Spesialenheten har fra 2013 skrevet sammendrag i alle saker enheten har avgjort. Vi gjør oppmerksom på at sammendragene blir publisert kort tid etter avgjørelsesdato og at informasjon om eventuell klagebehandling hos Riksadvokaten følgelig ikke er med.

For å søke i dokumentene anbefales å benytte Ctrl+F. 

Det er også forut for 2013 skrevet sammendrag, men ikke for alle saker. Sammendrag forut for 2013 finner du under Dokumenter nedenfor.

Øst, 2016

Uke 50-52

Sak 289/16 – 123, 12.12.2016

 

ANMELDELSE FOR MISBRUK AV OFFENTLIG MYNDIGHET

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I april 2016 anklaget A en politistasjon i Oslo for korrupsjon, forfølgelse og for å rette feilaktige anklager mot ham. Vedlagt anmeldelsen fulgte opplysninger om A fra politiets registre og en politirapport fra 2013, der politiet ga opplysninger til barneverntjenesten i henhold til lov om barneverntjenester § 6-4 annet ledd.

 

Spesialenheten avhørte A for å få en nærmere redegjørelse for hans anklager mot politiet. Han hevdet at politiet i 2013 ga ut sensitive opplysninger om ham til barneverntjenesten uten hans samtykke. I følge A ga politiet ut hele rullebladet hans til barneverntjenesten. Politiet fremstilte A svært negativt, og sørget for at barneverntjenesten tok omsorgen for barnet (født i 2011) til hans samboer B. A fremholdt videre at politiet feilaktig har opplyst at A møtte på en politistasjon for å inngi en anmeldelse, og at det utartet seg. A mente seg også dårlig behandlet av påtalemyndigheten. I 2013 ble han ilagt besøksforbud overfor sin mor. Politiet kom hjem til moren mens han var der. I ettertid ble det opprettet 4-5- straffesaker på A for hendelser som skjedde i den forbindelse. Retten opphevet besøksforbudet. I følge A var påtalemyndigheten derved skyld i at han fikk flere politisaker på seg etter hendelsen på morens adresse. A anførte også at han har blitt og blir motarbeidet av politiet, og at han ikke har kunnet forsvare seg mot dette. Hver gang han går til politistasjonen, blir han ransaket. Politiet sier at de gjør det fordi han tidligere er blitt tatt med våpen. A mener at dette er urettmessig. I følge A var det over 3 år siden han ble tatt med våpen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder. Det er foretatt undersøkelser i politiets registre

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var holdepunkter for at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Undersøkelser i politiets registre viste at A var domfelt blant annet for ran, trusler, besittelse av narkotika, legemskrenkelser, flere tilfeller av vold mot offentlig tjenestemann og overtredelser av våpenloven. I 2013 var A samboer med B. B hadde omsorgsansvar for barn C, født i 2011. Barneverntjenesten var alvorlig bekymret for C, og ba, med henvisning til lov om barneverntjenester § 6-4 annet ledd, politiet opplysninger.

 

Anklagen om feilvurderinger i saken om besøksforbudet mot sin mor ble ansett strafferettslig foreldet.

 

Det var intet som tydet på at politiet opprettet straffesaker mot A i sjikanøs hensikt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 272/16 – 123, 12.12.2016

 

ANMELDELSE FOR MANGLENDE UNDERRETNING OM AT POLITIET I STRAFFESAK HADDE INNHENTET LIGNINGS- OG KONTOOPPLYSNINGER

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha unnlatt å varsle henne om at politiet hadde innhentet lignings- og kontoopplysninger på henne i en straffesak der hennes samboer var siktet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Innhentet dokumentasjon viste at politiet, med hjemmel i straffeprosessloven § 210 tredje ledd jf. § 230 andre ledd, besluttet å innhente kontoopplysninger på A fra seks finansinstitusjoner. I beslutningen var det opplyst at kopi av denne var sendt A. Spesialenheten viste også til politidistriktets opplysninger om at det ikke foreligger krav om skriftlighet ved innhenting av likningsopplysninger etter ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav f, og heller ingen underretningsplikt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 218/16 – 123, 13.12.2016

 

ANMELDELSE FOR MANGELFULL ETTEFORSKING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I slutten av mars 2016 anmeldte A politiet for ikke å ha etterforsket anmeldelser han har inngitt. Anmeldelsen ble inngitt i avhør hos politiet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. A hadde tidligere anmeldt politiet en rekke ganger for de samme forhold som han nå anmeldte. I februar 2016 henla Spesialenheten fire anmeldelser. A påklaget vedtakene til Riksadvokaten, som i begynnelsen av mars 2016 opprettholdt henleggelsene. Riksadvokaten konkluderte med at det er intet som tyder på at tjenestepersoner ved politidistriktet hadde håndtert As anmeldelser og begjæringer på en måte som kunne innebære straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 485/16 – 123, 14.12.2016

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Kripos

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten fikk fra politiet oversendt sak hvor det fremgikk at to polititjenestepersoner fra sin kontorplass var blitt oppmerksom på et pågående sykkeltyveri på utsiden. De løp ut og anropte mannen, som var kommet seg opp på sykkelen og syklet av gårde. Idet A skulle gripe tak i sykkeltyven, falt han overende, slo hodet mot en sten og mistet bevisstheten. Han kom til seg selv noe etter. Det ble opplyst at sykkeltyven fikk en skulder ut av ledd og måtte sy flere sting i hodet.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra A som mistenkt. Hans kollega ble avhørt som vitne. Det er innhentet kopi av politiets straffesak mot sykkeltyven og oppdragslogg. Videre har Spesialenheten vært i kontakt med helsevesenet for innhenting av opplysninger om sykkeltyven. Vedkommende var polsk og var etter det opplyste reist tilbake til Polen. Spesialenheten hadde ikke hans kontaktinformasjon og det ble ikke gjort forsøk på å finne og kontakte ham.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 272, om grov kroppskrenkelse.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant at A som utgangspunkt lovlig kunne pågripe sykkeltyven og bruke makt i den forbindelse. Det ble vist til straffeprosesslovens regler for pågripelse, og politilovens og politiinstruksens regler for lovlig bruk av makt. Det var ingen opplysninger i saken som tilsa at A gikk utover rammene for politiets lovlige maktbruk idet han forsøkte å stanse og gripe tak i sykkeltyven.

Det måtte legges til grunn at sykkeltyven ikke holdt stor fart på sykkelen da A stanset ham og at A forsøkte å holde sykkeltyven igjen etter å ha tatt tak i hans overkropp. Spesialenheten kunne heller ikke se at A burde innsett at hans maktbruk ville føre til slike skader sykkeltyven ble påført. Det ble blant annet vist til at As kollega oppfattet at sykkeltyven kunne ha satt foten ned i bakken og at han fremsto som slapp i kroppen, samt opplysninger om at sykkeltyven var alkoholpåvirket.  

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 82/16 og sak 94/16– 123, 20.12.2016

 

ANMELDELSE FOR MISBRUK AV STILLING FOR Å OPPNÅ SEKSUELL OMGANG

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A og B, hver for seg, anmeldte politiførstebetjent C for misbruk av stilling for å oppnå seksuell omgang.

 

A anførte at C, mens han var etterforsker i en sak der A var mistenkt, hadde eller forsøkte å oppnå seksuell omgang med henne i sammenheng med at hun var passasjer i hans bil.

 

B anførte at C hadde misbrukt sin stilling da de innledet et forhold som innebar at de i løpet av 1 ½ år flere ganger hadde seksuell omgang.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra to fornærmede, siktede og seks vitner.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

Det er ransaket hos C.

Teknisk utstyr er beslaglagt og gjennomgått med bistand fra Kripos.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 193

 

Spesialenhetens vurdering:

C avviste anklagen om at noe av seksuell karakter fant sted da A var passasjer i hans bil. De øvrige bevisene underbygget ikke opplysningene fra A.

 

I 2011 hadde C et kortvarig tjenesteoppdrag som involverte B. Et par år senere innledet de et seksuelt forhold. Kontakten ble etablert etter initiativ fra B. Spesialenheten mente forholdet mellom C og B ikke kunne knyttes til hans stilling.

 

Vedtak:

Saken med person A involvert ble henlagt etter bevisets stilling.

Saken med person B involvert ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 49

Sak 568/16 – 123, 05.12.2016

 

ANMELDELSE FOR FALSK ANKLAGE

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for å ha opprettet straffesak mot henne på falskt grunnlag. B hadde opprettet anmeldelse mot A for kjøring uten gyldig førerkort. Bakgrunnen for dette var at han observerte at A kom kjørende i en bil og parkerte utenfor butikken der B var kunde. A anmeldte også politiadvokat C for å føre sak mot A basert på, etter hennes mening, falsk forklaring fra B.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter. Hendelsen var ikke registrert i politiets oppdragslogg. Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking på bakgrunn av As anførsler, da det ikke var sannsynlig at politibetjent B og politiadvokat C hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Hvorvidt A vil bli domfelt for kjøring uten førerkort eller ikke, er opp til tingretten å vurdere på bakgrunn av bevisene i saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 465/16 – 123, 05.12.2016

 

ANMELDELSE AV UTKASTELSE OG DYREMISHANDLING

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A og B anmeldte en namsfullmektig for å ha kastet dem ut av deres bolig til tross for at de hadde store helseproblemer. Videre gjaldt anmeldelsen plassering av deres dyr hos et firma som ikke var i stand til å vise forsvarlig omsorg for dyrene.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av namssaken og politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking fordi det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Det forelå tvangsgrunnlag på fravikelse av eiendommen og fravikelsen var allerede utsatt en gang av hensyn til parets helsetilstand, som for øvrig ikke var av forbigående karakter. Namsfogden hadde også vært i kontakt med sosialtjenesten for hjelp til paret.

 

Ekteparets katter, burfugler og akvariefisk ble hentet og tatt hånd om av et lokalt firma. Det fremgikk av namssaken at ekteparet kort til etter utkastelsen tok seg inn i boligen igjen og bodde der noen måneder før de måtte fravike den på nytt. De anførte i sin anmeldelse at kattene var avmagret og fuglene døde eller døende da de hentet dem første gang. I henhold til namssaken måtte firmaet tilkalles på nytt for å ta hånd om dyrene ved andre fravikelse, og ekteparet ble gitt frist på ti dager på å hente dem. Det var uvisst om tilsvarende frist ble gitt første gang, men Spesialenheten fant uansett at det ikke var holdepunkter for at unnlatelse av å gi slik frist ikke var straffbart. Det ble lagt til grunn at namsfogden ikke kunne anses ansvarlig for dyrenes velferd etter fravikelsen fordi ekteparet uansett hadde løpende plikt til selv å ta hånd om dem.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 363/16 – 123, 09.12.2016

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politioverbetjent (C) og politibetjentene (D) og (E) for unødig maktbruk. A opplyste at hun så sin ektefelle (B) omringet av politi. B var avhengig av medisiner, men A fikk ikke anledning til å gi medisinene til ham. Hun uttalte da «ettertrykkelig verbalt» hva hun mente om tjenestepersonenes opptreden. Da ble hun kastet inntil tjenestebilen slik at hun slo panna og skled sidelengs ned på bakken. Deretter ble hun påsatt håndjern og brakt inn i arresten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er gjort forsøk på å få forklaring fra A. Spesialenheten har mottatt skriftlig redegjørelse for saken fra A. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og arrestjournal.

Spesialenheten har utarbeidet egenrapport angående forsøk på innhenting av videoopptak fra politiet. Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Etter hendelsen ble A anmeldt av politiet for vold mot offentlig tjenestemann. I politiets anmeldelse fremgikk at C og D, samt to andre polititjenestepersoner (E) og (F), traff på B utenfor en pub. Han var nektet adgang, men forsøkte å komme seg inn igjen. A kom ut av puben og skal i følge anmeldelsen ha dyttet til F. Da F dyttet henne bort gikk B til angrep på F. C og D tok da kontroll på A, før D hjalp E og F med å få kontroll på B. I følge anmeldelsen forsøkte A å sparke C, som la henne i bakken. I egenrapport fra E fremgikk at A senere sparket ham flere ganger i leggen og at han derfor måtte legge henne i bakken igjen. Spesialenheten fant at A hadde angrepet politiet både verbalt og fysisk under deres tjenesteutøvelse. Det ble vist til politiets anmeldelse og rapport, samt As egne uttalelser i anmeldelsen. Spesialenheten påpekte at politiet innenfor lovens rammer i slike situasjoner vil ha anledning til å bruke makt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Administrativ avgjørelse:

Av Fs rapport i politiets straffesak mot B fremgikk at politiet hadde sikret videoopptak som dekket hendelsen fra puben. Da Spesialenheten etter anmodning fikk oversendt straffesakene fra politiet, fulgte opptaket ikke med. Etter gjentatte forsøk på å innhente videoen, fikk Spesialenheten opplyst at dette ikke ble funnet i politiets elektroniske arkiv. Det lå heller ingen beslagsrapport vedrørende opptaket i politiets saker mot A og B. Spesialenheten fant at saken egnet seg til administrativ vurdering grunnet manglende notoritet rundt håndteringen av videoopptaket. Det ble vist til at opptaket var et viktig bevis både i politiets straffesaker mot A og B, samt for Spesialenhetens behandling av straffesakene mot C, D og E.

 

 

 

Sak 594/16 – 123, 09.12.2016

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjentene B og C for kroppskrenkelse, diskriminering, offentlig ydmykelse og pågripelse uten lovhjemmel mm. A opplyste i anmeldelsen at han sto utenfor en pub og røyket og at han etterpå ble nektet inngang på puben. I følge A skulle han inn på puben for å hente noen medisiner som hans ektefelle (D) hadde. A ble da kontaktet av politiet, som ba ham stå i ro. Deretter la de ham i bakken på magen. Dette medførte smerter i kroppen og store pusteproblemer, samt at han fikk panikk.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er gjort forsøk på å få forklaring fra A. Spesialenheten har mottatt skriftlig redegjørelse for saken. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

Spesialenheten har utarbeidet egenrapport angående forsøk på innhenting av videoopptak fra Øst politidistrikt. Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Etter hendelsen ble A anmeldt av politiet blant annet for vold mot offentlig tjenestemann. Politiets anmeldelse bygget på en egenrapport skrevet av B. Politiet hadde observert en mann bli kastet ut av puben og at han sto utenfor og skrek. Dette var A. B kontaktet A og tok ham med seg bort fra puben. Da kom D løpende. Hun dyttet B i overkroppen og ba politiet holde seg unna mannen hennes. B tok tak i armen hennes og sa hun måtte roe seg ned, hvorpå A slo B i bakhodet. C kom til og sammen fikk B og C lagt A i bakken. Deretter ble A kjørt inn til arresten. A ble senere tiltalt blant annet for overtredelse av straffeloven (2005) § 155 knyttet til hendelsen. Spesialenheten la til grunn at A fysisk hadde angrepet politiet under deres tjenesteøvelse, blant annet ved å slå B i hodet. Det ble påpekt at politiet innenfor lovens rammer i slike situasjoner vil ha anledning til å bruke makt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 593/16 – 123, 09.12.2016

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjentene B og C for kroppskrenkelse ved at politiet grep tak i ham og satte på ham håndjern. Dette var smertefullt grunnet sykdom. Det ble videre anført at politibetjentene dro ham oppover gaten og presset ham mot et vindu, som knuste. Dette medførte at han ble påført skader på rygg og hender, som blødde kraftig.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

A er forsøkt innkalt til avhør hos Spesialenheten, men ønsket i stedet å oversende dokumentasjon. Skriftlig forklaring fra A er mottatt og gjennomgått. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter. Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking fordi det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Det fremgikk av politiets anmeldelse mot A at de hadde blitt tilkalt til stedet av dørvakter på et utested fordi vaktene slet med en beruset og utagerende gjest. Vedkommende hadde kastet en annen mann i bakken. B og kollegaen, D, oppsøkte A. As ektefelle kom til stedet og stemningen var amper. A ble bedt om å roe seg ned, men forlot stedet og etterkom ikke politiets pålegg om å stanse. B, og C som hadde kommet til, gikk etter A, og B grep A i armen. A gjorde motstand og jakken hans ble ødelagt. Det oppsto et basketak mellom A, B og C, der A og C traff en vindusrute som knuste. A fikk et sår på ryggen og et kutt i høyre hånd. C fikk kutt på neseryggen, pannen, leppen og det ene håndleddet. Han måtte sy et sting i leppen og to sting på håndleddet. I juni 2016 tok Hedmark og Oppland statsadvokatembeter ut tiltale mot A for overtredelse av straffeloven (2005) §§ 155, 181 og 156 annet ledd. Spesialenheten fant ikke grunnlag for å gjøre nærmere undersøkelser i saken. Ved vurderingen ble særlig vektlagt at A unnlot å etterkomme politiets pålegg om å stanse, samt at han fremsto å ha gjort aktiv motstand mot B og C over noe tid. Det ble vist til at politiet i slike situasjoner vil ha anledning til å bruke makt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Uke 48

Sak 441/16 – 123, 28.11.2016

 

ANMELDELSE FOR Å HA LØYET OM SAKSBEHANDLING I PERSONALSAK

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A, som var blitt avskjediget fra sin stilling i politiet, anmeldte B i politidistriktets øverste ledelse for å ha løyet til ham i forbindelse med saksbehandlingsprosessen. I følge A hadde B i forbindelse med et saksforberedende møte i avskjedssaken bekreftet at As redegjørelse til saken var lest av "alle fra a til å". A mente det var sterk mistanke om at B bevisst løy til ham om dette.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det ble ikke gjort noen undersøkelser fra Spesialenhetens side.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Selv om As antakelse ble lagt til grunn til grunn, altså at B bekreftet at alle hadde lest As redegjørelse med vedlegg, selv om dette ikke var tilfelle, fant Spesialenheten ikke holdepunkter for at B med det hadde opptrådt på et vis som kunne medføre straffansvar. 

 

Eventuelt straffansvar knyttet til saksbehandlingsprosessen frem mot avskjedigelsesvedtaket ble også antatt å være foreldet. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 501/16 – 123, 29.11.2016

 

ANMELDELSE FOR FEIL BEHANLDING I FORBINDELSE MED KONFLIKT

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A sendte Spesialenheten en e-post hvor hun hevdet at det var begått feil i forbindelse med et besøksforbud hun var ilagt mot sin tidligere ektemann og at det lokale lensmannskontoret unnlot å følge opp sak hun hadde anmeldt eksmannen for. Da A ble avhørt av Spesialenheten, presiserte hun hvilken sak dette gjaldt. Hun understreket også at hun ikke ønsket å anmelde noen i politiet, men at hun bare ønsket å fortelle Spesialenheten hva politiet hadde gjort feil mot henne.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet fra politidistriktet straffesaken hvor A var anmeldt av eksmannen og ilagt besøksforbud, As anmeldelse mot eksmannen samt meldinger fra Politioperativt system (PO) hvor de to var omhandlet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant etter en gjennomgang av opplysningene mottatt fra A, sammenholdt med opplysningene fra politiets straffesaker og PO-logger, ikke rimelig grunn til å iverksette nærmere undersøkelser i saken. Det ble lagt vekt på at det ikke var opplysninger i det innhentede materialet som tilsa at tjenestepersoner i politiet eller påtalemyndigheten hadde opptrådt straffbart. Herunder ble det vist til at besøksforbudet A var ilagt var prøvet for og oppretthold av domstolen, samt at saken hun selv hadde anmeldt eksmannen for var etterforsket og henlagt etter bevisets stilling, uten at henleggelsen var blitt påklaget. Videre ble det lagt vekt på at A selv hadde presisert at hun ikke ønsket å anmelde noen tjenestepersoner for straffbar tjenesteadferd.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 729/16 – 123, 29.11.2016

 

ANMELDELSE FOR UFORSTIKTIG OMGANG MED SKYTEVÅPEN

 

Politidistrikt:

PST

 

Meldingen:

Spesialenheten fikk oversendt sak til vurdering etter en hendelse hvor en polititjenesteperson, A, i forbindelse med trekkøvelse utilsiktet hadde avfyrt sitt tjenestevåpen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk rapport skrevet av A om hendelsen. Skuddet var avfyrt fra en hytte. Spesialenheten innhentet nærmere opplysninger om hyttas beliggenhet og kart og satellittbilder fra området.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 188, om uforsiktig omgang med skytevåpen.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke grunn til å betvile opplysningene i As rapport og la til grunn at han og makkeren i 21-tiden på kvelden skulle tørrtrene med pistol inne i hytta og at de i forkant gjorde undersøkelser både i og utenfor hytta og deretter tørrtrente mot vegg i hytta i retning de vurderte som sikker. Etter en stund tok de pause i treningen for å funksjonsteste annet utstyr, før A gikk en runde i området. I den forbindelse satte han magasinet med ammunisjon inn i våpenet igjen. Da A kom inn noe senere, ville han fortsette tørrtreningen. Makkeren satt bak ham og han trente mot samme vegg. Ved andre avtrekk ble det avfyrt et utilsiktet skarpt skudd gjennom vinduet.

Spesialenheten fant det på bakgrunn av sakens opplysninger ikke tvilsomt at As opptreden måtte vurderes som uforsiktig omgang med skytevåpen og at han opptrådte uaktsomt ved at han ikke forvisset seg om at pistolen var uladd før han gjenopptok treningen. På bakgrunn av sakens opplysninger om spesielt området skuddet ble avfyrt mot, fant Spesialenheten ikke beviser for at skuddet rent faktisk var “egnet til å volde fare for andres liv og helse”.

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.      

 

 

Sak 437/16 – 123, 29.11.2016

 

ANMELDELSE FOR MAKTBRUK VED DNA-PRØVETAKING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte fire polititjenestepersoner for grov vold og nedverdigende behandling i forbindelse med at de med tvang skulle ta en DNA-prøve han nektet å avgi. A anførte at politiet vred skulderen hans ut av ledd og påførte han mange skraper og blåmerker, noe han dokumenterte ved fremleggelse av bilder.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg. Spesialenheten forsøkte forgjeves å komme i kontakt med A for en nærmere beskrivelse av maktbruken og dokumentasjon på skadene han anførte å ha blitt påført, især skulderskaden.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Det måtte på bakgrunn av sakens opplysninger legges til grunn at det forelå en gyldig beslutning om registering av As DNA-profil, og at politiet over tid forgjeves hadde forsøkt å få ham til frivillig å avgi

DNA-prøven på ordinær måte ved bruk av vattpinne på innsiden av munnhulen. 

 

Videre fant Spesialenheten å kunne legge til grunn at A heller ikke ønsket å medvirke den aktuelle dagen da det var besluttet at DNA-prøven skulle tas som blodprøve på legevakten. På bakgrunn av opplysningene i oppdragsloggen ble det lagt til grunn at den første politipatruljen over minst 20 minutter forsøkte å få A til å medvirke til gjennomføringen av prøven, før det ble bedt om ytterligere en patrulje til stedet. Det var uklart om det ble benyttet makt fra den første patruljens side før den andre patruljen kom til stedet, men etter deres ankomst gikk det bare et par minutter før prøven var gjennomført.

 

Til tross for at maktbruken A ble utsatt for måtte antas å ha vært av en viss kraft, fant Spesialenheten ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking i saken. Det ble vist til det faktum at A over tid hadde motsatt seg prøvetakingen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 690/15 – 123, 29.11.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Agder politidistrikt varslet Spesialenheten om at det forelå opplysninger som ga grunn til å mistenke politibetjent A for brudd på taushetsplikt. Mistanken hadde sin bakgrunn i opplysninger gitt til politidistriktet av person B. B hevdet at politibetjent A ga ut taushetsbelagt informasjon til person C om at myndige barn var innbragt i arresten. Videre hevdet B at politibetjent A også hadde gitt C opplysninger om forhold der B var i kontakt med politiet.    

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra B og C og fire andre vitner. A ble avhørt 2 ganger med status som mistenkt. Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg og arrestlogg. Kripos har bistått med innhenting av søkehistorikk.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Både politibetjent A og C bekreftet i avhørt at A hadde gitt opplysninger til C om at hennes barn var innbrakt av politiet og satt i arresten. A oppga at han på forespørsel fra C i SMS hadde svart bekreftende eller benektende på henne spørsmål om noen av barna befant seg i arresten. A sa han hadde handlet ut fra medmenneskelighet, fordi C ville få større ro og trygghet dersom hun visste at barna ble tatt hånd om av politiet. Spesialenheten fant at 5 av 6 mulige situasjoner der A hadde besvart forespørsler fra C lå så langt tilbake i tid at et mulig straffansvar var foreldet.

 

I vurderingen av spørsmålet om A i mars 2015 kunne ha gitt C opplysninger kom Spesialenheten til at forholdet måtte henlegges etter bevisets stilling. Cs opplysning om hvem som hadde vært i politiarresten på det aktuelle tidspunkt fremkom ikke av opplysninger i politiets logg. Den av barna som satt i arresten på dett tidspunktet var for øvrig også registrert med samme bostedsadresse som sin mor.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

 

 

 

 

Sak 449/16 – 123, 30.11.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING OG UFORHOLDSMESSIG MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for ulovlig ransaking og urettmessig maktbruk. A hadde sittet hjemme og røyket hasj med en kamerat da politibetjent B og tre andre polititjenestepersoner kom på døren og sa de ville inn. Da han motsatte seg dette, tok B et nakkegrep på ham, holdt ham fast og deretter dro ham ut i bakgården hvor han ble lagt i bakken og påsatt håndjern. Han fikk der opplyst at politiet hadde skjellig grunn til mistanke om bruk av cannabis grunnet lukt, men i følge A kunne de umulig ha luktet det fra døråpningen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra A og innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171 om tjenestefeil, § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil og § 271 om kroppskrenkelse.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av straffesakens dokumenter at to politipatruljer reiste til A etter at en kollega hadde passert og kjent lukt av sterk cannabis. Da A åpnet ytterdøren, kjente politibetjent B selv lukten og sa at politiet ville inn. A motsatte seg dette både verbalt og fysisk ved at han forsøkte å lukke døren. B tok da tak i ham, i henhold til foreliggende rapport ved at han "holdt over hodet hans", festet grep om armen og førte ham ut, hvor han kommanderte A på bakken og påsatte ham håndjern. Det fremgikk videre av straffesaken at politiet hørte at det ble skyldt ned i do og at As kamerat kom ut fra doen da politiet kom inn i leiligheten. Det ble ved ransakingen ikke gjort funn, men både A og kameraten erkjente straffeskyld for bruk av cannabis.

 

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at det ble opptrådt straffbart i forbindelse med ransakingen, verken av politibetjent B eller av politiførstebetjent C, som måtte anses ansvarlig for beslutningen om og gjennomføringen av denne. Det ble vist til straffeprosesslovens regler om at politiet kan ransake på "fersk gjerning og ferske spor" dersom det foreligger skjellig grunn til mistanke. Spesialenheten fant ikke grunn til å betvile opplysningene i straffesaken om at det var sterk cannabislukt fra leiligheten. Det ble bemerket at politiet – før ransakingen settes i verk - plikter å opplyse den ransakingen retter seg mot hva saken gjelder, og at denne plikten ikke syntes overholdt. Dette i seg selv ville imidlertid ikke kunne kvalifisere til straffansvar.

 

Spesialenheten fant grunn til å stille spørsmål ved forholdsmessigheten av maktbruken fra B ved at det var holdt over Bs hode og/eller tatt nakkegrep. Spesialenheten fant det imidlertid ikke sannsynlig at maktbruken var av en slik art og karakter at opptredenen kunne lede til straffansvar. Det ble ved vurderingen sett hen til opplysningene om As egen atferd, samt at A til tross for påstand om at det forelå videoopptak fra hendelsen og etter flere oppfordringer om å fremlegge dette, ikke hadde overlevert dette til Spesialenheten for å opplyse saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 428/16 – 123, 01.12.2016

 

ANMELDELSE FOR AVHOLDELSE AV UTLEGGSFORRETNING UTEN RETTSLIG GRUNNLAG MM.

 

Politidistrikt:

Namsmannen

 

Anmeldelsen:

A anmeldte namsmannen for å ha avholdt utleggsforretning uten rettslig grunnlag. Det ble hevdet at en avgjørelse fra Høyesteretts ankeutvalg viste at det ikke forelå tvangsgrunnlag. A anmeldte videre namsmannen for feil saksbehandling og medvirkning til utpressing ved å legge til grunn hans motparts manglende dokumentasjon i hennes begjæring om utlegg.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har mottatt en rekke brev og e-poster med informasjon og dokumentasjon fra A.

Det er innhentet kopi av namssaken relatert til den aktuelle utleggsforretning.

Det er gjort undersøkelser i politiets straffesaksregister.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra namsmannens side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Saken hadde sin bakgrunn i et krav fra A mot svigerinnen B, som var søster til hans tidligere ektefelle C. Kravet mot B baserte seg på en påstand fra A om at en næringsvirksomhet etter svigerfaren ikke var skiftet. A fremsatte krav mot B om utbetaling av Cs påståtte andel av næringsvirksomheten. A tapte saken i tingretten og lagmannsretten. B ble tilkjent sakskostnader i lagmannsretten. Etter anke fra A nektet Høyesteretts ankeutvalg anken fremmet. B ble ikke tilkjent sakskostnader i forbindelse med hennes arbeid knyttet til ankeutvalgets behandling av saken. Lagmannsrettens avgjørelse om sakskostnader dannet grunnlaget for utleggsforretningen. Spesialenheten la til grunn at det forelå tvangsgrunnlag. Det ble videre lagt til grunn at A hadde misforstått Høyesteretts ankeutvalg, idet han feilaktig trodde at ankeutvalgets avgjørelse om sakskostnader gjaldt kostnader ved behandlingen i lagmannsretten og ikke i Høyesterett. Spesialenheten fant at de øvrige påstander fra B ikke foranlediget ytterligere undersøkelser.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 47

Sak 326/16 – 123, 21.11.2016

 

ANMELDELSE FOR UBEGRUNNET FØRERKORTBESLAG MM.

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to polititjenestepersoner for ubegrunnet å ha beslaglagt hans førerkort, samt for å ha satt ham i livsfare ved å blende ham med lys og blålys på en mørk veistrekning. A hevdet at politiets lysbruk var “ekstremt blendende” og at han trolig ville ha kjørt av veien dersom han ikke var så godt kjent på stedet. Han mente også at politiet ikke hadde grunnlag for å frata ham førerkortet fordi han hadde tillatelse fra Fylkesmannen til å kjøre bil til tross for inntak av medikamenter som var trekantmerket.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av straffesaksdokumenter og oppdragslogg fra politiet.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

De to anmeldte tjenestemennene stanset A ved bruk av blålys fordi han kjørte fort på stedet. Det tok noe tid før A oppfattet at det var ham de ønsket kontakt med, men han stanset etter litt. Under sin kontakt med A oppfattet tjenestemennene ham som påvirket. Grunnet diagnosen ADHD brukte A medikamenter som var trekantmerket, men han mente at han hadde tillatelse fra Fylkesmannen til å kjøre. A hadde ikke med seg medikamentene eller en slik tillatelse han påberopte seg. Han kontaktet foreldrene som kom med originalemballasjen. Det viste seg at den hadde rød varseltrekant. Politiet tok derfor beslag i As førerkort og tok ham med til legevakt for utvidet blodprøve.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at bruk av lys og blålys ble ansett nødvendig siden A ikke stanset på signal. Videre ble det vist til at tjenestemennene oppfattet A som påvirket og at A ikke kunne fremvise dokumentasjon fra Fylkesmannen på at han hadde nødvendig kjøretillatelse. Dessuten var medikamentene merket med rød varseltrekant.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 422/16 – 123, 21.11.2016

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt (tidligere Østfold politidistrikt)

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politioverbetjent B for å ha truet ham med pågripelse og innsettelse i arrest uten rettslig grunnlag. A mente at Bs opptreden var ubehersket og ikke objektiv. A hadde en sivil tvist med sin nabo, C, angående byggearbeider på Cs bolig. B kom til stedet etter at A hadde meldt inn en situasjon han opplevde som farlig. Da B kom til stedet uttalte han at A fikk kun en mulighet til å høre etter og at dersom han brydde seg med Cs byggearbeider, ville han bli inntransportert til arrest og bli sittende der til arbeidene var ferdigstilt. I følge anmeldelsen ville arbeidene pågå i 14 dager.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

Lydfiler/videoopptak mottatt fra A, er gjennomgått.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Saken ble realitetsavgjort uten etterforsking idet saken ble ansett tilstrekkelig opplyst.

 

På bakgrunn av videoopptak fant Spesialenheten at B hadde uttalt seg som beskrevet i anmeldelsen. Uttalelsene fremsto overdrevne, men ble ikke ansett å nå opp til terskelen for straffbarhet. Ved vurderingen ble det vist til at det forelå et kommunalt vedtak om at C hadde tillatelse til å foreta fasadeendringer og at A hadde fått et pålegg av politiet om ikke å hindre håndverkerne i deres arbeid. Spesialenheten påpekte i den forbindelse at en unnlatelse av å etterkomme politiets pålegg, kunne straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 377/16 – 123, 21.11.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I forbindelsene med at det ble tatt ut tiltale i en større straffesak ble det trykket avisartikler som kunne tyde på at journalisten hadde tilgang til dokumenter i saken, herunder opplysninger fremkommet under kommunikasjonskontroll. Et vitne i straffesaken hevdet at journalisten hadde mottatt opplysninger fra en politiadvokat som hadde arbeidet med saken.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten har tidligere etterforsket en tilsvarende anklage mot politiadvokaten i samme straffesak. Denne saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at politiadvokaten hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Spesialenheten viste til at det var flere personer både i politiet, påtalemyndigheten, blant forsvarerne, de tiltalte og evt. andre personer som på det aktuelle tidspunktet hadde tilgang til sakens dokumenter og som kunne ha gitt journalisten opplysninger. Det ble ikke vurdert som sannsynlig at en etterforsking ville kunne avdekke fra hvem/hvordan journalisten hadde mottatt opplysningene.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 291/16 – 123, 21.11.2016

 

ANMELDELSE FOR OVERTREDELSE AV BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOVEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Oslo politidistrikt oversendte sak som gjaldt mulig overtredelse av brann- og eksplosjonsvernloven. Et postbud varslet en politipatrulje om røyklukt og mulig tørrkok i en bygning. Brann og helsevesen ble varslet og rykket ut til stedet. Ni beboere ble evakuert og bygningen gjennomgått. Bygningen var en mursteinsblokk i fem etasjer med åtte boenheter. Trappeoppgangen besto av mur og betong. Det var stram lukt fra andre etasje og oppover og fra fjerde etasje var det “ubehagelig å oppholde seg”. Alarmen gikk ikke i fellesarealene, men det begynte å kime fra flere leiligheter. Arnestedet var en potteplante i trappeoppgangen i tredje etasje. En sigarettsneip i potten ble ansett å være årsaken til ulmingen/varmegangen. Undersøkelser viste at en annen politipatrulje hadde vært på adressen tidligere på kvelden og at en tjenesteperson hadde stumpet en sigarett i blomsterpotten.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte.

Kopi av politiets straffesaksdokumenter er mottatt.

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Brann- og eksplosjonsvernloven § 42 jf. § 5

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Politibetjent A var på adressen med sin kollega, B, etter at politiet hadde mottatt melding om vold i familieforhold. Da patruljen oppsøkte stedet ble de møtt av en mann som nektet å etterkomme deres pålegg, samt gjorde fysisk motstand mot dem da de ba ham komme ut i trappeoppgangen. Vedkommende hadde en tent sigarett i munnen som han mistet på gulvet. Etter å ha påsatt mannen håndjern, tok A sigaretten og stumpet den hardt i blomsterpotten ved å knipe den sammen og vri den rundt flere ganger. Spesialenheten fant at A ikke hadde opptrådt uaktsomt. Det ble vist til at måten å slukke sigaretten på fremsto som vanlig og naturlig. Patruljen var på stedet i ca. 20 minutter etter at sigaretten ble stumpet og det var ikke noe som tilsa at A burde gjøre ytterligere undersøkelser rundt sneipen før de forlot stedet. Ved vurderingen ble det lagt vekt på at A hadde fokus på tjenesteoppdraget som ble vurdert å være alvorlig og at han ikke hadde oversikt over hendelsesforløp og eventuelle skadde personer da han stumpet sigaretten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 39/16– 123, 21.11.2016

 

ANMELDELSE FOR KROPPSSKADE OG UNNLATE Å HJELPE PERSON I HJELPELØS TILSTAND

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte polititjenestepersonene som pågrep ham og transporterte ham i sentralarresten i Oslo. A mente at politiet under pågripelsen brukte unødvendig vold. Han anførte i tillegg at han under oppholdet i sentralarresten ble hensatt i hjelpeløs tilstand. Spesialenheten iverksatte etterforsking for å avklare om ansatte i politidistriktet hadde opptrådt straffbart under As opphold i sentralarresten.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaringer fra A og mistenkte B, samt innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter i saken hvor A er anmeldt for trusler mot offentlig tjenestemann og ordensforstyrrelse.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271 - kroppskrenkelse

Straffeloven (2005) § 288 – unnlate å hjelpe noen i hjelpeløs tilstand som en har omsorg for. 

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble pågrepet av politiet grunnet trusler rettet mot politiet samt ordensforstyrrelse. Dette skjedde i sammenheng med at A ble fremstilt for lege grunnet stort inntak av tabletter og forsøk på selvdrap. Det fremkom at A var beruset og psykisk ustabil.

 

Etter gjennomgang av straffesaksdokumentene i politiets sak der A er anmeldt for ordensforstyrrelse og trusler, var det ikke holdepunkter for at det ble brukt unødvendig makt. Spesialenheten fant det heller ikke sannsynliggjort at A under sitt opphold i sentralarresten var hensatt i en hjelpeløs tilstand. Utover As egen opplevelse, var det ingen opplysninger som tilsa at A var i en hjelpeløs tilstand. Det ble særlig lagt vekt på at A rett forut for innsettelsen hadde blitt vurdert av lege.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover enhver rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 705/15 – 123, 21.11.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I juli 2015 ble A lagt i bakken av flere vektere. Den ene vekteren festet et halsgrep på A, noe som førte til at A følte han nesten ble kvalt til døde. Politiet grep inn i basketaket mellom A og vekterne, og A ble innbrakt til arresten og innsatt i medhold av politiloven § 9. A anmeldte politiet for å ha stoppet basketaket for sent og for ikke å ha imøtekommet hans ønske om å bli fremstilt for lege. 

 

Spesialenhetens undersøkelser/etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg, arrestjournal og videoopptak av basketaket mellom A og vekterne. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

I avhør hos Spesialenheten ønsket ikke A å forklare seg om hendelsesforløpet. Han ønsket heller ikke å opprettholde anmeldelsen mot politiet. Sakens dokumenter viste at politiet fikk vekteren til å løsne halsgrepet. Det fremgikk videre av politiets oppdragslogg at spørsmålet om det var nødvendig med fremstilling for lege, ble vurdert både i forbindelse med inntransport til arresten og i arresten. Ved begge anledninger var konklusjonen at behovet for fremstilling for lege ikke var til stede. Helseundersøkelser i etterkant tydet ikke på at As fysiske helsetilstand var slik at han ikke kunne holdes i arrest.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 413/16 – 123, 22.11.2016

 

ANMELDELSE FOR UNØDVENDIG MAKTBRUK OG UTILBØRLIG ATFERD

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for å ha tatt kontakt med ham på legevakten og avkrevd ham personalia uten aktverdig grunn, opptrådt utilbørlig i sin atferd og uttalelser overfor ham samt for å ha brukt unødvendig makt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171 om tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil,

Straffeloven (2005) § 173 om misbruk av stilling

Straffeloven (2005) § 271 om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

B og kollegaen reise til legevakten etter at en taxisjåfør hadde ringt politiet og fortalt at gjerningspersonen som knuste ruten på bilen hans, og som politiet hadde lett etter tidligere samme natt nå befant seg på legevakten. B gikk inn til A, som satt med en blødende hånd sammen med en venninne, og spurte ham om hvor han hadde vært tidligere på natten. Han ba A oppgi personalia. Spesialenheten fant at B hadde tjenstlig grunn til å gjøre dette.

 

A ville ikke oppgi personalia, men ville at B skulle oppgi sin. Det ble diskutert rundt dette lenge, og i følge A og venninnen hadde B, som var uniformert, i den forbindelse spurt A om han var dum som ikke så at han var politiet. Spesialenheten fant at en slik uttalelse kunne være i strid med krav til en polititjenestepersons opptreden, men at den uansett ikke var straffbar.

 

Maktbruken ble foranlediget av at A tok opp sin mobiltelefon for å filme. Han hadde da fremdeles ikke oppgitt personalia. B mente filmingen forstyrret politiets arbeid og tok tak i A, som da ble aggressiv. Bs forklaring om As atferd ble blant annet underbygget av forklaringer fra taxisjåføren og en sivil person som befant seg på legevakten. B og makkeren ville påføre A håndjern for å få kontroll, men han motsatte seg dette. Det kom en vekter og ytterligere en polititjenesteperson til for å bistå, og de fire la sammen A ned på gulvet, satte på ham håndjern og satte han kort tid etter opp på en stol. Spesialenheten fant ingen opplysninger i saken som tilsa at maktbruken gikk utover hva som var nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig.

 

A, som var britisk og mørkhudet, anførte at Bs tjenestehandlinger var rasistisk motivert. Spesialenheten fant påstanden tilbakevist av de øvrige opplysningene i saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 209/16 – 123, 10.10.16

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE MED SKADEFØLGE

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Sør-Øst politidistrikt oversendte til Spesialenheten en sak hvor A hadde blitt påført et brudd i armen av politibetjent B idet han førte A`s arm bak på ryggen for å sette på ham håndjern.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Vedlagt oversendelsen fra politidistriktet fulgte kopi av straffesaken mot A og oppdragsloggen.

Spesialenheten har avhørt B som mistenkt og politibetjent C som vitne.

Det er gjort gjentatte forsøk på å komme i kontakt med A, både ved å tilskrive ham og oppsøkte ham på bopel, uten å lykkes. Han er derfor ikke avhørt. De har derfor heller ikke vært mulig å innhente helseopplysninger om skaden.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, jf. § 271, om kroppskrenkelse med skadefølge.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet var på stedet i forbindelse med en melding om husbråk. Det var to politipatruljer på stedet, og B og C tilhørte hver sin. Mens andre polititjenestepersoner snakket med naboer, passet B og C på A. A var sterkt beruset. Da A forsøkte å gå inn i leiligheten, tok B tak i ham, geleidet ham tilbake og ba ham stå i ro. Da B like etter skulle melde inn As personalia på samband, tok A tak i sambandet/armen til B og røsket til. Både B og C tok tak i hver sin arm på A. Idet B, ved bruk av et helt vanlig og innlært politigrep skulle føre armen til A bak på ryggen hans oppstod det et brudd i denne.

 

A ble transportert med ambulanse til sykehus. Både B og C forklarte at de på sykehuset overhørte at A led av benskjørhet.

Det var på det rene at det som følge av politibetjent Bs maktbruk oppstod et brudd i As overarm. Maktbruken ble ut fra sakens opplysning funnet nødvendig, idet A rett i forkant hadde gjort et utfall mot B og hindret ham i å bruke sambandet. Maktbruken ble videre vurdert moderat, og det var ingen opplysninger som tilsa at Bs grep var ulovlig eller farlig, at han vred armen i en unaturlig retning eller at han brukte uforholdsmessig mye kraft da han førte As arm bak på ryggen. Spesialenheten fant dermed ingen omstendigheter som tilsa at B kunne holdes strafferettslig ansvarlig for det som skjedde. Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 560/16 – 123, 22.11.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TJENESTEPLIKT VED MANGLENDE SVAR PÅ KLAGE

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte fungerende leder i politidistriktet for ikke å ha besvart hans klage til politidistriktet av 12. januar 2016. Videre anmeldte han en stasjonssjef i politidistriktet for ved to anledninger per telefon å ha kommet med lovnader om at klagen ville bli besvart.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet dokumentasjon og korrespondanse knyttet til As klagesak fra politidistriktet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Utkast til klagesvar var forfattet i politidistriktet godt innenfor klagefristen på tre uker, men var ikke lagt til fungerende leder i politidistriktet for gjennomgang og signering. Stasjonssjefen hadde formidlet utkastet videre for behandling, men dette ble ikke fulgt opp av en annen ansatt ved politidistriktet. Manglende signering og oversendelse av svaret til A ble ansett å være en forglemmelse og ga ikke konkrete holdepunkter for at det var begått en straffbar tjenestehandling.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 274/16 – 123 - 22.11.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING, INNBRUDD, SKADEVERK

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politiførstebetjent (B) for å ha brutt opp hans garasjelås og foretatt innbrudd/ulovlig ransaking i garasjen. B var på stedet for å forkynne en anke til A. Av anmeldelsen fremgikk at As nabo (C) var vitne til at B brøt opp låsen, beveget seg inn i garasjen og deretter lukket garasjedøren. C hadde tatt et bilde av B idet han lukket garasjedøren. A krevde erstatning for ødelagt garasjelås. A påklaget også forholdet til politidistriktet.

 

Spesialenhetens etterforsking:

C er avhørt som vitne.

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg og korrespondanse vedrørende gjennomføring av forkynningen fra Sør-Øst politidistrikt. Videre er innhentet dokumentasjon knyttet til As klagesak ved politidistriktet.

Dokumentasjon vedrørende skadene på garasjelåsen er innhentet fra A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 268, om innbrudd

Straffeloven (2005) § 351, om skadeverk

 

Spesialenhetens vurdering:

C forklarte at han først observerte B ved inngangspartiet til A. Han hadde med seg noen papirer. B ringte på døren, men det var ingen respons. B gikk da bort til garasjen. I følge C var garasjeporten ulåst og B vred på håndtaket. C så ikke noe som tilsa at B skulle ha ødelagt låsen. Han oppfattet at låsen var åpen slik at det bare var å vri om og åpne døren. B løftet opp porten og kikket inn. Han gikk ikke inn i garasjen. Deretter dro han fra stedet. C mente det hele tok ca. 10 sekunder.

 

B forklarte seg om hendelsen i en intern e-post ved politidistriktet i forbindelse med behandlingen av As klage. Han hadde vært på stedet for å forkynne en stevning for A. Etter å ha ringt på døren uten å få kontakt, åpnet han garasjedøren for å se etter et kjøretøy som kunne knyttes til A. B benektet at han hadde brutt seg inn i garasjen og ransaket på stedet.

 

Spesialenheten fant at B ikke hadde begått straffbare tjenestehandlinger i forbindelse med forkynningen for A. Det ble vist til at han hadde rettmessig adgang til å ta seg inn på eiendommen siden han hadde et tjenstlig oppdrag på stedet. På bakgrunn av sakens opplysninger, særlig sett hen til avhøret av C, la Spesialenheten til grunn at B åpnet garasjedøren og kikket inn i garasjen.  Videre ble det lagt til grunn at han ikke hadde tatt seg inn i garasjen og ransaket, ei heller hadde ødelagt garasjelåsen da han åpnet døren.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 410/16 – 123, 22.11.2016

 

ANMELDELSE FOR MANGELFULL ETTERFORSKING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for grov uaktsom tjenestefeil og anførte at de hadde unnlatt å utføre viktige etterforskingsskritt i sak hvor han er siktet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Straffesaken mot A gjaldt blant annet to tilfeller av alvorlig vold mot B samt et tilfelle av skadeverk ved at han hadde rasert Bs leilighet. Etter det siste tilfellet av vold, hvor han blant annet hadde stukket B i brystet med en saks slik at en lunge punkterte, ble A pågrepet og varetektsfengslet. A fremsatte allerede samme dag ønske om at politiet tok beslag i og gjennomgikk Bs telefoner, pc mv. for å bevise at hun drev mye med kriminalitet, men også ting som kunne forklare foranledningen til hendelsen han var pågrepet som følge av. Politiet vurderte først at dette ikke var noe som kunne bevise voldshendelsen A hadde begått og etterkom ikke hans ønske. Da han i senere avhør kom med opplysninger om at B sammen med en annen i forkant av hendelsen hadde mishandlet ham, ble B kontaktet som forsøk på å finne gjenstandene for gjennomgang. Politiet lyktes ikke i dette.

 

Spesialenheten fant ingen bevismessige holdepunkter for at tjenestepersoner i politiet eller påtalemyndigheten hadde begått noe straffbart i tilknytning til etterforskingen, eller at plikten etter straffeprosessloven § 226 til å etterforske både det som taler mot mistenkte og til fordel for ham var brutt. Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 45/16 – 123 - 23.11.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT OG MISBRUK AV POLITIETS REGISTRE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A og politibetjent B var tidligere gift, og har et felles barn. Det var et konfliktfylt forhold mellom A og B knyttet til deres rolle som foreldre til barnet. A hevdet at politibetjent B sjekket opplysninger om ham i politiets registre til bruk i konflikten om samvær med barnet. A hevdet også at B formidlet opplysninger fra politiets registre til person C, som var en bekjent av B.

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra A, ett vitne og mistenkte B. Person C ble ikke avhørt, fordi C var for syk til å kunne avgi forklaring. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og gjort undersøkelser i politiets registre. Kripos har bistått med innhenting av søkehistorikk.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Med bakgrunn i Kripos sine undersøkelser om Bs søkehistorikk fant Spesialenheten det bevist at B hadde fortatt søk i politiets register uten at hun hadde tjenestemessig behov for å foreta søkene.

 

Vedtak:

Det er gitt påtaleunnlatelse.


 


Uke 46

Sak 491/16 – 123, 14.11.2016

 

ANMELDELSE FOR MEDVIRKNING TIL FALL FRA BALKONG I TREDJE ETASJE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for å ha medvirket til at han falt ned fra en balkong i tredje etasje under en pågripelse. A hevdet at B hadde opptrådt svært skremmende og lite profesjonelt og at det var denne handlemåten som bidro til fallet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, samt innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg. Blant straffesaksdokumentene lå en egenrapport fra B med en beskrivelse av hendelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil og § 273 om kroppsskade.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var utstedt pågripelsesbeslutning på A etter han at han dager i forveien var blitt stanset i politikontroll for hastighetsovertredelse, og det i forbindelse med denne ble luktet og deretter observert ikke ubetydelig mengde hasj i bilen. A hadde stukket fra stedet. Den aktuelle natten deltok flere politipatruljer, deriblant B, i en aksjon. Det ble antatt at A befant seg i en bestemt leilighet. Da eieren av leiligheten til slutt åpnet døren, var A ikke å finne. B gikk senere ut på balkongen og så da A satt i hjørnet på nabobalkongen. Da B klatret over til denne, klatret A over balkongrekkverket. A var i avhør hos Spesialenheten utydelig på både hendelsesforløpet og hva han og B foretok seg, men Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysninger ingen bevismessige holdepunkter for at B utsatte A for en kroppskrenkelse som kunne belegges med straffansvar, eller på annen måte bidro til at A kun sekunder senere falt fra balkongen og ned i asfalten. Derimot måtte det kunne legges til grunn at det var A selv som forsøkte å unndra seg pågripelsen ved å klatre over kanten på balkongen, mens Bs fysiske kontakt med ham bestod i å forsøke å holde ham igjen. Spesialenheten kunne heller ikke se andre forhold knyttet til Bs håndtering av situasjonen fra han observerte A sittende på nabobalkongen frem til A kort tid etter falt ned, som tilsa at han hadde opptrådt på et vis som kunne belegges med straffansvar etter bestemmelsen om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Siden sakens opplysninger med særlig styrke talte mot at B hadde opptrådt straffbart, ble saken henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 60/16 – 123, 14.11.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B for å ha brutt taushetsplikt. B hadde som visepolitimester uttalte seg til en avis om en hendelse hvor en av As ansatte var blitt stanset i trafikkontroll. A mente B ved sine uttalelser identifiserte ham og hans virksomhet, og ga misvisende og feil informasjon knyttet til arbeidsforholdet mv.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte B.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

B erkjente i avhør å ha bekreftet forholdene As arbeidstaker var mistenkt for og at hun bekreftet hvor denne jobbet, samt at vedkommende til tross for pålegg fra politiet var blitt hentet og reiste fra stedet i en bil registrert på familien til A. B opplyste også at politiet hadde sendt en bekymringsmelding til en offentlig instans knyttet til As virksomhet. Spesialenheten mente at B på bakgrunn av sine uttalelser måtte anses å ha identifisert A og gått langt i å antyde at det var forhold ved hans virksomhet som var i strid med foreliggende regelverk.

 

Spesialenheten måtte ved bevisvurderingen legge til grunn at B bekreftet opplysninger journalisten allerede var kjent med, og at hun ved dette vurderte at opplysningene måtte «antas å være velkjent i forbindelse med saken» og således i tråd med bestemmelser i politiregisterforskriften § 9-8. Spesialenhetens mente at det ikke kunne legges til grunn som kvalifisert klanderverdig at B la til grunn at uttalelsene var i tråd med bestemmelsene, og la ved vurderingen vekt på bestemmelsenes skjønnsmessige karakter og at As virksomheter tidligere hadde vært omtalt i et kritisk søkelys i mediene, blant annet på grunn av behandling av ansatte og omfang av offentlige bevilgninger.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 430/16 – 123, 14.11.2016

 

ANMELDELSE FOR MANGELFULL ETTERFORSKING

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for blant annet å ha unnlatt å følge opp anmeldelser hun hadde inngitt. A oppga at hun i en årrekke hadde fått høre at anmeldelsene hadde sin årsak i vrangforestillinger hos henne.

 

A mente at hun og hennes barn var utsatt for “infam psykologisk krigføring” fra politiets side og at politiet ved sin handlemåte ødela forholdet mellom henne og barnet. Hun viste i den forbindelse til politiet avviste påstander om tyveri.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Anmeldelsen ble oversendt til Spesialenheten fra politidistriktet. Vedlagt fulgte oversikt over saker registrert på A i politiets saksbehandlingssystemer; både straffesaker og forvaltningssaker.  Av siste registering på A fremgikk at A hadde møtt på politistasjonen med en ødelagt gjenstand som hun mente var blitt ødelagt av fremmede som hadde tatt seg inn i hennes leilighet. Politiet opplyste at A omtrent daglig tok kontakt med politiet på telefon.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 503/16 – 123, 15.11.2016

 

ANMELDELSE FOR MANGLENDE OPPFØLGING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for trakassering, sjikanering og terrorisering. Han viste til at han siden 2013 hadde blitt plaget av flere navngitte personer, herunder at han var blitt utsatt for en rekke usanne rykter, blitt kalt stygge ting og blitt drapstruet. Politiet hadde ikke tatt ham på alvor, kun bedt ham om ikke å være på sosiale medier.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, innhentet logger fra politiets oppdragslogg og gjort undersøkelser i politiets straffesaksregister.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant etter en gjennomgang av opplysningene mottatt fra A, sammenholdt med opplysningen i straffesaksregisteret og oppdragslogger, ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Nedtegninger i oppdragsloggen viste at politiet i en rekke tilfeller hadde opprettet logger og fulgt opp henvendelsene fra A, blant annet ved å gi ham råd og ved å kontakte personene han oppga plaget ham. Politiet hadde videre flere ganger oppfordret ham til å møte på dagtid for eventuelt å anmelde forholdene, uten at dette syntes være fulgt opp fra As side.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 380/15 – 123, 17.11.2016

 

ANMELDELSE 

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte sin tidligere samboer B, som hun har to felles barn med, for etter samlivsbruddet å ha endret passordene og logget seg på hennes e-post konto og deretter på hennes Facebook-konto. B hadde på denne måten tilegnet seg personlig informasjon uten As samtykke. Dette medførte at A ikke kom inn på sine kontoer. B foreholdt henne også opplysninger som ifølge henne måtte stamme fra disse kontoene. Videre fortalte B at hennes nye kjæreste hadde saker på seg hos politiet.

 

B jobbet som arrestforvarer, og Spesialenheten fikk av Riksadvokaten mandat til også å etterforske og påtaleavgjøre eventuelle straffbare forhold han hadde begått utenfor tjenesten.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder (A) og mistenkte (B). Innlevert dokumentasjon fra A er gjennomgått. 

Kripos har bistått med innhenting av søkehistorikk i politiets datasystemer på B. Videre har Spesialenheten tatt beslag i opplysninger om bompasseringer fra et kjøretøy tilhørende B. Telenor har undersøkt opprinnelsen på den IP-adresse som hadde blitt brukt til å skifte passordene på As kontoer med.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121 om brudd på taushetsplikt

Straffeloven (1902) § 145 om inntrengning i datasystem

Straffeloven (1902) § 291 om skadeverk

Straffeloven (1902) § 324 om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det bevist utover rimelig tvil at B på et tidspunkt hadde endret passordene på As e-postkonto og hennes Facebook-konto og deretter logget seg inn på kontoene hennes med passord som han selv hadde laget. A viste til flere e-poster og aktivitetslogger fra Facebook som dokumenterte dette. IP-adressen som hadde blitt benyttet til å foreta disse endringene kunne (på et senere tidspunkt) knyttes til Bs mor som bodde i en annen by.  På bakgrunn av opplysninger i tekstmeldinger B sendte til A og opplysninger fra et bompengeselskap om bompasseringer på Bs kjøretøy, ble det lagt til grunn at B var i denne byen på det aktuelle tidspunkt. I tillegg til at handlingen var å anse som ulovlig inntrengning i datasystem, ble handlingen rammet av bestemmelsen om skadeverk siden B ved å endre passordet til As Facebook-konto hindret A i å få tilgang til sin konto.

 

På bakgrunn av registerundersøkelsene ble det videre funnet bevist utover rimelig tvil at B ved to anledninger hadde vært inne i politiets registre og tilegnet seg informasjon om C.

 

For ovennevnte forholdt ble B ilagt et forelegg.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at B hadde brutt sin lovpålagte taushetsplikt. Opplysningene han ga A om hennes nye kjæreste var sterkt overdrevet og B leste om C i politiets registre på et senere tidspunkt. Denne delen av saken ble derfor henlagt etter bevisets stilling.

 

Vedtak:

Det er ilagt forelegg på kroner 15 000

 

 

 

Sak 343/15 – 123, 18.11.2016

 

ANMELDELSE FOR IKKE Å GI INNSYN I STRAFFESAK

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A ble etter at politiet hadde mottatt anonymt tips siktet for uaktsomt bildrap. Saken ble senere henlagt for A som intet straffbart forhold anses bevist. A begjærte innsyn for å få vite hvem som hadde gitt politiet det anonyme tipset. A anklaget politiadvokat B for å trenere saken for å unngå at det kom frem hvem som anonymt hadde gitt tipset til politiet.

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter i saken om uaktsomt bildrap.

                                                                                  

A mente det var hans tidligere ektefelle som hadde gitt det anonyme tipset til politiet. A anmeldte henne for falsk anklage. Saken ble etterforsket av et annet politidistrikt enn Innlandet politidistrikt. Saken mot tidligere ektefelle var henlagt. Spesialenheten gikk også gjennom denne saken.  

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var etter Spesialenhetens vurdering ingen holdepunkter for at B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. As begjæringer om innsyn i tipsene var behandlet av politiadvokat B/Innlandet politidistrikt, statsadvokaten og tingretten. A, ved sin advokat, hadde mottatt begrunnelser fra politiet om hvorfor innsynsbegjæringene ikke var etterkommet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 45

Sak 296/16 – 123, 07.11.2016

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Oslo politidistrikt for voldelig behandling mot hans ektefelle (B) hvilket skulle ha medført at hun spontanaborterte. Det ble anført at politiets behandling av saken ved fengsling av A i en narkotikasak, samt etterforsking av A og B for vold mot egne barn, i tillegg til at barnevernet overtok omsorgen for barna, var diskriminering og brudd på menneskerettigheter. Videre ble det anført at politiet ikke hadde foretatt seg noe i den saken som gjaldt vold mot barna.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er gjort flere forsøk på å få forklaring fra fornærmede (B).

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at politiet hadde gjennomført en omfattende etterforsking i voldssaken mot A og B. Spesialenheten la videre til grunn at A ikke anmeldte at politiet hadde brukt fysisk makt mot B, men at anmeldelsen gjaldt den belastningen hun hadde blitt påført gjennom politiets etterforsking, i tillegg til at barneverntjenesten hadde overtatt omsorgen for barna som følge av voldssaken. Det ble lagt til grunn at B hadde vært gravid på et tidspunkt, men B har ikke bidratt til å gi nærmere opplysninger om graviditeten og en eventuell spontanabort.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 329/16-123, 08.11.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN – MANGELFULL ETTERFORSKNING

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B for voldsutøvelse. Politiet etterforsket anmeldelsen og henla saken som intet straffbart forhold.  A mente at politiet ikke hadde gjennomført en tilfredsstillende etterforsking. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter i sak mot B.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325, 1. ledd, grov uforstand i tjenesten.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at avhør av et vitne i straffesak der B var anmeldt for voldsutøvelse mot A, fastslo at det ikke hadde vært utøvd vold fra B sin side. A fastholdt likevel dette overfor politiet og mente at politiet ikke hadde etterforsket saken godt nok. Politiets henleggelse ble opprettholdt av statsadvokaten. Riksadvokaten hadde også vurdert saken og uttalt at saken var henlagt med rette. 

 

Det ble bemerket at Spesialenheten ikke kan overprøve påtalemyndighetens vurdering av hvorvidt det er behov for ytterligere innhenting av bevis, eller henleggelsesbeslutninger. Spesialenheten kunne ikke se at det var forhold ved etterforskingen og påtaleavgjørelsen av anmeldelsen av B som på noen måte kunne gi grunnlag for å karakterisere politiadvokatens opptreden som kvalifisert klanderverdig, ei heller at han var inhabil i saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 305/16 – 123, 09.11.2016

 

ANMELDELSE AV MULIG BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT – OPPLYSNINGER OM DRAPSETTERFORSKING TIL MEDIA

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Agder politidistrikt meldte om mulig brudd på taushetsplikt etter at opplysninger fra en pågående etterforsking var blitt publisert i media.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten avhørte hovedetterforsker på saken og mottok fra politidistriktet opplysninger om alle som hadde jobbet med og hatt elektronisk tilgang til den.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Kun timer etter at det var gjennomført et konfronterende avhør av siktede i en alvorlig straffesak, ble det publisert en artikkel hvor dette ble omtalt i en av landets riksdekkende aviser. Ingen i etterforskingsgruppen hadde uttalt seg til media om dette.

 

Spesialenheten la til grunn at flere, både navngitte og ukjente tjenestepersoner hadde kunnskap om avhøret. Videre at opplysningene om det i artikkelen omtalte beviset ikke var nye for etterforskingsgruppen og således delvis kunne ha blitt viderebrakt til media forut for avhøret. 

 

Ut fra pressens kildevern fant Spesialenheten ikke grunn til å avhøre journalisten om hvem som var kilde/kilder til opplysningene. Det ble heller ikke funnet å være grunnlag for å anmode retten om å pålegge journalisten å oppgi navnet på sin kilde.

 

Spesialenheten fant ikke at det kunne gjøres etterforskingsskritt som kunne være egnet til å avdekke hvem som hadde gitt opplysningene til media. Det var svært mange som hadde hatt rettmessig tilgang til opplysningene, og det ble funnet svært lite sannsynlig at det gjennom avhør av de mange potensielle gjerningspersonene skulle komme en tilståelse. Sett hen til det store antall mulige gjerningspersoner og tiden som hadde gått, kunne Spesialenheten heller ikke se at tekniske undersøkelser ville kunne løse saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt grunnet mangel på opplysninger om gjerningsperson.

 

 

 

Sak 424/16 – 123, 09.11.2016

 

ANMELDELSE FOR UNNLATT GRANSKING

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha unnlatt å granske hva hun fra 2008-2010 opplevde som varsler ved en videregående skole og de feil som var begått av offentlige etater i relasjon til dette. Vedlagt anmeldelsen fulgte en eske med fire bæreposer med dokumenter fra NAV, dokumenter knyttet til en yrkesskadeerstatningssak og korrespondanse med en fagforening. A viste også til at hun til tross for anmodning ikke hadde fått voldsalarm.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet oppdragslogger knytte til A og gjorde undersøkelser i straffesaksregisteret STRASAK.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten henla saken fordi det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble vist til at det ikke tilligger politiet å granske sivilrettslige tvister eller overprøve andre offentlige etaters beslutninger, og at det heller ikke var registrert en anmeldelse fra A om den arbeidsrettslige konflikten og de påfølgende vanskelighetene hun angivelig kom opp i. Det var bare registrert èn sak om skremmende/plagsom/hensynsløs atferd, og den var henlagt av statsadvokaten i 2011.

 

Videre ble det vist til at ingen borger har rettslig krav på voldsalarm, men at dette er noe som kan tilbys volds- og trusselutsatte personer etter en konkret vurdering fra politiets side.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.  

 

 

 

Sak 466/16 – 123, 11.11.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Politidirektoratet

 

Anmeldelsen:

I 2010 ble A nektet innreise til et asiatisk land. Bakgrunnen for dette var at han i Norge er dømt til fengselsstraff. A, som har anført at han er uriktig domfelt, anmeldte tre ansatte i Politidirektoratet for blant annet å ha hindret at det har skjedd en rettmessig oppklaring av det han anfører er falskt grunnlag for at han i 2010 fikk ugyldiggjort sitt pass og ble nektet innreise i det aktuelle landet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at de tre ansatte i Politidirektoratet hadde forholdt seg på en måte som kunne innebære straffansvar. To av de anmeldte var ikke ansatt i Politidirektoratet på det tidspunktet As pass ble ugyldiggjort. For de to ble saken henlagt som intet straffbart forhold.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 565/16 – 123, 11.11.2015

 

ANMELDELSE FOR UNØDIG/OVERDREVET MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I brev til politimesteren i Vestoppland datert 29. september 2015 anmeldte person A politiet for to tilfeller av unødig/overdrevet maktbruk ved to forskjellige anledninger i juni 2015. Dette sammendraget gjelder den ene forholdet. For det andre forholdet, se sammendrag i sak 64/16-123.

 

A hevdet at politiet brukte unødig makt mot ham da han ble pågrepet i forbindelse med at politiet skulle ta beslag i hans bil. A opplyste at han ble lettet i armer og ben, og at armene ble brettet bakover. I følge A ble han angrepet av politiet da han slo sin bil i filler, fordi han ikke ønsket at politiet skulle ta bilen. I følge A rablet det for ham.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at i juni 2015 fulgte en politipatrulje etter A hjem, fordi A kjørte uten gyldig førerkort, og fordi A nektet å stanse for trafikkontroll. Politiet ga ham beskjed om at han ville bli anmeldt for disse forholdene, og forlot deretter stedet. Kort tid etter fikk patruljen beskjed fra operasjonssentralen om å ta beslag i bilen til A. Patruljen dro tilbake til A sin bopel. A ble svært ampre da han fikk vite at bilen skulle beslaglegges. Han hentet et spett og slo løs på bilen. Etter å ha påført bilen betydelige skader, sa A noe slikt som "nå kan dere ta den jævla bilen". A ble deretter pågrepet og innbrakt.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 4/16 – 123, 11.11.2015

 

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A og hans samboer B var inne i lokalene til barnevernet i kommunen. Etter en tid kom to polititjenestemenn til stedet. I følge A stilte tjenestemennene seg rett bak ham og samboeren i skranken. A spurte om tjenestemennene kunne gå litt til siden, men fikk beskjed om at tjenestemennene ikke lyttet på samtalen. Da A og B var ferdig, sa A i fra til tjenestemennene at det var deres tur i skranken. A har i anmeldelsen opplyst at den ene tjenestemannen da uprovosert slo til ham med knyttede never i magen for deretter å dytte ham. I følge A fikk han ingen skader som følge av hendelsen.

 

Spesialenhetens etterforsking

Nedtegnelser i politiets oppdragslogg for hendelsen, er innhentet. B og leder av barneverntjenesten (C) er avhørt. 

 

A er forsøkt avhørt som fornærmede, men møtte ikke til avhør til Spesialenheten som avtalt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

B ga samme beskrivelse av hendelsesforløpet som A. Lederen for barnevernstjenesten, C, beskrev hendelsene annerledes. C opplyste at han husket saken godt siden det var han selv som førte samtalen med A og B. Politiet ble kontaktet i forkant, slik at de kunne være til stede i tilfellet det skulle oppstå en situasjon hvor det var behov for politi. Politiet skulle holde seg synlig i bakgrunnen. Samtalen med A og B ble etter hvert til en nok så høylytt diskusjon. Samtalen ble avsluttet, og A og B ble bedt om å forlate kontoret. C var til stede helt til A og B hadde forlatt lokalet. C avviste i sin forklaring på det sterkeste at den ene tjenestemannen hadde slått A i magen.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 468/16 – 123, 11.11.2016

 

ANMELDELSE FOR TYVERI AV MOBILTELEFON

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha stjålet mobiltelefoner fra ham.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogger.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 321, om tyveri

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av de innhentede straffesakene at As mobiltelefoner var blitt beslaglagt tre forskjellige dager etter han i forkant hadde benyttet dem til å ringe politiets nødnummer I så stort omfang at han tidvis sperret nødnummeret for andre samtaler og vanskeliggjorde arbeidet ved operasjonssentralen. Atferden var straffbar, og det var dermed hjemmel for å ta mobiltelefonene i beslag. Alle mobiltelefonene var for øvrig blitt utlevert til A samme dag som han anmeldte politiet for tyveri. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 342/16 – 123, 11.11.2016

 

ANMELDELSE FOR INNSETTELSE I ARREST MV.

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet i tilknytning til en hendelse hvor han hadde møtt opp ved det lokale lensmannskontoret bevæpnet med kniv og truet med å stikke kniven i magen sin. Han hadde i forkant varslet politiet om at han ville gjøre dette dersom de ikke ordnet opp i alle de straffbare forhold politiet hadde utsatt ham for. Flere polititjenestepersoner kom til og pågrep ham. Han ble deretter satt i arresten, selv om han har papirer på at han ikke skal sitte på glattcelle. A hevdet videre at han ikke fikk snakke med advokat uten at politiet hørte på og at han ikke fikk informasjon om hva han var siktet for og hvor lenge han skulle sitte.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

A innga sin anmeldelse per telefon til Spesialenheten. Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og arrestjournal, samt videoopptak fra arrestoppholdet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke noe ved verken As eller politiets beskrivelser av hendelsen inne på lensmannskontoret som tilsa at det var begått noe straffbart fra politiets side.

 

Spesialenheten var fra tidligere saker kjent med at A var kjent strafferettslig utilregnelig, og påpekte at dette ikke avskjærer påtalemyndigheten fra å beslutte bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler i tilfeller der vilkårene for dette er oppfylt. Spesialenheten bemerket at A i forkant av innsettelsen hadde vært fremstilt for lege, som klarerte ham for innsettelse i arrest. På bakgrunn av sakens opplysninger samt det foreliggende videoopptaket, ble det ikke funnet holdepunkter for at innsettelsen var ulovlig eller uforholdsmessig,

 

Spesialenheten fant det heller ikke sannsynlig at As prosessuelle rettigheter i forbindelse med pågripelsen og arrestoppholdet var blitt krenket i en slik grad at noen tjenestepersoner kunne ha opptrådt på et vis som kunne medføre straffansvar.

 

Da det ikke var sannsynlig at tjenestepersoner i politiet eller påtalemyndigheten hadde opptrådt på straffbart vis i tilknytning til de forhold A hadde beskrevet i forbindelse med anmeldelsen, ble saken henlagt uten nærmere undersøkelser fra Spesialenhetens side.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 467/16 – 123, 11.11.2016

 

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING MV.

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for vold, seksuell trakassering, innbrudd, tortur mv. og viste til at dette hadde skjedd i løpet av den siste uken.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet fire straffesaker opprettet mot A de siste ukene, relevante oppdragslogger og logger fra to arrestopphold.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Den første saken gjaldt et tilfelle hvor A hadde ringt politiet en rekke ganger, kjeftet på dem for ting han mente de tidligere hadde utsatt ham for av kriminelle handlinger og truet med å ta livet sitt. Det endte med en leteaksjon med flere politipatruljer, hund og helikopter. A ringte politiet en rekke ganger underveis. Det endte med at A til slutt ble pågrepet ved bopel, etter at han i samtale med politiet der satte seg til motverge. Han ble fremstilt for lege og tilbrakte deretter natten i arresten, hvor han på forespørsel fikk en sovetablett.

 

To dager senere reiste politiet til A etter å ha fått melding fra en sliten nabo etter at A hadde spilt høy musikk fra et telt i hagen hver ettermiddag i ukesvis. Grunnet As atferd da de ankom, ble han anmeldt for ordensforstyrrelse og innbrakt til arresten. Han ble løslatt noen timer senere.

 

To dager etter dette igjen reiste politiet til As bopel etter at jourhavende jurist hadde besluttet at hans mobiltelefon skulle tas i beslag. Bakgrunnen var at A ringte politiets nødnummer en rekke ganger og sperret linjen og vanskeliggjorde arbeidet ved operasjonssentralen. A ga telefonen fra seg frivillig. Dagen etter reiste politiet til A på ny, fordi han i løpet av en knapp time hadde ringt nødnummeret over hundre ganger.

 

Spesialenheten fant etter en gjennomgang av sakene ingen holdepunkter for at A hadde blitt usatt for noe straffbart fra politiets side og saken ble henlagt uten ytterligere undersøkelser.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Uke 44

Sak 388/16 – 123, 03.11.2016

 

ANMELDELSE FOR VEGTRAFIKKULYKKE MED MATERIELLE SKADER

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politiførstebetjent A kjørte utrykning med blålys og sirener da han i et trearmet kryss ble påkjørt fra høyre av B. A kjørte på forkjørsvei. Sammenstøtet medførte at B snurret rundt og traff en varebil ført av C. Det oppsto materielle skader på samtlige tre kjøretøy, særlig omfattende på tjenestebilen og bilen til B. Det oppsto ingen personskader. Riksadvokaten ga Spesialenheten utvidet mandat til også å etterforske saken for B.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten mottok fra politidistriktet anmeldelse av vegtrafikkulykke, oppdragslogg og skisse over åstedet.

A og B ble avhørt som mistenkte.

C ble avhørt som vitne.

Spesialenheten utarbeidet en illustrasjonsmappe over åstedet.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 3, jf.§ 31.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist at tjenesteperson A hadde opptrådt uaktsomt. På bakgrunn av etterforskingen ble det lagt til grunn at han overskred fartsgrensen, men det ble vist til at han kjørte utrykning på forkjørsvei og varslet med sirener og blinkende blått lys om dette. Det ble videre vist til at B forklarte at han hadde stanset bilen før han kjørte ut i krysset. Det var da naturlig for A å legge til grunn at veibanen fremover var klar.

 

B forklarte at han verken så eller hørte tjenestebilen før rett før sammenstøtet skjedde. Hans oppmerksomhet var vendt mot en ambulanse under utrykning som kom bak ham. Ambulansen varslet også med sirener og blinkende blått lys. B hadde lagt seg til venstre i veibanen for å svinge til venstre ut på forkjørsveien, C hadde lagt seg ved siden av ham for å kunne kjøre til høyre. Sammen sperret de for ambulansen. B opplevde situasjonen som stressende. Han kikket til venstre og så ingen hindring før han kjørte ut i krysset for å slippe fram ambulansen. Da ble han truffet i siden av A. Selv om B objektivt sett pliktet å gi fri vei til polititjenestebilen som var under utrykning, samt overholde vikeplikten, fant Spesialenheten ikke at det kunne bevises utover rimelig tvil at B hadde opptrådt uaktsomt. Det ble vist til at han befant seg i en krevende situasjon og Spesialenheten at A kom i høyere hastighet enn tillatt på stedet. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt for A som intet straffbart forhold anses bevist.

Saken er henlagt for B etter bevisets stilling.

 

 

 

Sak 619/16 – 123, 03.11.2016

 

ANMELDELSE FOR UFORSIKTIG OMGANG MED SKYTEVÅPEN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Sør-Øst politidistrikt meldte om vådeskudd i Skien sentrum. En tjenesteperson (A) hadde avfyrt et skudd i asfalten utenfor Ibsenhuset. Av anmeldelsen fremgikk at A ikke hadde tømt våpenet i tråd med gjeldende regelverk og at et skudd derfor gikk av da hun foretok et kontrollert avtrekk. Ingen personer ble skadd.

 

Spesialenhetens etterforsking:

A er avhørt som mistenkt.

En polititjenesteperson (B) og en sivil person(C) er avhørt som vitner.

Anmeldelse og politioperativ logg knyttet til hendelsen er mottatt fra politidistriktet.

Det er utarbeidet illustrasjonsmappe fra åstedet.

Egenrapporter er utferdiget knyttet til oversendelse av saken fra politidistriktet, frigivelse av våpenet og undersøkelser opp mot hvilken ammunisjon som ble benyttet i tjenestevåpenet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 188 om uforsiktig omgang med skytevåpen

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Spesialenheten fant at A hadde opptrådt uaktsomt ved at hun ikke gjennomførte tømming av våpenet i henhold til regelverket. Hun hadde ikke fjernet magasinet før hun tømte kammeret og det ble da ført en ny patron inn i kammeret i det sleiden gikk frem igjen. Videre foretok hun ikke en “press check” før hun trykket inn avtrekkeren. Handlingen ble imidlertid ikke funnet å være egnet til å volde fare for andre fordi skuddet ble avfyrt i sikker retning, ned i bakken like foran henne og vekk fra andre personer på stedet. Selv om B og C hadde stått med ryggen til da skuddet ble avfyrt, fant Spesialenheten å vektlegge Bs forklaring om skuddets retning og nedslagsfelt. Han så dette da han snudde seg mot A umiddelbart etter at skuddet gikk av. B og Cs forklaringer vedrørende As plassering og skuddretning samsvarte med As forklaring. Spesialenheten fant videre å legge til grunn As forklaring om at hun var seg bevisst sin og andres plassering, samt skuddretning før hun foretok avtrekket. Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 43

Sak 469/16 – 123, 27.10.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BREVÅPNING

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet oversendte sak til Spesialenheten fordi en ansatt hadde åpnet et brev som var adressert til en tredjeperson. Politidistriktet anførte at åpningen av brevet hadde skjedd i strid med straffeprosessloven §§ 211 og 212.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt politietbetjent A som mistenkt og et vitne ansatt i posten. Spesialenheten innhentet kopi av straffesaken mot X som ble opprettet som følge av brevåpningen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Den ansatte i Posten forklarte til Spesialenheten at det til postkontoret var mottatt et brev adressert til en person X som tidligere var underlagt postsperre. Hun synte at brevet var mistenkelig og ønsket å informere politiet om at det var begynt å komme nye postforsendelse til X. Hun la brevet i en større konvolutt og leverte det til politiet. Politibetjent A forklarte at det lå en konvolutt på arbeidsplassen hans og at det var skrevet hans navn på konvolutten. Han åpnet konvolutten og også konvolutten som lå inne i denne. Etter at han hadde åpnet den siste konvolutten ble han oppmerksom på at den var adressert til en tredjeperson X.

 

Straffeprosessloven § 210 flg. regulerer utlevering. Som hovedregel er det retten som pålegger utlevering. Dersom det ved opphold er fare for at etterforskingen vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre isteden for kjennelse av retten. Påtalemyndighetens beslutning skal snarest mulig forelegges retten for godkjennelse.

 

Av postloven § 30 tredje ledd fremgår at "[…]. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at politiet undersøker om postsending inneholder narkotika, eksplosiver, utgangsstoffer for eksplosiver eller radioaktivt materiale uten å åpne den. […]"

 

På tidspunktet politibetjent A åpnet konvolutten adressert til X var det ikke besluttet pålegg om utlevering av forsendelsen, jf. straffeprosessloven § 210. Noe som også hadde sin åpenbare bakgrunn i at politiet ikke var kjent med forsendelsene adressert til X.

 

Selv om politibetjent A burde ha registrert at brevet var adressert til en annen enn ham selv eller politiet, fant Spesialenheten ikke bevismessige holdepunkter for at politibetjent A hadde opptrådt med nødvendig grad av skyld. Spesialenheten vektla As forklaring om at han åpnet brevet fordi han trodde forsendelsen var ment som et tips fra Posten, og ble overrasket da han etter å ha åpnet konvolutten ble klar over at det var et "ekte brev". Det var heller ingen avtale mellom politiet og ansatte ved Posten om at de skulle levere "mistenkelige" brev til politiet, slik at A av den grunn skulle ha reagert på forsendelsen fra den postansatte.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 677/16 – 123, 27.10.2016

 

ANMELDELSE FOR FOR IKKE Å BISTÅ VED ULOVLIG INNKREVING  

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for at politiet ikke har bistått ham ved NAVs ulovlig innkreving av barnebidrag. Vedlagt anmeldelsen fulgte vedtak fra NAV om motregning i etterbetaling av ytelse for gjeld A hadde i innkrevingssaken. Det var opplyst om klageadgang og fremgangsmåte for å klage på vedtaket.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er ikke foretatt undersøkelser.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var opplysninger som gjorde det sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 530/16 – 123, 28.10.2016

 

ANMELDELSE FOR MANGELFULL ETTERFORSKING

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet for mangelfull utført etterforsking av en sak som var henlagt. Til tross for at A hadde gitt opplysninger om konkrete vitner og andre bevis som han mente måtte innhentes, var ikke alle vitnene avhørt og alle bevis sikret.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesak og undersøkte saken i politiets straffesaksregister.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Anmeldelsen fra A gjaldt trusler han hadde mottatt. Det fremgikk av sakens dokumenter at det var gjennomført etterforskingsskritt i saken ved at A og to vitner var avhørt. Det tilligger påtalemyndigheten å vurdere hvilke etterforskingsskritt som skal foretas, og med bakgrunn av bevisene i saken, å vurdere hvorvidt vilkårene for strafforfølging er til stede eller ikke. Politiets henleggelse kan påklages til statsadvokaten. Frist for å inngi klage er 3 uker fra underretningen om henleggelsen.

 

Politiets arbeid, eller mangel på sådan, kan innebære straffansvar for tjenestefeil Rettspraksis viser at det skal mye til før grensen for straffansvar er overtrådt. 

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at politietterforsker X hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. A hadde påklaget henleggelsen og henleggelsen var opprettholdt av statsadvokaten. Det var ikke opplysninger som gjorde det sannsynlig at påtalemyndigheten ved sin utøvelse av skjønnsmyndighet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 528/16-123, 28.10.2016

ANMELDELSE FOR UAKTSOM KJØRING I VEGARBEIDSOMRÅDE

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Selskapet X, som har som oppdrag å legge asfalt, innga anmeldelse av politibetjent A for å ha kjørt i høy hastighet gjennom et vegarbeidsområde. Det oppsto ingen personskade.

 

Spesialenhetens etterforsking

Spesialenheten har opptatt forklaring fra en rekke personer ansatt i selskapet X. Politibetjent A ble avhørt som mistenkt. Hennes kollega, politibetjent B, og sjåfør C, som ventet på å kjøre inn i vegarbeidsområdet, er avhørt som vitner.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 3, jf. § 31

 

Spesialenhetens vurdering:

Patruljen var på veg til et skadested med mulig alvorlig personskade. Operasjonssentralen hadde gitt tillatelse til å kjøre i utrykning. Spesialenheten la til grunn at vilkårene for utrykningskjøring var til stede og at A derfor hadde anledning til å holde høyere hastighet enn det som var skiltet på stedet (50 km/t).

 

Spørsmålet var om politibetjent A hadde handlet i strid med aktsomhetsnormen i vegtrafikkloven § 3 da hun kjørte gjennom anleggsområdet. Det var på det rene at det ikke oppsto noen skade som følge av kjøringen.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at hun, ved å kjøre inn i veganleggsområdet, hadde opptrådt i strid med vegtrafikkloven § 3 om å ferdes hensynsfull, aktpågivende og varsomt. A hadde oppfattet det slik at vegvakten hadde vinket henne inn i vegområdet. As forklaring ble støttet av politibetjent B og sjåfør C, som begge forklarte at de oppfattet det slik at vegvakten tillot politibilen å kjøre. Vegvakten forklart også selv at det var trolig at hennes adferd kunne ha blitt oppfattet som om at hun tillot politibilen å kjøre inn i anleggsområdet.

 

Når det gjaldt politibilens hastighet ved inngangen til, og gjennom anleggsområdet, hadde

anleggsarbeiderne på den ene siden og tjenestepersonene på den andre siden, avvikende forklaringer. Anleggsarbeiderne anslo at politibilen holdt en hastigheten mellom 75 og 100 km/t, mens tjenestepersonene, som ikke hadde sett på speedometeret, mente at hastigheten var forsvarlig. I følge C, kjørte politibilen i tilnærmet gangfart da politibilen passerte vegvakten.

 

Spesialenheten fant, særlig med bakgrunn i Cs vitneforklaring, det ikke bevist utover rimelig tvil at politibetjent A hadde hatt en så høy hastighet ved passeringen av vegvakten at det innebar at vegtrafikkloven § 3 av overtrådt. Vegvakten hadde for øvrig selv forklart at hun ikke oppfattet at det var fare for at hun kunne bli påkjørt.

 

Anleggsarbeiderne og tjenestepersonene hadde oppfattet hastigheten og forsvarligheten av kjøringen ulikt. Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning det ikke bevist utover rimelig tvil at politibetjent As kjøring innebar overtredelse av vegtrafikkloven § 3. Dette gjaldt også hennes vurdering av ikke å benytte sirener under kjøringen.

 

Fordi etterforskingen ikke hadde kunnet klarlegge faktum i tilstrekkelig grad, ble saken henlagt etter bevisets stilling. 

 

Vedtak

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

Uke 42

Sak 332/16 – 123, 17.10.2016

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for hardhendt behandling av C i forbindelse med at hun skulle tvangsinnlegges. I følge anmeldelsen hadde B gått rett inn i huset til C uten å forklare hva saken gjaldt, og bedt om at C ble med ham. Da C nektet dette, tok B tak i hennes venstre overarm og holdt nakken hennes forover. C ropte stopp, men B tok ikke hensyn til dette og tvang henne ned på gulvet. B plasserte et kne i nakken på C, trakk armene hennes bakover og påsatte håndjern, før han heiste henne opp på bena. Det ble anført at behandlingen medførte at C fikk store smerter i overarm, ledd, skuldre og nakke.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg relatert til hendelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at det fra Bs side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at det av politiets oppdragslogg fremgikk at helsevesenet hadde bedt om bistand til transport av psykotisk kvinne. AMK hadde vært på stedet og meddelt at de måtte ligge på kvinnen da hun forsøkte å skade seg selv. Det var videre nedtegnet i loggen at politiet reiste til stedet og at det ble benyttet noe fysisk makt for å få kontroll på kvinnen. Spesialenheten anså at det nødvendigvis kunne være behov for bruk av fysisk makt under politiets oppdrag. Ved Spesialenhetens vurdering ble det videre vektlagt at A og C kontaktet Spesialenheten og opplyste at de ønsket å trekke anmeldelsen, blant annet fordi de i etterkant ikke vurderte maktbruken som så alvorlig at de ønsket at B skulle straffeforfølges.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 5971/16 – 123, 18.10.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TJENESTEPLIKT

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en saksbehandler (B) ved et stevnekontor for brudd på tjenesteplikt i forbindelse med forkynning av en vitnestevning for ham. A hadde innlevert to legeerklæringer om at han ikke ønsket å møte som vitne i retten, men gjennomføre vitneavhør per telefon. Erklæringene hadde ikke blitt godkjent av retten. B hadde møtt på As arbeidsplass og informert om dette. A fikk således vite om dette av sin arbeidsgiver og ikke av stevnekontoret direkte. I følge A hadde hans arbeidsgiver fått en oppfatning av at han unndro seg vitneplikt og han opplevde å ha fått færre oppdrag av arbeidsgiveren etter dette.

 

A anmeldte videre politiet for brudd på tjenesteplikt ved at de oppsøkte hans psykolog i uniformert tjenestebil. Politiet skal ha forlangt å komme inn på psykologens kontor og hadde skremt andre pasienter.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av logger fra stevnekontoret, samt oppdragslogger fra politidistriktet.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til en svært omfattende rapport fra stevnekontoret ved politidistriktet som redegjorde utfyllende for det arbeidet som var gjort for å få forkynt vitnestevningen for A. Stevnekontoret var ved flere anledninger i direkte kontakt med A, men det fremgikk tydelig at han ikke ønsket å bidra til å få stevningen forkynt for seg. Han ble varslet om at stevnekontoret dermed ville forkynne stevningen for hans arbeidsgiver. Spesialenheten fant ikke at opplysningene i saken ga grunnlag for nærmere undersøkelser rundt Bs kontakt med As arbeidsgiver.

 

Hva gjaldt politiets oppmøte hos As psykolog ble det vist til at det på dette tidspunktet forelå en rettslig beslutning om pågripelse av A og at politiet hadde tips om at han befant seg hos psykologen på det aktuelle tidspunkt. B reiste til stedet sammen med en politipatrulje. Spesialenheten mente politiets oppmøte og opptreden ikke ga grunnlag for ytterligere undersøkelser.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 464/15 – 123, 18.10.2015

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG OG KRENKENDE RANSAKING

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ulovlig og krenkende ransaking i Oslo juni 2015.

 

A var sammen med person B og C da politiet oppsøkte A med spørsmål om han solgte narkotika, noe som ble besvart benektende. I følge anmeldelsen løsnet politiet beltet og dro buksen ned på lårene. En tjenesteperson D dro i strikken på boksershortsen og kikket på kjønnsorganet. I følge anmeldelsen skjedde ransakingen rett overfor en trikkeholdeplass, hvor folk stod å så på ransakingen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har forsøkt å få en forklaring fra A uten å lykkes. B måtte ikke til avhør. Det er opptatt forklaring fra tjenesteperson D. Han ble avhørt med status som mistenkt. Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

A ble ransaket fordi politiet oppfattet at han var i kjøp/salg- situasjon av narkotika med B. Dette har tjenesteperson D forklart i avhørt. At dette var bakgrunn for raksakingen fremgår også av politiets oppdragslogg.

 

Politiet fant ikke narkotika, men fant en bunke penger på A, ca. kr. 10 000-15 000. I tillegg hadde A tre mobiltelefoner på seg. Dette ble oppfattet som tydelig indikasjon på narkotikaomsetning. Tjenestemann D avviste i avhør at ransakingen besto i å dra ned boksershorts slik at kjønnsorgan ble eksponert. I følge D var det noe han aldri gjorde under slike ransakinger.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 116, om ulovlig ransaking og § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Selv om det for Spesialenheten er vanskelig i ettertid å vurdere om det forelå tilstrekkelige objektive og konkrete holdepunkter for mistanke om bruk eller besittelse av narkotika, kunne Spesialenheten, men bakgrunn i Ds forklaring ikke se at vurderingene knyttet til mistankegrunnlaget var så mangelfullt at det kunne lede til straffeansvar.

 

Ransakingen var ikke gjennomført på en så klanderverdig måte at det for D kunne lede til straffeansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 336/16 – 123, 20.10.2016

 

ANMELDELSE FOR KORRUPSJON M.M.

 

Politidistrikt:

Namsfogden i Asker og Bærum

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Namsfogden for korrupsjon, tjenesteforsømmelse og medvirkning til underslag, hvitvasking og bedrageri m.m. A hadde overtatt en eiendom fra B i juli 2014, men B hadde senere fått ham tvangsutkastet og sørget for at han ikke hadde fått hentet ut sine eiendeler fra eiendommen. Dette omfattet blant annet fastmontert inventar til ca. kr 730.000. A mente dette var underslag som Namsfogden hadde bidratt til. Videre mente A at e-poster i saken viste at Namsfogden hadde gjort seg skyldig i korrupsjon, samt at Namsfogden hadde medvirket til en rekke straffbare forhold som han hadde anmeldt B for.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av dokumenter fra Namsfogden i Asker og Bærum.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 387, om korrupsjon

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra Namsfogdens side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at det forelå en rettslig beslutning om fravikelse av eiendommen. Av kjennelsen fremgikk at retten var kjent med at A hadde foretatt oppussing på eiendommen, uten at dette ble kommentert nærmere. Videre ble det vist til at fravikelse av eiendom skjer ved fjerning av løsøre fra eiendommen, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 13-11 første ledd. Fastmontert inventar omfattes ikke av bestemmelsen. A hadde også flere ganger blitt oppfordret av Namsfogden til å hente sine eiendeler, slik lovens 13-11 siste ledd krever.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 238/16 – 123, 21.10.2016

 

ANMELDELSE FOR URIKTIG ANKLAGE OG TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for å ha inngitt uriktig anmeldelse mot henne for falsk anmeldelse, samt for tjenestefeil ved gjennomføringen av et avhør av henne som fornærmet i en voldtektssak. Videre ble det anført at politidistriktet hadde en praksis om å «snu» voldtektssaker under etterforskingen, uten at det forelå kvalifiserte og objektive bevis og uten at siktede i voldtektssaken var forespurt om han ønsket å anmelde forholdet. Praksisen skulle være basert på en instruks fra Oslo statsadvokatembeter. Spesialenheten ble bedt om å vurdere hvorvidt denne praksisen var i strid med grunnleggende menneskerettigheter.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, samt lyd- og bildeopptak av Bs avhør av A.

Dokumenter knyttet til Oslo statsadvokatembeters klagebehandling er innhentet.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre. Rapport om inspeksjon av henlagte voldtektssaker ved Seksjon for volds- og seksuallovbrudd ved Oslo politidistrikt er mottatt fra Oslo statsadvokatembeter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 222, om uriktig anklage

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at det fra Bs side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Bakgrunnen for saken var at A hadde anmeldt C for voldtekt. Etter å ha avhørt A, C og et vitne (D) mente politiet å ha tilstrekkelig grunnlag for å opprette sak mot A for uriktig anmeldelse av C. Etter en gjennomgang av lyd- og bildeavhøret B tok av A, fant Spesialenheten ikke noe som foranlediget nærmere undersøkelser knyttet til eventuelt brudd på tjenesteplikt.

 

Oslo politidistrikt opplyste at det ikke forelå en instruks om å «snu» voldtektssaker, men at politiet forholdt seg til straffeloven §§ 221-223  ved slike vurderinger. Det ble også opplyst at det foretas en vurdering av jurist før saken eventuelt snus. Oslo statsadvokatembeter hevdet at de ikke hadde utferdiget en slik instruks, men viste til en delinspeksjon de hadde foretatt i 2012 av henlagte voldtektssaker, hvor det ble uttalt at det ved åpenbart uriktige anmeldelser skal opprettes sak og forholdet skal etterforskes av politiet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 41

Sak 910/15 – 123, 10.10.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UAKTSOM TJENSTEFEIL I FORBINDELSE MED INNBRINGELSE OG INNSETTELSE I ARREST

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I desember 2015 anmeldte A Oslo politidistrikt og tjenestepersoner ved politidistriktet for tjenestefeil/grovt uaktsom tjenestefeil ved ulovlig frihetsberøvelse mv. A ble slått i ansiktet av en annen mann på et utested i Oslo. Politiet ankom stedet. Gjerningsmannen og A ble begge bortvist, men A unnlot å følge politiets pålegg. Det endte med at A ble innbrakt til arresten, hvor han ble holdt fengslet frem til morgenen. Før A ble dimittert ble han ilagt et forelegg på 15 000 kroner for overtredelse av politiloven § 30 jf. § 5 for å ha unnlatt å etterkomme politiets pålegg og for overtredelse straffeloven (2005) § 156 andre ledd for å ha sagt «fuck you» til en av tjenestepersonene. Samme dag som A ble løslatt fra arresten, oppsøkte han lege. Journalnotatet var vedlagt anmeldelsen. Vurderingen var mulig nesebrudd og hodetrauma. Han ble ikke innlagt for nærmere undersøkelser.

 

A anførte at han var blitt utsatt for ulovlig pågripelse/fengsling, og at han skulle vært fremstilt for lege. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og tre mistenkte tjenestemenn.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og arrestjournal

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at A ble besluttet bortvist etter at politiet gjentatte ganger hadde forsøkt å få ham til å forklare seg. Han hadde forsøkt å gå bort til vedkommende som hadde slått ham og hadde kommet med fornærmede utsagn til politiet. A ble oppfattet som beruset, og var høylytt og hissig. Ingen av tjenestemennene oppfattet at A var skadet i slikt omfang at han trengte legehjelp.   Spesialenheten mente at As opptreden ga grunnlag for bortvisning.

 

Det ble videre lagt til grunn at A ikke etterkom pålegget om å fjerne seg fra stedet. Det ble besluttet at han skulle innbringes. A ble innsatt i arrest etter politiloven § 9. Det var noe uklart om A var beruset i en slik grad politiloven § 9 forutsetter. Selv om det kunne stilles spørsmål ved grunnlaget for innsettelse etter politiloven § 9, mente Spesialenheten at politiets beslutning ikke på noen måte representerte en kvalifisert klanderverdig opptreden.  Spesialenheten mente at legejournalen ikke inneholdt opplysninger som tilsa at A skulle vært fremstilt for lege i forbindelse med innsettelsen i arrest. Ingen av tjenestepersonene som var i kontakt med ham oppfattet at han hadde behov for legehjelp. A anmodet heller ikke om dette, og forklarte også til tjenesteperson på morgenen at hans opptreden skyltes sinne. Frihetsberøvelse hadde en varighet på åtte timer. Beskrivelsene av As beruselsesgrad trakk i retning av at han skulle ha vært løslatt på et noe tidligere tidspunkt. Spesialenheten mente imidlertid at en eventuell oversitting ikke representerte et straffbart forhold.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 779/15 – 123, 13.10.2016

 

ANMELDELSE FOR TRAFIKKFORSEELSE

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet anmeldte politibetjent A for å kjøre i snitt i ca. 137 km/t i en 80-sone over en strekning på flere kilometer. Hastigheten ble målt med gjennomsnittsmåler i politiets tjenestebil som fulgte etter A.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt vitneforklaring fra de tre tjenestemennene i bilen som fulgte etter A. A ble avhørt som mistenkt av Spesialenheten. 

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 31 jf. § 6.

 

Spesialenhetens vurdering:

Den aktuelle natten overvåket de tre tjenestemennene trafikken på en riksveg i det en bil kom kjørende i en hastighet langt over fartsgrensen. Tjenestemennene valgte å kjøre etter bilen. Det ble tatt en fartsmåling over en strekning på 4449 meter og det ga en gjennomsnittshastighet på 137 km/t. Fartsgrensen på distansen var 80 km/t. Føreren av politibilen forklarte at han måtte kjøre så fort han klarte, og tidvis viste speedometeret en hastighet på 150-180 km/t. Det viste seg at politibetjent A var på et tjenesteoppdrag, men det var intet med tjenesten som ga grunn til å fravike gjeldende fartsgrenser.  A forklarte i avhør at han ikke skjønte at det var politiet som kom bak ham og at han ble presset av bilen bak seg til å kjøre for fort. Han hadde derfor foretatt en speeedometermåling på bilen bak ham. Når han skjønte at det var politiet som var i bilen og at de hadde målt ham, hadde han ikke opplyst om sin egen måling av dem.

 

Etterpå viste det seg at politiets tjenestebil ikke hadde blitt kalibrert etter omlegg til vinterdekk. Dermed viste distansemåleren 12 meter for mye pr. 1000 meter. Korrigert for dette hadde A kjørt i 135 km/t. Han hadde da fått en sikkerhetsavstand på 111 meter.

 

Spesialenheten fant det bevist at A hadde overtrådte vegtrafikkloven § 31 jf. § 5 ved i 80-sonen å kjøre i snitt i ca. 135 km/t over en distanse på 4395 meter i løpet av 116,4 sekunder. Forholdet var for alvorlig til å avgjøres med forelegg.

 

Vedtak:

Det er tatt ut tiltale i saken.

 

Uke 40

Sak 295/16 – 123, 03.10.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TJENESTEPLIKT

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte, på vegne av sin sønn B, en kontorsjef ved førerkortkontoret ved Oslo politidistrikt som ansvarlig for en rekke lovovertredelser begått av ansatte ved kontoret. Anmeldelsen gjaldt manglende overholdelse av veiledningsplikten etter forvaltningsloven § 11, samt overtredelse av politiloven § 6 og EMK artikkel 6 og 7, ved at politiet hadde ført opp ett år for lang beslagstid etter at B i Oslo tingrett hadde blitt dømt til tap av retten til å føre motorvogn. I tillegg anførte A at han og Bs mor, burde ha blitt informert, samt gitt anledning til å uttale seg etter å ha blitt referert til i et avhør politiet tok av Bs bror.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter i trafikksaken. Videre har det vært kontakt med politiet hvor ytterligere dokumentasjon fra førerkortkontoret er forsøkt innhentet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble ikke betvilt at politiet hadde foretatt en feilføring av når beslagstiden på Bs førerkort skulle opphøre, men det ble ikke ansett sannsynlig at en slik feil ville utgjøre et straffbart forhold. I den anledning ble vist til at feilen ble rettet opp kort tid etter at politidistriktet ble gjort oppmerksom på den.

 

Spesialenheten kunne ikke se at foreldrene til B skulle ha vært gitt anledning til å kommentere innholdet i avhøret av broren. Det forelå ikke opplysninger som tilsa at foreldrene hadde informasjon av betydning for utfallet av trafikksaken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 316/16 – 123, 03.10.2016

 

ANMELDELSE FOR VOLD, TRULSER OG TRAKASSERING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjenter ved Sør-Øst politidistrikt for vold, trusler og trakassering. I følge anmeldelsen hadde politiet flere ganger kommet på døren til A, samt borttatt diverse gjenstander fra As leilighet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg. Av oppdragsloggen gikk det frem at A var oppsøkt av politiet en gang i 2014 og to ganger i 2016. Politiets kontakt med ham i 2016 gjaldt blant annet en forkynning.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble vist til at det ikke forelå noen opplysninger i saken som tilsa at politiet hadde begått en straffbar handling mot A.      

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 27/16 – 123, 03.10.2016

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE M.M.

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjentene B og C for å ha brukt unødvendig mye makt mot henne etter å ha oppsøkt henne på bopel for å forkynne et besøksforbud. A ønsket ikke å signere, og forsøkte å dytte politiet ut av leiligheten. De tok seg likevel inn og fremholdt at hun måtte signere. Da hun skrek, hylte og forsøkte å dytte dem ut av leiligheten, ble hun på et tidspunkt slått i ansiktet med flat hånd. Hun ble videre dyttet ned i sofaen og senere kastet ned på gulvet hvor hun ble påsatt håndjern. Deretter ble hun transportert til legevakten og innsatt i arresten. Hun ble der visitert ved at de blant annet dro av buksen og trusen hennes.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra A. Politibetjent B ble avhørt som mistenkt.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

Straffeloven (2005) § 172, om grov uaktsomt tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

I følge politiinstruksens § 8-7 nr. 1 kan politiet under tjenesteutførelsen gå inn på privat grunn for å “forkynne stevning eller å avgi annen tjenstlig meddelelse”.

 

Spesialenheten la på bakgrunn av sakens opplysning til grunn at A åpnet ytterdøren og at tjenestemennene opplyste at de ønsket å snakke med henne. A var ikke interessert og forsøkte å lukke døren. Politibetjenten satte en fot i dørsprekken for å hindre henne å lukke døren. Tjenestemennene dyttet opp ytterdøren mot As vilje og gikk etter henne inn på soverommet. A forklarte at tjenestemennene ønsket at hun bekreftet forkynningen av besøksforbudet ved å undertegne dokumentet. Tjenestemennene har i anmeldelsen opplyst at politibetjenten forsøkte å lese opp innholdet i besøksforbudet mens A oppholdt seg på soverommet, men at hun ikke var interessert i å lytte og at hun slo i dokumentet slik at det revnet. Situasjonen eskalerte og det var ikke tvilsomt at de to politibetjentene benyttet makt mot A eller at hun gjorde motstand. A hadde selv forklart at hun flere ganger forsøkte å dytte tjenestemennene ut av leiligheten, at hun gjorde motstand da politiet begynte å holde henne hardt, samt at hun i bilen spyttet, bet i inventaret og forsøkte å komme seg løs. Utover beskrivelsene i politianmeldelsen om at A slo, sparket, skallet, bet og spyttet mot politiet, ble det vist til at operatøren på operasjonssentralen oppfattet A som "helt rabiat" ut fra hva vedkommende hørte gjennom telefonen og at helsepersonell på legevakten beskrev henne som svært urolig og aggressiv.

 

Med bakgrunn i domstollovens bestemmelser om forkynning og når et skrift anses for lovlig forkynt, var det ikke nødvendig for tjenestemennene å ta seg inn i As bopel for å gjennomføre forkynningen. Det ble bemerket at det ikke er krav om at adressaten signerer på skriftet som bekreftelse på at skriftet er lovlig forkynt eller gir muntlig samtykke. Det er heller ikke krav om at innholdet i dokumentet leses opp for vedkommende, med mindre adressaten selv ber om det. Spesialenheten forsto politibetjent B slik at A hadde bedt om at de leste opp innholdet. As opptreden og uttalelser til tjenestemennene da de sto utenfor hennes bopel, ga indikasjon på at hun nektet å ta i mot forkynnelsen. Tjenestemennene kunne da gjennomføre forkynnelsen slik domstolloven § 174 annet ledd, jf. § 173 foreskriver. Samtidig forklarte politibetjent B at de på daværende tidspunkt ikke visste om kvinnen var den personen som de skulle forkynne besøksforbudet overfor, og at de ønsket å snakke med henne for å bringe klarhet i dette. Spesialenheten fant imidlertid ikke at tjenestemennenes opptreden innebar overtredelse av straffeloven § 172.

 

Situasjonen eskalerte inne på bopelen, og bruken av fysisk makt mot A inne i hennes bolig var foranlediget av hennes egen utagerende opptreden mot tjenestemennene. Spesialenheten fant det ikke bevist at tjenestemennene ved sin maktbruk mot A som følge av dette, hadde opptrådt på et vis om kunne lede til straffansvar.

 

Spesialenheten fant heller ikke holdepunkter for at visitasjonen av A innebar en straffbar handling. Det ble vist til politiloven § 10 tredje ledd og politiinstruksen § 9-3, hvor det fremgår at personer som settes i arrest skal visiteres og fratas blant annet gjenstander som er egnet til å skade seg selv eller andre med.

 

Vedtak:

Saken er som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Administrativ vurdering:           

Saken ble ansett egnet for administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, med henblikk på regelverket for forkynninger.

 

 

 

Sak 290/16-123, 04.10.2016

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politibetjent for kroppskrenkelse, for å ha grepet ham så hardt i armen at han fikk blåmerker. Vedlagt anmeldelsen fulgte to bilder som formentlig viste As arm med blåmerker. Hendelsen fant sted da politiet kom til stedet etter at A hadde rygget på en kvinne slik at hun falt i bakken. Anmeldelsen omfattet videre at politibetjenten i sin rapport fra hendelsen skulle ha gitt en uriktig fremstilling av As oppførsel. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av dokumenter i straffesaken mot A, samt oppdragslogg fra politidistriktet.

 

Videre var Spesialenheten i telefonisk kontakt med A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271 første ledd om kroppskrenkelse

Straffeloven (2005) § 173 om misbruk av offentlig myndighet

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Det ble vist til at politiet lovlig kan bruke makt når det er nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig og at det ikke var holdepunkter for at det kunne bli tale om straffansvar for tjenestepersonene som hadde brukt makt overfor A. Flere vitner på stedet, både politiansatte og sivile, hadde observert at A var amper og aggressiv. Videre ble vist til at politibetjenten oppfattet at A beveget seg mot kvinnen som var påkjørt, og at han høylytt sa at påkjørselen ikke var hans skyld. Politibetjenten tok ham da i armen og holdt ham fast for å forhindre en konfrontasjon, samtidig som A strittet hardt i mot.

 

I telefonsamtale med Spesialenheten opplyste A at han var domfelt i trafikksaken i tingretten og at han der ikke hadde blitt hørt med at politibetjenten hadde gitt en uriktig fremstilling av hans adferd. Dette underbygget Spesialenhetens vurdering om at det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking av forholdet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 358/15 – 123, 05.10.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten ble orientert av etterforskingsledelsen i straffesak A om at tjenestemann B kunne ha gitt ut informasjon til vitnet C. B arbeidet på tidspunktet i et annet politidistrikt enn det politidistriktet som etterforsket straffesak A.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Vitnet C ble avhørt

Det er opptatt forklaring fra mistenkte B

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Vitnet C hadde informasjon i straffesak A som han formidlet til politiet. Saken viste at han hadde oversendte noe informasjon til tjenestemann B. C forklarte at han ikke kjente B eller husket navnet eller ham som person. Det var Cs mor som hadde kommet med navnet til B og C trodde at han hadde blandet dette navnet med andre i politiets som han hadde kontakt med. C mente at ansatte i politiet ikke hadde brutt taushetsplikten sin. C hadde god kunnskap om straffesak A og hadde sendt tekstmeldinger til flere personer om mulige etterforskingsskritt i saken. Det var også mye mediaomtaler av saken på dette tidspunktet.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover enhver rimelig tvil at det fra Bs side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Etterforskingen ga ikke holdepunkter for at han hadde gitt ut taushetsbelagte opplysninger.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 395/16 – 123, 06.10.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL I FORBINDELSE MED FORKYNNING AV VITNESTEVNING I STRAFFESAK

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A skulle vitne i en straffesak. Politiet sendte A forkynning i posten. I følge A mottok han aldri denne. Da A ikke responderte på postforkynningen, kontaktet politiet hans arbeidssted per telefon, og arbeidsstedet sørget for at A kom i kontakt med politiet. I følge A var det lite populært hos arbeidsgiver at politiet ringte for å få tak i ham. A ble utelatt på den første vaktlista etter hendelsen. A mente politiet skulle kontaktet ham direkte, ikke via arbeidsgiver. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Ut fra det opplyste i anmeldelsen, benyttet politiet seg av postal forkynnelse, jf. domstolloven § 163a. Da A ikke responderte på denne postforkynnelsen, ble han kontaktet av politiet på sitt arbeidssted. Arbeidssted er et av stedene det er anledning til å foreta en forkynnelse, jf. domstolloven § 168.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 346/16 – 123, 06.10.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG INNGRIPEN I DEMONSTRASJON

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha brutt inn i en rolig demonstrasjon han avholdt mot politiet. I følge A satt han rolig utenfor lensmannskontorets lokale med et pappskilt og demonstrerte mot kriminaliteten politiet har utsatt ham for. Etter 2,5 time kom politiet og ga ham muntlig pålegg om å fjerne seg. A hevdet at politiets inngripen var ulovlig og at den innebar maktmisbruk til egen vinning og et brudd på hans ytringsfrihet og menneskerettigheter.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg. Etter anmodning fra A ble det gjort forsøk på innhenting av video fra overvåkningskameraer. Lensmannskontoret hadde imidlertid ikke kamera i det aktuelle området og heller ikke kamera med opptaksfunksjon på utsiden. Spesialenheten mottok egenrapport fra hendelsen skrevet av lensmannen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at polititjenestepersonene som var involvert i beslutningen eller gjennomføringen av bortvisningen og oppholdsforbudet A ble ilagt, opptrådte på et vis som kunne medføre straffansvar. Spesialenheten mente at A gjennom sin tilstedeværelse og sitt budskap, kunne fremstå forstyrrende for eventuelle andre besøkende til lensmannskontoret og den andre virksomheten som lå i samme lokale. Av lensmannens egenrapport fremgikk at huseier hadde mottatt tilbakemeldinger om at besøkende til lokalet ikke likte at A satt utenfor med plakaten, og huseier ønsket A fjernet.

 

Saken ble derfor henlagt under henvisning til at det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 382/16 – 123, 07.10.2016

 

ANMELDELSE FOR MISBRUK AV OFFENTLIG MYNDIGHET

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politiadvokat (B) for å ha nedtegnet uriktig informasjon om ham i en begjæring til tingretten om rettslig prøving av besøksforbud As nabo (C) var ilagt mot A. Anførselen i begjæringen var at A skulle ha oversendt informasjon om besøksforbudet til ansatte ved Cs arbeidsplass. A benektet dette.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 173, om misbruk av stilling

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Til tross for at det ikke ble funnet konkret informasjon i saken om at A skulle ha oversendt besøksforbudet til ansatte ved Cs arbeidsplass, ble det vist til at A ved en rekke tidligere anledninger hadde oversendt informasjon/bekymringsmeldinger om C til ansatte ved Cs arbeidsplass og andre offentlige instanser. Cs arbeidsgiver sto blant annet som kopiadressat på As e-post til politiet med anmeldelse og begjæring om besøksforbud. Sannsynligheten for at B skulle ha begått et straffbart forhold i forbindelse med uttalelsen i begjæringen til tingretten ble ansett å være så liten at det ikke var rimelig grunn til å undersøke saken nærmere.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 375/16 – 123, 07.10.2016

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tre politiansatte, en politiadvokat, en politioverbetjent og en politiførstebetjent, for kroppskrenkelse, ved å ha grepet henne så hardt i armen at hun fikk blåmerker. A hadde møtt opp i vakta ved politistasjonen for å høre status i sine saker. Da hun fikk opplyst at det ikke var gjort noe i sakene hennes, nektet hun å forlate politistasjonen. Etter flere oppfordringer om å gå, tok de tre politiansatte tak i henne og hun ble tatt med på glattcelle.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiets oppdragslogg fra hendelsen viste at A møtte i vakta ved politistasjonen ca. kl. 22.55 den aktuelle dagen. Hun forlangte da at politiet skulle foreta seg noe med en gang i forbindelse med et tips hun hadde fått samme kveld om at datteren hennes ble voldtatt av flere. Gjerningsmennene skulle være de samme som hadde tatt livet av hennes mor. Det fremgikk av loggen at det var vanskelig for andre å komme til orde. Etter hvert ble hun bedt om å forlate vakta, men hun etterkom ikke dette. Til slutt ble hun innbrakt i arresten og senere fremstilt på legevakta for vurdering om hun skulle innlegges. Det fremgikk ikke noe konkret i oppdragsloggen knyttet til selve maktbruken.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble vist til at A hadde fått en rekke muligheter til å forlate politivakta uten å etterkomme politiets oppfordring om dette. Spesialenheten fant at politiet etter hvert nødvendigvis måtte kunne bruke makt for å fjerne henne fra stedet. Basert på sakens opplysninger anså Spesialenheten det ikke som sannsynlig at den aktuelle maktbruken ville kunne lede til straffansvar for de politiansatte.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 411/16 – 123, 07.10.2016

 

ANMELDELSE FOR MANGELFULL BEHANDLING AV FØRERKORTSAK

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

81 år gamle A anmeldte B, som var ansatt ved politidistriktets førerkortkontor, for medvirkning til uriktig vedtak i sak om fornyelse av førerkort. Han mente beslutningene som var tatt i saken tilsa at saksbehandlerne hos politiet, trafikkstasjonen og Statens vegvesen trodde de kunne gjøre hva de ville med andre uten grunnlag. Han aktet ikke å møte til pålagt ny førerprøve da han ikke mente det var han som måtte bevise sin uskyld, men politiet som måtte fremlegge bevis for at det var noe i veien for at han kunne få fornyet førerkortet.

 

Vedlagt As anmeldelse fulgte blant annet brev skrevet av B hvor det fremgikk at han var pålagt å gjennomføre praktisk kjørevurdering i medhold av vegtrafikkloven § 34 første ledd. Det fremgikk av brevet at pålegget var utstedt på bakgrunn av anmodning fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, men at A ikke hadde møtt til oppsatt time. Han ble ved brevet tildelt ny time.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at B hadde gjort seg skyldig i noe straffbart i anledning behandlingen av As førerkortsak. Det ble vist til at de pålegg og beslutninger som var tatt i forhold til A var hjemlet i vegtrafikkloven § 34, jf. § 24.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 236/16 – 123, 07.10.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN M.M.

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I januar 2011 iverksatte politiet etterforsking mot A. Mistanken var voldtekt og legemsbeskadigelse begått mot ektefelle B. I februar 2013 ble A frifunnet for voldtekt, men domfelt for legemsbeskadigelse. I april 2016 anmeldte A til Spesialenheten en rekke forhold knyttet etterforskingen og irreføringen av denne straffesaken. A hevdet han ble utsatt for varetektsfengsling på feil grunnlag, og at han ble utsatt for ærekrenkelse, trakassering og rasisme. Videre hevdet han at politiet unndro bevismateriale, brøt taushetsplikten og gjorde en for dårlig jobb med å avklare de faktiske forholdene i saken.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Spesialenheten innhentet og gjennomgikk politiets dokumenter i straffesaken mot A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten og § 121 første ledd om brudd på taushetsplikt.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ektefelle B som anmeldte A for voldtekt og legemsbeskadigelse. A ble varetektsfengslet. Retten fant at det var fare for bevisforspillelse. To måneder senere trakk B tilbake anklagene mot A. Statsadvokatembetet fant, etter fullført etterforsking, at det likevel var grunnlag for å tiltale A for voldtekt og legemsbeskadigelse. Hovedforhandling ble berammet til september 2012, men saken ble utsatt fordi det ikke lyktes å få forkynt stevningen for A. A ble pågrepet i november 2012 og varetektsfengslet. Retten fant at det forelå unndragelsesfare. I hovedforhandlingen mente retten det bevist utover enhver rimelig tvil at A vare skyldig i legemsbeskadigelse, men frifant A for voldtekt. I august 2015 begjærte A straffesaken gjenåpnet. Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaken tok stilling til begjæringen i mars 2016. Kommisjonen fant at vilkårene for gjenopptakelse ikke var oppfylt. A sine argumenter for gjenopptakelse var langt på vei det samme som han han anførte i anmeldelsen til Spesialenheten.

 

Spesialenheten fant ikke grunnlag for å iverksette etterforsking. Opplysningene i anmeldelsen og gjennomgangen av straffesaken mot A ga ikke holdepunkter for at tjenesten ble utført på en måte som kan medføre straffeansvar. Det ble også sett hen til at de anmeldte forhold fant sted mer enn to år tilbake i tid og ble ansett som foreldet, jf. straffeloven (2005) § 86.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Sak 157/16 – 123, 07.10.2016

 

ANMELDELSE FOR MANGELFULL BEHANDLING AV ANMELDELSE/HENVENDELSER

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha unnlatt å sende ham bekreftelse på anmeldt forhold på to inngitte anmeldelser og for å ha unnlatt å besvare hans e-posthenvendelser.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjorde undersøkelser i STRASAK. Fra politidistriktet ble full sakshistorikk i de aktuelle straffesakene og henvendelsene fra A innhentet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Undersøkelsene viste at As anmeldelser feilaktig var registrert som "undersøkelsessaker" og ikke som straffesaker. De var like etter oversendt direkte til påtaleansvarlig og henlagt utenfor straffesak. Som en følge av dette fikk A verken underretning om at forholdene var anmeldt eller henlagt. Anmelder skal motta melding om at en straffesak er avsluttet, og ved at A ikke hadde fått dette, hadde han heller ikke fått mulighet til å påklage avgjørelsene til overordnet påtalemyndighet. Spesialenheten fant at den mangelfulle behandlingen utgjorde en tjenestefeil. De to politiadvokatene som besluttet henleggelsene ble funnet å være ansvarlig for dette, men Spesialenheten fant ikke at feilene var av en så vidt klanderverdig karakter at det kunne medføre straffansvar.

 

Videre viste undersøkelsene at A hadde sendt en rekke e-poster til politidistriktets e-postadresse. Ingen av henvendelsene var besvart. Flere av dem gjaldt etterlysning av bekreftelse på anmeldt forhold og ble mottatt av politiet på tidspunkt da det fremgikk av politisystemene at sakene var henlagt på saksnivå og at A ikke hadde blitt underrettet om dette. Spesialenheten fant politiets håndtering av henvendelsene kritikkverdig. Det ble ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking for å bringe på det rene hva som hadde skjedd, da det uansett ikke ville være snakk om handlinger av en slik art og karakter at de kunne danne grunnlag for straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 fjerde ledd, for retting av feilregistreringen av As anmeldelser og gjennomgang av rutinene for registrering og behandling av anmeldelser og for håndtering av innkomne henvendelser til politidistrikts elektroniske postmottak.

 

Uke 39

Sak 216/16 – 123, 26.09,2016

 

ANMELDELSE FOR BRUK AV PEPPERSPRAY OG SPARK

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet oversendte til Spesialenheten for vurdering sak hvor det var brukt makt mot en 86 år gammel mann (A), som hadde opptrådt truende og unnlatt å etterkomme pålegg fra politiet om å legge fra seg en kniv. A har også selv anmeldt saken.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det ble opptatt vitneforklaring fra A. As sønn og en tjenesteperson ble avhørt som vitner. Det ble videre forgjeves forsøkt å få kontakt med ytterligere ett vitne.

Fire polititjenestepersoner ble avhørt som mistenkte.

Det ble innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og arrestjournal.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiførstebetjent B og politihøgskolestudentene C og D gikk inn i huset til A da de lette etter en eller flere personer mistenkt for innbruddstyveri, bilbrukstyveri og ruspåvirket kjøring. Det var grunn til å tro at personene kunne oppholde seg i huset. Politibetjent E og student F stod utenfor som sikring mens B, C og D gikk inn. I huset sto A på kjøkkenet med en brødkniv. De uniformerte tjenestepersonene tilkjennega seg som politi, men A slapp til tross for gjentatte pålegg ikke kniven han holdt i hånden.

 

Til Spesialenheten forklarte A at han trodde de som kom inn var ranere, og at han trodde at han faktisk hadde sluppet kniven. Politiet ga A pålegg om å slippe kniven uten at han etterkom dette. Da ga B ordre om at C og D skulle bruke pepperspray mot A. C og Ds forklaring om situasjonen viste at de ville brukt dette uavhengig av Bs pålegg. De forklarte blant annet at A først hevet kniven mot dem og at han etter å ha blitt peppret en gang virret rundt på kjøkkenet og viftet med den like i nærheten av dem. Spesialenheten fant etter dette at politiets bruk av pepperspray ikke var straffbar.

 

Kort tid etter at pepperspray var benyttet avventet politiet situasjonen for å se om A ville overgi seg. Tjenesteperson E kom da inn i rommet. Han hadde hørt at det ble ropt om kniv og at det ble brukt pepperspray. E sparket A i brystet for at han skulle miste balansen og slik at de kunne få kontroll på ham. Spesialenheten fant ikke at handlingen var unødvendig og ubetinget utilbørlig. E mente at dette var nødvendig for at knivtrusselen skulle opphøre.

 

Ingen av tjenestepersonen hadde oppfattet As høye alder. De hadde alle fokus på knivtrusselen.

 

Saken var forut for politidistriktets oversendelse til Spesialenheten allerede evaluert. Spesialenheten fant det derfor ikke nødvendig å sende saken til administrativ vurdering.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 459/16 – 123, 26.09.2016

 

ANMELDELSE FOR VEGTRAFIKKULYKKE MED PERSONSKADE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politibetjent A som fører av politiets uniformerte tjenestebil og B som fører av trikk i rute kolliderte i et firearmet lysregulert vegkryss i Oslo på nattestid. Politibetjent A kjørte utrykning østover på vei til et pågående sykkeltyveri og kjørte inn i krysset mot rødt lyssignal, mens trikkefører B kjørte nordover og inn i krysset på grønt lyssignal. Passasjer i politibilen, politibetjent C, ble sittende fastklemt etter sammenstøtet og ble påført bruddskader i hofteregionen.

 

Spesialenheten fikk saken oversendt fra Oslo politidistrikt og besluttet å iverksette etterforsking. Riksadvokaten ga Spesialenheten utvidet mandat til også å etterforske og påtaleavgjørelse saken for trikkefører B.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Fra Oslo politidistrikt mottok Spesialenheten anmeldelse av vegtrafikkulykke og flere rapporter, herunder bilder, fra de innledende undersøkelsene på åstedet. Spesialenheten avhørte A og B som mistenkte, mens C og flere av passasjerene på trikken ble avhørt som vitner. Fra Sporveien mottok Spesialenheten rapport med teknisk informasjon om den aktuelle trikken og undersøkelsene av dens ferdsskriver.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 31, jf. § 3 om at enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at politibetjent A som fører av politiets utrykningskjøretøy lovlig kunne kjøre mot rødt lys, men han hadde et særlig ansvar i forhold til kryssende trafikk med grønt lyssignal. For å forhindre sammenstøt eller farlige situasjoner, skulle han varsle om sin kjøring. Etter det opplyste brukte han blålys og ikke sirener. A opplyste at han bremset inn i krysset, og på bakgrunn av opplysninger fra vitner og spor på stedet, la Spesialenheten til grunn at han fikk bremset tilnærmet helt ned før sammenstøtet skjedde. Trikkefører B hadde grønt lyssignal. Han hørte ingen sirener og bremset straks han så politibilen med blålysene.

 

Spesialenheten fant det bevist utover rimelig tvil at politibetjent A ikke var tilstrekkelig oppmerksom og/eller holdt en etter forholdene for høy hastighet da han kjørte inn i kysset på rødt lyssignal. Ved inngangen til vegkrysset var hans sikt til høyre (sørover) begrenset på grunn av bygningen på stedet. Dette tilsa at han måtte kjøre ekstra varsomt inn i krysset, og han skulle også forsikret seg om at det ikke kom trafikk fra venstre (nordfra). Da A var kommet inn i krysset, hadde han fri sikt til høyre. Han oppdaget ikke trikken før kollegaen hans varslet om den. Selv om A hadde lav hastighet klarte han ikke å bremse før han var i trikkeskinnene. En slik opptreden anses som uaktsom. Det ble videre lagt vekt på at det ikke var noe å bebreide trikkefører B for i situasjonen og at trikken fulgte hovedretningen på veien og således ikke hadde en uventet eller spesiell vinkel gjennom krysset. Det var intet ved politioppdraget som A var på vei til som tilsa at det var nødvendig å komme spesielt fort frem for å sikre liv eller helse. A ble ilagt forelegg. Saken var ikke så alvorlig at det er grunnlag for prikkbelastning eller tap av førerretten.

 

Det var ikke holdepunkter for at trikkefører B hadde opptrådt på et vis som kunne medføre straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt for trikkefører B som intet straffbart forhold anses bevist.

Politibetjent A er ilagt forelegg.              

 

 

 

Sak 707/15 – 123, 29.09.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING OG BESLAG MV.

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Innledning

A anmeldte flere tjenestepersoner for ulovlig ransaking og beslag. A hadde i telefonsamtale med politiet opplyst at han til stadighet ble oppsøkt av uvedkommende. Han ønsket at politiet skulle komme, og spurte om han kunne lade hagla og la den stå ved døren. A ble overrasket over at han måtte ha våpenskap, og sa at han skulle skaffe seg dette. Politiet kom hjem til A kvelden etter. Da de kom inn, spurte de om våpenet. I følge A ransaket politiet leiligheten og beslagla våpenet uten ransakingsbeslutning. A mente politiet lurte ham ved å si at de var kommet for å snakke med ham om bekymringsmeldingen han hadde ringt om dagen i forveien. A ble ilagt forelegg for brudd på våpenlovens bestemmelser om oppbevaring. Han vedtok forelegget, men søkte senere om benådning. Søknaden ble ikke etterkommet.

 

Spesialenheten henla saken som intet straffbart forhold anes bevist. A påklaget vedtaket, og Riksadvokaten opphevet henleggelsen for tjenestepersonene som gjennomførte ransakingen da Riksadvokaten var uenig i Spesialenhetens vurdering av hjemmelsgrunnlaget for ransakingen. Riksadvokaten ba Spesialenheten iverksette etterforsking. Riksadvokaten opprettholdt henleggelsen for politiadvokaten som ila A forelegg.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten avhørte tre av de fem mistenkte polititjenestepersonene som var med på oppdraget. Det ble videre innhentet kopi av politiets oppdragslogg (PO) og gjort undersøkelser vedrørende politidistriktets praksis i våpensaker.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet kan ransake bolig, rom eller oppbevaringssted, jf. straffeprosessloven § 192. Ransaking besluttes som hovedregel av retten. Er det fare ved opphold, kan beslutningen treffes av påtalemyndigheten. Beslutningen skal så vidt mulig være skriftlig. Muntlig beslutning skal snarest mulig nedtegnes, jf. straffeprosessloven § 197. Uten beslutning som nevnt i § 197 kan politimann foreta ransaking når mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor, jf. straffeprosessloven § 198 nr. 2. Politiet kan ta beslag i ting som antas å ha betydning som bevis, inntil rettskraftig dom foreligger. Det samme gjelder ting som antas å kunne inndras, jf. straffeloven § 203. 

 

Både politibetjent B og politibetjent C forklarte at oppdraget ble gitt til dem av divisjonsleder D kort tid før de reiste til As adresse. I følge politiets oppdragslogg gikk det under 1 time fra tjenestepersonene ble informert om oppdraget til de var på As adresse. Så vidt de kunne huske, fikk de oppdraget tildelt muntlig. Oppdraget gikk ut på å snakke med A med bakgrunn i hans oppringning til politiet dagen før da han var stresset/bekymret fordi det var personer som ringte/banket på hos ham. Tjenestepersonene var kjent med at A i samtalen med politiet hadde gitt uttrykk for at han hadde ei hagle. Han var ikke registrert med våpen. Både B og C avviste at de reiste til A med det formål å ransake/søke etter våpen. De forklarte at det å snakke om våpen ble en naturlig del av samtalen med A sett hen til hans uttalelse om våpen i telefonsamtalen med politiet. A fortalte selv at han hadde ei hagle og at den sto i klesskapet.

 

Tjenestemann D opplyste at han nå hadde vanskeligheter med å huske hendelsen og de vurderingene han gjorde forut for at han tildelte patruljene oppdraget. Han mente imidlertid at oppdraget gikk ut på å snakke med A, ikke å ransake etter våpen. D så i ettertid at han nok kunne ha vært i kontakt med jurist under planleggingen av oppdraget, men tenkte at siden han ikke gjorde dette, eller ba eldstemann på patruljen om å følge opp kontakt med jurist, kunne trekke i retning/tyde på at oppdraget ikke var å ransake hos A.

 

Spesialenheten mente Ds nedtegning i oppdragsloggen om forslag til løsning: "…deretter søke etter våpenet i leiligheten", trakk i retning av at D vurderte å ransake hos A. Saken/oppdraget ble overført til operasjonssentralen, men sendt i retur til politistasjonen samme kveld med henvisning til at det ikke var kapasitet den kvelden. Med bakgrunn i Ds forslag til løsning, var det naturlig å i utgangspunktet kunne anta at patruljene som fikk oppdraget kvelden etter fikk presentert samme løsning/oppdrag som D hadde foreslått dagen før. Tjenestepersonene forklarte imidlertid at oppdraget ikke var ransaking. Deres forklaring var støttet av nedtegning D gjorde i oppdragsloggen før de reiste til adressen; "planlegger ubevæpnet, ringe mistenkte i forkant, få dialog."

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at tjenestepersonene reiste til As adresse med det formål å ransake leiligheten. Det ble vist til tjenestepersonenes forklaringer om hva de oppfattet at oppdraget besto i. Det kunne derfor ikke bebreides patruljene at de ikke hadde ransakingsbeslutning fra påtalemyndigheten eller retten, jf. straffeprosessloven § 197.

 

En av tjenestepersonene fant et våpen hos A med bakgrunn i As opplysning om at han hadde ei hagle stående i klesskapet. Våpenet ble tatt i beslag fordi våpenet ikke var forskriftsmessig oppbevart i våpenskap og fordi A ikke var registrert med våpen. Spesialenheten fant det ikke bevist at noen av tjenestepersonene som var inne i As leilighet opptrådte på et vis som kunne lede til straffansvar ved å søke/hente frem våpenet og å ta det i beslag. Det ble vist til straffeprosessloven § 198 og straffeprosessloven § 203 om beslag.

 

D kunne i stedet for å sende patrulje til As adresse, inngitt bekymringsmelding til våpenkontoret, som kunne ha håndtert saken som forvaltningssak. D forklarte imidlertid at han ønsket å gjøre noen ytterligere undersøkelser. D kunne videre ha tatt kontakt med jurist i planleggingsfasen da det med bakgrunn i oppdragsloggen kunne fremstå som at han, i alle fall dagen før, mente det var aktuelt å ransake hos A. Spesialenheten fant imidlertid ikke holdepunkter for at politiførstebetjent D, ved valg av oppdragsløsning, planleggingen og videreformidling av oppdraget hadde opptrådt straffbart.

 

A hadde også anmeldt tjenestepersonene for krenking av privatlivets fred, samt krevd erstatning. Det var ikke bevismessige holdepunkter for at tjenestepersonene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. I og med at saken ble henlagt, var As krav om erstatning ikke tatt til behandling, jf. straffeprosessloven kap. 29, jf. § 3.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 38

Sak 70/16 – 123, 19.09.2016

 

ANMELDELSE FOR UFORSIKTIG OMGANG MED SKYTEVÅPEN

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet meldte om vådeskudd i politiets garasje. En tjenesteperson (A) hadde utilsiktet avfyrt et skudd mot gulvet i garasjen. Av vedlagte rapporter fremgikk at A ikke hadde tømt våpenet i tråd med gjeldende regelverk og således uriktig hadde lagt til grunn at våpenet var uladd da han trykket på avtrekkeren. To kollegaer (B) og (C) stod på hver side av ham da skuddet ble avfyrt.

 

Spesialenhetens etterforsking:

A er avhørt som mistenkt.

To polititjenestepersoner (B) og (C), samt en arrestforvarer (D) er avhørt som vitner.

Instrukser om våpenhåndtering er innhentet fra politidistriktet. Det er gjort forsøk på innhenting av oppdragslogg, men politidistriktet har meddelt at hendelsen ikke er loggført.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 352 første ledd annet straffalternativ om uforsiktig omgang med skytevåpen

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant at A hadde opptrådt uaktsomt ved at han ikke gjennomførte tømming av våpenet i henhold til gjeldende prosedyre. Det var imidlertid tvilsomt om hans videre handling var egnet til å volde fare for noen av de to andre kollegaene. A mente at han hadde holdt pistolen i sikker retning og at hans kollegaer ikke var i fare. Kollegaene hadde ikke sett hvordan A holdt pistolen i skuddøyeblikket, men de mente at kulen hadde truffet sementgulvet nærmere den ene politibetjenten enn det A selv forklarte. Denne politibetjenten mente at han hadde kjent lufttrykk eller noe fra gulvet berøre buksen hans da skuddet ble avfyrt. Han hadde imidlertid ikke følt at han var i fare for å bli truffet. Selv om hans forklaring ble lagt til grunn var treffpunktet ca. 1,5 meter fra ham. 

 

Spesialenheten fant etter dette ikke bevismessige holdepunkter for at A hadde opptrådt så uforsiktig at noen av kollegaene stod i fare for å blir truffet av skuddet. Det ble særlig lagt vekt på at ingen av kollegaene “der og da” hadde ment at det hadde skjedd en straffbar handling fra As side. Åstedet var ikke sikret eller undersøkt, og kollegaene hadde ikke skrevet rapport om hendelsen.

 

Siden det forelå bevismessig tvil i saken ble den henlagt etter bevisets stilling

 

Vedtak:

Saken ble den henlagt etter bevisets stilling

 

 

 

Sak 302/16 – 123, 20.09.2016

 

ANMELDELSE FOR Å HA HENLAGT STRAFFESAK

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt/Agder statsadvokatembeter

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B og statsadvokat C for tjenestefeil for å ha henlagt og ikke tatt hennes klage til følge i sak hvor hun hadde anmeldt drap og legemsbeskadigelse på sine høner.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

A hadde vedlagt utførlig dokumentasjon av hønsegården, de skadde og drepte hønene, korrespondanse med politiet, regnskap for skadebehandling mv. I anledning anmeldelsen sendte hun Spesialenheten over femti e-poster med ytterligere dokumentasjon og anførsler. Spesialenheten opptok forklaring fra A og innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var en hund som hadde skadet As høner. Hundeeieren ble av politiet avhørt som mistenkt. Han forklarte at hans to hannhunder hadde vært inne i stua i huset og tispa i hundegården da han og kona dro til byen. Da de kom tilbake hadde hundene klart å komme seg ut, og den ene hannhunden var forsvunnet. Mens de lette etter den, ble de av naboer gjort oppmerksom på at hunden hadde vært i As hønsegård og tatt noen høner. De dro senere til A for å beklage og gjøre opp for seg, men hun ønsket ikke å prate med dem og sa hun ville anmeldte forholdet.

 

Politiadvokat B henla saken etter bevisets stilling. Etter klage fra A oppretthold statsadvokat C henleggelsen. Spesialenheten fant ingen holdepunkter for at skjønnsutøvelsen B og C hadde utøvd i forbindelse med påtaleavgjørelsene var så mangelfulle at de kunne medføre straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 266/16 – 123, 20.09.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte politiet for personhets, overgrep og for delaktighet i de aller fleste former for kriminell aktivitet. A hevdet at han var konge og immun, og at politiet derfor ikke hadde lov til å arrestere ham. Det fremgikk av e-postene at A på tidspunktet var til behandling i psykiatrisk institusjon.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke grunnlag for å iverksette etterforsking. Innholdet i e-postene ga ingen holdepunkter for straffbar tjenesteutøvelse.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 361/16 – 123, 20.09.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL VED Å IGNORERE HENVENDELSER

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for manglende svar på anmeldelser/klager fra henne.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Undersøkelser viste at politiet på få måneder hadde opprettet flere straffesaker med utgangspunkt i henvendelsene fra A. Tre av sakene var kodet som undersøkelsessaker og avgjort utenfor straffesak. Spesialenheten bemerket at i slike tilfeller vil klager/anmelder ikke motta bekreftelse på anmeldt forhold og underretning om at saken er avgjort.

 

Det ble vist til at i saker hvor en fornærmet overfor politiet pretenderer at det er begått en straffbar handling, vil det ikke være i samsvar med påtaleinstruksens regler om forholdet kodes som undersøkelsessak. Selv om politiet oppfatter at anmeldelsen skyldes en misforståelse, knytter seg til en sivil konflikt eller beskriver et usannsynlig faktum, bør anmelders pretensjon være styrende for kodingen. Koding som undersøkelsessak er ment brukt når politiet foreløpig ikke har nok opplysninger til å avgjøre om man står overfor et saksforhold som bør behandles som en straffesak. Har man å gjøre med en anmelder som mener at han/hun har vært utsatt for en straffbar handling, bør saken kodes som straffesak og avgjøres som straffesak.  

 

På bakgrunn av ovennevnte mente Spesialenheten at saken skulle oversendes politimesteren for administrativ vurdering.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd

 

 

 

Sak 304/16 – 123, 20.09.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BRUK AV MAKT

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for voldsbruk ved to anledninger hvor han hadde møtt opp på politistasjonen. Den første gangen dro han dit for å høre hva som stod på rullebladet hans. A opplyste i anmeldelsen at det “kokte” for ham da han opplevde at politiet ikke hørte på ham. Da han forsøkte å gå kom flere tjenestepersoner og kastet seg over ham og satte på ham håndjern. Han ble deretter kjørt til legevakten. Den andre gangen oppsøkte han politiet fordi han var irritert over behandlingen han hadde fått ved første oppmøte. Også denne gangen ble det en diskusjon og han ble beskyldt for å true politiet. Flere politifolk kom og fløy på ham.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogger.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Det ble vist til at politiet lovlig kan bruke makt når det er nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig, og at det ikke var holdepunkter for at det kunne bli tale om straffansvar for tjenestepersonene som hadde brukt makt overfor A. Det ble blant annet vist til at A ved det første tilfellet hadde kommet inn på politistasjonen og opptrådte utagerende. Politiet tok kontroll på ham og påsatte ham håndjern og fremstilte ham på legevakten. Ved sikkerhetsvisitasjon i den forbindelse ble det funnet ca. 30 gram hasj på ham. Ved det andre tilfellet måtte det på bakgrunn av sakens opplysninger legges til grunn at A hadde en verbalt aggressiv atferd, og han forklarte selv at han hadde dyttet til en politimann for å forsøke å komme seg vekk.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 330/16 – 123, 20.09.2016

 

ANMELDELSE FOR MANGLENDE REGISTRERING AV ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha unnlatt å registrere en anmeldelse for innbrudd som han hadde levert i skranken på politivakten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjorde undersøkelser i Strasak og ba politidistriktet redegjøre for hva som hadde skjedd med anmeldelsen. Politidistriktet svarte at de ikke kunne finne anmeldelsen. De kunne derfor ikke gi noe annet svar enn en redegjørelse for hva som eventuelt kunne ha skjedd.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten mente det var uheldig dersom en anmeldelse bortkommer, men at et slikt enkeltstående tilfelle ikke er straffbart. Det ble ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 351/16 – 123, 23.09.2016

 

ANMELDELSE FOR GROVE TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I en pågående straffesak anmeldte tiltalte A, ved sin forsvarer, politiet for bevisst å ha motarbeidet straffesakens opplysning. Politiet ble anklaget for å ha tilbakeholdt fotobevis og materiale fra kommunikasjonskontroll, for å ha gitt mangelfulle opplysninger om teknisk utstyr brukt til å fremskaffe bevis under etterforskingen og for å ha bidratt til å hindre forsvarer og tiltalte i å kunne forberede seg til hovedforhandlingen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

Det er innhentet kopi av rettsbok og dom fra tingretten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. De faktiske omstendigheter som det ble vist til anmeldelsen var i all hovedsak gjenstand for vurdering av retten under hovedforhandlingen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 902/15 – 123, 23.09.2016

 

ANMELDELSE FOR VOLD OG MAKTMISBRUK

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Ekteparet A og B anmeldte politibetjent C for vold og maktmisbruk mot dem i forbindelse med et tjenesteoppdrag hvor B skulle ilegges gebyr for overtredelse av skilting med stans forbudt.

 

Spesialenhetens etterforsking:

A og B fremla bilder og video knyttet til hendelsen. 

Spesialenheten innhentet straffesakene politiet opprettet mot A og B i etterkant av hendelsen, for henholdsvis vold mot og hindring av offentlig tjenestemann, samt kopi av politiets oppdragslogg.

Spesialenheten avhørte fornærmede B og mistenkte C.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at Bs atferd og inngripen i politiets lovlige tjenesteutførelse tilsa at tjenestepersonene kunne anvende makt mot ham for å gjennomføre tjenestehandlingen og få kontroll på situasjonen, jf. politiloven § 6. Det ble vist til at B hadde kommet bort til politibetjent C mens han skrev ut gebyret og tatt førerkortet sitt tilbake. Både C og makkeren hadde videre beskrevet at de som følge av at B var hissig, holdt hendene opp i ansiktet til C, skjelte ut C og ikke etterkom pålegg om å roe seg, måtte ta kontroll på Bs armer, sette på ham håndjern og sette ham inn i politibilen. Bakgrunnen for at B var så sint på C var at C hadde bøtelagt ham i en trafikksak tidligere og at han derfor mente C forfulgte ham.

Spesialenheten fant videre å kunne legge til grunn at A, til tross for pålegg om å trekke seg tilbake, åpnet døren på politibilen hvor mannen hennes var plassert i baksetet. Det ble ikke funnet grunn til å betvile politibetjent C og makkerens forklaring om at A veivet med armene eller lignende da politibetjent C tok tak i henne og førte henne vekk, og at det var denne atferden som foranlediget den videre maktbruken mot henne. C og makkeren holdt henne mot bilen og tok kontroll på armene hennes. Kort tid etter segnet A sammen, og hun ble da tatt med bort til egen bil og satt i passasjersetet . Spesialenheten fant ingen bevismessige holdepunkter for at maktbruken overfor A innebar en straffbar handling. Det ble vist til at A forstyrret politiet under deres arbeid, og at de derfor måtte foreta seg noe for å få kontroll på situasjonen.

A var gravid og seks måneder på vei under hendelsen. A og B hevdet at politiet visste dette, mens politibetjent C og makkeren fremholdt at de ikke kunne se det og først ble kjent med graviditeten i ettertid. Et vitne på stedet hadde i avhør hos politiet i straffesaken mot A opplyst at heller ikke han kunne se at A var gravid, og vedkommende tjenesteperson som avhørte A som mistenkt noe senere, skrev i en rapport at dette var vanskelig å se. Selv om det ikke var avgjørende for Spesialenhetens vurdering, ble det bemerket at en på dette punkt måtte legge politibetjent C og makkerens forklaring til grunn med hensyn til at de ikke var kjent med at A var gravid da de anvendte makt mot henne. 

 

Vedtak:

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 37

Sak 693/15 – 123, 13.09.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BRUK AV MAKT

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for ulovlig maktanvendelse ved at B kjørte inn i As motorsykkel slik at denne veltet og han fikk brudd i beinet.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder (A), mistenkte (B) og to vitner.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg, samt journalopplysninger fra sykehuset som behandlet A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 228 andre ledd første straffalternativ, jf. første ledd, om legemsfornærmelse med uforsettlig skadefølge

Vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 3 første ledd.

 

Spesialenhetens vurdering:

B ble oppmerksom på at A kjørte motorsykkelen med C som passasjer da de kom ut på E18. Motorsykkelen hadde ikke synlige kjennetegn. Etter å ha observert dem i noen minutter, ga B tegn til at A skulle stanse. A bremset kraftig og svingte raskt ut til siden, og C hoppet av i fart. B så at motorsykkelen stanset, og at A forsøkte å løpe den i gang igjen for å unndra seg kontrollen. For å hindre en videre forfølgelse, kjørte B inn i siden på motorsykkelen. Motorsykkelen med A oppå veltet, og A fikk et brudd i leggbenet.

 

B var alene i tjenestebilen. A ble påsatt håndjern, og det ble tilkalt forsterkninger og ambulanse. Politibetjent D kom til stedet noen minutter etter hendelsen. Etter halvannen time ble A hentet av en annen patrulje. Han ble ført kjørt til legevakt for kontroll og de fant intet brudd i benet. Deretter ble han innsatt i arrest. Før ambulansen kom til stedet tok B med seg C inn i sin tjenestebil og gjennomførte en samtale med henne. Dette til tross for at B hadde fått pålegg fra operasjonssentralen ikke å foreta seg noe i saken som han selv var involvert i. Inne i bilen diskuterte han saken med C og de var strekt uenige om hendelsesforløpet. Spesialenheten fant at dette var kritikkverdig av B.

 

Vedrørende maktbruken viste Spesialenheten til at politiet har anledning til å bruke makt for å gjennomføre pågripelser. For all maktbruk gjelder imidlertid et krav om at den skal være nødvendig, forsvarlig og forholdsmessig. Spesialenheten fant at Bs opptreden i foreliggende situasjon ikke beviselig var straffbar. Det ble lagt vekt på Bs forklaring om at han foretok handlingen for å forhindre en forfølgelse og at han ikke mente å skade A. Påkjørselen hadde videre funnet sted i meget lav hastighet. I ettertid viste det seg at A var påvirket av narkotika og ikke hadde gyldig førerkort.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 fjerde ledd.

 

 

 

Sak 283/16 – 123, 14.09.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt/Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten ble orientert om mulig brudd på taushetsplikt under etterforskingen av straffesak A.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

De ble foretatt undersøkelser om søk i straffesaksregisteret og undersøkelser i politiets etterforskingsmateriale.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Undersøkelser i straffesaksregisteret viste at flere tjenestepersoner hadde gjort ett søk hver på hovedmistenkte i straffesak A, men personene var ikke omtalt i det meget omfattende etterforskingsmaterialet i straffesak A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 158/16 – 123, 15.09. 2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ulovlig maktbruk i forbindelse med pågripelse og transport.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter i straffesak mot A. Politibetjentene B og C ble avhørt som mistenkte.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven 2005 §§ 271 og 171.

 

Spesialenhetens vurdering:

I forbindelse med at A var på vei hjem etter endt arbeidsdag ble han stående i kø grunnet dårlig vær og fremkommelighet. Veien var stengt på grunn av brøyting, og både politiet og Statens vegvesen var på stedet. Da A valgte å kjøre forbi den stillestående køen, ble han stoppet av representanter fra vegvesenet. A var sint og ga tydelig uttrykk for sin misnøye knyttet til ventingen og myndighetenes håndtering av situasjonen. Han fikk beskjed om at veien var stengt og ble bedt om å fremvise førerkort. Da representanten fra vegvesenet gikk for å foreta kontroll av førerkortet, valgte A å kjøre fra kontrollen. Et par hundre meter lengre fremme ble han stanset av en politipatrulje som bisto Statens vegvesen på stedet. A stoppet bilen som anvist av politiet. Mens patruljen pratet med A, startet bilens motor automatisk. Politibetjent B oppfattet at A nok en gang ville unndra seg kontroll. Hun forsøkte skru av tenningen, hvorpå det ble noe baksing mellom henne og A i bilen. A ble deretter dratt ut av bilen. På utsiden gjorde A passiv motstand, og B og C måtte legge ham ned på magen på bakken for å påsette ham håndjern. Fordi førerkortet hans ble beslaglagt og han ikke hadde noen til å hente seg, ble han kjørt hjem av politiet. På bakgrunn av hans forutgående atferd, vurderte de at det var nødvendig å bruke håndjern på A under transporten, som var av flere timers varighet. Underveis ble håndjernene flyttet foran på kroppen.

Spesialenheten fant ingen holdepunkter for at maktbruken overfor A for å få ham ut av bilen og for å få kontroll på ham på utsiden gikk utover hva som var nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig. Når det gjaldt håndjernbruken, ble det lagt til grunn at disse ble justert og flyttet på da A klaget over at han hadde vondt. B og C forklarte begge at de på bakgrunn av As sinnelag og atferd mente det var nødvendig av hensyn til deres egen sikkerhet under transporten at han hadde på håndjern, og at de også av den grunn hadde vært betenkte da de besluttet å flytte håndjernene foran på kroppen for å minske ubehaget. 

Saken ble henlagt for B og C som intet straffbart forhold anses bevist.

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 242/16–123, 16.09.2016

 

ANMELDELSE FOR UFORSIKTIG OMGANG MED SKYTEVÅPEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Oslo politidistrikt varslet Spesialenheten om at politibetjent A hadde avfyrt et vådeskudd i et garasjeanlegg. Skuddet ble avfyrt da A tok avtrekk i den tro at våpenet var tomt for ammunisjon. A hadde foretatt “Tøm våpen – kontroller”, men ikke oppdaget at magasinet stod i og at han fikk en ny kule inn i kammeret idet ladearmen gikk frem igjen. Det ble opplyst at det i garasjeanlegget var andre personer til stede på en avstand av ca. 20-25 meter. Disse befant seg i motsatt retning av retningen på vådeskuddet.  Vedlagt anmeldelsen var en illustrasjonsmappe fra åstedet og en rapport om hendelsen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 188, uforsiktig omgang med skytevåpen.

 

Spesialenhetens vurdering:

Ved oppstarten av tjenestesettet skulle politibetjent A kontrollere et våpen som var nedlåst i en kasse i tjenestebilen. Han tok ut våpenet, og kontrollerte dette uten å skjønne at han førte en ny patron inn i kammeret. Deretter tok han avtrekk og holdt da våpenet i ca. 45 graders vinkel ned i gulvet og mot et metallskap som inntil en murvegg rett foran ham. Det ble avfyrt et skudd og deler av dette og/eller deler fra gulvet traff skapet.

 

Spesialenheten anså det bevist at dette var uforsiktig omgang med våpenet. A hadde ikke utført tømmingen av våpenet iht gjeldende prosedyrer. Det ble imidlertid ikke funnet bevist at skuddet var egnet til å volde fare andre personer. Personene stod langt unna og bak A. A skjøt mot en sikker bakgrunn og det ble brukt “short stop” ammunisjon som mister mye av energien ved anslag. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

Administrativ avgjørelse:

Saken ble sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 fjerde ledd, fordi det forelå brudd på instruksfestet opptreden.

 

Uke 36

Ingen publiserte vedtak i uke 36.

Uke 35

Sak 741/16 – 123, 29.08.2016

 

ANMELDELSE FOR LEGEMSBESKADIGELSE VED BRUK AV POLITIHUND

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for legemsfornærmelse/-beskadigelse i forbindelse med at han ble pågrepet. I følge anmeldelsen hadde A etterkommet politiets anmodning om å komme frem fra gjemmestedet sitt og å holde hendene over hodet. Til tross for dette hadde politiet sluppet en politihund på ham og den bet ham til sammen 8 ganger i venstre og høyre lår, på hendene/armen og på ryggen/brystet. Politihunden skulle også ha forsøkt å bite A i strupen. A mente det tok uforholdsmessig lang tid før politibetjent B ba hunden om å slippe grepet i ham. A ble først fraktet til legevakt for behandling og deretter innsatt i politiarrest.   

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, mistenkte og ett vitne.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og politihøgskolens godkjenningsprogram for politihunder.

Det er mottatt helseopplysninger vedrørende As skader, samt bilder av skadene. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 228 første ledd om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at politibetjent Bs tjenestehund i forbindelse med tjenesteoppdraget bet A i både høyre og venstre lår slik at A ble påført flere sårskader. Spesialenheten fant at sårene var å anse som en legemsfornærmelse. Det forelå ikke legeopplysninger som viste at A ble påført bittskader andre steder på kroppen.    

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at politibetjent B hadde begått en straffbar handling i forbindelse med søket etter og pågripelsen av A.

 

Etter Spesialenhetens syn var vilkårene for å pågripe A oppfylt, jf. straffeprosessloven § 173. Ifølge opplysninger B mottok fra politiets operasjonssentral og på stedet av en vekter, hadde A blant annet truet med en jernstang. A hadde deretter gjemt seg for politiet. På bakgrunn av oppdragets art, og hensett til at det var mørkt og at A hadde gjemt seg, fremstod bruken av politihunden til å spore og eventuelt pågripe A som et adekvat og forsvarlig hjelpemiddel.

 

Spesialenheten fant heller ingen bevismessige holdepunkter for at B ikke hadde tilstrekkelig god kontroll på politihunden, verken i forbindelse med søket eller etter at hunden hadde lokalisert A.

  

I samsvar med godkjenningsprogrammet for politihunder lot B politihunden gå et stykke foran seg og arbeide fritt under søket. Det ble benyttet en lang sporline. Dette medfører at hunden kan få fysisk kontakt med den det søkes etter før hundefører registrerer dette, slik som i nærværende sak. Hvordan en politihund da oppfører seg vil blant annet avhenge av hvordan den som blir funnet forholder seg. Det følger av godkjenningsprogrammet at hunden i utgangspunkt ikke skal "støte", herunder bite, i forbindelse med søk og funn av figuranter, med mindre dette er forårsaket av provokasjon.

I nærværende sak var det uklart hva som var foranledningen til at politihunden bet A. Det ble vist til at politihunden hadde rundet et hjørne og var ute av Bs synsfelt. Spesialenheten la imidlertid til grunn Bs forklaring om at det kun gikk få sekunder til B selv kom rundt hjørnet og så at A slo mot politihunden, som hadde bitt seg fast i det ene beinet. Som en følge av As slag skiftet politihunden grep. A ble kun bitt mens han lå delvis skjult bak et stativ eller lignende og med beina stikkende ut. Spesialenheten fastet ikke lit til As forklaring om at politihunden hadde bitt A etter at han hadde etterkommet politiets pålegg om å komme frem med hendene over hodet. Spesialenheten la også til grunn at B raskt tok kontroll på politihunden.               

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 359/16 – 123, 29.08.2016

 

ANMELDELSE FOR MEDVIRKNING TIL STRAFFBARE FORHOLD VED ETTERFORSKING

 

Politidistrikt:

Økokrim

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en person B. Det ble i anmeldelsen anført at B hadde tilrettelagt og fremmet de straffbare handlinger A tidligere hadde anmeldt to tjenestepensjoner (C og D) for, i forbindelse med etterforsking og irretteføring av sak mot A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

A var rettskraftig dømt i saken, og Spesialenheten hadde henlagt saken mot C og D da det ikke ble funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking av dem. As klage over avgjørelsen ble av Riksadvokaten ikke tatt til følge. Riksadvokaten uttalte blant annet i sin avgjørelse at det heller ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking mot andre tjenestepersoner ved Økokrim.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking mot B fordi det ikke var holdepunkter for at han hadde opptrådt straffbart. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 365/16 – 123, 29.08.2016

 

ANMELDELSE FOR MANGLENDE BEHANDLING AV VISUMSØKNAD

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A opplyste i sin anmeldelse mot politiet at han i lang tid hadde forsøkt å få sin forlovende til Norge, men at det var veldig vanskelig å få varig visum. I følge A hadde forloveden det veldig vanskelig i hjemlandet, og han hadde kontaktet UDI og politiet for å få henne til Norge. De hadde imidlertid ikke vist vilje til å hjelpe, og A mente de med dette påførte forloveden unødvendig og alvorlig psykiske belastninger og smerter. Han ville imidlertid trekke anmeldelsen så snart forloveden fikk opphold.

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble vist til at det ikke var sannsynlig at politiet hadde gjort noe straffbart i tilknytning til det A beskrev i sin anmeldelse med vedlegg.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 97/16 – 123, 29.08.2016

 

ANMELDELSE FOR UNNLATT SIKRING AV LYDAVHØR

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha brutt prosessuelle rettigheter ved å ha unnlatt å sikre lydavhør av ham.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av resymeet av det aktuelle avhøret at det ble tatt på lyd. A ble forklart hva saken gjaldt, og nektet etter dette å forklare seg. A skrev under på resymeet hvor dette fremgikk. Hans forsvarer var til stede. I politiets rapport fremkom det at det ikke hadde vært nødvendig å sikre lydopptaket siden A ikke ville forklare seg.

 

Spesialenheten fant ikke at påtaleinstruksens regler om lydavhør ga rom for skjønn med hensyn til sikring av lydopptak. Sett hen til at det ikke var tvilsomt at A ikke forklarte seg og at han også hadde skrevet under resymeet, fant Spesialenheten allikevel ikke den manglende sikringen så klanderverdig at det kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 76/16 – 123, 01.09.2016

 

ANMELDELSE FOR OVERTREDELSE AV VEGTRAFIKKLOVEN § 3

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet anmeldte politibetjent A for overtredelse av vegtrafikkloven § 3. I følge anmeldelsen hadde politipatruljen, bestående av A og politibetjent B, fått melding om å bistå en annen patrulje i forbindelse med forfølgelse av et kjøretøy. I en venstresving hadde A mistet kontroll over bilen og kjørt ut av veien på høyre side og kollidert med et tre. Det oppstod store materielle skader på kjøretøyet. Verken A eller B ble skadet som følge av ulykken.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten mottok fra politiet anmeldelsen, illustrasjonsmappe og kartutsnitt. I tillegg utarbeidet Spesialenheten en egen illustrasjonsmappe.

Det er opptatt forklaring fra mistenkte, og ett vitne.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 31 første ledd jf. § 3 om uaktsom kjøring

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at det den aktuelle natten var vanskelige føreforhold, grunnet at det snødde og var dårlig sikt. Det hadde lagt seg snø og/eller is i veibanen. Den aktuelle veistrekning hvor ulykken fant sted gikk gjennom et skogsområde. A kjørte ikke over den tillatte hastigheten på stedet, som var 60 km/t.

 

Spesialenheten fant det bevist utover rimelig tvil at A hadde overtrådt aktsomhetsnormen ved at han ikke hadde avpasset farten etter føreforholdene på stedet, slik at han mistet kontrollen over bilen og kjørte ut av veien på høyre side. Det ble lagt særlig vekt på at det ikke var upåregnelig for A at det var vanskelige føreforhold og glatt på stedet. A var også lokalkjent i området og visste om venstresvingen hvor ulykken fant sted. Det var ingen holdepunkter for at bilen var påsatt vinterdekk som ikke var i forskriftsmessig stand. 

 

Vedtak:

Det er ilagt forelegg.     

 

 

 

Sak 147-15 – 123, 01.09.2016

 

ANMELDELSE FOR Å HA HOLDT ETTERFORSKINGSDOKUMENTER SKJULT FOR SIKTEDE OG HANS FORSVARER

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A var forsvarer i en straffesak og anmeldte politijuristen for å ha holdt straffesaksdokumenter tilbake i forbindelse med at klienten ble varetektsfengslet.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra to mistenkte politijurister.

Kopi viktige saksdokumenter ble gjennomgått og det ble foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra noen av politijuristenes side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Det forhold at politiet hadde hatt kontakt med flere personer for å avklare om de var å anse som fornærmede personer, medførte ingen plikt til å opprette ordinære avhørsrapporter om disse samtalene. Politiet hadde behandlet disse personene som informanter/kilder og hadde sikret seg notoritet om det som hadde skjedd. Når det så ble avklart hvem av disse personene som skulle anses som fornærmede, ble det opprettet ordinære straffesaker og saksdokumenter med blant annet formelle avhør som da ble gjennomført. Forsvarer kunne ikke kreve å få se disse dokumentene så lenge de ikke hadde blitt brukt i forbindelse med varetektsfengslingen av hans klient. Det ble lagt til grunn at forsvarer hadde fått utlevert de dokumentene/opplysningene som hadde blitt brukt av politiet til å varetektsfengsle klienten. Det stod derfor politiet fritt til selv å velge tidspunkt for når de ville utlevere saksdokumentene om disse andre fornærmede personene til forsvareren.  Politiet hadde utlevert disse opplysningene i det saken ble utvidet til også å omfatte disse personene.

 

Videre hadde politiet gjort bruk av skult etterforsking i form av kommunikasjonskontroll og infiltrasjon i aktuelle straffesak. Med det forelå ingen plikt til å meddele forsvareren dette så lenge opplysningene ikke hadde blitt brukt under fengslingen av hans klient.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 34

Sak 83/16 – 123 – 22.08.2016

 

ETTERFORSKING AV AT VARETEKTSINNSATT BLE LØSLATT ETT DØGN ETTER FENGSLINGSFRISTENS UTLØP

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Sør-Øst politidistrikt meldte om at en politiadvokat i distriktet kunne ha begått en uaktsom tjenestefeil fordi han hadde glemt å besørge løslatelse av en varetektsinnsatt ved fengslingsfristens utløp. Det ble opplyst at det aktuelle fengslet normalt varslet politiadvokaten på saken ved fengslingsfristers utløp, men at det ikke var gjort i dette tilfellet. Det fremgikk av anmeldelsen at politidistriktet hadde etablert nye rutiner for å forebygge lignende hendelser i fremtiden.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Vedlagt anmeldelsen fulgte rettsdokumenter vedrørende den varetektsinnsatte. I tillegg innhentet Spesialenheten lokal instruks for straffesaksbehandling.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Den innsatte hadde vært varetektsfengslet i flere måneder. Han hadde nylig blitt idømt en fengselsstraff på 1 år og 9 måneder. Dommen ble rettskraftig i løpet av den siste fengslingsperioden, men han var ikke overført til soning. Det ble heller ikke begjært fortsatt varetektsfengsling. Da politiadvokaten oppdaget at fengslingsfristen var utløpt, hadde det gått 22 timer over tiden. Det var på det rene at politiadvokaten som påtaleansvarlig på saken var ansvarlig for dette. Spesialenheten viste likevel til at også Kriminalomsorgen har et selvstendig ansvar fastsatt i forskrift og retningslinjer til uten opphold å løslate innsatte når det ikke lenger er rettslig grunnlag for innsettelsen.

 

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysninger å kunne legge til grunn at den manglende løslatelsen skyldtes en forglemmelse hos politiadvokaten. Bakgrunnen for dette var blant annet manglende oppfølging fra fengslets side.

 

Selv om forglemmelser knyttet til en så sentral og viktig oppgave ikke skal skje og var kritikkverdig, viste Spesialenheten til at det i følge rettspraksis er et visst spillerom for feil uten at det skal medføre straffansvar. Spesialenheten fant ikke at politiadvokatens mangelfulle tjenestehandling utløste bebreidelser av en slik styrke som er påkrevd for at straffansvar kunne gjøres gjeldende. Det ble vist til at det i henhold til rettspraksis skal mye til før kravene til grovt uaktsom tjenestefeil er oppfylt. For øvrig ble det vist til at politiadvokaten straks varslet sin overordnede da han ble oppmerksom på det inntrufne og at den varetektsinnsatte ble løslatt kort tid etter.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

 

 

Sak 93/16 – 123, 22.08.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for å ha fremsatt uriktige påstander i avhør og politiadvokat C for å ha tilbakeholdt et bevis i sak hvor han var tiltalt for legemsfornærmelse mot sin kone.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, arrestjournal, tingrettens dom og lydopptak av politiets avhør av A. Politiadvokat C er avhørt som mistenkt. Det er tatt 5 vitneavhør.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A var blitt pågrepet i sin leilighet på nattestid mistenkt for mishandling av sin kone.  Bakgrunnen var at hans kone hadde ringt AMK-sentralen, som igjen hadde varslet politiet.

 

I følge A påstod politibetjent B i avhøret av ham at kona hadde sagt at hun ble kastet rundt i leiligheten, hvilket i følge A ikke hadde rot i virkeligheten. Videre påstod politibetjent B at han i media var fremstilt som sympatisør for en terrororganisasjon, hvilket i følge A også var en falsk opplysning. At A var konfrontert med disse opplysningene, fremgikk av det skriftlige resymeet av avhøret.

 

Spesialenheten fant ingen bevismessige holdepunkter for at B hadde begått noe straffbart i forbindelse med at hun avhørte A. Det ble vist til at det på tidspunktet for avhøret var innhentet lydlogg fra AMK-sentralen og forelå rapporter hvor det var beskrevet hva ektefellen hadde forklart om voldsutøvelsen. Det forelå også fritak fra taushetsplikt, som ga politiet anledning til å innhente lydloggen fra AMK-sentralen. Det var på det rene at ektefellen like etter hadde endret sin forklaring om hva som hadde skjedd, men dette innebar ikke at det var straffbart av politibetjent B å konfrontere A med opplysningene ektefellen opprinnelig hadde gitt.

 

A opplyste i anmeldelsen at det ble tatt bilder av hendene hans etter pågripelsen og at han fikk beskjed om at var for bruk i forbindelse med en eventuell rettssak. Han anmeldte politiadvokat C som aktorerte saken for å ha tilbakeholdt et bevis som kunne tale til hans fordel, da bildene verken ble fremlagt i retten eller fremkom av straffesakens dokumenter.

 

Spesialenheten fant ikke at anmeldelsen mot politiadvokat C for tilbakeholdelse av bildebevis kunne føre frem. C forklarte at hun ikke kjente til hvorvidt det ble tatt bilder av As hender. Etterforskingen hadde ikke kunne avdekke om det faktisk fantes slike bilder. Det var videre ingen opplysninger i saken som tilsa at det fra As side i forbindelse med rettssaken var krevd at bildebeviset ble ført eller at dette hadde vært et tema under hovedforhandlingen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 73/16-123, 22.08.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG INNTREDEN MV.

 

Politidistrikt

Sør-Øst, Innlandet og Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte flere straffbare forhold som skulle ha skjedd i forbindelse med at namsmyndighetene gjennomførte en tvangsforretning overfor et aksjeselskap tilhørende A.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Det er opptatt forklaring fra anmelder, og kopi av politiets straffesaksdokumenter er innhentet.

 

Rettslig grunnlag

Straffeloven (2005) § 171 om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten fant ikke tilstrekkelige holdepunkter i anmeldelsen som sannsynliggjorde at namsmennene hadde begått en straffbar handling i forbindelse med at en lastebil ble hentet for tvangssalg. Det var derfor heller ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 136/16 – 123, 22.08.2016

 

ANMELDELSE FOR MISBRUK AV UNIFORM MV.

 

Politidistrikt

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte en politibetjent B for misbruk av uniform og politibil i forbindelse med at B hadde lagt ut en musikkvideo på internett der B danser til musikk iført politiuniform samt benytter seg av en uniformert tjenestebil.

 

Spesialenhetens etterforsking

Spesialenheten har gått gjennom utskrifter fra de to aktuelle nettstedene som omhandler uttalelser/intervju med B, samt sett videofilmen.

 

Rettslig grunnlag

Straffeloven (2005) § 171 om tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 173 bokstav d om misbruk av offentlig myndighet

 

Spesialenhetens vurdering

Filmen viser B som synger og danser mens han har på seg politiuniform, og en politibil vises i filmen under kjøring med bruk av blålys.

 

Spesialenheten vurderte bruken av uniform som brudd på politiets uniformsreglement pkt. 17, men anså bruddet til ikke å være tilstrekkelig for å rammes av straffebestemmelser. Også bruk av blålys ble ansett som et regelbrudd uten at avviket fra korrekt handlemåte var tilstrekkelig grovt til å bli vurdert som en straffbar handling.

 

Vedtak

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

               

Administrativ avgjørelse

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7.

 

 

 

Sak 116/16 – 123, 22.08.2016

 

ANMELDELSE FOR MULIG TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen

Kongsberg tingrett oversendte til politiet en redegjørelse av en hendelse hvor en polititjenesteperson A hadde kontaktet en meddommer etter avlagt vitneprov under en hovedforhandling.

 

Spesialenhetens etterforsking

I tillegg til gjennomgang av den skriftlige redegjørelsen fra tingretten, kontaktet Spesialenheten meddommeren for å få avklart hva som ble sagt i telefonsamtalen mellom ham og A.

 

Rettslig grunnlag

Straffeloven (2005) § 171 om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten mente at handlingen begått av A var uklok og at det er å forvente av en tjenesteperson at han vet bedre i og med at handlingen er egnet til å svekke tilliten til rettsvesenet.

 

Det ble imidlertid lagt til grunn at henvendelsen ikke hadde den hensikt å påvirke sakens utfall og at den heller ikke fikk noen faktisk konsekvens.  Spesialenheten fant det ikke bevist at det var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

               

Administrativ avgjørelse

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7, fordi handlingen anses som alvorlig.

 

 

 

Sak 303/16 – 123, 22.08.2016

 

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING OG OVERVÅKNING

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Ved e-post med vedlegg til alle medlemmene i Stortingets Justiskomité, Datatilsynet og politimesteren, anmeldte A politiet for i minst fem måneder å ha overvåket og trakassert ham. I den nærmere beskrivelsen av hva han daglig ble utsatt for, viste han til at både telefonen og pc-en hans ble avlest og at leiligheten hans ble overvåket og avlyttet. Han ble også konstant tilsnakket, forsøkt gjort usikker, mobbet, skremt og trakassert ved bruk av teknologi og verktøy som er hinsides hva han forstår.

 

A hevdet videre at han ble utsatt for tankelesing og at alt han tenkte ble lest høyt for ham like etter. Han ble også nærmest daglig truet med juling, og det ble fremsatt drapstrusler, trusler om gruppevoldtekt av to av hans nærmeste venninner, trusler om å avlive morens og en venninnes hund og oppfordringer om at han skulle ta livet av seg.

 

A understreket at han forstod at enhver som leste hans redegjørelse for hva han ble utsatt for vil stille spørsmål ved hans tilregnelighet, men viste til at han ved to uavhengige legeundersøkelser ble vurdert å være ved sine "fulle fem".

 

Han kunne ikke se noen annen mulighet enn at det var politiet som stod bak.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 173, om myndighetsmisbruk

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at tjenestemenn i politiet har gjort seg skyldig i straffbare handlinger i forbindelse med det forhold som er beskrevet i As e-poster med vedlegg.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 154/16 – 123,  22.08.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN       

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en statsadvokat for å ha gitt uriktige opplysninger til hans forsvarer og til riksadvokaten. Statsadvokaten hadde sagt at politiet hadde forsøkt å avhøre A til tross for at det ikke medførte riktighet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiets saksdokumenter viste at A var forsøkt avhørt. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

 

Sak 237/16 – 123, 22.08.2016

 

ANMELDELSE FOR Å HA BLITT OPPSØKT PÅ BOPEL FOR UNDERSKRIFT AV FULLMAKT

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A klaget over at fire tjenestepersoner hadde oppsøkt ham på bopel for å innhente underskrift på en fullmakt, og deres opptreden i den forbindelse. De hadde først snakket med faren hans og deretter vekket ham ved å hamre på vinduet og døren hans. Dette ble gjort til tross for at han i avhør hadde sagt at politiet måtte sikte ham om de skulle få informasjon om hans diagnoser og uten at de i forkant hadde forsøkt å komme i kontakt med ham per e-post, post eller telefon. Klagen ble behandlet i politidistriktet og Politidirektoratet, som kom til at det ikke var grunnlag for kritikk. A ønsket da saken oversendt til Spesialenheten under henvisning til at en person hadde forsøkt å gå inn i huset hans og at dette var straffbart.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Patruljen som oppsøkte A bestod av to politibetjenter og to studenter.  Av politiets rapport fremgikk at patruljen ønsket As underskrift på skjema for fritak av taushetsplikt overfor offentlige instanser i forbindelse med etterforsking av sak hvor A var mistenkt for trusler mot ansatte i NAV. Patruljen ankom As adresse i 0930-tiden og tok kontakt på hoveddøren, hvor de ble møtt av As far. Han opplyste at A bodde i underetasjen med egen inngang. Politibetjent B banket på As dør og vindu. Etter noen minutter kom A til vinduet. Han ga først uttrykk for at han ikke ville snakke med politiet, men åpnet etter hvert døren. Han ville ikke skrive under på skjemaet, og i følge Bs rapport ga A uttrykk for å være svært oppgitt og irritert og at det bare var tull at politiet brukte så mye ressurser på saken. 

 

Politiinstruksen § 8-7 nr. 1 gir politiet adgang til å gå inn på privat grunn eller inn i privat hus for å avgi en tjenstlig meddelelse. Politiloven § 6 oppstiller alminnelige regler for hvordan polititjenesten skal utføres. For all tjenesteutførelse gjelder et forholdsmessighetsprinsipp som sier at midlene som anvendes må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig, jf. § 6 annet ledd.

 

Selv om politiet kunne ha valgt en alternativ fremgangsmåte, var det ut fra As beskrivelse av politiets atferd ingen bevismessige holdepunkter for at tjenestepersonene hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 176/16 – 123,  22.08.2016

 

ANMELDELSE FOR Å NEKTE Å TA IMOT ANMELDELSER

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for ikke å ville ta imot anmeldelser hun ønsket å inngi mot X. Hun hadde tidligere hatt et forhold til X og visste at han var kriminell. A mente at politiet ikke ville behandle anmeldelsene fordi de ville beskytte X, som var en viktig informant.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg om aktuelle hendelser.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiets dokumenter viste at det hadde vært et turbulent forhold mellom A og X. I ettertid hadde A fått voldsalarm og X hadde fått besøksforbud. Før øvrig var det ikke opplysninger som underbygget de forhold A hadde anmeldt. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 12/16 – 123, 23.08.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A innga et anonymt tips til politiet om at det pågikk skjenking utover lovlig skjenketid på et utested. A opplyste også at politiet påfølgende natt hadde oppsøkte utestedet. A mente at politiet burde ha stengt utestedet, og at de i stedet hadde tipset innehaveren om hans tips til politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Av politiets oppdragslogg fremgikk at politiet, etter tips fra en annen enn A, oppsøkte utestedet. Patruljen observerte ingen ulovlig skjenking.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 269/16 – 123, 23.08.2016

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ulovlig voldsutøvelse under pågripelse. Han mente politiets opptreden var unødvendig og at han i stedet for å bli satt i arresten, kunne ha blitt sendt hjem i drosje. A var beruset og husket lite av hendelsen, men mente han ikke kunne ha opptrådt aggressivt da dette strider mot hans måte å opptre på. 

 

Spesialenhetens undersøkelse:

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A, og innhentet aktuelle dokumenter fra politidistriktet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 271.

 

Spesialenhetens vurdering:

A satt på panseret til en parkert bil da politiet tok kontakt med ham. Tre polititjenestepersoner som var på stedet beskrev ham som sterkt beruset. A begynte å presse seg mot den ene tjenestepersonen og etterkom ikke pålegg om å trekke seg unna. Da A også dyttet tjenestepersonen, ble han lagt i bakken og påsatt håndjern. A fikk beskjed om at han enten kunne bli bortvist fra sentrum eller kjørt til arresten. Hans svar medførte at politiet vurderte at det var grunn til å tro at han ville skape problemer for andre som var ute på byen, og han ble innsatt i arresten i medhold av politiloven § 9.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Selv om A påpekte at han ikke tidligere i livet hadde vært involvert i noen episoder med vold eller slåssing, og derfor mener det hørtes merkelig ut at han skulle ha oppført seg slik mot politiet, la Spesialenheten ikke avgjørende vekt på dette. A husket ikke hele hendelsen og var sterkt beruset. Politiets maktbruk mot A var foranlediget av hans egen opptreden, herunder at han dyttet politibetjent X og ikke etterkom pålegg om å trekke seg unna. Maktbruken fremsto ikke uforholdsmessig eller unødvendig.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 850/15 – 123, 23.08.2016

 

ANMELDELSE FOR UNDERSLAG OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet oversendte sak som omhandlet manglende registering på politiets konto av kontantoppgjør for passutstedelser. Sivilt ansatte A og B hadde delt ansvar for å ta ukeoppgjør og levere safepose med oppgjør i bankens nattsafe. Det aktuelle oppgjøret var foretatt av A, og i følge vedlagte egenrapporter fra A og B, fremstod safeposen å ha blitt levert i nattsafen. Safeposen var ikke blitt registrert i systemene hos firmaet som hentet posene i nattsafen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte A og B, samt ett vitne.

Det er innhentet kopi av politiets rutinebeskrivelse for oppgjør, avstemming og levering av oppgjør.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 255, om underslag

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var på det rene at det aktuelle ukeoppgjøret for pass ble foretatt av A, og at oppgjøret ikke kom inn på korrekt konto. Det var også klart at politiets rutine ved levering av safepose i nattsafe ikke hadde vært fullt ut i samsvar med politidistriktets rutinebeskrivelse, idet det ikke alltid var to personer som foretok leveringen.

 

Etter en samlet vurdering fant Spesialenheten det likevel ikke var bevist at A eller B hadde begått en straffbar handling i forbindelse med oppgjøret og levering av safepose i bankens nattsafe. Det ble særlig vist til at det var uklart hva som har skjedd med den aktuelle safeposen og oppgjøret. Etter Spesialenhetens syn var det flere alternative hendelsesforløp som kunne ha resultert i at oppgjøret ikke kom inn på korrekt konto. Det kunne således ikke utelukkes at den manglende innbetalingen av oppgjøret skyldtes en feil, og ikke et straffbart forhold. Det kunne heller ikke utelukkes at den manglende innbetalingen skyldtes forhold hos andre enn politiet.

 

Spesialenheten fant ikke grunn til å oversende saken til politidistriktet for administrativ vurdering, siden politidistriktet allerede hadde endret sine rutiner vedrørende levering av oppgjør til banken.     

 

Vedtak:

Saken er henlagt delvis etter bevisets stilling og delvis som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 314/16 – 123, 24.08.2016

 

ANMELDELSE FOR MANGLENDE ETTERFORSKING OG HENLEGGELSE AV STRAFFESAK

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Sør-Øst politidistrikt for manglende etterforsking og henleggelse av straffesak. Det fremgikk av anmeldelse at A i 2010 hadde inngitt en anmeldelse for blant annet grove seksuelle overgrep som skulle ha funnet sted på 1990-tallet. Saken ble henlagt i 2011/2012. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er foretatt undersøkelser i politiets straffesaksregister.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at saken ble henlagt av statsadvokaten etter bevists stilling. Henleggelsen ble påklaget til riksadvokaten. Riksadvokaten opprettholdt beslutningen om henleggelse.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at Spesialenheten i alminnelighet ikke vil overprøve påtalemyndighetens skjønnsutøvelse i forbindelse med en beslutning om henleggelse. Den som er uenig i politiets skjønnsutøvelse er i utgangspunktet henvist til å benytte seg av klageadgangen, hvilket også var blitt gjort i dette tilfellet. Spesialenheten så også hen til at saken ble endelig avgjort i september 2011. Et eventuelt straffansvar etter straffeloven 1902 § 324 eller § 325 første ledd nr. 1, som omhandler tjenesteforsømmelse og grov uforstand i tjenesten, ville således vært foreldet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 69/16 – 123, 25.08.2016

 

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING MV.

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A og B anmeldte politibetjent C for brudd på menneskerettigheter, mobbing, tilbakeholdelse av papirer og vitner, personforfølgelse, trakassering mv. Forholdene skal ha blitt begått i tilknytning til Cs håndtering av en konflikt A og B hadde med sin huseier. A mente at C ved gjentatte tilfeller hadde nektet henne å anmelde huseieren under henvisning til at det hun ville anmelde ikke var straffbart. Dette til tross for at huseieren hadde låst seg inn hos henne og truet med torpedovirksomhet. Hun anførte at politibetjent C hadde tatt parti med huseieren.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra A. Videre har Spesialenheten gjennomgått tidligere saker A har anmeldt i tilknytning til konflikten med huseieren. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at politibetjent C hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at Spesialenheten ved behandling av tre tidligere anmeldelser fra A ikke hadde funnet holdepunkter for at tjenestepersoner i politiet eller påtalemyndigheten hadde opptrådt straffbart i sin håndtering av konflikten. Det var ingen nye opplysninger i saken som tilsa en annen vurdering nå. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 115/16 – 123, 25.08.2016

 

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING MV.

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politifullmektig B for brudd på menneskerettigheter, mobbing, trakassering, falske anklager, tilbakeholdelse av papirer og vitner, løgn, personforfølgelse og brudd på forvaltningsloven. Forholdene skal ha blitt begått i tilknytning til politiets håndtering av en konflikt A har med sin huseier. A mente at hun ble nektet å anmelde huseieren, og ikke hadde fått føre vitner i retten om sak vedørende besøksforbud. Hun mente også at politiet hadde tatt parti med huseieren.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Saken er behandlet sammen med anmeldelse mot en politibetjent for tilsvarende forhold. Det var opptatt forklaring fra anmelder i den saken. Videre har Spesialenheten gjennomgått tidligere saker A har anmeldt i tilknytning til konflikten med huseieren. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politifullmektig Bs side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at Spesialenheten ved behandling av tre tidligere anmeldelser fra A ikke hadde funnet holdepunkter for at tjenestepersoner i politiet eller påtalemyndigheten hadde opptrådt straffbart i sin håndtering av konflikten. Videre ble det vist til at anklagen mot B verken var konkretisert eller nærmere begrunnet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 338/16 – 123, 25.08.2016

 

ANMELDELSE FOR IKKE Å ÅPNE POST FRA DOMFELT

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte påtaleansvarlig i sak hvor han halvannet år tidligere ble dømt til fengsel i åtte år i lagmannsretten. Dette under henvisning til at den påtaleansvarlige ikke åpnet og leste post fra ham. I følge A dreide det seg om nye bevis i saken som underbygget at han var uriktig domfelt. Han hadde snakket med en politibetjent som deltok i etterforskingen av saken mot ham. Hun sa at hun hadde lest brevene hans og at hun var usikker på hans skyld.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at den påtaleansvarlige, ved eventuell unnlatelse av å håndtere henvendelser fra A i tiden etter at rettskraftig dom falt i saken, hadde begått noe straffbart. Det ble vist til at den aktuelle straffesaken var avsluttet hos politiet og påtalemyndigheten ved den rettskraftige dommen, og at det ikke tilligger politi eller påtalemyndigheten å gjennomgå og eventuelt iverksette ny etterforsking i en sak som er rettskraftig avgjort i domstolsapparatet. Begjæring om gjenåpning av straffesaken kan settes frem for kommisjonen for gjenåpning av straffesaker, jf. straffeprosessloven § 394.

 

For øvrig hadde Riksadvokaten nylig ikke tatt til følge As klage over Spesialenhetens vedtak i sak hvor han hadde anmeldt den påtaleansvarlige i forbindelse med etterforskingen og iretteføringen av saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 346/15 – 123, 20.08.2016

 

ANMELDELSE VEDRØRENDE KRENKENDE ATFERD OVERFOR MINDREÅRIG OG OPPLYSNINGER OM MULIG VOLDTEKT   

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

B anmeldte i mai 2015 polititjenestemann A for høsten 2014 å ha sendt henne bilde av en erigert penis på snapchat. B var 15 år på det tidspunktet hun oppga å ha mottatt bildet.

 

I sammenheng med etterforskingen av ovennevnte forhold forklarte et vitne at A i 2011 hadde voldtatt en ung kvinne på et utested. Det ble opplyst at A inne på et toalettrom på utestedet hadde seksuell omgang med en unge kvinne (C) og at C på grunn av beruselse var ute av stand til å motsette seg handlingen. C ble avhørt om forholdet og A ble i sammenheng med etterforskingen siktet av Spesialenheten for grovt uaktsom voldtekt.

 

Spesialenhetens etterforsking:

A ble siktet, pågrepet og var inntil ha ble besluttet løslatt av lagmannsretten varetektsfengslet.

Det ble ransaket på hans bopel og arbeidsplass og tatt beslag i flere elektroniske lagringsenheter. Kripos bistod Spesialenheten med sikring og analyse av beslag.

 

Det ble i sammenhengen med etterforskingen av de nevnte forhold blant annet opprettet anmeldelser mot A for å ha søkt i politiets registre uten å ha et tjenestemessig behov og for tjenesteunnlatelser i sammenheng med behandling og oppbevaring av ammunisjon.

 

Det ble i alt avhørt 34 vitner i forbindelse med etterforskingen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 201c om å ha utvist seksuelt krenkende adferd

Straffeloven (1902) § 192 fjerde ledd om grov uaktsom voldtekt

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Det ble ikke funnet elektroniske spor som kunne tjene som bevis for at A hadde sendt B et bilde som oppgitt i anmeldelsen. A avviste at han hadde sendt et slikt bilde til B og det ble ut fra vitneforklaringer og øvrige bevis i saken ikke vurdert å være bevist utenfor rimelige tvil at B hadde mottatt et slikt bilde. Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

 

Anmeldelsen om grov uaktsom voldtekt ble også henlagt etter beviset stilling. A avviste at han hadde hatt seksuell omgang med C på toalettet.  Spesialenheten var i tvil om det forelå bevis av den styrke som kreves i straffesaker for at A og C hadde hatt seksuell omgang på toalettet. Selv om det ble lagt til grunn at seksuell omgang hadde funnet sted, forelå det etter Spesialenhetens vurdering ikke tilstrekkelige bevis for at C var ute av stand til å motsette seg handlingen, eller at A i en slik sammenheng skulle ha forstått eller kan bebreides for ikke å ha forstått at seksuell omgang for Cs del ikke var frivillig.

 

A ble gitt et forelegg fra Spesialenheten for brudd på tjenesteplikt, jf. straffeloven (1902) § 324. Han hadde ved flere anledninger foretatt søk i politiets registre uten at han hadde et tjenestemessig behov. Forelegget omfattet også brudd på tjenesteplikt i sammenheng med behandling og oppbevaring av ammunisjon.

 

Vedtak:

Det er ilagt forelegg. Forelegget er vedtatt.

 

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ vurdering i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 fjerde ledd. Spesialenhetens vurdering var at det i sammenheng med etterforskingen hadde kommet fram opplysninger som tilsa at saken burde følges opp av arbeidsgiver.

 

 

 

Sak 696/15 – 123, 26.08.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Ekteparet A og B anmeldte via sin forsvarer politiet for å ha utlevert foto- og videomateriale fra spaning på dem i forbindelse med en sak om trygdebedrageri. Materialet ble publisert både i en nettavis og i et nyhetsinnslag på NRK Dagsrevyen. Selv om ansikter og registreringsnummer var sladdet, ble de kjent igjen og mottok flere ubehagelige reaksjoner. Da de tok opp forholdet med den påtaleansvarlige på saken, D, opplyste D at han ikke var kjent med utleveringen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten var i kontakt med Bs forsvarer for nærmere opplysninger om det publiserte materialet og gjennomgikk det som var publisert om saken i lokalavisen og innslaget på NRK Dagsrevyen. Det ble foretatt vitneavhør av politiadvokat D, som opplyste at det var lederen på seksjonen som etterforsket saken, C, som hadde utgitt materialet.

 

Lokal straffesaks- og medieinstruks er innhentet, samt tilståelsesdommen mot A og B. Daværende politimester i politidistriktet ble avhørt som vitne. C ble avhørt som mistenkt. A og Bs oppfatning av det anmeldte forholdet ble ansett tilstrekkelig opplyst gjennom kontakten med forsvarer og opplysninger i dommen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

I forkant av at rettsaken mot ekteparet A og B, utleverte C en video og enkelte fotografier fra spaning til journalister i en lokalavis og til NRK. Forutsetningen for utleveringen var at materialet skulle sladdes slik at ekteparet ikke var gjenkjennelige og at det ikke skulle publiseres før rettsaken var startet. Aktørene møtte i retten, men saken ble utsatt fordi en tolk ikke møtte. Materialet ble likevel publisert samme dag. Politiadvokat D ble intervjuet i forbindelse med innslaget på Dagsrevyen samme kveld.

 

Det sentrale spørsmålet i saken var om politiet hadde adgang til å gi media foto- og videomateriale fra spaningen. 

 

Utgangspunktet er at ansatte i politiet og påtalemyndigheten er underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23, som bestemmer at de plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger i straffesaker om noens personlige forhold. Spesialenheten fant det klart at materialet var av en slik art og karakter at det i utgangspunktet var taushetsbelagt.

 

Politiregisterloven §§ 24-34 oppstiller imidlertid en lang rekke unntak fra taushetsplikten.

I følge politiregisterloven § 34 første ledd er taushetsplikten ikke til hinder for at allmennheten gis opplysninger fra en straffesak på nærmere angitte vilkår. Utlevering av opplysninger til allmennheten i straffesak er nærmere regulert i politiregisterforskriften § 9-8. Politidistriktet har også egen medieinstruks. Videre følger det av instruksens pkt. 6.4 at "[p]åtaleansvarlig jurist har det overordnede ansvaret for å gi opplysninger og uttale seg om etterforsking i straffesaker. Etterforskningsleder kan i samråd med påtaleansvarlig jurist uttale seg om taktisk og teknisk etterforsking."

 

Når politiet gir informasjon til media, må allmennhetens behov for opplysninger veies opp mot hensynet til personvernet til de opplysningene angår. Sett hen til at straffesaken mot ekteparet gjaldt uberettiget tilegnelse av offentlige midler ved bedrageri, måtte saken objektivt sett klart anses å ha hatt offentlig interesse. Spesialenheten la til grunn at det fra politiets side var ønskelig med medieomtale av saken og etterforskingsmetodene i forebyggende øyemed.

 

Slik regelverket er utformet har politiet ved utlevering av dokumenter i en verserende straffesak selv et ansvar for at materialet presenteres uten identifiserende kjennetegn. Dersom forholdene ikke liggere til rette for at identifiserende kjennetegn kan/bør gis ut, f.eks. fordi opplysningene ikke allerede er kjent, må hovedregelen være at politiet selv besørger nødvendig sladding. Samme vurdering anses blant annet lagt til grunn av Høyesterett.

 

Behovet for sladding før utlevering må gjelde alt billedmateriell opptatt ved spaning el.l. Spesialenheten kunne vanskelig se at det kunne trekkes noe skille mellom billedmateriell sikret på offentlig sted eller i andre sammenhenger. Det sentrale spørsmålet var om materialet inneholdt identifiserende kjennetegn eller ikke.

 

Spesialenheten mente at det ved utleveringen av materialet ble begått brudd på lovbestemt taushetsplikt. Spørsmålet var om tjenestemann C hadde opptrådt med tilstrekkelig grad av skyld. Skyldkravet er i straffeloven § 209 forsett eller grov uaktsomhet.

 

Spesialenheten mente samlet sett, dog ikke uten tvil, at politioverbetjent C ikke hadde opptrådt grovt uaktsomt. Det var i vurderingen av handlingens klanderverdighet sett hen til at utleveringen skjedde under en klart forutsetning om anonymisering.

 

Vedtak

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

 

Administrativ vurdering

Saken vedrørte flere spørsmål knyttet til politiets kontakt med media, og saken ble sendt til politidistriktet for administrativ gjennomgang, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd.

 

 

Sak 18/16 – 123, 26.08.2016

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL      

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to politibetjenter, C og D, for å ha gjennomført en ulovlig ransaking på hans bopel. Han var selv ikke hjemme, men hans samboer B var til stede. Bakgrunnen for at politiets besøk var en bekymringsmelding knyttet til B. Politiet hadde gått rett inn i huset og stilt B flere personlige spørsmål. Da hun stilte spørsmål ved ransakingen, sa de at det for sent da de nå var ferdige.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra A og B. Politibetjentene C og D er avhørt som mistenkt. Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politibetjentene C og D reiste til stedet etter at politiet hadde fått en anonym melding om at B var på vei hjem til A for å ruse seg/sette seg et skudd.

 

C og D forklarte at det var observasjonen av hasjkvernen sett i sammenheng med at B opplyste ikke å ha kjennskap til denne og at A var kjent for å bruke narkotika som ga dem skjellig grunn til mistanke om at det kunne være narkotika i huset. På den annen side forklarte tjenestepersonene at de bare gjorde en "grovransaking" og ikke ransaket alle steder med tanke på narkotika. Spesialenheten mente at en her var i det nedre sjikt av hva som kvalifiserer til "skjellig grunn". Ut fra omstendighetene måtte det sies å ha vært både tid og rom for å fremlegge spørsmålet om ransaking for påtalejurist. Spesialenheten fant uansett ikke at vurderingene knyttet til mistankegrunnlaget og egen kompetanse til å beslutte ransaking var så mangelfulle at det kunne lede til straffansvar.

 

Det følger av straffeprosessloven § 199 annet ledd at det på stedet eller snarest mulig skal settes opp en rapport om ransakingen. Kravet gjelder uavhengig av om det blir gjort funn og tatt beslag eller ikke. Politibetjentene forklarte at det ikke ble opprettet sak og skrevet rapport. De viste til at det i utgangspunktet dreide seg om et ordensoppdrag i forbindelse med en bekymringsmelding og at ransakingen skjedde som et ledd i dette. Forklaringene tyder på manglende bevissthet rundt det faktum at oppdraget endret karakter da de begynte å ransake. Selv om manglende utarbeidelse av ransakingsrapport er både uheldig og uakseptabelt, fant Spesialenheten ikke unnlatelsen så klanderverdig at det ga grunnlag for å reagere med straff. Det var ved vurderingen lagt vekt på at tjenestepersonene hadde nedtegnet opplysning om ransakingen i politiets oppdragslogg.

 

Det måtte også legges til grunn at tjenestepersonene ikke på en tilstrekkelig betryggende måte underrettet A om at det var ransaket på hans bopel i tråd med straffeprosessloven § 200 første ledd. Manglende underretning om det må klart karakteriseres som uheldig, men utgjorde ingen straffbar tjenestefeil.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 fjerde ledd, fordi etterforskingen avdekket mangler ved vurderingene rundt bruk av sekundærkompetanse for tjenestepersoner til selv å beslutte ransaking og rapportskriving ved ransaking.

 

 

 

Sak 371/16 – 123, 26.08.2016

 

ANMELDELSE FOR Å HA HINDRET EN GRUPPE PERSONER ADGANG TIL EN FEST

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A, som leder av en komite for en gruppe norske borgere med utenlands herkomst, anmeldte politiets innsatsleder B for å ha nektet en gruppe personer adgang til et åpent arrangement hvor alle norske borgere med opprinnelse fra samme land var invitert uavhengig av deres politiske ståsted. Gruppen hadde tidligere samme kveld avholdt en lovlig demonstrasjon med plettfri oppførsel, men ville senere inn på festen som privatpersoner. Politiet støttet arrangøren, som nektet dem adgang, og bortviste gruppen fra stedet.

 

A mente at politiet lot seg bruke i et spill og viste til at gruppen, som ikke støttet landets diktatur, også tidligere hadde blitt utsatt for lignende håndtering. Han påstod videre at bortvisningspålegget var diskriminerende og innebar et brudd på personenes bevegelses- og ytringsfrihet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at det, selv om invitasjonen var offentlig publisert, dreide seg om et privat arrangement i regi av en forening på privat og leid grunn. Spesialenhetens fant det klart at politiet ikke gjorde noe straffbart ved å forholde seg til arrangørens ønske om å nekte uvedkommende adgang til festen. 

Det var videre en selvstendig plikt for politiet å sørge for ro og orden på stedet. Personene hadde først demonstrert mot arrangementet som de deretter selv ville inn på. Politiet hadde også forhørte seg med arrangøren, som opplyste at personene ikke var ønsket.

 

Spesialenheten fant at innsatsleders beslutning om å bortvise gruppen fra stedet var hjemlet i politiloven § 7, jf. § 2. Sett hen til at gruppen kort tid i forveien hadde demonstrert mot arrangementet de ønsket å delta på, fant Spesialenheten ingen holdepunkter for at innsatsleder ved sin vurdering av risikoen for straffbare handlinger eller ordensforstyrrelser om de tidligere demonstrantene ble værende på stedet, hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 33

Sak 367/16 – 123, 15.08.2016

 

ANMELDELSE FOR TYVERI AV HUND FRA ARRESTEN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha stjålet hunden hans fra cellen i arresten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg og arrestjournal.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 257 om tyveri

 

Spesialenhetens vurdering:

A var innatt i arresten med sammen med sin hund etter at hunden hadde bitt og skadet en person. Hunden ble kort tid etter innsettelsen fjernet fra cellen. Den ble tatt i beslag av politiet og hentet for plassering på kennel. En politijurist skrev forhåndsvarsel om omplassering/avliving av hunden. Dette ble forkynt for A og han ble avhørt før han ble løslatt senere samme dag. Straffesaken for å ha brukt hunden til å bite et annet menneske ble noen måneder senere henlagt etter bevisets stilling.

 

Spesialenheten fant at sakens opplysninger med særlig styrke talte mot at det var blitt begått et straffbart forhold og at det ikke innebar noe tyveri fra politiets side da de tok beslag i hunden. Tiltaket var hjemlet i straffeprosesslovens regler om beslag og i lov om hundehold, og A ble også underrettet om beslutningen om at hunden var tatt i beslag og plassert på kennel før han ble løslatt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 178/16 – 123, 15.08.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TJENESTEPLIKT

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte namsmannen for å ha kastet eiendelene hennes.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av namsmannens saksdokumenter

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Namsmannen gjennomførte i november 2015 en tvangsfravikelse av boligen som A leide og A ble gitt frist til en dato i januar 2016 til å fjerne eiendeler fra stedet. Da eiendelene ikke var fjernet innen fristen ble de kastet. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra namsmannens side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 248/16 – 123, 15.08.2016

 

ANMELDELSE FOR UNNLATT VARSLING OM BEKYMRINGSMELDING

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte et lensmannskontor for ikke å ha varslet ham om en bekymringsmelding de hadde mottatt angående hans datter.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Saken ble oversendt fra det aktuelle politidistriktet. Vedlagt fulgte undersøkelsessaken som var opprettet som følge av bekymringsmeldingen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det klart at ingen ansatte ved lensmannskontoret i kraft av sin stilling hadde plikt til å underrette A om bekymringsmeldingen. Det ble vist til at de ved meldingen blant annet fikk informasjon om at barnevernet tidligere hadde vært i kontakt med familien grunnet hans alkoholbruk. Å informere ham da meldingen ble mottatt ville kunne være ødeleggende for en eventuell etterforsking. I forbindelse med undersøkelsene i saken ble videre barnets mor avhørt. A og barnets mor hadde felles foreldreansvar, og det forelå dermed heller ingen plikt til å underrette ham på noe senere tidspunkt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 832/15 – 123, 16.08.2016

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B ved Oslo politidistrikt for å ha utøvd vold mot ham. Hendelsen fant sted nattestid i forbindelse med at politiet pågrep en annen person. I følge anmeldelsen hadde den pågrepne blitt påført smerter ved politiets maktbruk. A hadde da gått bort til B og bedt ham om å slutte. B hadde da sparket A i leggen og uttalt at A skulle gå vekk.  

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, mistenkte og vitner.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Det ble særlig vist til at personen politiet pågrep var beruset og gjorde stor motstand mot politiet, slik at de ikke fikk kontroll på ham. Det var også flere andre personer til stede som så hendelsen. A hadde tre ganger blandet seg inn i og forstyrret politiets arbeid mens de forsøkte å få kontroll på personen. A etterkom ikke politibetjent Bs gjentatte pålegg om å trekke unna. B hadde på dette tidspunktet holdt tak i personen de forsøkte å pågripe med begge hendene. Da brukte han benet sitt til å dytte A unna.

 

Spesialenheten fant at Bs maktanvendelse ved bruk av sin fot mot A for å få ham bort fra seg ikke var unødvendig og uforsvarlig. Spesialenheten la til grunn at Bs maktanvendelsen kunne betegnes som et "dytt" med foten. A hadde heller ikke blitt påført noen skade eller store smerter ved maktbruken.  

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 834/15 – 123, 16.08.2016

 

ANMELDELSE FOR LEGEMSBESKADIGELSE UTFØRT AV POLITIET

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte 6. november 2015 en tjenestemann ved Agder politidistrikt for ulovlig voldsutøvelse under en pågripelse 8. september 2015. 

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter i sak mot A, herunder avgitt anmeldelse, rapport om ransaking/beslag, beslutning om pågripelse, straksavhør, forelegg og oppdragslogg.

 

Videre er det gjennomført 4 vitneavhør og avhør av mistenkte.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 jf. § 232, om legemsfornærmelse.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det ble lagt til grunn at A etter pålegg fra politiet, nektet å identifisere seg. Av den grunn ble det besluttet å visitere A for å avklare hvem han var. Dette skjedde i et område som var kjent av politiet for omsetting av narkotika. A motsatte seg visiteringen og det ble konstatert at A var påvirket av cannabis. Det oppsto et kraftig basketak og tjenestemannen mente at det var nødvendig å bruke pepperspray for å få kontroll på A. A ble først varslet om bruk av pepperspray og han etterkom ikke politiets pålegg om å ta armene bak på ryggen. Det ble tilkalt forsterkninger og det var først etter innkvartering i arresten at A oppga sin identitet.

 

Det forelå ikke opplysninger som tilsa at tjenestehandlingen var unødvendig eller uforsvarlig i situasjonen. Spesialenheten fant det dermed ikke bevist utover enhver rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 66/16 – 123, 16.08.2016

 

ANMELDELSE

 

Politidistrikt

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte en tillitsvalgt kollega B for å ha lastet ned og kopiert innhold på hans Facebook profil og sendt dette videre til politimesteren. A mente B ved dette hadde gjort noe straffbart og viste til at A hadde skrevet på Facebook siden at all kopiering var forbudt. Videre mente A at politimesteren hadde opptrådt straffbart ved å ta i mot materialet uten på forhånd å be om samtykke fra A.

 

Vedlagt anmeldelsen fulgte et brev B hadde sendt til politimesteren. B viste der til at tjenestepersoner på samme tjenestested som A opplevde det belastende at de i møte med publikum og samarbeidende etater stadig ble konfrontert med As uttalelser på Facebook sett opp mot at han fortsatt arbeidet i politiet. Av brevet fremgikk det at B la ved dokumentasjon på As aktivitet på Facebook i en gitt periode som avtalt med politimesteren. Det fremgikk av anmeldelsen at hendelsen var skjedd i forbindelse med avskjedssak mot A.

 

Rettslig grunnlag

Saken er vurdert opp mot straffelovens (1902) bestemmelse om grov uforstand.

 

Spesialenhetens vurdering

A hadde i sin anmeldelse ikke angitt hvilken straffebestemmelse han mente var overtrådt utover å vise til forbudet han selv hadde angitt på sin Facebook side. Spesialenheten fant det klart at verken Bs eller politimesterens handling kunne rammes av noen straffebestemmelse, og saken ble henlagt som intet straffbart forhold.

 

Vedtak

Saken er henlagt som intet straffbart forhold.

 

 

 

Sak 71/16 – 123, 17.08.2016

 

ANMELDELSE FOR PLAGSOM OPPTREDEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmelder to tjenestemenn som var på hans bopel for å forkynne et dokument for person B. A var ikke hjemme da tjenestemennene ringte på hos ham og det var As samboer som åpnet. Tjenestemennene spurte om B bodde der. Samboeren svarte nei, og beklaget at hun ikke kunne være til hjelp. Samboeren avsluttet samtalen, lukket døren og gikk inn i huset. I følge A ble tjenestemennene etter det værende på stedet i 15-20 minutter. De ringte på flere ganger, røsket i dørhåndtaket og banket kraftig på døren. A mener tjenestemennene gikk langt utover det som er akseptabel oppførsel fra offentlig ansatte. I anmeldelsen hevdet A at B aldri hadde hatt noen tilknytning til denne adressen, og at politiet av ham på forhånd var gjort kjent med det.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av dokumenter fra Statens innkrevingssentral.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

To dager etter hendelsen beskrevet i anmeldelsen, sendte A et brev til Statens innkrevingssentral. A var oppført som avsender av brevet. A og B hadde underskrevet brevet. Brevet gjaldt klage på bot og klage på anmodning om innkalling av B til soning. I brevet ble det opplyst at Bs folkeregistrerte postadresse var hos A. I brevet kritiserte A og B Statens innkrevingssentral for ikke å ha sendt krav om innbetaling av bot eller purring på innbetaling av bot til denne adressen.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 163/16-123 – 17.08.2016

 

ANMELDELSE FOR Å HA BORTSKAFFET BEVIS

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for ikke å ha fremlagt bilder av at han ble skadet etter en slåsskamp med sjefen sin i 2000. Skadene var så store at de hadde plaget ham resten av livet og var årsaken til at han hadde vært rusmisbruker i alle år. As advokat påanket tingrettens dom, men lagmannsretten nektet å fremme anken. Fastlegen og røntgenlegen hadde også vært med på å tildekke skaden, samt at kommunen feilaktig mente at A hadde misbrukt heroin fra han var 16 år.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det var ikke opplyst hvorfor han anmeldte så alvorlige forhold så mange år senere. Det ble også vektlagt at A hadde bistand av advokat på aktuelle tidspunkt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 129/16-123, 17.08.2016

ANMELDELSE FOR MISBRUK AV OFFENTLIG MYNDIGHET

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte namsmannen for å ha besluttet for høye utleggstrekk i utbetalingene hans.

 

Spesialenhetens undersøkelser/etterforsking:

Det er innhentet kopi av en dom fra tingretten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Namsmannen hadde avslått søknaden fra A om gjeldsordning. Avslaget var begrunnet i at A tidligere hadde hatt gjeldsordning. Da tingretten behandlet klage fra A over namsmannens avgjørelse, kom tingretten til at A kunne gis anledning til å åpne gjeldsordning med sine kreditorer. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra namsmannens side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Person som tidligere har hatt gjeldsordning vil i utgangspunktet ikke ha rett til ny gjeldsordning.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 460/15 – 123, 17.08.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten fikk oversendt anmeldelse opprettet av politiet på bakgrunn av anførsler fra A i et fengslingsmøte om at han under pågripelsen var blitt slått i ansiktet av en politimann og hadde fått skadet en finger.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg, samt rettskraftig dom fra tingretten i sak mot A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble pågrepet av politiet og innsatt i arrest grunnet mistanke om innbruddstyveri. Noe etter innsettelsen forsøkte han å kvele seg selv med en genser. Det kom flere polititjenestepersoner til cellen, og A opptrådte da svært aggressivt. Blant annet slo han etter/dyttet en kvinnelig politibetjent og spyttet en mannlig politihøgskolestudent i ansiktet. A ble domfelt for dette.

 

Etter gjentatte kvelningsforsøk skulle A fremstilles på legevakten. På bakgrunn av hans stadig utagerende atferd ble han påsatt en såkalt “bodycuff” for å hindre ham i å slå og sparke, og en spyttmaske, som han klarte å komme seg ut av. Polititjenestepersonene måtte bære ham ut i bilen, hvor han sparket i bildøren og spyttet mot tjenestepersonene og i bilen. Da de kom til legevakten oppfattet politibetjent B at A var i ferd med å spytte. B strakk armen raskt ut og la den over As munn og nese. Han traff da ansiktet til A med noe kraft. A opprettholdt sin atferd inne på legevakten. Han ble domfelt for der å ha skallet til en mannlig politibetjent og for i bilen på vei tilbake til arresten å ha spyttet B i ansiktet.

 

Da A ble avhørt av politiet i sakene om vold mot polititjenestepersonene, erkjente han det meste og forklarte at han ikke husket stort. Det fremgikk av saken for øvrig at det i ettertid viste seg at As finger var blitt brukket, sannsynlig i løpet av den aktuelle dagen, uten at A selv kunne huske på hvilket tidspunkt dette skjedde.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 175/16 – 123, 18.08.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BRUK AV TVANGSMIDLER

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en statsadvokat for ulovlig å ha begjært bruk av brevkontroll mens A i 2013 var varetektsfengslet i utlandet.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Ut i fra straffeprosesslovens regler var det ikke ulovlig å begjære bruk av brev- eller besøkskontroll ovenfor en person som satt varetektsfengslet i utlandet. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at forholdet var 3 år tilbake i tid og at mulig straffansvar etter straffeloven § 324 og § 325 først ledd nr. 1 var foreldet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.


 


Uke 33

Sak 414/15 – 123, 09.08.2016

 

ANMELDELSE FOR KORRUPSJON

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten mottok 7. mai 2015 informasjon om at A på et internt seminar i en bedrift hadde gitt uttrykk for at han kjente en navngitt politimann og hadde betalt politimannen for informasjon/tjenester. Spesialenheten opprettet anmeldelse mot A på bakgrunn av den mottatte anmeldelsen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

A er ikke ansatt i politiet og Spesialenheten ba derfor Riksadvokaten om utvidet etterforskingsmandat. A er avhørt som mistenkt. Spesialenheten har avhørt 5 vitner. Det er innhentet dokumentasjon fra politiets registre i forhold til hvilke politidistrikt/personer som har håndtert hans tidligere straffesaker.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 276b om grov korrupsjon.

 

Spesialenhetens vurdering:

A og vitnene har ulik oppfatning om hva som ble sagt under det aktuelle foredraget. A har forklart at han ikke har betalt noen politimann for tjenester og at han heller ikke sa det under foredraget. Etterforskingen underbygget ikke mistanken, og ytterligere etterforskingsskritt anses ikke hensiktsmessig i forhold til å belyse det anmeldte forhold.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

 

Sak 38/15 – 123, 09.08.2016

 

ANMELDELSE FOR OVERTREDELSE AV VÅPENLOVGIVNINGEN

 

Politidistrikt:

Kripos

 

Anmeldelsen:

I etterforskingen av straffesak mot B, beslagla Spesialenheten et våpen. Våpenet var ikke registrert på B som hadde det i sin besittelse, men det fremgikk av våpenregistrert at våpenet var oppført på A. Spesialenheten fant rimelig grunn til å iverksette etterforsking mot A for å ha solgt eller på annen måte ha overdratt våpenet uten at erverver hadde ervervstillatelse.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra A og B. Våpenet er undersøkt av våpenteknisk avdeling ved Kripos, og det er innhentet dokumentasjon på eierforhold og historikk fra våpenregisteret.

 

Rettslig grunnlag:          

Våpenloven § 33 første ledd.

 

Spesialenhetens vurdering:

Både A og B har forklart at overdragelsen skjedde på slutten av 1980-tallet. En samlet vurdering av bevisene, tilsier at et mulig straffansvar for A for overtredelse av våpenloven eller bestemmelser gitt i medhold av denne i forbindelse med overdragelsen, er foreldet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som foreldet.

 

 

 

Sak 231/16 – 123, 11.08.2016

 

ANMELDELSE FOR TJEENSTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

En advokat anmeldte på vegne av A politibetjenter for tjenesteforsømmelse. Anmeldelsen knyttet seg til at politiet og to brødre av A oppsøkte A. Bakgrunnen for besøket var at A skulle undertegne dokumenter i forbindelse med skifte etter sin mor. I følge anmeldelsen klarte As brødre å presse seg inn på As bopel, og "presset" ham til å undertegne med politiets bistand.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av oppdragsloggen at politiet ble kontakt av As bror. Broren opplyste at han hadde behov for politiets bistand for å oppnå kontakt med A. Ifølge broren har det oppstått bråk hver gang han kontakter A for å få ham til å skrive under på nødvendige fullmakter slik at bobestyrer kunne få dekket sine utgifter. To politibetjenter dro på stedet og opprettet kontakt med broren. Det ble loggen ført "Alt ok. Papirer underskrevet. Ingen ordensforstyrrelser".

 

A opplyste til Spesialenheten at det hele var noe stort "rør" med bakgrunn i en konflikt om arv mellom han og hans søsken. I følge A hadde politiet ikke gjort noe galt eller straffbart i denne saken, og han var ikke enig i innholdet i anmeldelsen fra hans advokat. A uttalte at saken kunne henlegges.

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 140/16 – 123, 11.08.2016

 

ANMELDELSE FOR HENLEGGELSE AV ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politiadvokat for å ha henlagt hans anmeldelse av et selskap for å ha sperret hans adkomst til sin private garasje og hovedinngang med snø.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk As anmeldelse med vedlegg og gjorde undersøkelser i Strasak.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av As anmeldelse til politiet at han mente han ble truet på livet av “disse” som sperret hans veg og la snø på hans grunn. Han viste til at “de” hadde drevet på med dette i årevis. Han hadde i anmeldelsen ikke oppgitt hvem “disse” og “de” var. Politiadvokaten henla saken fordi forholdet ikke var straffbart. Samtidig som A anmeldte henne til Spesialenheten, påklaget han henleggelsen. Henleggelsen ble opprettholdt av statsadvokaten.

 

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiadvokaten hadde opptrådt på straffbart vis ved å henlegge saken. Spesialenheten henla derfor saken fordi det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 773/15 – 123, 11.08.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG OVERVÅKING

 

Politidistrikt:

Politiets sikkerhetstjeneste                      

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for ulovlig overvåking. Han viste til at han var blitt kontaktet av PST og i et møte med dem konfrontert med innhold i e-poster han hadde sendt blant annet journalister og statsråder. I enkelte av e-postene hadde han vært kvass og i klare ordelag gitt uttrykk for hva han mente om mottakerens politikk, men han hadde aldri truet eller sjikanert noen. I møtet hadde han fått en ubehagelig følelse av at han var blitt utsatt for overvåking, men hans opplevelse kunne være farget av hva han hadde lest om PSTs virksomhet i media. For øvrig opplyste han at han fikk inntrykk av at PST i forbindelse med samtalen fikk avkreftet at han utgjorde noen trussel.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra A. Han forklarte i avhør at det ikke var mulig for ham å finne tilbake e-postene PST hadde konfrontert ham med, da et var lenge siden og han ikke konkret visste hvilke e-poster PST hadde.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra PSTs side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar i tilknytning til det A hadde beskrevet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 234/16 – 123, 11.08.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHTSPLIKT

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet anmeldte et stevnevitne hos namsfogden for å ha gitt opplysninger til en tingrett om at person Xs sinnstilstand og at han ble innbrakt av politiet etter at X hadde fått forkynt dokumenter i anledning fravikelse av hans bolig. Det var tingretten som hadde bedt namsfogden om bistand med å forkynne fravikelsen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Dokumentasjon vedrørende forkynningen ble gjennomgått. Kopi av politiets oppdragslogg ble innhentet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

I følge domstolloven § 177 annet ledd og forskrift om stevnevitne § 10, skal stevnevitnet blant annet opplyse rekvirenten om mottakeren av forkynningen har uttalt noe eller stevnevitnet ellers har fått vite noe som kan ha betydning for spørsmålet av om forkynnelsen er lovlig.

 

Spesialenheten kunne ikke se at opplysninger til tingretten om at X i forbindelse med forkynnelsen var så ustabil og utagerende at han måtte tas hånd om av politiet, kunne innebære brudd på taushetsplikten. Opplysninger om Xs sinnstilstand måtte antas å kunne ha betydning for rettens vurdering av forkynningen, herunder vurdering av Xs underskrift som viljeserklæring.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 824/15 – 123, 11.08.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG MAKTBRUK OG ULOVLIG BESLAG

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for unødig maktbruk under pågripelse. A hevdet at han ble skadet i venstre arm. I tillegg mente A at det var en straffbar handling av politiet å ta beslag i et våpen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet rykket ut til As bopel etter at politiet mottok bekymringsfulle opplysninger om As kontakt med en mindreårig. A ble sint på politiet og kastet et stuebord opp i lufta. Da politiet prøvde å få kontroll på A, motsatte han seg å bli påsatt håndjern, og politiet måtte bruke makt for å få bent armene hans bak på ryggen. A ble fraktet til legevakten og tvangsinnlagt til psykiatrisk observasjon. Dokumentasjon på skade i venstre arm, ble ikke fremlagt.

 

Senere beslagla politiet et luftgevær hos A. Beslaget var begrunnet i As vandel og psykiske helse.

 

Ut fra opplysningene i saken har Spesialenheten ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble vist til politiets adgang til å bruke makt etter politiloven § 6 og at maktbruken, slik den var beskrevet av A, ikke ga holdepunkter for at tjenesteoppdraget ble utført på en måte som kunne føre til straffeansvar.

 

Det var heller ikke holdepunkter i saken som tilsa straffbar tjenesteutøvelse i forbindelse med beslaget av luftgeværet. Begrunnelsen for beslaget fremsto som adekvat, og det ble vist til at spørsmålet om opprettholdelse av et straffeprosessuelt beslag kan bringes inn for retten av den som er rammet av det. 

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 825/15 – 123, 11.08.2015

 

ANMELDELSE AV ULOVLIG BESLAG

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for tjenestefeil knyttet til beslag av en mobiltelefon, en laptop og en foldekniv tilhørende A. Det fremgikk av anmeldelsen at A ønsket de beslaglagte gjenstandene tilbake.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av enkelte av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

As mobiltelefon og bærbare PC ble tatt i beslag av politiet under etterforsking av straffesak der A var siktet for seksuell handling m.m. med barn under 16 år. As foldekniv ble tatt i beslag i forbindelse med at A hadde båret kniv på offentlig sted. 

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter i anmeldelsen eller i innhentede opplysninger for tjenesten skal ha blitt utført på en måte som kan medføre straffeansvar. Det ble også vist til at den som rammes av et straffeprosessuelt beslag, kan kreve at spørsmålet om opprettholdelse av beslag bringes inn for retten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 101/16 – 123, 12.08.2016

 

ANMELDELSE FOR PÅVIRKNING AV STRAFFESAKER

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en navngitt tjenestekvinne, B, under henvisning til at han mistenkte henne for å ha hatt innvirkning på henleggelsesprosessen i et sakskompleks mellom hans ene søster og øvrige familie. Som grunnlag viste A blant annet til en anonym kilde.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk As anmeldelser/klager med vedlegg, herunder en dom mot søsteren. Det ble også gjort undersøkelser i straffesaksregisteret (Strasak).

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Undersøkelser viste at det var registret i alt ti saker i Strasak hvor A hadde rolle som fornærmet og hans søster hadde rolle som mistenkt eller siktet. Utover saken hvor hun ble domfelt, var alle sakene henlagt av politiet. Med unntak av en sak som var stillet i bero og to henleggelser som ikke var blitt påklaget, var alle henleggelsene opprettholdt av statsadvokaten.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å undersøke om B hadde gjort noe straffbart. Det ble vist til at As påstander var vage og udokumenterte, og at det ble ansett lite sannsynlig at B hadde hatt noen urettmessig påvirkning av politiets henleggelser. Det ble i den sammenheng vist til at B hadde et annet tjenestested enn der de fleste sakene var registrert og at statsadvokaten ikke hadde funnet grunn til å omgjøre henleggelsene.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 189/16 – 123, 12.08.2016

 

ANMELDELSE FOR MANGELFULL HÅNDTERING AV SPERRET ADRESSE

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for deres håndtering av sperret adresse for hans samboer B og hennes barn. Han viste til at noen må ha slettet B fra systemet på sviktende grunnlag og unnlatt å underrette henne om dette. Forholdet ble oppdaget da B fikk melding fra NAV om at hun ikke lenger hadde sperret adresse og derfor var blitt flyttet til en ny saksbehandler.

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten kontaktet A for avhør, da det var ønskelig med en utdypende forklaring rundt det anmeldte forhold, man han ønsket ikke å la seg avhøre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Den 1. november 2012 overtok politiet ansvar for adressesperrene strengt fortrolig og fortrolig fra Skattedirektoratet. Beslutningsmyndigheten tilligger politimesterne lokalt. En beslutning om adressesperre er tidsbegrenset og skal kontinuerlig vurderes. Når fristen for adressesperre utløper eller beslutningen oppheves, skal den trusselutsatte varsles om dette.

 

Det kunne på bakgrunn av As anmeldelse synes som adressesperre for B var besluttet opphevet, uten at hun var underrettet om dette. Spesialenheten fant ikke grunn til å undersøke forholdet nærmere, da det uansett ikke var sannsynlig at tjenestepersoner i politiet hadde opptrådt på et vis som kunne kvalifisere til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 474/16 – 123, 12.08.2016

 

ANMELDELSE FOR UNØDIG MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en polititjenesteperson for å ha brukt mer makt enn nødvendig i forbindelse med en hendelse utenfor en restaurant. Ifølge A hadde hun blitt angrepet av en kvinne inne på restauranten, og politiet hadde kommet til stedet. En politibetjent (B) hadde tatt med A ut og «ristet» A opp mot politibilen etter at hun hadde skreket til en mann som også sto utenfor. Da A fortsatte å skrike, hadde B truet med å sette henne i arresten, dyttet henne mot en vegg og holdt armen hennes bak As rygg. Da A hadde forsøkt å forklare situasjonen for B, hadde han dyttet henne mot en lyktestolpe.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, mistenkte B og et vitne.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at politiet mottok melding om voldsutøvelse og krangel mellom to kvinner, hvorav den ene var A. B dro til stedet og tok kontakt med A. Han tok med seg A utenfor restauranten for å snakke med henne. A var ikke villig til å snakke med ham, og lot seg blant annet provosere av en mann ved blant annet å følge etter ham. B tok da tak i A og holdt henne mot politibilen med en hånd. Da A tok hendene opp mot ansiktet til B, tok han tak i hennes venstre hånd og holdt hennes venstre arm bak på ryggen, og dyttet henne mot en lyktestolpe. Han anslo at de stod slik i ca. 30 sekunder. I følge B var dette nødvendig fordi A var aggressiv, og for at hun ikke skulle kunne utøve vold mot politiet eller andre. Hun hadde nylig vært i et slagsmål og han visste ikke hva hun var i stand til å gjøre. Et vitne til hendelsen forklarte at hun ikke oppfattet at politiet brukte unødig makt mot A.

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at A hadde begått en straffbar handling i forbindelse med utførelsen av tjenesteoppdraget. Spesialenheten la til grunn Bs forklaring om at han måtte fysisk holde kontroll på A grunnet hennes adferd og for å hindre at hun blant annet havnet i konfrontasjon med andre tilstedeværende. Det var ingen bevismessige holdepunkter for at B anvendte mer makt enn det som var nødvendig og forsvarlig i situasjonen. A ble ikke påført noe skade i forbindelse med maktbruken.  

 

Spesialenheten mente at opplysningene i saken med særlig styrke talte mot at B hadde begått en straffbar handling.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.


 


Uke 31

Sak 34/16 – 123, 04.08.2016

 

ANMELDELSE FOR SJIKANØS OPPTREDEN

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en kvinnelig politibetjent for å ha uttalt at “Det vel var best om han dro tilbake til Tyskland” eller lignende.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt utdypende forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiets saksdokumenter viste at A ikke hadde gyldig internasjonalt førerkort. Han hadde bare en “Provisional driving licence” fra England som ga han rett til å øvelseskjøre der. Da han ble gjort kjent med dette ble han sint og prøvde å nappe til seg dokumenter før han kjørte fra stedet. Han ble innhentet ved bruk av blålys, låste seg inne i bilen og nektet å komme ut.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.


 


Ukene 28-30

Sak 112/16 – 123, 12.07.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL I FORBINDELSE MED ANMELDELSE AV VOLDTEKT

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte anmeldt tjenestemenn for tjenestefeil fordi de har unnlatt å sende inn viktige DNA-bevis. A opplyste at hun ble utsatt for voldtekt og kjørt til voldtektsmottak. Det ble der tatt DNA av henne og et laken. Ifølge A var hun i avhør uten bistandsadvokat og politiet sendte ikke inn DNA-prøvene. Voldtektssaken ble henlagt på grunn av mangel på bevis.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politidistriktet etterforsket As anmeldelse av voldtekt og henla saken fordi intet straffbart forhold anses bevist. Henleggelsen ble påklaget og opprettholdt av statsadvokaten.

 

Henleggelsen ble begrunnet med at As forklaring ikke stemte med de tekniske funn i saken. A opplyste til politiet at anmeldte hadde puttet tabletter i munnen hennes, dratt av henne trusen og voldtatt henne. Rettsmedisinsk protokoll og analyse av blod- og urinprøver viste at det ikke var tegn til skader, hevelser eller misfarging på As kjønnsorgan, og at det ikke var tegn til rusmidler i blodprøven. Den anmeldte personen ble ikke kalt inn til avhør. A ble tiltalte for falsk forklaring.

 

Ut fra opplysningene i saken var det etter Spesialenhetens vurdering ikke sannsynlig at tjenestemenn ved politidistriktet har gjort seg skyldig i straffbare handlinger i forbindelse med det forhold som er beskrevet i anmeldelsen. Det var ingen holdepunkter for at politiet hadde vært i besittelse av bevismateriale som de hadde unnlatt å sende inn.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 199/16-123, 15.07.2016

 

ANMELDELSE AV POLITITJENESTEPERSONER FOR TYVERI, SKADEVERK, TJENESTEFEIL OG KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte polititjenestepersoner for å ha stjålet våpen og påført leiligheten til A skader i forbindelse med ransaking.  A anmeldte også en arrestforvarer for å ha truet med pepperspray. I tillegg anmeldte A en polititjenesteperson for overdreven fysisk maktbruk i forbindelse med pågripelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Spesialenheten gjennomførte et avhør av A. Spesialenheten undersøkte videre om det fantes videopptak av pågripelsen av A, men med negativt resultat. I tillegg ble kopi av saksdokumentene i tre straffesaker mot A innhentet, samt utskrifter fra politiets oppdragslogg. Spesialenheten innhentet også pasientjournal relatert til de opplyste skadene etter pågripelsen.

 

Rettslig grunnlag

Straffeloven § 321 (tyveri), § 351 (skadeverk), §§ 171 og 172 (tjenestefeil) og § 271 (kroppskrenkelse).

 

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Våpnene var registrert som beslaglagt av politiet. Det var ikke holdepunkter for at tjenestepersoner forsettlig eller grovt uaktsomt hadde påført leiligheten skader ved ransaking. Ett bilde var imidlertid notert som ødelagt, og Spesialenheten gjorde i vedtaket oppmerksom på erstatningsmulighetene som fremgår av straffeprosessloven kapittel 31. Advarselen om bruk av pepperspray i arresten ble fremsatt i forbindelse med at A forsøkte å hindre arrestforvareren i å lukke døren til cellen, og uttalelsen fremsto som adekvat begrunnet. Det var heller ikke forhold som tilsa at politiets maktbruk ved pågripelsen gikk utover hva politiet har hjemmel for å anvende.

 

Fordi det etter en konkret og begrunnet vurdering av hvert av forholdene anmeldelsen rettet seg mot ikke fremsto som sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar, ble saken henlagt uten etterforsking.

 

Vedtak

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 227/16-123, 18.07.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte brudd på taushetsplikt fra tjenestepersoner ved et lensmannskontor.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Det er tatt avhør av A samt en tredjeperson som etter opplysningene i anmeldelsen skulle ha mottatt de taushetsbelagte opplysningene fra politiet.

 

Rettslig grunnlag

Bestemmelser som regulerer taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten kunne ikke se at noen på lensmannskontoret hadde brutt taushetsplikten og viste blant annet til at personen som skulle ha fått informasjon benektet dette, samt at det var en naturlig årsak til at han kjente til straffesaken som A var involvert i.

 

Vedtak

Saken ble henlagt på saksnivå fordi intet straffbart forhold ble anses bevist.

 

 

 

Sak 100/16 – 123,  19.07.2016

 

ANMELDELSE FOR MANGELFULL BEHANDLING AV BISTANDSANMODNING FRA BARNEVERNET

 

Politidistrikt:

Sør-øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A ba i brev til Spesialenheten om undersøkelser opp mot politiets bistand til barnevernet i forbindelsen med at tre av hans mindreårige barn ble hentet fra skole og hjem. I følge A var det formelle mangler ved gjennomføringen av bistanden fra både barnevernets og politiets side. A oversendte flere vedlegg for å belyse dette. Spesialenheten håndterte As brev som en anmeldelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter i sak som senere ble opprettet mot A og hans kone for mishandling i familieforhold. Blant sakens dokumenter lå relevant dokumentasjon fra barnevernets side i sak om plassering av barn utenfor hjemmet i medhold av barnevernloven
§ 4-6 annet ledd. Saken var henlagt etter bevisets stilling. Videre ble det innhentet oppdragslogger knyttet til bistandsoppdraget. Politidistriktet opplyste at det ikke var noen lokal instruks på området, men oversendte et tiltakskort for bistand til barnevern.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

I medhold av barnevernloven § 6-8 kan barnevernadministrasjonens leder når det finnes påkrevet kreve bistand av politiet til blant annet gjennomføring av fullbyrdelse av vedtak etter § 4-6 annet ledd. Det stilles ikke formelle krav til beslutningen utover at saksbehandlingen er forsvarlig, jf. barnevernloven § 1-4, idet den ikke er å anse som et forvaltningsvedtak.

 

Det følger av politiinstruksen § 13-2 første ledd at politiet plikter å gi offentlig myndighet bistand ved tvangsmessig gjennomføring av "lovlig fattede forvaltningsvedtak”.  Videre følger det av politiinstruksen § 13-4 første ledd at anmodning om politibistand som utgangspunkt skal rettes til det stedlige politi og at avgjørelsen om bistand om mulig skal treffes av politimesteren dersom bistandsanmodningen tilsier fysisk maktbruk fra politiets side. I slike tilfeller bør politiet i henhold til bestemmelsen i alminnelighet kreve skriftlig begjæring.

 

Endelig fremgår det av § 13-4 annet ledd at politiet plikter å kontrollere det rettslige grunnlag for bistandsanmodningen, herunder om den er avgitt av kompetent myndighet, om de formelle krav er oppfylt.

 

Oppdragsloggene tilsa at det var saksbehandlere i barnevernet og tilsatte på det lokale lensmannskontoret som i forkant av at barna ble hentet hadde dialog rundt beslutningen om at politiet skulle bistå ved gjennomføringen. Det var ingen opplysninger i saken som tilsa at politiet fikk opplysninger om at det var barnevernsadministrasjonens leder som tok beslutningen om å kreve bistand fra politiet, eller at det ble gjort undersøkelser fra politiets side for å avklare dette før bistandsanmodningen ble etterkommet. Det ble videre lagt til grunn at barnevernets ønske om politibistand var begrunnet i at det som følge av mulige reaksjoner fra barnas mor kunne bli nødvendig å hente ut barna ved bruk av makt. Det ble imidlertid fra politiets side likevel ikke stilt krav om skriftlig begjæring.

 

Spesialenheten fant på bakgrunn av undersøkelsene å kunne legge til grunn at barneverntjenestens vedtak om plassering utenfor hjemmet i medhold av barnevernloven § 4-6 annet ledd først ble skrevet etter at de tre barna var blitt hentet. Det forelå dermed ikke noe gyldig forvaltningsvedtak på tidspunktet da politiet besluttet å etterkomme bistandsanmodningen eller da bistanden faktisk ble gitt. Politiets behandling av barneverntjenestens bistandsanmodning og gjennomføringen av bistanden var verken i tråd med politiinstruksens §§ 13-2 og 13-4 eller lokalt tiltakskort.

 

Opptreden i strid med foreliggende instrukser innebærer ikke nødvendigvis en straffbar handling. Selv om de formelle manglene i denne saken måtte karakteriseres som relativt alvorlige, mente Spesialenheten at avviket fra korrekt tjenesteutførelse ikke var av en slik art og karakter at det var sannsynlig at tjenestepersoner kunne holdes strafferettslig ansvarlige. Det ble ved vurderingen sett hen til at en på bakgrunn av sakens opplysninger ikke fant holdepunkter for at barneverntjenestens inngripen manglet lovhjemmel, og at det heller ikke var opplysninger som tilsa at det ble benyttet fysisk makt fra politiets side.

 

På denne bakgrunn av fant Spesialenheten ikke rimelig grunn til å iverksette nærmere undersøkelser i saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.              

 

Administrativ avgjørelse:

Saken ble funnet egnet for administrativ gjennomgang av rutinene ved behandling av bistandsanmodninger fra barnevernet og ble derfor sendt politimesteren i Sør-Øst politidistrikt for administrativ vurdering, jf. påtaleinstruksen § 34-7 andre ledd.

 

 

 

Sak 292/16-123, 22.07.2016

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte to tjenestemenn for ulovlig maktbruk i forbindelse med pågripelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter samt foretatt telefonavhør av A.

 

Rettslig grunnlag

Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde brukt uforholdsmessig eller unødvendig makt i saken. Det forelå en grundig anmeldelse fra politiet som beskrev klagers opptreden i den aktuelle situasjonen. A hadde fått flere oppfordringer til å samarbeide før han ble pågrepet. A innrømmet at han aktivt motsatte seg pågripelsen.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 263/16-123, 26.07.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte en tjenestemann for å ha prøvd å presse ham til å la seg avhøre uten forsvarer til stede. Politibetjenten skulle ha gitt uttrykk for at hans samboer ville bli løslatt om A lot seg avhøre uten forsvarer.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag

Straffeloven § 171 om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten fant at selv om A skulle ha følt et press om å la seg avhøre, var det ikke tilstrekkelige forhold i saken som tilsa sannsynlighet for at politibetjenten hadde opptrådt på en slik måte at det medførte en straffbar handling.

 

Vedtak

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 187-16-123, 27.07.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL MV.

 

Politidistrikt

Innlandet politidistrikt og Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte diverse straffbare forhold i forbindelse med at hun hadde anmeldt en voldssak flere ganger siden 2008. A har i flere år ment seg utsatt for overgrep satt i system av sin eksmann.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og foretatt registersøk. Politiet har også oversendt korrespondanse med A.

 

Rettslig grunnlag

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1 (grov uforstand i tjenesten), straffeloven (1902) § 324 (brudd på tjenesteplikt), straffeloven (2005) § 171 (tjenestefeil).

 

Spesialenhetens vurdering

Politiet har tilbudt seg å ta imot anmeldelse fra A uten at hun ønsket å møte, og politiet har foretatt enkelte undersøkelser uten å finne grunn til å anta at A er blitt utsatt for straffbare forhold slik hun hevder.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 307/16 – 123, 27.07.2016

 

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA TATT TIL FØLGE KLAGER OVER HENLEGGELSESVEDTAK

 

Politidistrikt:

Riksadvokatembetet

 

Anmeldelsen:

A m.fl. anmeldte Riksadvokatembetet for ikke å ha tatt til følge deres klager over Spesialenhetens henleggelsesvedtak. Anmeldelsen var knyttet til 13 saker som var henlagt av Spesialenheten. Anmelderne mente at Riksadvokatembetet hadde gjort seg skyldig i straffbart myndighetsmisbruk ved å ikke ta anmelderne på alvor. 

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.  Det ble lagt til grunn at Riksadvokaten hadde vurdert de forutgående henleggelsene på ordinær måte, og det var klart at Riksadvokatembetets vurderinger ikke kunne rammes av noe straffebud.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 149/16 – 123, 27.07.2016

 

ANMELDELSE FOR MANGELFULL BEHANDLING AV ANMELDTE FORHOLD

 

Politidistrikt:

Vestfold og Telemark statsadvokatembeter

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Statsadvokaten for mangelfull behandling av anmeldelser, henvendelser og klager over henleggelser. Han viste til at han hadde mottatt et brev med informasjon om at klagen hans over fem henleggelser ikke var tatt til følge, uten at det var presisert hvilke saker dette gjaldt, men kun vist til dato for klagene. A mente klagebehandlingen var en korrupt vennebeslutning innenfor påtalemyndigheten, og at Statsadvokaten hadde drevet med straffbare forhold ved behandling av hans anmeldelser over en 20 års periode.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjorde undersøkelser i straffesaksregisteret, STRASAK. Fra det aktuelle politidistriktet ble det innhentet kopi av straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble blant annet vist til at det ikke tillegger Spesialenheten å overprøve påtalemyndighetens skjønn ved vurdering av straffesaker og at det ikke var holdepunkter for avvik i behandlingen av As anmeldelser og klager som tilsa at det var begått noe straffbart. Det ble likevel bemerket at brevet til A med underretning om at klagene ikke var tatt til følge burde vært mer presist og angitt saksnummer i tillegg til datoer for hans klager. Dette særlig med henblikk på omfanget av anmeldelser fra A og at han ikke hadde forutsetninger for å vite at flere av hans anmeldelser var registrert som vedleggsaker til hovedsaken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 265/16 – 123, 27.07.2016

 

ANMELDELSE FOR TYVERI

 

Politidistrikt

Øst politidistrikt

 

Saken

A anmeldte politibetjent B for å ha stjålet Visa-kortet hans i forbindelse med at A ble innsatt i arresten. Kort tid senere trakk A anmeldelsen fordi bankkortet var kommet til rette.

 

Vedtak

Saken er henlagt som intet straffbart forhold.

 

Uke 27

Sak 221/16 – 123, 04.07.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for å ha blitt arrest uten legetilsyn

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og arrestjournal

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Sakens dokumenter viste at A hadde ringt politiets nødnummer så ofte at politiet måtte ta beslag i telefonen hans fordi han blokkerte nødsambandet. Videre var A innlagt ved psykiatrisk sykehus ved flere anledninger. Det hadde også vært legetilsyn av A før han ble arrestert. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 190/1 – 123, 05.07.2016

 

ETTERFORSKING AV TRAFIKKUHELL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I mars 2016 orienterte politidistriktet Spesialenheten om at en motorsyklist nettopp hadde blitt alvorlig skadet i utforkjøring. Motorsyklisten hadde rett forut blitt forfulgt av politiet. Spesialenheten iverksatte straksetterforsking, fordi en person var blitt alvorlig skadet muligens som følge av politiets tjenesteutøvelse.  

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra 2 vitner.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og lydlogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 31, jf. § 3

 

Spesialenhetens vurdering:

Motorsyklisten kjørte i høy hastighet i lang tid og over store avstander. Spesialenheten mente politiet hadde anledning til å kjøre utrykning og til å forfølge motorsyklisten i et forsøk på å få stanset den uansvarlige og farlige kjøringen. Etterforskingen frembrakte ikke opplysninger som tydet på at bilforfølgelsen ble utført uforsvarlig. Motorsyklisten kjørte så fort at politiet ved flere anledninger lot ham kjøre fra dem, og politiet avbrøt forfølgelsen da de ble kjent med motorsykkelens registreringsnummer. Ingen patruljer var nærheten/direkte involvert da motorsyklisten, etter at forfølgelsen var avbrutt, kjørte av veien. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 119/16 – 123, 06.07.2016

 

ANMELDELSE AV POLITITJENESTEPERSONER FOR KROPPSKRENKELSE OG TJENESTEFEIL

Politidistrikt

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte polititjenestepersoner for kroppskrenkelse i forbindelse med en pågripelse. A anmeldte videre arrestforvarere for kroppskrenkelse og mente det ble anvendt uforholdsmessig mye fysisk makt da hun ble flyttet fra en celle til en annen. A anmeldte også polititjenestepersoner for tjenestefeil i forbindelse med transportert fra arresten til legevakten og mente kjøringen var uforsvarlig.  Også det forhold at en polititjenesteperson skulle ha forsøkt å bearbeide A til å avgi forklaring uten advokat, ble anmeldt.

Spesialenhetens undersøkelser

Spesialenheten gjennomførte et avhør av A. I tillegg ble det sendt anmodning til Oslo kommunale legevakt for innhenting av nedtegnelser i As legejournal. A trakk imidlertid sitt samtykke til at slike opplysninger ble innhentet for bruk i etterforskningen. Kopi av Oslo politidistrikts dokumenter i tre ulike straffesaker mot fornærmede ble innhentet.

Rettslig grunnlag

Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse og straffeloven §§ 171 og 172 om tjenestefeil.

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke forhold som tilsa at det var sannsynlig at maktutøvelsen under pågripelsen overskred politiets hjemler til å utøve makt. Tilsvarende vurdering ble gjort for forholdet i arresten. A hadde forut for hendelsen hatt en utagerende atferd som førte til at det var nødvendig å ha fysisk kontroll på henne under flyttingen. Det var ikke forhold i saken som støttet anmeldelsen om uforsvarlig kjøring eller påvirkning til avhør uten forsvarer til stede.

 

Vedtak

Anmeldelsen ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 75/16 – 123, 07.07.2016

 

ANMELDELSE OM VEGTRAFIKKUHELL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten mottok fra politidistriktet en anmeldelse om vegtrafikkuhell mellom en politibil under utrykning og en sivil personbil. Ulykken fant sted i forbindelse med at politibilen skulle foreta en forbikjøring av den forankjørende personbilen i venstre kjørefelt, samtidig som personbilen svingte til venstre mot en avkjørsel.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra fører A av politibilen og fører B av den sivile personbilen. Begge med status som mistenkt. I tillegg er det opptatt forklaring av ett vitne.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 31 første ledd jf. § 3

 

Spesialenhetens vurdering:

Politibetjent A:

Spesialenheten la til grunn at politibetjent As forbikjøringen i et veikryss med avkjørsel til venstre, innebar en risiko for at farlige situasjoner kunne oppstå. Fører bør ved slike forbikjøringer utvise en ekstra aktsomhet, og i en slik situasjon vil det i utgangspunktet ikke være upåregnelig at forankjørende bil vil svinge til venstre. A benyttet også sirene for å varsle B først etter at A oppdaget at B hadde begynte å svinge til venstre.

 

Etter en samlet vurdering, og under noe tvil, fant Spesialenheten det imidlertid ikke bevist at A hadde opptrådt uaktsomt. Spesialenheten la særlig vekt på at det ble benyttet blålys og blinket med fjernlys for å varsle B, og at A kjørte i venstre kjørefelt på strekningen mot avkjørselen. Under de konkrete omstendighetene var A, etter Spesialenhetens syn, synlig for B. Det var ingen andre biler på veien eller andre forhold som hindret eller begrenset sikten mellom dem. Politibetjentene var også av den oppfatning at B hadde sett politibilen og derfor bremset ned. B benyttet ikke blinklys, og kjøreadferd for øvrig ga ikke tegn om at B skulle svinge til venstre. Spesialenheten fant det ikke bevist at A holdt en for høy hastighet under de nevnte omstendighetene. Ved vurderingen så Spesialenheten hen til at utrykningen gjaldt et pågående og alvorlig straffbart forhold.

 

Sivil person B

Etter Spesialenhetens mening var det flere momenter som kunne tale i retning av at B, ved å utvise tilstrekkelig aktsomhet, burde ha oppdaget politibilen i speilet. Det ble vist til at politibilen benyttet blålys og blinket med fjernlys. Hendelsen fant sted også på en lengre rett strekning med god sikt bakover, og det var ingen andre biler eller andre forhold som hindret eller begrenset sikten mellom bilene som A og B kjørte.

 

Spesialenheten fant det likevel ikke tilstrekkelig bevist at han overtrådt aktsomhetsnormen i vegtrafikkloven § 3. Det ble lagt særlig vekt på at det ikke ble benyttet sirene for varsle forankjørende. Politibilen var heller ikke synlig for B da han kjørte inn på den aktuelle veien, og B kjørte kun en forholdsvis kort avstand (vel 100 meter) forut for ulykken.

  

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

 

 

Sak 826/15 – 123,  08.07.2015

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I november 2015 anmeldte A politiet i Hedmark for å ha brutt lovbestemt taushetsplikt våren 2015. A oppga at noen i politiet hadde fortalt til B, som A har et konfliktfylt forhold til, at A har sittet i fengsel.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og to vitner.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Etterforskingen frembrakte ikke opplysninger som underbygget anklagen om brudd på taushetsplikt fra en ansatt i politiet. B avga vitneforklaring til Spesialenheten. B avviste at hun hadde mottatt opplysninger fra politiet om straffbare forhold begått av A. B forklarte at hun møtte i retten angående et besøksforbud. Hun ble da informert av en dame som satt i resepsjonen om at saken var "strøket" fordi A sonet en dom.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 117/16 – 123, 08.07.2016

 

ANMELDELSE FOR MENED, FALSKT VITNEMÅL OG FABRIKKERING AV BEVIS

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte aktor for mened under ankeforhandling i straffesak mot A. Anmeldelsen inneholdt også anklage om falskt vitnemål og fabrikkering av bevis. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Dom fra lagmannsretten er innhentet.

 

A hadde tidligere anmeldt politiet i samme straffesak. A innga anmeldelse etter at han ble domfelt i tingretten. I den forbindelse avhørte Spesialenheten A, og politiet dokumenter i straffesaken mot  A ble gjennomgått.  Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Den nye anmeldelsen fra A og lagmannsrettens dom inneholdt ingen opplysninger som ga grunn til å undersøke om politiet eller påtalemyndigheten hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 26

Sak 90/16 – 123, 28.06.2016

 

ANMELDELSE FOR RETTSSTRIDIG FRIHETSBERØVELSE

 

Politidistrikt:

Politiets Utlendingsenhet

 

Anmeldelsen:

NOAS anmeldte på vegne av 10 asylsøkere Politiets Utlendingsenhet (PU) for ulovlig frihetsberøvelse. NOAS anførte at asylsøkerne reelt sett var blitt pågrepet da de var blitt hentet for transport til Ankomstsenteret Finnmark (AKF) for uttransport til Russland og at de i leiren var underlagt restriksjoner som også innebar rettsstridig frihetsberøvelse. Det ble vist til at pågripelsene ikke var behandlet av domstolen innen fristen på 72 timer. 

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra to representanter fra NOAS, en av de fornærmede og to mistenkte.

Det er innhentet kopi av beslutninger som lå til grunn for oppdraget, aktuelt regelverk/instrukser og politiets oppdragslogger.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 254, om urettmessig frihetsberøvelse.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av ordrene for gjennomføring av Operasjon Vinter II av alle utlendingene som var omhandlet av ordrene hadde fått avslag på asylsøknaden fordi de hadde lovlig opphold i Russland. Utgangpunktet er at en utlending som ikke har lovlig opphold i Norge må forlate landet frivilling og for egen regning. Dersom utlendingen ikke frivillig forlater landet, kan utlendingen føres ut av landet, jf. utlendingsloven § 90 sjette ledd. Bruken av tvangsmidler reguleres i utlendingsloven § 106. Det var ved “Rutiner for rask håndtering av personer som ankommer over norsk-russisk landegrense (Storskog) uten gyldig visum eller annen gyldig innreisetillatelse til Norge”, datert 24. november 2015 besluttet at bortvisningsvedtak skulle effektueres umiddelbart ved at personene skulle returneres til Russland.

 

Spesialenheten vurderte at PUs henting av asylsøkerne som skulle uttransporteres, ikke var å anse som pågripelse. Det var på tidspunktet vurdert at det ikke forelå unndragelsesfare. Videre har asylsøkere en medvirkningsplikt for å fremme effektiv saksbehandling og for å gjøre det mulig for utlendingsmyndighetene å utføre sine oppgaver på en hensiktsmessig måte. 

 

Spesialenheten vurderte også situasjonen inne i leiren, og fant ikke at det var gitt slike restriksjoner at det i realiteten var å anse som pågripelse/frihetsberøvelse. 

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

 

Sak 64/16 – 123, 28.06.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A og B anmeldte politiet for brudd på taushetsplikt. A hadde inngitt anmeldelse av sjikane mot seg og familien. A var ansatt i kommunen, og ettersom sjikanen blant annet rettet seg mot As arbeidsforhold, valgte også kommunen å anmelde forholdet. A og B fremholdt at politiet hadde utlevert saksdokumenter fra As sak til kommunen, og at dette representerte brudd på taushetsplikt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Ut fra opplysningene i saken var det etter Spesialenhetens vurdering ikke sannsynlig at tjenestemenn i politiet hadde gjort seg skyldig i straffbare handlinger i forbindelse med det forhold som var beskrevet i anmeldelsen. Det ble ved vurderingen lagt vekt på at lensmannen bestred at det var utlevert dokumenter til kommunen fra As sak, og at det var på det rene at de dokumenter som ble anført urettmessig utlevert til kommunen, også inngikk som saksdokumenter i saken kommunen hadde anmeldt.  På bakgrunn av anmeldelsene fra A og kommunen registrerte politiet to selvstendige saker. Under etterforskningen og i relasjon til påtaleavgjørelsen ble sakene vurdert å relatere seg til ett og samme straffbare forhold.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 177/16 – 123, 28.06.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG Å HA TATT SEG INN I LEILIGHET

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha brutt opp låsen til hans leilighet uten å ha rett til dette. Det skulle ha oppstått skader på låsen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Ut fra sakens opplysninger fant Spesialenheten at det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at en etterforsking ville kunne lede til straffansvar for noen ansatte i politiet. Politiet bisto helsevesenet i forbindelse med at A skulle hentes til psykiatrisk legeundersøkelse. Spesialenheten viste til politiinstruksen § 13-1 om at politiet på anmodning skal yte annen offentlig myndighet alminnelig bistand når dette følger av lov eller sedvane. Det ble lagt til grunn at politiet i nærværende sak kun bisto helsevesenet og at det var helsevesenet som hadde bestilt låsesmed.

   

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 151/16-123, 29.26.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A leverte anmeldelse mot påtalejuristen i politiet for ikke å ha etterforsket og straffeforfulgt anmeldelser han hadde inngitt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen ble gjennomgått og det ble tatt utskrift av Strasak.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd, om grov uforstand i tjenesten.

 

Spesialenhetens vurdering:

A hadde i 2012 og 2013 anmeldte en rekke aktører som hadde vært involvert i en foreldretvist for domstolen. Det var i forbindelse med behandlingen av disse sakene A mente påtalejuristene begikk straffbare handlinger fordi anmeldelsene hans hadde blitt henlagt.

 

Spesialenheten fant ingen holdepunkter for at påtalejuristen hadde gjort noe straffbart ved å henlegge anmeldelsene fra A. Statsadvokaten hadde også vært enig med påtalejuristen om at sakene var henlagt med rette. Spesialenheten vurderte at det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforskning i saken. Det var etter Spesialenhetens vurdering ikke sannsynlig at det forelå irregulære forhold eller andre omstendigheter som foranlediget undersøkelser omkring hvorvidt statsadvokaten hadde begått straffbare tjenestehandlinger ved sin håndtering av saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 186/16 – 123,  29.06.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for å ha bistått namsmannen med tvangsfravikelse av eiendom og for uriktig å ha beskyldt ham for å ha sprengstoff.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg om hendelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Sakens dokumenter viste at politiet bistod namsmannen og at det utenfor As bolig stod en kasse merket med “DYNAMITT” med ledninger og tilsynelatende fenghetter. Videre var det skrevet en advarsel om ikke å gå inn i huset. Det hang også en dukke ut fra vinduet med en saks gjennom hodet. A ble anholdt på morens bopel og deretter innlagt på sykehus.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 173/16 – 123, 30.06.2016

 

ANMELDELSE FOR VOLD

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for voldsutøvelse i forbindelse med pågripelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter i sak mot A, samt foretatt avhør av A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 272 – grov kroppskrenkelse.

 

Spesialenhetens vurdering:

I forbindelse med at politiet skulle pågripe A for ordensforstyrrelse og besittelse av narkotika falt A ned i asfalten med ansiktet først. A hevdet at politiet først satte på ham håndjern for deretter å kaste ham hardt ned i asfalten.

 

A var sterkt beruset under pågripelsen og det forelå ingen holdepunkter som tilsa at politiets beskrivelse av hendelsen var uriktig. Begge beskrev A som skremmende og utilregnelig.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 320/16 – 123, 30.06.2016

 

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA ETTERFORSKET STRAFFESAK

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politidistriktet og en politiadvokat for ikke å ha etterkommet «påtale for underslag». A viste til en kjennelse fra lagmannsretten der det var uttalt at påtalemyndigheten skal påtale straffbare handlinger når ikke annet er bestemt ved lov. Vedlagt anmeldelsen fulgte As brev til politidistriktet hvor det ble bedt om at det ble tatt ut siktelse i saken han hadde anmeldt. Politiadvokaten svarte A at saken var henlagt fordi det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Vedleggene til anmeldelsen og As etterfølgende e-poster til Spesialenheten ble gjennomgått.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke at det forelå opplysninger som ga rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble vist til at Spesialenheten i alminnelighet ikke vil overprøve påtalemyndighetens skjønnsutøvelse ved beslutning om henleggelse av straffesaker. Den som er uenig i påtalemyndighetens vurdering kan benytte seg av klageadgangen, jf. straffeprosessloven § 59a. I nærværende sak hadde A påklaget politiets henleggelse, og ifølge opplysninger fra politiets straffesaksregister (STRASAK) var klagen under behandling hos statsadvokatembetet.   

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 144/16 – 123, 30.06.2016

 

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING I FORBINDELSE MED RANSAKING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha trakassert hans sønn over en lengre periode. Det ble anført at politiet regelmessig har gjennomsøkt sønnens bil under påskudd av å lete etter narkotika og våpen. I anmeldelsen ble det opplyst om en hendelse der politiet tok seg inn i As bolig for å ransake sønnens rom i annen etasje. Ifølge A hadde politiet gjennomsøkt hele annen etasje.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant at det i nærværende sak ikke var rimelig grunnlag for å iverksette etterforsking, idet det ikke fremsto som sannsynlig at en etterforsking vil kunne lede til straffansvar. Ut fra sakens opplysning fremsto vilkårene for ransaking å være oppfylt. Det ble videre vist til opplysninger om at også sønnens mor var til stede under ransakingen og at det kun var hans rom som ble ransaket.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 898/15-123 - 30.06.2016

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha ring ham og kommet hjem til ham ved flere anledninger uten at det var grunn til det.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er forsøkt å få utfyllende forklaring fra anmelder, men han ønsket ikke det.

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgår av oppdragsloggen at politiet var i kontakt med A i juni 2015. Et familiemedlem hadde blant annet meldt at han sendte trusler på SMS. Da politiet ringte ham, opplyste A at han var i en livskrise. På denne bakgrunn ønsket politiet å snakke med ham, og oppsøkte ham.

 

Da politiet var i kontakt med A i desember 2015 ble han fremstilt for legevakt og deretter innlagt på psykiatrisk sykehus.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 135/16 – 123, 30.06.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politidistriktet for grov uforstand i tjenesten. Det var i anmeldelsen anført at saken mot A er bygget på løgn fra vitner. Anmeldelsen, slik det var naturlig å forstå den, knytter seg til at politidistriktet, eller eventuelt tjenestepersoner i politidistriktet, hadde utvist grov uforstand i tjenesten, når de på etterforsknings- og påtalestadiet av straffesaken mot A baserte seg på at vitnene snakket sant.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Vedlegg som fulgte anmeldelsen ble gjennomgått

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Det forelå ikke holdepunkter for at tjenestepersoner ved politidistriktet hadde vektlagt vitnebevis på en kvalifisert klanderverdig måte, verken ved beslutninger om bruk av tvangsmidler eller ved beslutninger eller innstillinger relatert til tiltalespørsmålet. Det ble vist til at de samme vitnebevisene er vurdert av domstoler i relasjon til tvangsmiddelbruk og ved avgjørelsen av spørsmål om straff, og at disse domstolene tilsynelatende hadde gjort de samme slutningene fra bevisene som tjenestepersoner ved politidistriktet. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 427/15 – 123, 30.06.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG/OVERDREVET MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Vestfold politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I mars 2015 ankom politiet As eiendom etter at brannvesenet, som hadde rykket ut til As eiendom, ba om bistand. A ba politiet komme seg unna. Det førte til at en konflikt mellom A og to tjenestemenn på stedet. A ble lagt i bakken, påsatt håndjern og transportert til arresten. A anmeldte to tjenestemenn for ulovlig/overdrevet maktbruk, ulovlig ransaking og ulovlig ID-kontroll.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder ett vitne og to mistenkte.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og dom fra tingretten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

A hadde også tidligere vært i konflikt med brannvesen og politiet på sin eiendom i sammenheng med brann eller branntilløp. Dette var årsaken til at brannvesenet ba om bistand fra politiet. Tjenestemennene B og C ankom stedet før brannvesenet. De fikk gjentatte ganger beskjed om å pelle vekk. A opptrådte både verbalt og fysisk aggressivt overfor tjenestemennene, og unnlot å etterkomme politiets pålegg/tegn/signaler. Tjenestemennene tok tak i A for å få kontroll på ham. A strittet i mot, og han ble da lagt i bakken og påsatt håndjern.

 

Politiloven § 6 åpner for at politiet, når det er nødvendig, forsvarlig og forholdsmessig, kan anvende makt i tjenesten. Spesialenheten vurderte at maktbruken var innenfor det lovlige.

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at tjenestemennene foretok en ulovlig ransaking eller ulovlig id-kontroll.  

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

Uke 25

Sak 905/15 – 123, 23.06.2016

 

ANMELDELSE FOR URETTMESSIG FRIHETSBERØVELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politidistriktet, eventuelt tjenestepersoner ved politidistriktet, for grovt uaktsom tjenestefeil i forbindelse med at A ikke ble løslatt fra politiets varetekt ved utløpet av fengslingsfristen fastsatt ved lagmannsrettens kjennelse.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte, påtaleansvarlig B, samt innhentet opplysninger fra lagmannsretten.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at A ikke ble løslatt ved utløpet av fengslingsfristen fastsatt i lagmannsrettens kjennelse. A ble således utsatt for en urettmessig frihetsberøvelse over en periode på nesten to døgn. 

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at påtaleansvarlig B hadde begått en straffbar handling i forbindelse med den urettmessige frihetsberøvelsen. Spesialenheten fant heller ikke at det forelå opplysninger i saken som kunne gi grunnlag for foretaksstraff mot politidistriktet. Det var ingen bevismessige holdepunkter i saken for at den urettmessige frihetsberøvelsen skyldtes en forsettlig handling. Spesialenheten kunne ikke se at politiet kunne klandres for at lagmannsrettens kjennelse med endret fengslingsfrist, ikke kom til deres kunnskap før etter fristen var utløpt. Det ble vist til at B først fikk kunnskap om kjennelsen da den ble mottatt i posten nesten to døgn etter fengslingsfristens utløp. A ble da umiddelbart løslatt. Det ble også vist til opplysninger fra lagmannsretten om at politiet ikke hadde blitt varslet om at fengslingsfristen var endret på annen måte enn ved at kjennelsen ble sendt med vanlig post.

 

Det ble bemerket at eventuelle straffbare handlinger begått av ansatte i domstolen ikke omfattes av Spesialenhetens mandat, og at dette derfor ikke var vurdert av Spesialenheten.    

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.


 


Uke 24

Sak 484/15 – 123, 13.06.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A er advokat, og under utførelse av tjeneste som offentlig oppnevnt forsvarer, hevder A at en ansatt i politiet kalte uttalte til ham “ du er en tulling” i forbindelse med en diskusjon om A skulle ha samtale med sin klient i rettssalen eller i arresten ved Oslo tingrett. Med den bakgrunn har A anmeldt ansatt i politiet for grov uforstand i tjenesten.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt den ansatte i politiet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Den ansatte i politiet forklarte at det oppstod diskusjon mellom A og en arrestforvarer i forbindelse med at A ønsket samtale med sin klient i rettssalen. Arrestforvareren krevde at As klient ble med til arresten og at A tok samtalen med sin klient på advokatrommet der. Den ansatte i politiet forklarer at han oppfattet det slik at A “hakket” på arrestforvareren. Den ansatte i politiet uttalte da til A “nå må du skjerpe deg, du oppfører deg som en tulling”.

 

Spesialenheten legger til grunn at den ansatte i politiet uttalte til A “nå må du skjerpe deg, du oppfører deg som en tulling”.

 

Spesialenheten fant at den ansatte i politiet hadde opptrådd lite skjønnsomt med sin uttalelse, men at uttalelsen ikke var straffbar i den aktuelle situasjonen. For at det skal reageres med straff etter straffeloven av 1902 § 325 første ledd nr. 1 må handlingen etter Høyesteretts avgjørelser fremstå som kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 339/16 – 123, 15.06.2016

 

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA OPPRETTET STRAFFESAK

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte polititjenestepersoner ved Oslo politidistrikt for ikke å ha fulgt opp opplysninger om trusler fra to personer om bortføring av As mindreårige datter og om å drepe ham selv.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

Det er foretatt undersøkelser i politiets straffesaksregister.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at A hadde møtt opp på vakten ved den lokale politistasjonen og opplyst at to navngitte personer hadde truet A og As datter. I følge politiets oppdragslogg hadde A fremstått psykotisk og A ble kjørt til legevakten hvor han ble innlagt. Ut fra opplysninger i politiets straffesaksregister, kunne Spesialenheten ikke se at det var registrert noen straffesak vedrørende trusler mot A og/eller As datter. 

 

Etter påtaleinstruksen § 7-1 skal enhver anmeldelse registreres snarest i samsvar med gjeldene regler, og muntlige anmeldelser skal nedtegnes av mottaker. Tjenesteutførelse i strid med disse retningslinjer kan etter omstendigheten medføre straffansvar for tjenestefeil/grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenheten fant imidlertid ikke at det i nærværende sak forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Etter en samlet vurdering, og særlig hensett til de konkrete omstendighetene ved As inngivelse av opplysninger om trusler til politiet, var det etter Spesialenhetens syn lite sannsynlig at en etterforsking ville kunne lede til straffansvar for ansatte i politiet.      

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 98/16 – 123, 15.06.2016

 

ANMELDELSE FOR VOLD

 

Politidistrikt

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte tjenestepersoner for vold i forbindelse med pågripelse. A ble stanset for ulovlig kjøring av to tjenestemenn. En av dem tok kvelertak på A. Vedlagt anmeldelsen fulgte bilde av merker på As hals.

 

Spesialenhetens etterforsking

Det er opptatt forklaring fra anmelder og de to mistenkte samt innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter. Videre er det innhentet politioperativt register for pågripelsen.

 

Rettslig grunnlag

Straffeloven (2005) § 271 om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten la til grunn at grepet, slik polititjenestemennene beskrev dette, ikke var i strid med politiets hjemler for maktbruk i den gitte situasjonen. Et halsgrep, slik A beskrev, ville vært uforsvarlig og unødvendig og utover den type makt politiet kunne benytte sett opp mot situasjonens alvor.

 

Bevisene som forelå i saken ble ikke vurdert å være tilstrekkelige for å konstatere at det ble tatt et grep rundt A sin hals, og et straffbart forhold var ikke tilstrekkelig bevist.

 

Vedtak

Saken er henlagt på grunn av bevisets stilling.

 

 

 

Sak 862/16 – 123, 15.06.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen

En organisasjon anmeldte Oslo politidistrikt for henleggelse av en anmeldelse fra organisasjonen om bedrageri.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Fra politiet har Spesialenheten fått opplyst at saken først ble henlagt på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet. I forbindelse med behandling av klage over henleggelsesbeslutningen ble det oppdaget flere anmeldelser mot samme selskap, og etterforsking ble igangsatt. A trakk anmeldelsen til Spesialenheten.

 

Rettslig grunnlag

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten anså saken tilstrekkelig belyst til å konkludere med at det ikke forelå noe straffbart forhold.

 

Vedtak

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 108/16 – 123, 15.06.2016

 

ANMELDELSE FOR TYVERI

 

Politidistrikt

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte politiet for å ha stjålet en softgun i forbindelse med en ransaking av As bopel. A fikk deretter skriftlig orientering om at gjenstanden var beslaglagt. Anmeldelsen ble opprettholdt da A mente at beslaget var unødvendig.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter samt oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag           

Straffeloven (2005) § 171 om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten fant saken tilstrekkelig opplyst til å henlegge som intet straffbart forhold.

 

Imidlertid ble det bemerket at det ikke fremgikk av saksdokumentene at påtalemyndigheten skriftlig hadde besluttet beslag, jf. straffeprosessloven § 205 første ledd og § 206 andre ledd, og heller ikke sørget for at A var gjort kjent med muligheten for rettslig prøving, jf. underretningsplikten som følger av straffeprosessloven § 208 første ledd.

 

Vedtak

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

               

Administrativ avgjørelse

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7, da det ikke fremgår at straffeprosesslovens beslagsregler er fulgt.

 

 

 

Sak 118/16 – 123, 15.06.2016

 

ANMELDELSE FOR VOLD OG TRUSLER

 

Politidistrikt

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte tjenestemenn for blant annet vold og trusler i forbindelse med en pågripelse av A.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, operasjonslogg og arrestjournal.

 

Rettslig grunnlag           

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering

Faktumbeskrivelsen i anmeldelsen stemte ikke overens med loggføringer i operativt register og arrestjournal hva gjelder tid. As forklaring om faktum var også tidligere vurdert av retten som ikke la denne til grunn som troverdig. As anke var forkastet av lagmannsretten.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 554/15 – 123, 14.06.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner ved Øst politidistrikt for ulovlig ransaking.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, en politiadvokat og en politibetjent er avhørt som mistenkte.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

A lider av ME og er svært lysømfindtlig. Han har derfor blendet alle vinduene i sin bolig.

 

Det følger av straffeprosessloven § 192 første ledd at når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan det foretas ransaking av vedkommendes bolig. Primærkompetansen til å beslutte ransakelse er tillagt retten, jf. straffeprosessloven § 197 første ledd. Etter bestemmelsens annet ledd har påtalemyndigheten kompetanse til å beslutte ransaking når det er fare ved opphold. Det følger videre av straffeprosessloven § 200 annet ledd at ved ransakelse av noens bolig, skal vedkommende eller en annen i husstanden tilkalles når det kan skje uten opphold. Om nødvending kan det brukes fysisks makt ved husransakelse.

 

Politiadvokaten forklarte at det ble besluttet ransaking fordi det var skjellig grunn til mistanke om at det pågikk hasjproduksjon på adressen. Beslutningen ble truffet med bakgrunn i politipatruljens observasjoner på stedet, tildekking av vinduer og montering av strømledninger gjennom vindu, og kjennskap til tidligere saker vedrørende hasjplantasjer i distriktet.

 

Med skjellig grunn til mistanke menes god eller rimelig grunn. Av juridisk teori og rettspraksis fremgår at det kreves at det skal være mer sannsynlig at siktede har begått den handlingen saken gjelder, enn at han ikke har det. Det vises til Rt. 1993 s. 1302. Selv om det etter Spesialenhetens vurdering kunne stilles spørsmål om patruljens observasjoner på stedet innebar at det var sannsynlighetsovervekt for at det pågikk hasjproduksjon på adressen, ble politiadvokatens skjønn i situasjonen ikke vurdert å være så mangelfull at det kunne være grunnlag for straffansvar. Det gjelder heller ikke for vurderingen knyttet til bruken av påtalemyndighetens sekundærkompetanse til å beslutte ransaking. Patruljen hadde tilkjennegitt at de var på stedet og ville inn i huset, og at det således ble vurdert å være fare for at bevis ville gå tapt ved opphold.

 

Etter Spesialenhetens syn forelå det heller ikke opplysninger i saken som tilsa at patruljens opptreden på stedet var av en slik karater at det ga holdepunkter for at det var begått en straffbar tjenestehandling.  

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 fjerde ledd, fordi etterforskingen avdekket at det ikke var angitt korrekt anmeldt forhold og at personer ikke var gitt korrekt status.

 

 

 

Sak 522/15 – 123, 16.06.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUK AV MAKT

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politiførstebetjent, B, for å ha brukt unødvendig mye makt mot henne. Da hun hadde nektet å oppgi personalia, vred han den ene armen hennes bak på ryggen og dyttet henne ned på en benk. Da hun fortsatt ikke oppga personalia, tok han tak i armen hennes og slang henne ned på bakken og påsatte henne håndjern. A forstuet en albue som følge av hendelsen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte og fem vitner. Spesialenheten har vært i kontakt med A.

Anmeldelsen ble oversendt fra det aktuelle politidistrikt. Vedlagt fulgte illustrasjonsmappe med bilder av blåmerker på A, dokumenter fra politiets straffesak mot A, oppdragslogg og videopptak av hendelsen, som fant sted på en brygge.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Det hadde vært sommerfestival i byen og A oppholdt seg i en båt i byens gjestehavn. Det var mange festdeltakere og mye bråk i havnet, og havnesjefen ønsket ro. Etter at både hun og politiet hadde gått en runde, roet det seg i flere båter, med unntak av båten A var gjest i. Særlig båteieren og A var beskrevet av både havnesjef og politi som svært kverulerende; havnesjefen hadde sågar ikke vært borti noen som var så stygge i munnen som A. En av de andre festdeltakerne fortalte også at A var blitt sur på politiet fordi hun ikke ville avslutte festen. A på sin side, mente hun bare spurte om hva de gjorde annerledes enn de i de andre båtene.

 

Etter mye diskusjoner forlot festdeltakerne båten. Oppe på brygga oppfattet politiførstebetjent B at A sa “hore” til ham før hun snudde seg for å gå. A på sin side hevdet hun bare hadde sagt “å herregud”. B tok tak i As arm for å føre henne bort til en benk og snakke med henne. A hevdet at B var hardhendt og ikke slapp selv om hun sa det gjorde vondt. På bakgrunn av øvrige forklaringer, la Spesialenheten til grunn at A strittet i mot, veivet med armene og var verbalt utagerende. Bs makkere, C og D, var på dette tidspunkt opptatt med et annet oppdrag.

 

Spesialenheten fant det bevist utover enhver rimelig tvil at B dyttet A inntil en vegg samtidig som han bendte armen hennes bak på ryggen. Han gjorde dette for å roe henne, før han satte/dyttet henne ned på en benk. Der nektet hun gjentatte ganger å oppi personalia. Dette er straffbart, og gir grunnlag for innbringelse etter politiloven. B tok til slutt tak i armen til A for å føre henne bort til politibilen og innbringe henne. A satte seg da til motverge og veivet med armene mot B. Havnesjefen og en av de andre festdeltakerne forklarte at A også enten sparket mot B eller sprellet med bena. B la da A ned på brygga, og påsatte henne håndjern. Spesialenheten la til grunn at dette skjedde med ikke ubetydelig kraft. Spesialenheten var i tvil om maktbruken kunne anses som nødvendig og forholdsmessig, men fant under hensyn til rettspraksis og at politiet må levnes romslig ramme for sitt skjønn at handlingen i ettertid ikke kunne medføre straffansvar. Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

 

 

Sak 20/16 – 123, 17.06.2016

 

ANMELDELSE FOR MANGLENDE BEHANDLING AV KRAV OM OPPREISING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politiadvokat for å ha unnlatt å behandle krav om oppreising.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten innhentet straffesaken mot A og avhørte politiadvokaten som mistenkt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A hadde via sin advokat fremsatt krav om oppreisning etter at han han var pågrepet og varetektsfengslet i en uke. Noen måneder etter at kravet innkom, vurderte politiadvokaten og sendte saken med innstilling om henleggelse til statsadvokaten. Statsadvokaten henla saken, og gjorde politidistriktet særskilt oppmerksom på brevet med krav om erstatning da saken ble returnert politidistriktet. Etter dette sendte As advokat to purringer til politidistriktet – den siste med varsel om at de ville vurdere å anmelde den manglende behandlingen. Politiadvokaten tok kravet først til behandling etter at saken var anmeldt til Spesialenheten og han hadde fått en henvendelse herfra om at han skulle avhøres som mistenkt. Det var da gått 1 år og 8 måneder siden kravet ble fremsatt og 1 år og 3 måneder siden straffesaken mot A var henlagt. A opplyste i avhør at han hadde brukt 2-3 timer på arbeidet.

 

Saksbehandlingen på området er ikke regulert, utover at påtalemyndigheten i henhold til straffeprosessloven skal sende kravet med en uttalelse til Statens sivilrettsforvaltning. Spesialenheten fant det både bekymringsfullt og kritikkverdig at det måtte innkalling til et avhør som mistenkt til før politiadvokaten fant grunn til å underlegge kravet behandling og påpekte at arbeidet ville tatt enda mindre tid om det var blitt utført i sammenheng med hans gjennomgang og vurdering av straffesaken mot A. Idet saken gjaldt et økonomisk krav av mindre størrelsesorden, og at politiadvokatens manglende behandling ikke kunne antas å få noen konsekvenser for As eventuelle rett til erstatning/oppreisning, fant Spesialenheten imidlertid ikke at den lange saksbehandlingstiden kunne danne grunnlag for straffeansvar. Det ble i vurderingen sett hen til politiadvokatens forklaring om politidistriktets ressurssituasjon og høyt arbeidspress.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 fjerde ledd, fordi etterforskingen avdekket mangler knyttet til behandling av sak om oppreisning etter straffeprosesslovens regler.

 

 

 

Sak 185/16 – 123, 17.06.2016

 

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING

 

Politidistrikt:

Oslo og Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte polititjenestepersoner for innbrudd, hærverk og trakassering. A opplyste at han i forbindelse med et hotellopphold ble forfulgt og trakassert av opptil 50 polititjenestepersoner og "borgervern". A tok den aktuelle kvelden kontakt med politiets operasjonssentral og fikk opplyst at det ikke foregikk noen politiaksjon på stedet han befant seg. Han fremholdt derfor i anmeldelsen at det var tale om en ulovlig aksjon begått av blant annet polititjenestepersoner i deres fritid. A viste også til at hans bopel skal ha blitt ransaket og at det ble borttatt gjenstander fra hans bopel.  A opplyste at politiet blant annet hadde fjernet hans overmadrass, tisset i sengen hans, lagt noe illeluktende i hans vaskerom, ripet opp en sykkel, stjålet en hanske fra de fleste av hans hanskepar og latt fryseren stå oppe. A mente også at politiet hadde hacket hans pc over et hotellnettverk og kryptert harddisken.

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten ba Oslo politidistrikt om oppdragslogg for det tidsrommet hendelsen skal ha funnet sted og har gjort undersøkelser i STRASAK.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fikk opplyst fra Oslo politidistrikt at A ikke var omhandlet i politiets oppdragslogg i den aktuelle perioden. Spesialenheten fant ingen opplysninger i STRASAK som kunne knyttes til de anmeldte forhold.

 

Etter en samlet vurdering av opplysningene i anmeldelsen og tilbakemeldingen fra politidistriktet, fant Spesialenheten ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Etter Spesialenhetens syn var det ikke sannsynlig at en etterforsking ville kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 243/16 – 123, 16.06.2016

 

SAK VEDR. MOTORSYKKEULYKKE MED DØDSFØLGE

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten ble varslet via vakttjenesten om at en politipatrulje under utrykning hadde påtruffet en motorsyklist som hadde økt hastigheten da han så politiet. Patruljen hadde mistet vedkommende av syne, og da de så den neste gang, hadde den kjørt ut av veien. Det ble opplyst at føreren var brakt til sykehus, hvor han noe senere ble bekreftet omkommet. 

 

Spesialenheten har etterforskingsplikt i saker hvor noen dør som følge av politiets tjenesteutøvelse. På bakgrunn av opplysningene om at politipatruljen var på vei til et annet oppdrag og ikke hadde noen tjenestemessig tilknytning til motorsyklisten og ulykken, utover at de kom først til åstedet, ble det ikke funnet grunnlag for å iverksette ulykkesetterforsking. Sett hen til utfallet av ulykken og politiets tilstedeværelse, besluttet Spesialenheten likevel senere samme dag å opprette sak og gjøre undersøkelser med sikte på å vurdere om det var rimelig grunn til å iverksette etterforsking mot politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogger knytte til både oppdraget patruljen var på vei til og ulykken.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 3

 

Spesialenhetens vurdering:

Etter en gjennomgang av saken fant Spesialenheten ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking av politiet i tilknytning til ulykken hvor motorsyklisten kjørte ut av veien og kort tid etter døde av skadene han pådro seg. Det ble ved vurderingen lagt vekt på at politipatruljen tilfeldig påtraff motorsykkelen da de kjørte uttrykning på vei til et annet oppdrag og at det ikke var noen holdepunkter for straffbar tjenesteutøvelse i forbindelse med utrykningskjøringen. Det ble vist til at den tragiske ulykken måtte antas å skyldes uheldige omstendigheter knyttet til at motorsyklisten så politiet, noe tjenestepersonene ikke kunne lastes for.


Idet ingen tjenestepersoner hadde vært mistenkt i saken, ble den henlagt på saksnivå.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 104/16-123, 16.06.2016

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte polititjenestepersoner for kroppskrenkelse i forbindelse med at han ble innbrakt til politistasjon. Det fremgikk av anmeldelsen at A møtte opp på et sykehus for en operasjon. Da han fikk beskjed om at operasjonen ikke kunne gjennomføres, oppsto det diskusjon med sykehuspersonell. Politiet kom etter hvert til stedet, og A filmet politiet under samtalene han hadde med dem. Det ble besluttet at A skulle innbringes til politistasjon. A anmeldte politiet for å ha bendt hans armer bak ryggen i forbindelse med håndjernpåsett, for å ha strammet håndjernene for hardt, for å ha brukt makt for å frata ham mobiltelefonen og for maktbruk da han skulle settes inn i politibil.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Av politiets anmeldelse av A fremgikk at politiet samtalte med ham og fikk en lege til å forklare A hvorfor operasjonen ikke kunne gjennomføres. A filmet med sin telefon i resepsjonsområdet på sykehuset og på rommet samtalen med politiet foregikk. Påtalejurist besluttet at telefonen skulle beslaglegges, med mindre det kunne ses bort fra at A ikke hadde filmet pasienter eller videoen på annen måte ikke inneholdt taushetsbelagt informasjon. Politiet ba om å få se gjennom videoen på As telefon, moe han motsatte seg. En av tjenestepersonene skal ha sett at A forsøkte å spre videoopptaket ved bruk av e-post på telefonen. A ble igjen anmodet om å gi fra seg telefonen, men nektet. Ifølge politiets anmeldelse tok politiet tak i armene til A for å få tak i telefonen. A strittet kraftig i mot og begynte å skrike, og politiet måtte bruke mye krefter for å holde kontroll på ham. A ble påsatt håndjern bak på ryggen og innbrakt til sentralarresten.  Påtalejurist besluttet opprettholdelse av beslaget og A ble deretter dimittert med pålegg om ikke å oppsøke sykehuset i løpet av det neste døgnet.

 

Det forelå etter Spesialenhetens mening ingen konkrete forhold i saken som ga grunn til å tvile på at politiets beskrivelse av hendelsesforløpet var riktig. Det var ikke sannsynlig at det ble begått et straffbart forhold fra polititjenestepersonenes side, og det ble ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.


 


Uke 23

Sak 827/15 – 123, 06.06.2016

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for kroppskrenkelse. A sin kjæreste (D) var den aktuelle natten i konflikt med sin tidligere kjæreste (E). A gikk bort til D for å ordne opp da politibetjent B tok tak i A sin venstre hånd. A hadde ikke fått med seg at B tre ganger hadde forsøkt å gi A pålegg om å slippe D. A var beruset, frustrert og gjorde delvis motstand. B la /”kastet” A i bakken og satte på A håndjern. A ble plassert bak i politibilen sammen med B. A har anført at B tok kvelertak på ham og uttalte at han var ”drittlei” slike ”bråkmakere” og deretter tok tak med begge hendene i As hode og dunket hodet i veggen. A hadde vært til lege etter hendelsen. I legens vurdering ble As plager tolket som at han hadde pådratt seg en hjernerystelse.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, mistenkte og ett vitne (C).

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

Det er mottatt skriv fra legevaktkonsultasjon.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Da politiet kom til stedet var en mann (E) og en kvinne (D) høylytte og i fysisk konfrontasjon med hverandre.  Politibetjent B tok tak i D og ba henne om å roe seg. A kom til, dro i D og forsøkte å ta henne med seg vekk. B gjorde flere ganger A oppmerksom på at de var fra politiet og påla A å trekke seg unna. A slapp taket, men gikk så på ny mot politibetjenten og D. B tok tak i A sin arm, trakk A til seg og ga beskjed om at nå var det nok og at A måtte høre etter. A ”tente” og dyttet B i brystet. Det oppsto et basketak. B bestemte seg for å legge A i bakken, men det endte med at begge gikk i bakken. B har forklart at A tok et kyllinggrep rundt politibetjent B sin nakke. C kom til og fikk løsnet A sin arm. De fikk bistand av en vakt på stedet til å få kontroll på A og få satt på ham håndjern.

 

C var fører av cellebilen. A og B satt alene bak i cellebilen. A har forklart at han var irritert og frustrert, og spurte hva han hadde gjort. B har forklart at A var sint og fremsto ”full av adrenalin”.  Cellerommet er trangt, og det var ca 10-15 cm klaring mellom hans hode og As hode. A satt lent fremover med hodet mot ham. A var nærgående, aggressiv og uttalte mellom annet at B var helt idiot og hadde tatt feil mann. A etterkom ikke Bs beskjed om å roe seg. B var utrygg og fryktet at A når som helst kunne ”gi ham en skalle”.

 

 Det er på det rene at B presset A sin høyre side av hodet mot veggen i cellebilen under transporten til stasjonen. Det fremstår som sannsynlig at A fikk en mindre hevelse på høyre side ved tinningsregionen som følge av denne maktanvendelsen. Ut fra bevisene i saken kan det ikke utelukkes at deler av de skader/symptomer som er beskrevet i konsultasjonen fra legevakten kan skyldes basketaket som fant sted i pågripelsessituasjonen. A og B har gitt motstridende forklaringer når det gjelder foranledningen til og kraften av maktanvendelsen som fant sted under transporten.

 

Forut for pågripelsen unnlot A å etterkomme gjentatte pålegg fra B om å trekke seg unna. A gjorde kraftig motstand under pågripelsen. Under transporten fortsatte A å opptre aggressivt, til tross for at han ble anmodet om å roe seg. På denne bakgrunn, og sammenholdt med at de satt forholdsvis nært hverandre i bilens cellerom, finner Spesialenheten at B hadde anledning til å anvende makt mot A. Dette særlig av hensyn til B sin egen sikkerhet. Spesialenheten finner ikke bevisgrunnlag for at B benyttet mer makt enn det som var nødvendig og forsvarlig i den konkrete situasjonen.

 

Spesialenheten bemerker at det er uheldig at kameraovervåkingen fra cellerommet i bilen ikke var aktivert. Da faktum angående hva som skjedde bak i cellebilen ikke kan anses tilstrekkelig klarlagt, er saken henlagt på grunn av bevisets stilling.

 

Vedtak:

Saken er henlagt på grunn av bevisets stilling.

 

 

 

Sak  860/15 – 123, 08.06.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BRUK AV MAKT

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ulovlig bruk av makt. Han var blitt oppsøkt av politiet på bopel mistenkt for å ha satt fyr på sin fars grav, men ville ikke snakke med politiet om det. A hevdet at det ble avtalt at han skulle møte på politistasjonen dagen etter. Politiet returnerte likevel til hans bopel senere med politihund og sykebil. De slo inn døren til leiligheten og pågrep ham med. En politihund påførte smertefulle sårskader etter flere bitt. Det ble hevdet at politiets opptreden var uforholdsmessig og unødvendig. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og arrestjournal, samt innhentet journaler fra legevakten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) §§ 228 og 229 om legemskrenkelser

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiets oppdrag dreide seg innledningsvis om å prate med A i tilknytning til mistanken om at han kort tid i forveien hadde satt fyr på farens grav. En hundepatrulje bestående av B og C reiste til As bopel for å snakke med ham, men han ville ikke slippe dem inn. Spesialenheten fant ikke bevis for at det ble avtalt at A skulle møte på politistasjonen dagen etter, slik han hevdet i sin anmeldelse. Da patruljen skulle reise fra stedet, ga A seg tilkjenne i vinduet. I samtalen med B ga han da uttrykk for at han hadde håndgranater og pistoler, og med hånden skjult spurte A om B ville at han skulle skyte ham. B oppfattet situasjonen truende, gikk i dekning, og tilkalte forsterkninger.

 

Det kom flere patruljer til stedet, deriblant en patrulje med D og E. Det ble over flere timer forhandlet med A, blant annet ved bruk av en krise- og gisselforhandler. Tjenestepersonene observerte A gjennom vinduet med våpen flere ganger. Videre fremstod han både truende og ustabil. Da forhandlingene ikke førte frem, besluttet innsatsleder F og operasjonsleder G at politiet kunne ta seg inn til A ved bruk av fysisk makt. Under ledelse av D og E ble døren til A brutt opp. Etter at A var anropt uten å svare, slapp B tjenestehunden sin inn i leiligheten for å finne A. Tjenestehunden bet seg fast i As ben og tjenestepersonene fulgte etter inn i leiligheten og pågrep A. A ble som følge av bitt påført sårskader som ble behandlet på legevakten. Han ble ikke påført varige fysiske skader.

 

Spesialenheten fant at det var en lovlig tjenestehandling å pågripe A ved bruk av slik makt. Det ble vist til at A hadde fremsatt trusler mot politiet, var bevæpnet, var ustabil og til fare for både seg selv og andre. A var observert i lang tid, og det var forsøkt å forhandle til å få ham til frivillig å komme ut, uten at dette førte frem. Spesialenheten fant ikke at bruk av hund fremstod som unødvendig, uforsvarlig eller uforholdsmessig.

 

På bakgrunn av de foretatte undesøkelsene ble saken ansett tilstrekkelig opplyst til å avgjøres mot tjenestepersonene som hadde vært involvert i beslutningene om og bruken av makt. Saken ble derfor henlagt for tjenestepersonene B, D, E, F og G som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 737/15 – 123, 09.06.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for brudd på taushetsplikten ved at B under en privat samtale, og på en fest, blant annet hadde gitt opplysninger knyttet til en straffesak mot A. Den private samtalen var tatt opp på lyd, uten Bs kunnskap, og fulgte vedlagt anmeldelsen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, mistenkte og ett vitne.

Det er inntatt diverse avisartikler. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist at B i den private samtalen på lydopptaket eller på en fest, hadde brutt sin taushetsplikt. Det ble særlig lagt vekk på at de aller fleste tema som ble snakket om i samtalen på lydopptaket, allerede var alminnelig kjent gjennom media. Det fremgikk også av forklaringene fra B og vitneforklaringen, at B ikke hadde gitt øvrige opplysninger som var underlagt taushetsplikten. Spesialenheten fant heller ikke at øvrige tema i samtalen på lydopptaket, tilsa at B hadde brutt sin taushetsplikt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 727/15 – 123, 10.06.2016

 

ANMELDELSE FOR TRAFIKKFORSEELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I oktober 2015 mottok Spesialenheten en rapport fra politidistriktet om trafikkuhell mellom to patruljebiler. I følge politiet kjørte bilene etter hverandre. Da den første tjenestebilen skulle svinge til venstre inn på en rasteplass, ble den truffet av den andre tjenestebilen. Det oppstod materielle skader på begge kjøretøy.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Begge sjåfører ble avhørt som mistenkte. To passasjerer, en i hver bil, ble avhørt som vitner.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 31 jf. § 3.

 

Spesialenhetens vurdering:

Fører A kjørte den fremste bilen (bil A). Fører B kjørte i bilen bak (bil B). Tjenestemennene var på vei tilbake til politistasjonen etter endt vaktskift da tjenestemennene i bil A oppdaget en mann som klatret i en stige som stod mot et hus. Det var mørkt og nærmere midnatt. Fører A bestemte seg for å undersøke nærmere, men måtte da snu og kjøre tilbake. A visste det var en rasteplass på venstre side litt lenger fremme. Ved rasteplassen blinket A til venstre og la bilen inn mot gul stiplet midtlinje i veibanen for å svinge til venstre inn på rasteplassen. I det A begynte å svinge oppfattet A at det lyste opp i venstre sidespeil. A hørte bremsing, og det ble et sammenstøt mellom bilene. Fører B trodde at fører A stanset fordi A ønsket at B skulle passere ham. Spesialenheten anså at det ikke var noe ved As kjøring som indikerte at A ønsket B forbi. As kjøring ble vurdert som normal kjøreatferd ved sving til venstre. Det at fører B misoppfattet trafikkbildet og valgte en forbikjøring som endte med sammenstøt, ble av Spesialenheten vurdert som uaktsomt.  

 

Vedtak:

Saken ble for fører A henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

Fører B ble ilagt forelegg.

 

 

 

Sak 904/15 – 123, 10.06.2016

 

ANMELDELSE FOR KROPPSSKADE OG GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjentene B og C for å ha brukket As bein i forbindelse med pågripelse. A, som var mistenkt for å ha strukket en person i hodet, ble med makt pågrepet i et resepsjonsområde.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra fornærmede, de to mistenkte og ett vitne.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og arrestjournal.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant at politiet hadde hjemmel for å pågripe A, grunnet mistanke om grov kroppsskade. Det ble videre lagt til grunn at A fikk et brudd i høyre leggbein i forbindelse med pågripelsen. Ut fra bevisene i saken var det uklart hvordan As beinbrudd oppstod, herunder om det skyldtes et direkte traume, bending eller rotasjonsvridning.

 

Etter en samlet vurdering fant Spesialenheten det ikke bevist at politibetjentene B og/eller C hadde begått en straffbar handling i forbindelse med pågripelsen. Det ble særlig lagt vekt på at der ikke var bevismessige holdepunkter i saken for at enten B eller C forsettlig utøvde vold mot As høyre bein ved for eksempel slag med gjenstand og/eller å ha tråkket på beinet, jf. As forklaring. Det ble vist til forklaringen fra vitnet, og forklaringene fra B og C, som støttet hverandre, og hvor det fremgikk at ingen av dem hadde foretatt noen konkret maktanvendelse mot As bein under pågripelsen. Det ble videre lagt vekt på at A ikke hadde etterkommet B og Cs gjentatte pålegg, samt As adferd og fysiske motstand mot pågripelsen. På den bakgrunn, og sett i sammenheng forholdet som gav grunnlaget for pågripelsesbeslutningen, var B og Cs bruk av makt i forbindelse med pågripelsen nødvendig og forsvarlig.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 689/15 – 123, 10.06.2015

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestemann B og C for ulovlig maktbruk i forbindelse med at B og C skulle ransake hjemme hos A. I følge A ble han lagt i bakken og slept bortover da han nektet å opplyse hvor nøkkelen til inngangsdøra var. A følte seg presset til å opplyse hvor nøkkelen var fordi tjenestemennene truet med å innbringe ham. 

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra B og C som mistenkt, og ett vitne.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at A og B skulle gjennomføre et lovlig tjenesteoppdrag da de skulle ransake hos A, og at A motsatte seg dette. Spesialenhetens etterforsking ga ikke gitt støtte til As opplysninger om politiets maktbruk. Det var ikke holdepunkter for at tjenestemennene brukte mer makt enn å ta tak i A og føre ham bort til inngangspartiet til hans bolig.

 

Spesialenheten mente makten som ble brukt mot A måtte anses som moderat og lite inngripende, og at tjenestemennene ikke overskred grensen i politiloven § 6 for nødvendig, forsvarlig og forholdsmessig maktutøvelse. Da tjenestehandlingen ble funnet å ligge innenfor politiets lovlige adgang til bruk av makt, kunne den ikke medføre straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 22

Sak 684/15 – 123, 30.05.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUK AV SKYTEVÅPEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten ble varslet om at en politibetjent hadde løsnet skudd mot en sivil person. Skuddet traff og skadet personen. Spesialenheten iverksatte etterforsking i medhold av påtaleinstruksen § 34-6 annet ledd.

 

Anonymisert vedtak er publisert under fanen Avgjørelser/bruk av skytevåpen, sak 10965259.

 

 

 

Sak 892/16 – 123, 31.05.2016

 

ANMELDELSE FOR DÅRLIG BEHANDLING

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for dårlig behandling i forbindelse med at tre tjenestemenn stanset ham og spurte hvor han skulle. En av tjenestemennene spurte om han jobbet, og svarte at han ikke så syk ut da A fortalte at han «gikk på NAV». A ble gjentatte ganger spurt hvorfor han ikke jobbet. A følte at politiet diskriminerte ham på grunn av hans nedsatte funksjonsevne.

 

Spesialenhetens undersøkelser/etterforsking:

Spesialenheten har vært i kontakt med og fått tilbakemelding fra politidistriktet om at hendelsen ikke er ført i oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 3, om utilbørlig opptreden.

 

Spesialenhetens vurdering:

På bakgrunn av opplysningene i anmeldelsen fant Spesialenheten ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at en etterforsking vil kunne avdekke straffbar opptreden fra politiets side.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 10/16 – 123, 01.06.2016

 

ANMELDELSE FOR INNBRUDD, VOLD OG TYVERI

 

Politidistrikt

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte politiet for drapsforsøk mv etter at politiet hadde oppsøkt han på bopel.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Totalt åtte anmeldelser fra A er behandlet samtidig ved vedtak fra Spesialenheten om henleggelse uten etterforsking. I forbindelse med undersøkelsene i de forskjellige sakene er det blant annet forsøkt å avtale avhør med A uten at dette har lyktes. Videre har Spesialenheten forsøkt å få overlevert bevis som A har opplyst at han har, uten at heller ikke dette har lyktes. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, herunder en dom fra tingretten om et inndragningsforelegg. Det fremgår av dommen at A anses som strafferettslig utilregnelig. I herværende sak er det også innhentet relevante oppdragslogger.

 

Rettslig grunnlag

Straffeloven (2005) § 172 om grov uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten la til grunn at politiet oppsøkte A på bopel etter at han i løpet av to døgn hadde ringt politiets nødnummer et titalls ganger og opplyst at han ville ta sitt eget liv om de ikke sendte alle sakene hans til retten. Mens politiet var utenfor og ikke lyktes å komme i komme i kontakt med A, ringte A til operasjonssentralen og sa han skulle stikke en kniv i magen. Politiet tok seg da inn til A ved å bryte opp en verandadør. Da de kom inn, nektet A å slippe kniven han holdt mot magen, og politiet benyttet pepperspray mot A. A satte seg til motverge og ble påsatt håndjern. Deretter ble han fremstilt på legevakten for behandling av øynene og vurdering av behov for innleggelse. Idet det ikke var grunnlag for tvungen innleggelse, og A selv ikke ønsket innleggelse, ble han kjørt hjem.

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at det ble benyttet mer makt enn hva som var nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig for å få kontroll på A i situasjonen hvor han truet med å ta sitt eget liv. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 909/15 – 123, 01.06.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG TILBAKEHOLDELSE AV FØRERKORT

 

Politidistrikt

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte politiet for ulovlig tilbakeholdelse av førerkort, dokumentforfalskning, brudd på menneskerettigheter, vold og seksuell trakassering. Han viste til at politiet hadde tatt førerkortet hans uten fylkesmannens godkjenning og hevdet at politiet gjorde dette for å straffe ham.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Totalt åtte anmeldelser fra A er behandlet samtidig ved vedtak fra Spesialenheten om henleggelse uten etterforsking. I forbindelse med undersøkelsene i de forskjellige sakene er det blant annet forsøkt å avtale avhør med A uten at dette har lyktes. Videre har Spesialenheten forsøkt å få overlevert bevis som A har opplyst at han har, uten at heller ikke dette har lyktes. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, herunder en dom fra tingretten om et inndragningsforelegg. Det fremgår av dommen at A anses som strafferettslig utilregnelig.

 

Rettslig grunnlag

Straffeloven (2005) § 172 om grov uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at A tidligere hadde anmeldt politiet for å ha begått straffbare handlinger i tilknytning til saken hvor hans førerkort var inndratt, og at det ikke fremkom nye opplysninger som tilsa en endret vurdering av at det ikke var begått noe straffbart fra politiets side i den forbindelse.

 

Vedtak

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 54/16 – 123, 01.06.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG MAKTBRUK.

 

Politidistrikt

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte politiet for ulovlig maktbruk i forbindelse med a han ble tvangsinnlagt. Han viste til at politiet gjentatte ganger hadde fått ham tvangsinnlagt uten grunn, og at også fastlege og kommunelege i den anledning hadde begått straffbare forhold. A hevdet at det manglet flere ting i leiligheten etter ransaking, og han krevde førerkortet tilbake.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Totalt åtte anmeldelser fra A er behandlet samtidig ved vedtak fra Spesialenheten om henleggelse uten etterforsking. I forbindelse med undersøkelsene i de forskjellige sakene er det blant annet forsøkt å avtale avhør med A uten at dette har lyktes. Videre har Spesialenheten forsøkt å få overlevert bevis som A har opplyst at han har, uten at heller ikke dette har lyktes. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, herunder en dom fra tingretten om et inndragningsforelegg. Det fremgår av dommen at A anses som strafferettslig utilregnelig. I herværende sak ble det også innhentet kopi av oppdragslogger fra politiets operasjonssentral.

 

Rettslig grunnlag

Straffeloven (2005) § 172 om grov uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering

Av de innhentede oppdragsloggene fremkom det at politiet reiste til As bopel etter at hans fastlege hadde bedt politiet om bistand til å fremstille A for legen. A hadde dagen i forveien snakket med den lokale lensmannen per telefon og truet med å stikke seg i magen med en kniv. Det var også opplysninger om at A i lengre tid hadde vært i en sulte- og tørstestreik mot politiet.

 

Mens en politipatrulje sto utenfor, ringte A til operasjonssentralen og sa at han skulle kjøre en kniv i magen. Patruljen tok seg da inn til A ved å knuse et vindu i terrassedøren. De tok kontroll på A og kjørte ham til fastlegen. Deretter bisto politiet med å kjøre A til psykiatrisk sykehus. 

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at det grunnet truslene A fremsatte måtte anses å være fare for hans liv og helse, og at politiet i situasjonen både hadde en rett og plikt til å gripe inn. Videre ble det vist til at politiet har anledning til å bruke fysisk makt under tjenesteutførelsen så fremt det er nødvendig, forsvarlig og forholdsmessig.

 

Vedtak

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 894/15 – 123, 01.06.2016

 

ANMELDELSE AV DRAPSFORSØK MV

 

Politidistrikt

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte politi for gjentatte drapsforsøk mv.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Totalt åtte anmeldelser fra A er behandlet samtidig ved vedtak fra Spesialenheten om henleggelse uten etterforsking. I forbindelse med undersøkelsene i de forskjellige sakene er det blant annet forsøkt å avtale avhør med A uten at dette har lyktes. Videre har Spesialenheten forsøkt å få overlevert bevis som A har opplyst at han har, uten at heller ikke dette har lyktes. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, herunder en dom fra tingretten om et inndragningsforelegg. Det fremgår av dommen at A anses som strafferettslig utilregnelig.

 

Rettslig grunnlag

Straffeloven (2005) § 172 om grov uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking idet det ikke ble funnet konkrete holdepunkter for at politiet hadde begått noen straffbar handling i tjenesten overfor A.

 

Vedtak

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 170/16 – 123, 01.06.2016

 

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING PÅ BOPEL

 

Politidistrikt

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte politiet for trakassering ved at de oppsøkte ham på bopel og slo i ruter og oppførte seg som noen "tullinger". Han anførte at dette hadde skjedd gjentatte ganger.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Totalt åtte anmeldelser fra A er behandlet samtidig ved vedtak fra Spesialenheten om henleggelse uten etterforsking. I forbindelse med undersøkelsene i de forskjellige sakene er det blant annet forsøkt å avtale avhør med A uten at dette har lyktes. Videre har Spesialenheten forsøkt å få overlevert bevis som A har opplyst at han har, uten at heller ikke dette har lyktes. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, herunder en dom fra tingretten om et inndragningsforelegg. Det fremgår av dommen at A anses som strafferettslig utilregnelig. I herværende sak er det også innhentet kopi av politiets oppdragslogger.

 

Rettslig grunnlag           

Straffeloven (2005) § 172 om grov uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten fant ingen holdepunkter for at politiet hadde opptrådt på straffbart vis de gangene de i henhold til de innhentede PO-loggene hadde oppsøkt A på bopel. Besøkene gjaldt tilbakelevering av en mobiltelefon og forkynning av ulike dokumenter og ble ansett for å ha hatt legitimt formål.

 

Saken ble henlagt uten nærmere undersøkelser fra Spesialenhetens side.

 

Vedtak

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 155/16 – 123, 01.06.2016

 

ANMELDELSE AV POLITIADVOKAT FOR ENDRING AV BEVIS OG TRUSLER

 

Politidistrikt

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte politiadvokat B for å ha tuklet med bevis og for å ha fremsatt trusler mot ham. Anmeldelsen er ikke nærmere begrunnet.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Totalt åtte anmeldelser fra A er behandlet samtidig ved vedtak fra Spesialenheten om henleggelse uten etterforsking. I forbindelse med undersøkelsene i de forskjellige sakene er det blant annet forsøkt å avtale avhør med A uten at dette har lyktes. Videre har Spesialenheten forsøkt å få overlevert bevis som A har opplyst at han har, uten at heller ikke dette har lyktes. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, herunder en dom fra tingretten om et inndragningsforelegg. Det fremgår av dommen at A anses som strafferettslig utilregnelig.

 

Rettslig grunnlag

Straffeloven (2005) § 172 om grov uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering

Politiadvokat B hadde ilagt A et inndragningsforelegg av en mobiltelefon etter at A i løpet av to døgn hadde ringt operasjonssentralen et titalls ganger. A vedtok ikke forelegget, men ved tingrettens dom ble han dømt til å måtte tåle inndragning av telefonen.

 

A mente at B, ved å beslutte inndragning av telefonen, tuklet med bevis fordi A på telefonen hadde opptak av samtaler han mente kunne bevise at politiet hadde opptrådt straffbart overfor ham.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking idet det ikke var sannsynlig at politiadvokaten hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 740/15 – 123, 01.06.2016

 

ANMELDELSE FOR LØGN, HEMMELIGE MØTER MV.

 

Politidistrikt

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte lensmann B for å ha løyet i retten, ”tuklet med papirer” for å straffe ham og for å ha vært i hemmelige møter med NAV og kommunelegen hvor de hadde planlagt hvordan de skulle ødelegge han. I følge A var dette en liten del av det organiserte kriminelle nettverket som politiet bruker. Han viste videre til at politiet i sak hvor førerkortet hans er inndratt, muntlig har avvist alle legeerklæringer fra A. A krevde førerkortet tilbake.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Totalt åtte anmeldelser fra A er behandlet samtidig ved vedtak fra Spesialenheten om henleggelse uten etterforsking. I forbindelse med undersøkelsene i de forskjellige sakene er det blant annet forsøkt å avtale avhør med A uten at dette har lyktes. Videre har Spesialenheten forsøkt å få overlevert bevis som A har opplyst at han har, uten at heller ikke dette har lyktes. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, herunder en dom fra tingretten om et inndragningsforelegg. Det fremgår av dommen at A anses som strafferettslig utilregnelig.

 

Rettslig grunnlag           

Straffeloven (2005) § 172 om grov uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til tidligere avgjørelser hvor A hadde fremsatt tilsvarende anmeldelser til Spesialenheten, uten at det da var funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ingen nye momenter som tilsa en annen vurdering.

 

Vedtak

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 808/15 – 123, 01.06.2016

 

ANMELDELSE FOR TRUSLER MV.

 

Politidistrikt

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte politiet for trusler. Han opplyste at han hadde lydopptak hvor den lokale lensmannen innrømmet at politiet hadde truet ham. Han hevdet videre at han kunne bevise at politiet gjennom sine kriminelle handlinger overfor ham over en periode på 14 år hadde forsøkt å presse ham til å ta sitt eget liv.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Totalt åtte anmeldelser fra A er behandlet samtidig ved vedtak fra Spesialenheten om henleggelse uten etterforsking. I forbindelse med undersøkelsene i de forskjellige sakene er det blant annet forsøkt å avtale avhør med A uten at dette har lyktes. Videre har Spesialenheten forsøkt å få overlevert bevis som A har opplyst at han har, uten at heller ikke dette har lyktes. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, herunder en dom fra tingretten om et inndragningsforelegg. Det fremgår av dommen at A anses som strafferettslig utilregnelig.

 

Rettslig grunnlag

Straffeloven (2005) § 172 om grov uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten fant ikke holdepunkter i anmeldelsen som sannsynliggjorde at ansatte i politiet eller påtalemyndigheten hadde begått straffbare forhold i tilknytning til de påstander A fremsatte i sin anmeldelse.

 

Vedtak

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 664/15 – 123, 01.06.2016

 

MELDING OM AT IKKE NAVNGITT TJENESTEMANN GIR OPPLYSNINGER TIL PROSTITUSJONSMILJØ

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten opprettet sak etter å ha mottatt informasjon fra et politidistrikt om at politidistriktet hadde mottatt informasjon om at en politimann ga informasjon til et prostitusjonsmiljø. Undersøkelsene som var gjort av politidistriktet og Kripos pekte ut en konkret tjenestemann.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten iverksatte etterforsking mot tjenestemannen.

 

Rettslig grunnlag:          

 

Spesialenhetens vurdering:

Etterforskingen ga ingen holdepunkter for at denne tjenestemannen er den aktuelle personen. 

 

Etterforskingen kunne ikke avdekke om det eksisterer en politimann som gir opplysninger til prostitusjonsmiljøet, og eventuelt hvem som er gjerningsmannen.

 

Vedtak:

Saken henlegges på grunn av mangel om opplysning om gjerningsmann.

 

 

 

Sak 526-15-123 – 01.05.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING OG SKADEVERK

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for å ha brukt rambukk og skadet døren og dørkarmen hans til tross for at han var hjemme og de bare kunne ha ringt på.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiets saksdokumenter viste at det var skjellig grunn til å mistenke A for delaktighet i en omfattende narkotikasak. Det var skrevet rapport om hendelsen og det ble spesielt vektlagt at A lett kunne forspille bevis hvis han fikk tid til det. Etter pågripelsen ble døren sikret og politiet tilkalte låsesmed for å reparere døren.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 605/15 – 123, 01.06.2016

 

ANMELDELSE FOR TYVERI

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tyveri av ca. kr 1600,-. Tyveriet skulle ha funnet sted da A satt i arresten. A hadde ved inkvirering kr 8560,- og fikk ved dimittering utkvittert ca. kr 7000,-.

 

Spesialenhetens etterforsking:

A opplyste allerede ved dimitteringen fra arresten at han manglet penger. Dette medførte at videoovervåkingen ble gjennomgått og de involverte tjenestepersoner skrev rapporter. Spesialenheten innhentet kopi av disse dokumentene. Videre innhentet Spesialenheten arrestjournal for A, politidistriktets arrestinstruks, et notat med rutiner for hvordan verdibeskrivelser skal foretas fra inkvirering til løslatelse og arbeidsrutiner i sentralarresten. Spesialenheten avhørte to arrestforvarere som vitner.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) §§ 257 om tyveri og 256 om underslag.

 

Spesialenhetens vurdering:

Av arrestjournalen for A fremgikk at han ved innsettelsen i arresten var i besittelse av kr 8541,-. Det var i journalen notert at det ved dimittering manglet kr 1690,-. Vitnene Spesialenheten avhørte forklarte at verdisaker, herunder penger, legges i en pose som igjen låses inn i et verdiskap ved siden av den enkelte celle. Rutinene for håndtering av verdisaker ble for As tilfelle fulgt, med unntak av kravet om at to tjenestemenn skal telle kontantbeløp som overstiger kr 5000,-. Gjennomgangen av videoopptak fra celleområdet viste at verdiskapet til cellen A satt på, ikke ble åpnet før han skulle dimitteres.

 

Etterforskingen ga ikke holdepunkter for at ansatte i politidistriktet hadde tilegnet seg deler av det kontantbeløp som ble fratatt A ved innsettelsen i arresten. Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

               

Administrativ avgjørelse:

Spesialenheten bemerket at det ikke var grunnlag for en strafferettslig vurdering av unnlatelsen av å følge politidistriktets rutiner for håndtering av større kontantbeløp ved opptelling av As penger. Forholdet ga imidlertid grunn til å oversende saken til politidistriktet for administrativ vurdering, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd. Politidistriktet ble bedt om å vurdere behovet for oppfølging av rutinene for håndtering av verdisaker ved inkvirering i arrest.

 

 

 

Sak 540/15 – 123, 01.06.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A ble pågrepet i en alvorlig straffesak. Noen dager etter at A forklarte seg til politiet, ble detaljer fra avhøret offentliggjort av avisen B. A mente avisen måtte ha fått tilgang til taushetsbelagte opplysninger, og anmeldte forholdet.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra ett vitne og en mistenkt.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Avisen kunne ha tilegnet seg innhold fra avhøret under rettsmøtet, eller de kunne ha mottatt avhøret fra en kollega i pressen etter rettsmøtet, eller de kunne ha fått det fra noen i politiet. Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at VG fikk tilgang til avhøret fra ansatte i politiet og at det hadde skjedd en straffbar tjenestehandling. Det ble vist til forklaringene til bistandsadvokaten og til det etterforskingslederen fortalte om pressens opptreden i rettslokalet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 368/15 – 123, 02.06.2016

 

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politibetjent (B) for trakassering. B skulle tre dager på rad ha kontaktet A for å inndrive penger for en fornærmet i en henlagt straffesak.

 

Spesialenhetens undersøkelser/etterforsking:

Spesialenheten har mottatt e-postkorrespondanse mellom politidistriktet og As advokat.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Politidistriktet opplyste i e-post til As advokat at B henvendte seg til A i forbindelse med en henlagt straffesak der A blant annet hadde forklart at han tok ut penger fra fornærmedes konto og la disse til side i påvente av at fornærmedes far skulle ta kontakt. A hadde tilkjennegitt at han aktet å tilbakebetale pengene. Pengene ble ikke tilbakebetalt. Politiet opplyste at det i en slik sak er naturlig for politiet å forsøke og bidra til en minnelig løsning gjennom dialog med de involverte partene. B hadde i samtaler med fornærmede og hennes far fått opplyst at det ikke hadde lyktes dem i å få pengene tilbakeført fra A. Politiet tok derfor kontakt med A for å finne ut om han hadde til hensikt å tilbakebetale pengene. Dersom A mente at han ikke skulle tilbakebetale pengene, måtte fornærmede fremme et sivilrettslig krav.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å foreta nærmere undersøkelser og vurderinger av politiets hjemmelsgrunnlag for å kunne bistå fornærmede ettersom Spesialenheten anså det ikke sannsynlig at en etterforsking i dette tilfelle vil kunne lede til straffansvar for ansatte i politiet. Spesialenheten la til grunn at politiet på vegne av den fornærmede kun hadde forsøkt å avklare om A hadde til hensikt å tilbakebetale pengene som fornærmede mente å ha krav på. Det forelå ingen opplysninger om at politiet i denne forbindelse hadde utøvd noe form for press eller lignende overfor A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 485/15 – 123, 02.06.2016

 

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND OG UTILBØRLIG OPPTREDEN

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt (tidligere Hedmark politidistrikt)

 

Anmeldelsen:

A bodde i en campingvogn på en tomt tilhørende et familiemedlem til B. I juni 2015 ble A pågrepet for å han kjørt i påvirket tilstand og kollidert i en vegg på eiendommen han bodde. Etter å ha avgitt blodprøve på sykehus, ble A kjørt tilbake til campingvognen av to tjenestemenn. Eieren av eiendommen ble meget indignert over dette da A var uønsket på stedet. Eieren ble sint både på politiet og på A. Politiet måtte snakke til ham for måten han opptrådte på ovenfor A og sa da til eieren at han ellers ville bli innbragt til politistasjonen.

 

Dagen etter oppstod det en brann i en garasje på eiendommen og  A ble mistenkt for å stå bak brannen. Eieren mente at dette beviste at politiet hadde begått en straffbar handling ved å kjøre A tilbake til stedet. Han mente A ikke hadde vært i stand til å ta vare på seg selv. B anmeldte derfor politet for å ha utvist grov uforstand i tjenesten. B anmeldte også den ene tjenestemannen for true ham med glattcelle og for å ha løyet om As tilstand.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte og vitne. Anmelder forklarte seg i avhør hos politiet da han innga sin anmeldelse.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten og nr. 3 om utilbørlig opptreden i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Tjenestemennene hadde oppfattet A som beruset/ruset, men anså ikke at han var ute av stand til å ta vare på seg selv. Verken tvangsinnleggelse eller drukkenskapsarrest kunne brukes ovenfor A. Derfor vurderte tjenestemennene det som mest riktig å kjøre tilbake. Tjenestemennenes vurderinger og beslutninger ble av Spesialenheten ansett som adekvate og ikke som straffbare handlinger.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 699/16 – 123, 02.06.2016

 

ANMELDELSE FOR MAKTBRUK, MANGELFULL OPPFØLGING AV SAKER OG DIVERSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha unnlatt å behandle hans klager og ville at Spesialenheten skulle se på saken.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogger og arrestjournal.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Av de mange henvendelsene til politiet i anledning politiets etterforsking av A i en trusselsak, samt gjennom avhør hos Spesialenheten, fremgikk det at A mente politiet hadde anvendt for mye makt mot ham under pågripelsen og at han hadde fått mangelfull oppfølging i arresten, herunder ikke fått vann før det var gått 12 timer. A opplyste at han på grunn av inntak av et stoff husket lite av hva som hadde skjedd. I henhold til rapporter i saken motsatte A seg pågripelsen og opptrådte utagerende. To politibetjenter brukte derfor makt mot ham og påsatte ham håndjern, og etter hvert også en spyttmaske. Det var ingen holdepunkter for at de gikk utover politiets hjemler for lovlig buk av makt. A fortsatte sin utagerende atferd i arresten. Han fikk vann første gang etter en halv time og legetilsyn etter en time. Etter dette viste loggføringene at han fikk forsvarlig tilsyn, medisiner i tråd med hva legen hadde foreskrevet og vann. Han ble løslatt etter avhør dagen etter.

 

A anførte også at politiet hadde unnlatt å behandle hans klager, hans motanmeldelser mot de fornærmede i saken samt utført etterforskingsskritt han hadde bedt om.  En rekke av klagene gjaldt en mobiltelefon politiet hadde tatt i beslag. A hadde motsatt seg beslaget og beslaget var behandlet rettslig. Høyesteretts ankeutvalg besluttet at beslaget kunne opprettholdes. Idet straffesaken mot A ikke var avgjort da Spesialenheten behandlet hans anmeldelse, fant Spesialenheten ikke grunn til å undersøke nærmere As anførsler om manglende etterforskingsskritt.

 

Spesialenheten fant det uklart om og eventuelt hvordan As mange henvendelser og klager til politiet i tilknytning til saken var besvart. Det ble også påpekt at det gikk lang tid – nærmere fire måneder – før hans motanmeldelser var blitt registrert. Alle sakene var for øvrig henlagt som åpenbart grunnløse eller fordi det ikke var rimelig grunn til å etterforske forholdet. Selv om dette kunne være kritikkverdig, fant Spesialenheten ikke grunn til å undersøke dette nærmere da det uansett ikke var sannsynlig at noen tjenestepersoner hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

 

Sak 368/15 – 123, 02.06.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN VED GJENNOMFØRING AV TEGN- OG SYMPTOMTEST

 

Politidistrikt:

Tidl. Romerike politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en polititjenesteperson (B) for trakassering. A viste til at han og en kamerat ble stanset av B. B hadde opplyst at politiet søkte etter en østeuropeisk mann som hadde kollidert med en bil. A skal i den forbindelse ha blitt kontrollert for bruk av narkotika, og mente at kontrollen ikke var relevant for det oppdraget politiet var ute på.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra B som mistenkt, og to vitner.

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg for perioden hendelsen skal ha funnet sted.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Hendelsen var ikke ført i PO-loggen og det var ikke opprettet straffesak mot A i forbindelse med hendelsen. Det ble gitt noe motstridende forklaringer på hendelsen, herunder den kontrollen som ble gjennomført av politiet. B forklarte at han gjennomførte en tegn- og symptomtest på A. Han husket ikke hvorfor dette ble gjort og heller ikke om det ble benyttet lys i øynene eller lignende. B forklarte at han alltid pleier å ta en slik test når han mener at det har vært brukt narkotika. Han er godt kjent med "inngangen" han må ha for å foreta en slik test, og har forklart at det var sikkert sannsynlighetsovervekt for at A hadde ruset seg. Ifølge B blir det normalt ikke ført i PO-loggen når politiet foretar tegn- og symptomtest ettersom dette er noe politiet gjør "hele tiden" og det ikke er noe "etterretningsnytte" i slik informasjon når de stanser kjente brukere.  

 

Spesialenheten fant det ikke tilstrekkelig bevist at B hadde opptrådt klanderverdig i en slik grad at terskelen for straffbarhet etter straffeloven § 325 første ledd nr. 1 var overtrådt. Spesialenheten la særlig vekt på at det ut fra bevisene i saken var uklart hva B bygget sin mistanke på ved avgjørelsen om å foreta tegn- og symptomtesten, samt hvordan selve testen ble gjennomført og omfanget av denne. Videre trakk Bs forklaring i retning av at det er praksis for ikke å føre bruk av tegn- og symptomtest i PO-loggen dersom testen gir et negativt resultat.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

               

Administrativ avgjørelse:

Spesialenheten mente at den manglende notoriteten knyttet til tegn- og symptomtest var kritikkverdig. Det ble vist til at det av hensyn til rettssikkerheten og muligheten for å kontrollere politiets bruk av tvangsmidler, er svært viktig at det skrives rapport og/eller på annen måte sikres notoritet. Spesialenheten kunne i dette tilfelle vanskelig etterprøve om de materielle vilkårene for å foreta en tegn- og symptomtest, faktisk var til stede. Saken ble på denne bakgrunn sendt til administrativ vurdering, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd.

 

 

 

Sak 819/15 – 123, 02.06.2016

 

ANMELDELSE FOR OVERDREVEN MAKTBRUK I FORBINDELSE MED ANHOLDELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte polititjenestepersoner for voldsbruk i forbindelse med at han en natt ble anholdt. Ifølge A hadde han vært i håndgemeng med en ansatt på et spisested og i den forbindelse blitt utsatt for vold. A kontaktet en politipatrulje og en tjenesteperson ble med A for å identifisere det A mente var gjerningsmannen. Tjenestemannen skal etter samtale med vedkommende ha gitt uttrykk for at han hadde et annet syn på saken enn A. A ble provosert av dette og det oppsto en diskusjon med politiet. Ifølge A ropte han «gris» til politiet da han forlot stedet. Han ble deretter lagt i bakken av fire til fem tjenestepersoner. Han ble dratt hardt i armen, slengt på magen bak i politibilen og fått et kne i korsryggen.

 

Spesialenhetens undersøkelser/etterforsking:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg. A ble gitt anledning til å komme med tilføyelser til anmeldelsen. Spesialenheten var i kontakt med As kamerat som skulle ha filmet hendelsen. Han opplyste imidlertid at opptaket var slettet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Av opplysninger i politiets dokumenter fremgikk at en av tjenestepersonene forklarte A at det forelå motstridende opplysninger om hva som hadde skjedd inne på spisestedet, og A ble oppfordret til å anmelde forholdet neste dag. A skal ha blitt svært aggressiv og gitt uttrykk for at han anså tjenestepersonene som udugelige. Han ønsket å gå inn på spisestedet igjen for å snakke med den angivelige gjerningspersonen. A ble gitt pålegg om å holde seg unna spisestedet og ble gjort oppmerksom på at han ville bli anholdt dersom han ikke etterkom pålegget. A etterkom ikke pålegget, men ble likevel av politiet gitt ny mulighet til å forlate stedet. A skal da ha skjelt ut politiet. Han ble deretter anholdt, og satte seg i den forbindelse betydelig til motverge. Ifølge opplysningene fra politiets dokumenter måtte fire tjenestepersoner delta for å få kontroll på A.

 

Politiets maktbruk i forbindelse med anholdelsen, slik den var beskrevet i politidistriktets anmeldelse, fremsto etter Spesialenhetens mening som både forholdsmessig og nødvendig, og innenfor det politiloven § 6 fjerde ledd gir hjemmel for. Det ble vist til at det i forkant av situasjonen ble gjort en trinnvis opptrapping av de virkemidlene som ble brukt for å forebygge at A skulle forstyrre den offentlige ro og orden, og at han på tidspunktet anholdelsen skjedde satte seg betydelig til fysisk motverge. Det forelå ingen konkrete opplysninger i saken som ga grunn til å tvile på at politiets beskrivelse av hendelsen var riktig. Det fremsto på denne bakgrunn som lite sannsynlig at det var begått et straffbart forhold fra polititjenestepersonenes side. Det ble ikke funnet rimelig grunn til å etterforske saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 21

Sak 591/15 – 123, 23.05.2016

 

ANMELDELSE FOR UNØDIG MAKTBRUK

 

Politidistrikt

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte politiet for unødvendig maktbruk ved at politibetjenter påsatte henne håndjern. Politiet ville heller ikke løsne på håndjernene eller flytte håndjernene på fremsiden av hennes kropp. Hendelsen fant sted i forbindelse med at politiet pågrep A`s datter etter mistanke om kjøring i ruspåvirket tilstand.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Det er tatt avhør av anmelder samt innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag           

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble særlig lagt vekt på at A hadde opptrådt utagerende og truende mot politibetjentene under deres tjenesteutførelse. Politiet vil i slike situasjoner ha anledning til å bruke makt innenfor rammene angitt i politiinstruksen §§ 3-2 jf. § 3-1- og politiloven § 6.

 

Vedtak

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første avsnitt.

 

 

 

Sak 42/16 – 123, 29.04.2015

 

ANMELDELSE FOR UAKTSOM OMGANG MED SKYTEVÅPEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Oslo politidistrikt orienterte Spesialenheten om at en politibetjent hadde avfyrte et utilsiktet skudd inne i en vaktbod ved en skole dagen før.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Politiets rapport fra åstedet, tekniske undersøkelser og illustrasjonsmappe, ble gjennomgått.  Tekniske spesifikasjoner på vaktboden ble innhentet.

Politibetjent A ble avhørt med status som mistenkt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 188 om uforsiktig omgang med skytevåpen som er "egnet til å volde fare" for andres liv og helse.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politibetjent A var alene i vaktbua. Han satt i en stol ved PC`en og siktet på en plastknott på den ene veggen i vaktboden. Han trykket på avtrekkeren og skjøt et skudd som traff rett ved plastknotten. Han hadde tidligere trent på avtrekk med tomt våpen, men A hadde glemte at han rett forut hadde ladet pistolen.

 

Spesialenheten fant det bevist at selve avfyringen av skuddet var uforsiktig omgang med skytevåpen, men at det ikke var tilstrekkelig bevismessig grunnlag for at skuddet var egnet til å volde fare for andre. I vurderingen ble det vektlagt at prosjektilet ikke gikk gjennom veggen og at det ble brukt “short stop” ammunisjon. Prosjektilet var ikke egnet til, fra den vinkel skuddet ble avfyrt, å trenge gjennom veggen på vaktbua og skade noen. Det var ingen personer som oppholdt seg på utsiden av vaktbua.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

 

 

Sak 841/16 – 123, 23.05.2016

 

ANMELDELSE FOR MANGLENDE UTLEVERING AV BESLAG

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Oslo politidistrikt for manglende utlevering av et gevær i 2003, en diktafon i 2006 og tre pistoler i 2005.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

De anmeldte forhold var tidligere behandlet av Spesialenheten. Det forelå ikke opplysninger som tilsa en fornyet vurdering av den tidligere avgjorte saken.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 772/16 – 123, 24.05.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN UNDER ARRESTOPPHOLD

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestemenn for deres opptreden under hans opphold i arrest. A opplyste at han kastet opp blod på cellen uten at de ansatte i arresten reagerte, og deretter følte seg presset til å vedta et forelegg.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg. Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Av politiets anmeldelse fremgikk at A ble innsatt i arrest fordi han ikke etterkom politiet pålegg om bortvisning. I henhold til arrestloggen var A full da han ble innsatt. Det var i loggen ført at han et par timer etter innsettelsen kastet opp rødvin og trolig noe blod. A ble satt på ny celle, og ga uttrykk for at han var i god form ca. 6 timer etter at han var innbrakt. På morgenen vedtok han et forelegg for ikke å ha etterkommet politiets pålegg og for å ha forulempet offentlig tjenestemann. A trakk senere vedtakelsen tilbake.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 742/15 – 123, 24.05.2016

 

ANMELDELSE FOR ALVORLIG LEGEMSSKADE PÅFØRT AV TJENESTEHUND

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

En polititjenestehund angrep og bet under opphold på en kennel en av medarbeiderne (B) i kennelen. Hendelsen fant sted da hunden skulle hentes ut av luftegården. B, som ble alvorlig skadet, anmeldte forholdet til politiet, som iverksatte etterforsking. Politiet ba etter hvert Spesialenheten om å overta etterforskingen. Dette fordi det ved opplysning av saken også ble ansett nødvendig å avklare enkelte spørsmål knyttet til bruken av hunden som tjenestehund.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, mistenkte og 6 vitner.

Det er innhentet kopi av politiets vurderinger av hunden som tjenestehund og hundeførers håndtering av hunden.

 

Rettslig grunnlag:          

Hundeloven § 28 andre ledd bokstav a)

 

Spesialenhetens vurdering:

Saken ble vurdert i forhold til hundeloven § 28 annet ledd bokstav a). Etter bestemmelsen kan en hundeholder som forsettlig eller uaktsomt unnlater å forebygge eller avverge at en hund rettsstridig angriper eller skader person straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder.

Det følger av forarbeidene til hundeloven, Ot.prp. nr. 48 (2002-2003), at definisjonen av hvem som er hundeholder omfatter både den som eier hunden, den som i juridisk forstand besitter den uten å være eier, og den som har tatt omsorg for eller hånd om hunden for kortere eller lengre tid. Definisjonen medfører at flere kan bli regnet som hundeholder til samme hund, enten samtidig eller til samme tidspunkt. 

 

Spesialenheten anså ut fra de konkret omstendigheter polititjenestepersonen (A) som var eier av hunden som hundeholder.  Oslo politidistrikt eller ansatte i Oslo politidistrikt kunne etter Spesialenhetens vurdering ikke holdes strafferettslig ansvarlig for hendelsen.

 

Spørsmålet i saken var om A, som hundeholder, uaktsomt hadde unnlatt å forebygge angrep fra hunden.

 

Kennelen var i sammenheng med et opphold på samme kennel en måned tidligere blant annet informert om at hunden var krevende og at den under et opphold på en annen kennel hadde bitt en medarbeider. Ved det forutgående oppholdet hadde A gitt tydelig instrukser om at hunden måtte ha munnkurv dersom noen skule oppholde seg sammen med den i luftegården.

 

Da A leverte hunden på kennelen på ny medbragte han ikke munnkurv. I følge A hadde han glemt munnkurven og tilbød seg å hente den. B sa da i følge A at det ikke var nødvendig og at de ved behov kunne benytte andre munnkurver.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at A hadde handlet i strid med krav til forsvarlig opptreden ved levering av hunden på kennelen.

 

Unnlatelsen av å bruke munnkurv i luftegården framstod til dels å være basert på hvilke vurderinger de ansatte på kennelen selv hadde av hunden etter det forutgående oppholdet.

 

Saken reiste i så måte også et spørsmål om under hvilken grad av risiko medarbeiderne ved kennelen skal utføre sitt oppdrag. Slik Spesialenheten så det, ble en sikkerhetsforanstaltning som var anbefalt i kontakten med Oslo politidistrikt og A ikke benyttet.

A og B hadde til dels ulike forklaringer om hva som var avtalt om bruk av munnkurv da hunden ved det siste oppholdet ble levert ved kennelen. Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

 

 

 

Sak 43/16 – 123, 24.05.2016

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Utrykningspolitiet

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent C for kroppskrenkelse i forbindelse med et trafikkforhold. I følge anmeldelsen skal politibetjent C ha brukt unødig mye makt og ha slått A.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgår av sakens opplysning at A og B ble stanset av politibetjent C fordi B for andre gang samme dag kjørte bil uten førerkort. Det var beskrevet at A strakte seg inn i tjenestebilen for å hente ut nøklene til bilen og deretter strakte seg for å ta nøklene til tjenestebilen. Det ble benyttet makt mot henne for å hindre henne i å ta nøklene.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at politibetjent C hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Maktbruken var foranlediget av As opptreden. A og B ønsket ikke å belyse saken i avhør hos Spesialenheten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 57/16 – 123, 24.05.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for en rekke forhold, blant annet at politiet bevisst har unnlatt å etterforske NAV etter flere anmeldelser i 2014, ulovlig inntrengning i bolig ved bruk av trusler, vold og hærverk, manglende erstatning for ødelagt utgangsdør og skadeverk på bil.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 679/15 – 123, 26.05.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politibetjent (B) for å ha sendt underretning om at han var under politietterforsking til barneverntjenesten, og senere opplyst til barneverntjenesten at etterforskingen gjaldt narkotikaovertredelser. Det ble i anmeldelsen vist til at A var anmeldt for innførsel av farmasøytiske preparater som ikke var oppført på narkotikalisten. Uttalelsen fra B til barneverntjenesten skal ha fått store konsekvenser for en barnefordelingssak A var involvert i.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det ble gjort forsøk på å avhøre A. A svarte imidlertid ikke på Spesialenhetens henvendelser.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Ut fra dokumentene i politiets sak mot A fremgikk at A ble anmeldt for innførsel av plantemateriale som ved senere analyse viste seg å inneholde virkestoffer som verken var definert som narkotika, eller oppført på doping- eller legemiddellisten. Kripos informerte Statens legemiddelverk om funnet av stoffet med tanke på fremtidig regulering. Statens legemiddelverk anså materialet som reseptbelagte legemidler. A var også anmeldt for innførsel av cannabisfrø. Politibetjent B sendte underretning om etterforsking til barneverntjenesten. Det fremgikk ikke av underretningen hva etterforskingen gjaldt.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.  I vurderingen ble det også lagt vekt på at A ikke hadde vist vilje til å bidra til sakens opplysning.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 125/16 – 123, 26.05.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

På et festarrangement kom As mindreårige sønn i trøbbel på utsiden av festlokalet. Han ble anholdt av politiet. Da A hentet sønnen fikk hun, i følge anmeldelsen, beskjed av tjenestemann B om at sønnen ville bli anmeldt, og at det ville få alvorlige konsekvenser for A om hun ikke straks tok med seg sønnen og forlot stedet. A opplevde at hun ble bryskt avvist av tjenestemannen, og hun anmeldte ham for grov uforstand i tjenesten og truende atferd. Etter en senere oppklarende samtale underrettet A Spesialenheten om at hun ønsket å trekke anmeldelsen mot B.       

 

Spesialenhetens undersøkelser  

Etter hendelsen utenfor festlokalet ble det opprettet straffesak mot As sønn. Spesialenheten innhentet politiets dokumenter i saken og politiets nedtegnelser i oppdragsloggen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Opplysningene i saken ga ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble også vektlagt at A hadde ønske om å trekke anmeldelsen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 56/16 – 123, 26.05.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ulovlig politiaksjon hvor han ble tatt med bort fra sitt hjem uten rettslig grunnlag.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av oppdragsloggen at det var truffet vedtak fra lege om tvungen legeundersøkelse av A. Psykiatrisk ambulanse ønsket bistand. A ble transportert til legevakten i ambulanse mens patruljen kjørte bak. Patruljen bisto også under legebesøket og i forbindelse med transporten fra legevakten til innleggelse ved sykehus.

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det følger av politiloven § 2 nr. 5 at politiet på anmodning skal yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse når dette følger av lov eller sedvane.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 613/15-123, 26.05.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ EN TJENESTEPLIKT

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ansatt ved utlendingsavdelingen for å ha begått søk i politiets registre uten at det var tjenstlig grunn til det.  Det ble vist til interne undersøkelser som underbygget at det kunne ha forekommet slike grunnløse søk.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Innholdet i anmeldelsen var ikke så vidt konkret at det sannsynliggjorde et straffbart forhold i det søkene kunne være gjort i tjenstlig sammenheng.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 614/15-123, 06.05.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ EN TJENESTEPLIKT

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ansatt ved utlendingsavdelingen for å ha begått søk i politiets registre uten at det var tjenstlig grunn til det.  Det ble vist til interne undersøkelser som underbygget at det kunne ha forekommet slike grunnløse søk.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Innholdet i anmeldelsen var ikke så vidt konkret at det sannsynliggjorde et straffbart forhold, da søkene kunne være gjort i tjenstlig sammenheng.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 758/15 – 123, 26.05.2016

 

ANMELDELSE FOR KORRUPSJON

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A var mistenkt for vitnepåvirkning i en pågående drapsetterforsking. Hun anførte at politiet ville unnlate å tiltale henne i vitnepåvirkningssaken forutsatt at hun forklarte seg om hva hun og en drapsmistenkte hadde snakket om mens de satt fengslet sammen. A opplyste første gang om politiets løfte om ikke å tiltale henne da hun avga forklaring for retten som vitne i drapsetterforskingen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

A opplyste at hun hadde lydopptak som kunne bekrefte hennes påstand. Spesialenheten var i kontakt med A, som da opplyste at opptakene var slettet.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og tingrettens dom.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 276a, korrupsjon

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det var etter Spesialenhetens vurdering ingen forhold som støttet As anførsler. I nedtegningen av avhøret av A der tilbudet angivelig ble fremsatt fremkom det ingenting som støttet As påstand. Hun hadde selv signert på avhøret i tråd med normal prosedyre. A hadde opplyst at hun hadde lydopptak av samtalene. Til tross for at Spesialenheten ba om å få disse oversendt gjorde hun ikke dette. Hun opplyste at deler av opptakene var slettet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 495/15 – 123, 27.05.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN I FORBINDELSE MED BEHANDLING AV GJELDSORDNINGSSAKER

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

En lensmann anmeldte en tidligere sivilt ansatt, A, for grov uforstand i tjenesten i forbindelse med As behandling av gjeldsordningssaker. Ifølge anmeldelsen var det i flere av sakene A hadde behandlet oppdaget feil som tilgodeså skyldner.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra ett vitne.

Det er innhentet kopi av dokumenter i åtte gjeldsordningssaker. Det er gjort søk i Info.torg og Arbeidstakerregistret. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Vitnet som ble avhørt av Spesialenheten var fagansvarlig for gjeldsordningssaker. Ifølge vitnets forklaring kunne feilene i As saker skyldes slurv og mangel på kunnskap. Videre var det oppdaget regnefeil i saksbehandlingssystemet som ble brukt i gjeldsordningssakene. A avsluttet sitt ansettelsesforhold i politiet i 2012.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.  Det ble vist til at det ikke var opplysninger i saken som tilsa at A bevisst hadde tilgodesett skyldnerne og at et eventuelt straffansvar etter straffeloven 1902 §§ 324 eller 325 vil være foreldet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 883/15 – 123, 27.05.2016

 

ANMELDELSE FOR Å HA VARSLET TIDLIGERE ARBEIDSPLASS OM DELTAKELSE I MARKERING

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en tjenesteperson ved Oslo politidistrikt for å ha varslet As tidligere arbeidsplass om at han hadde deltatt i en politisk markering. Varselet medførte at A ikke lenger var ønsket på sin tidligere arbeidsplass.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten var i kontakt med A for å få avklart hvem anmeldelsen rettet seg mot.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

A opplyste at han ikke ønsket å anmelde tjenestepersonene som hadde utestengt ham. A mente at tjenestepersonen som varslet om hans deltakelse i markeringen hadde utvist grov uforstand i tjenesten. A hadde undersøkt om det fantes notater knyttet til rapporteringen.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 40/16 – 123, 27.05.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ MENNESKERETTIGHETER

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politidistriktet, Kriminalomsorgen og Friomsorgen for flere forhold. A er domfelt for grovt bedrageri og mener seg utsatt for et justismord. Det er i anmeldelsen tatt opp flere forhold som gjelder straffegjennomføringen og følger av domfellelsen for A.  

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjort forsøk på å komme i kontakt med A for nærmere forklaring/avklaring av anmeldelsen. A er skriftlig anmodet om å oversende legeerklæring som han har vist til i anmeldelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

As anke over dommen er nektet fremmet. Saken er således rettskraftig avgjort.

 

Forhold som gjelder gjennomføring av straff hører inn under Kriminalomsorgen og faller utenfor Spesialenhetens ansvarsområde. A hadde oversendt kopi av et brev til Kriminalomsorgen hvor han tok opp flere av de forholdene som var nevnt i anmeldelsen. Spesialenheten la til grunn at forholdene behandles av Kriminalomsorgen.

 

Spesialenheten mente det i anmeldelsen ikke kom frem opplysninger som kunne innebære at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne medføre straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 486/15 – 123, 27.05.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ulovlig frihetsberøvelse besluttet av politiadvokat B. A anmeldte også tjenestemennene som oppsøkte ham på hans bopel. Bakgrunnen for beslutningen om pågripelse og gjennomføringen av pågripelsen var mistanke om at A hadde brutt et besøksforbud mot X.

A anmeldte politiet fordi det ikke var grunnlag for å pågripe ham. Han benektet at den kontakt som hadde vært mellom X og ham selv innebar brudd på besøksforbudet. Tvert imot vil A ved bildebevis dokumentere at det var X som uoppfordret hadde oppsøkt ham. A opplyste også at han hadde blitt løslatt av politiet uten først å bli avhørt i saken.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra politiadvokat B.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiadvokat B opplyste at han som jourhavende jurist besluttet pågripelse av A og opprettholdelse av pågripelse grunnet bevisforspillelsesfare basert på As oppførsel ved tjenesteoppdraget, brudd på besøksforbud og at han tok bilder som B mente kunne være bevis i straffesak. B kunne ikke huske at han hadde mer med saken å gjøre og kjente ikke til at A hadde blitt løslatt uten først å ha blitt avhørt.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at politiadvokat Bs vurdering av vilkårene for pågripelse og opprettholdelsen av pågripelsen åpenbart var så mangelfull at det kunne lede til straffansvar. Det var videre ingen holdepunkter for at tjenestepersonene som oppsøkte A på hans bopel hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

Uke 20

Sak 30/16 – 123, 18.05.2016

 

ANMELDELSE FOR FORKYNNING PÅ BOPEL

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha forkynt en dom i straffesak på hans bopel. A hadde i forkant av dette vært i telefonisk kontakt med politiet, og opplyst at han ønsket dommen forkynt ved postforkynning. På tross av dette valgte politiet å oppsøke ham på bopel for å forkynne avgjørelsen for ham der.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det følger av domstolloven § 159a at dommer i straffesaker som hovedregel skal forkynnes av retten selv. Unntaksvis kan forkynnelsen av slike dokumenter overlates til stevnevitnet eller ansatte ved politiet, jf. domstolloven §§ 159a første ledd annet punktum og 165 andre ledd. Slik forkynning skal ”så vidt mulig” foregå for adressaten personlig, og ”helst” på vedkommendes bopel, jf. domstolloven § 168 første ledd første punktum. Videre fremgår det av politiinstruksen § 8-7 første ledd nr. 1, at politiet kan gå inn på privat grunn eller inn i privat hus for å forkynne stevning eller for å avgi annen tjenstlig meddelelse.

 

Det var ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 722/15 – 123, 18.05.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Økokrim

 

Anmeldelsen:

B var forsvarer for A og organisasjon X, som var under etterforsking hos Økokrim. B anmeldte Økokrim for å ha utgitt beslaglagte dokumenter til media. Det ble vist til at forsvarerne gjennom media var blitt konfrontert med dokumenter som A gjenkjente som beslaglagt av Økokrim hos organisasjonen. Grunnet klausulering hadde forsvarerne ikke tilgang til dokumentene, og de kjente ikke til at andre hadde tilgang til dokumentene. De mente derfor at Økokrim hadde gitt dokumentene til journalistene.  

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten var i kontakt med advokat B og ba om at anmeldelsen ble konkretisert. I brev til Spesialenheten opplyste B at det var vanskelig å dokumentere hva lekkasjene hadde gått ut på. Han vedla bilder fra hjemmesiden til en britisk journalist/blogger, hvor denne hadde skrevet om finansieringen av organisasjonen. Dokumentet som var lagt ut var viste en banktransaksjon til A fra en annen organisasjon.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble vist til at anmeldelsen var lite konkret og at de etter forespørsel heller ikke hadde kunnet gi en spesifikk beskrivelse av hvilke dokumenter de mente var lekket. Påstandene om at dokumentene var gjort kjent for media av tjenestepersoner i Økokrim var videre verken begrunnet eller underbygget.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 9/16 – 123, 18.05.2016

 

ANMELDELSE FOR LEGEMSFORNÆRMELSE

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte de to tjenestepersonene som hadde innbrakte ham i arresten. A hadde drukket mye alkohol den aktuelle kvelden. Han husket ikke selve hendelsen eller at han var i kontakt med politiet, men våknet opp i arresten dagen etter med et skrapesår på hver side av ansiktet. A var sammen med en kamerat som heller ikke husket hendelsen. A kjenner ikke til andre vitner som kunne ha sett hendelsen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet fikk melding fra et utested om at en gjest var beruset og hadde begynt å knuffe på vakten da han ble bedt om å gå. Politibetjentene tok kontakt med A, og han ble rolig med utenfor og identifiserte seg ved å vise frem sitt bankkort. A var full, med ustø gange, noe sløv tale og forvirret. Han skjønte ikke hvorfor han måtte snakke med politiet og hva galt han hadde gjort. Under samtalen forandret han seg fra å være rolig til å rope høyt "hva galt har jeg gjort" flere ganger samtidig som han begynte å trekke seg unna og holdt hendene foran øynene. Han forsøkte å gå fra stedet til tross for at han ble bedt om å stå i ro. Han gjorde passiv motstand da politibetjentene forsøkte å oppnå kontroll over ham. Etter hvert ble han lagt i bakken med bistand fra dørvakten og deretter brakt inn til drukkenskapsarrest.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble vist til at politiet har anledning til å benytte makt under tjenesteutøvelsen i medhold av politiloven § 6. Videre hadde A forklart at han var beruset og at han ikke hadde noen egen erindring av maktanvendelsen. Heller ikke hans kamerat kunne belyse hendelsen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 780/15 – 123, 19.05.2016

 

ANMELDELSE FOR VOLD OG FALSK ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for vold og falsk anmeldelse i forbindelse med at han ble pågrepet og anmeldt for vold mot offentlig tjenestemann mv.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

Straffeloven (1902) § 168, om falsk anmeldelse

 

Spesialenhetens vurdering:

A befant seg utenfor et utested hvor det var tilløp til slåsskamp mellom gjester og vakter. Da politipatruljen bestående av B og C kom til stedet, var situasjonen uoversiktlig. På bakgrunn av opplysninger i anmeldelse og rapport skrevet av B og C, samt vitneforklaring fra As bror, fant Spesialenheten det ikke tvilsomt at A var aggressiv da politiet kom til stedet og at han satte seg til motverge da han ble tatt tak i av politiet. Det var ingen holdepunkter for at B og C brukte mer makt enn hva som var nødvendig for å få kontroll på A og situasjonen for øvrig. I forbindelse med at politiet forsøkte å få kontroll på As armer for å få satt på ham håndjern, slo A mot Bs ansikt slik at As finger kom inn i Bs munn. B bet i fingeren. Bs beskrivelse av bittet var at han hadde gjort dette som en automatisk reaksjon. Omstendighetene tatt i betraktning, fant Spesialenheten ikke grunnlag for at dette kunne medføre straffansvar.

 

Det var heller ikke bevismessig grunnlag for at B hadde inngitt falsk anmeldelse mot A. As brors beskrivelse av hendelsen samsvarte i stor grad med Bs beskrivelse av situasjonen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 19

Sak 32/16 – 123, 09.05.2016

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat Bs håndtering av trafikksak. A mente han hadde vedtatt et forelegg og at saken ikke skulle vært sendt til retten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var etter Spesialenhetens vurdering ingen holdepunkter for at politiadvokat B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det fremsto som klart at A hadde prøvd å trenere sakens behandling og ikke på noe tidspunkt hadde vedtatt forelegget ved å signere og sende inn et vedtatt forelegg. Da er det lovens ordning at saken skal sendes tingretten for pådømmelse. A hadde heller ikke møtt til hovedforhandlingen. Han ble dømt i samsvar med forelegget.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 47/16 – 123, 09.05.2016

 

ANMELDELSE FOR OVERDREVEN MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politimann for unødvendig maktbruk. A forklarte at hun var i Oslo sentrum natt til søndag i 02-tiden da hun kom i snakk med en mann som påstod han var fra IS. Hun sa til mannen at dette ikke var noe man tullet med. Hun snakket ganske høyt, og dyttet til mannen da hun følte han stod for nær henne. Idet hun dyttet, kom en politimann og tok tak i henne og dro henne vekk fra situasjonen. I følge A holdt han den ene hånden over brystet/halsen hennes, mens han med den andre hånden holdt tak i overarmen hennes. Han holdt ikke spesielt hard, mens såpass hardt at hun ikke klarte å vri seg ut av grepet og at hun fikk et blåmerke på overarmen. Han slapp henne ikke før en annen politimann kom bort til dem, og hun fikk deretter gå fra stedet.

 

A anførte at politimannen burde ha håndtert situasjonen på en annen måte og at han overreagerte ved å ta tak i henne i stedet for å spørre hva som skjedde.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder. Hun ville ikke oppgi navnet til kameraten som var vitne til hendelsen, da han ikke ønsket å bli innblandet. Spesialenheten var i kontakt med politiet, som opplyste at det ikke var opprettet noen straffesak mot A og at hun heller ikke var omhandlet i politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble vist til at politiet i medhold av politiloven § 6, jf. politiinstruksen §§ 3-1 og 3-2, har adgang til å bruke fysisk makt i tjenesten i den grad det er nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig. Det var ikke holdepunkter for at maktanvendelsen overfor A var av en slik kraft og karakter at den vil kunne kvalifiseres som en straffbar tjenestehandling.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 820/16 – 123, 09.05.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG PÅGRIPELSE OG INNSETTELSE I ARREST

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to tjenestemenn for å ha pågrepet ham og satt ham i arrest. A anførte at pågripelsen var hevn for at han tidligere hadde anmeldt tjenestemennene for grov uforstand i tjenesten. A viste også til at han ikke fikk informasjon om hva pågripelsen knyttet seg til og at tjenestemennene kom med injurierende uttalelser.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at A ble innbrakt etter politiloven § 8 i forbindelse med at han hadde vært involvert i en voldsepisode. A hevdet at han hadde handlet i nødverge. Den andre personen som var involvert i hendelsen hadde en annen forklaring. Politiet innbrakte begge for å avklare deres roller.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at innbringelsen var hjemlet og det ble antatt at A også kunne ha vært pågrepet etter bestemmelsene i straffeprosessloven. Spesialenheten fant det usannsynlig at pågripelsen var motivert av hevn.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 70/15 – 123, 09.05.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN I FORBINDELSE MED BORTVISNING OG INNBRINGELSE I ARREST

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner i Øst politidistrikt for å ha blitt anmeldt for drikking på offentlig sted og deretter bortvist, og senere samme natt blitt innbrakt og sittende i drukkenskapsarrest i åtte og en halv time.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra fire mistenkte (to polititjenestepersoner, en operasjonsleder og en arrestforvarer), to vitner og A. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, samt arrestinstrukser for politidistriktet

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at A ble innbrakt til en politistasjon med det formål å anmelde henne for å ha drukket på offentlig sted. Det fremsto klart at verken politiloven §§ 8 eller 9 hjemler innbringelse på dette grunnlag. Spesialenheten mente også at det fremsto som både unødvendig og uforholdsmessig å frihetsberøve en person for å opprette anmeldelse. Det ble lagt til grunn at A oppga personalia og at anmeldelsen dermed kunne ha blitt skrevet i ettertid.

 

Spesialenheten la til grunn at A ble besluttet bortvist fra sentrum fordi hun drakk fra en vinflaske på offentlig sted. På bakgrunn av forklaringer fra to av de mistenkte om at politiet på det gjeldende tidspunkt konsekvent bortviste personer som drakk på offentlig sted, mente Spesialenheten at det ikke ble foretatt en konkret vurdering før A ble besluttet bortvist. Spesialenheten fant det tvilsomt at A forstyrret den offentlige ro og orden. Beslutningen om bortvisning ble også meddelt A og effektuert etter at den anført forstyrrende atferden var opphørt. Under disse forutsetningene var det etter Spesialenhetens vurdering ikke grunnlag for å bortvise A fra sentrum.

 Politiet påtraff A inne på utestedet noe tid etter at hun var besluttet bortvist, og besluttet å innbringe henne for ikke å ha etterkommet politiets pålegg. Det rettslige grunnlaget for innbringelsen var politiloven § 9. Det var ingen opplysninger som tilsa at A var beruset i en slik grad politiloven § 9 forutsetter, eller at hun hadde en atferd inne på utestedet som innebar at hun forstyrret den offentlige ro og orden, eller voldte fare for seg selv eller andre. Det var heller ikke grunnlag for å innbringe henne etter politiloven § 8 første ledd nr. 2. Spesialenheten mente også at politiet ikke hadde grunnlag for å holde A i arrest i åtte og en halv time. Spesialenheten kom etter en samlet vurdering, og under tvil, til at tjenestepersonen som besluttet innbringelse, bortvisning og innsettelse i arrest og hennes kollega, ikke hadde opptrådt kvalifisert klanderverdig. Det samme gjaldt operasjonsleder i arresten. For disse ble saken henlagt etter bevisets stilling. For arrestforvarer ble saken henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Vedtak:

Saken ble henlagt etter bevisets stilling for tre av de mistenkte, og som intet straffbart forhold anses bevist for en av de mistenkte.

 

 

 

Sak 516-16 – 123, 09.05.2016

 

ANMELDELSE FOR BEORDRET AVLIVNING AV EN HUND

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

En dyrevernorganisasjon (A) anmeldte politiet for å ha gitt beskjed om at hund måtte avlives. Dette ble sagt til tross for at hunden bare ville leke med en jente og hadde skallet henne i munnen under dette.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra dyrepasseren og innhentet kopi av politiets saksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Politiets dokumenter og avhøret av hundepasseren viste at hunden hadde hoppet opp på en 9 år gammel jente og bitt henne i overleppen. Legeerklæringen viste at det var et dypt sår som måtte sys med tre sting og at jenta måtte ta oppfølgende medisiner. Hundeloven hjemler avlivning av hund i slike tilfelle og det var hundepasseren som selv hadde tatt dyret til veterinær og besørget dette.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 723/16 – 123, 10.05.2016

 

ANMELDELSE FOR URETTMESSIG TVANGSMIDDELBRUK

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for tvangsmiddelbruk i forbindelse med at A ble stoppet på gaten og mistenkt for å ha brukt narkotika. Det ble anført at grunnlaget for pågripelsen syntes å ha vært at A fremsto nervøs og ikke ønsket å svare på spørsmål om narkotikabruk, samt en tegn- og symptomtest. Ifølge anmeldelsen opplyste ikke politiet hvordan testene ble utført. A samtykket ikke til å avlegge urinprøve og det ble av påtalemyndigheten derfor besluttet opprettholdelse av pågripelsen og ransaking av As bopel. Det ble også besluttet at A skulle avlegge blodprøve.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Av politiets anmeldelse av A fremgikk at A fremsto som "særdeles sløv, flakkende i blikket og nervøs". Han unnvek øyekontakt og virket tidvis forvirret, og byttet flere ganger samtaleemne. Politiet opplyste i anmeldelsen at A har en tidligere historie med narkotika. På bakgrunn av politiets observasjoner ble det gjennomført en ”Tegn- og symptomtest” som styrket mistanken om at A kunne være ruspåvirket. Påtalejurist besluttet at A skulle avlegge urinprøve, noe han ikke samtykket til. Det ble deretter besluttet opprettholdelse av pågripelsen, ransaking av As bopel og kroppslig undersøkelse i form av blodprøve. Spesialenheten mente det kunne stilles spørsmål om mistanken om ruspåvirkning ga tilstrekkelig klare objektive og konkrete holdepunkter for at A oppbevarte narkotika på sin bopel, og om det derfor var hjemmel for beslutningen om husransaking.  

 

Til tross for dette mente Spesialenheten at det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble vist til at straffansvar etter straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1 krever at det er utvist en ”kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet”. Spesialenheten kunne ut fra opplysningene i anmeldelsen og de innhentede dokumentene ikke se at det var sannsynlig at tjenesten var utført på en måte som kan medføre straffeansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 906/15 – 123, 10.05.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BESLAG AV VANNSCOOTER

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte polititjenestepersoner for «skadeverk, tyveri og tjenesteforsømmelse» i forbindelse med at politiet tok beslag i As vannscooter. I følge A hadde politiet ikke grunnlag for å beslaglegge eller inndra vannscooteren. Det forelå heller ikke noe beslutning om beslag fra påtalemyndigheten. Det ble det også fremsatt erstatningskrav for økonomisk tap fordi vannscooteren skulle ha blitt påført skader i forbindelse med beslaget.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. I vurderingen ble det vektlagt at det var påtalemyndigheten som hadde fattet beslutningen om beslag. Bakgrunnen var mistanke om ulovlig kjøring i naturreservat. I alminnelighet tilligger det ikke Spesialenheten å overprøve påtalemyndighetens skjønnsutøvelse, og den som er uenig i påtalemyndighets beslutning om beslag kan kreve spørsmålet brakt inn for retten, jf. straffeprosessloven § 208. A hadde ikke krevd dette.

 

Vedtak:

Saken er henlagt fordi intet straffbart forhold anses bevist.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 fjerde ledd, grunnet manglende nedtegning av påtalemyndighetens beslutning/opprettholdelse av beslag. 

 

 

 

Sak 585/15 – 123, 10.05.2016

 

ANMELDELSE FOR MULIG ULOVLIG UTSTEDELSE AV PASS

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Øst politidistrikt innga en anmeldelse mot en ukjent politiansatt ved Oslo politidistrikt for mulig utstedelse av ulovlig pass. Bakgrunnen for anmeldelsen var opplysninger fremkommet i forbindelse med politiets etterforsking av en annen straffesak. I følge opplysningene skulle A ha betalt kroner 157 000 til B for å skaffe sine to sønner, D og E, falsk pass. Det var en tredje person C som angivelig skulle være i familie med en kvinnelig politiansatt i Oslo som skulle bistå med dette.   

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen med vedlagt relevante saksdokumenter fra politiets etterforsking. Det ble også gjennomført et møte med etterforskere/politibetjenter ved Øst politidistrikt, samt foretatt ett vitneavhør i den forbindelse. Spesialenheten innhentet opplysninger fra politiets utlendingsenhet, og foretok undersøkelser i folkeregisteret og på sosial medier.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. I vurdering ble det særlig lagt vekt på at det ikke forelå holdepunkter for at noen ansatte i politiet faktisk hadde begått en straffbar handling. D og E hadde verken fått oppholdstillatelse eller utstedt pass. Spesialenhetens undersøkelser hadde heller ikke avdekket noen relasjoner mellom involverte personer og ansatte i Oslo politidistrikt. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 513/15-123 - 10.05.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT OG/ELLER GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Follo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Advokat A anmeldte politiet for lekkasjer til mediene i en straffesak hvor advokat A var forsvarer. I følge anmeldelsen ga politiet ut opplysninger til mediene egnet til å identifisere siktede. I anmeldelsen ble det også vist til at politiet ga ut informasjon i pågående straffesak til tross for at de fleste av sakens dokumenter var klausulert for A.   

 

Spesialenhetens undersøkelser/etterforsking:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og disse ble gjennomgått.

Politistasjonssjefen redegjorde i rapport s form om bakgrunnen for at opplysningene ble gitt til media

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant at det ikke forelå bevismessig grunnlag for at ansatte i politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Informasjon fremkommet i aviser og TV ble vurdert til å være innenfor det som kunne gis av informasjon i saken. Siktede kunne ikke identifiseres, men det var uheldig at opplysningene ble gitt til media før klausuleringen ovenfor forsvareren var opphevet.  

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 11/16 – 123, 10.05.2016

 

ANMELDELSE FOR KAMERADERI M.M.

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte lensmann B for kameraderi. Hun viste til at saker hvor hun hadde anmeldt med sin bror og svigerinne var blitt henlagt fordi politiet ikke hadde kapasitet eller ikke hadde bevis for straffbar handling. Når broren eller svigerinnen anmeldte henne derimot, sørget lensmannen for hard reaksjon. Utover at lensmannen og hennes bror hadde vært venner fra barndommen av, var ikke påstanden om kameraderi nærmere begrunnet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjorde undersøkelser i Strasak.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Undersøkelsene i Strasak viste at A hadde anmeldt broren og/eller svigerinnen ved seks anledninger. Alle sakene var henlagt. Det var fem ulike påtaleansvarlige som hadde henlagt sakene, og A hadde kun benyttet seg av sin rett til å påklage henleggelsen i én av sakene. Videre viste undersøkelsene i Strasak at broren og/eller svigerinnen hadde anmeldt A fire ganger. Tre av sakene var henlagt, mens A i en av sakene hadde vedtatt et forelegg for brudd på ilagt besøksforbud overfor broren og svigerinnen.

 

Spesialenheten fant på bakgrunn av undersøkelsene det ikke sannsynlig at lensmann B hadde opptrådt på straffbart vis i tilknytning til noen av sakene. Spesialenheten fant derfor ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 835/1 – 123, 10.05.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ulovlig ransaking fordi politiet hadde nektet As kamerat å være til stede under ransakingen. Ransakingen var begrunnet i mistanke mot As far, som midlertidig bodde hos A. A hadde blitt varslet om ransakingen og hadde gitt politiet nøkkel til boligen. Han hadde bedt kameraten reise til boligen for å være til stede under ransakingen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet hadde rettslig grunnlag for å ransake As leilighet. Før ransakingen settes i verk skal beslutningen leses opp eller forevises. Skal noens bolig eller rom ransakes, skal han eller, om han er fraværende, en av hans husstand eller en nabo tilkalles når det kan skje uten opphold, jf. § 200. Ransakes det uten at det på forhånd er varslet, skal dette skje i påsyn av et vitne, jf. § 199, og den siktede må varsles så snart det er praktisk mulig etter på.

 

Før ransakingen ble iverksatt ble A forevist beslutningen. Han hadde akseptert ransakingen og overlatt nøkkelen til politiet. Gjennomføringen av ransakingen og hvem som kan være tilstede er en del av etterforskningen og vurderes konkret i hver enkelt sak.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 804/15 – 123, 10.05.2016

 

ANMELDELSE FOR UNNLATELSE AV TJENESTEHANDLING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha henlagt hans anmeldelse av en lege. A viste til at politiet ikke hadde etterforsket saken, hadde henlagt saken til tross for at lovbruddet " lot seg bekrefte på en lett måte" og for ikke å ha etterkommet hans ønske om å få oppnevnt bistandsadvokat.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Det tilligger påtalemyndigheten, med bakgrunn av bevisene i saken, å vurdere hvorvidt vilkårene for strafforfølging er til stede eller ikke. Politiets henleggelse kan påklages til statsadvokaten, og A hadde benyttet seg av klageadgangen. Politiets henleggelse var opprettholdt av statsadvokaten.

 

Vilkårene for å få oppnevnt bistandsadvokat følger av straffeprosessloven kapittel 9a. Det er retten som oppnevner bistandsadvokat.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 210/16 – 123, 11.05.2016

 

ANMELDELSE FOR UFORHOLDSMESSIG MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Politiets utlendingsenhet

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en tjenesteperson ved Politiets utlendingsenhet, B, for å ha slengt ham i bakken slik at han brakk en bit av en tann, for deretter å sparke ham gjentatte ganger i hodet, bena og armene. Hendelsen skjedde i forbindelse med en visitasjon ved Politiets utlendingsinternat på Trandum. Anmeldelsen ble inngitt til Spesialenheten via As advokat. Advokaten sendte senere til Spesialenheten kopi av rapporter og vedtak han hadde mottatt fra Politiets utlendingsenhet, samt journalopplysninger fra legetjenesten ved Trandum og bilder han selv hadde tatt av As blåmerker og en bit av tannen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk de mottatte dokumentene og avhørte A. Det er opptatt forklaring fra anmelder.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Etter en gjennomgang av de mottatte dokumentene fant Spesialenheten ikke å kunne feste lit til As forklaring. Det var på det rene at fire tjenestepersoner anvendte makt mot A i forbindelse med en visitasjon på utlendingsinternatets sikkerhetsavdeling fordi han til tross for gjentatte pålegg nektet å ta av seg buksen. Han ble i den forbindelse lagt ned på bakken og forsøkt kledd av. Da dette var vanskelig, ble det besluttet å gi ham en ny sjanse. Maktbruken opphørte og A kledde deretter frivillig av seg. Spesialenheten fant på bakgrunn sakens opplysninger å kunne legge til grunn at B ikke var tilstede under hendelsen. Saken ble derfor henlagt mot ham som intet straffbart forhold. Det var ingen bevismessige holdepunkter for at de fire tjenestepersonene som anvendte makt mot A gikk utover det som var nødvendig, forsvarlig og forholdsmessig i situasjonen. Maktbruken var dermed ikke straffbar og saken ble henlagt for dem som intet straffbart forhold anses bevist.

 

As forklaring om at han skulle ha brukket en tann i forbindelse med hendelsen var heller ikke troverdig. Blant annet hadde A i følge legejournalen dagen før hendelsen fant sted opplyst til legen at han hadde knekt av en bit av en jeksel i forbindelse med at han tygget en tablett.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 72/16 – 123, 11.05.2016

 

ANMELDELSE FOR OPPTREDEN I FORBINDELSE MED UNDERSØKELSER

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I brev til Spesialenheten beskrev A en hendelse hvor to polititjenestepersoner i sivil hadde kommet inn i en studentbolig med flere leiligheter og stilt spørsmål til beboerne. A mente at politiet ikke hadde lov til å “snike” seg inn slik de gjorde å prate med beboere om deres naboer. Da Spesialenheten mottok As brev, var det gått to år siden hendelsen fant sted.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet har med hjemmel i politiinstruksen § 8-7 adgang til å gå inn i privat hus eller lokale for å utføre nærmere angitte oppgaver, blant annet for å avgi en tjenstlig meddelelse eller forebygge, stanse eller etterforske et lovbrudd. Videre kan politiet uten hinder av taushetsplikten utgi opplysninger til private når dette vurderes nødvendig i forbindelse med etterforsking av straffesak, for å forebygge lovbrudd eller ved utøvelsen av ordenstjenesten og politiets service- og bistandsfunksjon, jf. politiregisterloven §§ 26 – 28.

 

Med bakgrunn i As opplysninger om hendelsen var det ikke grunnlag for å hevde at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne medføre straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 789/15 – 123, 11.05.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ukjent politimann for å ha møtt opp på kontoret til en kollega og informert om at A var anmeldt. Kollegaen orienterte A om samtalen på tekstmelding. A kunne ikke med sikkerhet vite om det hadde vært en politimann der, eller om det var en som hadde kledd seg ut.

 

Spesialenhetens undersøkelser og vurdering

Undersøkelser i strafferegisteret og kontakt med politidistriktet viste at det ikke var registrert noen anmeldelse mot A knyttet til det aktuelle tidspunkt. Det var heller ikke registret noe i politiets oppdragslogg.  Dette sett i sammenheng med at A ikke med sikkerhet kunne si at det faktisk hadde vært en politimann på stedet, medførte at Spesialenheten ikke fant rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 762/15 – 123, 11.05.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte flere politiadvokater i forbindelse med at han var ilagt flere besøksforbud. Flere av besøksforbudene var ilagt mot en ikke navngitt krets av personer, og A mente dette var ulovlig fordi han dermed ble forhindret fra å få hjelp fra Nav og i å bruke kommunale tjenester. Vedlagt anmeldelsen fulgte fire besøksforbud.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at de anmeldte tjenestepersonene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Straffeprosessloven § 222a åpner for at besøksforbud også kan ilegges overfor en krets av personer. Høyesteretts kjæremålsutvalg har fastslått dette i Rt- 2002-1243.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 688/15 – 123, 11.05.2015

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Kripos

 

Anmeldelsen:

En advokat ba Spesialenheten undersøke om det var begått en tjenestefeil av straffbar karakter i forbindelse med undersøkelser av et narkotikabeslag i sak mot hans klient. I rapport om undersøkelser av narkotikabeslaget ble det vist til at dette veide 250,7 gram. Nærmere to måneder senere ble det skrevet en endringsrapport og vist til at vektangivelsen var feil, og at det riktige skulle være 28,0 gram.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenhetens vurdering var at feilen var uheldig, men i seg selv ikke var av en slik alvorlighet at den ville kunne medføre straffansvar for involverte tjenestepersoner. Den enkeltstående feilen ga heller ikke holdepunkter som tilsa at det var grunnlag for etterforsking av foretaket for mangelfulle rutiner ved veiing og analyse av narkotikabeslag. Saken ble derfor henlagt uten etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

               

Administrativ vurdering:

Saken ble sendt sjefen for Kripos for administrativ vurdering, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd fordi saken ble ansett å være av interesse i læringssammenheng.

 

 

 

Sak 37/16 – 123, 11.05.2016

 

ANMELDELSE FOR Å UNDERSLÅ BEVIS I STRAFFESAK

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for å ha forspilt bevis i straffesak og for tyveri av en minnepinne. A hadde anmeldt en bussjåfør for å snakke i håndholdt mobiltelefon mens han kjørte og leverte til politiet en minnepinne med videobevis av hendelsen. Bussjåføren vedtok et forelegg for forholdet. Minnepinnen ble sendt tilbake til A fra politiet i post. Da konvolutten kom frem til A var det hull i konvolutten og minnepinnen var borte. A mente at B hadde tatt minnepennen for å skjule beviset mot bussjåføren. A trodde ikke på politiet da de opplyste at bussjåføren var gitt forelegg.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremsto som usannsynlig at politibetjent B hadde stjålet minnepinnen. Det ble vist til at beviset var brukt til å avgjøre saken og at minnepennen var forsøkt tilbakelevert A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 576/15 – 123, 11.05.2016

 

ANMELDELSE FOR UTILBØRLIG OPPTREDEN

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en tjenestemann for utilbørlig opptreden. A viste til at han oppsøkte politivakta etter å ha mottatt et brev fra politiet han ikke forsto. Tjenestemannen i vakta spurte om han ikke kunne lese brevet selv, og kastet brevet tilbake til A. Tjenestemannen skal også ha sagt at A hatet alt og alle.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder. Spesialenheten har forespurt politidistriktet om det foreligger dokumentasjon som kan belyse hendelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 3, om utilbørlig opptreden.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politidistriktet opplyste til Spesialenheten at det ikke er registrert noe i politiets oppdragslogg om at A hadde oppsøkt vakta på det aktuelle tidspunktet.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.  Det ble vist til at det skal mye til for at bestemmelsen om utilbørlig opptreden er overtrådt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 575/15 – 123, 11.05.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha satt ham i arrest etter at han viste nazihilsen i sentrum. A viste også til at politiet opptrer spydig på telefon. Han opplyste videre at politiet oppsøkte ham da han var innlagt på psykiatrisk sykehus og at han da ble fratatt to mobiltelefoner. Bakgrunnen for dette var at A hadde ringt nødnummeret flere ganger fordi noen hadde ødelagt "nettet" hans og telefonen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

A opplyste i avhør at han ble arrestert i sentrum etter å ha vist nazihilsen. Han var sint og hadde også med seg en øks. Ifølge A fikk han et forelegg for forholdet og er ferdig med saken.

 

A opplyste under avhøret at han ikke ønsker at forholdet skal forfølges videre.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.  Det ble også lagt noe vekt på at A ikke ønsket at forholdet skulle forfølges videre.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 775/15 – 123, 12.05.2016

 

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiførstebetjent B for å ha brukt overdrevent mye makt mot ham. Politiet hadde kommet til stedet etter at A på nattestid var kommet i konflikt med en ungdomsgjeng på vei hjem. Da A ble bedt om å fremvise legitimasjon og ikke hadde dette, ønsket B og følge ham til bopel like ved. B la A hardt i bakken, påsatte ham håndjern veldig stramt og brukte “knep” som gjorde vondt. A hevdet at han hadde forholdt seg helt rolig hele tiden og ikke på noe tidspunkt gjorde motstand. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, herunder rettskraftig dom mot A for hindring og forulemping av offentlig tjenestemann.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet har adgang til å benytte fysisk makt under tjenesteutførelsen i den grad det er nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig. 

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at politiførstebetjent B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. A hadde opptrådt aggressivt og gått mot B, før B la A i bakken og påsatte ham håndjern. B holdt A nede til makkeren kom for å bistå.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 5/16 – 123, 12.05.2016

 

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA IVERKSATT ETTERFORSKING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

As advokat anmeldte politiet for ikke å ha iverksatt etterforsking mot en tolk som hadde bistått politiet under etterforskingen/vitneavhør i saken mot A. Tolken hadde opptrådt på en slik måte overfor vitner i saken at det var anført inhabilitet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Med bakgrunn i sakens opplysning fant Spesialenheten ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble vist til at vedtak om å åpne etterforsking er en påtaleavgjørelse som tilligger påtalemyndigheten. Det ble for øvrig bemerket at det fra politidistriktets side var opplyst at politiet hadde opprettet egen sak vedrørende anmeldelsen mot tolken og at det var anmodet om settepolitimester.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 435/15-123 – 123, 12.05.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BRUK AV MAKT

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for å ha brukt for mye makt mot ham da han urettmessig ble pågrepet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiets dokumenter viste at A hadde kalt en polititjenesteperson for “jævla politifitte”. A ble deretter bedt om å legitimere seg, men det ville han ikke. A var godt beruset og opptrådte provoserende. Han ble pågrepet og påsatt håndjern. Så ble han kjørt til arresten hvor han måtte være til neste dag. Han fikk han et forelegg på kr 6 000 for å ha nektete å oppgi personalia.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Ut i fra sakens opplysning var det ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 865/15 – 123, 12.05.2016

 

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for legemskrenkelse. Han hadde vært på byen og var beruset. Politiet mente han var for full, og han ble bortvist. A forlot sentrum, men gikk tilbake en halvtime senere. Han ble satt i politiarresten. I arresten ble han brutalt lagt i bakken av tre betjenter, noe som fremsto som helt unødvendig. Han ble påført ribbeinsbrudd. A trakk senere anmeldelsen. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten mente det på bakgrunn av sakens opplysning ikke var grunnlag for å hevde at det var ansatte i politiet som påførte A ribbeinsbruddet. Det ble vist til at As forklaring til Spesialenheten om at han “ikke var ved sine fulle fem” pga beruselse og at han husket lite eller ingen ting av maktutøvelsen. Han hadde også ønske om å trekke anmeldelsen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 714/16 – 123, 12.05.2016

 

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE, ULOVLIG PÅGRIPELSE MV.

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Ved forklaring til Spesialenheten anmeldte A tjenestemenn for ulovlig maktbruk i forbindelse med at han ble pågrepet på sin bopel. Politiet rykket ut etter melding om at A hadde utøvd vold mot sin kone. Ifølge A opptrådte politiet aggressivt, og påsatte ham håndjern svært stramt. Han mente håndjernbruken medførte brudd i hans hender. Politiet tok As våpen og mente også at de hadde funnet narkotika hjemme hos ham. A anførte at han ble nektet medisiner i arresten og kontakt med advokat. Anmeldelsen ble fremsatt 10 måneder etter at A ble pågrepet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenhetens gjennomgang av saken ga ingen holdepunkter for at pågripelsen av A var ulovlig eller at han ble utsatt for ulovlig maktbruk. Utover at det måtte legges til grunn at det ble benyttet håndjern, var det ingen opplysninger i saken som tilsa at det ble benyttet annen form for makt. Det fremsto ikke sannsynlig at A ble påført brudd i begge håndleddene som følge av bruken av håndjern. Det ble vist til at han i avhør ikke opplyste om smerter i håndleddene og at det ved legeundersøkelsen i nær tid etter pågripelsen ikke var påvist brudd. Politiets logg over arresttiltak viste at politiet hadde gjort tiltak for å skaffe A nødvendige medisiner og at han var gitt mat og hadde snakket med advokat.

 

Det ble ved vurderingen lagt vekt på at flere av opplysningene A ga Spesialenheten sto i direkte motstrid med sakens øvrige opplysninger, herunder opplysninger A selv ga politiet i forbindelse med pågripelsen, oppholdet i arresten og avhøret.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 44/16 – 123, 12.05.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte flere tjenestemenn for å føre retten bak lyset, for å lyve og for å unnlate å besvare henvendelser. Bakgrunn for anmeldelsen var at A en rekke ganger var ilagt besøksforbud, som han stilte spørsmål ved lovligheten av.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen ble gjennomgått.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking fordi det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. I vurderingen ble det vektlagt at den som rammes at et besøksforbud straks eller senere kan bringe saken inn for retten. Retten vil kunne prøve sider av saken, herunder lovligheten av politiets beslutning om besøksforbud.

Publikum må kunne forvente at politiet besvarer henvendelser. Det skal imidlertid mye til for at unnlatelse av å svare skal kunne føre til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 51/16 – 123, 12.05.2016

 

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING OG ULOVLIG MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for ulovlig maktbruk og trakassering. A opplyste at han følte seg trakassert av politibetjent B fordi B hadde oppsøkt ham mange ganger i byen og sagt lite hyggelige ting til ham. Han mente også at B hadde benyttet ulovlig makt mot ham under en pågripelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, der A og kjæresten var pågrepet for blant annet vold mot offentlig tjenestemann

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politibetjent B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at maktbruken mot A var foranlediget av As egen opptreden ved at han opptrådte aggressivt mot tjenestemennene, kom med trusler og hindret deres tjenesteutøvelse. 

 

Når det gjaldt anførselen om trakassering var opplysningene vage, og ga ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 782/15 – 123, 12.05.2016

 

ANMELDELSE FOR MANGELFULL ETTERFORSKING

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politidistriktet for mangelfull etterforsking av straffesak hvor A hadde anmeldt seksuelle overgrep i perioden 2003-2006. A mente etterforskingen, da den endelig ble iverksatt, hadde vært kortvarig og mangelfull.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble avhørt av politiet 13. februar 2013. Avhøret ble nedtegnet i dokument opprettet 25. juni 2013, altså mer enn fire måneder etter at avhøret ble gjennomført. Samme dag ble saken oversendt fra Telemark politidistrikt til Hedmark politidistrikt. Hedmark politidistrikt iverksatte etterforsking i februar 2014. Saken ble henlagt etter bevisets stilling i april 2014. Henleggelsen ble opprettholdt av statsadvokaten.

 

Av straffeprosessloven § 225 første ledd og påtaleinstruksen § 7-5 fremgår at etterforskingen foretas av politiet, samt at påtalemyndigheten har ansvaret for at etterforskingen skjer i samsvar med lov og instruks. Dersom det er grunn til å tro at etterforskingen vil høre under et annet politidistrikt, skal anmeldelsen snarest forelegges tjenestemann med påtalemyndighet, jf. påtaleinstruksen § 7-1. Videre skal etterforskingen gjennomføres så raskt som mulig, jf. straffeprosessloven § 226 fjerde ledd. Voldtekter er del av sakstypen alvorlig seksualforbrytelse som er gitt prioritet av Riksadvokaten i de årlige rundskriv om mål og prioriteringer av straffesaksbehandlingen, Rundskriv nr. 1/2013. I følge Riksadvokatens brev av 16. oktober 2009 bør avhør forelegges den som er avhørt ”så snart som mulig, og senest innen to uker med mindre dette av særlige grunner ikke lar seg gjøre”.

 

Riksadvokaten har uttalt at manglende behandling av en straffesak over tid vil kunne rammes av straffeloven § 324 eller § 325, men at det i utgangspunktet må utvises varsomhet med å straffebelegge lang saksbehandlingstid i politiet og påtalemyndigheten. Forsinkelser kan være forårsaket av stort arbeidspress, bemanningsproblemer osv.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. I vurderingen ble det vektlagt politiets opplysning om at sen iverksetting av etterforsking hadde sin bakgrunn i begrensede ressurser. Overordnet påtalemyndighet hadde ved klagebehandlingen vurdert, og ikke funnet grunnlag for, å kreve ytterligere etterforsking, og henleggelsen var opprettholdt. Det faller utenfor Spesialenhetens mandat å kvalitetssikre politiets arbeid eller å overprøve påtalemyndighetens skjønnsutøvelse.

 

Saken reiste også spørsmålet om hvorfor det tok ca. fire måneder å skrive ut avhøret av A og å oversende saken til rette politidistrikt. Spesialenheten fant ikke å iverksette etterforsking for å avklare dette nærmere, da et eventuelt straffeansvar etter straffeloven § 325 og/eller straffeloven § 324 i dag vil være foreldet, jf. straffeloven § 66 første ledd, jf. § 67.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 859/15 – 123, 12.05.2016

 

ANMELDELSE FOR LEGEMSFORNÆRMELSE, IKKE AVGITT FORKLARING OG FALSK FORKLARING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for legemsfornærmelse, for ikke å ha gitt ham anledning til å gi forklaring, og for falsk forklaring. A ble pågrepet mistenkt for overtredelse av straffeloven (1902) § 350 annet ledd. I forbindelse med pågripelsen ble han påsatt håndjern. Han lyktes å rive seg løs og løp fra stedet med håndjern på ryggen. Han ble tatt i gjen og deretter løftet opp i luften og langt i bakken av politibetjenten som løp etter ham. A ønsket å forklare seg om hendelsen som var årsaken for pågripelsen, men fikk ikke anledning til dette. Han mente også at en tjenestemann forklarte seg falskt i retten vedrørende As mulighet til å forklare seg.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og dom fra tingretten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

Straffeloven (1902) § 163, om falsk forklaring

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist at den maktbruken som ble benyttet mot A var straffbar. Det forelå grunnlag for å pågripe A, da han aktivt motarbeidet pågripelsen ved å forsøke å flykte fra politibetjentene etter å ha blitt påsatt håndjern. A ble ikke påført fysiske skader.

 

En siktet i en straffesak har rett til å ta til motmæle mot anklagene som er rettet mot vedkommende, også på etterforskingsstadiet. Formålet med en etterforskning er å kartlegge både det som taler for og mot mistenkte, jf. straffeprosessloven § 226 tredje ledd. Mistenktes egen forklaring vil normalt være et naturlig utgangspunkt for å kartlegge hva som taler for vedkommende. Det er likevel klart at den enkelte polititjenesteperson ikke har noen plikt til å etterkomme ethvert ønske fra en mistenkt om å ta i mot en forklaring på det tidspunktet den mistenkte selv ønsker. Ressursdisponeringen, den mistenktes tilstand, og øvrige etterforskningstaktiske hensyn vil i stor grad være styrende for når det fremstår som hensiktsmessig å oppta forklaring og hvordan dette bør gjøres. At A ikke fikk forklare seg om natten innebar ikke straffansvar for tjenestepersonene som han var i kontakt med. Det var heller ikke grunnlag for å hevde at den ene tjenestemannen hadde forklart seg falskt i retten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 864/15 – 123, 13.05.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Advokat A anmeldte politiadvokat B for å mangle objektivitet og for å være inhabil i to straffesaker som advokat A var offentlig oppnevnt forsvarer. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen er gjennomgått.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Anmeldelsen fremstod å være en klage på habilitet som skulle vært stilet til politidistriktet, jf. straffeprosessloven § 61.  

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 196/16-123 - 13.05.2016

 

ANMELDELSE FOR MEDVIRKNING TIL FALSK FORKLARING

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A var forsvarer i en straffesak og anmeldte under hovedforhandlingen fire polititjenestepersoner for medvirkning til falsk forklaring. De hadde etterforsket straffesaken som pågikk og “forsøkt å få A`s klient til å snakke negativt om den hovedtiltalte og latt flere vitner få forklare seg negativt om A`s klient i avhør”.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 166 om falsk forklaring

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til innholdet i anmeldelsen som ikke ga grunnlag for dette.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 123/16 – 123, 13.05.2016

 

ANMELDELSE FOR Å HA HENLAGT ANMELDELSER

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte i påtaleansvarlig i politidistriktet for å ha henlagt to anmeldelser inngitt av A.  

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Den ene anmeldelsen fra A var en anmeldelse av NAV for bedrageri/utroskap m.m. Saken var henlagt fordi det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd. Den andre anmeldelsen var av Skatt Øst for grov uforstand i tjenesten. Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist. A hadde ikke påklaget henleggelsene.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 128/16 – 123, 13.05.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENSTEN

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for å ha uttalt at det var i orden at vaktmesteren/styrelederen i borettslaget A bor i, har universalnøkkel til alle leilighetene i borettslaget. Uttalelsen ble gitt til A i 2013. A anmeldte også politiet for ikke å ha gjort noe med hennes anmeldelse av vaktmesteren, blant annet ikke å ha oversendt hennes klage over henleggelsen til statsadvokaten.

 

Spesialenhetens undersøkelser. 

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Aktuell straffebestemmelse var ansett å være straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten. Det anmeldte forholdet skulle ha skjedd i 2013. Et eventuelt straffeansvar etter straffeloven § 325 vil i dag være foreldet, jf. straffeloven § 66 første ledd, jf. § 67. Det var for øvrig på bakgrunn av beskrivelsen i As anmeldelse ikke holdepunkter for at politibetjent Bs uttalelse kunne medføre straffansvar.

 

Om politiets behandling av As anmeldelse av vaktmesteren fremgikk at anmeldelsen var registrert, henlagt av politiet og at henleggelsen senere er opprettholdt av statsadvokaten. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking knyttet til denne delen av anmeldelsen da det ikke var sannsynlig at politidistriktet hadde opptrådt straffbart i sakens anledning.

 

Vedtak:

Saken er henlagt på grunn av foreldelse.

 

 

 

Sak 908/15 – 123, 13.05.2016

 

ANMELDELSE FOR VOLD I FORBINDELSE MED PÅGRIPELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for vold. Politiet kom til hans bopel. Idet han åpnet døren tok umiddelbart en polititjenesteperson tak i ham. A ble deretter kastet eller lagt raskt ned i gulvet. Han opplevde at det var vanskelig å puste. Han fikk også en albue i nakken og et kne i ryggen, noe som utløste en form for panikkreaksjon. Han ble også påsatt en ”spyttemaske”. A opplevde episoden som krenkende. Det er anmeldelsen opplyst at han ikke fikk noen skader som en følge av pågripelsen. A erkjente at han i forbindelse med pågripelsen kom med en rekke utsagn mot politiet. Han kunne ikke utelukke at han uttalte at han skulle ta en av tjenestepersonenes pistol, og heller ikke utelukke at han kunne ha sagt at han hadde en bombe i leiligheten. Alt dette var imidlertid et utslag av den behandlingen han fikk av politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og dom fra tingretten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det forelå beslutning om å pågripe A, og politiet var på stedet for å gjennomføre pågripelsen. A satte seg til motverge. Bruken av makt var foranlediget av As opptreden, herunder at han uttalte at han ville ta og forsøkte å få tak i den ene tjenestemannens tjenestevåpen, at han spyttet og kom med trusler. Maktbruken var ikke av en slik karakter at A ble påført fysiske skader. A ble senere dømt for trusler mot politibetjentene.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist. 

 

 

 

Uke 18

Sak 587/15 – 123, 03.05.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ MENNESKERETTIGHETER MV.

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Øst politidistrikt for brudd på menneskerettighetene og “alvorlige paragrafer innen: varetekt av psykisk helse”. A opplyste i anmeldelsen at han ble hentet hjemme av politiet og at han våknet opp i arresten med om lag 2 i promille. Deretter ble han sendt til signalering. Etter ni timer våknet han og var da edru. A fremmet krav om erstatning på 1,5 mill. kroner.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er gjort forsøk på å komme i kontakt med A for nærmere opplysninger om det anmeldte forholdet. Det er foretatt undersøkelser i politiets registre og fra politiet innhentet dokumenter i en straffesak. I følge politiets registre var A siste gang i befatning med politiet 21. juni 2013. Politiet grep da inn i sammenheng med ordensforstyrrelse på en legevakt. A ble overlatt til helsevesenet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenhetens undersøkelser ga ikke nærmere opplysninger om det anmeldte forholdet. Søkene i politiets registre viste at A var omhandlet i straffesaker som lå så vidt langt tilbake i tid at eventuelt straffansvar etter straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1 ble antatt å være foreldet.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 867/15 – 123, 03.05.2016

 

ANMELDELSE FOR Å HA ØDELAGT JAKKE I FORMINDELSE MED INNBRINGELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for å ha ødelagt jakken hans i forbindelse med at han ble innbrakt i fyllearresten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten mottok anmeldelsen i oversendelse fra politidistriktet sammen med politiets straffesak mot A. Spesialenheten har videre opptatt forklaring fra A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av politibetjent Bs anmeldelse mot A for ordensforstyrrelse i selvforskyldt rus, at As jakke ble ødelagt av broren hans i forbindelse med en krangel før politiet grep inn. Da Spesialenheten avhørte A, forklarte han at han i ettertid selv var blitt klar over at det ikke var politiet som hadde ødelagt jakken, og at han derfor ville trekke anmeldelsen.

 

Spesialenheten fant ingen holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold.

 

 

 

Sak 508/15-123 - 02.05.2016

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BRUK AV MAKT

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to politibetjenter for å ha brukt ulovlig makt mot ham under en pågripelse som også var ulovlig. A hadde ikke vært voldelig mot konen sin og han ble skadet som følge av politiets opptreden. I ettertid hadde han mistet omsorgen for ett av barna.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt utfyllende forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A og kopi av politiets oppdragslogg om hendelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Begge politibetjentene hadde skrevet rapport i form av anmeldelser mot A. Videre var A og konen hans avhørt av politiet. Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Politiets dokumenter viste at A hadde vært sint, nektet å etterkomme politiets pålegg, og opptrådte voldsomt ovenfor politibetjentene. Han motsatte seg fysisk å bli påsatt håndjern og han ble så lagt i bakken og påsatt disse. Han fikk sår på armen og kroppen, men det var opplyst at han selv hadde vært meget urolig. Det var etter dette ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 381/15 – 123, 02.05.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I forbindelse med etterforsking av politibetjent B fremkom opplysninger som medførte at Spesialenheten opprettet sak mot politibetjent A for hans opptreden da han hadde vakthold på et ungdomsarrangement. Opplysningene gikk på at A hadde tatt av seg uniform og utstyr og badet sammen med noen ungdommer, samt danset tett med ungdommer på diskoteket. 

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte og vitner. Politimesterens operasjonsordre ble innhentet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

På bakgrunn av etterforskingen, herunder politibetjent As egen forklaring, la Spesialenheten til grunn at A, mens han var i tjeneste og skulle ivareta tryggheten til flere hundre ungdommer, tok av seg uniform og utstyrsbelte og badet. Selv om det på bakgrunn av sakens forklaringer måtte legges til grunn at utstyret var under oppsyn, fant Spesialenheten det klart at han i situasjonen hadde svekket sin evne til å ivareta tryggheten til deltakerne og på kort varsel kunne gripe inn. Han opptrådte dermed i strid med politimesterens operasjonsordre.

 

Spesialenheten fant at politibetjent A ved sin opptreden opptrådte kritikkverdig og utviste mangelfullt skjønn. En fant imidlertid ikke at han kunne bebreides i en slik grad at det kvalifiserte til straffansvar. Det ble ved vurderingen sett hen til at han var i vannet i kort tid, samt at han raskt og på eget initiativ avbrøt badingen.

 

Når det gjaldt opplysningene om dansingen på diskoteket, fant Spesialenheten ingen bevismessige holdepunkter for straffbar opptreden fra politibetjent As side da denne hadde vært av meget kortvarig karakter.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 494/15 – 123, 02.05.2016

 

ANMELDELSE FOR UNNLATT TJENESTEPLIKT

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politidistriktet for unnlatt tjenesteplikt. A opplyste at han i februar 2015 sendte omfattende dokumentasjon til politidistriktet om norsk og internasjonal organisert kriminalitet, og om krigsforbrytere. I følge A har ikke Telemark politidistrikt respondert.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Ifølge A oversendte han til politidistriktet en avisartikkel omhandlet en database med krigsforbrytere. Sammen med avisartikkelen sendte han et brev som omhandlet krigsforbrytelser generelt. A hadde ikke selv noen informasjon om konkrete krigsforbrytere, men ønsker at politidistriktet fulgte opp dette på "internasjonal basis".

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 126/16 – 123, 03.05.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Politiets utlendingsenhet

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B for brudd på taushetsplikt i det B kom bort til henne mens hun var på jobb i kassen på en matbutikk og fortalte at datteren hennes var etterlyst og hadde en forkynning ventende på seg hos politiet. Kunder som stod i kassen overhørte også disse opplysningene.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder A, hennes datter C, og mistenkte B.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

B arbeidet som sivilt ansatt i Politiets utlendingsenhet. I tjenesten gjorde han et søk på etterlyste personer i fylket. Han fikk opp en liste over samtlige etterlyste personer og så da at As datter var etterlyst for en forkynning. B kjente til datteren, C, fra 10-12 år tilbake, da hun hadde tilbrakt tid med hans barn og vært mye hjemme hos dem.

 

Da han noen dager senere så A på butikken, gikk han bort til henne og spurte om hvordan det gikk med datteren og fortalte at han nå jobbet i politiet og hadde sett henne på en liste over etterlyste personer. Han sa at hun måtte oppsøke politiet fordi hun hadde en forkynning som ventet på seg. Han gikk deretter fra stedet. A kjente ikke igjen B på det aktuelle tidspunkt og ble så opprørt at en kollega måtte overta arbeidet i kassen for henne. Kundene som stod i nærheten overhørte hva B fortalte, og en kunde kommenterte også hans opptreden.

 

Spesialenheten fant det bevist utover enhver rimelig tvil at B hadde røpet opplysninger som han i kraft av sin stilling hadde taushetsplikt om og at han opptrådte grovt uaktsomt. Han erkjente straffeskyld for forholdet og ble ilagt et forelegg for brudd på lovpålagt taushetsplikt.

 

Vedtak:

Det er ilagt forelegg.

 

 

 

Sak 766/15 – 123, 04.05.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ VEGTRAFIKKLOVEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Fra Oslo politidistrikt fikk Spesialenheten oversendt anmeldelse av vegtrafikkulykke etter at politibetjent A under utrykningskjøring hadde kollidert med en buss da han kjørte inn i et firearmet kryss på rødt lyssignal. Spesialenheten fikk av Riksadvokaten utvidet mandat til også å etterforske og påtaleavgjøre saken for bussjåføren.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Fra politidistriktet mottok Spesialenheten anmeldelsen, fotomappe og skisse fra åstedet fra Trafikkorpset i Oslo politidistrikt. Spesialenheten mottok også oppdragslogger om hendelsen patruljen var på vei til og selve trafikkuhellet, samt rapport fra Statens vegvesen etter kontroll av politiets kjøretøy.

 

A og B ble avhørt som mistenkte, mens kollegaen til C, som var passasjer, ble avhørt som vitne.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 3 

 

Spesialenhetens vurdering:

A og C hadde nettopp fått melding om brann og besluttet å kjøre uttrykning til stedet. A var sjåfør og styrte blålys og sirener. Det var noe uklart om han brukte sirener da han kjørte inn i krysset mellom Niels Juels gate og Bygdøy allé på rødt lyssignal. Spesialenheten fant det bevist utover rimelig tvil at han ikke var tilstrekkelig aktpågivende og varsom da han kjørte inn i krysset. Han forklarte at han så til høyre, venstre og deretter høyre igjen mens han kjørte inn i krysset, og at det da kom en buss i ganske høy hastighet. Spesialenheten fant ingen holdepunkter for at B, som førte bussen, kjørte over tillatt hastighet eller ikke var tilstrekkelig oppmerksom da hun kjørte inn i krysset på grønt lyssignal. A bremset det han kunne, mens C “ga på” for å forsøke å unngå en kollisjon midt på bussen, som var full av passasjerer. A traff bussen på dens bakre del. Det ingen personskader, men materielle skader. A mente bremsene tok dårlig og at han med tilsvarende hastighet inn i krysset ville ha klart å stanse med en annen type bil. Undersøkelsene av bilen viste imidlertid at det ikke var noen mangler ved bremsesystemet eller andre mangler ved bilen.

 

Vedtak:

A ble ilagt et forelegg.

For B ble saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 477/15-123 - 06.05.2016

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to tjenestemenn for å ha ransaket ham og bilen hans til tross for at det ikke var grunnlag for det.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og kopi av politiets oppdragslogg om hendelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Sakens dokumenter viste at politiet hadde fått melding fra et vitne som hadde sittet på med A i bilen hans, at lommeboken hennes var borte. Politiet fikk identifisert A som sjåføren og A hisset seg opp på grunn av at han ble mistenkt i saken. Han veivet med armene og ga verbalt uttrykk for dette. Han ble forklart bakgrunnen og sa da at politiet bare fikk bli ferdige. Jourhavende jurist besluttet at A og bilen hans skulle ransakes. Under dette ble det klarlagt at lommeboken var gjenfunnet på et annet sted. Ransakingen opphørte og A ble dimittert.

 

Spesialenheten fant på denne bakgrunn ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 400-15-123 – 06.05.2016

ANMELDELSE FOR HÅNDETING AV BESLAG

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiets sikkerhetstjeneste for å ha slettet innholdet på en PC som de hadde beslaglagt i forbindelse med etterforskingen av en annen straffesak.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av deler av politiets straffesaksdokumenter om saken og gjennomgått disse.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Sakens dokumenter viste at politiet hadde tatt flere beslag i en straffesak mot flere personer. A var ikke blant disse mistenkte og det ble heller ikke opplyst at noen av gjenstandene tilhørte ham. Etter at politiet hadde “speilkopiert” innholdet på datalagret materiale og for øvrig var ferdig med gjenstandene ble de utlevert til eieren av boligen hvor gjenstandene var funnet. Det var ikke opplysninger i saken om at innholdet på PC `ene hadde blitt slettet.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 475/15 – 123, 06.05.2016

 

TIPS OM SALG AV PANSERBRYTENDE AMMUNISJON

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politiet mottok et anonymt brev hvor det ble hevdet at en ikke navngitt polititjenesteperson ved politidistriktet solgte panserbrytende ammunisjon via internettet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt vitneforklaring fra en politiinspektør ved Sør-Øst politidistrikt.

Det er gjort undersøkelser på internettet vedrørende salg av panserbrytende ammunisjon.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 255, om underslag

 

Spesialenhetens vurdering:

Saken ble å henlegge, da det ikke var opplysninger om hvem som hadde avgitt det anonyme tipset, og det utover dette tipset ikke var opplysninger i saken som ga holdepunkter for at ansatte i politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt fordi intet straffbart forhold anses bevist.     

 

 

 

Sak 817/15 – 123, 06.05.2016

 

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Etter å ha blitt stanset to ganger av politiet for kjøring uten førerkort, lånte A bort sin bil til søsteren B. Under en kjøretur ble B ble observert av en politipatrulje som kjørte etter B i tre kilometer. Politiet stanset B, og hun ble spurt om førerkort og vognkort. Hun måtte også blåse alkotest. I følge A oppførte politiet seg uhøflig. A mente politiet var ute etter ham, og tjenestemennene hadde hatt god tid til å observere at det var en annen enn han som kjørte bilen. A mente det ikke var noen grunn til å stanse kjøretøyet, og han oppfattet politiets fremgangsmåte som trakassering av ham.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt vitneforklaring fra B.

I følge politidistriktet var det ikke gjort nedtegninger i politiets oppdragslogg eller i BL.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgår av vegtrafikkloven § 10 første ledd at politiet kan stanse fører av kjøretøy for kontroll og at føreren plikter å vise frem dokumenter som det er påbudt å ha med under kjøringen. Politiet har en vid stansingshjemmel og det er ikke krav om mistanke om straffbart forhold for at politiet kan stanse vedkommende. Videre kan politiet ta alkotest (foreløpig blåseprøve) av fører når fører er blitt stanset i trafikkontroll, jf. vegtrafikkloven § 22a. Adgangen til å teste gjelder både ved organiserte trafikkontroller og ved kontroller under ordinær patruljering.

 

Spesialenheten kunne ikke se at politipatruljen som stanset B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det var heller ikke grunnlag for å hevde at politiets opptreden var gjort for å trakassere A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 810 /15 – 123, 06.05.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING M.M.

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha gjennomført en ulovlig og rasistisk motivert etterforsking og ransaking i lokaler som han leide ut til en polsk arbeider.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten var i kontakt med A og det aktuelle politidistriktet for å innhente nærmere opplysninger som den anmeldte hendelsen. En polititjenesteperson, B, ble avhørt som vitne.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 173, om misbruk av offentlig myndighet

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenhetens undersøkelser viste at det den aktuelle dagen var gjennomført en tilsynskontroll på stedet i regi av Statens vegvesen. I tillegg til politiet, deltok også representanter fra skattevesenet, arbeidstilsynet og tollvesenet i kontrollen. Det ble gjennomført flere tilsvarende kontroller av andre virksomheter i området samme dag. Det ble fra politiet opplyst at det ikke ble ransaket eller anvendt straffeprosessuelle tvangsmidler.

 

Spesialenheten fant ingen holdepunkter for at tjenestepersonene fra politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

Uke 17

Sak 765/15 – 123, 26.04.2016

 

ANMELDELSE FOR UFORSIKTIG OMGANG MED SKYTEVÅPEN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt ved tidligere Søndre Buskerud politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Sør-Øst politidistrikt meldte om et vådeskudd avfyrt av politibetjent A i operativrom i kjelleren på X lensmannskontor. A hadde siktet mot og truffet en murvegg, uten at skuddet gikk gjennom veggen. Skuddet ble avfyrt i forbindelse med en øvelse på øyeblikkskudd med prepping av våpenet – altså press på avtrekkeren inn til trykkpunkt uten å gjennomføre avtrekket. Foruten politibetjent A, var det fire politibetjenter til stede i rommet da skuddet ble avfyrt. Det oppstod ingen personskade, og kun mindre materiell skade. 

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte og to vitner, og utarbeidet illustrasjonsmappe fra åstedet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 188, om uforsiktig omgang med skytevåpen

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det klart at politibetjent A hadde opptrådt uaktsom. Det var imidlertid ikke bevist utover rimelig tvil at As opptreden var egnet til å volde fare for andres liv eller helse, jf. straffeloven § 188. Det ble lagt særlig vekt på at A hadde siktet mot en tykk mur-/betongvegg, og siktet i en annen retning enn hvor de andre tilstedeværende befant seg. Etter Spesialenhetens syn var det liten fare for rikosjett. Det ble i denne forbindelse også vist til at ammunisjonen som ble brukt var av typen «short stop», som ekspanderer ved treff og gir mindre fare for gjennomskyting og rikosjett enn helmantlede kuler.

 

Spesialenheten fant det heller ikke tilstrekkelig bevist at A hadde opptrådt klanderverdig av en slik grad at grensen for straffbarhet etter straffeloven § 172 var overtrådt. Det ble særlig lagt vekt på at A hadde siktet mot en murvegg som etter As egen oppfatning var et ufarlig område, samt at A hadde siktet i en annen retning enn hvor de andre tilstedeværende befant seg. Det faktum at det var et skudd i kammerat ved hendelsen, var isolert sett ikke tilstrekkelig til å konstatere straffansvar. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

 

 

Sak 724/15 – 123, 25.04.2016

 

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING OG TJENESTEFORSØMMELSE

 

Politidistrikt:

Telemark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for trakassering og tjenesteforsømmelse. I følge A unnlot B å gå gjennom eller ta på alvor As forklaringer som mistenkt i flere straffesaker hun ble etterforsket i. Likevel felte politiadvokat B “dommer” over A, og bidro til at A ble syk.  

 

Spesialenhetens undersøkelser/etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder

Det er innhentet oppdragslogg

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Sakens dokumenter viste at A hadde blitt ilagt besøksforbud og at tingettten hadde opprettholdt disse. Det var for øvrig ikke opplysning om at politiet hadde handlet straffbart. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

               

 

Sak 499/15 – 123, 25.04.2016

 

ANMELDELSE FOR MANGLENDE TILBAKEMELDING PÅ ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Kripos

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Kripos for manglende tilbakemelding på en anmeldelse han innga i 2015.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

A forklarte at han har en sak i en domstol i et annet land som omhandler flere leger som har praktisert uten vedtak fra myndighetene. A sendte rettsdokumentene til Kripos. Samtidig anmeldte han at hans diplomer var blitt stjålet og brukt. Han ba Kripos om beskyttelse mot identitetstyveri. I følge A har han ikke hørt noe fra Kripos.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

 

Sak 493/15 – 123, 25.04.2016

 

ANMELDELSE FOR SEN ETTERFORSKING

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Innlandet politidistrikt for sen etterforsking av en lege, B.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

A forklarte at han i 1999 fikk turnustjeneste ved et sykehus og møtte mange leger som hadde stor makt, blant annet B. A møtte etterhvert ikke opp på jobb og mistet sin turnustjeneste. Han ba politidistriktet om hjelp til å undersøke hvorfor han mistet turnustjenesten, men fikk aldri svar.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

 

Sak 561/15 – 123, 25.04.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TJENESTEPLIKT

 

Politidistrikt:

Sør-Øst og Telemark statsadvokatembeter m.fl.

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en rekke offentlige institusjoner og flere enkeltpersoner for det som ble oppfattet å være manglende oppfølging i 2001-2004 av en anklage fra A mot en lege.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

A ble avhørt for en nærmere redegjørelse for anmeldelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324 om unnlatelse av tjenestehandling

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 701-15-123 – 25.04.2016

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BRUK AV MAKT/TVANG

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte hos namsmannen fordi de brukte makt både mot henne og sønnen da de hentet sønnen og overleverte ham til faren.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets saksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var stedlig tingrett som hadde bestemt at barnefaren fikk anledning til å hente sønnen så snart som mulig hos moren. Namsmannen hadde bistand av barnevernet under dette. Det måtte brukes noe makt mot gutten og moren fordi de motsatte seg gjennomføringen. På bakgrunn av situasjonen på stedet og politiets lovlige adgang til å bruke makt, ble dette ansett som nødvendig og forsvarlig.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 805/15 – 123, 27.04.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN I FORBINDELSE MED ETTERFORSKING AV STRAFFESAK

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Oslo politidistrikts håndtering av etterforskingen i straffesaken mot ham, og har stilt spørsmål ved forhold som fant sted under domstolens behandling av saken. A viste til at avhør tatt av ham på åstedet ikke ble lest opp for ham. Han følte seg også tilsidesatt og urettferdig behandlet under politiets avhør av ham. Han viste til at det under lagmannsrettens behandling av saken ble ført et vitne som ikke kunne ha vært til stede under hendelsen han ble dømt for, samt bevis som kan ha vært fabrikkert.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Selv om A ikke fikk opplest avhøret tatt av ham på åstedet, innebar ikke en straffbar handling fra politiets side. Anførslene knyttet til opptreden og uttalelser fra politibetjenten som avhørte ham ga ikke sannsynlighet for at etterforsking av dette forholdet ville kunne lede til straffansvar. 

 

Spesialenheten viste til at vekting av de enkelte bevis i en straffesak er en del av domstolens bevisvurdering, og at det ikke tilligger Spesialenheten å overprøve denne. 

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 835/14 – 123, 27.04.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for brudd på taushetsplikt ved B ga ut dommer til A som viste at As samboer (C) var domfelt flere ganger for narkotikakriminalitet. B hadde også uttalt til A at hun kjente til at C var domfelt for narkotikaovertredelser mer enn en gang.   

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra to vitner. Politiadvokat B ble avhørt som mistenkt

De omtalte dommene er innhentet.

Kripos har bistått med innhenting av søkehistorikk.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

A og C ble i samme sak pågrepet og siktet narkotikaovertredelse. Etter dette ble C innbrakt til soning av en annen dom for vinningskriminalitet. A fikk ikke besøke C i fengselet uten ved bruk av glassvegg. A kontaktet da politiadvokat B for å høre status i sin egen straffesak, som hun mente måtte henlegges. I den forbindelse gjorde politiadvokat B, som et forebyggende tiltak, A oppmerksom på at hennes samboer C var domfelt flere ganger narkotikalovbrudd, noe A hevdet var ukjent for henne. Politiadvokat B ga da A dommer som dokumenterte at C var domfelt for narkotikalovbrudd.

 

Det følger av politiregisterloven § 23 første ledd nr. 1 at enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold. Å gi opplysninger om at en person er straffedømt, omfattes av "noens personlig forhold"

 

Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, for eksempel når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder, jf. politiregisterloven § 24 nr. 3.

 

I følge straffeprosessloven § 28 kan enhver kreve utskrift av en dom i en bestemt straffesak så langt det ikke gjelder forbud mot offentlig gjengivelse av dommen. Dette er en rett som gjelder for alle i fem år etter domsavsigelsen.

 

De tre dommene som C var domfelt i var ikke ilagt begrensninger i offentlig gjengivelse og to av dommene var avsagt innen 5-årsperioden. C var i den ene dommen domfelt for flere overtredelse av narkotikalovgivningen. Opplysninger knyttet til disse to dommene måtte anses å ha vært alminnelig tilgjengelig etter unntaksbestemmelsen i politiregisterloven § 24 nr. 3.

 

Spesialenheten bemerker også at As kontakt med politiadvokat B gjaldt saken der både A og C var pågrepet og siktet grunnet mistanke om overtredelse av narkotikalovgivningen. Politiadvokat B var påtalejurist på saken. Siktede/mistenkte i samme sak vil som følge av etterforskingen av saken og innsynsreglene i straffeprosessloven § 242 få tilgang til opplysninger om hverandre.  

 

Den tredje dommen var avsagt lenger tid tilbake enn 5 år. Krav om kopi av dommer eldre enn 5 år kan alltid avslås, jf. § 28. Bestemmelsen stenger imidlertid ikke for å gi ut dommer eldre enn 5 år, jf. "kan".

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at politiadvokat A hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 870/15 – 123, 27.04.2016

 

ANMELDELSE FOR KORRUPSJON, ULOVLIG FAKTURERT OVERTID, UNDERSLAG, MV.

 

Politidistrikt:

Politiets Utlendingsenhet

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte ved Politiets utlendingsenhet for ulovlig fakturert overtid, korrupsjon ved å ha ansatt en venn i stilling og gitt betydelig økonomisk fordel, underslag ved privat bruk av ulovlig innkjøpt materiell, samt oppnå økonomisk gevinst ved bruk av privatbil til fangetransport. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra vitne.

Det er innlevert diverse dokumentasjon knyttet til de anmeldte forholdene.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten, § 324 om brudd på tjenesteplikt, mv.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Ved vurdering ble det særlig lagt vekt på at ledelsen i Politiets Utlendingsenhet hadde undersøkt de anmeldte forholdene uten å finne grunnlag for mistanke om straffbare forhold. I den forbindelse ble det vist til de innleverte vedleggene som blant annet dokumenterte overtidsarbeidet, innkjøp av verktøy, samt ansettelsesprosessen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 529/15 – 123, 28.04.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Ukjent

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ukjent polititjenesteperson for å ha videreformidlet opplysninger om henne fra politiets registre.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder. Kripos har bistått med innhenting av søkehistorikk.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

A forklarte at hun av en bekjent fikk opplyst at han hadde engasjert en privatetterforsker som via en kilde i politiet hadde innhentet opplysninger om henne fra politiets registre. Kripos’ undersøkelser av søkeaktivitet i registrene ga ikke holdepunkter for at tjenestepersoner som hadde lest informasjon om A hadde gjort dette uten tjenstlig formål. Det var heller ingen holdepunkter for at tjenestepersoner med tilgang til de aktuelle registrene og systemene hadde gjort systematiske undersøkelser om A i den aktuelle perioden.

Spesialenheten mente at ytterligere etterforskingsskritt ikke ville bidra til opplysninger om hvorvidt tjenesteperson i politiet eller påtalemyndigheten urettmessig hadde skaffet seg opplysninger om A og gitt disse videre til uvedkommende.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

 

 

Sak 578/15 – 123, 28.04.2016

 

MELDING OM VÅDESKUDD

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet meldte om at en tjenestemann hadde avfyrt et vådeskudd i kjelleren/garasjeanlegget ved X politistasjon. Skuddet gikk av i forbindelse med håndtering av våpenet etter avsluttet tjenesteoppdrag og det var ikke andre personer til stedet da skuddet ble avfyrt.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte A.

Det er innhentet aktuelle dokumenter fra politidistriktet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 352 første ledd annet straffalternativ, om uforsiktig omgang med skytevåpen.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politibetjent A bar en ladet tjenestepistol sammen med annet utstyr mellom hendene sine. Spesialenheten mente at slik opptreden er å anse som uforsiktig omgang med skytevåpen. Han hadde ikke nødvendig kontroll på pistolen. Dersom pistolen ikke kunne bæres i hylster på hoften på ordinært vis, burde den ha vært tømt for ammunisjon.

 

Spesialenheten fant ikke at As opptreden var egnet til å volde fare for andre. Han var alene i garasjen da skuddet gikk av. Han bar våpenet bevisst med munningen pekende skrått nedover, og bak døren som sto i åpen posisjon, var det vegg av betong/mur.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

 

 

Sak 710/15 – 123, 29.04.2016

 

ANMELDELSE FOR UNNLATELSE AV TJENESTEHANDLING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Sør-Øst politidistrikt for ikke å ha registrert og behandlet en anmeldelse om grovt skadeverk.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjorde søk i STRASAK og mottok fra politidistriktet kopi av dokumentene i saken om skadeverk.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Fra politidistriktet fikk Spesialenheten opplyst at As anmeldelse var registrert i et saksbehandlingssystem for saker som ikke behandles som straffesaker. A hadde mottatt brev fra politimesteren om at hans anmeldelse ikke oppfylte de krav som bør stilles til en anmeldelse.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 799/15 – 123, 29.04.2016

 

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for trakassering. Han viste til at nær alle anmeldelsene hans til politidistriktet blir henlagt uten etterforsking. A mente at han i årevis var blitt truet på livet utenfor sin bolig uten at politiet tok tak i dette.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 249/16 – 123, 26.04.2016

 

ANMELDELSE FOR FALSK HENLEGGELSESBESLUTNING

 

Politidistrikt:

Telemark statsadvokatembeter

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en statsadvokat for å ha foretatt falsk henleggelsesbeslutning. A mente at statsadvokaten hadde blandet sammen to anmeldelser, og hadde sitert feil fra hans anmeldelse til politiet. A opplyste at han flere ganger har lurt på om e-postene han sender blir overvåket og at "utenforstående plotter inn noe før mailene sendes, for det viser seg ofte at teksten er endret på vesentlige punkter".

 

Spesialenhetens undersøkelser

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Etter Spesialenhetens mening forelå det ikke omstendigheter som ga grunn til å vurdere straffansvar for statsadvokaten. Det at man er uenig i en avgjørelse gir ikke i seg selv grunnlag for å konstatere straffbart forhold.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra statsadvokatens side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 879/15 – 123, 29.04.2016

 

ANMELDELSE FOR Å HA TRUFFET FALSK HENLEGGELSESBESLUTNING

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politiadvokat for å ha henlagt en sak om skremmende, plagsom og hensynsløs adferd etter bevisets stilling. A var mistenkt i saken. A mente blant annet at han hadde bevis, i form av et bilde av seg selv, for at han ikke hadde vært på gjerningsstedet på det aktuelle tidspunktet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiadvokatenes side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 814/15 – 123, 99.04.2016

 

ANMELDELSE FOR HENLEGGELSE AV ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politiadvokat for at han hadde henlagt As anmeldelse av skadeverk. Politiets henleggelse ble opprettholdt av statsadvokaten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten mottok fra politidistriktet kopi av dokumentene i saken om skadeverk.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 836/15 – 123, 29.04.2016

 

ANMELDELSE FOR UNNLATELSE AV Å REGISTRERE ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Sør-Vest politidistrikt for unnlatelse av å registrere hans anmeldelser som knyttet seg til at han i en butikk skulle ha blitt lyst i øynene med laser, blitt bedt om å vise innholdet i sin pose og blitt tappet for kr 200 fra sitt bankkort.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenhetens undersøkelser viste at politiet ikke hadde registrert anmeldelsene fra A. Spesialenheten var kjent med at A gjennom flere år hadde inngitt en rekke anmeldelser til politidistriktet, og at han tidligere hadde fått tilbakemelding om at flere av disse ikke oppfylte de krav som bør stilles til en anmeldelse.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Uke 16

Sak 738-15-123 – 18.0.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for å ha blitt stanset av en politipatrulje og avkrevd legitimasjon. Tjenestepersonene opptrådte også skremmende fordi de skrek til henne. Hun fikk derfor ikke oppgitt navnet sitt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A og av tingrettens dom mot A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiets saksdokumenter viste at de søkte etter en kvinne som hadde samme fornavn som A. Imidlertid nektet A å opplyse om etternavnet sitt. Av den grunn ble hun pågrepet og politiet tok da beslag i en kniv de fant på henne. A ble ilagt et forelegg på bot kr 10.000 og hun nektet å vedta dette. Tingretten domfelte henne og fant ikke grunnlag for at politiet hadde forulempet henne.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 77/16 – 123, 20.04.2016

 

ANMELDELSE FOR GROVT TYVERI

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Skatt Sør og noen i politiet for tyveri av diamanter til en verdi av kroner 100 000 i forbindelse med en gjennomført kontroll hos et selskap.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg, notat fra kontrollen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 322, om grovt tyveri

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble i Spesialenhetens vurdering lagt særlig vekt på at politibetjentene som hadde vært til stede under kontrollen hadde en perifer rolle. De gjennomførte kun utlendingskontroll av ansatte i selskapet. Det var øvrige kontrolletater som i forbindelse med sine undersøkelser foretok beslag av diverse gjenstander.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 120/16 – 123, 21.04.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for at As ønske om å gjennomgå en dom fra 2002 ikke var blitt etterkommet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen med vedlegg.  

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 406/15 – 123, 21.04.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN OG BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A og B anmeldte tjenestepersoner for grov uforstand i tjenesten i forbindelse med at politiet under etterforsking av en drapssak oppsøkte A og B på deres bopel om natten. Politiets fremgangsmåte ble oppfattet som skremmende. Anmeldelsen gjaldt også politiets opptreden under avhør av A og B. Det ble i anmeldelsen også anført at politiet hadde brutt taushetsplikt under avhør av Bs søster.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets avhør av A og B, samt oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Innhentet dokumentasjon viste at politiet i den innledende drapsetterforskingen oppsøkte flere personer for alibisjekk. De innledende undersøkelsene knyttet til A og hans familie ble senere fulgt opp med formelle vitneavhør.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 731/15 – 123, 22.04.2016

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet å ha dyttet ham bort og anklaget ham for å hindre arbeidet deres. A mente at politiet hadde fornærmet en transseksuell person om natten utenfor en pub i byens sentrum og hadde påpekt dette.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og kopi av politiets oppdragslogg om hendelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av politiets saksdokumenter at en person i kvinneklær hadde knust et glass i ansiktet på en annen person. Politiet pågrep vedkommende og det var ingen opplysning om at A hadde forulempet politiet og måtte “dyttes vekk”. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 695/15 – 123, 22.04.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG OVERVÅKING OG TRUSSLER

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for å ha overvåket boligen hans i lang tid ved å plassere kameraer på hans bopel. I følge A skulle politiet videre ha stått utenfor boligen hans og slått på metall og laget “poppelyder”. A anmeldte politiet også for trusler ved at de hadde tegnet med kritt på bakken og hengt opp et kort fra en kortstokk ved hans inngangsdør.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 736 og 792/15-123, 22.04.2016

ANMELDELSE FOR TYVERI OG UNDERSLAG

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ansatt i politiet og en ansatt i politidirektoratet for henholdsvis tyveri og heleri av en legeerklæring om A fra 1994.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen med vedlegg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 257 om tyveri og samme lovs § 317 om heleri.

 

Spesialenhetens vurdering:

A opplyste at politiet måtte ha stjålet denne legeerklæringen på et visst tidspunkt fordi den ble gjenfunnet i politiets dokumenter mange år senere. Den lå blant flere dokumenter og hadde blitt brukt som grunnlag for å nekte ham å kjøpe skytevåpen.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 718/15-123, 22.04.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BESLAG OG KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte ved politiet for å ha tauet båten hans til land og deretter å ha brukt tvang mot ham.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A dom fra tingretten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiets dokumenter viste at de hadde stanset en båt for å ha brutt 5 knops grensen på stedet. Om bord i båten var tre polsktalende menn og ingen hadde båtførerbevis. De nektet å ha kjørt for fort og ville ikke samarbeide da politiet sa de ville taue båten til land. A forsøkte også å dra den ene politimannen over bord. A nektet å gå i land og å skru av motoren, og gjemte seg foran i baugen på båten. Han ble pågrepet og innsatt i arrest fordi han var svært beruset.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 15

Sak 281/15-123 – 11.04.2016

ANMELDELSE FOR DIV. STRAFFBARE FORHOLD

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for løgn, å spre falske rykter, samt brudd på taushetsplikt og prosessuelle rettigheter.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt utfyllende forklaring fra anmelder.

Det er innhentet oversikt over politiets straffesaker mot A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Sakens dokumenter viste at A var registrert med 118 straffesaker om blant annet motarbeidelse av rettsvesenet, sjikane osv. Han hadde vært varetektsfengsel i en periode for disse forholdene og hadde fått oppnevnt forsvarer.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. A hadde forsvarer som ville ivareta rettighetene hans.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 911/15-123, 11.04.2016

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for å ha pågrepet ektefellen på felles bopel mens datteren på 3 år var til stede.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg om hendelsen.

Et vitne ble avhørt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Sakens dokumenter og vitnets forklaring viste at pågripelsen ikke hadde vært dramatisk, men foregått stille og rolig. Vitne hadde også sin egen datter til stede og han hadde ikke reagert på politiets opptreden.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 720/15-123, 11.04.2016

ANMELDELSE FOR Å HA BLITT ILAGT ET BESØKSFORBUD

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for å ha påvirket barna hennes slik at de og tidligere ektefelle begjærte besøksforbud overfor henne, til tross for at det ikke var grunnlag for dette.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A og foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Straffesakens dokumenter viste at A ikke hadde samtykket i besøksforbudet og at dette så ble prøvet av tingretten. Tingretten opprettholdt besøksforbudet og A påklaget derfor dette til lagmannsretten, som også opprettholdt politiets avgjørelse.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 647/15-123, 11.04.2016

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to politibetjenter for å ha pågrepet mannen hennes og for å ha brukt makt mot mannen i den forbindelse. A opplyste at mannen ikke hadde tenkt til å kjøre bilen mens han var påvirket av alkohol, han bare satt der da politiet ankom stedet. Mannen flyktet inn i huset og da dyttet politibetjentene henne vekk for å komme forbi.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot As ektefelle, som var domfelt i tingretten. Kopi av politiets arrestjournal ble også innhentet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Straffesaksdokumentene og operasjonsloggen viste at As ektefelle hadde nektet å komme ut av bilen da politiet ville ta blodprøve av ham. Det ble brukt makt for å få ham ut av bilen og A blandet seg opp i dette. Det medførte at en politibetjent ble forstyrret slik at mannen flyktet inn i huset. Begge politibetjentene nektet for å ha skubbet A til side slik at hun falt i verandatrappen. Tingrettens dom inneholdt heller ikke opplysninger om at politiet hadde handlet straffbart.

 

Spesialenheten fant etter dette ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at ansatte i politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 721/15-123, 11.04.2016

ANMELDELSE FOR ULOVLIG OVERVÅKING

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i militæret og politiet for med bruk av datamaskiner og satellitt å ha eksperimentert med mennesker. A hadde selv fått høre slik tale på øret både i Oslo sentrum og mens han var innlagt på psykiatrisk sykehus.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant på bakgrunn av det beskrevne faktum at det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 733/15-123, 11.04.2016

ANMELDELSE FOR MAKTMISBRUK

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for å ha beslaglagt førerkortet hennes til tross for at det ikke var grunnlag for det.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Sakens dokumenter viste at politiet hadde fått melding fra en sjåfør om As kjøring.  A hadde kjørt veldig sakte og kjørt i motsatt retnings gjennom en rundkjøring. Politiet stanset A og beslagla førerkortet etter å ha fått en forklaring på hva som hadde skjedd.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 468/15-123, 11.04.2016

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for å ha gjennomført en tvangsforretning uten å ha blitt varslet om det slik at han ble påført stor skade.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Sakens dokumenter viste at det forelå et tvangskraftig tvangsgrunnlag i saken mot A og at namsmannen hadde avholdt en utleggsforretning mot A. A hadde blitt varslet om denne og hadde protestert. Namsmannen fant imidlertid ikke grunn til å ta protesten til følge.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 333/15-123, 11.04.2016

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Sør-Øst

 

Anmeldelsen:

Person A klaget på at politioverbetjent C tillot at As nabo ( B) fikk ta ned et gjerde som A hadde satt opp langs tomten til B. 

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte.

Det er innhentet kopi av politiets saksdokumenter og oppdragslogg

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Gjerdet som A satte opp langs Bs tomt, uten noen form for dialog med B, bar preg av å være provisorisk. Det sperret også store deler av innkjørselen til Bs gårdsplass.  B forespurte politiet om hva han skulle gjøre, og politioverbetjent C ga ham tillatelse til å ta ned “gjerdet”. I den forbindelse prøvde C også å komme i kontakt med A, uten på lykkes.  C skrev i stedet et brev til A om hva han hadde bestemt.

 

Spesialenheten fant at det ikke var grunnlag for å straffe C for måten tjenesten var blitt utført på. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 889/15 – 123, 12.04.2016

 

ANMELDELSE FOR Å HA FREMSATT USANNHETER TIL BARNEVERNET

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for å ha fremsatt uriktige opplysninger om en anmeldelse til barnevernet. Opplysningene hadde blitt protokollført hos barnevernet og i barnevernets protokoll var det uriktig oppført at A var anmeldt til politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) 120 for som offentlig tjenestemann å ha ført uriktige opplysninger i en offentlig protokoll.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.  Det ble lagt vekt på at feilføringen hadde skjedd i barnevernets protokoll etter en telefonsamtale med politiet. Det var ikke opplysninger som tilsa at politiet bevisst hadde gitt feil opplysning til barneverntjenesten. Lensmannen hadde i etterkant forsøkt å bidra til å avklare at det at det forelå en misforståelse. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 49/16 – 123, 11.04.2016

 

ANMELDELSE FOR DIVERSE FORHOLD

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestemann B for å ikke ta i mot anmeldelser fra henne. I følge A valgte B heller å be henne om å høre på ham i stedet og om å ta seg sammen. Det forhold som A ønsket å anmelde hadde sin bakgrunn i en konflikt mellom A og et ektepar hun leide bolig hos.

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder. Det ble søkt i politiets registre for å få oversikt over registrerte anmeldelser inngitt av A. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenhetens undersøkelser viste at A var registrert som klager/fornærmet i nærmere 30 saker de siste to år. Det var registrert flere saker der nevnte utleiere med familie var registrert som mistenkt, herunder i det tidsrommet som A i anmeldelsen hevdet at B unnlot å sørge for at forhold ble registrert som anmeldt. 

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 143/16 – 123, 12.04.2016

 

ANMELDELSE FOR IKKE Å TA IMOT ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte i februar 2016 politiet for ikke å ta i mot anmeldelse fra henne om at uvedkommende hadde vært inne på hennes bopel. Da A skulle anmelde forholdet ble hun møtt av en tjenestemann hun oppfattet som arrogant og frekk. 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er undersøkt i politiets registre hvilke anmeldelser A har inngitt. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Samme dag som A ønsket å inngi anmeldelse for at uvedkommende hadde vært inne og rotet på hennes bopel, registrerte politiet en straffesak om uberettiget adgang eller opphold med A som fornærmet. De mistenkte var de hun leide boligen av. A hadde også flere ganger tidligere anmeldt utleierne for diverse forhold.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 716/15 – 123, 14.04.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN I FORBINDELSE MED KONTAKT- OG OPPHOLDSFORBUD

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner ved Agder politidistrikt i forbindelse med at hun ble pågrepet for brudd på oppholds- og kontaktforbud mot sin datter. A mente også at politiet over tid hadde trakassert henne.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg. Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet besluttet pågripelse av A etter å ha fått opplysninger om at hun forsøkte å komme i kontakt med sin datter. Saken ble senere henlagt etter bevisets stilling.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 524/15 – 123, 14.04.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG PÅGRIPELSE, ULOVLIG RANSAKING, ULOVLIG FRIHETSBERØVELSE M.V.

 

Politidistrikt:

Økokrim politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner for straffbare forhold i forbindelse med behandling av straffesak mot ham. A har konkretisert en rekke forhold.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, arrestjournal og utskrift fra Inksys. Spesialenheten har også mottatt kopi av diverse korrespondanse.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ingen opplysninger i saken som tilsa at det hadde vært ulovlig pågripelse, ulovlig ransaking og/eller ulovlig frihetsberøvelse. Det var videre ikke sannsynlig at det var opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 708/15 – 123, 15.04.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING OG LEGEMSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte polititjenestepersonene som gjennomførte ransaking av A og hans bopel. A hadde hatt nachspiel og politiet kom pga en voldsepisode. A var villig til å forklare seg om voldsepisoden, men aksepterte ikke ransaking før han ble forevist en ransakingsordre. Han ble angrepet, slengt i bakken og påsatt håndjern av politiet. Håndjernene ble påsatt stramt, og A mente at politiet brukte det som torturmiddel.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og dom fra tingretten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Politiet hadde skjellig grunn til å mistenke A for oppbevaring eller besittelse av narkotika, og på bakgrunn av observasjoner på stedet ble beslutningen om ransaking tatt etter “ferske spor”, jf. straffeprosessloven § 198. A hadde strittet i mot ransakingen. Den maktbruken som ble benyttet var ikke uforholdsmessig eller unødvendig. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 444/15-123, 11.04.2016

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BRUK AV TVANG

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for ulovlig bruk av tvang mot ektefellen og at hun ble pågrepet. Selv om hun hadde hatt en kniv i hånden kunne politiet ha forsøkt med lempeligere midler og ikke tatt armgrep på henne.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg om hendelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Sakens dokumenter viste at politiet hadde blitt oppring av A, som hadde kranglet med ektefellen. Da politiet ankom stedet var det ikke tegn til kamp eller lignende. Kvinnen ble tatt med til lege for vurdering av mental tilstand, men hun ble ikke tvangsinnlagt. Det var ikke opplysninger om ulovlig maktbruk. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 761/15-123, 15.04.2016

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA LEGITIMERT SEG

 

Politidistrikt:

Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for urettmessig å ha blitt stanset av en “politiidiot” for å ha kjørt på rødt trafikklys og nesten kjørt på en “forvirret jentunge”. Da A spurte om ID-nummeret til tjenestemannen fikk han ikke opplyst dette. I senere brev mente A at ansatte i politiet var “korrupte niggerpurker og stashorer som …”

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er forsøkt innhentet dokumentasjon fra politiet, men de hadde ingen opplysninger om saken.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.


 


Uke 14

Sak 227/15-123, 01.04.2016

ANMELDELSE FOR ULOVLIG MAKTBRUK UNDER PÅGRIPELSE OG BLODPRØVETAKING

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for å ha brukt ulovlig makt ved at han ble pågrepet og påsatt håndjern. Han hadde heller ikke gjort noe galt og følte seg forfulgt av politiet. Etter å ha blitt kjørt til arresten, tok politiet blodprøve med tvang.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A. Det ble gjort forsøk på å sikre bildeopptak fra arresten, men dette var automatisk slettet etter 48 timer.

 

Spesialenhetens vurdering:

Sakens dokumenter viste at politipatruljen tok kontakt med to kjente personer. A ble mistenkt for bruk av narkotika. Han ble da meget sint og kastet jakken og sa de kunne sloss. Politibetjentene følte seg truet og tok tak i armene han. A gjorde så mye motstand at han ble lagt i bakken og påsatt håndjern.

 

I arresten nektet han å avgi urinprøve og det var ikke mulig å ta tegn- og symptomtest. En jurist besluttet derfor blodprøve, og lege for å utføre dette. Prøven ble tatt ved bruk av tvang. Det etterfølgende analyseresultatet viste at A hadde bruk hasjisj.

 

Spesialenheten fant at politiet hadde anledning til å bruke tvang i situasjonen og at de ikke hadde gått utenfor lovens rammer.

 

Vedtak

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 3/15 – 123, 01.04.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en polititjenesteperson B for å ha brutt taushetsplikten overfor en eiendomsmegler og spredd rykter om ham i eiendomsmiljøet. Dette skulle ha skjedd i forbindelse med at B som privatperson bisto en narkoman, C, som også A hadde ønsket å bistå.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten avhørte B som mistenkt. A, C og den aktuelle eiendomsmegleren ble avhørt som vitner. Videre ble politiadvokaten i politiets straffesak mot C også avhørt som vitne. Den aktuelle straffesaken ble innhentet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

På bakgrunn av avhørene kunne Spesialenheten legge til grunn at A solgte et hus til C, og deretter inntok en rolle som “hjelper” for C. I den forbindelse skulle A bistå C med å selge huset videre. A mente hans bistand var ønsket fra Cs side, mens C forklarte at han følte seg presset fra A. På samme tid gjennomførte B et mistenktavhør av C på hans bopel. C fortalte der om relasjonen til A, og B stilte overfor C spørsmål ved As motiver og sa det hele minnet ham om en svindelsak. B syntes synd på C, og innledet i etterkant av avhøret en privat relasjon til ham for å hjelpe ham. Kort tid etter gikk C til eiendomsmegleren og sa at han følte seg utnyttet av A, at han nå fikk hjelp av B, og at han ikke ville selge huset likevel. I etterkant av dette fant det sted en samtale mellom eiendomsmegleren og B, og mellom A og B.

 

Spesialenheten fant ingen holdepunkter for at B overfor eiendomsmegleren hadde brukt informasjon fra sin tjeneste eller på annen måte hadde spredd rykter om A. I forbindelse med avhøret opplyste imidlertid C på eget initiativ at B til ham hadde opplyst han han hadde sjekket A i registrene og at A ikke var registrert med noen bedragerisaker fra tidligere. B nektet for å ha sjekket A. Spesialenheten fant ikke å kunne føre tilstrekkelig bevist for at B hadde brutt taushetsplikten overfor C.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 454/15 – 123, 01.04.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Oslo politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte via sin advokat politidistriktet for grov uforstand eller tjenesteunnlatelse ved at spørsmål om ransaking ikke var forelagt retten, og i stedet besluttet av en politiadvokat i distriktet. Det ble vist til at grunnlaget for ransakingen var en generell anmeldelse om at politiet over tid og ut fra flere kilder mente at A oppbevarte narkotika på sin bopel og at det var lite trolig at en dommer hadde gitt tillatelse til ransaking på dette grunnlag.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen og straffesakens dokumenter, som var vedlagt denne. Politiadvokaten som besluttet ransaking i saken, B, ble avhørt som mistenkt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiadvokat B forklarte at hun ble oppsøkt av en polititjenesteperson som opplyste at de fra flere kilder hadde opplysninger om at A hadde narkotika på bopel på det aktuelle tidspunktet og at han også omsatte narkotika. Bs vurdering var at det var skjellig grunn til mistanke mot B. B mente videre at det var grunnlag for å reagere med en gang, og siden det var fredag ettermiddag, kom hun til at det ikke var tid til å gå til retten, som har primærkompetanse til å beslutte ransaking. Hun benyttet seg derfor av påtalemyndighetens sekundærkompetanse og skrev en beslutning om ransaking. Ransakingen ble gjennomført samme dag. Det ble gjort funn av illegalt kjøpte legemidler, men ikke øvrige stoffers om var oppført på narkotikalisten.

 

Spesialenheten kom til at Bs vurdering av vilkårene for å beslutte ransaking åpenbart ikke var så mangelfulle at det kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

 

Sak 209/15-123, 01.04.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Agder politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for å ha bekreftet ovenfor tidligere samboers nye venn (B) at A hadde mistet førerkortet.  B hadde så opplyst dette til en psykolog i en barnefordelingssak mellom A og hans tidligere samboer.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten forsøkte å avhøre B, men han ønsket ikke å forklare seg.

Spesialenheten avhørte A og As tidligere samboer.

KRIPOS undersøkte om det var foretatt ikke-tjenstlige søk på As vegtrafikksak i politiets saksbehandlingssystem.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det var ikke registrert unormale søk på As sak i politiets datasystem. B ønsket ikke å forklare seg om hvem i politiet som eventuelt hadde bekreftet til ham at A hadde mistet førerretten. Det ble antatt at et rettslig avhør heller ikke ville bringe klarhet i dette, og det ble antatt at det ikke var andre etterforskingsskritt som kunne belyse saken ytterligere.

 

Vedtak:

Saken er henlagt grunnet mangel på opplysning om gjerningsperson.

 

 

 

Sak 237/15 – 123, 01.04.2016

 

ANMELDELSE FOR MANGELFULL HÅNDTERING AV VÅPEN

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

I april 2014 ble det ransaket hos A. A hevdet at politiet fant et skytevåpen i et skap (ikke våpenskap), og at dette våpenet ble satt tilbake i skapet i stedet for å sørge for forsvarlig oppbevaring/håndtering av våpenet. Politiet ble anmeldt for brudd på våpenloven og grov uforstand i tjenesten. 

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og fire vitner.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, herunder dommer fra tingrett og lagmannsrett.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Etterforskingen underbygget ikke anklagen til A. Spesialenheten fant det ikke bevist at politiet under ransakingen fant et skytevåpen i et usikret skap og satte våpenet tilbake samme sted.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 63/16 – 123, 07.04.2016

 

ANMELDELSE FOR DIVERSE FORHOLD

 

Politidistrikt:

Innlandet politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for en rekke forhold i forbindelse med etterforskingen av straffesaker mot ham. Spesialenheten besluttet å etterforske ett av forholdene, som gjaldt nektelse av mat i politiarresten.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten hadde tidligere gjennomført avhør av A og innhentet uavgjorte straffesaker mot ham. I tillegg ble relevante oppdragslogger, arresttiltak og arrestinstruks innhentet.  Daværende forsvarer ble kontaktet, en polititjenesteperson ble avhørt som vitne mens en annen ble avhørt som mistenkt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1