Spesialenheten har fra 2013 skrevet sammendrag i alle saker enheten har avgjort. Vi gjør oppmerksom på at sammendragene blir publisert kort tid etter avgjørelsesdato og at informasjon om eventuell klagebehandling hos Riksadvokaten følgelig ikke er med.

For å søke i dokumentene anbefales å benytte Ctrl+F. 

Det er også forut for 2013 skrevet sammendrag, men ikke for alle saker. Sammendrag forut for 2013 finner du under Dokumenter nedenfor.

Sammendrag uke 44 (30.10 - 03.11)

ØST                

Sak 447/17 – 123, 30.10.2017

 

PÅSTAND OM UNDERSLAG AV VÅPEN M.M.

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for blant annet underslag av hans våpen. Politiet hadde i april 2017 utferdiget et forhåndsvarsel om tilbakekall av As våpenkort og innlevering av våpen. Politiet kom hjem til A i juni 2017 for å ta beslag i våpnene. A mente han aldri hadde mottatt forhåndsvarselet. Til tross for gjentatte anmodninger fikk han ikke innsyn i saksdokumentene og oversikt over hva politiet hadde beslaglagt. A anmeldte B for overtredelse av en rekke bestemmelser i forvaltningsloven.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og forvaltningssaken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

På bakgrunn av tips fra Kripos om at A hadde kommet med drapsoppfordringer mot muslimer på internett, opprettet politidistriktet straffesak mot A. Det ble også vurdert at han ikke var skikket for å ha våpen. En forvaltningsjurist ved våpenkontoret utarbeidet forhåndsvarsel om tilbakekall av våpenkort, og pålegg om at A måtte levere våpnene i påvente av et endelig vedtak.

 

Med bakgrunn i forvaltningssakens dokumenter var det ikke holdepunkter for at tjenesteperson B hadde opptrådt straffbart i tilknytning til forkynning av forhåndsvarselet. Den opprinnelige planen var å forkynne forhåndsvarselet og å inndra våpnene i april 2017, i forbindelse med avhør av A. Grunnet bemanningssituasjonen, samt at B i etterkant ikke fikk kontakt med A, ble dette ikke gjennomført før under neste avhør av A i juni 2017. Fordi politiet ønsket å få kontroll på våpnene samtidig som A ble underrettet om forhåndsvarsel om inndragning, mottok han ikke varselet på forhånd.

 

A anmeldte B for underslag av våpnene fordi han ikke fikk oversikt over hva som var beslaglagt. Spesialenheten bemerker at våpnene ble tatt i beslag i henhold til våpenloven § 10, og at det åpenbart ikke var tale om underslag av våpnene. Det var for øvrig ikke bevismessige holdepunkter for at B hadde opptrådt straffbart i forbindelse med beslaget. Det var heller ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart ved behandlingen av A i avhør eller i straffesaken for øvrig.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.      

 

 

 

Sak 309/17 – 123, 30.10.2017

 

PÅSTAND OM MANGLENDE RETTSSIKKERHET VED POLITIAKSJON

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha gjennomført en aksjon hos et familiemedlem B. A mente at politiet aksjon bygget på falske anklage fra X og at politiet ikke hadde tatt hensyn til Bs helsesituasjon til tross for at denne var kjent for politiet. Blant annet mente A at politiet hadde satt B på glattcelle uten at han hadde blitt undersøkt av lege.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og arrestjournal.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A hadde ikke fullmakt fra B om å inngi anmeldelse på Bs vegne. Spesialenheten hadde av hensynet til taushetsplikten derfor begrenset anledning til å gi opplysninger fra straffesaken.

 

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Gjennomgangen av saksdokumentene ga holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart ved deres håndtering av saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 376/17 – 123, 03.11.2017

 

PÅSTAND OM PÅVIRKNING AV BEVIS VED Å HA SLETTET BILDER

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A, som i tingretten var dømt til å betale en bot på kr 5 000 for uaktsom kjøring, anmeldte tjenesteperson i politiet for at han slettet bilder som ble tatt av politiet i sammenheng med den aktuelle ulykken. Under hovedforhandlingen vitnet tjenestepersonen, og forklarte at bildene var slettet. A mente tjenestepersonen forklarte seg usant i retten, og at han ikke hadde blitt gjort kjent med sine rettigheter før avhør. As anke over til lagmannsretten over tingrettens dom var nektet fremmet. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten iverksatte ikke etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Det ble lagt til grunn at polititjenestepersonen opplyste A om hans rettigheter da det ble tatt avhør av ham på ulykkesstedet. Spesialenheten la vekt på at tjenestepersonen for retten opplyste at bildene var slettet fordi han trodde at saken var avsluttet. Retten var informert om at bildene var slettet og årsaken til dette da skyldspørsmålet ble vurdert. Spesialenheten mente også at bildene ikke utgjorde bevis av noen tyngde for skyldspørsmålet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

VEST

Sak 463/17 – 123, 30.10.2017

 

PÅSTAND OM FABRIKKERING AV BEVIS

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for å ha fabrikkert bevis mot ham da A ble stanset i trafikkontroll.  Politiet mistenkte A for å være ruspåvirket, og besluttet å ransake bilen. Det ble funnet narkotika i bilen. A opplyste til Spesialenheten at samtalen mellom A og politiet ble tatt opp på lyd, og at lydopptaket beviste As påstand.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og lydopptaket.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Fordi rustesten ikke ga utslag og A opplyste at han hadde lånt bilen og ikke kjente til narkotikaen, besluttet politiet under tvil at han kunne reise fra stedet. Det var på bakgrunn av sakens opplysning, herunder lydopptaket av samtalen mellom A og tjenestepersonene, ikke bevismessige holdepunkter for at politiet hadde fabrikkert/plantet narkotika i bilen som A kjørte.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 98/17 – 123, 30.10.2017

 

PÅSTAND OM KRITIKKVERDIG OPPTREDEN

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for deres behandling av ham. A har helseplager og er en sårbar person. I stedet for å samarbeide og skape dialog, hadde politiet opptrådt slik at situasjonen hadde eskalert unødvendig.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har avhørt A med bistand av et familiemedlem, og har innhentet politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det gikk frem av sakens dokumenter at A var i konflikt med sin nabo og var ilagt besøksforbud. Han overholdt ikke besøksforbudet, noe som førte til at politiet gjentatte ganger var hjemme hos A. A ble på et tidspunkt også varetektsfengslet. Spørsmål om opprettholdelse av besøksforbud og fortsatt varetektsfengsling ble vurdert av retten flere ganger, og retten mente det var fare for at A ville fortsette å plage naboen.

 

Det var ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart. Bakgrunnen for politiets kontakt har i hovedsak As gjentatte brudd på kontaktforbudet, noe som i seg selv er straffbart. Det var ikke holdepunkter for at politiet ikke hadde forsøkt å komme i dialog med A eller at politiet hadde opptrådt uforsvarlig i sin kontakt med ham. Dette gjaldt også de gangene politiet hadde benyttet makt mot A, herunder pepperspray. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.       

 

 

 

Sak 194/17 – 123, 03.11.2017

 

MELDING OM TRAFIKKUHELL MED MATERIELLE SKADER

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet meldte om vegtrafikkulykke. En politipatrulje kjørte i underutrykning for å bistå en annen politipatrulje i et hasteoppdrag. Føreren av tjenestebilen mistet, i en 90-graderssving, kontroll over bilen og kjørte inn i en parkert bil, fortsatte ut av vegbanen og opp på fortauet. Fartsgrensen på stedet er 30 km/t, det var 2 grader celsius, våt og brosteinsbelagt veibane. Tjenestebilen og den parkerte bilen fikk mindre materielle skader. Det oppsto ingen personskade.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten mottok politiets anmeldelse av vegtrafikkulykke, tre illustrasjonsmapper over åstedet og de involverte bilene, politiets egenrapport vedrørende samtaler med sivile vitner på stedet, samt politioperativt register for trafikkuhellet og for hendelsen som patruljen kjørte utrykning til.

 

Spesialenheten avhørte fører av tjenestebilen med status som mistenkt og passasjeren somvitne.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 3.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at tjenestebilens hastighet på den våte brosteinsbelagte veibanen resulterte i at føreren ikke var i stand til å komme igjennom 90-graders svingen. Føreren var kjent på stedet, den krappe svingen og med kjøring på vått brosteinsbelagt underlag. Han hadde derfor en særlig oppfordring til å skjerpe sin aktsomhet. Spesialenheten fant at føreren ikke i tilstrekkelig grad hadde tilpasset farten etter forholdene. Selv om oppdraget var alvorlig og betinget kortest mulig utrykningstid, kunne han ha bremset før han kom inn i svingen og derved unngått sammenstøt. Det måtte bebreides ham som uaktsom at han ikke gjorde det.

 

Vedtak:

Det er ilagt forelegg.

 

MIDT-NORD

Sak 81/17-123, 30.10.2017

PÅSTAND OM ULOVLIG BRUK AV MAKT

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldt polititjenesteperson B for unødig bruk av makt mot ham. A hadde vært på byen og drukket alkohol. Han følte seg overstadig beruset. På veg hjem så han en parkert politibil. Han fikk et innfall, og kakket på vinduet til politibilen før han gikk videre. Han ble deretter stanset av politiet. Han nektet å la politiet sette på ham håndjern. A husket at han brøt seg løs fra politiets grep og at han ramlet over en polititjenestekvinne. Han husket ikke mer av hendelsesforløpet, annet enn at han fikk veldig vondt da han ble presset ned i bakken. I ettertid har han blitt kjent med at tjenesteperson B satte sitt kne mot hans kinn og at han stakk fingre inn i øynene hans.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har avhørt tjenesteperson B og innhentet straffesaksdokumentene, samt dom mot A for vold mot offentlig tjenestemann.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremkom av politiets anmeldelse av A at han hadde slått hardt i politibilen da han gikk forbi. Tjenestepersonene B og C gikk etter ham. På veg tilbake til politibilen forsøkte A å rive seg løs fra tjenestepersonenes grep, og de besluttet å legge ham i bakken og å sette på ham håndjern. A gjorde stor motstand, og rev seg løs. Han holdt politibetjent C med kraft ned på bakken og hindret henne fra å reise seg, samt slo etter henne. Spesialenheten mente C ved dette ble utsatt for et ulovlig angrep fra A.

 

Tjenesteperson B fryktet at A skulle skade C, og tok hardt tak med hendene rundt A hode bakfra og stakk pekefingrene hardt inn i øynene hans. A slapp grepet om C, samtidig som B rev ham bakover. Fordi B oppfattet det slik at A var på vei opp igjen, plasserte han sitt venstre kne kontant i As hake, og satte seg over ham. Da B slapp opp tyngden på kneet, forsøkte A å skyve kneet unna, og B trykket da kneet ned i As hake på nytt, og holdt det der til det kom en patrulje for å bistå.

 

Å stikke fingrene inn i noens øyne er en type maktbruk som klart faller utenfor den makt politiet kan benytte i ordinær tjeneste. Det samme er å sette kneet i vedkommendes hake. 

 

Spesialenheten vurderte om straffeloven § 18 om nødverge kom til anvendelse.

 

Det var Spesialenhetens vurdering at Bs forsvarshandlinger ikke gikk lenger enn det som var nødvendig og forsvarlig. I vurderingen la Spesialenheten vekt på at B oppfattet at det var fare for at A skulle skade politibetjent C, og det var nødvendig å gripe inn raskt.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at tjenesteperson B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.  

 

 

 

Sak 35/17 – 123, 03.11.2017

 

PÅSTAND OM BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT VED UTLEVERING AV OPPLYSNINGER TIL ARBEIDSGIVER

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha sendt brev til hans arbeidsgiver og skolen der han var elev, om at A var under etterforsking for vold i nære relasjoner. A mente politiet hadde brutt taushetsplikten.

 

Spesialenhetens etterforsking:

De to tjenestepersonene som hadde skrevet brevene ble avhørt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Utlevering av opplysninger for å forebygge straffbare forhold, reguleres av politiregisterloven § 27. Politiet sendte brev til As arbeidsgiver grunnet den alvorlige mistanken og at A arbeidet med mindreårige. Politiet mente det derfor var viktig å varsle arbeidsgiveren. Vilkårene i § 27 er skjønnsmessige, og Spesialenheten mente det ikke var klare holdepunkter for at vilkårene ikke var oppfylt.

 

Politiet hadde også sendt varsel til skolen der A var elev. Spesialenheten mente at kravene til at varselet var nødvendig og forholdsmessig var strengere for å varsle skolen enn arbeidsgiveren. Når Spesialenheten likevel heller ikke her fant klare holdepunkter for at vilkårene for å varsle skolen ikke var oppfylt, var det med bakgrunn i at A var elev ved helse- og sosiallinjen. Det måtte kunne antas at han kan/skal ha praksistid i institusjon e.a., som ledd i utdannelsen, og at varselet derfor var nødvendig i forebyggende henseende.

 

Spesialenheten vurderte at det ikke var grunnlag for å konkludere med at tjenestepersonene hadde opptrådt straffbart i sammenheng med saksbehandlingen og utlevering av de aktuelle opplysningene.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

               

Administrativ avgjørelse:

Spesialenheten påpekte at det i brevene ikke ble opplyst hjemmelsgrunnlaget for utlevering av opplysningene. Det var heller ikke opplyst hvem som hadde besluttet utleveringen. Brevene ga også et inntrykk av at politiet hadde gjort seg opp en oppfatning av om A ikke var skikket, i stedet for å utlevere opplysningene, og så la mottakeren på eget grunnlag vurdere dette. Spesialenheten oversender saken til politimesteren for administrativ gjennomgang, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, for erfaringslæring.

 

Dokumenter

30.06.2014 15:49   (Eldre versjoner)
29.10.2013 11:07   (Eldre versjoner)
29.10.2013 14:26   (Eldre versjoner)

Aktuelt
Sjefen for Spesialenheten
Hamar
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Øst-Norge, Hamar og Oslo

 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Vest-Norge, Bergen
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Slottsgaten 3, 5003 Bergen

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Midt-Norge og
Nord-Norge, Trondheim

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Kongens gate 30, 7012 Trondheim

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no