Spesialenheten har fra 2013 skrevet sammendrag i alle saker enheten har avgjort. Vi gjør oppmerksom på at sammendragene blir publisert kort tid etter avgjørelsesdato og at informasjon om eventuell klagebehandling hos Riksadvokaten følgelig ikke er med.

For å søke i dokumentene anbefales å benytte Ctrl+F. 

Det er også forut for 2013 skrevet sammendrag, men ikke for alle saker. Sammendrag forut for 2013 finner du under Dokumenter nedenfor.

Sammendrag uke 27 (03.07 - 07.07)

ØST 

Sak 641/16 – 123, 05.07.2017

 

ANMELDELSE FOR Å HA HENSATT NOEN I HJELPELØS TILSTAND

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner fra Sør-Øst politidistrikt for maktmisbruk, vold og antasting, og for ikke å ha forhindret ham i å skade seg selv (selvskading).

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg, arrestjournal, video og aktuelt regelverk/lokal instrukser.

 

Tjenesteperson B, som var operasjonsleder, under hendelsen er avhørt som mistenkt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 288, om å hensette noen i hjelpeløs tilstand mv.

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble innbragt til arresten etter at politiet hadde mottatt bistandsanmodning fra legevakten. A var utagerende og sint, og da han ble satt inn på celle i arresten begynte han å dunke hodet mot celledøra. A dunket hodet flere ganger over en periode på flere minutter. A pådro seg ikke skader utover at han fikk en kul/merke i panna.

 

Spesialenheten har vurdert om det ble iverksatt tilstrekkelig tiltak for å forhindre at A skadet seg selv, samt hvilke vurderinger som ble gjort underveis av As situasjon.

 

Gjennomgang av logger, video og avhør av mistenkte viste at politiet umiddelbart iverksatte tiltak for å følge opp A. Det ble søkt å innhente legetilsyn, og operasjonsleder og arrestforvarer snakket med A flere ganger for å få ham til å stanse med selvskadingen. A ble også fulgt via overvåkningskameraet på cellen.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at A var i en hjelpeløs tilstand og at det ikke ble gjort noe for å forhindre at han skallet hodet i døren. A hadde ikke behov for medisinsk oppfølgning. Det var ikke grunnlag for å hevde at tjenesteperson B hadde opptrådt kvalifisert klanderverdig ved sin håndtering av situasjonen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 490/16 – 123, 06.07.2017

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG INNTREGNING PÅ PRIVAT EIENDOM

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ulovlig inntrengning på hans private eiendom og krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter. Det ble vist til at politiet hadde gått inn på tomten hans, opp på terrassen og kikket inn gjennom vinduet. I henhold til anmeldelse som senere ble opprettet mot A så politiet da et såkalt “mekkeblad” dvs. brukerutstyr for narkotika på stuebordet.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter. Det ble opplyst fra politidistriktet at det ikke var føringer i oppdragsloggen om oppdraget. De to politibetjentene ble begge avhørt som mistenkte.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var på det rene at de to politibetjentene hadde forholdt seg slik som påstått i anmeldelsen. Det var ikke konkrete opplysninger om pågående brudd på narkotikalovgivningen som var grunnen til at de gjorde dette, men opplysninger mottatt over tid om at A brukte og solgte narkotika. Det var natt og ingen andre viktige oppdrag, og de ønsket derfor å se om de kunne finne noe som ga skjellig grunn til mistanke og dermed grunnlag for å ransake hos A.

 

Utgangspunktet er at politiet ikke kan gå inn på privat grunn eller inn i privat hus eller lokale. Dette er basert på grunnleggende menneskerettigheter som verner om privatliv og familieliv. I henhold til politiinstruksen kan politiet likevel gå inn på privat grunn når formålet er å forebygge et lovbrudd som er gjenstand for offentlig påtale.

 

Spesialenheten fant at fremgangsmåten kunne komme i strid med gjeldende regler for dette, men fant det ikke bevist at tjenestepersonene hadde opptrådt “kvalifisert klanderverdig” i tjenesten. Politiet kjent til at A tidligere hadde vært mistenkt i narkotikasaker, han hadde erkjent å bruke hasj, og det var flere tips mottatt over tid om at han brukte og solgte narkotika.

 

Siden politiets bruk av såkalte “hjemmebesøk” for å skaffe seg en lovlig inngang mot mistenkte personer var noe tvilsom, ble saken sendt til politimesteren for vurdering.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 fjerde ledd, fordi etterforskingen avdekket forhold som gjorde saken egnet for gjennomgang i læringsøyemed.

 

 

 

Sak 771/16 – 123, 07.07.2016

 

ANMELDELSE FOR MISBRUK AV OFFENTLIG MYNDIGHET

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tre polititjenestepersoner for at det ble gjennomført ransaking av hans person da han var på vei hjem fra fest. En av polititjenestepersonene hadde uttalt at det var meldt fra om at det luktet hasjisj av A. Deretter hadde han blitt ransaket.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra fornærmede.

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg og bemanningsoversikt

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ikke opplysninger i politiets logg om kontakt med A på det aktuelle tidspunktet. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Selv om tjenestepersonene skulle ha stanset og ransaket A uten å sikre notoritet over inngrepet, var det ikke sannsynlig at dette kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 764/16 – 123, 07.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A og B anmeldte ansatte ved Øst politidistrikt for å ha ignorert og forsømt deres anmeldelser. Dette skulle ha pågått siden 1999. A og B mistenkte at det var utro tjenere i politiet og at det var begått brudd på taushetsplikt, samt korrupsjon. Mistanken var ikke nærmere begrunnet i anmeldelsen. A og B viste videre til at de hadde påklaget et forhold til politimesteren i Øst politidistrikt som ikke hadde blitt besvart.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Dokumentasjon fra A og B er gjennomgått.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

Et tidligere vedtak fra Spesialenheten vedrørende A og B er gjennomgått.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Av vedlagt dokumentasjon til anmeldelsen fremgikk at A og B hadde inngitt anmeldelse mot tre personer, C, D og E i juni 2016. I oktober 2016 innga de ny anmeldelse mot C, og de klaget over manglende tilbakemelding på anmeldelsen av juni 2016. Øst politidistrikt registrerte begge anmeldelsene i oktober 2016, og opplyste til A og B at den første saken ved en inkurie ikke hadde blitt registrert tidligere. Politidistriktet beklaget dette skriftlig overfor A og B. Begge sakene ble henlagt i desember 2016 på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet hos politiet. A og B anmeldte et lignende forhold til Spesialenheten i 2009. Av Spesialenhetens vedtak i nevnte sak fremgikk at konflikten med C, D og E gjaldt naboforhold/nabokonflikt oppstått i 1997. Nabokonflikten resulterte i at A og B innga tre politianmeldelser mot sine naboer. Samtlige saker var henlagt, to av disse hadde blitt etterforsket av politiet.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Spesialenheten mente at den sene registreringen av A og Bs anmeldelse var uheldig, men at den virket å være en ren forglemmelse. Det ble videre vist til at A og B hadde benyttet seg av klageadgangen ved å påklage forholdet til overordnet påtalemyndighet. Spesialenhetens undersøkelser ga ikke grunnlag for mistanke om at det var begått brudd på taushetsplikt eller korrupsjon av ansatte i politiet. Det ble vist til at anførslene om dette fremsto å være begrunnet i misnøye med at sakene var henlagt uten etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 760/17 – 123, 07.07.2017

 

ANMELDELSE FOR Å HA TRUET MED Å KONTAKTE BARNEVERNET

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ansatt i politiet (B) for å ha truet med å melde A til barnevernet med bakgrunn i en samtale mellom A og B der A etterspurte tjenestenummer til konkrete tjenestepersoner.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter. Lydopptak av samtalen mellom A og B er gjennomgått.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

B opplyste i samtalen med A at hun ville ringe barnevernet på grunn av As ufine oppførsel.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke holdepunkter for at B hadde opptrådt straffbart i kontakten med A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 765/16 – 123, 07.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM MISBRUK AV OFFENTLIG MYNDIGHET

 

Politidistrikt:

Økokrim

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for misbruk av offentlig myndighet ved utformingen av en anmodning om rettslig prøving av beslag. A anførte at B handlet mot bedre vitende og i strid med kravet til objektivitet. A anmeldte videre førstestatsadvokat C, som overordnet for B, for å ha unnlatt og instruere B om å oversende spørsmålet om beslag til rettslig prøving, og subsidiært for medvirkning til Bs brudd på lovbestemt objektivitetsplikt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjennomgått e-poster med vedlegg fra A. A var ikke part i Økokrims sak, men hadde en interesse av saken blant annet gjennom sitt arbeid. Den aktuelle påtegning fra B er gjennomgått. En rekke publikasjoner fra saksdokumentene i straffesaken på et nettsted er gjennomgått.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 173, om misbruk av offentlig myndighet.

 

Spesialenhetens vurdering:

B fattet beslutning om beslag i mars 2017. A fremsatte deretter begjæring til tingretten om rettslig overprøving av beslaget. Tingretten avviste begjæringen med henvisning til at A ikke var rammet av beslaget i relasjon til straffeprosessloven § 208. Senere forsøkte to organisasjoner seg med det samme, men tingretten og deretter lagmannsretten, avviste med samme begrunnelse. Endelig ble begjæring fremmet av den beslaget var rettet mot. I den anledning oversendte B den aktuelle påtegningen som er omfattet av As anmeldelse. B anførte at beslaget var besluttet med tanke på inndragning. Det ble videre anført at vilkåret om at det må foreligge en straffbar handling var oppfylt. Det ble nedlagt påstand om at beslaget ble opprettholdt. Tingrett avsa kjennelse om at begjæringen om opphevelse av beslaget ikke ble tatt til følge. Lagmannsretten opphevet tingrettens kjennelse på grunn av manglende kjennelsesgrunner.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var holdepunkter for at B og C hadde opptrådt straffbart. Det ble vist til at påtalemyndigheten har primærkompetanse til å beslutte beslag og at ting som kan antas å ha betydning som bevis kan beslaglegges inntil rettskraftig dom foreligger.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 540 og 558-16-123, 07.07.2017

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha ransaket uten å forelegge saken for tingretten.  B anmeldte politiet for å ha tatt beslag i mobiltelefonen hennes.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets saksdokumenter og oppdragslogg

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven 2005 § 171 – tjenestefeil m.m.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant at grunnvilkårene for å ransake i saken var til stede. A var blitt anmeldt av flere offentlige organ og av enkeltpersoner for truende og skremmende opptreden. A hadde brukt elektroniske hjelpemidler for å gjennomføre sine handlinger. Politiadvokaten hadde benyttet sin sekundærkompetanse til å beslutte ransaking. Det var da mange straffesaker mot A og det var uvisst hvor han bodde. Det var opplysninger om at han var på samboerens hytte. Det var uvisst hvem som eide den ene mobiltelefonen det ble tatt i beslag, og den kunne uansett eierforhold ha vært benyttet av A.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets og/eller påtalemyndighetens side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.              

 

Administrativ vurdering:

Saken ble sendt til administrativ vurdering da det burde ha fremkommet i ransakingsbeslutningen hvorfor påtalemyndigheten benyttet seg av sin sekundærkompetanse.

 

VEST

Sak 143/17 – 123, 03.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOVLIG BRUK AV TJENESTEHUND M.M.

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Møre og Romsdal politidistrikt oversendte saken til Spesialenheten med bakgrunn i at A i hovedforhandling i tingretten forklarte at tjenesteperson B hadde slått ham 5-6 ganger med knyttet hånd i hodet under pågripelse. A hadde også blitt bitt av politihunden ført av tjenesteperson C.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra A. Tjenestepersonene B og C ble avhørt som mistenkt.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg, legejournal og dom fra tingretten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

A forklarte at han ble forfulgt av politiet i bil og at han etter noen kilometer kjørte av vegen etter å ha blitt forsøkt stanset ved bruk av spikermatte. Han løp deretter fra bilen og gjemte seg under et veltet tre. Spesialenheten oppfattet det klart slik at A visste at politiet forsøkte å stanse ham og at han bevisst forsøkte å gjemme seg for politiet. Det var flere polititjenestepersoner som forsøkte å finne ham i terrenget uten hell. Spesialenheten la videre til grunn at hundefører C satte hunden i sporsøk, at han benyttet line på ca. 10 meter og at han hadde hunden i line under hele søket. På grunn av terrengets beskaffenhet, at C gikk/løp et stykke bak hunden og fordi A hadde gjemt seg under et veltet tre, observerte ikke C møtet mellom hunden og A. Med bakgrunn i hundens opptreden, forsto C at hunden hadde funnet en person. C ropte da noe slikt som "Stå i ro, det er en politihund". Da han kort tid etter kom frem til A, holdt hunden et bitt i As lår. A var rolig og uttalte "jeg gir meg". C kommanderte hunden til å slippe.

 

Spesialenheten fant ikke at bruken av hunden var unødvendig eller uforholdsmessig, eller at den åpenbart gikk utover det som var forsvarlig. Det ble vist til at A hadde forsøkt å stikke fra politiet og å gjemme seg. Spesialenheten la også til grunn at C beordret "slipp" da det ble klart at A forholdt seg rolig.

 

Om det videre hendelsesforløpet la Spesialenheten til grunn at tjenesteperson B tok kontroll over A ved å ta tak i armen hans, rulle ham over på magen og å sette på ham håndjern. A forklart at B slo ham med fem-seks slag i hodet med knyttet hånd. Denne påstanden var verken forenlig med As egen opplysning på legevakten om at han han ikke visste hva skaden kom av, påstanden om at han ble slått med jernstang eller annen gjenstand, eller med tjenestepersonenes forklaringer. Spesialenheten bemerket at A kunne ha blitt skadet i hodet i forbindelse utforkjøringen eller at han kunne ha støtt borti noe under ferden gjennom terrenget.

 

Det var videre ikke bevismessige holdepunkter for at Bs bruk av makt mot A kunne medføre straffansvar. Det ble vist til at politiet kan benytte håndjern på personer som under pågripelse eller transport truer med eller gjør seg skyldig i vold, eller det er grunn til å frykte at personer vil utøve vold eller flykte, jf. politiinstruksen §§ 3-1 og 3-2.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 628/16 – 123, 06.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM UNØDIG BRUK AV MAKT UNDER PÅGRIPELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for unødig bruk av makt mot ham. A var på et utested sammen med sin kamerat. Kameraten ble utsatt for vold, og politiet kom til stedet. A forsøkte å bistå kameraten da politiet skulle sette på ham håndjern. A ble lagt i bakken og selv påsatt håndjern. Han ble også angrepet bakfra av politiet mens han satt på bakken. I forbindelse med transporten til arresten sparket en tjenestekvinne A i kneet flere ganger fordi A hadde foten i døråpningen til politibilen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra A. Tjenestepersonene B, C og D er avhørt som mistenkt. To personer er avhørt som vitner.

 

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at tjenesteperson B hadde opptrådt på er vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at A gjentatte ganger fikk pålegg om å roe seg ned. Han var beruset og aggressiv. Da As kamerat gjorde utfall mot tjenesteperson C, forsøkte A å ta seg bort til C og kameraten, noe som ble forhindret av blant annet B ved at A ble lagt i bakken og påsatt håndjern. Bruken av makt mot A var foranlediget av hans egen opptreden, og fremsto ikke å være uforholdsmessig eller unødvendig. 

 

Spesialenheten mener det ikke var holdepunkter, slik A hadde anført i sin anmeldelse, at han ble angrepet av politiet bakfra da han satt på bakken med håndjern.

 

A hadde under transporten laget så mye bråk at tjenesteperson D stanset politibilen for å høre hva A ville. A satte foten i bildøren og nektet å trekke foten til seg. Bildøren lot seg derfor ikke lukke. Tjenesteperson C forklarte at hun bevisst sparket A i skinnleggen for å påføre ham smerte i forsøk på å få ham til å trekke til seg foten.

 

Spesialenheten la til grunn at A forut for dette hadde fått flere muligheter til å trekke til seg foten, uten at han frivillig gjorde dette. Spesialenheten oppfattet det slik at han med vilje benyttet foten for å hindre politiet i å lukke bildøren.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at C hadde opptrådt straffbart. Det var vektlagt at tjenestepersonene først forsøkte andre midler, og at A var gitt muligheten til frivillig å trekke til seg foten. Sparkene var rette mot As legg, og det var ikke opplysninger om at A ble skadet som følge av sparkene. Maktbruken fremsto ikke som uforholdsmessig eller unødvendig, og var foranlediget av As egen opptreden.

 

Det var ikke opplysninger i saken som ga grunnlag for å hevde at tjenesteperson D hadde benyttet ulovlig makt mot A.

 

Det var for Spesialenheten ikke klart om A hadde hatt armbåndsuret på seg da han ble pågrepet eller innsatt i arresten. Det var ikke bevismessige holdepunkter for at noen i politiet hadde opptrådt straffbart i den forbindelse.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 512/16 – 123, 07.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT M.M.

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for, i en privat trafikksak, å ha formidlet opplysninger om ham fra politiets registre til Bs forsikringsselskap. A anmeldt B også for å ha sendt bekymringsmelding til forvaltningsavdelingen i politiet vedrørende As førerrett.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra B som mistenkt.

Det er innhentet kopi av politiets saksdokumenter, blant annet førerkortsak.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Anmeldelsen hadde sammenheng med en tidligere anmeldelse fra A mot tjenesteperson politioverbetjent B for uaktsom kjøring. Spesialenheten avviste saken fordi sammenstøtet mellom As bil og Bs scooter skjedde da B ikke var i tjeneste. Riksadvokaten opprettholdt Spesialenhetens vedtak om avvisning.

 

B forklart at As bil traff kjøredressen hans. Scooteren ble ikke påført skader, kun et ubetydelig merke på bakskjermen. B fant ikke grunn til å kontakte sitt forsikringsselskap, mens B meldte inn til sitt forsikringsselskap om skade på sin bil. Senere mottok tjenesteperson B e-post fra sitt forsikringsselskap der han ble bedt om å sende inn skademelding snarest mulig. 

 

B besvarte e-posten og redegjorde for hendelsen og hvorfor han ikke hadde svart/sendt inn skademelding. Det er innholdet i denne e-posten A mente var brudd på taushetsplikten. Blant annet skrev B at han etter å ha lest historikken på A i politiets registre, fremstår A som en hissig, arrogant, kverulerende, kranglete person, og at det kunne fremstå som et mønster hos A å være skremmende, plagsom og hensynsløs både i trafikken og ellers. A opplyste at han derfor ville send en bekymringsmelding til politiets forvaltningsavdeling vedrørende As fortsatt mulighet til å føre motorvogn, da B vurderte dette som det viktigste forebyggende tiltaket i denne saken.

 

Spesialenheten la til grunn at Bs søk i politiets registre om A dels ble foretatt som privatperson og dels som tjenestemann. Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at Bs opptreden var en tjenestefeil med tilstrekkelig alvorlighet til å rammes av straffeloven § 171 om (forsettlige) tjenestefeil. Siden det objektive gjerningsinnholdet er det samme etter straffeloven § 172 (om grovt uaktsomme) tjenestefeil, representerte hans opptreden heller ikke en overtredelse av denne straffebestemmelsen.

 

Spesialenheten fant videre ingen holdepunkter for at B, ved å inngi "bekymringsmeldingen" til forvaltningsavdelingen, hadde overtrådt en tjenesteplikt. Det ligger klart innenfor en polititjenestemanns oppgaver å forebygge og motvirke straffbare handlinger. Å informere forvaltningsavdelingen om forhold som kan være av betydning for politiets vurdering etter vegtrafikkloven § 34 om tilbakekall av retten til å føre motorvogn på grunn av særlige forhold, var ikke straffbart selv om B selv var involvert i den trafikale hendelsen. Det ble også vist til politiregisterloven § 29 om at taushetsplikten ikke er til hinder for at opplysninger gjøres kjent for andre tjenestepersoner i politiet og påtalemyndigheten i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsmyndighet.

 

Det følger av politiregisterloven § 31 at taushetsplikten ikke er til hinder for at opplysninger utleveres til private i deres interesse dersom dette er nødvendig for å fremme mottakerens oppgaver etter lov eller for å hindre at virksomheten blir utøvd på en uforsvarlig måte. Blant annet kan det utleveres opplysninger til forsikringsselskaper, jf. politiregisterforskriften § 9-7 nr. 2.

 

Bestemmelsene om utlevering av opplysninger er noe skjønnsmessige og Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at vilkårene for utlevering ikke var til stede.

Objektiv sett forelå det således ikke et brudd på taushetsplikten etter straffeloven § 209. Det var heller ikke holdepunkter i saken for at B hadde opptrådt med nødvendig grad av personlig skyld.

 

Spesialenheten fant imidlertid at B ikke burde ha besvart henvendelsen fra forsikringsselskapet ut over å redegjøre for hva han som privatperson opplevde under vegtrafikkuhellet. Ved å gi opplysninger fra politiets systemer om As tidligere trafikale opptreden m.v, ble det utvist en "rolleblanding" fra Bs side. Det er for å unngå slike situasjoner at politiregisterloven § 31, jf. § 27 femte ledd bestemmer at utlevering av opplysningene skal besluttes av behandlingsansvarlig i politiet. Siden B ikke hadde denne funksjonen/oppgaven i politiet – og heller ikke kunne hatt det siden han var part i vegtrafikkuhellet, ble saken å sende til politimesteren for administrativ vurdering i læringsøyemed.

 

Etter dette blir saken å henlegge etter bevisets stilling fordi det var noe bevistvil i saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

Administrativ vurdering:

Saken ble sendt til administrativ vurdering i læringsøyemed.

 

 

 

Sak 524/16 – 123, 07.07.2017

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ MENNESKERETTIGHETER I ARRESTEN

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner for brudd på menneskerettigheter i arrest og for systematisk menneskeskading. Bakgrunnen for anmeldelsen var at han i arresten spurte etter teppe uten å få det. Han mente også at han ikke fikk vann før han ble hentet opp til avhør om morgenen.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Det er opptatt utdypende forklaring fra A.

 

På grunnlag av As anførsler anmodet Spesialenheten umiddelbart Sør-Vest politidistrikt om sikring av videoopptak med lyd for hele det tidsrommet A befant seg i arresten. Opptak fra cellen lot seg ikke sikre da anmeldelsen fra A ble mottatt mer enn 48 timer etter oppholdet i arresten. Opptak fra selve cellen slettes automatisk etter 48 timer. Opptak fra cellegang, inkvirering og ankomstområde er mottatt.

 

Spesialenheten anmodet samtidig om oversendelse av logg over arresttiltak, utskrift fra politioperativt register for hendelsen samt kopi av politiets saksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble pågrepet ca. kl. 00:25, og beslutningen om pågripelse ble opprettholdt av påtalejurist kl. 01:37. A ble fremstilt for legevakten, fikk sydd noen sting i hånden og ble klarert for arrest. Han ble deretter inkvirert i arresten. Kl. 09:53 ble A avhørt som mistenkt for kroppsskade, blant annet for å ha knust et ølglass i ansiktet til en person og for å ha bitt en annen. A ble løslatt etter avhør kl. 11:37. 

 

Det følger av arrestforskriften § 2-5 at innsatte skal tilbys nødvendig drikke. Personer som må tilbringe natten i arrest, skal få utlevert teppe. Dersom hensynet til den enkelte tilsier det, kan utlevering av teppet utsettes av sikkerhetsmessige grunner. Eventuell utsettelse skal anmerkes i arrestjournal, jf. arrestforskriften § 2-6. 

 

Det var ikke anmerket noe særskilt i As arrestjournal. Spesialenheten var i kontakt med ansatte i arresten. De kunne ikke erindre noe spesifikt fra As opphold. Dersom A ikke fikk utlevert teppe og ikke ble tilbudt nødvendig drikke, skulle det ha vært anmerkninger i arrestjournalen om dette.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 197/17 – 123, 07.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM FALSK FORKLARING

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for falsk forklaring i lagmannsretten. A anførte at B feilaktig hadde forklart i lagmannsretten at A ikke hadde vært villig til å avgi ytterligere politiforklaring etter at han ble avhørt første gang.

 

Spesialenhetens undersøkelser og vurdering:

Anmeldelsen med vedlegg, herunder ankeskriv og e-postkorrespondanse, er gjennomgått.

Politiets saksdokumenter, herunder avhør av A, er innhentet.

Rettsbok og dom i lagmannsrett og tingrett er innhentet.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten gjennomgikk opplysningene i saken og fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra Bs side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 283/17 – 123, 07.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROV UFORSTAND VED BEHANDLING AV VÅPENSAK

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte behandlingen han hadde fått ved politidistrikt i en våpensak. A ble i oktober 2014 stanset av politiet da han bar en hagle på offentlig sted. Haglen var knekt og uten ammunisjon. Kort tid etter mottok han et brev fra våpenkontoret om mulig tilbakekall av hans våpenkort. A oppfattet brevet som krenkende og truende. A opplyste at han over en periode på 2,5 år ennå ikke har fått en unnskyldning eller en innrømmelse fra politidistriktet om at de i saken har gjort feil.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Vedlagt anmeldelsen fulgte korrespondanse mellom A og politidistriktet.

 

A ble i brevet fra politidistriktet opplyst om våpenlovens regler om bæring av våpen på offentlig plass, og det ble vist til at A klart hadde brutt våpenloven ved ikke å bære våpenet tildekket på offentlig plass. Politiet vurderte derfor å trekke tilbake As våpentillatelse. Videre siteres: "Politiet finner likevel ikke, på nåværende tidspunkt, å trekke tilbake våpentillatelsen din, men dette vil revurderes hvis du gjær deg skyldig i nye straffbare forhold eller på nytt havner i politiets søkelys".

 

Den etterfølgende korrespondansen gjaldt rettmessigheten av innholdet i dette brevet. Det ble blant annet i brev fra politidistriktet i juni 2015, som svar på As henvendelse, opplyst at våpenkontoret har som praksis å orientere innehaveren av våpenkort at det er vurdert å opprette en våpensak og å kalle tilbake våpenkort. Dette gjøres som et forebyggende tiltak. Det ble presisert at A ikke var anmeldt for forholdet og at det ikke var registrert straffesak.

 

A har også inngitt klage til politimesteren. Klagen ble besvart i desember 2016, og visepolitimesteren har også ved brev i februar 2017 gitt utdypende kommentarer/svar på As spørsmål.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at det fra politidistriktets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. A ønsker at politidistriktet gir ham en unnskyldning. Spesialenheten kan ikke pålegge politidistriktet å gi A en beklagelse, og enheten hadde heller ingen mening om dette spørsmålet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 227/17 – 123, 07.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TJENESTEFEIL M.M.

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

As ektefelle ble anmeldt av X for å ha rygget inn i hennes parkerte bil. A anmeldte X for falsk forklaring og politibetjent B for tjenestefeil. A mente at det var uriktig at hans ektefelle hadde rygget inn i bilen, og han mente politibetjent B burde ha forstått dette. A var ikke selv til stede da den trafikale hendelsen fant sted. As ektefelle har vedtatt forelegget.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av etterforskingsmaterialet at det var foretatt adekvate etterforskingsskritt i saken.

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at det fra Bs side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 171/17 – 123, 07.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOVLIGHETER KNYTTET TIL TRAFIKKONTROLL

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet fordi han følte seg krenket da han ble stanset av politiet i bil. A kjørte sin fars bil. Politiet opplyste at han var stanset for vanlig kontroll av bil. A syntes det var merkelig, og forventet en ytterligere begrunnelse. Politiet ba ham om å fremvise førerkort og vognkort. A hadde ikke med seg førerkortet. Vognkortet lå i hanskerommet, som var låst. A opplyste til politiet at han og faren har en felles forståelse om at private ting skal være privat. Dette omfatter blant annet også hanskerommet i bilen. Politiet bare trakk på skulderen av dette og ba ham om å låse opp. A ønsket ikke dette.

 

Spesialenhetens undersøkelser og vurdering:

A forklarte seg utfyllende i avhør da anmeldelsen ble inngitt.

Politiets oppdragslogg for hendelsen ble innhentet.

Det var ikke opprettet noen straffesak på A knyttet til hendelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

I følge politiets oppdragslogg kontaktet patruljen jourhavende jurist fordi A nektet å fremvise vognkortet. Jourhavende godkjente at patruljen gikk inn i hanskerommet for å finne vognkortet. Patruljen mistenkte også at det kunne være narkotika i hanskerommet siden A nektet å åpne. I hanskerommet ble det funnet en softgun.

 

Det følger av vegtrafikkloven § 10 at fører av kjøretøy straks skal stanse for kontroll når det kreves av politiet. Føreren plikter å fremvise dokumenter som det er påbudt å ha med under kjøringen, og plikter straks å etterkomme påbud gitt med hjemmel i vegtrafikkloven. Politiet har en vid adgang til å stanse førere av kjøretøy, og det er ikke krav om mistanke om straffbart forhold for at politiet kan stanse vedkommende.

 

Politiet hadde anledning til å stanse A for kontroll, og han pliktet å vise førerkort og vognkort.

 

Politiet kan ransake vedkommende når han med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, og det er grunn til å anta at ransakingen kan føre til oppdagelse av bevis eller av ting som kan beslaglegges, jf. straffeprosessloven § 195. Videre kan politiet ransake vedkommendes bolig, rom eller oppbevaringssted, jf. straffeprosessloven § 192. Ransaking besluttes som hovedregel av retten. Er det fare ved opphold, kan beslutningen treffes av påtalemyndigheten, jf. straffeprosessloven § 197.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var fremkommet opplysninger om at politiet under kontrollen hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 144/17 – 123, 07.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM UNØDIG BRUK AV MAKT

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tre polititjenestepersoner for vold. A hadde hatt innflyttingsfest i leiligheten sin. Under festen ble han kjent med at moren og tvillingsøsteren hadde blitt angrepet av en guttegjeng. Da A var på veg til nabohuset der tvillingsøsteren oppholdt seg, kom en polititjenestekvinne inn i As leilighet. Hun nektet A å gå ut, til tross for at A forklarte at han var bekymret for sin tvillingsøster. A presset seg forbi tjenestekvinnen, men at han ble stanset av flere tjenestepersoner. De kastet ham i gulvet. Han fikk et kne i ryggen, ansiktet i bakken og ble tråkket på. I følge A satt tre polititjenestepersoner oppå ham samtidig som de sprayet ham med pepperspray. Flere som var til stede var sjokkert over hvordan han ble behandlet.

 

As tvillingsøster og hennes kjæreste kom til stedet, og gikk inn i situasjonen for å hjelpe ham. De fryktet for As liv. Også søsteren og hennes kjæreste ble kastet i gulvet, sprayet med pepperspray og påsatt håndjern.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter da A, søsteren og hennes kjæreste er anmeldt for vold mot politiet.

 

På bakgrunn av rapporter fra tjenestepersonene, samt øvrig opplysninger i saken, fant Spesialenheten at saken var tilstrekkelig opplyst for å kunne realitetsbehandles uten avhør av tjenestepersonene.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la ved vurdering av hvilket faktum som skulle legges til grunn avgjørende vekt på egenrapporter skrevet av tjenestepersonene. Rapportene var grundige og i det alt vesentligste sammenfallende. A ble avhørt av politiet senere samme dag som hendelsen. Han kunne på dette tidspunktet verken bekrefte eller avkrefte politiets fremstilling av saken, og sa at han ikke husket hendelsen der han ble pågrepet. Han opplyste at han hadde drukket minst en halv flaske (0,7 dl/1liter) whisky. Han hadde startet å drikke ca. kl. 18:00, og var beruset, muligens overstadig beruset. Spesialenheten la mindre vekt på hans etterfølgende forklaring gitt per e-post der han fremstilte saken svært avvikende fra tidligere forklaringer.

 

Spesialenheten la til grunn at A ikke etterkom politiets pålegg om å snakke med politiet. Han satte seg fysisk til motverge, slik at både han selv, og to av tjenestepersonene falt. Situasjonen utviklet seg deretter til et basketak, der også hans søster og hennes kjæreste angrep polititjenestepersonene for å hindre dem i å få kontroll over A. Spesialenheten tvilte ikke på tjenestepersonene oppfattet situasjonen som uoversiktlig og kritisk, og at det var nødvendig å benytte pepperspray mot alle tre for å få kontroll over situasjonen. 

 

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at tjenestepersonenes bruk av makt, herunder pepperspray og håndjern, kunne innebære straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 832/16 – 123, 07.07.2017

 

PÅSTAND OM UFORHOLDSMESSIG MAKTBRUK VED BRUK AV POLITIHUND

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner i Vest politidistrikt for at han ble bitt av politihund i underlivet i forbindelse med oppdrag der politiet bisto helsevesenet. A mente bruken av hunden var uforholdsmessig og unødvendig.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra A. Med samtykke fra A har Spesialenheten innhentet utdrag fra pasientjournal, kopi av epikrise, legeerklæringer og bilder av skaden.

 

Tjenestepersonene B (hundefører), C (delleder) og D (innsatsleder) er avhørt med status som mistenkt.

 

Lydlogg fra politiets samband for hendelsen er sikret og gjennomgått.

 

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets oppdragslogg og straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 273, om kroppsskade

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at de skadene som tjenestehunden påførte A var å anse som kroppsskade.

 

Politiet reiste til As bopel etter melding fra ambulansepersonalet om at A hadde funnet frem en kniv. Helsepersonalet oppfattet situasjonen som utrygg, både av hensyn til A og seg selv, og ønsket politiets bistand. Helsepersonalet hadde reist hjem til A etter at han selv hadde bedt om bistand grunnet selvmordstanker. Politiets oppdrag var et bistandsoppdrag, og hovedmålet med oppdraget var å hjelpe A, jf. politiloven § 12 om hjelp til syke, samt sikre ambulansepersonalet og eventuelt hindre at A skadet andre.

 

Spesialenheten la til grunn at A fremsto som aggressiv/sint, blant annet ved sitt kroppsspråk, at han ropte og kastet ølglasset fra verandaen. A forklart også til selv at han var sint, og at han ikke forsto hvorfor politiet var på stedet.

 

Spesialenheten fant ikke at bruken av hunden var unødvendig eller uforholdsmessig, eller at den åpenbart gikk utover det som var forsvarlig. Spesialenheten så her hen til delleder Cs forklaring om at han først forsøkte mildere midler som forsøk på dialog, anrop, pålegg om å vise hendene og roe seg ned, samt maktmiddelet pepperspray. Batong ble ikke vurdert som et reelt handlingsalternativ. C oppfattet situasjonen som risikofylt siden A like forut hadde kastet glass ned mot innsatsleder og ambulansepersonalet. Trappen de sto i var bratt og smal, de kunne ikke se hva som var på innsiden av den smale døren. De kunne heller ikke utelukke at A hadde kniv. Spesialenheten så også hen til at B ba hunden slippe straks de øvrige tjenestepersonene hadde kontroll på armene til A.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at tjenestepersonene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar ved gjennomføringen av tjenesteoppdraget. At tjenestehunden bet A i skrittet, endret ikke på dette. Hunden er godkjent tjenestehund og er opplært til å bite i store muskelgrupper slik som armer og ben. Den hadde ikke tidligere bitt noen i underlivet eller "tygget". At dette skjedde kunne synes å ha sin årsak i situasjonen/forholdene på stedet og at A, som han selv hadde forklart, forsøkte å fjerne hunden ved å ta den i halsen. Saken var like fullt illustrerende for skadepotensialet ved bruk av tjenestehund som maktmiddel.

 

Det var ikke opplysninger i saken som tilsa at politiets øvrige håndtering av A kunne medføre straffansvar. Det var ambulanse på stedet, politiet transporterte A til legevakten og han ble innlagt på sykehus.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

MIDT-NORD

Sak 339/17 – 123, 03.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for å ha tatt mistenktavhør av henne kort tid etter et trafikkuhell som A var involvert i. A opplyste at hun var skadet og i sjokk, og hadde ikke blitt undersøkt av helsepersonell før avhøret. Da A noen dager senere henvendte seg til politiet for å få avgitt ny forklaring, hadde B reist på ferie uten at han varslet henne. A anførte at hun ikke hadde vært i stand til å avgi forklaring, og at B hadde opptrådt straffbart ved å oppta hennes forklaring.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Det er foretatt undersøkelser av saken i politiets straffesaksregister.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Påtaleinstruksen kapittel 8 omhandler politiavhør av mistenkte, og gjennomføringen av avhøret er nærmere behandlet i § 8-2.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det er ofte nødvendig å sikre mistenktes forklaring tidlig i saken. Videre var saken fremdeles under etterforsking, og Spesialenheten antok at A ville få (om hun ikke allerede hadde fått) anledning til å avgi oppfølgende forklaring til politiet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 343/17 – 123, 03.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politiadvokat for manglende objektivitet under etterforsking og for at det feilaktig ble foretatt inndragning rettet mot A. Videre anmeldte A en politioverbetjent for falsk forklaring i retten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet dom fra tingretten og undersøkte saken i politiets straffesaksregister. A ble dømt til fengsel og inndragning av datautstyr som følge av overtredelse av straffeloven av 1902 § 204 a, som gjelder befatning med materiale som fremstiller seksualisering av barn. Lagmannsretten hadde ikke tatt As anke til følge.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble lagt vekt på at både tingretten og lagmannsretten hadde vurdert saken, og at A selv hadde avgitt en forklaring for retten som innebar at han erkjente faktisk befatning med materialet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 341/17 – 123, 05.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B med påstand om at B var inhabil.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

I følge Arbeidstakerregisteret var B frem til februar 2015 sivilt ansatt i Trøndelag politidistrikt. B har etter dette ikke hatt stilling i politiet. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. For øvrig viste Spesialenheten til at et eventuelt straffansvar for overtredelse av straffeloven § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten, uansett var foreldet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 794/16 – 123,  06.07.2017

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TJENESTEFORSØMMELSE VED AT STRAFFESAK IKKE ER OBJEKTIVT BEHANDLET

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tidligere ansatt i politiet (B) for at anmeldelse av en annen politiansatt (C) ikke ble tilstrekkelig objektivt behandlet. A hadde anmeldt C i forbindelse Cs engasjement i sak om tomteregulering.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk As anmeldelse med vedlegg.  

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at B ved behandlingen av anmeldelsen mot C hadde opptrådt straffbart. Videre bemerket Spesialenheten at et eventuelt straffansvar for overtredelse av straffeloven 1902 § 325 første ledd nr. 1 uansett var foreldet, jf. straffeloven 1902 § 67, jf. § 66, da Bs behandling av saken skjedde i 2010.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Dokumenter

30.06.2014 15:49   (Eldre versjoner)
29.10.2013 11:07   (Eldre versjoner)
29.10.2013 14:26   (Eldre versjoner)

Aktuelt
Sjefen for Spesialenheten
Hamar
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Øst-Norge, Hamar og Oslo

 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Vest-Norge, Bergen
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Slottsgaten 3, 5003 Bergen

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Midt-Norge og
Nord-Norge, Trondheim

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Kongens gate 30, 7012 Trondheim

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no