheten. Bilen ble tauet bort av et firma på oppdrag fra politiet. A mente politiet ransaket bilen hans uten grunn og at de ikke kunne taue bort bilen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra A. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og dom fra tingretten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist at politiet hadde opptrådt straffbart. A etterkom ikke pålegg om å vente med å gå bort til kjæresten til politiet hadde avsluttet samtalen med henne. Han slo seg vrang, og slo etter tjenestemennene. Han hadde for øvrig fått beskjed om at han var pågrepet med bakgrunn i en etterlysning noen dager tidligere. Maktbruken var foranlediget av As egen opptreden og fremsto ikke å være uforholdsmessig eller unødvendig i situasjonen.

 

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

A ble stanset av en politipatrulje mistenkt for å ha kjørt i nærmere 140 km/t i 50-sone. Mens patruljen snakket med A, merket de lukt av hasj fra bilen og besluttet å undersøke bilen. Lukten var kraftigere i bagasjerommet, og en av politibetjentene observerte flere klosser med hasj i hjulbrønnen. A klarte å stikke fra var politiet. To dager senere ble han pågrepet. Bilen sto parkert i nærheten. I et bed ved bilen fant politiet ca. 500 gram hasj. As bil ble ransaket uten at det ble gjort funn av narkotika.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 134/17 – 123, 21.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B ved et lensmannskontor for grov uforstand i tjenesten seks år tilbake i tid ved ikke å besvare hans e-poster, samt ved å henvise ham til en person ved Y tingrett som han senere fant ut var pensjonist.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er foretatt undersøkelser i Arbeidsgiver-/Arbeidstakerregisteret. Det fremgikk at B var kontoransatt, ikke namsmann, slik A hevdet. B var ansatt ved lensmannskontoret i perioden januar 2011 og august 2012.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var opplysninger i anmeldelsen som gjorde det sannsynlig at B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Videre var det anførte forholdet uansett foreldet, da en eventuell overtredelse av straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1 foreldes etter 2 år, jf. § 67, jf. § 66.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 850/16 – 123, 21.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ FORVALTNINGSLOVEN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for brudd på forvaltningsloven § 11 a. A hadde innlevert en søknad om tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen og våpendeler. Tre uker senere kontaktet han politiet angående søknaden, men fikk beskjed om at politiet ikke hadde hatt tid til å se på den. Da A innga anmeldelse til Spesialenheten hadde det gått fem uker siden han levert søknaden til politiet. Han hadde ennå ikke mottatt svar.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at forvaltningsloven ikke setter konkrete frister for saksbehandlingen i den offentlige forvaltning. Av forvaltningsloven § 11 a fremgår at forvaltningsorganet skal avgjøre saken uten ugrunnet opphold, samt at det skal gis et foreløpig svar med begrunnelse dersom saksbehandlingen vil ta uforholdsmessig lang tid. Foreløpig svar kan unnlates dersom det anses åpenbart unødvendig. Av forarbeidene til bestemmelsen fremgår blant annet at kriteriet «uten ugrunnet opphold» er utpreget skjønnsmessig og at forsvarlig saksbehandlingstid vil variere med sakens art og omfang, tilgjengelige ressurser mv.

 

I saker som gjelder politiets prioriteringer, ressursbruk og skjønnsutøvelse må det foreligge betydelige avvik fra en riktig tjenestehandling før det kan bli tale om straffansvar. Det var Spesialenhetens vurdering at det ikke forelå irregulære forhold eller andre omstendigheter som ga rimelig grunn til å undersøke om ansatte ved Sør-Øst politidistrikt hadde begått straffbare tjenestehandlinger i forbindelse med håndteringen av søknaden fra A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 715/16-123, 24.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner i Øst politidistrikt, for ikke å ha behandlet saker hun hadde anmeldt, og for ikke å ha undersøkt og etterforsket tre spesifikke anmeldelser relatert til ulovlig narkotikavirksomhet, som angivelig ble bedrevet i boligblokken hun bodde i.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av dokumenter i en straffesak hos Øst politidistrikt og påtalevedtak i liknende sak A anmeldte til Spesialenheten i mars 2016.

Det er gjort søk i politiets straffesaksregister strasak.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling. Det ble særskilt bemerket at det i strasak var registrert en rekke saker med A som fornærmet i perioden hun hadde inngitt anmeldelsene. Det fremstod også som lite sannsynlig at anmeldelsene, etter at de har vært mottatt og registrert, hadde vært håndtert på en måte som etter omstendighetene kunne være straffbart.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 11

Sak 699/16 – 123, 14.03.2017

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG TVANGSUTSENDELSE

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

As advokat anmeldte ansatte i politiet. Det ble anført at A hadde blitt ulovlig tvangsutsendt fra Norge. Advokaten opplyste at han ikke fikk tilgang til dokumentene som var grunnlaget for tvangsutsendelsen. Han forsøkte også gjentatte ganger å forklare politiet hvilke regler som gjelder for advokatbistand, dokumentinnsyn, forholdsmessighetsvurdering, klagerettigheter og regelverk, uten at han ble hørt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk alle dokumentene advokaten vedla anmeldelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av dokumentene at A ble informert om vedtak om tvangsutsendelse. Han ønsket å forlate Norge frivillig i stedet for å bli tvangstransportert ut av landet. A hadde derfor reist frivillig og befinner seg nå i sitt hjemland.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 322/16 – 123, .03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOLVIG INNTREGNING I BOLIG

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tre ansatte i politiet for at de tok seg inn i hennes bolig for å forkynne en dom mot hennes ektefelle. Ektefellen var ikke hjemme, men politiet gikk likevel gjennom alle rommene i boligen. A hadde ikke samtykket i at politiet kunne ta seg inn i boligen for å se etter ektemannen. Etter at politiet hadde sett at ektemannen ikke var hjemme, fikk hun et dokument som hun skulle gi til sin mann.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Tjenestepersonene B og C er avhørt med status som mistenkt.

Det er innhentet kopi av den forkynte dommen og kopi av oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Polititjenestepersonene forklarte til Spesialenheten at de var på adressen for å gjennomføre en forkynning. Da de banket på døren inn til leiligheten hørte de at det var folk på innsiden. Det tok lang tid før en dame åpnet døren litt på gløtt. De prøvde å fortelle at de ønsket å snakke med hennes mann for å forkynne en dom, men damen var ikke interessert i å høre. Hun fikk beskjed om å åpne døren, men det ville hun ikke. De dro så døra opp. Damen fortalte at mannen ikke var hjemme, og hun prøvde å lukke døra. Tjenesteperson forklarte at de mistenkte at ektemannen var hjemme, og B gikk inn i leiligheten for å se etter ham. Etter at han hadde konstatert at han ikke var hjemme, valgte politiet å forkynne dommen for A. Hun fikk dokumentene med beskjed om å informere ektefellen.

 

I følge politiinstruksen § 8-7 nr. 1 har en politimann adgang til å gå inn på privat grunn eller inn i privat hus for å forkynne stevning eller gi annen tjenstlig meddelelse.

 

Forkynning ved stevnevitne skal så vidt mulig foregå for vedkommende personlig, helst på hans bopel eller stadige arbeidssted, jf. domstolloven § 168. Treffes han ikke på bopel eller på arbeidsstedet, kan forkynnelsen foregå for en voksen person av samme husstand, jf. § 169.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at politiet, ved å undersøke om As ektefelle faktisk var hjemme før de gjennomførte forkynningen for A, har opptrådt på et vis som kan lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sammendrag uke 11 (13.03-17.03) – Midt-Nord

Sak 699/16 – 123, 14.03.2017

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG TVANGSUTSENDELSE

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

As advokat anmeldte ansatte i politiet. Det ble anført at A hadde blitt ulovlig tvangsutsendt fra Norge. Advokaten opplyste at han ikke fikk tilgang til dokumentene som var grunnlaget for tvangsutsendelsen. Han forsøkte også gjentatte ganger å forklare politiet hvilke regler som gjelder for advokatbistand, dokumentinnsyn, forholdsmessighetsvurdering, klagerettigheter og regelverk, uten at han ble hørt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk alle dokumentene advokaten vedla anmeldelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av dokumentene at A ble informert om vedtak om tvangsutsendelse. Han ønsket å forlate Norge frivillig i stedet for å bli tvangstransportert ut av landet. A hadde derfor reist frivillig og befinner seg nå i sitt hjemland.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 322/16 – 123, .03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOLVIG INNTREGNING I BOLIG

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tre ansatte i politiet for at de tok seg inn i hennes bolig for å forkynne en dom mot hennes ektefelle. Ektefellen var ikke hjemme, men politiet gikk likevel gjennom alle rommene i boligen. A hadde ikke samtykket i at politiet kunne ta seg inn i boligen for å se etter ektemannen. Etter at politiet hadde sett at ektemannen ikke var hjemme, fikk hun et dokument som hun skulle gi til sin mann.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Tjenestepersonene B og C er avhørt med status som mistenkt.

Det er innhentet kopi av den forkynte dommen og kopi av oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Polititjenestepersonene forklarte til Spesialenheten at de var på adressen for å gjennomføre en forkynning. Da de banket på døren inn til leiligheten hørte de at det var folk på innsiden. Det tok lang tid før en dame åpnet døren litt på gløtt. De prøvde å fortelle at de ønsket å snakke med hennes mann for å forkynne en dom, men damen var ikke interessert i å høre. Hun fikk beskjed om å åpne døren, men det ville hun ikke. De dro så døra opp. Damen fortalte at mannen ikke var hjemme, og hun prøvde å lukke døra. Tjenesteperson forklarte at de mistenkte at ektemannen var hjemme, og B gikk inn i leiligheten for å se etter ham. Etter at han hadde konstatert at han ikke var hjemme, valgte politiet å forkynne dommen for A. Hun fikk dokumentene med beskjed om å informere ektefellen.

 

I følge politiinstruksen § 8-7 nr. 1 har en politimann adgang til å gå inn på privat grunn eller inn i privat hus for å forkynne stevning eller gi annen tjenstlig meddelelse.

 

Forkynning ved stevnevitne skal så vidt mulig foregå for vedkommende personlig, helst på hans bopel eller stadige arbeidssted, jf. domstolloven § 168. Treffes han ikke på bopel eller på arbeidsstedet, kan forkynnelsen foregå for en voksen person av samme husstand, jf. § 169.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at politiet, ved å undersøke om As ektefelle faktisk var hjemme før de gjennomførte forkynningen for A, har opptrådt på et vis som kan lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 33/17 – 123, 17.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM IKKE Å TA I MOT ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ansatt i politiet for ikke å ha tatt i mot hans anmeldelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av politiets straffesaksregister, strasak, at politiet hadde registrert As anmeldelse noen dager senere.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 113/17 – 123, 17.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ansatt i politiet for ikke å ha frankert en postforsendelse som var sendt til A.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har ikke foretatt særskilte undersøkelser i saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 31/17 – 123, 17.03.2017

 

ANMELDELSE MÅ PÅSTAND OM TRENERING

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for trenering av bevisførsel. A hadde skrevet brev til politiet og anmodet om utlevering av logger fra politiets datasystem til bruk som bevis i en sivil rettssak der han var part. Politiet hadde ikke besvart As brev, og A anmeldte politiet til Spesialenheten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjennomgått dokumentene A hadde vedlagt anmeldelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Begjæring om innsyn i politiets oppdragslogger behandles av politiet i henhold til bestemmelser om innsyn. Det faller utenfor Spesialenhetens mandat å behandle spørsmålet om innsyn eller å pålegge politiet å utlevere loggene.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at politidistriktet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble bemerket at A måtte kunne forvente å få svar på sin innsynsbegjæring.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Uke 10

Sak 634/16 – 123, 07.03.2017

 

ANMELDELSE FOR LEGEMSFORNÆRMELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte i september 2016 politiet for legemsfornærmelse i januar 2014. Av anmeldelsen fremgikk at A nektet å forlate en pub. Da kom seks polititjenestepersoner og gikk gjennom lommene hans. A hevdet at de ikke kunne gjøre dette uten at han var anholdt, og slo hendene deres bort. De tok da tak i armene hans og rev i dem for å holde ham fast. A har anført at han ble skadet i begge skuldrene som følge av maktbruken.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Kopi av anmeldelse, egenrapport og legejournaler er mottatt fra politiet.

Politioperativ logg er innhentet fra politidistriktet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av politioperativ logg at politiet ble tilkalt fordi A hadde nektet å forlate stedet til tross for gjentatte bortvisninger. Patruljen besto av politiførstebetjent B og politibetjent C. Det var nedtegnet i loggen at A nektet å oppgi personalia og at politiet derfor visiterte ham for å finne legitimasjon. A slo etter patruljen og de måtte fysisk holde fast armene hans mens de visiterte ham. Han ble deretter bortvist fra stedet. Aktuell straffebestemmelse i saken var straffeloven 1902 § 228 første ledd om legemsfornærmelse. Fristen for foreldelse er to år, hvilket innebar at et eventuelt straffansvar var foreldet allerede da A innga anmeldelsen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som foreldet.

 

 

 

Sak 107/16 – 123, 07.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT VED UTLEVERING AV KK-MATERIALE TIL EN AVISREDAKSJON

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten mottok brev fra Oslo politidistrikt om mulig brudd på taushetsplikt. Det ble vist til en avisartikkel hvor det var referert til samtaler fra kommunikasjonskontroll (KK). Den aktuelle KK-en ble foretatt i en straffesak mot A. KK-en i saken ble inntatt som en del av saksdokumentene i en annen straffesak, mot B. KK-en ble utlevert til Bs forsvarer i underkant av to måneder før artikkelen ble publisert.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Riksadvokaten besluttet at Spesialenheten også skulle etterforske og påtaleavgjøre eventuelle straffbare forhold begått av personer som ikke er ansatt i politiet. Det er opptatt forklaring fra syv mistenkte og tre vitner. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter. Spesialenheten har fått bistand fra Kripos til å sikre avisartikkelen. Kripos har også bistått med å innhente aktivitetslogger fra politiets system for de tjenestepersonene som har hatt tilgang til det aktuelle KK-materialet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Innledningsvis bemerket Spesialenheten at den ikke kunne se at politiet skulle ha gjennomført sletting av større deler av KK-en enn det som ble initiert fra en dommer. KK-en i saken mot A ble åpnet to måneder før den ble tatt inn i saken mot B. Spesialenheten mente det kunne stilles spørsmål ved om det for innsyn i KK-materialet for partene i saken mot B var tilstrekkelig at KK-en var tatt i bruk i saken mot A, eller om KK-materialet også måtte vært tatt i bruk i saken mot B. Det ble videre vist til at det i henhold til instruks i politidistriktet er politimesteren eller den som er bemyndiget som skal treffe beslutning om bruk av opplysninger om andre straffbare forhold enn det som begrunner kommunikasjonskontrollen. I Spesialenhetens sak var det en politiadvokat som besluttet å gjøre bruk av overskuddsinformasjonen i saken mot B, og det forelå ikke opplysninger om hvorvidt denne kompetansen er delegert. Når KK-materialet først ble overført som saksdokument i saken mot B og utlevert til Bs advokat, la Spesialenheten til grunn at opplysningene i materialet reguleres av de ordinære regler om taushetsplikt, og ikke straffeprosessloven § 216i.

 

Ut fra etterforskingsresultatet måtte det legges til grunn at avisen hadde mottatt KK-materialet og at det derfor objektivt var begått brudd på taushetsplikten. Spesialenhetens etterforsking avdekket imidlertid ikke hvem, hvordan og/eller på hvilket tidspunkt KK-materialet ble gitt til avisen.  Etterforskingen klarla heller ikke om KK-materialet avisen fikk tilgang til var det det fullstendige materialet fra KK-systemet, eller lydopptak og nedtegninger av tekstmeldinger gjort av en/flere som har lyttet til KK-materialet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 447/16 – 123, 07.03.2017

 

ANMELDELSE FOR OVERDREVEN MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A og B anmeldte politibetjentene C og D for deres håndtering av et oppdrag hvor A ble stanset mistenkt for kjøring under ruspåvirkning. B begynte å snakke med politibetjent C om en tidligere hendelse med politiet. Stemningen ble etter hvert amper, og det endte i følge anmeldelsen fra A med at C slo Bs hode to ganger inn i en lyktestolpe. A oppga også at han var blitt dyttet av D slik at han falt da han forsøkte å gripe inn mellom B og C. Det var videre anførsler om at C hadde tatt telefonen til A og en kamerat og at både C og D på forespørsel hadde unnlatt å oppgi tjenestenummer på forespørsel.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra A og B som fornærmet og C og D som mistenkt. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter i sak mot A for ruspåvirket kjøring, oppdragslogg og lydlogger fra As kontakt med politiet på telefon 02800 den aktuelle kvelden. Spesialenheten mottok et videoopptak fra hendelsen. Opptaket var tatt av E som var passasjer i bilen og satt i baksetet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

D benektet å ha dyttet A, men kunne ikke utelukke at han ba ham om å forholde seg rolig og i den forbindelse var i fysisk kontakt med ham. Under henvisning til at situasjonen med at C samtidig forsøkte å få kontroll på B, fant Spesialenheten ikke grunnlag for straffansvar selv om det ble lagt til grunn at C tok tak i eller dyttet A unna.

 

Det var på grunn av sakens opplysning ikke tvilsomt at B etter hvert hisset seg opp og til tross for politiets pålegg ikke forholdt seg rolig. Det ble lagt til grunn at C i for å få kontroll på B tok tak i ham og førte ham bort til en lyktestolpe. Det var ingen bevismessige holdepunkter for at C i den forbindelse med forsett dyttet eller slo Bs hode mot stolpen. Sett hen til opplysningene om Bs egen opptreden, fant Spesialenheten ikke holdepunkter for at C brukte unødvendig og uforsvarlig makt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 640/16 – 123, 07.03.2017

 

ANMELDELSE FOR TATT FØRERKORT PÅ FALSKT GRUNNLAG

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha tatt førerkortet hans på falsk grunnlag. Han hevdet blant annet at politiet hadde forfalsket papirer i forbindelse med sin behandling av saken og at de holdt tilbake førerkortet for å straffe ham.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Saken ble oversendt fra politidistriktet. Vedlagt fulgte brev til A fra den lokale lensmannen hvor førerkortet var omtalt, samt en rapport skrevet av lensmannen i anledning As anmeldelse.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Fra tidligere saker var Spesialenheten kjent med at As førerrett var tilbakekalt med hjemmel i vegtrafikkloven § 34. A hadde tidligere anmeldt politiet for ulovligheter i forbindelse med dette uten at Spesialenheten hadde funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ingen nye anførsler eller opplysninger i den nye anmeldelsen fra A, utover at Spesialenheten ved oversendelsen fra politidistriktet ble kjent med at A fremdeles ikke hadde benyttet seg av sin rett til å påklage politiets forvaltningsvedtak.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 622/16 – 123, 07.03.2017

 

ANMELDELSE FOR MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte polititjenesteperson B for tjenestefeil ved at han hadde gitt uriktig informasjon i forbindelse med behandling av en samværssak mellom A og barnebarna. Blant annet ble vist til referat fra barneverntjenesten der B skal ha uttalt at A bevisst kunne lekke informasjon om barnas forhold til en mulig trusselutøver.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen med vedlegg er mottatt fra politidistriktet.

Det er innhentet rapport og operativ logg fra politidistriktet.

Det er gjort undersøkelser i Folkeregisteret.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.  Det ble vist til at B hadde varslet at det var risiko fra at A kunne lekke informasjon. Det ble uttrykt forståelse for at A ønsket samvær med barnebarna, men vist til at Fylkesnemnda og tingretten hadde behandlet spørsmålet om samvær og besluttet at det ikke skulle være samvær mellom A og barnebarna.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 601/16 – 123, 08.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN VED IKKE Å VURDERE HANS TILREGNELIGHET

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ikke å ha vurdert om han var tilregnelig eller soningsdyktig. Han viste til at han totalt hadde sittet 11 år i fengsel og han før siste pågripelse hadde gått til behandling hos psykolog i fem måneder. Videre anførte han at politiet ikke har bistått ham i forbindelse med at han hadde vært utsatt for voldtekt, trusler og vold.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Spesialenheten påpekte at det skal gjennomføres personundersøkelse når det antas å ha betydning for avgjørelsen om straff eller andre forholdsregler. Videre ble vist til at det ikke var hevdet i anmeldelsen at A selv, eller hans advokat(er), på noe tidspunkt hadde anmodet om personundersøkelse av ham. Hva gjaldt forhold der A hadde vært fornærmet, viste Spesialenhetens undersøkelser at han var registrert med status som fornærmet i 12 saker i politiets saksbehandlingssystem. Samtlige var henlagt med ulike begrunnelser. Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at ansatte i politi eller påtalemyndighet hadde begått straffbare tjenestehandlinger i forbindelse med behandling av sakene. Det ble også vist til at beslutninger om henleggelse av saker kan påklages til overordnet påtalemyndighet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 500/16 – 123, 08.03.2017

 

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I forbindelse med en klage over innkalling til DNA-prøve etter beslutning om slik registrering opplyste A at han under pågripelsen i saken hadde blitt skadet i nakken og måtte opereres. Det lå vedlagt noen helseopplysninger, deriblant at A var blitt operert, men ikke opplysning om når operasjon hadde funnet sted.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet den rettskraftige dommen mot A som var knyttet til hendelsen. Etter gjentatte forsøk kom Spesialenheten videre i kontakt med A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av dommen at politiets maktbruk overfor A i forbindelse med pågripelsen hadde vært et tema i retten, og at A også der hadde påstått at han hadde fått en nakkeskade som følge av hendelsen. Retten viste til at det etter bevisførselen, hvor begge de involverte polititjenestepersonene hadde forklart seg som henholdsvis fornærmet og vitne, ikke var grunnlag for kritikk mot dem for unødig maktbruk. Det ble blant annet vist til at A selv hadde opptrådt utagerende under pågripelsen.

 

På denne bakgrunn, sett i sammenheng med at forholdet skjedde for lang tid tilbake og at A i samtale med Spesialenheten opplyste at han ikke ønsket å anmelde forholdet, ble det ikke funnet å være rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 596/16 – 123, 10.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM UAKTSOM KJØRING, VEGTRAFIKKLOVEN § 3

 

Politidistrikt:

Utrykningspolitiet

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to tjenestepersoner, B og C, fra Utrykningspolitiet for uaktsom kjøring ved tre ulike situasjoner begått like etter hverandre. B og C kjørte sivil patrulje og kjørte ikke utrykning. B var fører av tjenestebilen, C var eldstemann på patruljen. Den første hendelsen gjaldt en forbikjøring av A, som i følge ham skjedde i voldsom fart. Forbikjøringen skjedde ved utkjørselen fra et hagesenter og kunne ha skapt fare dersom noen hadde svingt ut derfra. Den andre hendelsen skjedde da A skulle kjøre forbi politipatruljen. Han startet forbikjøringen, hvorpå B og C la seg ut rett foran ham slik at han måtte bremse opp. Deretter fortsatte begge kjøretøyene forbikjøringen av en bilrekke gjennom en høyresving. Hendelse nummer tre omfattet en forbikjøring som B og C gjorde i en yttersving, før de la seg inn foran en rulleskiløper. A oppfattet hendelse nummer tre som den mest graverende. Kort tid etter kjørte A forbi B og C. A ble stanset for å ha kjørt for fort og ilagt et forenklet forelegg.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets lyd- og videoopptak, samt dokumentasjon knyttet til fartsmålingen fra Utrykningspolitiet.

Spesialenheten har utarbeidet en rapport ved gjennomgang av videoopptakene.

Det er foretatt undersøkelser i motorvognregisteret.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 3

 

Spesialenhetens vurdering:

 Utrykningspolitiet oversendte videoopptak som dekket to av de anmeldte situasjonene, dvs situasjon en og tre. Ved en gjennomgang av opptakene fant Spesialenheten ikke at det var holdepunkter for at B og C skulle ha begått straffbare tjenestehandlinger som beskrevet i anmeldelsen. Til tross for at opptakene ikke dekket hele hendelsesforløpet anså Spesialenheten, med henvisning til at A mente hendelse tre var det mest graverende forholdet, at sannsynligheten for straffbart forhold var så liten at det ikke forelå rimelig grunn til å undersøke saken nærmere.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 695/16 – 123, 10.03.2017

 

ANMELDELSE FOR LEGEMSFORNÆRMELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte i september 2016 flere tjenestepersoner ved Oslo politidistrikt for legemsfornærmelse ved at han ble sprayet med pepperspray, slått med køller og sparket i ryggen. Hendelsen fant sted i Oslo sentrum juli 2008. En vekter stanset A utenfor en butikk og spurte om han hadde noe i lommene. A nektet for dette. Deretter kom syv politiansatte og ville se i lommene hans. A ba dem gå bort. Da sprayet de ham med pepperspray, slo ham med køller og sparket ham i ryggen. A hevdet at han ble påført en skade i skulderen i forbindelse med hendelsen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er gjort forsøk på å innhente politioperativ logg, men politidistriktet meddelte at A ikke var omhandlet i loggen før i 2010.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Til tross for at det ikke ble funnet dokumentasjon tilknyttet forholdet, fant Spesialenheten ikke grunnlag for å betvile at A hadde vært i kontakt med politiet i juli 2008. Relevant straffebestemmelse i saken var straffeloven 1902 § 228 første ledd om legemsfornærmelse og § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten. Fristen for foreldelse er to år, hvilket innebar at eventuelt straffansvar var foreldet allerede da A innga anmeldelsen mot politiet. Det var videre ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling og det var således heller ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking av hendelsen

 

Vedtak:

Saken er henlagt som foreldet.

 

 

 

Sak 647/16 – 123, 10.01.17

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for grovt uaktsom tjenestefeil, idet han i strid med tidligere melding mottok beskjed om at han ikke fikk ta førerprøven på nytt slik han var forespeilet. A hadde i 2012 mistet førerkortet for to år på grunn av promillekjøring. Begrunnelsen for at han ikke fikk ta førerprøven var at han var registrert med to nye narkotikasaker. A mente imidlertid at han hadde mottatt beskjed om disse sakene var henlagt. Videre reagerte A på at han ikke tidligere hadde fått beskjed fra politiet om at han måtte avlegge urinprøver ett år før ny førerprøve.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen med vedlegg fra A er mottatt og gjennomgått.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.  Undersøkelser i politiets registre viste at politiet hadde henlagt to narkotikasaker mot A, men at han fortsatt sto registrert med to andre narkotikaforhold. Spesialenheten fant det ikke nødvendig å gjøre nærmere undersøkelser for å avgjøre saken, idet sannsynligheten for at det var begått et straffbart forhold ble ansett som liten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 516/16 – 123, 10.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOVLIG FRIHETSBERØVELSE OG TRAKASSERING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to politibetjenter for frihetsberøvelse og trakassering. De ankom utestedet hvor han befant seg etter en uoverensstemmelse mellom ham og en taxisjåfør vedrørende betaling for en tur. Han ville ikke oppgi personalia til taxisjåføren, og politibetjentene truet med å innbringe ham dersom han ikke gjorde som de sa. Han ble deretter påsatt håndjern og fraktet til arresten, mens politibetjentene fortsatte trakasseringen av ham slik at han var hissig og utagerende og de kunne forsvare arrestasjonen. Inne i arresten tok den ene på seg en latekshanske og ba ham trekke ned buksen som en trussel om rektalundersøkelse. Senere kom en arrestforvarer som hadde vært vitne til politibetjentenes behandling av ham og sa han skulle få ham ut fortest mulig.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg, arrestjournal og videoopptak fra arresten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Opplysningene i det innhentede materialet stod i motstrid med As redegjørelse om hendelsen. I følge loggen hadde A nektet for å ha tatt taxi og påstått at han hadde gått de nærmere 10 km til utestedet. Han oppga ikke personalia og var oppfarende og truende, og ble besluttet innbrakt til arresten. Spesialenheten fant ingen holdepunkter for at innbringelsen var ulovlig, da den var hjemlet i både politiloven § 8 og § 9.

 

I arresten oppga han personalia til en arrestforvarer. På videoopptaket fremgikk det at A diskuterte høylydt og fremsatte utsagn av truende karakter. Det var ingen forhold rundt sikkerhetsvisitasjonen, som ble gjennomført av arrestforvareren, som tilsa at A var utsatt for noe straffbart. A ble løslatt ca. en time etter innsettelsen, og inngrepet kunne ikke anses uforholdsmessig.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 644/16 – 123, 10.03.2017

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A hevdet at to polititjenestemenn og to vektere sommeren 2013 på et kjøpesenter sparket og slo hans mor. Han hevdet videre at en polititjenestemann sommeren 2015 avfyrte et skudd mot ham i Oslo sentrum. Tjenestemannen bommet, men prosjektilet strøk rett forbi halsen hans og inn i en vegg. A reagerte med å kaste en stor stein etter tjenestemannen. I følge A skjedde dette ved Arbeidspartiets lokaler og det var mange mennesker der. A anklaget også en politiadvokat for feilaktig å ha fått A innlagt i psykiatrisk institusjon.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenhetens undersøkelser underbygget ikke det hendelsesforløp som A beskrev i sin anmeldelse. Undersøkelsene viste at A ved flere anledninger hadde agert på en måte som tydet på at han var ustabil, og at politiets tjenesteutøvelse hadde dreid seg om å håndtere dette. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 9

Sak 454/16 – 123, 27.02.2017

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG PÅGRIPELSE OG HALSGREP

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to politibetjenter, B og C, for kroppskrenkelse og ulovlig arrestasjon. A ble pågrepet for straffegjennomføring idet politibetjentene forvekslet ham med hans bror. I følge A ble det brukt unødvendig mye makt mot ham. Blant annet skal B ha holdt tak rundt halsen hans og dyttet ham inn i celledelen på politibilen. Inne i bilen skal B ha holdt grep om As hals og presset hodet hans ned i gulvet og skreket til ham. I følge A viste politibetjentene ingen interesse i å få avklart hans identitet.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra A. A fremla legenotat etter undersøkelse på legevakten samme dag. Politibetjent D, som ikke var på jobb, men som stod og pratet med A da han ble pågrepet, ble avhørt som vitne. Det samme ble politibetjent E, som overhørte deler av hendelsen over telefon.

B og C er avhørt som mistenkte. Spesialenheten har innhentet relevante oppdragslogger fra politiet. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271 om kroppskrenkelse og §§ 171 og 172 om forsettlig og grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var på det rene at B og C ved pågripelsen av A forvekslet ham med broren. Det var rettslig grunnlag for å pågripe broren, og det at politibetjentene tok feil person medførte i seg selv ikke at pågripelsen var straffbar. As påstander om at politibetjentene verken gjorde noe eller viste interesse for å få avklart hans identitet, ble tilbakevist av politibetjentene. A hadde, etter at misforståelsen var oppklart og han løslatt på stedet, sagt til D at han ikke hadde oppgitt navn og at han var lei av å bli forvekslet med sin bror.

 

Med hensyn til maktbruken, var det betydelig avvik mellom As påstander og sakens øvrige forklaringer. Også As beskrivelse av hendelsesforløpet stemte i liten grad med hva de øvrige avhørte forklarte. Mens A forklarte at det var B som hadde stått for det meste av maktbruken, var det C som forklarte at han hadde anvendt makt mot A, dog bare ved å løfte ham inn i bilen og deretter opp på setebenken. As beskrivelser om Bs uttalelser og opptreden på stedet stemte videre lite overens med forklaringene fra politibetjentene om at C mente at A burde innbringes som følge av sin atferd, mens B besluttet at han skulle få gå da han hadde roet seg og de tross alt hadde gjort en feil.  

 

Bruken av håndjern på A ble ikke vurdert å være straffbar.

 

Både B og C benektet å ha holdt grep om As hals. De mente påstandene som var fremsatt fra A ikke hadde rot i virkeligheten. Det var flere forhold ved As forklaring som gjorde at Spesialenheten fant å legge den til grunn.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

 

 

Sak 10/17 – 123, 27.02.2017

 

ANMELDELSE AV VEGTRAFIKKUHELL MED PERSONSKADE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Oslo politidistrikt oversendte melding om trafikkuhell med personskade. En tjenestebil under utrykning la seg delvis over i motgående kjørefelt i forbindelse med en forbikjøring. Det ble brukt blått, blinkende lys. A kom kjørende i motgående felt og bråbremset da han så tjenestebilen. Dette medførte at han ble påkjørt bakfra av B. Tjenestebilen var ikke direkte involvert i ulykken. Det oppsto materielle skader på de to sivile kjøretøyene. B fikk vondt i magen og ble kjørt med ambulanse til legevakt for sjekk. A opplyste at han hadde litt vondt i korsryggen, men antok at det var fordi han hadde strammet musklene da han bremset.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Anmeldelse av vegtrafikkuhell, illustrasjonsmappe og vitneavhør av A er mottatt fra politidistriktet.

Det er gjort undersøkelser knyttet til hvem som var fører av tjenestebilen.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 3

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten påpekte at fører av utrykningskjøretøy er bundet av grunnregelen om aktpågivende og varsom kjøring i vegtrafikkloven § 3. Videre ble vist til at det i instruks for utrykningskjøring er fastsatt at vegtrafikklovens bestemmelser §§ 4-9 kan fravikes i den utstrekning oppdraget gjør det nødvendig. Instruksen bestemmer at fravikelse av trafikkbestemmelser alltid skal varsles med blinkende, blått lys. Det er videre bestemt at fører alltid er ansvarlig for at selve utrykningskjøringen gjennomføres på en forsvarlig måte. Spesialenheten la til grunn at tjenestebilen var under utrykning og at det i forbindelse med forbikjøringen ble brukt blinkende, blått lys. Det var ikke opplyst for Spesialenheten hvorvidt vegtrafikklovens bestemmelser ble fraveket, men det ble ikke funnet nødvendig å gjøre nærmere undersøkelser rundt dette. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at fører av tjenestebilen hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Ved vurderingen ble det også sett hen til at tjenestebilen ikke var direkte involvert i ulykken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Saken ble returnert politidistriktet for vurdering av eventuell oppfølging av de involverte sivilistene.

 

 

 

Sak 508/16 – 123, 01.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM FLERE ULOVLIGE FORHOLD

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A sendte en e-post til Spesialenheten hvor han redegjorde for flere forhold som han mente var ulovlig tjenesteutøvelse ved et lensmannskontor.

 

A viste i sin henvendelse til at hans fars dødsfall ikke var etterforsket til tross for at faren, etter As klare oppfatning, var blitt drept. Politi, kirke og kommunen hadde gravlagt faren i strid med hans ønske. As hund hadde blitt avlivet uten at han på forhånd hadde fått beskjed. A mente også at det var besluttet trekk i hans lønn/inntekt som medførte at han hadde mistet sin bolig.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogger knyttet til A og gjort undersøkelser i straffesaksregisteret og Folkeregisteret.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet fikk melding om at X var funnet død i sin omsorgsleilighet. En politipatrulje reiste til adressen. Det var en hund i leiligheten. Den bar preg av å være strekt redusert. Personen (Y) som stod som kontaktperson hos omsorgstjenesten ble varslet. Y ble spurt om kontaktinformasjon til avdødes sønn, A. Y hadde verken telefonnummer eller annen kontaktinformasjon. Etter at A hadde flyttet ut av Norge, hadde avdøde hatt liten kontakt med sønnen.

 

Hunden ble overlevert til Y. Fordi verken Y eller politiet hadde andre som kunne ta vare på hunden, bestilte Y time hos veterinær for avling. Det ble fra politiet opplyst at det var Y som hadde dekket utgiftene til veterinær. 

 

Politiet sporet opp en e-postadresse til A via tidligere forhold der politiet hadde vært i kontakt med A. Politiet informerte om farens dødsfall og ba A ta kontakt med begravelsesbyrået.

 

Politiet varslet kommunen om dødsfallet, samt stilte spørsmål ved hvordan politiet skulle forholde seg videre siden A ikke besvarte henvendelser fra begravelsesbyrået og ikke oppholdt seg i Norge. Rådmannen besluttet at kommune skulle ta seg av utgiftene og at avdøde skulle sendes til kremasjon. Alle utgifter i forbindelse med dødsfallet er dekket av kommunen.

 

Det ble opprettet undersøkelsessak i forbindelse med dødsfallet. Saken ble avgjort utenfor straffesak 2. mai 2016.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at ansatte i politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 615/16 – 123, 03.03.2017

 

ANMELDELSE FOR SPARK I OVERKROPP

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte arrestforvarer B for å ha sparket ham i overkroppen inne på cellen i arresten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen ble inngitt på et lokalt lensmannskontor i et annet politidistrikt og via Oslo politidistrikt oversendt Spesialenheten. Vedlagt fulgte politiets straffesak mot A for å ha spyttet på B i forkant av at han ble sparket, samt en rettskraftig dom hvor A ble domfelt for denne spyttingen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det bevist utover rimelig tvil at arrestforvarer B hadde sparket A i overkroppen inne på en celle i arresten. Sparket var foranlediget av at A hadde nektet å etterkomme et pålegg og så spyttet B i ansiktet. B vurderte situasjonen slik at han ble angrepet av A. Det var ingen opplysninger i saken som tilsa at A ble påført en skade som følge av sparket.

 

Idet hendelsen fant sted i januar 2014, var aktuell straffebestemmelse straffeloven 1902 § 228 første ledd om legemsfornærmelse. Foreldelsesfristen for overtredelse av denne bestemmelsen er to år. Dette innebar at forholdet var strafferettslig foreldet allerede da A over 2 ½ år senere anmeldte det.

Det var således ikke grunnlag for å etterforske forholdet for å avgjøre om B hadde handlet innenfor politilovens § 6 om politiets lovlige bruk av makt eller at sparket var en nødvergehandling.

 

Vedtak:

Saken er henlagt grunnet foreldelse.

 

 

 

Sak 573-16-123, 03.03.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ EMK ART 6 OG TJENESTEFEIL        

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha pågrepet han bare på grunn av sitt utseende og at han ble trakassert under dette.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Politiets dokumenter og oppdragslogg er innhentet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171 om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Det ble lagt vekt på at vilkårene for pågripelse og ransaking var til stede. Politiet oppfattet A som ruset og ransaket ham. De fant brukerutstyr og A erkjente bruk av narkotika og vedtok et forelegg for dette. Når det gjaldt trakassering var disse beskyldningene vage og kunne ikke lede til etterforskning.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.


 


Uke 8

Sak 509/16 – 123, 20.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM UHJEMLET BESLAG AV FØRERKORT

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson tilsatt ved politidistriktets førerkortkontor for uhjemlet å ha tatt beslag i hans førerkort. Han viste blant annet til at det i grunnlaget for beslaget var vist til opplysninger han selv hadde gitt i avhør om at han røyker narkotika minst tre ganger i uken. A benektet at han hadde uttalt dette.  

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets forvaltningssak og av det aktuelle avhøret av A. Politidistriktet opplyste at det ikke forelå lydopptak av avhøre.t

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av sakens opplysninger at det sommeren 2014 ble opprettet en straffesak mot A for å ha hatt narkotiske tabletter i sin bolig. A hadde i henhold til det skriftlige resymeet av avhøret av ham erkjent de faktiske forhold og forklart at narkotikaen ikke var for videresalg, men til eget medisinsk bruk og litt for rusens skyld. Han hadde også forklart at han ikke brukte narkotika om han skulle på jobb dagen etter eller kjøre bil, men at han i gjennomsnitt brukte det tre ganger i uken. A hadde gjennomlest og godkjent avhøret samme dag.

 

Noen dager senere sendte politiet A et forhåndsvarsel om at hans førerrett ville bli tilbakekalt i medhold av vegtrafikkloven § 34 femte ledd, da politiet fant at han ikke lenger oppfylte lovens krav til edruelighet. Det kom ingen merknader innen fristen, og politiet fattet vedtak om tilbakekall på sensommeren samme år. Vedtaket kunne påklages uten frist, med vedtaket var ikke påklaget da A to år senere anmeldte forholde til Spesialenheten. Det ble fremsatt en klage noe etter at anmeldelsen var inngitt.

 

Det er ikke straffbart for tjenestepersoner i politiet å forvalte vegtrafikklovens bestemmelser. Spesialenheten fant ingen opplysninger i saken som tilsa at den anmeldte tjenestepersonen eller andre i politidistriktet kunne ha opptrådt straffbart i forbindelse med saksbehandlingen av As førerkortsak. Det faller utenfor Spesialenhetens ansvarsområde å foreta en nærmere prøving av den konkrete skjønnsutøvelsen ved politiets vurdering av As edruelighet og vandel.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 612/16 – 123, 20.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM OVERDREVEN MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politiførstebetjent B for overdreven maktbruk mv. Hun viste til at B hadde dratt henne i buksen og ransaket henne, presset henne mot en politibil, bøyd armen hennes slik at hun fikk vondt, påsatt henne håndjern og kastet henne inn i en politibil. Hun fikk blåmerker som følge av behandlingen. B skal også på et tidspunkt at sagt at han var "drittlei" henne. Hendelsen skjedde i forbindelse med at politiet stanset og pågrep en venn (X) av B. Han ble pågrepet og innsatt i arrest, mens hun ble sluppet fri da de kom til politistasjonen og bortvist fra området i 24 timer.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Anmeldelsen ble tatt i mot av politiet og oversendt Spesialenheten vedlagt illustrasjonsmappe av As skader, oppdragslogg knyttet til pågripelsen av vennen samt anmeldelsen mot ham og enkelte straffesaksdokumenter fra en annen sak mot A.

 

Spesialenheten avhørte politibetjent D som vitne, mens politiførstebetjent B og politibetjent C ble avhørt som mistenkte.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271 om kroppskrenkelse og § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politibetjent D stanset X og A fordi X var etterlyst. D ba om bistand, og politiførstebetjent B og politibetjent C kom til stedet. Under ransaking av X fant D narkotika. B stod da sammen med A og hun nektet å oppgi personalia. D fant da grunn til å ha kontroll på henne. Da D tok tak i A, satte hun seg opp, og C måtte bistå. De brukte makt for å sette på henne håndjern. Grunnet As aggressive atferd og verbale ytringer brukte de også makt for å få henne inn i celledelen på politibilen. Spesialenheten fant ikke grunn til å betvile tjenestepersonenes beskrivelser av As atferd og la til grunn at det var det at hun satte seg opp som foranlediget den videre maktbruken. Sett hen til omstendighetene på stedet, fant Spesialenheten at det var grunnlag for å bruke makt for å få kontroll på A. Verken As eller polititjenestepersonenes nærmere beskrivelser av maktbruken ga etter Spesialenhetens syn noen holdepunkter for at denne var av en slik karakter at den kunne danne grunnlag for straffansvar.

 

På bakgrunn av etterforskingen måtte det videre legges til grunn at A ikke oppga personalia og at det derfor var grunnlag både for å visitere henne og innbringe henne til politistasjonen. Dette sett i sammenheng med As atferd på stedet, gjorde at Spesialenheten ikke fant at den kortvarige frihetsberøvelsen og forflyttingen av henne innebar en straffbar tjenestehandling. Heller ikke beslutningen om bortvisning ble vurdert å være straffbar.

 

Politiførstebetjent B erkjente å kunne ha sagt til A at han var "drittlei" henne. Dette skjedde i forbindelse med den korte kjøreturen, hvor hun gjentatte ganger skulle ha spurt om hans tjenestenummer og sagt at han kom til å miste jobben på grunn av dette. Spesialenheten påpekte at ordbruken ikke var i tråd med kravene til en polititjenestepersons opptreden og kunne tilsi at B ikke beholdt den ro som må kunne kreves av en erfaren polititjenesteperson i en slik situasjon. Spesialenheten fant uttalelsen kritikkverdig, men ikke straffbar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 529/16 – 123, 20.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TJENESTEFEIL VED URETTMESSIG BORTVISNING OG INNBRINGELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjentene B og C for urettmessig bortvisning og innbringelse i løpet av to påfølgende dager. Han hevdet at han hadde vært i byen i forbindelse med nødvendige ærend og at han hadde fått lov til å utføre disse av politiet. I følge A hadde han ikke gjort noe galt disse to dagene.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg er mottatt fra politiet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.  Ved vurderingen ble vist til at politiet hadde observert salg av narkotika på kameraovervåking i Brugata. De tok kontroll på to personer, A og X. A ble bortvist fra området i 24 timer av politibetjent B i forbindelse med at han blandet seg inn under politiets kontroll av X, samt at han var ruset og kranglete. Dagen etter ble han observert i samme område og ble innbrakt av politibetjent C for ikke å ha etterkommet politiets pålegg. Under inkvirering i arrest ble det funnet narkotika på A. Han hadde ikke fått tillatelse til å gjøre et “nødvendig ærende” der.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 681/16 – 123, 20.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politioverbetjent B for å ha utvist grov uforstand i tjenesten ved å ha avvist og sjikanert ham ved flere anledninger. A hevdet at B hadde kalt ham en tulling og at As påståtte slektskap med Kongen og Dronningen var fantasi. I følge A er han arveprins, konge av Russland, og adlet i flere land.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.  Ved vurderingen ble vist til påtegning fra Oslo politidistrikt om at A ofte møtte opp ved Slottet for å delta på det han mente var familiære sammenkomster. Det ble opplyst at han regelmessig ble avvist av politiet og at dette opprørte ham sterkt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 684/16 – 123, 17.01.17

 

ANMELDELSE MED PÅSTADN OM MANGELFULL ETTERFORSKING AV TRAFIKKULYKKE

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I august 2016 anmeldte A en etterforsker og en påtalejurist for mangelfull etterforsking av en trafikkulykke.

 

I januar 2016 ble A påkjørt av en annen bil. Politiet opprettet straffesak, og sjåføren av den andre bilen ble noen dager senere ilagt et forelegg på kr 9 000. I forelegget var det angitt at kollisjonen førte til lettere personskader på A. A hevdet at denne beskrivelsen av skadegraden var feil siden han fikk prolaps i to nakkevirvler, kronisk hodepine, nummenhet i fingre i venstre hånd, ryggsmerter, nakkesmerter, tinnitus og tidvis svært høy hvilepuls. A var også kritisk til at verken han eller passasjeren i bilen han kjørte ble kontaktet eller avhørt av politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var tre biler involvert i ulykken. Sjåføren, som senere ble bøtelagt, ble avhørt på åstedet. Politiet på åstedet hadde også en samtale med sjåføren av den tredje bilen og innholdet i samtalen ble nedtegnet i rapports form. I politiets anmeldelse av trafikkulykken var det opplyst at A hadde smerter i bryst- og mageregion, og at han ble tatt med av ambulanse til sykehus. I anmeldelsen var ikke skadegrad beskrevet, men i en oppdatert anmeldelse ble A, to dager senere beskrevet som lettere skadd. 

 

Det fremgikk av sakens dokumenter at A henvendte seg til politiadvokat B og ba om en redegjørelse for hvorfor ikke sentrale vitner ble avhørt, hvorfor As helsetilstand ikke ble avklart og hvorfor tekniske undersøkelser ikke ble gjennomført før straffesaken ble påtalemessig avgjort. Det fremgikk at politiadvokat Bs svar at skyldspørsmålet i trafikksaken ble ansett tilstrekkelig opplyst med de bevisene som da forelå. Om skadegraden politiadvokat B at “Oppdateringen skal være foretatt etter kontakt med de aktuelle impliserte og/eller sykehus."    

 

Spesialenheten fant ikke grunnlag for å iverksette etterforsking. Opplysningene i anmeldelsen og innhentede opplysninger ga ikke holdepunkter for at tjenesten kan ha vært utført på en måte som kan medføre straffeansvar. I vurderingen ble det vektlagt at politiet hadde gjennomført flere etterforskingsskritt, og skyldspørsmålet var tilstrekkelig belyst.

 

Selv om flere etterforskingsskritt, herunder avhør av A, nok kunne ha opplyst saken ytterligere, var dette ikke et straffbart forhold. Rettspraksis viser at det skal mye til for at noen skal straffes for grov uforstand i tjenesten fordi det beviselig må foreligge en ”kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet”.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 506/16 – 123, 20.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TRAKASSERING I FORBINDELSE MED BORTVISNING

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tre politibetjenter for trakassering i forbindelse med at de bortviste henne og to venner fra en park i Oslo. De tre hadde i følge A kun drukket hver sin boks med rusbrus og satt rolig og pratet da politiet kom bort og pratet med dem. De bortviste alle tre fra sentrum, og da A påpekte at dette ville gjøre det vanskelig for henne å få nødvendig behandling og spurte hvordan hun skulle forholde seg til det, skal en av politibetjentene ha sagt at han ikke ville se "trynet" hennes i byen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

I henhold til føringene PO-loggen kom de tre politibetjentene over et "drikkelag" i en park hvor det var nulltoleranse for dette. Den eldste politibetjenten besluttet derfor samtlige bortvist for å hindre videre drikking på offentlig sted i problemområder. Det fremgår av loggen at A fikk 48 timers forbud og de to andre 24 timer.

 

Spesialenheten viste til at politiet i medhold av politiloven § 7 kan beslutte bortvisning når det et er eller er aktuell fare for enten ordensforstyrrelse, lovbrudd eller noens sikkerhet og det er nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig å gripe inn, jf. politiloven § 6. Det ble ikke funnet sannsynlig at politibetjentens politifaglige vurdering på stedet innebar et så stort avvik fra en god og riktig vurdering at det ville kunne være tale om en straffbar tjenestehandling.

 

Spesialenheten påpekte videre at en den påståtte ordbruk ville være kritikkverdig såfremt den hadde blitt uttalt fra politiets side. Den ville imidlertid ikke være straffbar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 52/16 – 123, 21.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Advokat A anmeldte, på vegne av sin klient B, Oslo politidistrikt for brudd på taushetsplikt og grov uforstand i tjenesten. A hevdet at det var blitt lekket store mengder med informasjon til pressen fra politiets etterforsking av B, herunder at B skal ha planlagt flere drap. A viste til medieoppslag, som A mente inneholdt feilopplysninger som kun kunne komme fra politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra 2 vitner.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Formuleringene i den publiserte artikkel kunne gi inntrykk av at noen i politiet eller påtalemyndigheten hadde gitt taushetsbelagte opplysninger fra straffeforfølgningen av B. På bakgrunn av vitneforklaringer fra ansatte i politiet, var det lite sannsynlig at opplysningene i media stammet fra noen i politiet. Det ville i så fall innebære en bevisst feilinformasjon av media og det var ikke grunnlag for en slik antakelse.

 

Det var ikke konkrete holdepunkter for at ansatte i politiet eller påtalemyndigheten hadde gitt taushetsbelagt informasjon til media og saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 507/16 – 123, 21.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM DISKRIMINERING OG MAKTMISBRUK

 

Politidistrikt:

Politidirektoratet

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to tjenestepersoner i Politidirektoratet for å ha spredt diskriminerende og hatefulle ytringer om personer med psykiske lidelser i rundskriv 2009/009 – Retningslinjer for politiets behandling av våpensaker. De to tjenestepersonene underskrev den 1. juli 2009 et oversendelsesskriv til politimestrene da rundskrivet ble distribuert til politidistriktene. A anmeldte også en politiinspektør for å ha tatt beslag i en Mauser rifle grunnet As psykiske helse.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Spesialenheten innhentet rundskriv 2009/009.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at tjenestepersonene opptrådte på et vis som kunne lede til straffansvar. Spesialenheten vurdering var at rundskriv 2009/009 ikke inneholder straffbare ytringer.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 624/16 – 123, 21.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM HENSYNSLØS ADFERD VED FORFØLGELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tre sivile personer til politiet for forfølgelse. I forbindelse med inngivelse av anmeldelsen hevdet A at enkelte personer i litauisk politi brukte norsk politiutstyr for å fabrikkere saker mot ham. Videre anførte han at noen ansatte i norsk politi også var med på å forfølge ham. Han visste ikke hvem disse tjenestepersonene var og hadde heller ingen bevis som kunne dokumentere dette.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelse er mottatt fra politidistriktet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 266, om hensynsløs adferd.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Anmeldelsen fra A ble ikke funnet å oppfylle de krav straffeprosessloven § 224 første ledd setter til sannsynlighet, saklighet og forholdsmessighet. Det forelå ikke tilstrekkelig konkrete holdepunkter for at et straffbart forhold hadde funnet sted til at etterforsking burde iverksettes.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 442/16 – 123, 22.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ 48-TIMERSFRISTEN FOR FREMSTILLING FOR RETTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte via sin advokat politidistriktet og ansvarlige politiadvokater for ulovlig frihetsberøvelse ved at han var blitt fremstilt for retten over 23 timer etter at fristen for å gjøre dette hadde løpt ut. I henhold til både nasjonal og internasjonal rett tilsa fristoversittelsen at frihetsberøvelsen var ulovlig.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter fra straffesaken mot A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171 om tjenestefeil, § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil og § 173 om misbruk av offentlig stilling.

 

Spesialenhetens vurdering:

A var blitt besluttet løslatt fra varetekt av lagmannsretten en fredag, men i stedet for at løslatelsen ble effektuert, ble han besluttet pågrepet i fengselet siktet for nye forhold. Det fremgikk av korrespondanse mellom As advokat, B, og de to representantene fra påtalemyndigheten som fremstod som ansvarlige i saken, politiadvokat C og politiinspektør D, at det på tidspunktet for pågripelsen var planlagt at A skulle fremstilles for tingretten med begjæring om varetektsfengsling påfølgende mandag, altså nær ett døgn etter at fremstillingsfristen løp ut, til tross for at tingretten også behandler begjæringer om varetektsfengslinger på lørdager.

 

Spørsmålet var om påtalemyndigheten hadde opptrådt straffbart da det ved ny pågripelse og framstilling av A for fengsling ble lagt til grunn at det ikke gjaldt et absolutt krav om at framstilling måtte skje innen 48 timer.

 

Etter Spesialenhetens vurdering var det ikke sannsynlig at en etterforsking i denne sammenheng vil frambringe opplysninger som kunne gi grunnlag for å konkludere med straffansvar. Det kunne etter Spesialenhetens vurdering - i lys av Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2015 s. 1142 og riksadvokatens direktiver - ikke rettes så sterke bebreidelser mot det skjønn som her var utvist fra politiets side at det kunne være tale om straffansvar. Det ble også lagt vekt på at Oslo tingrett besluttet ikke å behandle begjæringen om løslatelse sammen med lørdagsfengslingene og at tingretten viste til at "… det i denne konkrete saken foreligger slike grunner som skissert i Rt-2015-1142 som kan rettferdiggjøre at fristen oversittes".

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 502/16-123, 22.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for fremgangsmåten i en sedelighetssak med mistanke om overgrep begått mellom barn.

 

Det skulle foretas tilrettelagte avhør av barna, og A stilte i anmeldelsen spørsmål ved om politiet hadde rett til å presse/tvinge henne til å overlate datter til barnefaren forut for avhøret. Videre stilte hun seg spørrende til at de i situasjonen som oppstod ikke fikk tilbud om krisehjelp.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og PO-logg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av anmeldelsen at A mottok en telefon fra barnefaren B (hennes tidligere ektefelle). I telefonsamtalen oppga B en fiktiv årsak for å få datteren til å bo hos seg noen dager. Da A ikke gikk med på dette, forklarte B at han var instruert av politiet om å forsøke å få datteren til seg.

 

Spesialenheten innhentet dokumentene i politiets straffesak, hvor det fremgikk at politiet hadde mottatt en anmeldelse fra barneverntjenesten om mulige overgrep. Videre fremgikk det at politiet besluttet å gjennomføre tilrettelagt avhør av de involverte barna.

 

Spesialenheten vurderte at det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforskning i saken. Det var etter Spesialenhetens vurdering ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde begått straffbare tjenestehandlinger ved sin håndtering av saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Uke 7

Sak 349/16 – 123, 13.02.2017

 

ANMELDELSE FOR UAKTSOM KJØRING

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Et videoopptak som var lagt ut på siden til en nettavis viste at en politibil foretok en u-sving til venstre rett foran en bakenforliggende bil som var i ferd med å kjøre forbi politibilen. Den bakenforliggende bilen måtte bremse kraftig og svinge til venstre for å unngå et sammenstøt med politibilen. Forut for u-svingen til venstre hadde politibilen både blinket og svingt til høyre.  Hendelsen ble filmen fra frontvinduet i bilen som kjørte bak politibilen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Videoopptaket av hendelsen ble sikret. Personen som kjørte bak og en passasjer i politibilen avga vitneforklaring. Politibetjent A ble avhørt med status som mistenkt.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 31, jf. § 3

 

Det følger av vegtrafikkloven 31 at forsettlig eller uaktsom overtredelse av vegtrafikkloven med forskrifter (trafikkreglene) er straffbart. Grunnregelen for hvordan man skal ferdes i trafikken er angitt i vegtrafikkloven § 3 første ledd. Bestemmelsen lyder:

”Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke oppstår fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.”

Trafikkreglene § 11 nr. 1 bestemmer at den som rygger eller vender, har vikeplikt for annen trafikant. Trafikkreglene § 14 nr. 2 bestemmer at ved svinging eller annen vesentlig endring av kjøretøyets plassering i sideretning skal det til veiledning for annen trafikant gis tegn.

 

Spesialenhetens vurdering:
Spesialenhetens vurdering var at politibetjent A kjøring objektivt sett innebar en overtredelse av vegtrafikkloven § 3. I vurderingen ble det vektlagt at politibetjent A innledningsvis hadde blinket til høyre, senket farten og kjørte ut på høyre side. Kjøremønsteret kunne ikke oppfattes som annet enn at A enten skulle svinge til høyre eller stanse på høyre veiskulder. Personen bak ville derfor kjøre forbi politibilen. Deretter hadde A svingt kraftig mot venstre og snudd i vegbanen. Personen i bilen bak måtte derfor foreta en kraftig oppbremsing og svinge til venstre for å unngå en påkjørsel. Dette ble ansett som en uaktsom overtredelse fra As side.

 

Vedtak:

Det er ilagt forelegg på bot på kr 3 000.

 

 

 

Sak 443/16 – 123, 13.02.2017

 

ANMELDELSE FOR FLERE FORHOLD I ANLEDNING FAMILIEVOLDSAK

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet, samt en politibetjent (B) og politiadvokat (C) for flere ulovligheter i en straffesak han selv var under etterforsking for mishandling i familieforhold overfor to fornærmede.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra A og innhentet straffesaksdokumenter og oppdragslogger fra politiet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

I følge A ble han ved to tilfelle nektet av politiet å anmelde den ene fornærmede for urettmessig å ha tatt med seg deres felles barn på en utenlandsferie. Ved et tilfelle hadde B sagt at han måtte anmelde forholdet på en annen politistasjon, men da A gikk dit ble han henvist til å snakke med B og C. Spesialenheten fant dette uheldig, men ikke å være av en slik karakter at noen av de involverte tjenestepersonene kunne straffes for det. A mente videre at B og C hadde sagt at moren hadde rett til å ta med seg barnet fordi hun hadde fullt foreldreansvar. Selv om det var på det rene at A og moren hadde felles foreldreansvar for sønnen, fant Spesialenheten det ikke sannsynlig at B eller C hadde opptrådt straffbart ved å ta feil om foreldreansvaret.

 

A hevdet også at han verken fikk informasjon om eller mulighet til å forklare seg om besøksforbud politiet ilagt ham overfor den andre fornærmede. Påstandene ble tilbakevist av opplysninger i politisaken, hvor det blant annet fremgikk at han tidligere var ilagt besøksforbud overfor henne, at han var avhørt i straffesaken, og at han hadde fått beskjed av B via sin forsvarer å be om innsyn i sakens dokumenter. A mente også at politiet hadde slettet bilde- og videobevis som la lagret på mobiltelefonen hans. Det var på det rene at innholdet på As telefon var blitt sikret og lagret, og det var ikke sannsynlig at noen i politiet med vilje hadde slettet et slikt innhold fra telefonen.

 

A hevdet også at han som far og utlending ble diskriminert av politiet og at de ikke hadde gjennomført en balansert etterforsking av saken. Disse påstandene var ikke nærmere underbygget og det var heller ikke noe i det innhentede materiale som skulle tilsi at så var tilfelle.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 1/17 – 123, 13.02.2017

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for maktmisbruk ved å ilegge ham besøksforbud. I følge A hadde tolken som ble benyttet under avhøret av ham fortalt politiet at han ikke hadde opptrådt truende.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter

Spesialenheten har gjort undersøkelser for å bringe på det rene om besøksforbudet har vært gjenstand for rettslig prøving.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Oslo politidistrikt hadde opprettet to straffesaker mot A for vold mot to tidligere samboere. X var hovedetterforsker på sakene og Y var påtaleansvarlig. Y hadde ilagt A besøksforbud mot de to kvinnene. Dette førte blant annet til at A ikke fikk treffe sin sønn. I frustrasjon forulempet han, samt fremsatte han flere trusler mot X og Y i form av «Jeg håper X får kreft i hodet», «Jeg må drepe Y» o.l.

 

Videre møtte han ved flere politivakter i Oslo politidistrikt, samt ringte en stor mengde ganger og sendte flere e-poster til politiet. På denne bakgrunn besluttet B å ilegge A et besøksforbud og han fikk oppholdsforbud på politistasjoner i Oslo politidistrikt.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at ileggelse av besøksforbud er en skjønnsmessig beslutning som det ikke tilligger Spesialenheten å overprøve, samt at det ikke var forhold ved Bs beslutning som ga grunnlag for dette. Videre ble forutsatt at A var kjent med sin rett til å bringe besøksforbud inn for domstolene, uten at han hadde benyttet seg av denne retten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 364/16 – 123, 14.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM AT MANGLENDE BEHANDLING AV STRAFESAK FØRTE TIL FORELDELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politidistriktet for manglende behandling av en sak om brudd på taushetsplikt som var tildelt dem som settepolitidistrikt. Det ble vist til at saken hadde blitt liggende ubehandlet helt frem til straffansvar for den mistenkte tjenestepersonen var foreldet.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter. To tjenestepersoner fra påtalemyndigheten, henholdsvis politiinspektør B og politiadvokat C ble avhørt med status som mistenkt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

As anmeldelse var opprinnelig henlagt av et annet politidistrikt grunnet manglende kapasitet. Henleggelsen ble opphevet og sendt et nytt politidistrikt som settepolitidistrikt. Det var på det rene at saken i saksbehandlingssystemet BL ble ført frem og tilbake mellom ulike tjenestepersoner før en politiadvokat D utarbeidet en etterforskingsordre 9 måneder senere. Det skulle foretas avhør av en advokat som vitne og av den mistenkte. Saken ble på nytt ført frem og tilbake i systemet uten at noe ble gjort. Ca. 12 måneder senere tok politiadvokat C og en politioverbetjent tak i saken. Politiadvokat D hadde da sluttet. Det oppstod et spørsmål om advokaten kunne forklare seg eller om hun hadde taushetsplikt om det som var tema for avhøret. Noen måneder senere sluttet også politiadvokat C i stillingen. Den nye politiadvokaten som da så på saken oppdaget at den var strafferettslig foreldet, noe den allerede var da politiadvokat C fikk saken. Underveis i saken hadde As advokat henvendt seg til politidistriktet for opplysning om status og saksdokumenter flere ganger. Dette var ikke besvart.

 

Spesialenheten fant den mangelfulle oppfølgingen av saken og den manglende oppfølgingen av advokatens henvendelser kritikkverdig. Feilene og forsømmelsene var imidlertid ikke så vidt graverende at de var straffbare.


Saken ble derfor henlagt mot både politidistriktet som foretak og B og C som enkeltpersoner.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 fjerde ledd. Selv om det ikke hadde fremkommet opplysninger som tilsa at mangler som begått i denne saken var et gjentakende problem i politidistriktet, syntes saken egnet for politimesterens gjennomgang av om rutinene for fordeling og oppfølging av saker var gode nok.

 

 

 

Sak 771/15 – 123, 15.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT OG TJENESTEPLIKT

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for brudd på taushetsplikt ved at B ga opplysninger om A til C. I følge A hadde B blant annet opplyst at A hadde vært anmeldt for familievold, forsøkt å ta sitt eget liv, samt at A ikke hadde gyldig førerkort grunnet kjøring i påvirket tilstand. C hadde videreformidlet disse opplysninger til D og E.

 

Spesialenheten etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, mistenkte og tre vitner.

Kripos har bistått med innhenting av søkehistorikk.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at B i forbindelse med sitt arbeid, hadde fått kunnskap om personlige forhold om A og at dette var taushetsbelagt informasjon. Det ble ikke ansett tilstrekkelig bevist at B hadde gitt taushetsbelagte opplysninger om A til C. C forklarte at han hadde fått det meste av sin informasjon fra kollegaer på arbeidsplassen eller fra rykter på bygda om A. D og E forklarte dessuten at C ikke hadde opplyst at han hadde fått denne informasjonen direkte fra B.

 

Spesialenheten fant heller ikke bevismessig grunnlag for at B hadde søkt i politiets systemer på A uten tjenestemessig behov. B var etterforsker på flere straffesaker mot A og hadde selv anmeldt A for kjøring uten gyldig førerkort.  Bs nærmeste leder hadde på et tidspunkt gitt B beskjed om ikke å etterforske nye saken mot A fordi A hadde anmeldt B til Spesialenheten for politisaker. Det at B hadde søkt på A etter dette var kritikkverdig, men ikke grovt brudd på en tjenesteplikt. Det ble særlig vist til at det tok lang tid før straffesakene mot A ble behandlet i rettsapparatet og at B måtte holde seg selv og vitner i straffesaken oppdatert om dette.  Som politibetjent på et mindre sted var det også naturlig at B hadde oppdatert kunnskap om A, som også tidligere var domfelt. 

 

Vedtak:

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

 

 

 

Sak 511/16-123, 15.02.2017

 

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING OG TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Oslo og Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte flere straffbare forhold i forbindelse med at han var pågrepet for soning.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets saksdokumenter og oppdragslogg

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven 2005 § 171 – tjenestefeil m.m.

 

Spesialenhetens vurdering:

I de tilfeller det var brukt tvangsmidler mot A var det hjemmel for dette. Bruken var besluttet av påtalemyndigheten. Opplysningene om trakassering var vage og ble ikke underbygget av sakens øvrige opplysninger.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.              

 

 

 

Sak 534/16 – 123, 15.02.2017

 

ANMELDELSE FOR SEKSUELT KRENKENDE ADFERD MM.

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Øst politidistrikt meldte om mulig seksuelt krenkende adferd begått av politibetjent A. Av et notat fremgikk at A blant annet hadde kommet med klare seksuelle tilnærmelse i ord og handling overfor flere jenter.  Politidistriktet hadde tatt opp forholdet med A i personalsamtale.

 

Basert på opplysningen besluttet Spesialenheten å iverksette etterforsking. Riksadvokaten utvidet enhetens mandat til også å omfatte forhold begått på fritiden.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte, tre fornærmede og tre vitner.

Det er innhentet vaktlister fra Øst politidistrikt.

Notater angående samtaler i personalsporet vedrørende mistenkte er mottatt fra politidistriktet.

Bilder fra Instagram med kommentarer er mottatt av en av de fornærmede.

Det er gjort undersøkelser knyttet til hvem som har hatt nattevakter med mistenkte. Videre er det utarbeidet egenrapporter om gjennomgang av innholdet på sosiale medier.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 298, om seksuelt krenkende adferd

Straffeloven (2005) § 172 om grov uaktsom grovt brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at A hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Siden det forelå bevistvil om hva som faktisk hadde skjedd ble saken henlagt etter bevisets stilling.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

               

Administrativ avgjørelse:

Ut fra en samlet vurdering av sakens opplysninger fant Spesialenheten at saken burde gjennomgås administrativt av politidistriktet som As arbeidsgiver.

 

 

 

Sak 504/16 – 123, 16.02.2017

 

ANMELDELSE FOR Å DELTA PÅ KOMMUNENS TUR TIL UTLANDET SOM STØTTE TIL MUSIKKFESTIVAL

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte lederen av forebyggende avdeling ved byens politistasjon, politiførstebetjent B, for å ha deltatt på en reise til en ungdomsfestival i utlandet sammen med ansatte fra kommunen. Festivalen hadde i følge A likhetstrekk med en tidligere festival i byen, som han beskrev som "skandaløs", med "dokumentert masseinvasjon av narkotika, alkohol og sex-flodbølge for mindreårige".

 

A hevdet at politiet ved sin opptreden aktivt hadde grepet inn i en politisk omstridt sak og derigjennom brutt det grunnleggende maktfordelingsprinsippet og Grunnlovens forutsetning om at politiet skal være uavhengig av kommunen. Han hevdet også at politiet hadde støttet en av to kandidater i en medieomtalt og pågående nominasjonsstrid i et politisk parti.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Gjennom medieovervåkingstjenesten Retriever gjorde Spesialenheten seg kjent med medieomtalen av den aktuelle utenlandsturen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Den aktuelle turen var kommet i stand etter en invitasjon til byens kommune, og det ble av kommunens øverste ledelse pekt ut syv representanter som skulle reise, deriblant B. Reisens formål var å se på mulighetene for å skape en ny festival i kommunen. Av grunner Spesialenheten ikke kjente til ble B likevel ikke med på reisen.  

 

Spesialenheten var av den oppfatning at deltakelse på en slik tur under enhver omstendighet uansett ikke ville kunne rammes av noen straffebestemmelse.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold.

 

 

 

Sak 871/16 – 123, 16.02.2017

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for brudd på taushetsplikten i forbindelse med etterforsking av sak mot A for forsikringssvindel. Politiet hadde blant annet snakket om A med en ansatt i en butikk. A mente også at politiet hadde tilbakeholdt straffesaksdokumenter for hennes advokat.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra A.

 

Advokat C opplyste til Spesialenheten at han hadde fått saksdokumenter i forsikringsbedragerisaken mot A, og at han hadde gjennomgått dokumentene med A. Han hadde ingen grunn til å si at politiet bevisst hadde holdt tilbake dokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Det følger av politiregisterloven § 23 første ledd nr. 1 at enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold. Taushetsplikten i § 23 første ledd nr. 1 er ikke til hinder for at opplysningene brukes i den enkelte straffesak, herunder til etterforsking, saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen oppfølging og kontroll, jf. politiregisterloven § 26.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at ansatte politiet hadde brutt taushetsplikten ved etterforskingen av saken mot A. Kontakten med den butikkansatte var gjort som ledd i etterforskingen. Det var videre ikke holdepunkter for at politiet hadde tilbakeholdt dokumenter i saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 472/16 – 123, 16.02.2017

 

ANMELDELSE FOR FALSK ANKLAGE, ULOVLIG RANSAKING, ULOVLIG BESLAG, TRAKASSERING, TRUSLER M.M.

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for falsk anklage om forsikringsbedrageri, ulovlig ransaking, ulovlig beslag, trusler, trakassering m.m. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Gjennomgang av straffesaken mot A viste at politiet hadde fortatt undersøkelser som ga politiet skjellig grunn til å mistenke A for forsikringsbedrageri. A ble pågrepet, og politiet ransaket og tok beslag på to adresser.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 654/16 – 123, 16.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM Å HA FORANDRET PÅ EN ANMELDELSE OG FOR MAKTMISBRUK

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I mai 2016 anmeldte A en skole for mangelfull oppfølging av hennes sønn. A hevdet at anmeldelsen som hun hadde underskrevet på, var blitt endret, og hun hevdet også at politiet hadde endret tidspunkter/tidsperiode for når de straffbare forholdene skulle ha skjedd. Hun påpekte disse forholdene i møte med politiførstebetjent B i september 2016. I løpet av møtet skremte B A ved plutselig å slå hendene hardt sammen. A oppfattet dette som truende, og i anmeldelsen beskrev hun klappingen som maktmisbruk.

 

Anmeldelsen ble inngitt i avhør hos Spesialenheten. Noen dager etter avhøret mottok Spesialenheten en e-post fra A hvor hun ønsket å trekke anmeldelsen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Gjennomgangen av politiets dokumenter underbygget ikke anklagen om at inngitt anmeldelse var endret på. I politiets dokumenter var det en egenrapport skrevet av B samme dag som møtet med A. Det fremgikk av rapporten at B, som en markering av at de var ferdige og at A måtte prøve å legge ting bak seg og komme videre, hadde slått hendene litt hardt sammen. B viste til at innholdet i anmeldelsen ikke var endret.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 438/16 – 123, 16.02.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM MISBRUK AV STILLING

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for misbruk av stilling fordi A mente B bevisst hadde feilinformert henne om status i saker hun hadde anmeldt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Saken ble oversendt Spesialenheten fra politidistriktet, og vedlagt fulgte en logg fra politioperativt system (PO). Spesialenheten har gjort undersøkelser i STRASAK.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172 om misbruk av stilling

 

Spesialenhetens vurdering:

B var hjemme hos A i forbindelse med politiets bistand til barneverntjenesten. Bakgrunnen for at A ble oppsøkt var en pågående sak om omsorgsovertakelse for hennes to barn, og at de ikke hadde møtt til fylkesnemndas behandling av denne.

 

Barneverntjenestens ansatte snakket med barna, mens politibetjent B snakket med A. Etter halvannen time reiste alle fra stedet, og barna fikk bli. Senere samme dag sendte B en tekstmelding til A og ba henne ta kontakt. A fikk ikke svar da hun ringte. B sendte en ny tekstmelding til A dagen etter, hvor hun skrev at hun hadde snakket med juristen på sakene A hadde anmeldt og at han hadde henlagt dem alle. Spesialenhetens undersøkelser i STRASAK viste at dreide seg om åtte anmeldelser mot en fylkesmann, en lagmannsrett, et statsadvokatembete og to advokatfirmaer for tjenestefeil begått av offentlig myndighet og motarbeiding av rettsvesenet. Alle sakene var blitt henlagt som intet straffbart forhold anses bevist den dagen B hadde vært hos A. Det var grunn til å tro at A ikke hadde mottatt underretning om dette fra politiet på tidspunktet da hun anmeldte B.

 

Spesialenheten kunne ikke se at politibetjent Bs tjenestehandling, ved å følge opp samtalen hun hadde med A på bopel, underrette A om de avgjorte sakene eller å anbefale henne å møte i den pågående nemdsaken om omsorgsovertakelse, kunne rammes av noen straffebestemmelse.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold.

 

 

 

Sak 245/16 – 123, 16.02.2017

 

MELDING OM AT KR 2 950 TILHØRENDE EN ARRESTANT HADDE FORSVUNNET 

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten mottok i april 2016 varsel med anmeldelse fra Sør-Øst politidistrikt om at en verdipose med et pengebeløp var borte. Politidistriktet opplyste at A ble pågrepet og innsatt i arrest i juni 2015. Ved inkvirering tok politiet hånd om kr 2 950 tilhørende A. Da A ble dimittert fikk han ved en forglemmelse ikke pengene tilbake. Da A senere etterspurte pengene, var verdiposen med pengene borte.  

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra fornærmede og to vitner.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og arrestjournal

De er gjennomført åstedsbefaring på to steder i politidistriktet.

Det er sjekket flere bankkonti som politiet disponerer, for å undersøke om beløpet kan ha blitt satt i banken. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Arrestforvarer B forklarte at han glemte å levere ut pengene til A ved dimittering. Verdiposen med pengene lå i et låsbart skap inne på arbeidsrommet til arrestforvarerne. Nøklene til skapet lå i en skuffeseksjon inne på kontoret, og verken kontoret eller skuffen var avlåst. Etterforskingen ga ingen opplysninger om at noen, etter at verdiposen ble lagt i skapet, hadde stjålet eller underslått den. Leting etter verdiposen på en rekke steder hadde ikke førte frem. Ei heller ble et beløp tilvarende det som var borte, funnet på politiets beslags- eller hittegodskonto.   

 

Spesialenheten mente det ikke var sannsynlig at ytterligere etterforsking ville kunne avklare nærmere hva som skjedd. Spesialenheten la til grunn at verdiposen med kr 2 950 var borte. Verdiposen kan ha blitt forlagt, og den kan ha blitt underslått eller stjålet. Det var uansett ikke bevist utover enhver rimelig tvil at det hadde skjedd en straffbar handling.

 

I ettertid hadde politiet endret rutinene for sin oppbevaring av penger i arresten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt på saksnivå som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 6

Sak 661/16 – 123, 06.02.2017

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

As ektefelle døde sommeren 2015, og det ble besluttet obduksjon av avdøde. A mente det var feil i obduksjonsrapporten som måtte rettes. Hun anmeldte politibetjent B for ikke å ha rettet feilene.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politibetjent B hadde opptrådt straffbart. Sakkyndig likundersøkelser (obduksjon) er medisinske undersøkelser som skal gjennomføres ved mistanke om at et dødsfall skyldes en straffbar handling eller kan gjennomføres når dødsårsaken er uviss, jf. straffeprosessloven § 228 og påtaleinstruksen kapitel 13. Innhold og vurderinger i obduksjonsrapporten er de sakkyndiges ansvar, og kan ikke endres av en tjenesteperson i politiet. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 598/16 – 123, 06.02.2017

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for brudd på taushetsplikt ved å fortelle til hans arbeidsgiver at han hadde kjørt uten gyldig førerkort i lengre tid. Bakgrunnen for anmeldelsen var at politiet hadde stoppet A i bil, hvorpå han ble anmeldt for tre forhold; for å ha ført motorvogn i beruset tilstand, for å ha kjørt på rødt lys og for kjøring uten gyldig førerkort. De to førstnevnte forholdene var avgjort ved forelegg. A anførte at det ikke var korrekt at han hadde mistet førerkortet. Han hevdet at han tidligere hadde mistet dette, men fått det igjen og at i følge Vegvesenet blir prikkene slettet når man får førerretten tilbake.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen med vedlegg, samt aktuelle dokumenter fra politiets sak mot A er mottatt fra Oslo politidistrikt. Spesialenheten har innhentet politioperativ logg fra politidistriktet.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at taushetsplikten ikke er til hinder for at opplysninger kan utleveres til private i deres interesser, dersom det er nødvendig for å fremme mottakerens oppgaver etter lov eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte. Spesialenheten fant ikke grunnlag for å kontakte As arbeidsgiver for å få bekreftet eller avkreftet hvorvidt noen i politiet hadde formildet slik informasjon.

 

Vedtak:

Saken er henlagt på saksnivå idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 425/16–123, 06.02.2017

 

ANMELDELSE FOR UTLEVERING AV POLITIDOKUMENTER

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha utgitt politidokumenter til hans tidligere samboer. Hun hadde anmeldt ham for familievold mot deres felles sønn på 10 år og de var i samlivsbrudd og i en barnefordelingssak. Hun oppbevarte dokumentene hjemme, og det fremgikk av dommeravhør av gutten og journalnotater fra barnevernet at han hadde hatt tilgang til disse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet lagmannsrettens dom i saken mot A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Utgangspunktet er at fornærmede v/ verge på begjæring kan gis innsyn i dokumenter på etterforskingsstadiet. Det var dermed ikke snakk om brudd på taushetsplikt. I denne saken var det på det rene at fornærmedes mor var gitt kopi av dokumenter på saken få dager etter at anmeldelsen var inngitt, uten at det var fremsatt formell innsynsbegjæring og uten at det var notoritet i straffesaken om hvem som hadde tatt beslutningen og hvilke vurderinger som da ble gjort. Det var videre på det rene at utleveringen medførte at gutten fikk tilgang til dokumentene før det ble gjennomført dommeravhør av ham. Det fremstod for Spesialenheten som klart at dette var egnet til å påvirke hans forklaring, og dette ble også vektlagt av lagmannsretten i deres vurdering av skyldspørsmålet. Relevant straffebestemmelse i saken var straffeloven 1902 § 325 første ledd nr. 1. Fristen for foreldelse er to år, hvilket innebar at eventuelt straffansvar var foreldet allerede da Spesialenheten mottok anmeldelsen fra A. Saken ble derfor henlagt. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt grunnet foreldelse.

 

 

 

Sak 421/16-123, 06.02.2017

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha innbrakt henne uten grunn slik at hun mistet toget. I følge A satt hun utenfor en kiosk mens hun ventet på toget. Hun ble kontaktet av en patrulje fra Bergen som lurte på hva hun gjorde i Kristiansand. A opplyste at hun hadde vært på møte og fest, og at hun skulle med et tog til Oslo kl. 0220. Patruljen lovet å kjøre henne, men de dukket ikke opp og hun mistet da toget. Hun ble fortvilet og ca. kl. 0230 kom en ambulanse og kjørte henne til legevakten. En sykepleier undersøkte neste togavgang for henne, men grunnet en forsinket drosje mistet hun denne avgangen også. A ble deretter sittende og vente i nye tre timer på neste tog som gikk kl. 0800.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Av politiets oppdragslogg fremgikk at politiet mottok en melding kl. 0210 om at det hadde sittet en eldre dame utenfor en kiosk i lang tid og at melder ikke hadde fått kontakt med henne. AMK reiste til stedet og tok henne med til legevakten. Det var videre ført i loggen at politiet hadde ordnet det slik at A kom seg med et senere tog og at legevakten ordnet transport til toget.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 670/16-123, 07.02.2017

 

ANMELDELSE FOR DOKUMENTFALSK

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B som var politiadvokat for dokumentfalsk, ved at han hadde endret et forenklet forelegg som A tidligere hadde vedtatt. A ble tatt for å kjøre i 108 km/t i 80-sone. Av det forenklede forelegget han vedtok fremgikk blant annet at han ble ilagt tre prikker. Senere endret B dette til seks prikker. A viste til at dersom han hadde fått vite at han ble ilagt seks prikker, ville han ikke vedtatt det forenklede forelegget.

 

Spesialenhetens undersøkelser/etterforsking:

Spesialenheten har mottatt og gjennomgått all korrespondanse A har hatt i forbindelse med saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 173, om misbruk av offentlig myndighet

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at B hadde oversendt et brev til A hvor det fremgikk at det korrekte antall prikker for overtredelsen var seks og begrunnelsen for dette. B forklarte videre i brevet at prikkbelastningen var standardisert og således ikke gjenstand for klage. I tillegg ble A gjort oppmerksom på hans muligheter til å anke over vedtakelsen han hadde gjort. Det ble også vist til at påtalemyndighetens alternativt kunne utferdige et nytt forelegg med riktig antall prikker. B orienterte A om at saken ville bli oversendt retten til pådømmelse dersom det ikke ble vedtatt. Med henvisning til prikkforskriften og den informasjonen B hadde gitt A i nevnte skriv, fant Spesialenheten det klart at B ikke hadde begått en straffbar tjenestehandling ved å endre det forenklede forelegget.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 738/16 – 123, 07.02.2017

 

BILFØRER OMKOM SOM FØLGE AV SKADER VED UTFORKJØRING ETTER POLITIETS FORFØLGELSE

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten for politisaker ble varslet av Innlandet politidistrikt om at en bilfører hadde omkommet som følge av skader han pådro seg i trafikkulykke to dager tidligere. En politipatrulje i sivil tjenestebil hadde foretatt en bilforfølgelse og hadde gitt signal om stans. Fører kjørte kort tid etter av veien.
 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten avhørte de to tjenestepersonene i politipatruljen som mistenkte. Tre vitner ble avhørt. Politiets dokumenter vedrørende hendelsen, obduksjonsrapport, rapport om åstedsundersøkelse og illustrasjonsmappe ble innhentet. Det samme ble lydlogg fra politiets samband og politiets oppdragslogg for trafikkulykken. Politibilen hadde fastmontert videoutstyr og hadde lyd og bilde fra hele forfølgelsen. Opptaket ble innhentet og gjennomgått av Spesialenheten.   

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 31, jf. § 3. 

Spesialenhetens vurdering:

Bakgrunnene for at politiet iverksatte forfølgelse var bilens høye hastighet. Det forelå fra tjenestepersonenes side ingen mistanke om at fører var ruspåvirket. Videoopptak fra politibilen viste at det gikk vel to minutter fra patruljen satt på blålys til ulykken var et faktum. Forfølgelsen ble etter hvert også varslet med sirener. Opptaket viste at det var god avstand mellom politibilen og den forfulgte bilen. Den forfulgte bilen var flere ganger utenfor synsvidde for politipatruljen. Tjenestepersonenes forklaringer var i samsvar med videobeviset. Et utenforstående vitne forklarte også at det var god avstand mellom bilene. Strekningen forfølgelsen foregikk over var oversiktlig, det var lite trafikk på veien og det var gode kjøreforhold. Etterfølgende analyse viste at fører av den forfulgte bilen var ruspåvirket.

Spesialenheten fant ikke bevismessig dekning for at tjenestepersonene ved sin kjøreadferd eller ved å signalisere stopp ved sirene hadde opptrådt på et vis som kunne rammes av vegtrafikkloven eller straffeloven.

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 475/16 – 123, 06.02.2017

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING OG URIKTIG VARSEL TIL BARNEVERN

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en polititjenesteperson for å ha sendt et varsel til barnevernet om at han brukte narkotika til tross for at dette ikke var riktig. Han mente videre at ransakingen på hans bopel i forkant underretningen hadde vært ulovlig.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og innhentet kopi av straffesaksdokumenter og oppdragslogger fra politiet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A var bosatt på adressen sammen med sin kjæreste og samboer B. B hadde en sønn og var videre gravid med As barn. Politiet reiste til adressen etter å ha mottatt opplysninger om at det ble brukt narkotika der og at det var småbarn i huset. I henhold til politiets anmeldelse samtykket B til at de kunne komme inn. Politiet oppdaget da brukerutstyr på stuebordet og besluttet å ransake leiligheten. Spesialenheten fant ikke at det var opptrådt straffbart, da polititjenestepersoner selv har adgang til å beslutte ransaking på “ferske spor”.

 

I følge politiets anmeldelse innrømmet både A og B å bruke narkotika. Det ble også funnet en pille oppført på narkotikalisten.

 

I etterkant ble det sendt en orientering til barneverntjenesten om iverksatt etterforsking mot B. Det var ingen opplysninger om A i varselet, men det fremgikk i brevet at barnevernet kunne ta kontakt med politibetjent C eller D for nærmere informasjon. Det fremgår av barnevernloven at politiet av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikt skal gi opplysninger til kommunenes barneverntjeneste når det er grunn til å tro at det foreligger en former for alvorlig omsorgssvikt. Sett hen til opplysningene om at B var gravid med As barn og As egne opplysninger om sitt narkotikabruk, fant Spesialenheten ikke at det hadde skjedd et straffbart forhold fra politiets side. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 613/16-123, 08.02.2017

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to politibetjenter, B og C, for kroppskrenkelse i forbindelse med at hun ble transportert til legevakta mot sin vilje. Politiets håndtering av henne medførte at hun fikk smerter i ryggen og store blåmerker på armen. Hun anførte videre at hun hadde blitt frastjålet diverse gjenstander.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det fremgikk av politiets oppdragslogg at politiet mottok flere meldinger om en forvirret kvinne som gikk på E18. Kvinnen var A. B og C kom til stedet og fikk kontroll på A, som sperret for trafikken. Hun ble kjørt til legevakta i politibil med ambulanse bak. Legevakten ville ikke legge henne inn fordi hennes tilstand var rusforskyldt.

 

Spesialenheten viste til at A ved sin opptreden utgjorde en fare for seg selv og andre og at politiet i slike situasjoner vil ha anledning til å benytte makt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 748/16 – 123, 09.02.2017

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN, ULOVLIG RANSAKING OG BESLAG MM.

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for overvåking, trakassering, ulovlig ransaking og beslag ved flere anledninger. Han anførte at politiet en rekke ganger hadde ransaket ham, hans bopel og hans arbeidsplass uten at det forelå beslutning om ransaking eller at han hadde blitt informert om grunnlaget for ransakingen. Videre hadde han ikke fått en liste over politiets beslag.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, samt oppdragslogg.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

En gjennomgang av flere av politiets straffesaker mot A, samt føringer i politioperativt system, viste at det ble ransaket hos A på ulike grunnlag. Det forelå beslutning fra retten, beslutning fra påtalemyndigheten og beslutning fra polititjenestepersoner på friske spor/fersk gjerning. Videre var det opprettet rapport om beslag i samtlige saker. Spesialenheten viste til at retten har primærkompetanse til å beslutte ransaking, men at påtalemyndigheten og polititjenestepersoner kan beslutte ransaking på nærmere gitte vilkår. Det ble også påpekt at A, som mistenkt/siktet, hadde anledning til å få innsyn i sakens dokumenter, herunder beslagsrapportene. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 203/16-123, 10.02.2017

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt.

 

Anmeldelsen:

Øst politidistrikt oversendte til Spesialenheten en rapport som ga grunnlag for å mistenke politibetjent A for brudd på taushetsplikten og urettmessig bruk av politiets registre.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte, A, og seks vitner.

Spesialenheten har gjort undersøkelser opp mot As stilling og arbeidsoppgaver i politiet, samt hans tilganger til politiets systemer.

Det er innhentet kopi av bemanningsdokumenter og flere notater er mottatt fra Øst politidistrikt.

Kripos har bistått med innhenting av søkehistorikk og analyse av deler av materialet.

Spesialenheten har utarbeidet egenrapporter på bakgrunn av samtaler og undersøkelser.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at A hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 fjerde ledd, med henblikk på erfaringslæring.

 

 

 

Sak 409/16 – 123, 10.02.2017

 

UNDERSØKELSER ETTER MELDING OM SEKSUELT KRENKENDE ATFERD OVERFOR MINDREÅRIG

 

Politidistrikt:

Ukjent

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten for politisaker opprettet en sak om seksuelt krenkende atferd overfor barn under 16 år etter å ha mottatt en e-post fra en ukjent jente som tilsynelatende var mindreårig. Hun opplyste at hun til stadighet ble oppringt fra hemmelig nummer fra en delvis navngitt mann som skulle være "en slags politi" og var mye i retten. Hun videresendte også en e-post hun opplyste å ha mottatt fra vedkommende hvor det var vist til tre linker til internettsider med tilsynelatende pornografisk materiale med tema incest, hvor han i teksten viste til at dette var noe han ville og måtte gjøre med henne.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten forsøkte forgjeves å få vedkommende som hadde henvendt seg om å oppgi sitt telefonnummer slik at vi kunne ta kontakt. Kripos ble bedt bistand til å undersøke hennes og mannens e-postadresser og innholdet i de tre lenkene.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 305 om seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn under 16 år.

 

Spesialenhetens vurdering:

Kripos undersøkelser viste at de to e-postadressene var opprettet med en dags mellomrom fra en publikumsterminal uten krav til innlogging. Lenkene viste videre at det var gått inn og gjort søkt på de aktuelle sidene. Sidene var ikke kjent for å publisere materiale som dokumenterer seksuelle overgrep mot barn, slik søkene kunne tilsi.

 

Idet undersøkelsene tilsa at henvendelsen Spesialenheten mottok fra den angivelig mindreårige jenta ikke var reell og at vedkommende ikke hadde blitt utsatt for noe straffbart, ble saken henlagt som intet straffbart forhold.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold.


 


Uke 5

Sak 315/16 – 123, 30.01.2017

 

MELDING OM BRUDD PÅ VÅPENLOVEN

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen

A ga i mai 2016 tips om at det hadde pågått omfattende salg av våpen og forfalskning/bytting av registreringsnummer på våpen som har vært beslaglagt eller innlevert på en politistasjon i politidistriktet. A ønsket ikke å navngi noen av personene som han hadde fått opplysningene fra.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra A.

 

Spesialenheten har tidligere etterforsket flere brudd på våpenloven ved den aktuelle politistasjonen. For få år siden ble en ved stasjonen domfelt for flere overtredelse av våpenloven. Etterforskingen ga ingen indikasjoner på at andre tjenestemenn var involvert i liknende forhold.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

A var ikke part i saken/forholdene han hadde tipset om. På grunn av taushetsplikten var det begrensninger i Spesialenhetens anledning til å utgi straffesaksopplysninger.

 

Spesialenheten fant på bakgrunn av undersøkelser og opplysninger i saken ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at ansatte ved politistasjonen hadde utført tjenesten på en måte som kunne medføre straffeansvar. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 335/16 – 123, 30.01.2017

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Fra Sør-Øst politidistrikt fikk Spesialenheten oversendt en rekke brev og vedlegg fra A. Dette var innlevert til politiet kort tid etter at Riksadvokaten med endelig virkning hadde henlagt As anmeldelse mot B og C for diverse forhold. I forbindelse med den nye saken fikk Spesialenheten oversendt ytterligere brev og vedlegg, både direkte fra A, men også kopier av skriv hun hadde sendt politiet.

 

Det var uklart for Spesialenheten hva A ønsket å anmelde, og de fleste av dokumentbevisene A sendte inn var av eldre dato. Det var bare B og C i politiet som var navngitt blant dokumentene, og de forhold som vedrørte dem syntes å være tilsvarende forhold som var endelig avgjort ved Riksadvokatens vedtak.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra A for en nærmere forklaring om hva hun ønsket å anmelde.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Da A møtte til avhør hos Spesialenheten, forklarte hun at hun ikke skjønte hvorfor hun var innkalt og at det som stod i brevene ikke var rettet mot noen i politiet og ikke var straffbare forhold. Hun opprettholdt likevel sine anklager mot B og C, som hun hadde fremsatt i forbindelse med den henlagte saken.

 

Idet A ikke ønsket å anmelde noen nye forhold, og at det av de nå mottatte dokumentene med vedlegg og hennes forklaring ikke fremkom nye opplysninger av betydning for den henlagte saken, ble det ikke gjort ytterligere undersøkelser fra Spesialenhetens side.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 247/16 – 123, 31.01.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM HASTIGHETSOVERTREDELSE

 

Politidistrikt:

PST

 

Anmeldelsen:

A ble i 23-tiden stanset av en UP-patrulje. Han hadde kjørt over en lengre strekning på firefelts motorvei i 135 km/t til tross for at høyeste lovlige hastighet på stedet var 80 km/t. Han opplyste at han hadde vært på spaningsoppdrag, men at tjenesten ble avsluttet kl. 23 og at han var på vei hjem.

 

To dager senere kontaktet A påtaleansvarlig i saken og forklarte at han hadde utført en lovlig tjenestehandling fordi han hadde spanet på et viktig objekt.

 

Spesialenhetens etterforsking:

A er avhørt som mistenkt. Det er opptatt forklaring fra de tre tjenestepersonene som bemannet UP-patruljen. Videre ble avsnittsleder og enhetsleder på As arbeidsplass avhørt.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 31, jf. § 5

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det bevist utover rimelig tvil at A hadde kjørt i 135 km/t, til tross for at høyeste lovlige hastighet på strekningen var 80 km/t.

 

Vedtak:

Det er tatt ut tiltale.

 

 

 

Sak 40/17 – 123, 01.02.2017

 

ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Politidirektoratet

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ansatt i Politidirektoratet. Anmeldelsen var knyttet til vedkommendes tidligere yrkesutførelse i det private næringslivet.

 

Spesialenhetens vurdering:

Anmeldelsen gjaldt forhold som ikke omfattet vedkommendes tjeneste i politiet. Det faller utenfor Spesialenhetens mandat å behandle anmeldelsen.

 

Vedtak:

Saken avvises.

 

Uke 4

 

Sak 207/16 – 123, 23.01.2017

 

ANMELDELSE FOR UAKTSOM KJØRING UNDER UTRYKNING

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politibetjent A var fører av politiets tjenestebil og politioverbetjent B var passasjer. Politibetjent A, som var i tjeneste, kjørte over X bru. I enden av brua, der veien svinger 90 grader, krysset hun veibanen og kjørte inn i en bergvegg. Bilen ble påført materielle skade.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 31, jf. § 3

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at bilens hastighet på glatt føre resulterte i at politibetjent A ikke var i stand til å foreta den krappe svingen etter broen. Ettersom politibetjent A var kjent på stedet og da også kjent med den krappe svingen, samt merket at det var glatt på broen, hadde hun etter Spesialenhetens mening en særlig oppfordring til å skjerpe sin aktsomhet. Spesialenheten fant at politibetjent A ikke i tilstrekkelig grad tilpasset farten etter forholdene. Selv om oppdraget var alvorlig og betinget kortest mulig utrykningsstid, visste politibetjent A at en annen kollega var på vei til bestemmelsesstedet. Hun kunne ha bremset før hun kom inn mot svingen og derved unngått sammenstøtet. Det må bebreides henne som uaktsomt at hun ikke gjorde det. 

 

Vedtak:

Det er ilagt forelegg på kr 8000. Tap av retten til å føre motorvogn er vurdert, men ikke funnet riktig å påstå.

 

 

 

Sak 215/16-123, 24.01.2017

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Sør-Øst politidistrikt anmeldte politiførstebetjent A for brudd på taushetsplikt. I følge anmeldelsen hadde han fortalte sønnen at tre personer var tatt av politiet for bruk av anabole steroider. 

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte og to vitner.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

Kripos har bistått med innhenting av søkehistorikk.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet pågrep tre personer i et treningsmiljø som As sønn også var en del av. A hadde over tid vært bekymret for de som trente der, blant annet fordi det var mistanke om misbruk av narkotika og anabole steroider. A så at politiet hadde tatt tre “bolere”. A oppgav ikke navnet på disse, men sønnen stilte spørsmål som gjorde at han forstod hvem dette var.

 

Straffesakene mot de tre personene og sønnen ble i skjermet i politiets saksbehandlingssystem, slik at A ikke hadde tilgang til opplysninger i den pågående etterforskingen. A søkte da i et annet av politiets registre og leste om det som hadde skjedd.     

 

Spesialenheten fant det bevist utover enhver rimelig tvil at A hadde overtrådt straffeloven § 209 ved å bryte taushetsplikten og straffeloven § 171 for å ha brutt en tjenesteplikt ved å søke i politiets register uten tjenstlig grunn.

 

Vedtak:

A ble ilagt et forelegg på kr 12 000.        

 

 

 

Sak 429/16 – 123, 24.01.2017

 

ANMELDELSE FOR TYVERI AV PENGER FRA LEILIGHET

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tyveri av 8000 kroner fra hans bopel. As kamerat, som overnattet, hadde gått bort. A mente tyveriet hadde funnet sted i forbindelse med at både ambulansepersonell, lege, politi og begravelsesbyrå kom til stedet. Kameraten hadde pengene liggende i en konvolutt i sin sekk, og han og A eide pengene sammen. Leiligheten var sperret av noen dager i forbindelse med dødsfallet, og da A kom tilbake, fant han kun den tomme konvolutten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

A hadde inngitt anmeldelsen til politiet, og Spesialenheten mottok senere saken derfra. A hadde i forbindelse med anmeldelsen levert konvolutten pengene hadde ligget i til politiet. Den var sendt til Kripos for fingeravtrykkundersøkelse, men det ble ikke funnet fingeravtrykk. Spesialenheten innhentet straffesaken knyttet til dødsfallet og alle bildene politiet hadde tatt på stedet. Videre foretok Spesialenheten et oppfølgingsavhør av A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 321 om tyveri

 

Spesialenhetens vurdering:

A hadde sagt god natt til kameraten i 23-tiden, og fant ham død i 13-tiden dagen etter. Han ringte umiddelbart til AMK. Det var på det rene at flere personer, både polititjenestepersoner, ambulansepersonell, lege og ansatte i begravelsesbyrået, etter dette hadde vært inne i leiligheten. Et vindu til stuen hvor avdøde lå og sov og konvolutten med pengene befant seg hadde videre vært åpent den aktuelle natten. Først når leiligheten ble frigitt fant A konvolutten som pengene hadde vært i.

 

Spesialenheten fant det ikke tilstrekkelig sannsynlig at det hadde skjedd et tyveri på stedet. A hadde sist sett pengene flere dager tidligere og det var usikkert hva som siden hadde skjedd med disse. Saken ble således henlagt uten etterforsking da det ikke var rimeliggrunn til å iverksette dette.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 448/16 – 123, 24.01.2017

 

ANMELDELSE FOR OVERDREVEN BRUK AV MAKT OG ÆREKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte i juli 2016 politiet for overdreven bruk av makt ved bruk av håndjern da han ble pågrepet mistenkt for brudd på narkotikalovgivningen, samt ærekrenkelse. Sistnevnte var beskrevet ved at politimannen som pågrep ham kom med ufine kommentarer og antydninger om at han drev med straffbare ting, manipulerte ham til å oppgi pinkoden til telefonen sin og i avhør lo og ristet på hodet da han benektet at meldinger på telefonen dreide seg om salg av narkotika. Forholdet som ble anmeldt fant sted i januar 2014.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiets saksdokumenter viste at A var pågrepet for bruk av narkotika. Han var tydelig påvirket av annet en alkohol og hadde en vekt som ble brukt til å veie narkotika med. A hadde erkjent forholdet i avhør og deretter vedtatt et forelegg.

 

De innhentede dokumentene bekreftet at hendelsen fant sted i januar 2014. Sett hen til strafferammene og reglene for foreldelse, var et eventuelt straffansvar foreldet da A innga sin anmeldelse.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 809/16 – 123, 24.01.2017

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokatene B og C for grov uforstand i tjenesten ved feilaktig å ilegge ham et besøksforbud mot sin daværende kone, D. Han mente videre at det var grunnlag for å mistenke politiet for korrupsjon på bakgrunn av deres lange rekke av tjenestefeil over tid. A viste til flere hendelser som underbygget innholdet i anmeldelsen. Blant annet viste han til at politiet ikke hadde innkalt ham til avhør eller tatt i mot hans anmeldelser.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjennomgått anmeldelsen med vedlegg, samt en rekke tilleggsskriv med vedlegg fra fornærmede.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Bakgrunnen for anmeldelsen var en separasjon mellom A og D, der det oppsto konflikt knyttet til blant annet fordeling av en leilighet og om samvær med felles barn. Begge anmeldte den andre for skremmende/plagsom/hensynsløs adferd. As anmeldelse ble ikke registrert før ca. fire måneder etter den aktuelle hendelsen. D ba om at A ble ilagt besøksforbud, hvilket først ble besluttet av politiadvokat B, og senere nedtegnet av politiadvokat C. Tingretten opprettholdt besøksforbudet. Anken fra A ble avvist av lagmannsretten. A ble senere domfelt for overtredelse av straffeloven (1902) § 390 a.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at ileggelse av besøksforbud er en skjønnsmessig beslutning som det ikke tilligger Spesialenheten å overprøve. Videre ble påpekt at beslutningen hadde vært gjenstand for rettslig prøving. Spesialenheten påpekte at politiet plikter å ta imot anmeldelser, samt at disse skal snarest skal registreres. Selv om det tok lang tid før politiet registrerte og behandlet anmeldelsen fra A, ble det ikke funnet grunnlag for ytterligere undersøkelser. Det ble særlig vist til at politiet hadde kontaktet A samme dag som han innga anmeldelsen for å avklare om han ønsket å opprettholde anmeldelsen, samt for å gjøre ham kjent med anmelder- og vitneansvaret. A utviste ingen vilje til å bidra til registreringen av anmeldelsen og ble orientert om at saken derfor ikke ville bli registrert på det tidspunktet. Den ble senere registrert og henlagt som åpenbart grunnløs. Øvrige anførsler fra A ble heller ikke funnet å foranledige ytterligere undersøkelser.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 434/16 – 123, 24.01.2017

 

ANMELDELSE FOR SJIKANE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

En advokat anmeldte på vegne av A en ukjent polititjenestemann for sjikane. Det ble vist til at A gråt og var opprørt da hun var vitne til at en venninne ble pågrepet av politiet og politiet anvendte makt mot henne, og at en av polititjenestemennene som var på stedet skal ha ropt til en kollega "Kan du be den jenta om å holde kjeft. Jævla idioter" eller lignende.

 

Advokaten anmeldte også flere forhold knyttet til politiets håndtering av As venninne. Dette ble behandlet av Spesialenheten i egne saker. Vedlagt anmeldelsen fulgte skriftlige forklaringer om hva som skjedde den aktuelle kvelden fra tolv av ungdommene som var på stedet, herunder As forklaring.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Fra saken hvor As venninne var fornærmet inntok Spesialenheten kopi av politiets oppdragslogg og venninnes forklaring. A ble avhørt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

På bakgrunn av sakens opplysninger la Spesialenheten til grunn at det var mange ungdommer og polititjenestepersoner på stedet. A hadde grått, men husket ikke hvor høyt eller om hun på annen måte var spesielt høylydt. Hun kunne ikke utelukke at hun hadde ropt på venninnen eller sagt noe som gjaldt henne, men hadde ikke sagt noe som kunne oppleves som krenkende. Hun opplevde at polititjenestemannens uttalelse var rettet mot henne, men ikke at hun selv på grunn av det ble behandlet dårlig. Hun kunne ikke beskrive ham og mente ikke han burde straffes for uttalelsen.

 

Spesialenheten fant ingen grunn til å betvile As forklaring om hva som ble sagt og fant at uttalelsen var i strid med bestemmelsene i politiinstruksen § 5-2 om hvordan en polititjenesteperson skal opptre i tjenesten. Aktuell straffebestemmelse ved brudd på slike atferdsnormer var straffeloven 2005 § 171 om tjenestefeil. Med henvisning til at det på bakgrunn av forarbeider og høyesterettspraksis er en høy terskel for straffansvar, ble det ikke funnet sannsynlig at vedkommende polititjenesteperson kunne holdes strafferettslig ansvarlig for uttalelsen. Tjenestepersonen var ikke identifisert og det var dermed uvisst hva som hadde vært hans oppfatning av situasjonen på stedet og hvem uttalelsen var rettet mot. Saken ble henlagt, da det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 522/16-123, 24.01.2017

 

ANMELDELSE FOR TRUSLER OG PRESS I AVHØR AV MINDREÅRIG

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte polititjenestemann B for å ha gjennomført et avhør av henne uten verge til stede og mens hun hadde et sår på haken som “fossblødde”. Hun hevdet at B i avhøret stilte ledende spørsmål om at hun hadde slått en politimann to ganger i ansiktet, og ikke godtok hennes forklaring før hun hadde erkjent straffeskyld for å ha slått. Han skal i den forbindelse ha truet henne med at hun ville bli holdt i arresten til mandag om hun ikke tilstod.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder A, mistenkte B, samt vitneavhør av de to makkerne til B.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 173, om misbruk av offentlig myndighet

 

Spesialenhetens vurdering:

A var blitt pågrepet og innbrakt til arresten mistenkt for å ha slått en politimann to ganger i ansiktet i forbindelse med en pågripelse. B var ikke vitne til slagene, men kom til og bistod med pågripelsen. A ble kjørt til arresten av en annen patrulje. Hun ble fremstilt for lege som vurderte hennes beruselsesgrad til "lett påvirket". Det var en jurist som hadde besluttet at A skulle avhøres før løslatelse, og det var ingen andre tjenestepersoner tilgjengelige som kunne ta avhøret.

 

Det fremgikk av avhøret at As foreldre var kontaktet i forkant og at de samtykket i at avhøret kunne gjennomføres uten verge tilstede.

 

I henhold til gjeldene rundskriv fra Riksadvokaten skulle avhøret tas på lyd. B var kjent med dette, men diktafonen hans virket ikke. Han gjorde ingen ting for å forsøke og skaffe til veie en lydopptaker. Spesialenheten fant at avhøret burde vært tatt på lyd, men at forholdet ikke var straffbart.

 

Når det gjaldt gjennomføringen av avhøret, ved at B skulle ha stilt ledende spørsmål og truet og presset A til å tilstå, fant Spesialenheten ikke bevismessige holdepunkter for dette. Det var også vitneforklaring fra en tjenestekvinne som talte mot at A ble presset under avhøret. Bs forklaring om gjennomføringen av avhøret fremstod videre som troverdig og var i samsvar med avhørsrapporten som A hadde undertegnet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.      

 

 

 

Sak 401/16 – 123, 24.01.2017

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSER

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiførstebetjent B for unødvendig og uforholdsmessig maktbruk ved at han flere ganger hadde kastet henne hardt i bakken. Hun fikk et sår i haken som måtte sys.  Bakgrunnen for hendelsen var at hun hadde kritisert politiets arbeid da de avsluttet en fest A deltok på og arresterte en av hennes venner.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, mistenkt og tre vitner, både Bs makkere og venner av A.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten mottok sprikende forklaringer om hva som skjedde på stedet og hva som foranledningen til at B ved tre anledninger la A, som på det aktuelle tidspunkt var 17 år, i bakken. Både A, B og flere av vitnene hadde videre forklart seg eller gitt beskrivelser i rapporter i politisaken som ikke samsvarte fullt ut med opplysningene som ble gitt Spesialenheten i avhør.

 

Spesialenheten la til grunn at A hadde diskutert med B og i den forbindelse kalt B "Balle!" eller lignende før hun gikk fra stedet. Spesialenheten fant det ikke tvilsomt at B hadde adgang til å pålegge A å stanse, komme tilbake og/eller stå i ro for å konfrontere henne med ordbruken. A hadde plikt til å etterkomme pålegget, men gjorde ikke det. B løp etter A og ifølge ham selv slo hun ham med knyttet hånd. Da endret situasjonen seg dramatisk og A skulle pågripes. A erkjente først å ha slått, men endret senere sin forklaring om dette.

 

B la kort tid etter A i bakken på ny fordi hun slo ham på nytt. Spesialenheten la videre til grunn at A i forkant hadde strittet i mot og veivet med hendene og forsøkt å få B vekk. B ble så sittende oppå A frem til han fikk tilkalt bistand. B og makkeren satte så på A håndjern og førte henne mot tjenestebilen. I henhold til A ble hun da lagt i hardt i bakken på ny. Øvrige forklaringer i saken tilsa imidlertid at hun strittet imot og forsøkte å komme seg løs. Det ble etter dette ikke funnet bevist utover enhver rimelig tvil at Bs maktbruk var unødvendig og uforsvarlig.

 

Spesialenheten henla saken etter bevisets stilling. Det ble ved vurderingen av henleggelsesgrunnlaget lagt vekt på at Spesialenheten gjennom etterforskingen ikke klarte å bringe full klarhet i hva som hadde skjedd i situasjonen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

 

 

Sak 625/16 – 123, 25.01.2017

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN       

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for uriktig pågripelse. A var mistenkt for overtredelse av straffeloven § 132a. A anførte at han ikke hadde motarbeidet etterforskingen, men kun innhentet bevis i egen sak knyttet til siktelse mot ham for ulovlig våpenbesittelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelse og skriv med tilleggsopplysninger fra anmelder er gjennomgått.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

I forbindelse med en etterforsking mot A for ulovlig våpenbesittelse ba politiet om en sakkyndig uttalelse fra C. Etter at C avga sin uttalelse ble han kontaktet av A per e-post der A stilte spørsmål opp mot uttalelsen, som A mente inneholdt feil og mangler. I e-posten skrev A blant annet at uttalelsen “vurderes rettslig forfulgt”, samt at “[f]ør jeg går videre med saken bes du redegjør for hvorfor flere viktige opplysninger synes utelatt og om politiet ved [B] har gitt føringer om hva som skulle stå i erklæringen”. På denne bakgrunn opprettet politiet anmeldelse og siktelse mot A fordi uttalelsene ble vurdert å være egnet til å påvirke en aktør i rettsvesenet. Etter begjæring fra B, besluttet X tingrett ransaking hos A. B besluttet deretter pågripelse av A. A ble pågrepet og avhørt av politiet. Han nektet straffeskyld. Forholdet ble senere henlagt etter bevisets stilling av en annen politiadvokat enn B. Samtidig ble våpensaken mot ham henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Spesialenheten anså på bakgrunn av anmeldelsen og de innhentede opplysninger det ikke sannsynlig at politiadvokat B ved utøvelse av sin skjønnsmyndighet hadde begått straffbare tjenestehandlinger. Ved vurderingen ble det sett hen til at tingretten hadde funnet skjellig grunn til mistanke for overtredelse av de aktuelle bestemmelser.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 417/16 – 123, 30.10.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG OVERVÅKING

 

Politidistrikt:

Vest og Troms politidistrikt, samt PST.

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte ved PST, samt politiet i Bergen, Florø og Troms, for ulovlig overvåking av henne gjennom de siste 35 årene. Det ble anført at overvåkingen var satt i system av As tidligere musikklærer. Overvåkingen hadde siden 1990 blitt videreført av psykiatrien i Norge. Gjennomføringen ble organisert av PST og politiet i Bergen, Florø og Troms.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er forsøkt opptatt forklaring fra anmelder.

Anmelder har oversendt flere brev som er gjennomgått.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Spesialenhetens undersøkelser i politiets straffesaksregister (STRASAK) viste at A ikke sto registrert som mistenkt/siktet i noen saker hos politiet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Uke 3

Sak 600/16 – 123, 17.01.2017

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha unnlatt å ta imot/følge opp hennes anmeldelser. Blant annet ble det vist til en konkret sak hvor politiet uten å se nærmere på saken, hadde henlagt denne med begrunnelsen at forholdet ikke var straffbart. A anmeldte/klaget også over en rekke andre forhold som falt utenfor Spesialenhetens mandat.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at politiet hadde opprettet og behandlet to anmeldelser fra A. Videre ble påpekt at Spesialenheten ikke skal foreta en generell kvalitetskontroll av politiets etterforsking i straffesaker og i alminnelighet heller ikke vil overprøve påtalemyndighetens skjønnsutøvelse. Det ble påpekt at et vedtak om henleggelse kan overprøves av overordnet påtalemyndighet. A hadde ikke benyttet seg av klageadgangen i de to konkrete sakene som politiet hadde behandlet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 752/16 – 123, 17.01.2017

 

ANMELDELSE FOR UFORSIKTIG OMGANG MED SKYTEVÅPEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Oslo politidistrikt meldte om vådeskudd i Oslo. En tjenesteperson (A) hadde avfyrt et skudd inne i tjenestebilen under nedspenning etter et væpnet oppdrag. Hendelsen medførte ingen personskader. Materielle skader oppsto da prosjektilet traff nederst på bilens høyre A-stolpe. Politidistriktet undersøkte bilen etter hendelsen. Det ble ikke funnet noen utskuddsåpning etter kulen. Våpenet som ble anvendt var en Heckler & Kock P30L, politiets standardvåpen. Ammunisjonen var av typen 9x19 mm.

 

Spesialenhetens etterforsking:

A er avhørt som mistenkt. Diverse e-postkorrespondanse, samt egenrapport fra hendelsen er mottatt fra A.

Rapport og illustrasjonsmappe, samt PO-logger er mottatt fra politidistriktet.

Det er utarbeidet illustrasjonsmappe fra åstedet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 188 om uforsiktig omgang med skytevåpen

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra As side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Spesialenheten fant at A hadde opptrådt uaktsomt ved at han hadde begått en prosedyrefeil etter at det væpnede oppdraget var over. Det var uklart nøyaktig hvordan feilen hadde skjedd, men det var klart at dette skyldtes forhold hos A. Det var ikke ble funnet feil ved våpenet. Spesialenheten fant at A ikke gjorde tilstrekkelige undersøkelser av om kammeret var tomt for ammunisjon og at han heller ikke utførte en «press check» før han trakk av.

 

Handlingen ble imidlertid ikke funnet å være egnet til å volde fare for andre idet skuddet ble avfyrt i sikker retning, på skrått ned i gulvet på passasjersiden og i annen retning enn der det befant seg personer ca. 30-40 meter unna. Videre var A alene i tjenestebilen da vådeskuddet ble avfyrt. Det forelå ingen objektive vitneforklaringer for Spesialenheten, men Spesialenheten fant å kunne legge til grunn As forklaring om at han var seg bevisst sin og andres plassering, samt skuddretning før han foretok avtrekket. Undersøkelser av bilen underbygget As forklaring om dette. Idet etterforskingen med styrke viste at det ikke var skjedd en straffbar handling, ble saken henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 526/16 – 123, 16.01.2017

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for kroppskrenkelse ved at Bs tjenestehund bet ham i venstre arm og venstre lår. Legeuttalelse var forenlig med at A var blitt bitt. A mente politiet kunne ha løst tjenesteoppdraget kun ved bruk av fysisk makt mot ham, og uten å bruke hunden.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder. Tjenesteperson B er avhørt som mistenkt.

Legeuttalelse er innhentet.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, samt politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet var tilkalt fordi personalet ved et behandlingssted meldte om at A hadde inntatt tabletter og uttalt at han ville ta livet sitt. De ansatte hadde forsøkt å holde A tilbake, men han hadde slått og sparket dem og forlatt stedet. Politiets oppdrag var å finne A fordi han ble oppfattet som suicidal.

 

A opplyste til Spesialenheten at han ikke ønsket å snakke med politiet og at politiet stanset ham ved å la politihunden bite ham. Polititjenestepersonene på sin side at de nådde igjen A og tok tak i armene hans. A slo politibetjent B i brystet for å komme løs. Deretter slo og sparket han mot politibetjent C og rev henne i håret. B kommanderte hunden til "å ta" A for å avbryte volden mot politibetjent C. Hunden bet A i armen og dro ham i bakken. A har til Spesialenheten bekreftet at han tok tak i håret til politibetjent C.

 

Det var ikke grunnlag for å trekke tjenestepersonenes beskrivelse av hendelsesforløpet i tvil. Anmeldelse og øvrige rapporter er skrevet kort tid etter tjenesteoppdraget.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at politibetjent B og politibetjent C hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Maktbruken mot A var foranlediget av at han rev politibetjent C etter håret og at han ikke etterkom pålegg om å slippe taket. Det var for politibetjent B vanskelig å benytte annet maktmiddel mot A fordi han samtidig måtte holde kontroll over hunden. Maktbruken ble ut fra omstendighetene ansett som nødvendig og forsvarlig. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.      

 

 

 

Sak 381/16 – 123, 17.11.2017

 

ANMELDELSE FOR GROV UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I mai 2016 oppstod det brann i et leilighetskompleks fordelt på to etasjer. Brannen oppstod i andre etasje. I en leilighet i første etasje bodde en eldre funksjonshemmet dame, person A, som ikke hadde mulighet til å evakuere på egen hånd. I følge anmeldelsen lot politi og brannvesen være å hjelpe henne i en farlig situasjon, til tross for at de var kjent med at hun oppholdt seg i leiligheten og til tross for at andre beboere ble evakuert. I anmeldelsen ble det opplyst at brannalarmen gikk kl. 02:31 og at A ringte sin sønn kl. 03:08 og opplyste at det var røyk i hennes leilighet og at hun ikke var blitt evakuert.  A ble ikke fysisk skadd.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet fikk melding om brannen kl. 02:38. Første patrulje var på plass kl. 02:48. Da var allerede brannvesenet på stedet med flere biler og holdt på med å legge ut slanger. Åstedet var en to etasjes trebygning av nyere dato med flere leiligheter i begge etasjer. Brannen var i andre etasje. Politiets innsatsleder ga brannvesenet beskjed om å bryte opp dører hvis nødvendig, for å sjekke eller evakuere personer fra den brennende gården. Leilighetene i bygget var produsert slik at hver enhet var en egen branncelle som gjorde at brann ikke spredte seg til de tilstøtende leilighetene eller leiligheten under. Brannen var slukket kl. 03:04. Flere beboere var på tidspunktet ute av sine leiligheter og evakuert. Naboleilighetene til leiligheten der hvor det brant, fikk røykskader.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 552/16 – 123, 17.01.2017

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjentene B og C for kroppskrenkelse ved at de kastet ham i bakken, samt kneet ham i hodet og ribbeinet. Dette medførte at han ble blå i hodet og ved ribbeinet. Videre hevdet han at den ene politibetjenten hadde forsøkt å knekke tommelen hans ved å bende den bakover. Hendelsen fant sted i forbindelse med at politiet ba ham om å gi dem en bilnøkkel han hadde. Bilen hadde nylig blitt brukt og hadde så blitt hensatt. A erkjente i anmeldelsen at han hadde vært kverulerende og at han ikke ønsket å gi nøkkelen til politiet, fordi han ville at de skulle be om å få denne på en ordentlig måte.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har mottatt anmeldelse med vedlegg, samt kopi av sak 13764651, fra Øst politidistrikt.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Saken ble ansett tilstrekkelig opplyst til realitetsavgjørelse uten etterforsking. 

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at politiet hadde grunnlag for å bruke makt, sett hen til at A ikke etterkom politiets pålegg om å gi dem nøkkelen. Pålegget ble gitt fordi A var mistenkt for å kjøre bil uten førerkort og i beruset tilstand. Maktbruken ble ikke ansett unødvendig, uforsvarlig eller uforholdsmessig. Ved vurderingen ble vist til As egen opptreden, ved at han ikke samarbeidet og ved å stritte i mot da politiet forsøkte å få kontroll på ham.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 341/16-123, 17.01.2017

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE VED KVELERTAK

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for unødvendig bruk av makt ved å ha tatt kvelertak på ham. Hendelsen fant sted på T-banen. A hevdet at han plutselig ble kontaktet av en sivilkledd politimann som tok tak rundt halsen hans og ropte «Police, spit out, spit out».  I følge A hadde han ikke gjort noe galt og han forsto ikke hva som skjedde. Han anførte at han ikke fikk mulighet til å identifisere seg eller forklare seg for politiet. Etter hvert ble han påsatt håndjern, tatt ut av T-banen og transportert til politistasjonen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, to mistenkte (politibetjentene B og C) og et vitne, (politibetjent D).

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og politioperativ logg.

Det er gjort undersøkelser opp mot videoovervåking på T-baner og T-banestasjoner.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Hendelsen fant sted i forbindelse med at politibetjentene B, C og D skulle foreta utlendingskontroll av tre personer som de observerte på T-banen. En person forlot T-banen og D fulgte etter og kontrollerte vedkommende. Da B og C skulle kontrollere de øvrige to, motsatte den ene, A, seg kontrollen. Han ble sint og aggressiv og nektet å samarbeide. Videre strittet han imot og politibetjentene måtte bruke fysisk makt for å få kontroll på ham. De forklarte at de tok tak i armene hans og la ham ned, samt at de påsatte ham håndjern. Politibetjentene benektet å ha tatt kvelertak på A.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Ved vurderingen ble blant annet vist til at A fikk flere anledninger til å identifisere og forklare seg for politiet, samt at han ble tatt i løgn en rekke ganger i forbindelse med dette. A ble kort tid etter uttransportert fra Norge fordi han hadde ulovlig opphold i landet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 556/16 – 123, 17.01.2017

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A ble i 2007 bøtelagt for bruk av cannabis. A hevdet at tjenestemennene som arresterte ham skrev noe annet i politiloggen enn det A faktisk sa. A mente at det skulle vært gjennomført et ryddig avhør etter korrekte prosedyrer på stasjonen. A hevdet også at varetekt på glattcelle ble brukt for å få ham til å innrømme det politiet mente han hadde gjort. En politiadvokat fortalte A at vedtakelse av et forelegg ikke ville medføre noe problem for førerkortet. I følge A viste det seg ikke å stemme. I 2008, da han søkte om oppkjøring, fikk han beskjed om å ta regelmessige prøver for å vise at han ikke misbrukte narkotika i ett år før han kunne søke om førerkort. Etter åtte måneder fikk han en muntlig godkjenning fra førerkortkontoret, men førerkortkontoret ville ikke gi ham en skriftlig bekreftelse. Denne fikk han først mange år senere. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke grunnlag for å foreta nærmere undersøkelser i saken. I vurderingen ble det vektlagt at forhold A tok opp i sin anmeldelse, lå 8-9 år tilbake i tid. Aktuell straffebestemmelse for de anklagene som ble fremmet i anmeldelsen var straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. om grov uforstand i tjenesten. Tjenestehandlinger som kan rammes av denne bestemmelsen foreldes strafferettslig normalt etter 2 år, jf. straffeloven (1902) § 67.

 

Opplysningene i anmeldelsen ga videre heller ingen holdepunkter for at tjenesten kunne være utført på en måte som kunne medføre straffeansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 567/16-123, 19.01.2017

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL      

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte forliksrådssekretær B for grovt uaktsom tjenestefeil ved registrering av forliksrådsklage i en sak hvor As ektefelle C var klagemotpart. Den sivile saken gjaldt spørsmål om ubetalt husleie der D hadde inngitt klage mot C. A hevdet at B uriktig registrerte saken ved X Forliksråd i klager Ds hjemkommune. Dette var i strid med lovens bestemmelser om at saken skal registreres i klagemotpartens hjemkommune.

 

A anførte videre at hun hadde inngitt en rekke anmeldelser til politiet, uten at disse var besvart.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har mottatt og gjennomgått omfattende dokumentasjon fra A. Det er forsøkt å oppnå kontakt med A for utdyping og konkretisering av anmeldelsen. A har ikke besvart Spesialenhetens henvendelse.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter fra politidistriktet. På forespørsel fra Spesialenheten om å få oversendt eventuelle føringer i politioperativt system relatert til A, opplyste politidistriktet at A ikke var omhandlet i politiet i systemet.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Sekretariatsoppgavene til Forliksrådet blir ivaretatt av politiet som en sivil oppgave og anmeldelsen mot B var således omfattet av Spesialenhetens mandat. Spesialenheten fant det klart at det fra Bs side ikke var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Undersøkelser i saken viste at C hadde bopel i den kommunen der forliksklagen ble registrert og behandlet. At den påfølgende korrespondansen i saken ble sendt fra Forliksrådet til C på hans arbeidsgivers adresse i en annen kommune, var ikke avgjørende for fastsettelse av korrekt verneting.

 

I forbindelse med Spesialenhetens undersøkelser, ble Sør-Øst politidistrikt kontaktet for oversendelse av dokumentasjon relatert til saken. Etter først å ha fått opplyst at A ikke var registrert i deres systemer, mottok Spesialenheten en henlagt sak som inneholdt fire anmeldelser, to klager og flere brev fra A til politiet. Spesialenheten la til grunn at saken ble registrert og behandlet hos politiet som følge av Spesialenhetens henvendelse i saken. Det fremkom ikke av sakens opplysninger om As klager var behandlet av politimesteren i distriktet. Spesialenheten fant at politidistriktet ikke hadde oppfylt regelverkets krav til registrering av anmeldelse. Det ble også påpekt viktigheten av gode rutiner internt slik at henvendelser til politiet ble behandlet i riktig spor, uavhengig av om det ble anført å være en klage eller en anmeldelse.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, idet anmeldelser, klager og henvendelser fra A til politidistriktet ikke, eller ikke innen rimelig tid, var behandlet og besvart.

 

 

 

Sak 484/16–123, 20.01.2017

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL I FORBINDELSE MED HÅNDTERING AV STRAFFESAK

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for tjenestefeil i forbindelse med en sak hvor hun hadde anmeldt faren til sin datter for grov omsorgsunndragelse etter at han ikke hadde levert datteren tilbake etter ordinært helgesamvær. Saken var blitt henlagt, og hun ba Spesialenheten om hjelp til å gjenoppta saken slik at barnefar kunne straffeforfølges og rettssikkerheten til henne og barnet bli ivaretatt, da de ikke hadde blitt hørt og barnet enda ikke var blitt returnert.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Etter en gjennomgang av As anmeldelse sammenholdt de innhentede opplysningene fant Spesialenheten ikke at det forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble vist til at politiet i forbindelse med saken hadde vært i kontakt med barnevernet og fått opplysninger om at de hadde en pågående sak mot mor grunnet situasjonen hos henne. Far hadde beholdt barnet hos seg etter endt helgesamvær grunnet en konkret hendelsen, og det ble vist til at mor i aktuelle periode hadde vært innlagt på sykehus. Far hadde sendt begjæring om midlertidig forføyning til tingretten og opplyst til barnevernet at han ville beholde barnet frem til sak om omsorgsovertakelse kom opp, noe barnevernet ikke hadde noen bekymringer knyttet til. Politiet hadde deretter henlagt saken mot far som intet straffbart forhold anses bevist, og etter klage fra A ble henleggelsen opprettholdt av Statsadvokaten.

 

Spesialenhetens fant ikke holdepunkter for at tjenestepersoner i politiet eller påtalemyndigheten hadde begått en straffbar tjenestehandling i forbindelse med sin håndtering av den aktuelle saken. Det ble videre bemerket at en eventuell begjæring om gjenopptakelse av straffesaken måtte settes frem for kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 2

Sak 555/16 – 123, 10.01.2017

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I juni 2016 ble A ilagt et forelegg for å ha kastet en stein inn vinduet på et NAV-kontor, slik at ruta knuste. A nektet å vedta forelegget, og i oktober 2016 brakte politiet saken inn for tingretten for hovedforhandling. I en rekke e-poster til Spesialenheten hevdet A at han handlet i nødverge, og at politiet er korrupt. Det fremgikk også av As e-poster at han mener NAV er et inkompetent forvaltningsorgan.  

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. De argumentene som A fremmet overfor Spesialenheten for frifinnelse, vil han kunne fremme overfor retten, herunder at steinkastingen var utført i nødverge.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 602/16 – 123, 13.01.2017

 

ANMELDELSE FOR LEGEMSFORNÆRMELSE OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte i september 2016 10-15 polititjenestepersoner for legemsfornærmelse og grov uforstand i tjenesten ved å komme hjem til hans mor, far og lillesøster med MP5, legge dem i bakken og true med at dersom A ikke kom hjem til Norge ville de måtte sone for ham. Dette skulle ha pågått i en uke. A befant seg på dette tidspunktet i utlandet. Han valgte da å returnere til Norge og møtte i avhør hos politiet. Saken gjaldt et grovt ran. Grunnen til at A ble mistenkt i saken var at han samtidig som ranet fant sted sendte en SMS til X, en av ransmennene, og spurte om han hadde et brekkjern. A kunne ikke tidfeste hendelsen. Anmeldelsen mot A ble senere henlagt av politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Undersøkelser i politiets straffesaksregister viste at A var siktet i en grov ranssak som fant sted i desember 2004. X var også siktet i saken. A ble avhørt av politiet 11. februar 2005. Aktuelle straffebestemmelser var straffeloven 1902 § 228 første ledd om legemsfornærmelse og § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten. Fristen for foreldelse er her to år. Et eventuelt straffansvar for politiet var følgelig foreldet allerede da Spesialenheten mottok anmeldelsen fra A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som foreldet.

 

 

 

Sak 495/16 – 123, 13.01.2017

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE – SLÅTT OG SPARKET UNDER TRANSPORT TIL ARREST

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for å ha banket ham opp inne i politiets cellebil under en transport til arresten. Han forklarte at han hadde fått en reaksjon da han skulle settes inn i cellebilen med håndjern på ryggen. Derfor sparket han i stykker en taklampe. B satte seg da inn i celledelen sammen med ham. Under den påfølgende transporten skal B, i følge A, ha slått ham med albuen, sparket ham med kneet og deretter slått ham med knyttet hånd over hele kroppen under hele kjøreturen. Han fikk blod og merker i ansiktet som følge av dette og fikk skadet en tann.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og arrestjournal, samt foretatt et vitneavhør av arrestforvareren som tok imot A i arresten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

På bakgrunn av beskrivelsen i Bs anmeldelse av A for å ha fremsatt trusler måtte det legges til grunn at B benyttet makt av en viss kraft og intensitet overfor A under transporten. Spesialenheten fant ikke grunn til å betvile at A hadde opptrådte truende og utagerende slik det var beskrevet i både Bs anmeldelse og i andre politidokumenter. En viss bruk av makt for å gjennomføre tjenestehandlingen var da nødvendig. Når det gjaldt As beskrivelse av maktanvendelsen, ved at han ble sparket og slått mv., fant Spesialenheten dette ikke sannsynlig. Hertil ble det vist til at hans påstand om at han hadde synlige skader ved ankomst arresten i stor grad ble tilbakevist av arrestforvarerens forklaring. Slike skader var heller ikke beskrevet noe annet sted, verken i arrestjournalen, i den første fengslingskjennelsen, politirapporter eller i skriv fra As advokat. Videre fremstod As forklaring rundt tannskaden lite troverdig, idet fengselsbetjentjenter som fremstilte ham til tannlegen hadde skrevet et notat om at tannlegen hadde sagt at det ikke var tegn til slagskade, men dreide seg om en gammel fylling og tilbaketrukket tannkjøtt. 

 

Spesialenheten fant det således ikke sannsynlig at politiførstebetjent Bs bruk av makt overfor A i forbindelse med transporten fra bopel til sentralarresten var unødvendig og uforsvarlig og derved straffbar. På den bakgrunn forelå det heller ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking av saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 561/16 – 123, 13.01.2017

 

ANMELDELSE FOR BIDRAG TIL ORGANISERT KRIMINALITET OG KRENKENDE ATFERD

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I diverse e-poster i august 2016 anmeldte A to tjenestepersoner i politiet for å bidra til organisert kriminalitet og to tjenestepersoner for krenkende atferd.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Oppdragslogg er innhentet for hendelsen med krenkende atferd.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Opplysningene i anmeldelsen ga ikke holdepunkter for tjenestepersoner bidrar til organisert kriminalitet.

 

Det fremgikk av politiets oppdragslogg at A ble oppsøkt og stanset av politiet i det A befant seg ved adressen til en familie han hadde besøksforbud overfor.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 432/16 – 123, 13.01.2017

 

ANMELDELSE FOR LEGEMSFORNÆRMELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I juni 2016 anmeldte A ansatte i politiet for at de under en pågripelse i juni 2013 opptrådte slik at han fikk en nøkkel i øye. A oppga i anmeldelsen at han ble tatt med til sykehus og undersøkt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og arrestjournal.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Undersøkelser viste at A en natt i juni 2013 ble pågrepet av politibetjentene B og C mistenkt for å ha knust en rute på en forretning og stjålet øl derfra. Han blødde fra et kne og hendene da han ble pågrepet. Han ble innbrakt til arresten, hvor han dagen etter sov så tungt at han ble vurdert uegnet for avhør. Han ble løslatt dagen etter det igjen, og senere samme sommer transportert ut av landet av PU. Saken mot ham ble avgjort ved påtaleunnlatelse.

Det er ingen opplysninger, verken i straffesaken, oppdragsloggen eller arrestjournalen, som understøttet at A ble skadet i øyet eller at han som følge av sårene som blødde ble fremstilt for lege. Det var heller ingen opplysninger som tilsa at det var en annen pågripelse enn den det var redegjort for som A viste til i sin anmeldelse.

 

Aktuell straffebestemmelse ble vurdert å være straffeloven 1902 § 228 første ledd om legemsfornærmelse. Forholdet var strafferettslig foreldet allerede da A innga sin anmeldelse. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 1

Sak 783/1 – 123, 02.01.2017

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politiet ble anmeldt for ulovlig ransaking i et lokale.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra fire tjenestepersoner med status som mistenkt. Videre ble det i avhørt ti tjenestepersoner som deltok på ransakingen avhørt som vitner. En av beboerne, som også var til stede under ransakingen, ble avhørt som vitne. 

 

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 116, om ulovlig ransaking

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at det på bakgrunn av tingrettens beslutning var grunnlag for å ransake hos X. Spørsmålet var om politiet ransaket på steder som det ikke var rettslig grunnlag for. 

 

Det ble fra anmelders side anført at politiet ble vist Xs rom, og at det kort tid etter ble funnet våpen på rommet. Til tross for dette fortsatte ransakingen på adressen i nærmere tre timer. De fleste rommene i eiendomskomplekset ble gjennomsøkt av tjenestemenn med hund, og i garasjeanlegget ble låste verktøykasser klippet opp før innholdet ble fotografert og nedtegnet. 

 

Spesialenheten bemerket at enhetens etterforsking ikke hadde frembragt bevismessige holdepunkt for at det ble planlagt å gjennomføre en ransaking utover hva det var rettslig grunnlag for og/eller at det bevisst ble ransaket på steder som det ikke var hjemmel til.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at ansatte i politiet begikk en straffbar handling under ransakingen. Det var ikke holdepunkter for at våpenet ble funnet ca. 5 minutter etter politiets ankomst og at videre ransaking da skulle vært avsluttet. Uansett ville det vært rettslig grunnlag for å søke etter andre bevis i saken selv om "den viktigste gjenstanden", dvs. haglen var funnet.

 

Etterforskingen ga videre ikke sikre opplysninger om at politiet ransaket verktøyskapene og/eller bilen på stedet og forstod eller måtte forstå at disse gjenstandene tilhørte andre enn X og at X ikke hadde anledning til å disponere disse. Det var usikkert om, og i tilfelle hva, politiet gjorde av undersøkelser for å klarlegge disse faktiske forholdene. Spesialenheten fant uansett at en slik unnlatelse i foreliggende sak ikke nådde opp til det straffbare. Politiet burde imidlertid ha besørget tilstrekkelig notoritet om slike forhold. Politiet hadde ikke begjært og fått rettens samtykke til tredjemannsransaking. Kravet om god notoritet gjaldt også i forhold til hva politiet foretok av fotografering og nedtegning av diverse verktøy for å kontrollere lovligheten av dette, samt med hensyn til å fotografere motorsyklene på stedet.

 

Siden etterforskingsresultatet med særlig styrke viste at det ikke skjedde en straffbar handling, ble saken å henlegge som intet straffbart forhold anses bevist. Det var videre ikke grunnlag for foretaksstraff mot stedlige lensmannskontor og/eller politidistriktet som sådan.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist og etter bevisets stilling.

               

Administrativ avgjørelse:

Spesialenheten ble sendt til administrativt gjennomgang med henblikk på notoriet. Ransakingen foregikk på et større område med flere bygninger, med flere beboere, med flere objekter, og ulike eiere til gjenstandene, osv. Da syntes det noe knapt å skrive èn kort rapport om de to gjenstandene som ble tatt i beslag og derved utelate en beskrivelse av aksjonen som sådan.

 

 

Sak 418/16 – 123, 02.01.2017

 

ANMELDELSE FOR UNNLATELSE AV Å GRIPE INN OVERFOR STRAFFBAR VIRKSOMHET

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for gjennom 6 år å ha sett gjennom fingrene med alle ulovlighetene som ble begått i tilknytning til en brukthandlervirksomhet i gaten hvor han selv eide to eiendommer. Det dreide seg i følge A i hovedsak om ulovlig bruk av veg og fortau og at virksomheten ble drevet uten tillatelse. Det var i følge A også mistanke om heleri og narkotikaomsetning.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er gjort undersøkelser i STRASAK.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten hadde i 2011 henlagt en tilsvarende anmeldelse fra A. Siden den gang hadde A og innehaveren av brukthandlervirksomheten anmeldt hverandre for ulike forhold flere ganger. Samtlige saker hadde blitt henlagt av politiet. Ved oversendelsen av As anmeldelse til Spesialenheten opplyste politiet at forretningsvirksomheten hadde formell tillatelse til å drive og at saken hadde vært og var under behandling i kommunen.

 

På bakgrunn av de foretatte undersøkelsene fant Spesialenheten det ikke sannsynlig at politiet hadde gjort seg skyldig i straffbare forhold i tilknytning til sin håndtering av konflikten mellom A og innehaveren av brukthandlervirksomheten. Ei heller i tilknytning til de anmeldelsene som partene hadde inngitt mot hverandre eller i sin oppfølging av As påstander om øvrige straffbare forhold knyttet til virksomhetet.

 

Det ble dermed ikke funnet å være rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Dokumenter

30.06.2014 15:49   (Eldre versjoner)
29.10.2013 11:07   (Eldre versjoner)
29.10.2013 14:26   (Eldre versjoner)

Aktuelt
Sjefen for Spesialenheten
Hamar
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Øst-Norge, Hamar og Oslo

 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Vest-Norge, Bergen
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Slottsgaten 3, 5003 Bergen

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Midt-Norge og
Nord-Norge, Trondheim

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Kongens gate 30, 7012 Trondheim

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no