Spesialenheten har fra 2013 skrevet sammendrag i alle saker enheten har avgjort. Vi gjør oppmerksom på at sammendragene blir publisert kort tid etter avgjørelsesdato og at informasjon om eventuell klagebehandling hos Riksadvokaten følgelig ikke er med.

For å søke i dokumentene anbefales å benytte Ctrl+F. 

Det er også forut for 2013 skrevet sammendrag, men ikke for alle saker. Sammendrag forut for 2013 finner du under Dokumenter nedenfor.

Sammendrag uke 36 (04.09 - 08.09)

ØST                

Sak 605/16 – 123, 04.09.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM KROPPSKRENKELSE MED SKADEFØLGE VED RIBBEINSBRUDD MM

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for vold mot henne og sønnen C i forbindelse med at politiet kom for å hente sønnen i henholdt til rettsavgjørelse om at C skulle bo hos sin far, B. A var ikke gjort kjent med avgjørelsen i forkant, og opplevde hendelsen som opprivende og sjokkerende. Hennes advokat var på ferie og hun fikk derfor ikke bistand av ham. A låste seg inn i huset og nektet å åpne døren for patruljen, som besto av politiførstebetjent D og politibetjent E. En ny patrulje kom til stedet, politiførstebetjent F og politibetjent G. De brøt opp døren og førte A ut døren og mot politibilen. På vei dit støtte/dyttet hun til tjenesteperson F i venstre skulder. A ble påsatt håndjern. A mente hun ikke gjorde motstand, men ble likevel lagt i bakken. En kvinnelig betjent, G, satte seg deretter med kneet på ryggen hennes. Dette medførte at A ble påført et ribbeinsbrudd. As sønn ble ført ut av huset under kraftige protester fra sønnen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra A, og legeerklæring er mottatt.

F og G er avhørt som mistenkt. D og E er avhørt som vitner.

Kjennelse fra tingrett, egenrapport og notat knyttet til hendelsen er mottatt fra politiet.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter/oppdragslogg.

Dom mot A fra tingrett og anke over dommen er oversendt fra As advokat.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 272, om kroppskrenkelse med skadefølge.

 

Spesialenhetens vurdering:

På bakgrunn av en kjennelse fra tingretten, reiste D og E, i kraft av å være namsmenn, hjem til As bopel. De var sivilt kledd. På stedet kom de i kontakt med A, som låste seg inn i huset. Etter å ha forsøkt å komme i dialog med A i ca. 1,5 time ble en annen patrulje tilkalt. Etter nye forsøk på dialog, besluttet operasjonsleder at politiet skulle åpne døren med makt. F og G førte deretter A ut av huset med makt, mens D og E lette etter As sønn inne i huset. F og G opplevde at A gjorde mye motstand. Ved bilen slapp G tak i hånden til A for å låse opp bilen, og A slo til G i fjeset. F og G la A i bakken og påsatte håndjern. G satte seg med knærne på As rygg. A klagde over smerter i skulderen og håndjernene ble fjernet. I etterkant oppsøkte A lege og det ble påvist et ribbeinsbrudd. Spesialenheten la til grunn at A ble påført ribbeinsbruddet ved at F satt med knærne oppå ryggen hennes mens hun lå på bakken.

 

Spesialenheten la til grunn at A ikke etterkom politiets pålegg om å sette seg inn i bilen, og at hun gjorde fysisk motstand. Politiets maktbruk mot henne var foranlediget av at G fikk et slag i ansiktet. Det var for tjenestepersonene nødvendig å få situasjonen raskt under kontroll ved å legge henne ned og få kontroll på hendene hennes. Spesialenheten fant det ikke bevist at bruken av makt i situasjonen var unødvendig, uforsvarlig eller uforholdsmessig.

 

Vedtak:

Saken er henlagt fordi intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 291/17 – 123, 04.09.2017

 

ANMELDELSE FOR Å HA TRUET MED PÅGRIPELSE FOR FREMSTILLING TIL RETTSMØTE

 

Politidistrikt:

Oslo Statsadvokatembete

 

Anmeldelsen:

A anmeldte statsadvokat B for å ha truet ham med pågripelse for fremstilling til hovedforhandling til tross for at han var syk og hadde fremlagt legeerklæring.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi dom fra tingretten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A var satt under tiltale og det ble avholdt hovedforhandling ved tingretten høsten 2016. Det fremkom av dommen at A ikke møtte første dagen og at han hadde fremlagt legeerklæring. Domstolen fant ikke at A hadde sannsynliggjort lovlig fravær og besluttet å pågripe han med hjemmel i straffeprosesslovens § 88 første ledd.

 

Under henvisning til straffeprosessloven § 88 mente Spesialenheten at det pretenderte forhold ikke rammes av noen straffebestemmelse.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold.

 

 

 

Sak 26/17-123, 04.09.2017

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for å ha forsøkt å skjule eller ødelegge bevis som skulle ha vært fremlagt i en straffesak.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten kontaktet A med anmodning om å fremlegge den dokumentasjon som ble varslet i anmeldelsen. Det ble gjort søk i politiets straffesaksregister.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiadvokaten hadde opptrådt straffbart, og A hadde ikke bidratt til å opplyse saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 851/16 – 123, 05.09.2017

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en administrativt ansatt, B.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det fremsto uklart hvilke handlinger A anmeldte B for. Det ble vurdert at anmeldelsen knyttet seg til samme sakskompleks som Spesialenheten tidligere hadde behandlet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 38/17-123, 05.09.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM STRAFFBARE FORHOLD I FORBINDELSE MED ETTERFORSKING

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en rekke navngitt polititjenestepersoner ved Oslo politidistrikt for å ha begått tjenestefeil i forbindelse med en etterforskning som ledet til at A ble domfelt for overtredelse av straffeloven (1902) § 219 første ledd. A hevdet anmeldelsen var falsk, og at tjenestefeilene som ble begått ledet til at saken ble uriktig og ufullstendig opplyst.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen og den tilhørende dokumentasjonen. Spesialenheten innhentet også rettsavgjørelser som relaterte seg til saken A hevdet bygget på den falske anmeldelsen.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at A hadde fått prøvd bevisgrunnlaget i saken i to instanser, hvor han hadde vært representert ved forsvarer og fått anledning til å fremføre innvendingene mot politiets etterforsking og etterforskingsresultat.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 414/17 – 123, 05.09.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM FALSK FORKLARING

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjentene B og C for falsk forklaring. I følge A gikk det rykter om at han skulle ha geipet til Bs 10 år gamle datter. A nektet for å ha gjort dette. Han hadde oppsøkt B og datteren på en kafé for å få dem til å slutte og spre slike rykter. Datteren løp inn på kafeen da A kom til stedet. Det oppsto en diskusjon mellom A og B, der B skulle ha uttalt at A var en tulling og at folk lo av ham. A opplyste i anmeldelsen at B og datteren deretter oppsøkte X lensmannskontor og snakket med C. I etterkant la A ut informasjon om forholdet på Facebook, samt også opplysninger om Bs utroskap og oppførsel. Han tok også en løgndetektortest for å bevise sin uskyld.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Diverse dokumentasjon fra politidistriktet er mottatt og gjennomgått.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter/oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 221, om uriktig forklaring.

 

Spesialenhetens vurdering:

På bakgrunn av sakens dokumenter fant Spesialenheten at A hadde oppsøkt B og datteren, men at de var uenige om hvem som hadde uttalt hva under møtet. Noe tid etter hendelsen opprettet B en anmeldelse mot A og viste til at A på Facebook hadde uttalt at han “skulle ta ham og knuse ham”. A hadde blitt domfelt for dette forholdet i tingretten. Hans anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, samt lovanvendelsen, ble nektet fremmet.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. For Cs vedkommende ble det vist til at det ikke forelå opplysninger i saken om hans rettslige forklaring ut over det A selv hadde anført i sin anmeldelse til Spesialenheten. Det ble ikke ansett sannsynlig at han hadde opptrådt på et vis som kunne medføre straffansvar.

 

Spesialenheten viste til at B kun hadde festet lit til datterens forklaring.  Det forelå ikke omstendigheter som tilsa at B hadde avgitt falsk forklaring i saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 826/16 – 123, 05.09.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL I FORBINDELSE MED RANSAKING

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjentene B og C for krenkende adferd mm, blant annet ved to ransakinger. Ved en anledning hadde B og C presset seg inn i leiligheten hans uten ransakingsordre for å søke etter en savnet jente.  Ved en senere anledning hadde A blitt oppsøkt av B og C mens han sto ved siden av en MC. A påstod feilaktig at en kamerat av ham hadde kjørt motorsykkelen fordi han selv ikke hadde gyldig førerkort. B og C ransaket A og avskiltet MC-en. A påstod at patruljen sa at han «…så redd ut» og «Vi kjenner hverandre fra før vi». I tillegg skal C ha ropt høyt at han «driver med småjenter». A opplevde dette meget krenkende. Senere ransaket politiet leiligheten hans. A påstod at det ikke ble skrevet beslagsrapport og at de tok kjennemerket hans. A anmeldte videre tre ikke navngitte polititjenestepersoner for, ved en tredje anledning, å ha kikket inn i leiligheten hans og påstått at han hadde en cannabisplantasje der. Han inviterte patruljen inn for å vise dem at dette var feil.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter/oppdragslogg.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Spesialenhetens undersøkelser viste at politiet ved den første anledningen hadde fått en anmodning fra Y politidistrikt/Y barneverntjeneste om bistand til å finne en savnet 17 år gammel jente. Jenta hadde selv opplyst at hun befant seg på den aktuelle adressen og at hun ble holdt der mot sin vilje. En patrulje reiste til adressen og fant henne der. Spesialenheten viste til at politiet på forespørsel plikter å bistå andre offentlige myndigheter, inkludert barneverntjenesten, og således hadde hjemmel til å ta seg inn i leiligheten.

 

Hva gjaldt hendelsen knyttet til MC-en, påpekte Spesialenheten blant annet at politiets dokumenter viste at A hadde kastet fra seg ca. 8 gram hasj da politiet skulle visitere ham. Han hadde også fortalt til politiet på stedet at han hadde mer narkotika på bopel. A ble deretter tatt med til utvidet prøve. Politiet ransaket leiligheten hans med bakgrunn i straffeprosessloven § 198 nr. 2. Politiet opprettet sak mot A for kjøring uten gyldig førerkort, kjøring i påvirket tilstand og oppbevaring av narkotika. Samtlige saker ble senere henlagt etter bevisets stilling. Basert på resultatet av blodprøven ble A ilagt et forelegg for bruk av narkotika. Ved den tredje anledningen viste Spesialenheten til føringer i politiets oppdragslogg, samt As egen forklaring om at han hadde invitert patruljen inn for å vise de at han ikke drev en “hasjplantasje”.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 228/17-123 – 05.09.2017

 

ANMELDELSE FOR MAKTMISBRUK

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A innga anmeldelse mot Sør-Øst politidistrikt for ulovlig maktmisbruk ved at de skal ha pålagt en taxisentral å nekte ham persontransport. A hadde også anmeldt taxisentralen for å ha nektet han persontransport.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten ba politidistriktet om dokumenter som kunne belyse forholdet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven 2005 § 173

 

Spesialenhetens vurdering:

Undersøkelsene ga ikke holdepunkter for at Sør-Øst politidistrikt hadde pålagt taxisentralen å ikke transportere A.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 338/17-123, 07.09 2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B og flere ikke navngitte tjenestepersoner ved Sør-Øst politidistrikt for bevisst å beskytte X kommunes grove tyveri av hans trygd.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen og øvrig dokumentasjon mottatt fra A. Videre innhentet Spesialenheten straffesakene i tilknytning til As tidligere anmeldelser til politiet i samme sak, samt innhentet dommer fra tingretten og lagmannsretten som gjaldt den sivile saken i tilknytning til aktuelle skattevedtak. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjeneste feil og § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

As anførsel om urettmessig inndrivelse av skatt fra inntektsårene 2000 og 2001 knyttet seg til tvist om hvorvidt han hadde skatteplikt til Norge. Det forelå rettskraftig dom i sivil sak som fastsatte at A hadde skatteplikt til Norge disse årene.

 

A hadde inngitt anmeldelser av kommunen og flere folkevalgte. Disse sakene var henlagt som intet straffbart forhold anses bevist, fordi det ikke var straffbart eller fordi det ikke var rimelig grunn til å undersøke om et straffbart forhold forelå.

 

Spesialenheten kunne på bakgrunn av sakens opplysninger ikke se at det forelå opplysninger som tilsa at A eller andre personer ved Sør-Øst politidistrikt hadde begått straffbare handlinger i tjenesten, og det ble ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 583/16 – 123, 01.09.2017

 

ANMELDELSE FOR BEVISST UTELATELSE AV OPPLYSNINGER I VITNEAVHØR

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Advokat A, som representerte fornærmede og etterlatte etter en større hendelse som tidligere hadde vært etterforsket av politiet, anmeldte ansvarlige tjenestepersoner for grov tjenesteforsømmelse under den nye etterforskingen som hadde skjedd i saken. I følge A hadde politiet bevisst unntatt opplysninger av vesentlig betydning for saken i en politirapport/sammendrag av innholdet i et vitneavhør. A viste videre til at politiet i ettertid, til tross for at han hadde påpekt forholdet, hadde unnlatt å endre avhøret til å bli korrekt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk As anmeldelse, som var vedlagt 20 bilag om den aktuelle straffesaken. Fra A innhentet Spesialenheten videre et lydopptak av en samtale han hadde hatt med det aktuelle vitnet om måten politiavhøret hadde foregått på.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av avhørsrapporten at den var et sammendrag av vitnets forklaring. Spesialenheten viste til gjeldende regler om protokollering av avhør i straffeprosessloven, påtaleinstruksen og rundskriv utgitt av riksadvokaten, om at et sammendrag er en skjønnsmessig vurdering av hva som er vurdert som relevant fra vitnets forklaring. Sett hen til hvilke opplysninger som faktisk var inntatt i sammendraget og hvilke opplysninger A hadde vist til som utelatt eller mangelfullt gjengitt, fant Spesialenheten det ikke sannsynlig at politibetjent B mot bedre vitnende bevisst eller forsettlig hadde utelatt sentrale opplysninger i saken.

Det var på det rene at vitnet under gjennomlesning ikke ønsket å underskrive avhørsrapporten og ga uttrykk for at han fant sammendraget mangelfullt i forhold til hva han hadde forklart. All den tid avhøret i sin helhet var sikret på lyd, var hans forklaring tilgjengelig for sakens aktører og eventuelle andre med innsynsrett i denne. En eventuell unøyaktighet i utskriften kunne dessuten neppe sies å ha innvirket på politietterforskingen og granskingskommisjonens gjennomgang.

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

   

 

VEST

Sak 236/17 – 123, 04.09.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOVLIG RANSAKING M.M.

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for at han ble pågrepet da han malte en vegg i en undergang. Han mente også at han var blitt dårlig behandlet i arresten og at politiet ulovlig hadde ransaket hans bolig.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og

Arrestjournal.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

I følge politiets dokumenter ble A pågrepet med en sprayboks i hånden mens han tagget på veggen i undergrunnen. Han fremsto som ruspåvirket, og politiadvokat X besluttet å ta urinprøve av ham. Testen ga utslag på THC. A ønsket ikke å forklare seg i politiavhør. Han ble løslatt senere samme dag etter at politiet hadde ransaket hans bolig. Det ble i boligen tatt div. beslag knyttet til narkotikaovertredelser. 

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at politiet eller påtalemyndigheten hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 795/16 – 123, 05.09.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOVLIG MAKTANVENDELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for å ha skallet til ham slik at han falt i asfalten. A ble kvalm/ uvel og fikk et kutt under høyre øyet som følge av nedskallingen.

 

As advokat anførte at B hadde gått langt utover det som var nødvendig og forsvarlig ved sin maktbruk. Det å skalle et menneske i ansiktet har stort skadepotensiale og er en handling som i det sivile liv vil gi voldsutøver en lengre ubetinget fengselsstraff.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra A, B og vitner.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogger, lydlogg, legeuttalelser og dom fra tingretten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 272, om grov kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Hendelsen skjedde på Bs fritid. Spesialenheten la til grunn at B ikke hadde plikt til å gripe inn på sin fritid, men at han hadde anledning til dette. Hans opptreden måtte vurderes som om han var i tjeneste. Dette innebar at den konkrete maktanvendelsen måtte vurderes i forhold til politiets lovlige adgang til å bruke makt.

 

Fordi A hadde kjørt/rygget utenfor vegen og fremsto påvirket, mente Spesialenheten at det var grunnlag for å pågripe ham. Spesialenheten mente videre, med bakgrunn i vitneforklaringene, å kunne legge til grunn at A forsto at B var politi. A pliktet derfor å etterkomme Bs pålegg om å bli på stedet i påvente av at politipatruljen skulle ankomme. 

 

Lovligheten av Bs handling ble vurdert med utgangspunkt i straffeloven § 18 om nødverge da spørsmålet om straffrihet for polititjenestemenns handlinger ved avverging av ulovlig angrep bedømmes etter nødvergebestemmelsen.

 

Spesialenheten la til grunn at A ikke etterkom Bs pålegg om å bli værende, og at B tok tak i As armer for å hindre at han forlot stedet. A klarte til dels å vri seg løs fra grepet, og uttalte at han hadde en blodig sprøyte i lommen. Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet, jf. straffeloven § 25, og Spesialenheten la til grunn for den videre vurderingen Bs forklaring om at han oppfattet at A hadde en sprøyte i lommen som han var på veg til å hente frem med den ledige hånden.

 

Straffeloven § 18 åpne for en viss adgang nødverge mot fremtidige angrep, men forsvarshandlingen skal ikke gå ut over det som var nødvendig for å avverge angrepet, og selv om den er nødvendig, må den ikke åpenbart gå ut over det som er forsvarlig.

 

At B gjorde et utfall/rykk for å få A ut av balanse, ble ansett å være forsvarlig. Spørsmålet var om det å i tillegg benytte hodet/skalle A var nødvendig og forsvarlig.

 

Det er åpenbart at det å forsettlig skalle en annen i ansiktet innebærer stor risiko for skade. Særlig sett hen til at skallingen skjedde i preventiv henseende, var Spesialenheten tvilende til at vilkårene for nødverge var oppfylt.

 

Når Spesialenheten likevel kom til at saken måtte henlegges, var det fordi det ikke var bevist utover rimelig tvil at B forsettlig skallet A. B forklarte at skallingen skjedde mer som en reflekshandling i forbindelse med rykket, og vitnene kunne ikke i sine forklaringer belyse dette nærmere. Spesialenheten har i vurderingen også hensyntatt Borgarting lagmannsretts dom av 26. mai 2015 der en tjenesteperson ble frifunnet for å ha slått en kvinnelig arrestant i hodet med knyttet hånd som svar på at kvinnen skallet bakhodet i hans ansikt. Lagmannsretten fant det ikke bevist at tjenestepersonen hadde handlet med forsett, da det ikke kunne utelukkes at slaget kom som en ren ubevisst reflekshandling. Tidsmomentet og hendelsesforløpet for øvrig talte for at tjenestepersonen ikke kunne ha vært seg bevisst der og da at han slo.

 

Fordi etterforskingsresultatet ikke med særlig styrke talte mot at det var begått en straffbar handling, ble saken henlagt etter bevisets stilling.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

 

 

Sak 220/17 – 123, 06.09.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TRAKASSERING VED BESLAG AV BIL

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A har anmeldt politiet for falske anmeldelser og at de vil ta bilen hans. Han opplever dette som trakassering.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Alle e-postene fra A med vedlegg er gjennomgått.

Det er innhentet kopi av politiets saksdokumenter.

Spesialenheten har tidligere mottatt flere anmeldelser av lignende karakter fra A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A driver et transportfirma. Bilen, som brukes av ansatte i transportfirmaet, brukes også av A som familiebil.

 

En ansatt i firmaet ble stanset fordi han hadde kjørte for fort. Det viste seg at den ansatte heller ikke hadde førerkort. Den samme bilen var flere ganger registrert i automatisk trafikkontroll med høye hastigheter.

 

Bilen ble beslaglagt etter ordre fra politiadvokat. A brakte spørsmålet om opprettholdelse av beslaget inn for tingretten, jf. straffeprosessloven § 208. Retten fant at fortsatt beslag av bilen ville være uforholdsmessig begrunnet i As familie og foretaket. Begjæringen om opprettholdelse av beslag i bilen ble ikke tatt til følge.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke holdepunkter for at politiets opptreden, herunder beslag av bilen, var gjort i den hensikt å trakassere A eller at det for øvrig var opptrådt på et vis som kunne medføre straffansvar. Beslaget av bilen var begrunnet i at det kunne antas at bilen kunne inndras. Spørsmålet om opprettholdelse av beslaget ble senere vurdert av tingretten i tråd med straffeprosesslovens system.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 


MIDT-NORD

Sak 70/17 – 123, 04.09.2017

 

ETTERFORSKING AV KOLLISJON MELLOM POLITIBIL OG PERSONBIL

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten ble varslet om en møteulykke mellom en personbil og en polititjenestebil med tilhenger. Ingen personer var skadet, men personbilen og politiets tilhenger var omfattende skadet.

 

Riksadvokaten ga Spesialenheten utvidet mandat til også å etterforske og påtaleavgjøre saken mot føreren av personbilen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra førerne av bilene, A og B, samt vitner.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og lydlogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 31, jf. § 3.

 

Spesialenhetens vurdering:

Av vegtrafikkloven § 3 første ledd følger at enhver skal ferdes hensynsfullt og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade, og slik at annen trafikk ikke unødvendig blir hindret eller forstyrret. Overtredelse er straffbart etter vegtrafikkloven § 31, og skyldkravet er uaktsomhet. I følge trafikkreglene § 5 nr. 1 annet ledd skal kjøretøyet holde seg godt innenfor eget kjørefeltet.

 

Tjenesteperson A førte bil med tilhenger som var ca. 45 centimeter bredere (22,5 cm på hver side) enn bilen som trakk hengeren. I tillegg var det til dels sporete vegbane. Dette stiller et særlig krav til aktsomheten. A erkjente at han kom for nær midten av veien etter svingen, men mente at også den møtende bilen ført av B var nær midten.

 

B var sikker på at politibilen kjørte midt i vegen. Hun trodde årsaken til sammenstøtet var at tilhengeren fikk sleng eller at tilhengeren var bredere enn politibilen. B var sikker på at hun lå riktig plassert i sitt eget kjørefelt. Hun så ikke tilhengeren forut for sammenstøtet.

 

To vitner forklart at politibilen kjørte mot midten av vegen og at B lå i sitt eget kjørefelt.

 

Sakkyndig fra Statens vegvesen mente ut fra sporene og undersøkelsene på stedet, at begge kjøretøyene hadde ligget mot midten av vegbanen.

 

Med bakgrunn i vitneforklaringene fant Spesialenheten å legge til grunn som bevist utover rimelig tvil at bilen som polititjenesteperson A førte lå slik plassert i sitt kjørefelt at tilhengeren kom over i motgående kjørebane. Det ble også vektlagt As egen forklaring om at han erkjente å ha kommet for nær midten av veien etter svingen. A ble ilagt forelegg. Med bakgrunn i § 1-4 annet ledd om at lengre tids besittelse av førerkortet har betydning for fastsettelse av tapsperioden, ble tap av førerretten ikke ilagt.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at B førte sin bil på slik måte at det kunne lede til straffansvar. Fordi etterforskingsresultatet ikke med særlig styrke talte mot at det var begått en straffbar handling, ble saken for Bs del henlagt etter bevisets stilling.

 

Vedtak:

A er ilagt forelegg.

Saken ble for B henlagt etter bevisets stilling.

 

 

 

Sak 437/17 – 123, 06.09.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM IKKE Å TA I MOT ANMELDELSE M.M.

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet fordi han ikke fikk levere anmeldelse mot en person i hans familie. A anmeldte i tillegg politiet for å ha tatt beslag i en personbil.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det gikk frem av politiets straffesaksregister at politiet hadde registrert As anmeldelse mot personen i As familie og vedkommendes ektefelle. Saken var henlagt som åpenbart grunnløs.

 

Spesialenheten innhentet straffesaksdokumenter fra politidistriktet der det fremgikk at bilen var tatt i beslag. Beslaget var begrunnet i at A var mistenkt for forsøk på grov kroppsskade ved bruk av bilen. Spørsmål om opprettholdelse av beslaget var sendt til tingretten.

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. As anmeldelse av registrert, og beslaget av bilen var hjemlet i straffeprosessloven § 203, jf. § 208.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Dokumenter

30.06.2014 15:49   (Eldre versjoner)
29.10.2013 11:07   (Eldre versjoner)
29.10.2013 14:26   (Eldre versjoner)

Aktuelt
Sjefen for Spesialenheten
Hamar
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Øst-Norge, Hamar og Oslo

 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Vest-Norge, Bergen
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Slottsgaten 3, 5003 Bergen

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Midt-Norge og
Nord-Norge, Trondheim

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Kongens gate 30, 7012 Trondheim

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no