Spesialenheten har fra 2013 skrevet sammendrag i alle saker enheten har avgjort. Vi gjør oppmerksom på at sammendragene blir publisert kort tid etter avgjørelsesdato og at informasjon om eventuell klagebehandling hos Riksadvokaten følgelig ikke er med.

For å søke i dokumentene anbefales å benytte Ctrl+F. 

Det er også forut for 2013 skrevet sammendrag, men ikke for alle saker. Sammendrag forut for 2013 finner du under Dokumenter nedenfor.

Vest, 2016

Uke 50-52

Sak 907/15 – 123, 12.12.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT OG URIKTIG FORKLARING FOR FYLKESNEMNDA

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A, som var mindreårig, var blitt tvangsplassert i institusjon i påvente av etterforsking mot ham i en voldssak. Foreldrene til A anmeldte tjenesteperson B for å ha brutt taushetsplikten ved å fortelle foreldre til fornærmede i saken om tvangsplasseringen. Foreldrene mente også at B hadde gitt uriktig forklaring til Fylkesnemnda.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten var i kontakt med melder for utfyllende avhør. Tjenesteperson B ble avhørt som mistenkt. Avdelingsleder C, ansatt i BUFETAT, ble avhørt som vitne.

 

Det aktuelle vedtaket fra Fylkesnemnda, samt korresponderende politidokumenter er innhentet. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121 om brudd på taushetsplikt.

Straffeloven (1902) § 166 om uriktig forklaring.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist at tjenesteperson B hadde brutt taushetsplikten. Det ble vist til at det kan gis opplysninger til fornærmede i medhold av politiregisterloven § 25, blant annet for å berolige fornærmede ved eventuell frykt for å møte på B.

 

Spesialenheten foreholdt A de deler av hans forklaring som melderne hadde reagert på i Fylkesnemnda. Spesialenheten kunne på bakgrunn av Bs forklaring, sammenholdt med øvrige opplysninger i saken ikke se at det var grunnlag for å hevde at A hadde avgitt falsk forklaring for Fylkesnemnda.

 

Vedtak:

Saken er henlagt for begge forholdene som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 562/16 – 123, 14.12.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for å ha plaget hans mor under avhør og for ha fremsatt falsk anmeldelse mot ham. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet straffesak hvor A var anmeldt for bedrageri og underslag fra sin mor. Anmeldelsen mot A var inngitt av morens verge.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 460/16 – 123, 21.12.2016

 

ANMELDELSE FOR MANGELFULL RESPONS PÅ HENVENDELSE TIL POLITIETS OPERASJONSSENTRAL

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner i politidistriktet for å ha unnlatt å rykke ut etter hans anmodning om hjelp. A opplyste at han hadde blitt drapstruet av en nabo som sto utenfor døren hans og banket på. A ringte politiets operasjonssentral like etter hendelsen, samt en rekke ganger i løpet av påfølgende dag. Politiet kom til As adresse om lag 15 timer etter første henvendelse fra A.

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A, og innhentet kopi av politiets oppdragslogg og egenrapport knyttet til aktuell hendelse. Kopi av lydopptak fra samtaler mellom A og operasjonssentralen, samt for samtale mellom nabo og operasjonssentralen, ble innhentet og gjennomgått.  

Det fremkom at lydloggen at A hadde en lengre samtale med operasjonssentralen der han fortalte om nattens hendelse, om naboens helseforhold og om tidligere hendelse med naboen.  Operatøren var flere ganger tydelig på at han skulle loggføre hendelsen og at han skulle be lensmannen ta seg en tur til A i løpet av påfølgende dag. A responderer flere ganger at dette var greit. A virket etter forholdene rolig under hele samtalen med operasjonssentralen. Det fremkom at det ikke var en pågående trusselsituasjon og A protesterte ikke på noe tidspunkt da operatør sa at han ville loggføre meldingen og be lensmannskontoret følge opp dagen etter.

Spesialenheten har videre lyttet til samtaler naboen hadde med operasjonssentralen like etter at A hadde ringt. Naboen fremsto verken sterkt beruset eller aggressiv.      

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Operatøren fremsto lyttende og stilte en rekke spørsmål for å avklare situasjonen og om det kunne være behov for å tildele ressurser. Det fremsto ikke som at A var i en akutt nødssituasjon eller i en pågående trusselsituasjon.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 445/16 – 123, 21.12.2016

 

ANMELDELSE FOR TRUSLER

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en tjenestemann for å ha truet henne på telefon.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det fremgikk fra saksdokumentene i klagesaken at telefonnummeret som A hadde opplyst at det var ringt i fra, er et felles telefonnummer for alle ansette i politidistriktet. Det var derfor ikke mulig å spore hvem som hadde ringt henne. Det var videre ikke funnet spor av telefonsamtalen som A viste til.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 669/16 – 123, 21.12.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL I ARRESTEN

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A opplyste i anmeldelsen at hun ved pågripelsen samme natt opplyste til en av politibetjentene at hun har PTSD og angst, og at hun ville ha lege og advokat. Politibetjenten hadde sagt at dersom hun var samarbeidsvillig ville hun slippe å være i arresten over natten. Da hun våknet i arresten om morgenen ville hun vite hvorfor hun fremdeles var i arresten og om X var der. Hun har beskrevet at hun fikk økende angst, og at hun begynte å slå og sparke i veggen. Hun ba også om medisiner. I følge A fikk hun beskjed om at hun ikke kunne få hjelp, og at hun måtte puste.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og arrestjournal.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av saksdokumentene at A ble stanset i bil sammen med to andre personer. Det ble funnet ca. 96. gram hasj. A og de to andre ble satt i arresten kl. 02:41.

 

I logg over arresttiltak var det nedtegnet ”vurdert til ikke å ha behov for legetilsyn, fått tepper, rolig.” Videre var det nedtegnet at A om morgenen mente at hun hadde panikkangst og måtte ha sobril. På spørsmål om hun hadde resept svarte hun at den skal legges inn i løpet av dagen. Hun ble også forklart at hun ikke kunne få vite noe om andre innsatte. A vandret rundt på cellen, gråt, slo og sparket i døren. Hun hyperventilerte tidvis. Hun ble tatt ut av cellen og satt i avhør ca. en time etter at hun varslet om angst. Hun ble løslatt etter avhør. Det var da ordnet med medisin gjennom lege. Det er også nedtegnet at A ikke ønsket å forlate arresten før de to hun ble arrestert sammen med også ble løslatt. Hun ønsket ikke å være alene. A fikk to muligheter: enten å sette seg i resepsjonen eller å bli eskortert ut av en patrulje.

 

Spesialenheten fant ikke rimelige grunn til å iverksette etterforsking da det ikke fremkom opplysninger som gjorde det sannsynlig at ansatte i Sør-Vest politidistrikt hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 368/16 – 123, 21.12.2016

 

ANMELDELSE FOR FORSØK PÅ TYVERI FRA LÅST SKUFFESEKSJON

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A oppdaget at en skuffeseksjon på kontoret hans ikke var låst, til tross for at A var sikker på at han hadde låst denne. Kontoret lå innenfor sikker sone på politihuset, slik at det kun var personer med tilgang til denne sonen som hadde tilgang til kontoret. Da A skulle låse skuffeseksjonen var vanskelig å få nøkkelen i låsen og det lot seg ikke gjøre å få låst. A mistenkte at noen urettmessig hadde tatt seg inn i den låste skuffeseksjonen. Han kunne ikke se at noe var borttatt fra skuffene.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Politidistriktet har foretatt egne rettstekniske undersøkelser, herunder oversendt låsen til låsesmed som har foretatt en teknisk undersøkelse av denne, samt foretatt DNA-undersøkelser av håndtakene på skuffeseksjonen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005), § 321, jf. § 16 om forsøk på tyveri.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet hadde selv gjennomfør flere etterforskingsskritt, og det var etter Spesialenhetens oppfatning ikke klart om/at det hadde skjedd et straffbart forhold.

 

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at ansatte i politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 21/16, 22.12.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt.

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to polititjenestepersoner for ulovlig ransaking av hennes person og bopel. Hun mente at ransakingen innebar en kroppslig undersøkelse, at det ikke forelå ransakingsbeslutning og at ransakingen var utført på ikke-skånsom måte.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Fornærmede er kontaktet. Hun hadde ingen ytterligere opplysninger ut over anmeldelsen.

Det er opptatt forklaring fra de mistenkte polititjenestepersonene.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og politioperativt register.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenhetens etterforsking viste at forelå ransakingsbeslutninger fra påtalemyndigheten. Det kom ikke frem opplysninger som tilsa at ransakingen av fornærmedes person var så inngripende at den innebar en kroppslig undersøkelse jfr. straffeprosessloven § 157. Det var heller ikke grunnlag for å hevde at ransaking var et uforholdsmessig inngrep eller at den var utført på ikke-skånsom måte.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover enhver rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 49

Sak 706/16 – 123, 05.12.2016

 

ANMELDELSE FOR SKADEVERK

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte fiskeridirektoratet og politiet for skadeverk. I følge A hadde torsken han hadde i en merd ved bryggen, dødd fordi politiet hadde kjørt nær merden med stor båt. A viste til at torsken er ømfintlig for stress i kombinasjon med høy vanntemperatur. I følge A mistet han ca. 100 kg torsk til en verdi av ca. 5 000 kroner. A hadde ikke tatt bilder eller sikret annen dokumentasjon av den døde fisken.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter samt oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 351, om skadeverk

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av saksdokumentene at Statens Naturoppsyn og politiet hadde gjennomført oppsyn av As ruser, og A ble anmeldt for mistanke om ulovlig hummerfiske. A ble avhørt som mistenkt noen dager senere, og nevnte ikke da den døde fisken og at han mente at dette hadde sin årsak i politiets opptreden.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Opplysningene i saken gjorde det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 48

Sak 390/15 – 123, 28.11.2016

 

ANMELDELSE FOR UNØDIG BRUK AV MAKT

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for unødvendig bruk av makt og vold under pågripelse og også senere i arresten.  Blant annet opplyste han at han hadde blitt påsatt BodyCuff og blitt sprayet med pepperspray. Da han våknet i arresten kjente han at han hadde nedsatt følelse i fingre og håndflate på grunn av for stramme håndjern. Han prøvde i tre timer å få kontakt med ansatte i arresten uten å lykkes. Til slutt kom han selv løs fra BodyCuff-en ved bruk av en fjær, som han fikk tilgang til ved å slå av knotten på vannkranen på cellen.

 

A hadde flere sårskader og blåmerker ved løslatelsen. Bilder av disse var vedlagt anmeldelsen. 

 

Spesialenhetens etterforsking:

A ga utfyllende avhør til Spesialenheten. Politibetjent B er avhørt med status som mistenkt og to tjenestepersoner registrert som mistenkt. Dørvakt C ble avhørt som vitne. Spesialenheten var også i kontakt med arrestforvarer D og avhørte ledelsen om bruk av BodyCuff i arresten. Politidirektoratet besvarte skriftlig henvendelse fra Spesialenheten om formell godkjenning av og bruksmåte for BodyCuff.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at politiet hadde hjemmel til å pågripe A og sette ham i arrest.

 

Politiet har anledning til å benytte makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig, jf. politiloven § 6 fjerde ledd. Av politiinstruksen § 3-2 tredje ledd fremgår at politiet kan benytte håndjern eller bendsel på personer som under pågripelse eller transport truer med eller gjør seg skyldig i vold, eller det er grunn til å frykte at personer vil utøve vold eller vil forsøke å påføre seg skade.

 

Politidirektoratet har om bruk av BodyCuff opplyst av det ikke foreligger en generell instruks om bruken av dette "ledsagerutstyret". Bruken er hjemlet i politiinstruksen § 3-2, jf. uttrykket "…håndjern og annet bendsel". BodyCuff er et håndjernbasert beltesystem utviklet i USA for å kontrollere/håndtere særlig vanskelige, aggressive, utagerende og rømningsfarlige personer. I Norge har politiets utlendingsenhet i flere år brukt dette ved uttransporter av vanskelige personer, spesielt på flyreiser hvor tradisjonelle håndjern- og/eller fotjern kan bli nektet brukt av flykapteinen. Den enkelte arm kan frigjøres via snorsystemet fra beltet.

 

Spesialenheten anså på bakgrunn av sakens opplysning det ikke å være bevismessig grunnlag for at politiet hadde opptrådt straffbart ved sin håndtering av A.

 

Spesialenheten la til grunn at A blant annet utenfor utestedet utagerte ved fysiske utfall og spytting. Bruken av håndjern og spyttemaske, etter en kontrollert nedlegging på bakken, var derfor ikke unødvendig og uforsvarlig. De innleverte bildene viste at A var påført noen blåmerker og sår. Det var uklart når disse hadde oppstått, om det var i kontakt med politiet eller forut for politiets inngripen. Selv om merkene/sårene skulle være oppstått i kontakt med politiet ble det ikke ansett å underbygge at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

A forklarte at han ble påført BodyCuff allerede utenfor arresten. Med bakgrunn i politiets forklaring, opplysninger fra politiets straffesak, og nedtegning i arrestjournalen la Spesialenheten til grunn at A først ble påført BodyCuff i sentralarresten.

 

Ut fra sakens opplysninger var As opptreden i arresten så vidt utagerende at påføring av BodyCuff ikke kunne sees å ha vært et unødvendig og uforsvarlig tiltak.

 

A opplyste at han ble sprayet med pepperspray i cellen, mens arrestforvareren mente at dette ikke ble brukt. En slik bruk er heller ikke loggført og Spesialenheten la til grunn at det ikke ble brukt pepperspray mot A i arresten.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist. 

 

Administrativ vurdering:

Det forelå notoritet i arrestloggen om As opptreden frem til kl. 05:10. I de påfølgende timer var det ingen loggføringer (heller ikke i PO-loggen) som beskriver As opptreden og således ikke om vilkårene for bruk av BodyCuff fortsatt var til stede. Neste loggføring var kl. 13:32 om at A ble flyttet til en annen celle og noen minutter senere om hendelsen hvor han tok av seg BodyCuff-en og slo rundt seg med den. Selv med den gang gjeldende retningslinjer burde det ha vært bedre dokumentert om det var nødvendig å bruke BodyCuff i hele perioden, eller om A sov, el. Det fremkom ikke i noen av loggene om det var besluttet skjerpet tilsyn av A selv om han var på cellen iført BodyCuff i nesten 10 timer. Hendelsen viste også at A fikk av seg BodyCuff-en og slo rundt seg med den. Den kunne alternativt vært brukt til selvskading.

 

Spesialinstruksen for arresten ved Hordaland politidistrikt ble revidert 18. juni 2015 og nye momenter ble påpekt av Sivilombudsmannens tilsynsavdeling etter inspeksjon av sentralarresten i Bergen i januar 2016. Saken anses derfor egnet for administrativ vurdering, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd.


 


Uke 47

Sak 374/16-123, 21.11.2016

 

ANMELDELSE FOR URETTMESSIG FØRERKORTBESLAG

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt.

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha beslaglagt hans førerkort.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets dokumenter og politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av politiets dokumenter at politiet hadde mottatt melding om vinglete kjøring. Politiet stanset A. I bilen hadde han medikamenter utskrevet av lege. A ble fremstilt for lege, som vurderte ham som moderat påvirket. Politiet tok deretter beslag i hans førerkort, noe A motsatte seg fordi han mente at han lovlig kunne kjøre bil etter å ha inntatt medikamentene. As påstand ble dokumentert ved legeuttalelse. Førerkortbeslaget ble senere opphevet.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 376/16 – 123, 22.11.2016

 

ANMELDELSE FOR AVLIVING AV PÅKJØRT OG SKADET KATT

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Dyrebeskyttelsen Norge anmeldte politidistriktet for brudd på reglene om dyrevelferd og avliving av katt.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Anmeldelsen med vedlegg er gjennomgått.

B, som kjørte på katten og kontaktet politiet, var til stede da katten ble avlivet. Han er avhørt som vitne. Det er opptatt forklaring fra de to involverte tjenestepersonene som mistenkte.

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Dyrevelferdsloven § 37.

 

Spesialenhetens vurdering:

Med bakgrunn i Bs vitneforklaring la Spesialenheten til grunn at katten, etter at den ble hardt skadet av Bs påkjørsel, ble påkjørt en gang til av en annen bilist før politipatruljen ankom. Katten var lam fra brystet og ned, men kunne bevege noe på hodet og forbena. Det rant blod ut av kattens munn. B og de to tjenestepersonene forklarte at det var uaktuelt å flytte katten fordi den var svært aggressiv, og det fremsto som mest skånsomt å avlive katten på stedet. Klokken var ca. 19:35 og veterinærkontorene var stengt. Forsøk på å få tak i vakthavende veterinær ville ha forlenget kattens lidelser. Det er opplyst at det ble vurdert som ikke egnet å skyte katten grunnet fare for rikosjett og av hensynet til publikum som oppholdt seg på stedet. Tjenestepersonene slo katten i hodet med teleskopbatong. Fordi katten fortsatt hadde rykninger, vurderte både tjenestepersonene og B det som mest skånsomt å kjøre over katten for å sikre at den var død. Katten ble etter avlivingen bragt til politistasjonen og lagt i en fryser i tilfellet noen ville etterspørre katten. Katten hadde ingen synlig id-merking.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Spesialenheten viste til at dyrevelferdsloven åpner for skjønn ved avliving etter dyrevelferdsloven § 4 og § 12 tredje ledd, og at begge tjenestepersonene forklarte at de vurderte kattens helsetilstand, opplysninger fra B om hva katten hadde blitt utsatt for og handlingsalternativer. Deres vurdering var at avliving på stedet ville være den beste løsning for å unngå unødig lidelse. Det var ikke bevis for at de ved sin vurdering hadde handlet grovt uaktsomt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 411/15 – 123, 22.11.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ulovlig ransaking i hans hjem i april 2015. A opplyste at han bor alene i en enebolig på en gård. Han har montert et overvåkningskamera i gangen i eneboligen. Den aktuelle kvelden var han på kino. Døren til boligen sto ulåst. Han mottok en SMS fra sin søster om at politiet hadde vært på gården og spurt etter ham. Hun hadde fortalt politiet at han var på kino. Likevel hadde politiet gått inn i boligen hans. Bakgrunnen for dette skulle være at politiet hadde fått melding om at det var avfyrt skudd på stedet. I følge A hadde søsteren fortalt politiet at hun ikke hadde hørt noen skudd. Hun fortalte dette til politiet før de gikk inn i boligen. A reagerte på at politiet gikk inni boligen hans og at de kikket i skuffer og skap i yttergangen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A og forklaring fra politibetjent B. Det ble innhentet kopi av politiets oppdragslogg. Innsatsleder C avga skriftlig redegjørelse om hendelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 nr. 1, om grov uforstand i tjenesten.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet fikk melding om flere skudd fra området der A bor. Politiet reiste til stedet for å undersøke om det var personer i As hus som kunne knyttes til skyting, om det var noen skadde eller om det var tegn til at det hadde foregått skyting i eller ved huset. Politiet ringte på hos A. Ytterdøren var åpne, og de gikk inn. De ropte at det var politiet og om noen var hjemme. Opptaket fra overvåkningskameraet viste at to politibetjenter gikk inn i boligen og at den ene åpnet skuffene i en kommode i gangen. Tjenestemennene gikk ut av huset etter ca. 2 minutter. Det var ingen tegn til at det var skutt. Oppdraget ble deretter avsluttet.

 

I følge innsatsleder C hadde han snakket med A på et senere tidspunkt og forklart hvorfor politiet var inne i boligen hans. A hadde opplyst at det kunne tenkes at det var andre personer i området som hadde prøveskutt. Han ville undersøke dette nærmere.

 

Det følger av politiloven § 7 at politiet blant annet kan gripe inn for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet, jf. nr. 2, eller for å avverge eller stanse lovbrudd, jf. nr. 3. Politiet kan i slike tilfeller blant annet ta seg inn på privat eiendom eller område, jf. annet ledd. Politiinstruksen § 8-7 nr. 4 gir politiet adgang til å gå inn på privat grunn eller inn i privat hus for å forebygge, stanse eller etterforske et lovbrudd som er gjenstand for offentlig påtale, jf. nr. 3, eller å avverge fare for allmenheten eller for enkeltpersoner som befinner seg på stedet.

 

Spesialenheten oppfattet tjenestepersonenes forklaringer slik at politiet tok seg inn i As bolig for å søke/avklare om det var skadde person(er) i boligen. Politiets opptreden på opptaket og at de kun var inne i ca. 2 minutter, underbygget politibetjent B og innsatsleder Cs forklaringer om bakgrunnen for at politiet gikk inn. Det var videre ikke opplysninger i politiet sak som ga holdepunkter for at politiet mistenkte A for lovbrudd, og at de var i boligen med det formål å ransake.

 

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning det ikke bevist at ansatte i politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

Sak 873/15 – 123, 24.11.2016

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM ULOVLIG MAKTBRUK 

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Sør-Vest politidistrikt mottok fra et sykehus brev med informasjon om en hendelse som fant sted da en politipatrulje oppsøkte sykehuset for å avhente klærne til en pasient. Pasienten var med bakgrunn i en hendelse forgående dag siktet i en straffesak og klærne hans skulle beslaglegges som bevis.  Sykehuset viste i brevet til at flere ansatte hadde reagert på det de mente var unødvendig bruk av makt mot pasienten. Ansatte ved sykehuset, som var til stede da hendelsen fant sted eller kom til og observerte deler av hendelsen, hadde etter hendelsen en gjennomgang av det som hadde skjedd uten at politiet deltok. Flere ansatte hadde etter gjennomgangen skrevet avviksmeldinger. Avviksmeldingene var vedlagt brevet som ble sendt til politiet. Sør-Vest politidistrikt oversendte sykehusets brev til Spesialenheten for politisaker.  

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra fornærmede (A). Tjenesteperson B og politistudent C er begge avhørt med status som mistenkt. 6 ansatte ved sykehuset er avhørt som vitner.

Med samtykke fra fornærmede er det blant annet innhentet legejournal, legeerklæringer og helseopplysninger. Det er innhentet innkomstnotat og andre opplysninger knyttet til As ankomst til sykehuset. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

Det er ikke opplyst å forefinnes bildeopptak fra hendelsen. Det er fra sykehuset innhentet bilder tatt av As ansikt etter politiets bruk av makt mot ham.   

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271 om kroppskrenkelse og straffeloven (2005) § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Saken reiste spørsmål om lovligheten av bruk av makt knyttet til bruk av slag mot As hode/ansikt og i sammenheng med nedlegging av A i bakken (gulvet). Det ble fra A selv og flere vitner anført at det etter at A var lagt ned i bakken på magen ble utøvd så sterkt press mot ham slik at han i noen sekunder «falt bort»/ mistet bevisstheten.

 

Bruk av slag mot As ansikt 

Spesialenheten la til grunn at A ved patruljens ankomst til sykehuset ble informert om patruljens ønske om å få utlevert hans klær og at A da ble forbannet. I følge forklaringer fra B og C fikk de i møtet med A raskt et inntrykk av at A ikke ville gi fra seg klærne uten kamp. B, som ikke ønsket noen kamp med A, gikk derfor ut av pasientrommet og ringte til politiets operasjonssentral. Han ba om at det ble sendt ytterligere en patrulje til stedet. Bs vurdering var at oppdraget lettere kunne la seg løse dersom de var flere tjenestepersoner. 

 

Da B kom inn på pasientrommet igjen hadde A stått opp fra sengen og stod oppreist. Han var sint og rev av seg T- skjorten han hadde på seg slik at den spjæret. Han krøllet T-skjorten sammen og kastet den i ansiktet på B. I følge B tok A deretter tak i beltet han hadde i buksen og forsøkte å rive det løs.

B fryktet at A ville bruke beltet som et våpen og tok derfor tak i beltet og dyttet A bakover mot sengen. A reiste seg da raskt opp igjen og gikk mot B. Det oppstod et basketak mellom A og B hvor det fra begges side blant annet ble brukt slag.

 

B har om de første slagene han slo mot A forklart at han opplevde at A holdt et såkalt «kyllinggrep» over nakken hans og at han ble holdt fast i dette grepet. For å frigjøre seg fra grepet valgte B å slå 2-3 slag mot As ansikt. Da B lykkes med å komme seg løs og skape litt avstand til A, spyttet A B i ansiktet. I følge B ble det da på ny «kaving» der han sammen med C prøvde å få kontroll på A. For å oppnå kontroll på A slo B mot As ansikt et par ganger til. A ble med innsats fra flere personer etter det lagt i bakken og påført håndjern. 

 

A har forklart til Spesialenheten at han ikke husker detaljer fra basketaket med B, men sier det kan stemme at han etter å ha blitt dyttet tilbake reiste seg opp og gikk til fysisk angrep mot B. A kan ikke utelukke at han var den som slo først.  Han husker ikke å ha tatt tak rundt Bs nakke, men vil heller ikke utelukke at det kan ha skjedd. A husker ikke å ha spyttet mot B, men sier at det sikkert er sant, når andre sier det. A mener han ble slått to ganger av B mens armene hans ble holdt fast. I følge A gikk det 3-4 sekunder mellom de to slagene.  A har beskrevet at han er kraftig bygget, er 185 cm høy og veier ca. 100 kg.

 

C har i likhet med B forklart at A var i ferd med å løsne på beltespennen da A dyttet han tilbake. I følge C reiste A seg etter at han var dyttet raskt opp og sprang mot B. Da C observerte at A holdt en arm rundt halsen/nakken til B grep C inn for blant annet å hjelpe B med å komme fri fra As grep. C har forklart at han ved hjelp av sin egen kroppsvekt klare å presse A så mye bakover at A mistet noe av grepet rundt B. I sammenheng med dette hørte C to «klask» som han oppfattet som slag fra B mot A. Da de hadde lykkes med å reise A mer opp hørte C på ny slag. Han så heller ikke denne gangen at det ble slått og har forklart at han er usikker på om B slo de siste slagene mot A før eller etter at B var spyttet mot.

 

Flere av de sykehusansatte har i sine avviksmeldinger og i forklaringer til Spesialenheten fremholdt at de siste slagene B slo mot As ansikt var unødvendige. Dette fordi C og en av de sykehusansatte (D) da hadde grep om As armer. De oppfattet A å være under kontroll og ropte til B at han måtte slutte å slå og at de måtte få lagt A ned. En av de sykehusansatte har forklart at hun oppfattet at B ble ekstra sint da A spyttet ham i ansiktet.

 

Spesialenheten vurderte Bs bruk av slag mot A i forhold til straffelovens bestemmelser om nødverge, jf. straffeloven (2005) § 18 første og annet ledd.

 

Spesialenheten la til grunn at B dyttet A tilbake fordi han fryktet voldsbruk fra As side. En slik maktbruk fra Bs side kunne i seg selv ikke anses straffbar.  Det ble videre lagt til grunn at basketaket som fulgte etterpå oppstod som en følge av As reaksjon på å bli dyttet. Det ble ansett bevist at B i den første sekvensen hvor B brukte slag slo fordi A holdt ham i et grep som var farefullt. Spesialenhetens vurdering var at bruken av slag i sammenheng med dette var å anse som forsvar mot et ulovlig angrep og derfor lovlig etter straffeloven (2005) § 18. Spesialenheten anså det ikke bevist at forsvarshandlingen gikk lenger enn nødvendig eller at den åpenbart gikk ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er.

 

Spesialenheten fant det vanskeligere å ta stilling til spørsmålet om Bs etterfølgende bruk av slag mot As ansikt/hode er en lovlig handling. Enheten har i sitt vedtak i saken gitt uttrykk for at behandlingen av dette spørsmålet har butt på tvil.

 

Bs forklaring om situasjonen da han slo de to siste slagene mot As hode avvek fra forklaringene fra flere vitner. Vitnene mente A var bragt under en grad av kontroll som gjorde at det var unødvendig å bruke flere slag. Slagene ble av flere vitner også oppfattet å være en reaksjon fra Bs side på å bli spyttet på.

 

Spørsmålet om B har opptrådt straffbart må ta utgangspunkt i hans oppfatning av situasjonen han befant seg i der og da, jf. straffeloven (2005) § 25, første ledd.

B forklarte at han oppfattet A som rabiat og at han ikke oppfattet at C og D hadde kontroll på A. B viste for øvrig til at han er trent til å bruke de maktmidler som er nødvendig for å oppnå kontroll i en situasjon som den her aktuelle. B ønsket å få A ned i bakken og få satt på ham håndjern.

 

Selv om flere av vitneobservasjonene knyttet til de siste slagene ble vurdert å avvike fra Bs forklaring om hans oppfatning av situasjonen, ga disse forklaringene etter Spesialenhetens vurdering ikke et klart og entydig bilde av de faktiske forhold, ei heller av om A var bragt under en form for kontroll som gjorde at videre maktbruk framstod som unødvendig og uforholdsmessig.

 

Det ble lagt til grunn at kjempingen mot A for B, C og D var intens og at det underveis var vanskelig å ha et klart bilde av hverandres handlinger, hvilke grep som var satt og graden av kontroll. D forklarte om situasjonen da A spyttet mot B at han da hadde oppgitt kontrollen på As arm og overlatt den til «politibetjenten». D hadde sin oppmerksomhet mot A s føtter. Da A spyttet mot B satt A i følge D nede på gulvet. D hørte at det ble slått, men så ikke slagene. D har videre forklart at han ikke vet om A i det hele tatt fikk med seg at han grep inn i situasjonen.

 

Spesialenheten la til grunn at spyttingen fra A for B fortonet seg som et uttrykk for A ikke hadde gitt opp kampen. Det ble videre ansett bevist at det også etter at B hadde tildelt A de siste slagene var behov for å bruke betydelig makt for å få lagt A ned i bakken og bragt under kontroll. En av de sykehusansatte forklart at hun oppfattet at A, etter han var slått, forsøkte å gripe hos B, som om han grep etter hans tjenestevåpen. (Merknad: A hadde lagt igjen sitt våpen i bilen)

 

A ble etter hendelsen lagt i reimer på sykehuset og observert. Han ble etter kort tid overført til en annen avdeling for undersøkelse med henblikk på behov for skadebehandling. A ønsket etter noe venting ikke å medvirke til videre utredning. Han ble senere samme dag satt i politiarrest.

 

Saken ble for B henlagt av Spesialenheten i forhold til straffeloven § 271 og straffeloven § 171 etter bevisets stilling. 

 

Bruk av makt mot A i sammenheng med at han ble lagt i bakken.

Spesialenheten la til grunn at A en kort stund etter at han ble lagt i bakken «falt bort» og at han etter noen få sekunder kom til seg selv igjen da han var lagt over på siden og det var utøvd press mot brystbeinet hans. I følge A selv var årsaken til at han falt bort at han fikk pustebesvær i sammenheng at med at han ble holdt nede på magen og hadde press ovenfra. Etter Spesialenhetens vurdering var det også nærliggende å anta at anstrengelsen forbundet med det forutgående basketaket kan ha virket inn på As situasjon.

 

Å legge en person i mageleie er en innlært metode som når det fremstår som absolutt nødvendig brukes av politiet for å få kontroll på en kjempende person. Ved bruk av mageleie skal det utvises særlig aktsomhet slik at forholdene for åndedrett og respirasjon optimaliseres. I henhold til politiet egne direktiver skal kroppstyngden ved bruk av mageleie ligge over egne ben med støtte mot personens korsrygg og ikke mot rygg/nakke.

 

Det kunne i saken reises spørsmål om det samlede press som ble utøvd mot As overkropp etter at han ble lagt i bakken var nødvendig og forsvarlig maktbruk. Det ble særlig vist til forklaringen fra C om at han ble sittende med begge bena over A og at han presset A i bakken ved bruk av armene og egen kroppsvekt. Det kunne etter Spesialenhetens vurdering imidlertid ikke legges til grunn at C alene utøvde press mot A. I følge ett av vitnene lå den ene politimannen og flere av hans sykehuskollegaer over A da han ikke fikk puste. 

 

Ut fra etterforskingsresultatet, og den tvil som knyttet seg til forsvarligheten av bruk mot makt mot A etter at han var lagt i bakken, ble saken også for C henlagt i forhold til straffeloven § 271 og straffeloven § 272 etter bevisets stilling.

 

Vedtak:

Saken er for B og C henlagt etter bevisets stilling.

 

Selv om Spesialenheten ikke fant det bevist at B eller C hadde opptrådt straffbart, ble saken ansett å være av interesse for politiet i læringssammenheng. Saken ble sendt til Sør-Vest politidistrikt for administrativ vurdering, jf. påtaleinstruksen § 34-7, annet ledd.  


 


Uke 46

Sak 610/16 – 123, 14.11.2016

 

ANMELDELSE FOR IKKE Å GI HELSEHJELP

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ikke å gi ham helsehjelp. A opplyste at han ble utsatt for blind vold på byen. Han blødde fra hodet. Kort til etterpå ankom politiet. A mente gjerningspersonene slapp for lett unna. Han hisset seg opp, og politiet påla etter hvert ham, istedenfor gjerningspersonene, å forlate sentrum. A opplyste at politiet tilbød å kjøre ham til legevakten, men fordi de ikke hadde mulighet til å kjøre ham videre hjem etter legevaktbesøket, og han ikke hadde busspenger, ville han ikke bli med politiet til legevakten. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets egenrapport og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Av politiets egenrapport fremgikk at politiet mottok melding om slåssing. Dørvakten pekte ut A som en av partene, men hadde ikke sett hvem som hadde startet. Den andre parten hadde gått om bord i en båt i båthavnen. A var meget sint og beruset. Han var mer opptatt av at politiet måtte pågripe alle som satt og festet i båten enn å fortelle hva som var skjedd. Han ville ikke gi forklaring før han hadde fått tak i noen kompiser som kunne komme til byen. Politiet snakket også med den andre parten, og han ble pålagt å holde seg unna A resten av natten.

 

Det fremgikk av politiets egenrapport, politiets oppdragslogg og av As egen forklaring at A ikke tok imot politiets tilbud om å kjøre ham til legevakten. Politiet oppfordret A til å ta kontakt med legevakten dersom han ble svimmel. Fordi han var sint og beruset ble han bortvist fra sentrum.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 629/16 – 123, 14.11.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL I FORBINDELSE MED FØRERKORTBESLAG

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A opplyste at han var blitt stanset av politiet for å ha kjørt i 119 km/t i 80-sone, og at politiet hadde fratatt ham førerkortet. Tingretten hadde gitt politiet medhold i midlertidig beslag av førerkortet frem til senest 11. juli 2016. På anmeldelsestidspunktet ca. 2 måneder etter 11. juli hadde han fortsatt ikke fått tilbake førerkortet. A opplyste at han hadde mottatt et forelegg som han skrev en redegjørelse på. Han krysset verken av for at han vedtok eller ikke vedtok forelegget. Han fikk deretter en purring, og oppfatter det som en provokasjon at en jurist ikke tok seg tid til å ringe ham. A anførte at førerkortbeslaget var ugyldig og at politiet hadde trenert saken.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av kopi av e-postkorrespondanse mellom A og politiet at politiet i e-post 5. september 2016 skrev: ”Ser i saken at det er sendt ut forelegg den 26.4.2016, og purring på forelegget den 26.05.2016. Politiet har ikke fått forelegget i retur. Saken står dermed fortsatt som uavgjort. Foreslår at du tar stilling til forelegget og sender det i retur så fort som mulig, slik at vi får avgjort saken. Ta gjerne kontakt med undertegnede pr telefon.” Det fremgikk av saksdokumentene at førerkortet ble utkvittert 6. september 2016.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at ansatte i Sør-Vest politidistrikt hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 730/15 – 123, 28.04.2016

 

ETTERFORSKING AV ARRESTFORVARER FOR MANGLENDE TILSYN I ARRESTEN M.M.

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten fikk fra politidistriktet oversendt referat fra en personalsamtale. Referatet ga grunnlag for å mistenke tjenesteperson A, som hadde ansvar for nattlige tilsyn og inspeksjoner i arresten ved en politistasjon, for å ha sovet i arbeidstiden. Det var grunn til å betvile at A en natt mellom ca. kl. 03:45 og kl. 07:00 hadde utført inspeksjoner slik han skulle.

 

Spesialenhetens etterforsking:

A er avhørt som mistenkt. Arrestforvarerne B og C, og politioverbetjent D er avhørt som vitner. Spesialenhet har gjennomgått og utarbeidet en egenrapport fra den aktuelle arresten.

De aktuelle sider fra arrestprotokoll, logger vedrørende de to innsatte i arresten, samt logg for bruk av adgangskort i den aktuelle arresten er innhentet. Dette samme gjelder aktuelle instrukser for bruk av arrest mv.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 nr. 1 om grov uforstand i tjenesten.

Straffeloven (1902) § 324 om brudd på tjenesteplikt.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det bevist at det fra ca. kl. 03:45 til ca. kl. 07:00 ikke var gjennomført noen inspeksjoner i arresten. Årsaken til dette var at A sov i arbeidstiden.

 

A viste til at den elektroniske overvåkningen med lyd og bilde fra cellen var aktivert og at han fra sin posisjon kunne høre om personene som befant seg i arresten pustet. Spesialenheten mente dette ikke kunne tillegges vekt. Overvåkningssystemet ga ikke samme sikkerhet som gjennomføringen av instruksfestede inspeksjoner krever. Tjenestepersonen skal oppsøke arresten og forvisser seg om de innsattes tilstand. Det var for øvrig vanskelig å forstå hvordan A kunne oppfatte endringer i arrestantenes tilstand all tid han selv sov. Spesialenheten fant heller ikke å kunne legge vekt på at A ikke følte seg vel og brukte medisiner som var foreskrevet av lege. Spesialenhetens vurdering var at A hadde utvist grov uforstand i tjenesten, jf. straffeloven (1902) § 325, ved ikke å ha gjennomført inspeksjoner i arresten innenfor det oppgitte tidsrommet.

 

A signerte etter at han våknet, ca. kl. 07:00, i protokollen for arresten at cellen hvor det befant seg arresterte personer var inspisert kl. 04:03 og skrev “sover ok”. Da det anses utvilsomt å være en plikt for offentlige tjenestepersoner å føre riktige opplysninger i en protokoll, ble forholdet vurdert å være brudd på tjenesteplikt, jf. straffeloven (1902) § 324. Det ble bemerket at bestemmelsen i straffeloven (1902) § 120 om uriktig føring i protokoll mv. ikke er videreført i straffeloven 2005.  

 

Vedtak:

A er ilagt forelegg. Boten er satt til kr 15 000.

 

Administrativ vurdering:

A forklarte at han om natten i ca. 99 % av tilsynene benyttet nøkkel for å låse opp døren til arresten for ikke å vekke de innsatte. I følge A lager døren/dørlåsen en høy lyd når man benytter nøkkelkortet for å låse opp døren. Det er til Spesialenheten opplyst at det ikke blir registrert og lagret opplysninger når døren låses opp ved bruk av nøkkel, kun ved bruk av nøkkelkort. Saken ble sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, med henblikk på om det var behov for tiltak (f. eks. å redusere lyd, retningslinjer for bruken av nøkkelkort) for å sikre at nøkkelkort blir benyttet også om natten.

 

Uke 45

Sak 656/16 – 123, 10.11.2016

 

ANMELDELSE FOR JUSTISMORD ETC.

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte blant annet politiet, aktorer og politimesteren for justismord og manglende etterforsking. Anmeldelsen var uklar hva gjaldt tid, sted og hvilke(t) forhold A siktet til.  

 

Spesialenhetens undersøkelser

A har også tidligere anmeldt tjenestepersoner i Sør-Vest politidistrikt for tilsvarende forhold.

Spesialenheten foretok undersøkelser i Straffesaksregisteret og SSP. A besvarte ikke Spesialenhetens henvendelser med spørsmål om å avgi forklaring og utdype anmeldelsen.

 

Spesialenhetens vurdering:

Undersøkelser i politiets registre viste at A ble domfelt i 2011. Det var ikke avsagt nyere dommer mot A, men han var gitt en påtaleunnlatelse for brudd på straffegjennomføringsloven i 2016.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da anmeldelsen og øvrige opplysninger ikke gjorde det sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt fordi det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Uke 44

Det er ingen publiserte vedtak i uke 44.

Uke 43

Sak 124/16 – 123, 25.10.2016

 

ETTERFORSKING AV TVANGSMESSIG STANS AV MOTORVOGN DER TJENESTEPERSON BLE SKADET

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt.

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten iverksatte etterforsking med bakgrunn i at en tjenesteperson var blitt skadet ved tvangsmessig stans av fører A.

 

A hadde unndratt seg politiets kontroll. Politiet opptok forfølgelse av A. Politiet etablerte barrikade i veibanen med egne tjenestebiler, og A kjørte inn i en av politibilene. En politibetjent B, som befant seg like utenfor politibilen, ble truffet av bilen og ble påført bruddskade i et ben.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra 6 tjenestepersoner som bisto under forfølgelsen og den tvangsmessige stansen av A. Fører A og en trafikant ble avhørt som vitne.

 

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, lydlogg, aktuelt regelverk og rettskraftig dom mot A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172, om grov uaktsom tjenestefeil.

Vegtrafikkloven § 3 jf. § 31, første ledd, om uaktsomhet i trafikken.

 

Spesialenhetens vurdering:

Forfølgelsen

I følge vegtrafikkloven § 11, jf. trafikkreglene § 2 nr. 4 bokstav a og b, kan utrykningskjøretøy og politikjøretøy i tjeneste fravike de nærmere angitte bestemmelsene i vegtrafikkloven og trafikkreglene dersom det er nødvendig. Forfølgelse av kjøretøy reguleres i instruks for utrykningskjøring og forfølgelse av kjøretøy av 1. mai 2009.

 

Forfølgelsen av A ble igangsatt fordi han ikke etterkom pålegg om å stanse for kontroll. A forsto at politiet t ønsket å stanse ham, men valgte i stedet å kjøre fra politiet. Politibetjent C mistet A av syne da de stanset for å bytte sjåfør fordi politistudent D ikke hadde godkjenning for å kjøre i utrykning. Etter sjåførbyttet søkte de etter A. 

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at politibetjent C eller politistudent D hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. 

 

Politibetjent E tok opp forfølgelsen av A. Det var etter Spesialenhetens mening ikke tvilsomt at vilkårene for å kjøre i utrykning var til stede da det på bakgrunn av As kjøreadferd var ubetinget nødvendig å forfølge ham.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at politibetjent E, ved hennes kjøring, var årsaken til eller bidro til å presse A til å kjøre i høy hastighet. Saken ble for E henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Tvangsmessig stans

Politidirektoratet har i rundskriv 2009/012 gitt instruks om tvangsmessig stans av kjøretøy ved spikermatte, vegsperring eller forsettlig påkjørsel. Sperring av veg med andre midler enn spikermatte kan skje ved bruk av kjøretøy, motorredskap, tømmerstokker el., jf. pkt. 3.3. Blokkering kan oppnås ved bruk av store busser, lastebiler, vogntog, veihøvler, hjullaster el. Politiets eller andre personbiler skal ikke benyttes i selve sperringen, jf. pkt. 3.6. I Håndbok for innsatspersonell av 2008 kapittel 5.2 fremgår: "Politiets kjøretøy eller andre personbiler skal normalt ikke benyttes i selve sperringen".

 

Det var Spesialenhetens oppfatning at As kjøring var til fare både for ham selv, sin passasjer og andre trafikanter, og at det var nødvendig å stanse ham. Operasjonsleder ga tillatelse til å anvende vegsperring ved bruk av stop-stick, som er en type spikermatte. Spesialenheten finner ingen holdepunkter for at operasjonslederen hadde opptrådt straffbart ved å beslutte at A skulle stanses ved bruk av vegsperring og at han godkjente bruk av stop-stick.

 

Når det gjaldt innsatslederen var spørsmålet om han hadde opptrådt straffbart ved sitt valg av maktmiddel - å benytte tjenestebilene som barrikade. Innsatslederen var kjent med instruksen som sier at politiet ikke skal bruke egne kjøretøy til blokkering, men hadde ikke tilgang til andre kjøretøy. Han viste til at det i "Håndbok for innsatspersonell" åpnes for at man unntaksvis kan benytte egne kjøretøy.

 

"Håndbok for innsatspersonell" ble utgitt av Politidirektoratet i 2008. Instruks om tvangsmessig stansing av kjøretøy trådte i kraft 1. januar 2010. Det er ikke tvilsomt at instruksverk ved motstrid går foran innholdet i en håndbok. Brudd på instruksen om tvangsmessig stansing av kjøretøy medfører ikke i seg selv straffeansvar. Spesialenheten fant det ikke bevist at innsatslederen, ved å beslutte vegsperring ved bruk av politiets kjøretøy, grovt uaktsomt hadde begått en tjenestefeil. Det ble vektlagt at innsatslederen hadde kort tid på å områ seg. Det var nødvendig å stanse A på grunn av hans kjøreadferd, barrikaden var synlig på god avstand, kjøretøyene hadde blålys og A hadde tid til å stanse forut for barrikaden. 

 

Spesialenheten fant videre ikke at tjenestepersonene som bisto innsatslederen hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 642/16 – 123, 27.10.2016

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to politibetjenter for kroppskrenkelse. A mente at politiet skulle ha festet håndjernene slik at han hadde hendene foran kroppen og ikke bak på ryggen. Av viste til at han hadde vondt i skuldre, nakke og rygg.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Anmeldelsen med vedlegg er gjennomgått.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, herunder forklaringer fra anmelder og vitner om hendelsen, samt anmeldelse og rapporter skrevet av de involverte tjenestepersoner.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet fikk nattestid opplysninger om at A og en annen beruset person hadde stilt seg i vegbanen og stanset biler. De hadde lagt seg på panseret. Politiet snakket med A, hans kamerat, sjåføren og et vitne. A fremsto som beruset, og ble besluttet innbrakt etter politiloven § 9 grunnet ordensforstyrrelse. Han la seg ned på bakken med armene i kors og nektet å bli med patruljen. Patruljen bar ham til politibilen.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at politibetjentene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. A kunne innbringes i medhold av politiloven § 9. A hadde selv beskrevet at han ikke ønsket å samarbeide med politiet. Maktbruken mot ham fremsto som nødvendig og forholdsmessig, og hadde sin bakgrunn i As egen opptreden.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 584/16 – 123, 28.10.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte legevakten, nødetatene og et sykehus. A opplyste at han hadde blitt plaget og mishandlet fra han var barn, og at ingen hadde tatt ham på alvor. As anmeldelse var uklar. Han opplyst blant annet at han hadde anmeldt flere forhold til politiet, og at disse var henlagt. Han trodde ikke han hadde påklaget henleggelsene.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har vært i kontakt med anmelder og med hans advokat per telefon. A skulle diskutere med sin advokat om det var grunnlag for å påklage henleggelsene.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 259/16 – 123, 28.10.2016

 

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA OVERSATT SAKSDOKUMENTER

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politiadvokat for hennes håndtering av As anmodninger om oversettelse av dokumenter i straffesak. A, som ikke snakker eller leser norsk, ønsket å få skriftlig oversettelse av saken til engelsk, men at dette ikke ble tatt til følge.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Anmeldelsen med vedlegg er gjennomgått. Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, herunder rettsbøker og dommer fra tingrett og lagmannsrett samt beslutning fra Høyesterett.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Det følger av påtaleinstruksen § 2-8 at dersom siktede ikke forstår norsk, skal påtalemyndighetens avgjørelse av påtalespørsmålet eller rettsmiddelerklæring oversettes til et språk vedkommende forstår. Oversettelsen bør normalt skje skriftlig, med mindre det anses ubetenkelig at innholdet i avgjørelsen blir muntlig oversatt når avgjørelsen blir forkynt eller meddelt siktede. Bestemmelsen i første ledd gjelder også ved forkynning av dom og ved meddelelse av kjennelser og andre rettslige beslutninger. For øvrig skal sakens dokumenter oversettes på det offentliges bekostning i den grad det anses påkrevd for å vareta siktedes interesser i saken.

 

Det fremgikk av saksdokumentene at politiavhørene av A enten ble gjennomført på engelsk eller ved bruk av tolk. A hadde fått oppnevnt forsvarer. Det fremkom ikke av sakens dokumenter at forsvareren hadde begjært saksdokumenter oversatt.

 

Retten skal etter straffeprosessloven § 294 våke over at saken blir fullstendig opplyst. Det fremgikk av rettsbøkene at A hadde tolk både i tingretten og lagmannsretten.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at politiadvokaten hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 259/16 – 123, 28.10.2016

 

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA OPPTATT/FREMLAGT DOMMERAVHØR I RETTEN

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en statsadvokat for ikke å ha opptatt eller fremlagt dommeravhør av As barn i en sak der A var tiltalt for vold mot sin ekssamboer.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, herunder rettsbøker og dommer fra tingrett og lagmannsrett samt beslutning fra Høyesterett.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

For at et forhold skal rammes av straffeloven § 325 første ledd nr. 1 har Høyesterett uttalt at det kreves en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet.

 

Det følger av straffeprosessloven § 226 at etterforskingen skal søke å klarlegge både det som taler til fordel for mistenkte og det som taler mot ham. Påtalemyndigheten vurderer hvilke etterforskingsskritt som er egnet til å opplyse faktum i den enkelte sak.

A hadde oppnevnt forsvarer i etterforskingsfasen og i retten, og kunne gjennom sin forsvarer anmode om at ytterligere etterforskingsskritt ble gjennomført. Retten skal etter straffeprosessloven § 294 våke over at saken blir fullstendig opplyst. A hadde anket til Høyesterett og hadde i anken blant annet anført at det forelå saksbehandlingsfeil fordi barna ikke var avhørt. Høyesterett tillot ikke anken fremmet.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 42

Sak 470/16 – 123, 17.10.2016

 

ANMELDELSE FOR UNØDIG MAKTBRUK M.M.

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for unødig maktbruk, at han ikke ble fremstilt for lege og at politiet ikke legitimerte seg.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og mistenkte.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist at tjenestepersonenes bruk av makt mot A kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at A fikk pålegg om å forlate NAV på bakgrunn av hans opptreden mot saksbehandler og filming i lokalet. A etterkom ikke pålegget. Bruken av makt fremsto som nødvendig og forholdsmessig, og hadde sin bakgrunn i As egen opptreden. Når det gjaldt bruken av håndjern oppfattet politiet A som ustabil, og de vurderte at det var nødvendig at han hadde på håndjern. De vurderte det som mer skånsomt at A fikk vente sammen med politibetjent X inne på et kontor med håndjern på, enn at han skulle settes på ventecelle. A ble løslatt etter ca. 20 minutter. Spesialenheten kunne ikke se at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

A anmeldte tjenesteperson Y for ikke å ha opplyst navn og stilling, samt at tjenestepersonene ikke opplyste at de var fra politiet da de tok kontakt med A i NAVs lokaler.

 

Det var ikke holdepunkter for at Y ikke opplyste navn og stilling. Det ble vist til As opptak. For øvrig bemerket Spesialenheten at det i forarbeidene til straffeloven § 171 er uttalt at "dersom en polititjenestemann ikke legitimerer seg, kan det være tale om et forsettlig og klart brudd på tjenesteplikten. Derimot kan bruddet neppe sies å gjelde en tjenesteplikt av en slik betydning at pliktbruddet bør straffes." Videre ble det vist til at tjenestepersonene var uniformerte da de tok kontakt med A i NAVs lokaler, og at det ikke var holdepunkter for annet enn at A forsto at det var politiet som tok kontakt med ham.

 

A anmeldte også at han ikke ble fremstilt for lege. I følge politiloven § 9 og arrestinstruksen § 2-3 skal politiet vurdere behovet for legetilsyn forut for innsettelse i arresten. Dersom vedkommende grunnet beruselse er ute av stand til å ta vare på seg selv eller det er grunn til å tro at vedkommende har hodeskade, indre skade eller betydelig kroppsskade, skal politiet straks tilkalle legehjelp. Videre har politiet en hjelpeplikt i medhold av politiloven § 12 dersom personene blant annet ikke er i stand til å ta vare på seg selv.

 

A hadde opplyst at fingeren hans ble brukket bakover i forbindelse med politiets maktbruk i NAVs lokaler, og at han trengte legetilsyn fordi han er bløder. Han mente det var fare for indre blødning i fingeren. Spesialenheten oppfattet tjenesteperson Y slik at politiet ikke oppfattet A som skadet, og at han ble informert om muligheten for å oppsøke lege etter at han var dimittert. A virket ikke så interessert i å oppsøke lege, og Spesialenheten forsto det slik at han ikke selv gikk til lege for å undersøke fingeren.

 

Spesialenheten fant ingen holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart ved ikke å fremstille A for lege.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 481/16 – 123, 18.10.2016

 

ANMELDELSE FOR JUSTISMORD

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en tidligere politiadvokat for justismord for noen år siden. Det påståtte justismordet var ikke nærmere angitt, men A mente seg forhåndsdømt og utsatt for feil og ensrettet etterforsking. 

 

Spesialenhetens undersøkelser og nærmere om saksforholdet

A har også i andre saker anmeldt tjenestepersoner i Sør-Vest politidistrikt for manglende etterforsking og/eller justismord.

 

Spesialenheten sendte skriftlig innkalling om avhør, samt forsøkte flere ganger å kontakte A per telefon for en utdyping av anmeldelsen. A besvarte ikke Spesialenhetens henvendelser.

 

Spesialenheten foretok undersøkelser i Straffesaksregisteret og SSP.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at tidligere politiadvokat B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 627/16 – 123, 18.10.2016

 

ANMELDELSE FOR KJØRING I STRID MED SKILTFORSKRIFTEN

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to polititjenestepersoner som kjørte en transport i strid med skilting på stedet. A mente en slik overtredelse ville innebære bot på kr 4 000,og at politiet må behandles som “alle andre”. A opplyste at hun kunne klare å identifisere tjenestepersonen om nødvendig.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var fra politidistriktet opplyst at det ikke var registrert transportoppdrag fra det stedet og den dagen som A anmeldte. Videre gir vegtrafikkloven § 11, jf. trafikkreglene § 2 nr. 4, fører av kjøretøy i politiets tjeneste anledning til å fravike vegtrafikkloven §§ 4, 5, 6, 7, 8 og 9. Dette innebærer blant annet at politiet, på bestemte vilkår, kan kjøre mot det som er skiltet på stedet.

 

Spesialenheten mente det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking for å søke og avdekke tjenestepersonenes identitet eller nærmere opplysninger om hendelsen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 268/16 – 123, 18.10.2016

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for unødvendig og uforholdsmessig maktbruk på et busstopp

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og politibetjent B.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Etterforskingsmaterialet ga ikke bevismessige holdepunkter for at politibetjent Bs maktbruk mot A innbar straffeansvar. Politiet tok kontakt med A fordi de mistenkte ham å være i besittelse av narkotika. A nektet å fremvise id eller å opplyse personalia. Han skrek og ropte høylydt, og etterkom ikke politibetjent Bs pålegg. Fordi politibetjent X måtte løpe etter en av As kamerater, var politibetjent B alene om å håndtere A. Maktbruken mot A var forårsaket av hans egen opptreden og fremsto å være nødvendig og forholdsmessig.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 570/16-123, 18.10.2016

 

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA VARSLET OM ØVELSE

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for manglende varsling av øvelse i et kjøpesenter. Sivilkledde tjenestepersoner og figuranter hadde oppført seg slik at ansatte og kunder ble skremt.

 

Vedlagt anmeldelsen fulgte en DVD med opptak fra butikken i det aktuelle tidsrommet øvelsen pågikk der.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten hadde samtale med A og med sikkerhetssjefen ved kjøpesenteret. Spesialenheten var også i kontakt med politistasjonssjefen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politistasjonssjefen hadde vært i dialog med A og sikkerhetssjefen, og beklaget at ikke alle var tilstrekkelig varslet om øvelsen. De hadde kommet til enighet om hvordan varslingsrutinene skulle gjennomføres i fremtiden.

 

A og sikkerhetssjefen forklarte at det ikke er slik at de ønsker at noen i politiet skal straffes i sakens anledning. A ønsket bare å sette fokus på hendelsen.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 895/15-123, 19.10.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten iverksatte etterforsking for å avklare om to politibetjenter i politidistriktet hadde utøvd ulovlig makt ved å sparke A en gang i høyre ben. A viste i anmeldelsen til at han etter operativt inngrep for flere år siden har kroniske smerter i benet og at han er fortvilet over sin livssituasjon.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Tjenestepersonene er avhørt med status som mistenkt.

Det er innhentet kopi av straffesaksdokumenter og kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 271 om kroppskrenkelse.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det forelå ingen opplysninger i saken som støttet As forklaring om at politiet hadde sparket ham. De mistenkte politibetjentene forklarte begge at det ikke var noen fysisk konfrontasjon mellom dem og A. De hadde kommet til legevakten etter anmodning fra lege fordi A opptrådte aggressivt. De snakket med A, og oppholdt seg utenfor undersøkelsesrommet da A ble undersøkt. A kjørte deretter fra stedet i drosje. Senere samme natt var tjenestepersonene hjemme hos A for å beslaglegge hans mobiltelefon. Beslutningen om beslag var gitt av jourhavende jurist fordi A, i løpet av en time, hadde ringt AMKs nødnummer 18 ganger uten å være i nød.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 156/16 – 123, 20.09.2016

 

ANMELDELSE FOR Å HA BLANDET SEG INN I KOMMUNESTYRETS KOMMUNIKASJON

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politifullmektig for å ha blandet seg inn i kommunikasjon til et kommunestyre. Det var ingen nærmere beskrivelse av forholdet og det var uklart hvilken straffbar handling som ble anført å være begått.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Spesialenheten forsøkte å komme i kontakt med A for en utdyping av anmeldelsen. A besvarte ikke Spesialenhetens henvendelse.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 41

Sak 79/16 – 123, 13.10.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG FRIHETSBERØVELSE, RANSAKING OG OFFENTLIG YDMYKELSE

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ulovlig frihetsberøvelse, ransaking og offentlig ydmykelse. Politiet kom til hans bolig etter opplysninger om at Y var truet. I følge A ble han i påsyn av naboer halt inn i en av to politibiler som sto parkert i hans oppkjørsel, kun iført nattbukse og t-skjorte. Under innsettingen i arresten ble nattbuksen ødelagt ved at snoren i buksen ble revet ut. Politiet ransaket hans bolig, også dette til skue for naboene. Hans kone ba om å se ransakingsbeslutning, men fikk ikke det. Hans kone opplevde politiets opptreden som skremmende. Politiet tok beslag i pc, mobiltelefoner og en defekt nødblusser fra 2. verdenskrig. A ble ufrivillig tatt med til legesenteret for å ta blodprøve. Der måtte han sitte på venterommet sammen med to uniformerte tjenestepersoner. A følte at han satt på utstilling.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og to tjenestepersoner.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter mot A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av politiets dokumenter at beslutning om pågripelse og ransaking var truffet av politiadvokat X. X hadde også besluttet kroppslig undersøkelse av A. Det var ikke holdepunkter for at A hadde blitt utsatt for ulovlig frihetsberøvelse.

 

Politiet skal opptre saklig og upartisk og med omtanke for personers integritet, slik at den som er gjenstand for inngrep fra politiet ikke utsettes for offentlig eksponering i større grad enn gjennomføringen av tjenestehandlingen krever, jf. politiloven § 6 tredje ledd. Politiet bør således i samarbeid med helsesenteret velge løsninger for ankomst og venting ved helsesenteret som i liten grad medfører eksponering. Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at politiet under pågripelsen, ransakingen eller fremstillingen for legevakten/blodprøvetakingen hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. At politiet oppsøker personer på bopel vil ofte kunne bli lagt merke til av naboer, uten at dette kan innebære at politiet har opptrådt straffbart. Det var videre ikke opplysninger om As påkledning eller forhold ved fremstillingen for blodprøvetakingen som tilsa at politiet ikke hadde opptrådt med omtanke for hans integritet.

 

I følge politiloven § 10 og politiinstruksen § 9-3 skal den som settes i arrest fratas alle gjenstander som er egnet til å skade vedkommende selv eller andre. Å fjerne snoren i As bukse i forbindelse med innsetting i på cellen var i tråd med retningslinjene. 

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at tjenestepersonene har opptrådt på et vis som kan lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 544/16 – 123, 13.10.2016

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner for ødeleggelse av privat eiendom ved å slette et bilde på As mobiltelefon.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra A og innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A henvendte seg til en ansatt på en bensinstasjon ved midnatt for å klage på en hamburger han hadde kjøpt dagen i forvegen. A mente at hamburgeren var rå, og at den var kokt istedenfor stekt. Den ansatte ville ikke ta hamburgeren i retur. A tok da bilde av den ansatte og hamburgeren. Den ansatte ønsket ikke å bli fotografert og forlangte at bildet ble slettet. Da A ikke ville slette bildet kontaktet den ansatte politiet.

 

Politiet forsøkte først å håndtere saken ved å ringe A, men A nektet å slette bildet. Før patruljen reiste ut til bensinstasjonen, ble det konferert med jourhavende om ”hva som var lov/ikke lov”. I PO- loggen er det nedtegnet ”Jourh. Finner ikke noe forbud, men kan gå over i strl. § 266, kan evt. ta beslag i tlf./slette bildet?” Straffeloven (2005) § 266 rammer den som ved hensynsløs adferd krenker en annens fred. Patruljen kom til bensinstasjonen, og bildet av den ansatte på bensinstasjonen ble slettet. Det ble ikke opprettet noen anmeldelse mot A.

 

Spesialenheten hadde kommentarer til politiets fremgangsmåte, men fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 369/16 – 123, 14.10.2016

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE M.M.

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha fjernet ham fra en badeplass, tatt fra ham et norsk flagg, satt på ham håndjern og arrestert ham uten grunn. A opplyst at håndjernene strammet smertefullt og ikke ble løsnet, til tross for at han ba om dette. På legevakten spurte han flere ganger om å få lov til å gå på toalettet, og sa at han skulle klare å få det til, til tross for håndjernene og selv om politibetjentene måtte være til stede. Politibetjentene "ga blanke" i at han måtte på toalettet. Til slutt hadde han ikke annet valg enn å stå der i skam og tisse på seg.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og en av politibetjentene på oppdraget.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og arrestjournal.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det følger av politiloven § 9 at politiet kan innbringe enhver som på grunn av beruselse forårsaket av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler forstyrrer den offentlige ro og orden eller den lovlige ferdsel, forulemper andre eller volder fare for seg selv eller andre. Den som innbringes etter § 9, første ledd, kan settes i arrest.

 

Politiet mottok melding om at en mann som fremsto som tydelig beruset var høylydt, kastet ølbokser rundt seg og var til stor sjenanse for andre på en badeplass hvor der befant seg mange mindreårige og familier med små barn. A var til å begynne med samarbeidsvillig, men hisset seg etter hvert opp, ble påsatt håndjern og kjørt til legevakten før han ble innsatt i arrest for ordensforstyrrelse.

 

Det var ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart ved å beslutte innbringelse av A i medhold av politiloven § 9. Det ble vist til hans opptreden på badestranden.

 

Det er ingen holdepunkter for at politiet hadde nektet A å gå på toalettet. I følge politibetjent B hadde en sykepleier låst opp slik at A kunne benytte toalettet. Han valgte delvis å tisse på gulvet og delvis i en søppelbøtte. Dette var ikke fordi han ikke klarte å tisse i doskålen, men noe han, ifølge B, åpenbart gjorde med vilje. A lo høyt mens han tisset. A var på toalettet to ganger, og begge gangene tisset han på gulvet og i søppelbøtten.

 

Det var ikke holdepunkter for at tjenestepersonene hadde opptrådt straffbart ved å benytte håndjern på A. A hadde opplyst at han gjentatte ganger ba politiet om å løsne håndjernene og at han hadde sterke smerter i armen(e) på grunn av stramme håndjern. A hadde også beskrevet at han begynte å dunke hodet i politibilen for å understreke hvor vondt han hadde det. Politibetjent B forklarte at hun ikke kunne huske at A hadde klaget over stramme håndjern. Med bakgrunn i As fremstilling av hendelsen, herunder påstanden om at han ble nektet å gå på do, og beskrivelsen av hans opptreden, fant Spesialenheten ikke å kunne legge til grunn som bevist at A ga slik uttrykk for stramme håndjern som han hadde beskrevet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 40

Sak 219/16 – 123, 03.10.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å forfølge ham uten grunn, og for tjenestefeil knyttet til kontroll av hans adresse.

 

A opplyste at politiet var etter ham og plaget ham helt uten grunn. En kveld han var ute og luftet hunden, kom en politibil kjørende opp på siden av ham. Den ene politibetjenten sa han ville sjekke om A var ruset, og lyste mot ham med en lommelykt. A sa til politibetjenten at han ikke var påvirket. Han ba dem om ikke å lage “noe styr” som kunne påkalle naboenes oppmerksomhet. Da politibetjentene skulle kjøre, tok A bilde av dem med sin mobiltelefon. Den ene politibetjenten sa at A ikke skulle ta bilder av dem, og at han hadde rett til å ta mobilen fra A og knuse den. Politibetjentene kjørte fra stedet. Politibetjentene var ukjente for A.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre. A er registrert med en rekke saker, men ingen fra det aktuelle tidspunktet. Politidistriktet opplyste at det ikke var registrert sak(er) som omhandlet A eller hans adresse på det angitte tidspunktet eller i tiden rundt dette.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Da Spesialenheten var i kontakt med A for opplesing av avhøret, forklarte han at ting hadde blitt bedre, men at han ca. en måned tidligere var blitt forfulgt av det han mente var en eller to sivile politibiler. Spesialenheten har undersøkt registreringsnumrene A oppga. Bilene er ikke polititjenestebiler.

 

Det har ikke latt seg gjøre å identifisere hendelsen som A har anmeldt. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette ytterligere undersøkelser.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 537/16-123, 05.10.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG FRIHETSBERØVELSE

 

Politidistrikt:

Politiets utlendingsenhet og Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Politiets utlendingsenhet og Vest politidistrikt for ulovlig pågripelse/frihetsberøvelse. A ble pågrepet kl. 5 om morgenen samme dag som utreisefristen fastsatt av utlendingsnemnda (UNE) utløp. A mente at politiet ikke hadde hjemmel til å pågripe ham siden han hadde anledning til å være i Norge ut dagen, og at det uansett ikke var grunnlag for at han ville unndra seg utreisepåbudet.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Det er innhentet kopi av politiets saksdokumenter, herunder rettsbøkene fra tingrett og lagmannsrett.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble pågrepet og fengslet med hjemmel i utlendingsloven § 106 første ledd.  As advokat hadde i tingretten og i lagmannsretten gjort gjeldende de samme anførsler som for Spesialenheten. Tingretten mente det forelå unndragelsesfare. Lagmannsretten tok ikke As anke til følge, og viste til tingrettens vurdering.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 606/16 – 123, 06.10.2016

 

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA BLITT TATT PÅ ALVOR

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet, helsevesenet, barnevernet, kommunen og flere andre for at ingen har tatt ham på alvor når han har bekreftet sine helseproblemer og den mangelfulle behandlingen han har fått. Politidistriktet oversendte anmeldelsen av politiet til Spesialenheten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

A har også tidligere inngitt anmeldelser til Spesialenheten. I en av sakene hvor lignende forhold var anmeldt ba Spesialenheten A om presiseringer av hvilke tjenestehandlinger hos politiet som ble anmeldt. Spesialenheten innhentet og gjennomgikk mulige relevante straffesaker, og avhørte to personer. Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 39

Sak 219/16 – 123, 03.10.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å forfølge ham uten grunn, og for tjenestefeil knyttet til kontroll av hans adresse.

 

A opplyste at politiet var etter ham og plaget ham helt uten grunn. En kveld han var ute og luftet hunden, kom en politibil kjørende opp på siden av ham. Den ene politibetjenten sa han ville sjekke om A var ruset, og lyste mot ham med en lommelykt. A sa til politibetjenten at han ikke var påvirket. Han ba dem om ikke å lage “noe styr” som kunne påkalle naboenes oppmerksomhet. Da politibetjentene skulle kjøre, tok A bilde av dem med sin mobiltelefon. Den ene politibetjenten sa at A ikke skulle ta bilder av dem, og at han hadde rett til å ta mobilen fra A og knuse den. Politibetjentene kjørte fra stedet. Politibetjentene var ukjente for A.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre. A er registrert med en rekke saker, men ingen fra det aktuelle tidspunktet. Politidistriktet opplyste at det ikke var registrert sak(er) som omhandlet A eller hans adresse på det angitte tidspunktet eller i tiden rundt dette.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Da Spesialenheten var i kontakt med A for opplesing av avhøret, forklarte han at ting hadde blitt bedre, men at han ca. en måned tidligere var blitt forfulgt av det han mente var en eller to sivile politibiler. Spesialenheten har undersøkt registreringsnumrene A oppga. Bilene er ikke polititjenestebiler.

 

Det har ikke latt seg gjøre å identifisere hendelsen som A har anmeldt. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette ytterligere undersøkelser.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 537/16-123, 05.10.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG FRIHETSBERØVELSE

 

Politidistrikt:

Politiets utlendingsenhet og Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Politiets utlendingsenhet og Vest politidistrikt for ulovlig pågripelse/frihetsberøvelse. A ble pågrepet kl. 5 om morgenen samme dag som utreisefristen fastsatt av utlendingsnemnda (UNE) utløp. A mente at politiet ikke hadde hjemmel til å pågripe ham siden han hadde anledning til å være i Norge ut dagen, og at det uansett ikke var grunnlag for at han ville unndra seg utreisepåbudet.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Det er innhentet kopi av politiets saksdokumenter, herunder rettsbøkene fra tingrett og lagmannsrett.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble pågrepet og fengslet med hjemmel i utlendingsloven § 106 første ledd.  As advokat hadde i tingretten og i lagmannsretten gjort gjeldende de samme anførsler som for Spesialenheten. Tingretten mente det forelå unndragelsesfare. Lagmannsretten tok ikke As anke til følge, og viste til tingrettens vurdering.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 606/16 – 123, 06.10.2016

 

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA BLITT TATT PÅ ALVOR

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet, helsevesenet, barnevernet, kommunen og flere andre for at ingen har tatt ham på alvor når han har bekreftet sine helseproblemer og den mangelfulle behandlingen han har fått. Politidistriktet oversendte anmeldelsen av politiet til Spesialenheten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

A har også tidligere inngitt anmeldelser til Spesialenheten. I en av sakene hvor lignende forhold var anmeldt ba Spesialenheten A om presiseringer av hvilke tjenestehandlinger hos politiet som ble anmeldt. Spesialenheten innhentet og gjennomgikk mulige relevante straffesaker, og avhørte to personer. Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 38

Sak 433/16 – 123, 20.09.2016

 

ANMELDELSE FOR INNKALT TIL AVHØR FEIL STED

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiførstebetjent B for å ha innkalt ham til avhør på et lensmannskontor som lå ca. 30 kilometer og en halvtimes kjøretur unna hans bostedsadresse.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke at forholdet A anmeldte B for kunne rammes av en straffebestemmelse. Det ble vist til at tid og sted for gjennomføring av avhør er et forhold som ikke er instruksregulert.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som straffbart forhold.

 

 

 

Sak 493/16 – 123, 23.09.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en tjenesteperson for forhåndsdømming og tjenestefeil knyttet til forhåndsvarsel om vedtak etter våpenloven.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og forvaltningssak/våpensak.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk at A hadde fått forhåndsvarsel om tilbakekall av våpen og våpenkort fordi politiet hadde tatt ut tiltale mot ham for ulike seksuallovbrudd. Politiet fant på bakgrunn av dette at A da ikke tilfredsstilte de strenge krav til personlige egenskaper som våpenloven stiller for å ha skytevåpen. Han ble pålagt å levere inn våpenkort og våpen, jf. våpenloven § 10, 5.ledd. A hadde klaget/kommet med uttalelse i saken.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 419/16 – 123, 23.09.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politimesteren med flere for grov uforstand i tjenesten. A viste til at polititjenestepersoner i løpet av en 3-4 måneders periode to ganger hadde tatt kontakt på døren hans. Den andre gangen sa politibetjentene at de ville hente DNA-prøve grunnet en cannabisplante som politiet hadde funnet hjemme hos ham tre måneder tidligere. Det ble ikke funnet noe under ransakingen. På bakgrunn av innholdet i en tidligere avgjørelse fra Spesialenheten, ringte A denne gangen politiet og undersøkte om politibetjenten hadde skrevet rapport om at det ikke var gjort funn. Det hadde han ikke.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

I følge innhentet dokumentasjon var det opprettet sak benevnt narkotikaovertredelse – negativ, og i rapport om ransaking og beslag var det notert at det ikke var gjort beslag. Saken var henlagt som "forh ikke straffbart".

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 37

Sak 278/16 – 123, 12.09.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ulovlig ransaking i hans hjem i august 2014. A var ikke selv hjemme under hendelsen, men hadde overvåkningskamera som viste at politiet hadde vært i hans bopel.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten tok utdypende forklaring fra A. Politibetjent B ble avhørt som mistenkt. Bildeopptaket ble gjennomgått, og politiets oppdragslogg fra hendelsen ble innhentet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politibetjent B ønsket å komme i kontakt med X, som B hadde møtt kjørende i bil. Bilen ble gjenfunnet etter kort tid utenfor hus huset til A. Politiet var kjent med at X kunne ha et leieforhold hos A. Politiet sto først i døråpningen og ropte Xs navn. Da det ikke var svar, gikk de inn i huset for å se etter X. Politiet var inne i huset i ca. 45 sekunder. Det var ingen hjemme.

 

Det var på bakgrunn av sakens opplysning ingen holdepunkter for at tjenestepersonene foretok seg noe annet i huset enn å se etter X, og at det ikke var tale om ransaking.

 

Politiinstruksen § 8-7 nr. 3 gir politiet adgang til å gå inn på privat grunn eller inn i privat hus eller lokale "for å forebygge, stanse eller etterforske et lovbrudd som er gjenstand for offentlig påtale."

 

Med bakgrunn i sakens opplysning mente Spesialenheten at politiet hadde grunn til å forsøke å komme i kontakt med X, og at polititjenestepersonene hadde anledning til å gå inn i As bolig. Det var ingen holdepunkter for at tjenestepersonene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 281/16 – 123, 12.09.2016

 

ANMELDELSE FOR HA BRUTT OPP DØR OG ULOVLIG TATT SEG INN I ROM

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha brutt opp en dør og ulovlig tatt seg inn i et rom i en bygning tilhørende A.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten opptok forklaring fra A. Politibetjent B ble avhørt som mistenkt. Det ble innhentet kopi av politiets oppdragslogg og straffesaksdokumenter som gjaldt X.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 291, om skadeverk.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet hadde stanset X i trafikkontroll. Da X ikke kunne fremvise identitetsdokumenter, ble politiet med ham hjem til den bygningen som X oppga at han bodde i. Bygningen er eid av A. Døren til Xs rom var låst og X hadde ikke nøkkel. Politibetjent B forklarte at X ba om å få låne verktøy av politiet for å åpne døren. Han fikk låne verktøy, og åpnet døren uten at politiet var delaktig i dette. C fant deretter frem identitetsdokumenter og politiet forlot stedet.

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at politiet hadde utøvd forsettlig skadeverk ved å bryte opp døren.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 65/16-123, 14.09.2016

 

ANMELDELSE FOR INNBRUDD OG TYVERI FRA LEILIGHET

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt.

 

Anmeldelsen:

A anmeldte at politiet hadde begått innbrudd i hans leilighet, ødelagt en dør og borttatt en datamaskin og et pengebeløp. Det var ikke opplyst når dette skulle ha skjedd.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen fra A og innhentet utskrift fra politiets oppdragslogg. Spesialenheten forsøkte gjentatte ganger å komme i kontakt med A for utdypende avhør, uten at han besvarte Spesialenhetens henvendelser.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 267 om tyveri.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble vist til at opplysningene i anmeldelsen var uklare, blant annet ved at det ikke fremkom opplysninger om tidspunkt for hendelsen. A hadde heller ikke besvart henvendelser fra Spesialenheten om utfyllende opplysninger. Det fremkom intet i politiets oppdragslogg som indikerte at det fra politiets side var begått straffbart forhold.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 220/16 – 123, 15.09.2016

 

ANMELDELSE FOR MAKTMISBRUK

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for misbruk av makt i forbindelse med at hans nabo ble etterforsket for en narkotikaforbrytelse. A ble anholdt og påsatt håndjern.

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten snakket med A på telefon. Han ønsket ikke å møte til avhør.

Det ble fra politidistriktet opplyst at A ikke var omtalt i straffesak eller politiets oppdragslogg knyttet til hendelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A opplyste at hans anmeldelse var å anse som en klage til politidistriktet, ikke en anmeldelse. Han hadde gått ut for å se hva som skjedde. Han så at politiet aksjonerte mot hans nabo. Politiet hadde beordret ham å holde seg unna. A mente at han hadde rett til å oppholde seg på stedet fordi han lever i et fritt land. Han ble truet med pågripelse dersom han ikke etterkom politiets pålegg. Han ble likevel stående for å se hva som skjedde. A ble da påført håndjern og måtte stå sammen med en politibetjent til aksjonen var over. Han ble ikke innbrakt. Håndjernene ble fjernet da politiet kjørte fra stedet.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Enhver plikter å etterkomme politiets pålegg, jf. politiloven § 5. A ble anholdt fordi han ikke etterkom politiets pålegg om å forlate stedet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 440/16 – 123, 15.09.2016

 

ANMELDELSE FOR URIKTIG ANKLAGE

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politibetjent for uriktig anklage angående førerkort.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets dokumenter i førerkortsaken og utskrift fra politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A har i etterkant av anmeldelsen opplyst at han ønsket å trekke anmeldelsen fordi politibetjenten ikke hadde gjort noe straffbart. A hadde levert førerkortet til daværende lensmann, som skulle gå av med pensjon, og som er en venn av A. Senere hadde det vist seg at lensmannen hadde glemt å levere førerkortet videre. Han fant det senere i bukselommen, la det i en konvolutt og sendte det til lensmannskontoret. I mellomtiden, uten at A var kjent med forglemmelsen, kom det to politibetjenter hjem til ham og etterspurte førerkortet. A opplevde at tjenestepersonene ikke trodde på ham da han forklarte at han allerede hadde levert førerkortet. Han skrev da brev til lensmannskontoret som politimesteren sendt videre til Spesialenheten. A mente ikke å anmelde politibetjenten. Hun var ikke kjent med at A hadde levert førerkortet til "gamle - lensmannen". Det hele berodde på misforståelser.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 95/16 – 123, 15.09.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner for ulovlig ransaking. A opplyste at tjenestepersonene ringte på døren hans. Han åpnet, og de opplyste at de var kommet for å ta DNA-prøve av ham. A opplyste at han allerede hadde avgitt DNA-prøve. Tjenestepersonene sa at det luktet cannabis. A benektet at det kunne lukte cannabis, og mente at tjenestepersonene brukte påstand om cannabislukten som påskudd til å komme seg inn for å ransake.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra A.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

I politiets anmeldelse av A var det nedtegnet at politiet oppsøkte A for å innhente hans DNA. A åpnet døren og det var tydelig cannabislukt. Samtlige i patruljen kjente lukten. Det var også tidligere blitt funnet cannabis hos A. A benektet å ha brukt cannabis. Han ble gjort kjent med sine rettigheter, hvorpå det ble ransaket på friske spor. På veg innover i leiligheten sa A at han hadde røykt cannabis kvelden før.

 

I leiligheten ble det funnet flere ferdigrøykte jointer, hasjpipe, en formentlig hasjklump og en saks med brent tupp. A ble gjort kjent med funnet, og erkjente da å ha kjøpt fem gram. Sak ble registrert, beslagsrapport, illustrasjonsmappe og anmeldelse ble opprettet. A ble ilagt forelegg for å ha oppbevart 6,5 gram hasj.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 36

Sak 433/16 – 123, 09.09.2016

 

ANMELDELSE FOR INNKALT TIL AVHØR FEIL STED

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiførstebetjent B for å ha innkalt ham til avhør på et lensmannskontor som lå ca. 30 kilometer og en halvtimes kjøretur unna hans bostedsadresse.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke at forholdet A anmeldte B for kunne rammes av en straffebestemmelse. Det ble vist til at tid og sted for gjennomføring av avhør er et forhold som ikke er instruksregulert.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 296/15 – 123, 09.09.2016

 

MELDING FRA VEST POLITIDISTRIKT OM MULIG TJENESTEUNNLATELSE/GROV UFORSTAND

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Meldingen:

Vest politidistrikt underrettet Spesialenheten i februar 2015 om en pågående etterforsking i straffesak hvor det kunne være aktuelt for Spesialenheten å vurdere politiets håndtering av et dødsfall i mai 2012. Saken ble i november 2012 henlagt som antatt overdosedødsfall. Etterforsking i saken var gjenopptatt av politidistriktet og flere personer var siktet i saken.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra fem vitner.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Anmeldelsen rettet seg mot politiets arbeid tilbake til 2012. Den alminnelige foreldelsesfrist for overtredelser av straffeloven § 325 og § 324 er to år, jf. straffeloven § 67, jf. § 66. Det innebar at et mulig straffansvar på personnivå var foreldet allerede da saken ble oversendt Spesialenheten. Spesialenheten fant på bakgrunn av etterforskingen ikke grunnlag for å vurdere foretaksstraff.

 

Vedtak:

Saken er henlagt på grunn av foreldelse.

 

Uke 35

Sak 488/16 – 123, 29.08.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politijurist for ikke å ha gitt ham innsyn i sine arkiverte saker.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets saksdokumenter.

For å få opplyst saken har Spesialenheten vært i kontakt med visepolitimesteren og en konsulent.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A hadde levert inn skjema for begjæring om innsyn i sine arkiverte saker hos politiet. Visepolitimesteren opplyste at A hadde sendt 266 e-poster til politidistriktet de siste to månedene.

 

En konsulent i politidistriktet opplyste til Spesialenheten at han hadde tatt kopi av As pass og lagt kopien sammen med begjæringen om innsyn. A hadde etter dette vært innom stasjonen ved flere anledninger. Konsulenten hadde nylig snakket med visepolitimesteren, og det viste seg at kopien av passet måtte ha kommet på avveie. Konsulenten kontaktet derfor A, som møtte på politistasjonen slik at konsulenten fikk tatt ny kopi av As pass og levert kopien videre til behandlingsansvarlig jurist.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Sak 113/16 – 123, 29.08.2016

 

ANMELDELSE FOR UNØDIG MAKTBRUK I ARREST

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en tjenesteperson B for unødig maktbruk i arresten. A anført at B knakk armen hans bakpå ryggen fordi han ikke ville avgi forklaring.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg, arrestjournal samt bilde opptak som viser inkvireringsrommet i arresten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Bildeopptaket viste at to tjenestepersoner, etter å ha samtalt med A i ca. 12 minutter i inkvireringsrommet, tok tak i hver sin arm i et transport/ledsagergrep hvor venstre underarm er noe bøyd/bendet bak på ryggen. Deretter førte de A inn i cellegangen.

 

Det var med bakgrunn i bildeopptaket ikke holdepunkter for at B hadde brukt ulovlig makt mot A. Det var videre ikke holdepunkter for, slik A hadde anført, at han ikke fikk mat, madrass og teppe under arrestoppholdet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 202/16 – 123, 29.08.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG FJERNING AV FUGLER

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en tjenesteperson for misbruk av offentlig myndighet ved å pålegge A/ As sønn å fjerne hønsefugler.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det ble gjort gjentatte forsøk på å komme i kontakt med A for å oppta forklaring, men han besvarte ikke Spesialenhetens henvendelser.

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

Spesialenheten har innhentet opplysninger fra den anmeldte politibetjent.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt aktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet fikk melding om at A og hans sønn brøt seg inn i et hus som de tidligere eide. De var blitt fraveket av namsmannen med tvang og det var skiftet låser i dørene. A og hans sønn ble pålagt å fjerne seg fra stedet og å ta med fjærkre. I politiets oppdragslogg er det nedtegnet at politiet hjalp As sønn med å pakke ned høner og haner.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 899/15 – 123, 31.08.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT VED Å LA NRK FILME OG PUBLISERE PÅGRIPELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A var blitt pågrepet på bopel siktet for å ha skrevet hatefulle ytringer. Under pågripelsen var et tv-team til stede og filmet både selve pågripelsen og siktedes bopel. Pågripelsen var hovedoppslag i en nyhetssending samme kveld. A ved sin advokat ba Spesialenheten vurdere om det forelå straffbare forhold/tjenestefeil.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Politiadvokat B ble avhørt med status som mistenkt. A har gitt en utdypende forklaring. Spesialenheten har innhentet og gjennomgått dokumenter i saken mot A, samt gjennomgått det aktuelle videoklippet fra nyhetsinnslaget og utarbeidet en egenrapport fra dette.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at gjennomføring av pågripelse av en person er et forhold som er underlagt taushetsplikt etter politiregisterloven § 23. Videre skal politiet opptre slik at den som er gjenstand for inngrep fra politiet ikke utsettes for offentlig eksponering i større grad enn gjennomføringen av tjenestehandlingen krever, jf. politiloven § 6 tredje ledd. Bestemmelsen om taushetsplikt er imidlertid ikke til hinder for at allmennheten gis opplysninger på nærmere vilkår som fremkommer i politiregisterloven § 34, og som er videre utdypet i politiregisterforskriften § 9-8.

 

Spesialenheten fant ikke at politiadvokat B ved å la tv-temaet være tilstede og filme pågripelsen hadde overtrådt straffeloven § 209. Unntaket i politiregisterloven 34, jf.

politiregisterforskriften 9-8, ble ansett å komme til anvendelse.

 

Spesialenheten viste særlig til at reportasjen var saklig og nøktern. Det ble i hovedsak filmet føtter og kun en liten del av inngangspartiet, slik at personvernhensyn etter Spesialenhetens syn ble ivaretatt.

 

Videre ble formålet, nemlig å synliggjøre at politiet tok tak i problemet med hatefulle ytringer, for nettopp å fremme alminnelig lovlighet på dette området, vektlagt som et formål som omfattes av politiregisterforskriften § 9-8 første ledd nr. 4.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 482/15 – 123, 18.08.2016

 

ANMELDELSE AV TJENESTEPERSONER FOR GROV UFORSTAND VED PÅGRIPELSE

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner for grov uforstand i forbindelse med pågripelse. Han var innkalt til soning, og hadde ikke møtt. Da politipatrulje påtraff ham, og en av tjenestemennene vil snakke med ham, syklet han fra stedet. A mente at politiet kjørte på sykkelen hans for å stanse ham. Han løp videre til elven. Politiet fulgte etter. A hoppet i elven. Han mente politiet burde ha stanset forfølgelsen av ham da han truet med å hoppe.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten opptok en utdypende forklaring fra A. Tjenestemennene B og C ble avhørt som mistenkt.
 
Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325, 1. ledd om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Det forelå en lovlig beslutning om pågripelse av A. Tjenestemann C forklarte at han et stykke kjørte ved siden av A og forsøkte å overtale ham til å stanse. Deretter kjørte han et stykke forbi og plasserte bilen i vegen slik at A ikke kunne sykle videre. A klatret over panseret mens han dro sykkelen etter seg. Deretter løp A videre mot elven. Politibetjent B løp etter A. 

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at tjenestemann C kjørte på As sykkel i forsøk på å stanse ham. Det var for øvrig ikke grunnlag for å hevde at C hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. 

 

Spesialenheten fant det videre ikke bevist at tjenestemann B hadde opptrådte på et vis som kunne lede til straffansvar ved hans håndtering av oppdraget da A løp ned til elven. A ropte at han ville hoppe i elven dersom B ikke stanset å følge etter ham. B uttalte da at han ikke kunne forlate A alene ved elven når han kom med en slik trussel. A hoppet uti og klatret opp på en stein. Hjelpemannskaper ble tilkalt. Et familiemedlem bisto med å få ham på land.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.      

 

 

 

Sak 141/16 – 123, 31.08.2016

 

ANMELDELSE FOR URIKTIG ANKLAGE OG BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT VED TIL ARBEIDSGIVER

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for å ha opplyst til As arbeidsgiver at A hadde vært siktet for seksuelt overgrep mot et mindreårig barn, og at saken var henlagt på bevisets stilling. I brevet fra politiadvokaten var det videre skrevet at det på bakgrunn av opplysningene i politiets sak kunne stilles spørsmål ved As skikkethet til å ha et tillits- eller ansvarsforhold som beskrevet i søknaden om politiattest. A hadde i forkant søkt Politiets enhet for vandelskontroll om politiattest. Det anmeldte forhold fant sted i januar 2016.
 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten avhørte politiadvokat B med status som mistenkt. Det ble opptatt vitneforklaring fra ansatt ved Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester.

Rundskriv fra Politidirektoratet (RPOD-2014-9) vedrørende utstedelse av politiattester, brev fra POD til Finnmark politidistrikt av 8. juni 2016 samt brev fra POD til Politidistriktene av 8. juni 2016 vedrørende vandelsvurdering og utlevering av opplysninger som ikke påføres politiattest, ble innhentet. RPOD-2014-9 ble opphevet ved sistnevnte brev av 8. juni 2016 fra POD til Politidistriktene. Tiltakskort fra Kripos av 2. juni 2016 vedrørende utlevering av opplysninger i politiets registre og systemer som er underlagt taushetsplikt, samt veileder fra Kripos av mai/juni 2016 om utlevering av opplysninger etter politiregisterloven, ble innhentet. Videre innhentet Spesialenheten straffesak der A hadde vært siktet for seksuell omgang med barn under 14 år.

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209 om brudd på taushetsplikt.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester utleverer opplysninger fra politiets registre i form av politiattester. Det kan imidlertid være forhold som ikke skal anmerkes på politiattesten, men som kan ha betydning for personens skikkethet til å ha et tillits- eller ansvarsforhold som beskrevet i søknaden om politiattest. I disse tilfellene har Politiets enhet for vandelskontroll utviklet rutiner for å sende varslingsanmodninger til lokalt politi. Det overlates da til det enkelte politidistrikt, ut fra sitt kjennskap til søker av politiattesten, å vurdere om arbeidsgiver skal varsles for å avverge eller forebygge lovbrudd eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at politiadvokat B hadde opptrådt straffbart ved å informere As arbeidsgiver om at han hadde vært siktet for seksuell om gang med barn under 14 år og funn gjort i beslaglagt PC. Utlevering av opplysningene var nødvendig og forsvarlig, jf. politiregisterloven § 27.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 458/16 – 123, 31.08.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL – FRATATT TELEFONER OG ARRESTERT UTEN GRUNN

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha kommet hjem til ham, tatt fra ham telefonene og pågrepet ham. Han ble kjørt til legevakten og lagt inn på sykehus. A har tatt opp flere forhold i anmeldelsen, blant annet at han mener politiet ikke gjør nok for å bekjempe kriminalitet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A har inngitt flere anmeldelser til Spesialenheten de siste årene. Han mener at politiet ikke foretar seg nok for å bekjempe kriminalitet. Han er blitt forklart at politiet grunnet taushetsplikten ikke kan holde ham orientert om politiets arbeid i saker og mot personer der han ikke er part. Han har også fått beskjed om at hans gjentatte oppringninger påfører politiet arbeidsbelastning som går utover arbeid med kriminalitetsbekjempelse og at han hindrer andre personer å komme i kontakt med politiet. Han har fått flere pålegg om ikke å ringe politiet, men har ikke etterkommet dette.

 

A ble etter en rekke telefonhenvendelser nattestid advart om at politiet ville komme å hente telefonene hans. Han ringte igjen etter 30 sekunder. Jourhavende besluttet at telefonene til A skulle beslaglegges. Telefonene ble beslaglagt, A ble pågrepet, fremstilt for legevakt og innlagt på sykehus.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 435/16 – 123, 31.08.2016

 

ANMELDELSE FOR Å HA UTSTEDT PASS

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Vest politidistrikt for ulovlig å ha utstedt pass til hans tenåringsdatter. A hadde ikke samtykket til utstedelsen og hadde bedt tingretten om å ilegge utreiseforbud.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets saksdokumenter, herunder kjennelse fra tingretten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A mente at utstedelsen av passet var ulovlig fordi A hadde sendt stevning til tingretten om utreiseforbud, jf. barneloven § 41 og passloven §§ 4 og 5. Tingretten tok ikke begjæringen til følge. Fire dager etter kjennelsen fikk A vite at datteren hadde fått utstedt pass.

 

Det var ikke opplyst for Spesialenheten konkret dato for når passet ble utstedt, men Spesialenheten oppfattet det slik at passet var utskrevet etter at tingrettens kjennelse forelå. A hadde påkjært avgjørelsen.

 

Spesialenheten finner ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking på bakgrunn av As anførsler, da det ikke anses sannsynlig at det er opptrådt på et vis som kan lede til straffansvar. Utreiseforbud kan etter barneloven § 41 første ledd annet punktum, nedlegges dersom det er "uvisst om barnet vil kome attende" fra utenlandsreise. Bestemmelsen er i hovedsak ment å omhandle de tilfeller hvor det er fare for bortføring av barn. Det må foreligge objektive holdepunkter og være en reell fare for at dette kan skje.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 415/16 – 123, 01.09.2016

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politiadvokat C for å ha begått straffbare handlinger mot ham i forbindelse med at C hadde vært aktor i sak hvor A var tiltalt, frifunnet og senere ilagt besøksforbud. A begjærte at politiadvokat C skulle ilegges besøksforbud overfor ham. A opplyste at C ikke hadde tatt kontakt med ham privat.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra A.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, herunder dommer og kjennelser avsagt av tingrett, lagmannsrett og Høyesterett.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politidistriktet ved politiadvokat C fremsatte på bakgrunn av begjæring fra X begjæring om at tingretten i medhold av straffeprosessloven § 222a avsa kjennelse om fortsatt besøksforbud for A. Tingretten opprettholdt besøksforbudet, og As anke ble forkastet av lagmannsretten og Høyesterett.

 

Spesialenheten avslo As begjæring om besøksforbud da det ikke var grunn til å tro at politiadvokat C ville krenke As fred eller begå en straffbar handling overfor ham.

 

Saken bærer preg av at A er uenig i politiets behandling av sakene han er part i, og i beslutningen om besøksforbud. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at politiadvokat C hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 451/16 – 123, 01.09.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN OG TJENESTEUNNLATELSE

 

Politidistrikt:

Hordaland statsadvokatembeter

 

Anmeldelsen:

A ble i 2011 etterforsket og senere domfelt for voldtekt og seksuell omgang med barn under 14 år. A ved B og C anmeldte statsadvokat D relaterer seg til hennes påtalevurderinger og aktorering av saken. De mente at D hadde unnlatt å undersøke tilgjengelige bevis og ignorerte motstrid mellom bevisene. De mente også at D under aktoreringen av saken enten med vilje hadde underslått informasjon eller ikke presenterte bevis for domstolen fordi hun ikke med tilstrekkelig grundighet hadde gått gjennom sakens beviser. A ved B og C har også anmeldt andre tjenestepersoner i anledning etterforskingen og håndteringen av saken. 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjennomgått korresponderende straffesaksdokumenter og lydopptak av avhør. Tingrettens og lagmannsrettens dommer og rettsbøker er gjennomgått. A ble ved tingrettens dom domfelt i samsvar med tiltalen til en straff av fengsel i 6 år og til å betale oppreisningserstatning til de fornærmede. Lagmannsretten opprettholdt tingrettens domfellelse. D var aktor for begge domstolene.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten anså det på bakgrunn av anmeldelsen og øvrig dokumentasjon i saken ikke sannsynlig at D hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

For øvrig rettet anmeldelsen seg mot statsadvokatens arbeid tilbake til 2012 og 2013. Aktuell straffebestemmelse for saken hva gjelder alvorlig feil eller svikt i etterforskingen ville ha vært straffeloven 1902 § 325 første ledd, nr. 1 om grov uforstand i tjenesten og § 324 om tjenesteunnlatelse. Den alminnelige foreldelsesfrist etter begge disse bestemmelsene er to år, jf. straffeloven § 67, jf. § 66. Dette innebar at et eventuelt straffansvar etter begge bestemmelser var foreldet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 494/16 – 123, 01.09.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ansatt i Vest politidistrikt for i telefonsamtale å ha provosert, mobbet og ikke hjulpet A med anmeldelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A har inngitt en rekke anmeldelser til Spesialenheten i år. Spesialenhetens undersøkelser i sakene har vist at Vest politidistrikt har registrert flere anmeldelser fra ham.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

               

 

Sak 541/16 – 123, 02.09.2016

 

ANMELDELSE AV TJENESTEPERSONER FOR TJENESTEFEIL M.M

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner i politidistriktet for å ha ilagt ham besøksforbud, for uriktige beskyldninger og for å ha tatt parti med hans motpart i en konflikt. Bakgrunnen for anmeldelsen var politiets håndtering av sak der A var anmeldt for krenkelse av privatlivets fred og hensynsløs adferd

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten opptok en utdyping av anmeldelsen fra A. A forklarte at saken som var bakgrunnen for at han selv ble anmeldt hadde blitt løst i Konfliktrådet og at han hadde bestemt seg for å legge denne bak seg. A forklarte at han da konflikten var pågående følte at politiet uberettiget ga ham skylden for noe som like godt kunne være motpartens skyld, samt at politiet i stedet for å ilegge ham et besøksforbud kunne ha besluttet å ilegge motparten et slikt forbud.

Spesialenheten undersøkte forholdet med politiet. Saken der A var anmeldt for krenkelse av privatlivets fred ble innhentet og gjennomgått. Denne an
meldelsen var inngitt av mor til den A var i konflikt med og refererte seg til en konkret hendelse noen måneder forut. Det var utferdiget besøksforbud i saken. Saken var henlagt etter bevisets stilling.

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171 om tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 453/16 – 123, 02.09.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL – FRATATT MADRASS I ARREST

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ikke å få ha madrass på cellen. Han måtte sove på gulvet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og arrestjournal.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det følger av arrestforskriften § 2-5 at innsatte skal ha forsvarlig tilsyn og anbringes slik at de ikke kommer til skade eller utsettes for unødige lidelser. Av arrestforskriften § 2-6 følger det at alle personer som må tilbringe natten i politiarrest, skal få utlevert rengjort madrass og tepper eller tilsvarende. Dersom hensynet til den enkelte innsatte tilsier det, kan utlevering av tepper eller tilsvarende utsettes av sikkerhetsmessige grunner. Eventuell utsettelse skal anmerkes i arrestjournal.

 

Det fremgikk av logg over arresttiltak at arrestforvarer hadde vurdert As behov for madrass opp mot plikten til, og behovet for, å føre tilsyn med ham. A hadde satt madrassen opp mot døren slik at det ikke var mulig å føre tilsyn. Han nektet å etterkomme pålegg om å la madrassen ligge.

 

Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking

 

Uke 34

Sak 353/16 – 123, 22.08.2016

 

ANMELDELSE FOR MISBRUK AV STILLING

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for brudd på menneskerettighetene, for usanne påstander, for å få A uskyldig domfelt og for å ha ødelagt hans liv og fremtid.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av dom fra tingretten og foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten oppfattet As anmeldelse slik at han var uenig i politiets behandling av sakene han er part i og i dommen der han ble domfelt. Aktor i saken var politiadvokat B.

 

Det faller utenfor Spesialenhetens mandat å overprøve påtalemyndighetens og tingrettens avgjørelser. For øvrig ble det bemerket at retten skal påse at saken blir fullstendig opplyst, jf. straffeprosessloven § 294. Videre hadde A vært representert av forsvarer under sakens behandling.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke ble ansett som sannsynlig at politiadvokat B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 261/16 – 123, 22.08.2016

 

ANMELDELSE FOR FABRIKKERING AV BEVIS

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to politibetjenter for fabrikkering (planting) av bevis og uforstand i tjenesten. A anmeldte en politiadvokat og en tingrettsdommer for bruk av de fabrikkerte bevisene. A var ilagt forelegg for å ha rygget på en annen bil to ganger. Han mente blant annet at bildebevisene som politiet la frem var fabrikkerte siden skadene på hans egen bil var gamle.

 

Det faller utenfor Spesialenhetens mandat å behandle anmeldelsen mot tingrettsdommeren.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, dom fra tingretten, beslutning og dom fra lagmannsretten og kjennelse fra Høyesterett.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at tjenestepersonene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 240/16 – 123, 23.08.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEUNNLATELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en påtalejurist og statsadvokaten for å ha henlagt As anmeldelse av X, Y og Z.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

X hadde anmeldt A for dokumentfalsk. Skriftanalyse fra Kripos hadde konkludert med at det kun var hypotetisk tvil knyttet til at underskriftene var X, Y og Z s egne underskrifter. Saken mot A ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist. A anmeldte X, Y og Z for falsk anmeldelse. Saken ble henlagt av politiet og henleggelsen ble opprettholdt av statsadvokaten.

 

Generelt bemerkes at kvalitetssikring av politiets og påtalemyndighetens saksbehandling som utgangspunkt ligger utenfor Spesialenhetens mandat. Det tilligger påtalemyndigheten, med bakgrunn av bevisene i saken, å vurdere hvorvidt vilkårene for strafforfølging er til stede eller ikke. Politiets henleggelse kan påklages til statsadvokaten. A hadde benyttet klageadgangen, og statsadvokaten hadde opprettholdt politiets henleggelse.

 

Spesialenheten mente det ikke var sannsynlig at påtalejuristen og/eller statsadvokaten ved utøvelse av sin skjønnsmyndighet hadde begått straffbare tjenestehandlinger.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 402/16 – 123, 24.08.2016

 

ANMELDELSE FOR OVERVÅKING

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte narkotikapolitiet for frihetsberøvelse. A mente at han har vært utsatt for frihetsberøvelse i form av romavlytting, kameraovervåking og mobilavlytting i flere år. A har opplyst at han tidligere var rusmisbruker, men nå går på medisiner han får utskrevet av lege.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er foretatt undersøkelser i politiets registre. Der har ikke vært registrert noen straffesak på A siden 2009.

 

Spesialenheten innhentet utskrift fra politiets oppdragslogg for de siste to årene. Det var nedtegnet noen bistandsanmodninger fra helsevesenet knyttet til psykiatrisk sykdom.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 420/16 – 123, 25.08.2016

 

ANMELDELSE FOR Å MEDVIRKE TIL PLAGSOM, HENSYNSLØS OG TRUENDE ADFERD

 

Politidistrikt:

Hordaland statsadvokatembeter

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Hordaland statsadvokatembeter for tjenestefeil ved å ha medvirket til plagsom, hensynsløs og truende adferd. Bakgrunnen for anmeldelsen var at A anmeldte et hyttelag til politiet for forsøk på pengeutpressing, hensynsløs, plagsom og truende adferd. Han anførte blant annet at ingen kan pålegge hytteeiere eller tomteoppsittere å være med på felles prosjekter. Dette gjelder også veg til tomtene. Politidistriktet henla As anmeldelse og henleggelsen ble opprettholdt av statsadvokatembetet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det tilligger påtalemyndigheten, med bakgrunn av bevisene i saken, å vurdere hvorvidt vilkårene for strafforfølging er til stede eller ikke. Politiets henleggelse kan påklages til statsadvokaten. A hadde benyttet klageadgangen, og statsadvokaten hadde opprettholdt politiets henleggelse.

 

Spesialenheten anså det ikke sannsynlig at statsadvokaten ved utøvelse av sin skjønnsmyndighet hadde begått straffbare tjenestehandlinger.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

Uke 33

Sak 391/15-123, 15.08.2016

 

ANMELDELSE FOR LEKKASJE AV STRAFFESAKSOPPLYSNINGER

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

En forsvarer for en siktet i en drapssak anmeldte at straffesaksopplysninger var lekket til media. I følge forsvareren var det lekket opplysninger fra avhør og saksdokumenter. Dette hadde skjedd over tid og opplysningen var gjengitt i flere presseoppslag.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Forsvareren og påtalelederen ble avhørt som vitner. Et utvalg av mediaoppslagene ble innhentet. Det samme ble korrespondanse mellom forsvareren og påtalelederen vedrørende lekkasjene. Også sakshistorikk for saken i politiets saksbehandlersystem BL som viste hvem som hadde/hadde hatt tilgang til saken, ble innhentet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven 1902 § 121

 

Spesialenhetens vurdering:

Etterforskingen var ikke rettet mot noen konkrete mistenkte i politiet da det ikke var gitt opplysninger om mulige gjerningspersoner. Det var mange personer som hadde hatt tilgang til saken innad i politiet selv om den var skjermet. Også flere personer utenfor politiet hadde hatt tilgang til sakens dokumenter. En eventuell lekkasje kunne ha foregått over et lengre tidsrom.

 

Det ville være et omfattende arbeid å ettergå de ulike instanser/aktører/personer som hadde hatt tilgang til saken. En slik gjennomgang ville uansett ikke, med de opplysninger som for øvrig var fremkommet i etterforskingen, kunne avdekke hvem som eventuelt sto bak lekkasjene. Videre vanskeliggjorde kildevernet muligheten for å få opplysninger fra media om hvem som var deres kilde(r), jf. straffeprosessloven § 125. 

 

Etterforskingen hadde ikke kunnet avdekke om, eller eventuelt hvem i politiet som sto bak lekkasjer av saksopplysninger, og saken ble henlagt på grunn av mangel på opplysninger om gjerningsperson.

 

Vedtak:

Saken henlegges på grunn av mangel på opplysninger om gjerningsperson.

 

 

 

Sak 369/15 – 123, 15.08.2016

 

ANMELDELSE KNYTTET TIL OPPHOLD I POLITIARREST

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for deres ivaretakelse av A under opphold i politiarrest. A hadde både forut for pågripelsen og under oppholdet i arresten opplyst at han hadde hodesmerter. A hadde i ettertid fått påvist at han hadde hatt et hjerneslag i tiden rundt pågripelsen. Han ønsket belyst hvilke vurderinger politiet hadde gjort om hans helsetilstand.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

A ble avhørt, og Spesialenheten innhentet helseopplysninger. Videre ble politiets dokumenter innhentet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325, første ledd nr. 1

 

Spesialenhetens vurdering:

A forklarte at han hadde følt seg dårlig og at han hadde tatt narkotiske stoffer pga. sterk hodepine. Han husket lite av hendelsen, men mente politiet burde ha forstått at han var syk under oppholdet i arresten. Han oppsøkte legevakten to dager etter løslatelsen. Legeundersøkelser påviste hjerneblødning. Overlege X har ikke kunnet fastsette tidspunktet for blødningen. 

 

A ble fremstilt for og klarert for arrest av lege før innsettelsen. Legen vurderte A som ruset. Han ble i løpet av oppholdet i arresten sjekket hvert femtende minutt. Det fremkom intet om at det var noe påfallende ved hans helsetilstand. Han både spiste, sov og røykte. Det fremkom heller intet om at A på noe tidspunkt opplyste at han hadde hodesmerter og at han hadde tatt smertestillende.

 

Spesialenheten fant på bakgrunn av de opplysninger som var gitt i anmeldelsen, sammenholdt med de dokumenter som ble innhentet, det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 240/15-123, 15.08.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG MAKTBRUK UNDER PÅGRIPELSE

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt.

 

Anmeldelsen:

A anmeldte de tre tjenestepersonene som hadde pågrepet ham for ulovlig bruk av makt. A anførte at han ble påført skader i venstre hånd, rygg og nyrer/bekken/bitestikkel under pågripelsen, og at politiet ødela en telefon og en datamaskin.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra A og de mistenkte politibetjentene.

Det er innhentet legeuttalelse vedrørende As anførte skader.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet har anledning til å benytte makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig, jf. politiloven § 6 fjerde ledd. For all tjenesteutførelse gjelder et forholdsmessighetsprinsipp, og midlene som anvendes må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig, jf. politiloven § 6 annet ledd. Av politiinstruksen § 3-2 tredje ledd fremgår at politiet kan benytte håndjern på personer som under pågripelse eller transport truer med eller gjør seg skyldig i vold, eller det er grunn til å frykte at personer vil utøve vold.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Bruken av makt og håndjern fremstod å ha vært foranlediget av at A ikke etterkom tjenestemennenes pålegg, men satte seg til motverge. Innhentet legeerklæring avkreftet at A ble påført skader av betydning ved pågripelsen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 282/16 – 123, 15.08.2016

 

ANMELDELSE FOR Å HA BLITT NEKTET LEGEUNDERSØKELSE

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersonene som fulgte ham til legeundersøkelse for å ha nektet legen å gjennomføre undersøkelsen. A mente også at politiet hadde brukt vold mot ham i undersøkelsesrommet.

 

Spesialenhetens etterforsking

Spesialenheten var i kontakt med A per telefon, og han samtykket til fritak fra legens taushetsplikt. Legen er avhørt som vitne.

Kopi av politiets oppdragslogg for hendelsen ble innhentet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse.

 

Spesialenhetens vurdering:

Legen forklarte at A kom inn på undersøkelsesrommet sammen med to mannlige politibetjenter. Han var vanskelig, ville ikke sette seg ned, fremsto som aggressiv og forlangte at politibetjentene skulle ta av ham håndjernene. Politibetjentene forsøkte å få ham til å roe seg og sette seg. Legen forsto As ønske om å få av håndjernene. Samtidig forsto han godt at politiet ikke ville ta av A håndjernene med bakgrunn i hans opptreden. I følge legen opptrådte politiet behersket og de snakket rolig. A fortsatte å oppføre seg aggressivt. Etter hvert ble det noe knuffing og tjenestemennene holdt A med ansiktet vendt mot en skillevegg. A roet seg da det kom flere polititjenestepersoner, men legen ønsket ikke å gjennomføre undersøkelsen på grunn av hele situasjonen. Han oppfattet situasjonen som uavklart.

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at politibetjentene hadde nektet legen å undersøke A, eller at deres maktbruk var unødvendig eller uforholdsmessig.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 750/15 – 123, 15.08.2016

 

ANMELDELSE FOR PÅGRIPELSE I STRID MED GRUNNLOVEN § 66

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte at han som stortingsrepresentant hadde blitt pågrepet av politiet. Det ble i anmeldelsen vist til det vern som stortingsrepresentanter har i Grunnloven § 66.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er gjennomgått kopier av e-post korrespondanse mellom As advokat og politiet. Politiadvokat B er avhørt med status som mistenkt. Tjenestepersonene C og D er avhørt som vitner. Det er videre innhentet aktuelle straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 223 om ulovlig frihetsberøvelse. 

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten mente at A var vernet av Grunnloven § 66 og at pågripelsen objektivt sett ulovlig.

 

Politiadvokat B hadde vurdert forholdet til Grunnloven § 66. Med bakgrunn i sakens opplysning la Spesialenheten til grunn at Bs ordre om pågripelse ikke skulle komme til anvendelse dersom A opplyste/var på veg til Stortinget. Imidlertid kom ikke denne begrensningen i pågripelsesbeslutningen frem til de tjenestepersonene som faktisk gjennomførte pågripelsen.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at politiadvokat B hadde overtrådt straffeloven § 223.

 

Spesialenheten bemerket at hendelsen med stor sannsynlighet ville ha blitt unngått dersom politiadvokat B hadde nedtegnet på pågripelsesbeslutningen at beslutningen ikke gjaldt dersom A var på veg til Stortinget. Spesialenheten fant imidlertid ikke at manglende nedtegning kunne medføre straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt for politiadvokat B som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 32

Sak 195/16 – 123, 10.08.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUK AV MAKT OG PEPPERSPRAY

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte anmeldelse tjenestepersoner i Vest politidistrikt for å ha sprayet pepperspray i As øyne, munn, øre og hode, og for å ha utøvet grov vold mot A.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er innhentet videoopptak fra hendelsen, samt kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at arrestforvarerne hadde brukt makt mot A, herunder pepperspray, under et fengslingsmøte i X tingrett. Til stede under fengslingsmøtet var, i tillegg til A, administrerende dommerfullmektig, aktor, forsvarer, samt en mannlig og en kvinnelig arrestforvarer.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at arrestforvarerne hadde begått en straffbar handling. Det ble lagt vekt på at A under fengslingsmøtet hadde utagerte både verbalt og fysisk, herunder fremsatt drapstrusler mot dommerfullmektigen og aktor. A hadde unnlatt å etterkomme arrestforvarernes gjentatte pålegg om å roe seg ned, og gjort stor motstand mot arrestforvarerne da de fysisk forsøkte å få kontroll på A. Slik situasjonen hadde utviklet seg var det grunnlag for bruk av makt for å få gjennomført tjenestehandlingen, også ved bruk av pepperspray. A hadde blitt varslet om at pepperspray ville bli brukt dersom han ikke etterkom arrestforvarernes pålegg.  

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 31

Ingen publiserte vedtak i uke 31.


 

Ukene 28-30

Sak 525/15 – 123, 12.07.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG MAKTBRUK OG ULOVLIG RANSAKING M.M 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte fire tjenestemenn for ulovlig maktbruk i forbindelse med pågripelse. A anførte at tjenestemennene uten foranledning hadde revet ham i bakken, sparket ham da han lå nede og tatt strupetak på ham. Maktbruken førte til at A fikk sårskader i ansiktet, smerter i en skulder og fikk skader på stemmebåndet. A anførte videre at pågripelse og ransaking var i strid med gjeldende regelverk fordi han ikke hadde fått forevist skriftlig ransakingsbeslutning.
 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten avhørte A. Fire tjenestepersonene ble avhørt med status som mistenkt. Tre utenforstående vitner ble avhørt. Politiets dokumenter vedrørende hendelsen og bakgrunnen for at politiet pågrep A ble innhentet. Det samme ble journaler fra sykehus, fengselslege og politiets oppdragslogg for den aktuelle hendelsen.

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228, første ledd, om legemsfornærmelse,

Straffeloven (1902) § 325, første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten la til grunn at politiførstebetjent B la sin arm under haken til A og at han, etter å ha informert A om hva han kom til å gjøre, i 2-3 sekunder, presset til mot As hals ved å stramme sin biceps. Som følge av dette reduserte A et kort øyeblikk spennet i sin kropp og tjenestemennene klarte å få kontroll på armene til A slik at han kunne påføres håndjern.

 

Spesialenheten la til grunn at halsgrepet ble benyttet etter A hadde hatt mange muligheter til å overgi seg. As adferd ved spark, spytting og utfall mot politiet nødvendiggjorde åpenbart en viss opptrapping av maktbruken. Både B og C vurderte halsgrep som siste utvei, og at bruke av pepperspray ikke var anvendelig i situasjonen. Det var for Spesialenheten vanskelig i ettertid å overprøve tjenestemennenes vurdering om dette, men bemerket at bruk av halsgrep er en type maktmiddel som kun må benyttes i nødverge, jf. uttalelse fra Politidirektoratet, da halsgrep kan innebære alvorlige konsekvenser for den som halsgrepet blir benyttet mot. 

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at tjenestemennene B og Cs bruk av halsgrep eller makt for øvrig innebar straffansvar.

 

Spesialenheten kunne ikke se at det var holdepunkter for at politiet benyttet ulovlig makt mot A under transporten til arresten. Ei heller at noen av tjenestemennene som bar A inn på cellen benyttet ulovlig makt. Hva gjelder tjenestemennene som først var i kontakt med A, la Spesialenheten til grunn at disse tok tak i armene til A, og at A etter kort tid rev seg løs og kastet overkroppen bakover slik at politibetjent X fikk en sårskade i ansiktet. Begge tjenestemennene trakk seg ut av situasjonene etter at X begynte å blø. For politibetjentene X og Y var det ingen holdepunkter for at de hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Det var gitt muntlig beslutning om ransaking og pågripelse fra politiadvokat. Det er ikke et lovpålagt vilkår at slik beslutning må foreligge i skriftlig form før ransaking/pågripelse gjennomføres.
 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 784/15 – 123, 14.07.2016

 

MELDING OM AVVIK I VEKT PÅ BESLAGLAGT OG ANALYSERT NARKOTIKA

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Meldingen:

Sør-Vest politidistrikt oversendte sak til Spesialenheten grunnet ulik vekt på amfetamin i beslagsrapporten den dagen amfetaminet ble beslaglagt og ved veiing hos Kripos ved analyse av beslaget. Beslaget ble hos politiet veid å være 188 gram inkl. emballasje. Ved analyse hos Kripos ble narkotikaen veid å være 81,97 gram og emballasjen veide å være 23,1 gram.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra 2 vitner. Politibetjent A, som hadde veid narkotikabeslaget, ble avhørt som mistenkt.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

Aktuelle instrukser er innhentet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325, om grov uforstand i tjenesten.

 

Spesialenhetens vurdering:

Vitnet, som er senioringeniør ved seksjon for narkotikaanalyse i Kripos, forklarte at det er helt normalt at amfetamin varierer i vekt fra det blir beslaglagt av politiet til det analyseres hos Kripos. Vitnet reagerte ikke på vektavviket i denne konkrete saken. Vektreduksjonen avhenger av hvordan materialet har vært lagret, hvilke kjemikalier det er tilsatt, hvor fuktig det er, hvordan det er pakket og hvor lang tid som går før det analyseres. I denne saken ble amfetaminet beslaglagt fra en fryseboks, slik at det var fuktig ved første gangs veiing, og det hadde gått ca. 11 måneder fra beslag til analyse. På generell basis kan en årsak til en slik reduksjon i vekt være at materialet som er sendt til analyse taper fuktighet og tørker inn under lagring.

 

Spesialenheten fant ikke bevisgrunnlag i etterforskingsmaterialet for at det var handlet på straffbart vis knyttet til det aktuelle beslaget.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold.

 

 

 

Sak 14/16 – 123, 15.07.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for brudd på taushetsplikten fordi politibetjent B i samtale med A hadde kommet med opplysninger om at A var mistenkt i en hasjsak. A hadde oppsøkte lensmannskontoret for å få utlevert sin mobiltelefon, og kameraten C hadde vært med for å hente telefonene. Brudd på taushetsplikten skulle ha skjedd i samtalen mellom A og B, i påhør av C.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det ble tatt opp forklaring fra A. Politibetjent B er avhørt som mistenkt og C er avhørt som vitne.

Det ble innhentet kopi av politiet straffesaksdokumenter der A var siktet for narkotikalovbrudd.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

A hadde tatt med en kamerat til politihuset for å hente sin mobiltelefon, som var beslaglagt i en straffesak. Spesialenheten mente omstendigheten ikke kunne innebære grov uaktsomhet fra politibetjent Bs side at/om det ble nevnt opplysninger fra saken. 

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at politibetjent B hadde brutt sin taushetsplikt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 142/16 – 123, 18.07.2016

 

ETTERFORSKING AV VÅDESKUDD

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Meldingen:

Spesialenheten mottok melding fra Sør-Vest politidistrikt om at et skudd var gått av fra et tjenestevåpen i forbindelse med klargjøring av MP5 etter at våpenet hadde vært på service. Prosjektilet hadde gått gjennom veggen til utstyrsrommet, gjennom en gang og videre gjennom et kontor, før prosjektilet stanset i et vindusbeslag. Det oppsto ikke personskade.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Utstyrsrommet/våpenrommet og tilstøtende rom ble sikret av kriminalteknikere. Det ble utarbeidet rapport om åstedsundersøkelse samt illustrasjonsmappe.

Det er opptatt forklaring fra mistenkte A.

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 188, om uforsiktig omgang med skytevåpen

 

Spesialenhetens vurdering:

Politibetjent A forklart at hun mente at vådeskuddet gikk av som følge av hennes egen håndtering av våpenet.

 

Spesialenheten fant det bevist at politibetjent A uaktsomt behandlet skytevåpenet på en uforsiktig måte som objektivt sett var egnet til å volde fare for andres liv eller helse. Spesialenheten viste til politibetjent As egen forklaring om at magasinet var satt i MP5`en samt at hun ikke hadde sjekket at sikringsknappen sto på "S" før hun trykket på avtrekkeren. Om faren for andres liv og helse ble det vist til at prosjektilet gikk gjennom veggen til utstyrsrommet, gjennom en gang og videre gjennom et kontor, før prosjektilet stanset i vindusbeslaget.

 

Vedtak:

Det er ilagt forelegg.

 

 

 

Sak 251/16 – 123, 18.07.2016

 

ANMELDELSE FOR TRUSLER I AVHØR

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to politibetjenter for å ha truet ham i avhør.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av politirapport at A skulle avhøres om ordensforstyrrelse i retten og hindring av offentlig tjenestemann tidligere samme dag. Da A fikk opplyst årsaken til avhøret, spurte han om politibetjenten "køddet" med ham. Han begynte å skrike høylydt slik at en annen politibetjent kom inn på kontoret der de oppholdt seg. Tjenestepersonene forsøkte å roe A, og han ble gjort kjent med at han hadde anledning til å forklare seg, så vel som ikke å forklare seg. Han skrek at han ville forklare seg. A kom med ukvemsord mot tjenestekvinnen, og avhøret ble avsluttet.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var ansatt sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 854/15 – 123, 19.07.2016

 

ANMELDELSE FOR MISBRUK AV POLITIMYNDIGHET

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for å ha misbrukt sin politimyndighet i en nabokonflikt med A. A viste til at B hadde sendt et skriv til As advokat via sin arbeidse-post i politiet. A mente også at B i 2004 hadde påvirket anleggsgartneren til uriktig å anlegge en mur på uriktig sted slik at den ikke fulgte grensen mellom eiendommene.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder. Anleggsgartneren ble avhørt som vitne.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

A opplyste at det var hennes bror som hadde bistått henne med dokumentene og at hun ikke visste hvor selve oversendelsesdokumentet var. Hun fastholdt imidlertid at B hadde benyttet politiets e-post. Hun visste ikke med sikkerhet om hennes advokat var kjent med at B arbeider i politiet.

 

Anleggsgartner X hadde i avhør bekreftet at han ble kontaktet av B da han anla muren i 2004 og at han flyttet muren ca. 20 cm etter Bs anvisning. X var ikke klar over at B var politimann og han fremstod ikke som politimann.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at politibetjent B hadde benyttet sin politie-post til private formål 17. juni 2015. Uansett ville ikke bruken, slik den var beskrevet av A, innebære straffansvar.

 

Det var videre ikke bevist at B hadde opptrådt straffbart i forbindelse med flytting av muren i 2004. Denne delen av saken ville uansett være foreldet, jf. straffeloven § 67, jf. § 66.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 294/16 – 123, 22.07.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjenter i Vest politidistrikt for ulovlig ransaking. Han anførte at politibetjentene hadde gått inn i hans leilighet uten ransakingsordre og til tross for at han hadde motsatt seg ransakingen. To av betjentene flyttet ham fysisk fra døråpningen og lot en politibetjent gå inn i leiligheten. De forlot stedet like etter. Ca. 1-2 timer senere brøt de opp inngangsdøren hans, ødela den med brekkjern og pågrep A.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av sakens dokumenter at politiet mottok melding om at en mann ropte "Hjelp meg! Hjelp!" og gikk og rev i dører. En patrulje ble sendt til stedet, og hørte rop fra en av leilighetene i bygget. De tok kontakt, og etter hvert åpnet A. Han ropte og kom løpende ut døren. Patruljen måtte bruke makt for å få kontroll på ham. Han virket nervøs, ønsket ikke å slippe patruljen inn og stilte seg fysisk foran døren til leiligheten. A var oppfarende og beruset. En av tjenestepersonene tittet raskt inn i leiligheten for å se om det var noen der som trengte hjelp. A ble gitt pålegg om ikke å forstyrre naboene.

 

Senere samme kveld mottok operasjonssentralen melding fra nabo om at A sto utenfor melders dør og kom med trusler. Politiet reiste til stedet. Der var en sterk marihuanalukt i andre etasje. Siden det nettopp var mottatt melding om at A hadde vært ute og forstyrret naboene, ble mistanken rettet mot ham. Politiet tok kontakt på As dør, og hørte at han befant seg på innsiden av døren. Han ble en rekke ganger bedt om å åpne.

 

Med bakgrunn i blant annet den sterke marihuanalukten og As opptreden tidligere samme kveld ga jourhavende muntlig ordre om at døren skulle åpnes med makt og at leiligheten skulle ransakes. A fikk beskjed om at døren ville bli brutt åpen dersom han ikke åpnet frivillig. Dette skjedde ikke, og døren ble brutt opp.

 

Døren til leiligheten ble skadet, låsesmed ble rekvirert og døren ble ordnet. I leiligheten var det telt med cannabisplanter, lamper og kjemikalier for dyrking av marihuana. A ble besluttet innsatt i fengslig forvaring etter ordre fra jourhavende. Han ble fremstilt for legevakt før innsettelse.

 

Politiet kan etter politiloven § 7 blant annet gripe inn for å ivareta enkeltpersoners sikkerhet eller for å avverge eller stanse lovbrudd. I slike tilfeller kan politiet blant annet ta seg inn på privat eiendom. Politiet kan i følge politiinstruksen § 8-7 blant annet ta seg inn på privat eiendom eller inn i privat hus for å forebygge, stanse eller etterforske lovbrudd. 

Det følger av straffeprosessloven § 192 at politiet kan foreta ransaking av bolig når det foreligger skjellig grunn til mistanke om en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff og ransaking kan føre til oppdagelse av bevis eller av ting som kan beslaglegges.

 

Primærkompetansen til å beslutte ransaking ligger hos retten, jf. straffeprosessloven § 197. Når det er fare ved opphold, kan beslutningen treffes av påtalemyndigheten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

 

Sak 308/16-123, 22.07.2016

 

ANMELDELSE FOR Å HA GITT URIKTIGE OPPLYSNINGER TIL MEDIA

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en operasjonsleder for uriktig å ha opplyst til en avis at det var to kvinner i en bil hvor føreren var alkoholpåvirket. A opplyste at hun og en kollega, som hun også bor sammen med, hadde vært ut og spist. Kollegaen hadde kjørt bil hjem, men A hadde tatt en drosje. A mente seg uriktig identifisert i lokalmiljøet som passasjer i bilen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av politiets oppdragslogg at politiet fikk melding om at det var to kvinner i bilen. Operasjonslederen hadde referert det som sto i loggen. Det forelå ingen opplysninger om at avisen hadde fått informasjon om personenes identitet.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 853/15 – 123, 27.07.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT OG TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Sør-Vest politidistrikt varslet om at en liste over personer som skulle DNA-registreres var kommet på avveie.  Politiet var varslet av melder (B).

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten avhørte de to involverte tjenestemennene som mistenkt. Det ble videre innhentet saksdokumenter relatert til hendelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt

Straffeloven § 172 om tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politibetjent A forklarte at han trolig hadde mistet listen med navn over personer som skulle DNA- registreres, da han i sammenheng med en ransaking, skulle ta opp gummihansker fra samme lomme. A hadde ikke oppdaget at listen var borte før politiet ble kontaktet av B.

Spesialenheten fant det ikke bevist at A med dette hadde opptrådt grovt uaktsomt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 27

Sak 270/16 – 123, 04.07.2016

 

ANMELDELSE FOR URETTMESSIG FORKYNNING

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ved to anledninger å ha kommet til hans bolig for å forkynne dokumenter i forbindelse med rettslig behandling av besøksforbud. A viste til at politiet kjente til at han var representert med forsvarer, og mente at det var unødvendig av politiet å møte opp hos ham. I tillegg hadde politiet møtt uniformert slik at naboer og andre ble oppmerksomme på politiets tilstedeværelse. A ba Spesialenheten ilegge politiet besøksforbud overfor ham slik at de ikke lenger kunne oppsøkte/plage ham.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Fremgangsmåten for forkynnelser er regulert i domstolloven kapittel 9. I følge domstolloven § 168 skal "forkynning ved stevnevitne såvidt mulig foregå for vedkommende personlig, helst på hans bopel eller stadige arbeidssted". Forkynningen kan gjennomføres av en ansatt i politiet, jf. domstolloven § 165 annet ledd. "Paa hellighdage eller utenfor almindelig dagstid bør forkyndelsen ikke foregaa uten nødvendighet", jf. domstolloven § 167.

 

Politiet skal i følge politiloven § 6 tredje ledd opptre saklig og upartisk og med omtanke for personers integritet, slik at den som er gjenstand for inngrep fra politiet ikke utsettes for offentlig eksponering i større grad enn gjennomføringen av tjenestehandlingen krever. Oppmøte av politi vil ofte i seg selv bli lagt merke til. Bruk av for eksempel sivilt antrukket politi og bil vil kunne redusere oppmerksomheten. Spesialenheten fant imidlertid ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking knyttet til politiets gjennomføring av forkynningen, idet det ikke var fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at det var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

A ba også Spesialenheten om å ilegge politidistriktet besøksforbud overfor ham for å hindre politiet i å kontakte ham. Spesialenheten bemerket at politiets kontakt med A hadde skjedd som ledd i lovlig tjenesteoppdrag (forkynning av dokumenter i anledning prøving av besøksforbud). Vilkårene for å ilegge besøksforbud var ikke til stede, jf. straffeprosessloven § 222a.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 241/16 – 123, 20.05.2016

 

ANMELDELSE FOR UNØDVENDIG PÅGRIPELSE MV.

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A inngav skriftlig anmeldelse til Spesialenheten som gjaldt unødvendig pågripelse, samt behandlingen som A fikk av politiet etter pågripelse og i arresten. A reagerte på at han ble pågrepet på tross av at det var han som hadde ringt etter politiet. A fremhevet at han ble behandlet dårlig på legevakten. Han fikk videre ikke gå på toalettet slik at han måtte urinere i buksen. I løpet av to døgn i arresten fikk han ikke nødvendigheter som vann og toalettpapir. A reagerte videre på at politiet valgte å konfiskere mobiltelefonen hans i saken.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og logg over arresttiltak.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven 172, om grovt uaktsomme tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Etter en samlet gjennomgang av opplysningene i saken kunne ikke Spesialenheten se at det var rimelig grunn til å iverksette etterforskning.

 

Spesialenhetens gjennomgang av saken ga ingen holdepunkter for at pågripelsen av A var ulovlig. A ble pågrepet som mistenkt for blant annet legemskrenkelse. Det var etter Spesialenhetens vurdering heller ikke sannsynlig at noen av tjenestepersonene involvert i pågripelsen eller i A sitt opphold i arresten hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til det som frem av sakens dokumenter om A sin oppførsel på legevakten, samt fra arrestlogg og beslutning om beslag av mobiltelefon.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 225/16 – 123, 06.07.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEUNNLATELSE M.M.

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner i politidistriktet for å ha unnlatt å registrere en anmeldelse, for å ha overfalt henne da hun var på lensmannskontoret, for å ha forfulgt henne og for å ha unnlatt å etterforske saker A anmeldte.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten ønsket en utdypende forklaring fra A, men A besvarte ikke Spesialenhetens henvendelser. Det ble gjort undersøkelser i politiets straffesaksregister, strasak.

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, ny Straffeloven (2005) § 171 om tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Undersøkelser viste at As anmeldelse var registrert hos politiet, at den var henlagt og at A ikke hadde påklaget henleggelsen. A hadde også tidligere anmeldt et tyveri av sau, som var henlagt av politiet og ikke pålaget. Utover dette var det ikke registrert anmeldelser fra A de siste 5 årene.

Saken vedrørende kroppskrenkelse mot A ved lensmannskontor var tidligere behandlet av Spesialenheten.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at ansatte i politiet hadde opptrådt på et vis som kunne medføre straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 67/16 – 123, 08.07.2016

 

ANMELDELSE FOR MANGELENDE ETTERFORSKING/ HENLEGGELSE AV ANMELDELSE OG INHABILITET

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for grov uforstand i tjenesten i forbindelse med beslutning om henleggelse i en straffesak. A var tidligere daglig leder og styreleder i et byggefirma. Den 4. mai 2014 anmeldte han C, som i en periode forut for A hadde hatt en sentral posisjon i firmaet. Anmeldelsen mot C gjaldt ulike straffbare forhold knyttet til økonomiske disposisjoner i byggefirmaet. I august 2014 gikk byggefirmaet konkurs og tingretten oppnevnte advokat D som bostyrer. A var misfornøyd med bostyrerens behandling av konkursboet, da han mente bostyreren unnlot å ta tak i de straffbare forhold han mente C hadde begått. A viste videre til at bostyreren, advokat D, var gift med politiadvokat B. Politiadvokat B henla saken etter bevisets stilling 8. juni 2015, etter at bobehandlingen var avsluttet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Politiadvokat B er avhørt med status som mistenkt.

Spesialenheten har innhentet kopi av aktuelle dokumenter fra politidistriktet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 nr. 1, om grov uforstand i tjenesten.

 

Spesialenhetens vurdering:

Med bakgrunn i sakens opplysning fant Spesialenheten det ikke bevist at politiadvokat B hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. Det tilligger påtalemyndigheten, med bakgrunn i bevisene i saken, å vurdere om vilkårene for straff foreligger. Politiets henleggelse ble påklaget av A, og statsadvokaten fant ikke grunnlag for omgjøring av henleggelsesbeslutningen. Det heller ikke holdepunkter for at politiadvokat B hadde opptrådt straffbart sett hen til den ekteskapelige relasjonen mellom henne og bostyrer D.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten som intet straffbart forhold anses bevist.           

 

Uke 26

Sak 306/16 – 123, 30.06.2016

 

ANMELDELSE FOR OVERVÅKING

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte ved Sør-Vest politidistrikt for ulovlig overvåking med mer.

 

Spesialenhetens undersøkelser

A har anmeldt både helsevesenet og politiet, og har blant annet anført at det er lokalisert en elektrisk hovedbryter like under huden i hodeskallen hans, og at han blir overvåket av politiet.

 

Spesialenheten henvendte seg til Sør-Vest politidistrikt og anmodet om utskrift fra politiets oppdragslogg og eventuell annen korrespondanse med A. Der foreligger en del nedtegnelser i oppdragsloggen vedrørende hendelser der A har ringt inn og opplyst om personer som kjører i ruset tilstand og lignende. Det er ingen opplysninger som gir holdepunkter for at politiet overvåker A.

 

Spesialenheten har vært i kontakt med A per telefon. Han forklarte at han blir utsatt for intens terror og overvåking fra politiet.

 

Spesialenheten har tidligere mottatt lignende anmeldelser fra A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 173, om myndighetsmisbruk

 

Spesialenhetens vurdering:

Det er ingen opplysninger som gir holdepunkter for at politiet overvåker A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold.

 

Uke 25

Ingen publiserte vedtak i uke 25.

Uke 24

Sak 347/16 – 123, 13.06.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Vest

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha formidlet/forkynt tiltalebeslutning via huseier. A mente at dette innebar brudd på taushetsplikt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har mottatt kopi av tilleggstiltalebeslutning som skulle forkynnes for A samt kopi av forkynnelsespåtegning.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Fremgangsmåten for forkynnelser er regulert i domstolsloven kapittel 9. Det er fastsatt i domstolsloven § 169 at "Træffes han ikke selv paa bopel eller stadig arbeidssted, kan forkyndelsen foregaa for en voksen person av samme husstand, som er til stede der.

 

Paa bopelen kan forkyndelsen ogsaa foregaa for den, han bor hos, eller for en voksen person av dennes husstand. Likeledes kan forkyndelsen foregaa for huseieren eller en, som paa hans vegne fører tilsyn med huset, om de bor der."

 

Spesialenheten fant ingen holdepunkter for at det var opptrådt på et vis som kunne føre til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 301/16 – 123, 13.06.2016

 

ANMELDELSE AV TJENESTEMENN FOR Å HA KOMMET TIL HJEMMET VED DØDSFALL

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldt tjenestemenn for skammelig og udisiplinert oppførsel, samt for ulovlig inntrenging i bolig i forbindelse med hans hustrus død. Dødsfallet fant sted i 2013. Det ble i anmeldelsen anført at politiet tok seg inn i huset uten å ha redegjort for hvorfor, at de forlot huset uten å gi noen forklaring, og at de unnlot å opplyse at det var ambulansepersonell som hadde tilkalt politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser og nærmere om saksforholdet:

Spesialenheten gjennomgikk dokumentasjon fra politiet og korrespondanse mellom A og politiet knyttet til politiets oppmøte på adressen. Det fremkom at politiet hadde blitt tilkalt av ambulansetjenesten. En politipatrulje var på stedet i under 20 minutter. Det ble ansett å være en naturlig dødsårsak. Politiet avsluttet oppdraget. Det ble ikke opprettet undersøkelsessak.

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325, første ledd nr. 1 om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Den alminnelige foreldelsesfrist for overtredelser av straffeloven § 325 er to år, jf. straffeloven § 67, jf. § 66, og saken var foreldet. Spesialenheten bemerket imidlertid at det følger av påtaleinstruksen § 13-2 at politiet i alminnelighet skal avklare om det er grunn til å iverksette ytterligere undersøkelser når dødsårsaken er uviss og døden har inntrådt plutselig, eller dersom vedkommende har vært alene i dødsøyeblikket. Når politiet blir varslet av ambulanse, som i dette tilfellet, må politiet avklare om de skal iverksette undersøkelsessak. Det var ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

Vedtak:

Saken er henlagt på grunn av foreldelse.

 

 

 

Sak 745/15 – 123, 13.06.2016

 

ANMELDELSE AV POLITIET FOR URETTMESSIG Å HA TATT SEG INN I BOLIG

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha stormet As bopel i oktober 2015, hvor politiet påtraff As spanske søskenbarn. I følge A opptrådte politiet provoserende overfor søskenbarna, nært opptil rasistisk.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og ett vitne. I tillegg har en tjenestemann gjort redegjort for saken per e-post.  Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg og aktuelt regelverk.

 

Rettslig grunnlag:          

 Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

I oktober 2015 gjennomførte politiet en aksjon for å søke etter utlendinger med ulovlig opphold i Norge. I den forbindelse oppsøkte politiet As bopel. Det forelå ingen beslutning om ransaking. Spesialenheten fant ikke bevisgrunnlag for at politiet foretok en uhjemlet ransaking (“stormet boligen), slik A hevder. Spesialenheten la til grunn at tjenestemennene i forbindelse med utlendingskontroll oppsøkte As bopel, åpnet en ulåst inngangsdør, fikk kontakt med en person i boligen, og deretter ble gitt tillatelse til å komme inn.

Saken ble vurdert i forhold til straffeloven (2005) 172 om grovt uaktsom tjenestefeil. For at grovt uaktsom tjenestefeil skal kunne konstateres, må det etter en konkret vurdering foreligge ”kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet”. Spesialenheten anså at fremgangsmåten ved utlendingskontrollen ikke kunne gis en slik beskrivelse, selv om det å åpne inngangsdøra var nær opptil å starte en undersøkelse av bolig, jf. utlendingsloven § 103.

Spesialenheten fant det ikke bevist utover enhver rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 174/16 – 123, 13.06.2016

 

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA FULGT OPP ANMELDELSER

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Vest politidistrikt for ikke å ha fulgt opp en rekke anmeldelser A hadde levert inn.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter i de aktuelle sakene, samt gjort egne undersøkelser i politiets straffesaksregister.  

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble særlig vist til de aktuelle anmeldelsene fra A var registrert av politiet. I forhold til de av sakene som var henlagt ble det vist til at Spesialenheten i alminnelighet ikke vil overprøve påtalemyndighetens skjønnsutøvelse ved beslutning om henleggelse av straffesaker.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 230/16 – 123, 13.06.2016

 

ANMELDELSE FOR MOBBING

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A, som per telefon hadde kontaktet politiet fra et fengsel, anmeldte en tjenestekvinne for mobbing fordi hun i en telefonsamtale med A hadde sagt “Du får ha en fin dag”, flere ganger ute at hun la på. Dette provoserte A.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ingen holdepunkter for at tjenestekvinnens opptreden kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold.

 

 

 

Sak 331/16 – 123, 14.06.2016

 

ANMELDELSE FOR SKADE PÅ BIL

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Bilfører A anmeldte fører av motorsykkel C for å ha skadet/skrapet opp hans bil. Begge hadde kjørt i samme retning, og hadde lav fart. Det ble diskusjon om hvem som var skyld i uhellet. C plasserte motorsykkelen foran As bil og opplyste at han var politi. Politiet, som ankom stedet, anmodet partene om å skrive skademeldingsskjema.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har vært i kontakt med A og C per telefon.

 

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Spesialenhetens vurdering:

C har i samtale med Spesialenheten opplyst at han hadde avsluttet arbeidet for dagen. Han hadde gjort noen ærend etter arbeidstiden og var på veg hjem i sivile klær. Han reagerte på As manøvrering av bilen og på adferden hans da han kom ut av bilen etter sammenstøtet. Han fryktet at A var påvirket, og ringte derfor Vest politidistrikt fordi han mente det burde tas utåndingsprøve av A. Hendelsen ble avsluttet på stedet og partene ble anmodet om å fylle ut skademeldingsskjema og sende til sine respektive forsikringsselskaper.

 

Det tilligger i utgangspunktet ikke Spesialenheten å etterforske handlinger som er foretatt på fritiden. C hadde etter Spesialenhetens vurdering ikke trådt inn i tjenesten.

 

Trafikkforholdet medførte ikke personskade.

 

Vedtak:

Saken er avvist.

 

 

 

Sak 38/16 – 123, 08.06.2016

 

ANMELDELSE FOR TRAFIKKFORHOLD

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A innga anmeldelse av føreren av en sivil politibil som kjørte foran henne på E16. Vedkommende blinket til høyre, redusert farten og beveget seg ut mot vegskulderen slik at hun tenkte at bilen skulle stanse. Hun blinket seg ut til venstre for å kjøre forbi. Idet hun gjorde dette, svingte bilen ut i vegbanen slik at hun traff den med sin front. Det oppsto ikke personskade.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Politidistriktet har opptatt forklaring fra A. Tjenestemann B er avhørt som mistenkt, og tjenestekvinne C, er avhørt som vitne. C var passasjer i bilen som B kjørte. A var alene i bilen.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 3, jf. § 31

 

Spesialenhetens vurdering:

Saken er vurdert i forhold til vegtrafikkloven § 3, jf. § 31, om at enhver skal ferdes hensynsfullt og aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Skyldkravet er forsett eller uaktsomhet. 

 

Den som rygger eller vender har vikeplikt for annen trafikant. Er utsikten ikke tilstrekkelig, må det ikke foretas rygging eller vending uten at en annen passer på eller fører ved selvsyn har forvisset seg om at det ikke kan oppstå fare eller skade, jf. trafikkreglene § 11 nr. 1.

 

Politibetjent B opplyste at han skulle foreta en u-sving (vending). Han kjente til at det var et ekstra parkeringsfelt og at veien var bred nok til å kunne ta u-sving på stedet. Det kom ikke møtende trafikk. B bremset ned og blinket til venstre. For å kunne klare svingen dreide han rattet litt ut mot høyre før han svingte over. Han husket ikke om han var oppmerksom på bilen bak før han bestemte seg for å snu. Hans fokus var fremover og på møtende trafikk.

 

Politibetjent C forklarte i hovedsak det samme som B, herunder at B blinket til venstre. A oppfattet at B blinket til høyre og la seg ut til høyre siden av vegen. Hun mente han ikke blinket til venstre.

 

Spesialenheten mente tvilen om hendelsesforløpet og om subjektive straffbarhetsvilkårene var oppfylt måtte føre til at saken ble å henlegge etter bevisets stilling.

 

Vedtak

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

 

 

Sak 41/16-123, 16.06.2016

 

ANMELDELSE FOR Å HA MANIPULERT BEVIS OG FOR KORRUPSJON 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politiadvokat og en etterforsker for å ha manipulert bevis ved å presentere en lydlogg fra en oppringing til 112 som om det var A som snakket. Oppringingen til nødnummeret var gjort i forbindelse med en brann. A anførte også etterforsker i saken hadde endret As politiforklaring, slik at forklaringen som lå i saken under rettens behandling ikke var den forklaring som A signerte under politiavhør.  
 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten kontaktet A for utfyllende avhør.

 

Sakens dokumenter ble innhentet fra politiet. A var domfelt for grovt skadeverk ved ildspåsettelse. Tingrettens dom, og lagmannsrettens beslutning om å nekte As anke fremmet, ble innhentet.

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.

Spesialenhetens vurdering:

Det fremkom av tingrettens dom at A under hovedforhandlingen anførte at det ikke var han som snakket på lydopptaket fra operasjonssentralen. Tingretten gjenkjente imidlertid As stemme og fant grunn til å fremheve at A var filmet av overvåkningskamera på stedet, at oppringingen var gjort fra As telefon og at As fulle navn og personnummer ble opplyst under telefonsamtalen. Heller ikke lagmannsretten fant grunn til å legge avgjørende vekt på As innsigelse om at det ikke var han som ringte. Om dette anførte lagmannsretten at oppnevning av sakkyndig for å vurdere telefonsamtalen ville være formålsløst da det under enhver omstendighet ikke kunne lede til frifinnelse for A.

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 852/15-123 – 17.06.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte polititjenestepersoner for å ha skremt barna til B.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Av anmeldelsen fremgikk det ikke nærmere opplysninger om hendelsen eller om når hendelsen fant sted. Spesialenheten forsøkte å komme i kontakt med A for å få utdypet anmeldelsen, men oppnådde ikke kontakt med ham.

 

Spesialenheten anmodet Sør-Vest politidistrikt om kopi av politiets saksdokumenter knyttet til hendelsen. Politidistriktet oversendte utskrift av politioperativt register (politiets oppdragslogg) for den aktuelle hendelsen. B ble på nytt anmodning om å utdype anmeldelsen, men besvarte ikke Spesialenhetens henvendelse.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Anmelder har ikke bidratt til å opplyse saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 23

Sak 102/16 – 123, 06.06.2016

 

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING OG FORFØLGELSE

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte ved et lensmannskontor for forfølgelse og trakasserende adferd.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen var utfyllende, slik at det ikke var nødvendig å avhøre A.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325, første ledd om grov uforstand i tjenesten.

 

Spesialenhetens vurdering:

Anmeldelsen rettet seg mot politiets arbeid i 2012 og 2013. Den alminnelige foreldelsesfrist for overtredelser av straffeloven (1902) § 325 er to år, jf. straffeloven § 67, jf. § 66. Det innebar etter Spesialenhetens vurdering at et mulig straffansvar for handlinger som omfattes av anmeldelsen var foreldet da saken ble anmeldt.

 

Av saksdokumenter innhentet fra politiet fremgikk det at A ble ilagt besøksforbud i 6 måneder. Retten opprettholdt besøksforbudet.

 

Saken bar preg av at A er uenig i politiets behandling av sakene A er part i og i rettens kjennelse om besøksforbud. Ved behandlingen av saker som vedrører politiets prioriteringer og ressursbruk må det foreligge betydelige kritikkverdige forhold rundt sakens etterforskings- og påtalemessige behandling for at det kan anses å foreligge tjenesteforsømmelse eller grov uforstand i tjenesten. Det fremgikk at der var foretatt flere adekvate etterforskingsskritt i sakene Spesialenheten innhentet fra politiet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 159/16 – 123, 06.06.2016

 

MELDING OM AVVIK I VEKT PÅ BESLAGLAGT OG ANALYSERT NARKOTIKA

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Meldingen:

Sør-Vest politidistrikt oversendte sak der det var avvik i vekt nedtegnet i beslagsrapporten den dagen cannabisen ble beslaglagt og den vekten som Kripos veide cannabisen til ved analyse av narkotikabeslaget.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra vitne.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Vitnet, som er senioringeniør ved seksjon for narkotikaanalyse på Kripos, forklarte at det er helt normalt at plantemateriale endrer vekt fra det blir beslaglagt av politiet til det analyseres på Kripos. Vitnet reagerte ikke på vektavviket i denne konkrete saken. På generell basis kan årsaken til en slik reduksjon i vekt være at plantematerialet som er sendt til analyse taper fuktighet og tørker inn under lagring, samt at vekten i rapporten fra laboratoriet ikke inkluderer emballasje.

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at ansatte ved politidistriktet hadde opptrådt straffbart ved behandlingen av beslaget.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold.

 

 

 

Sak 145/16 – 123, 06.06.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL – PÅSTAND OM AT POLITIET HAR OPPTRÅDT KRENKENDE OG NEDVERDIGENE M.M 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A klaget til politimesteren over oppførselen til to politibetjenter i forbindelse med et trafikkuhell. A hadde selv varslet politiet om at han hadde kjørt bort i autovernet for å unngå kollisjon med vilt. A anførte at tjenestemennene opptrådte krenkende ved at de beskyldte ham for løgn og narkotikabruk, at de kom med sårende uttalelser samt at de uten lovlig grunn ransaket bil og ham selv og broren.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten var i kontakt med A. A viste til sin detaljerte skriftlige klage og presiserte at tjenestemennenes opptreden hadde krenket ham dypt. Spesialenheten avhørte de to tjenestepersonene med status som mistenkt. Politiets dokumenter vedrørende hendelsen ble innhentet. Det samme ble politiets oppdragslogg for den aktuelle hendelsen.

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) 172 § om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

As beskrivelse av hendelsesforløpet på ulykkesstedet var en annen enn tjenestemennenes beskrivelse. Spesialenheten fant grunn til å presisere at politiet plikter å stille kritiske spørsmål ved undersøkelse når de finner at forklaringer som blir gitt ikke stemmer med objektive funn. Det er videre hjemmel for å foreta ransaking på stedet dersom det foreligger objektive holdepunkt for mistanken. I dette tilfellet opplevde tjenestemennene de involverte som ruspåvirket. I tillegg stilte tjenestemennene seg undrende til det hendelsesforløp som ble beskrevet på ulykkesstedet av A. Spesialenheten kunne ikke se at tjenestemennene kunne bebreides i forhold til om vilkåret for ransaking var oppfylt og fant heller ikke bevismessig dekning for at tjenestemennene hadde oppført seg som beskrevet av A.

Med bakgrunn i Spesialenhetens etterforskning fant Spesialenheten det ikke bevist at tjenestemennene hadde opptrådt på et vis som kunne medføre straffansvar.

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 81/16 – 123, 08.06.2016

 

ANMELDELSE AV TJENESTEPERSONER FOR NEDVERDIGENDE BEHANLDING
 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte i november 2015 tjenestepersoner for å ha fremsatt løgn, tvunget husnøkler fra ham og for å ha gjort narr av ham under et politiavhør i mai 2013. Avhør av A ble gjennomført i forbindelse med at han var pågrepet og siktet for vold i nære relasjoner.   

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A.


Spesialenheten undersøkte forholdet med politiet. I tillegg ble tingrettens dom der A var domfelt for mishandling av ektefelle innhentet og gjennomgått.

Det fremkom av politiets dokumenter at A`s ektefelle etter en voldsepisode i mai 2014 forlot partenes felles hjem. Ektefellen oppsøkte politiet og anmeldte A for flere tilfeller av vold gjennom en to års periode. A ble pågrepet og siktet for vold i nære relasjoner. Påtaleansvarlig besluttet at det skulle foretas en åstedsundersøkelse av parets felles hjem og at politiet skulle bistå ektefellen i forbindelse med uthenting av personlige eiendeler fra hjemmet. I denne forbindelse ba politiet Nilsen om nøkler til huset.

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325, første ledd

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen samt de innhentede dokumenter og fant etter denne gjennomgangen at det ikke var sannsynlig at det var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 504/15 – 123, 08.06.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG MAKTANVENDELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjenter for uprovosert å ha angrepet A da Mattilsynet var på As eiendom og drepte kattene hans. A oppga i anmeldelsen at politiet bendte armene hans bak på ryggen og at han fikk vondt i skulderen og en rift i skjorten da han forsøkte å frigjøre seg. A oppga også at politiet hadde dunket hodet hans i en bil.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, mistenkte og ett sivilt vitne.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Det følger av politiloven § 2 nr. 5 at politiet på anmodning skal yte andre offentlige myndigheter bistand når dette følger av lov eller sedvane. Videre skal politiet bistå Mattilsynet etter anmodning, jf. dyrevelferdsloven § 18.

 

For all maktbruk og valg av virkemidler fra politiets side gjelder at bruken av makt skal være nødvendig, forsvarlig og forholdsmessig, slik at midlene som anvendes står i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig, jf. Politiloven § 6, fjerde ledd, jf. annet ledd. Dette gjelder også når politiet bistår Mattilsynet med gjennomføring av oppdrag. Politiet kan anvende håndjern i medhold av politiinstruksen § 3-2, tredje ledd.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Bruken av makt fremsto å ha vært foranlediget av As oppførsel og at han ikke etterkom tjenestemennenes pålegg, og gikk ikke lenger enn det som var nødvendig eller forholdsmessig. I følge politiet nektet A å etterkomme pålegg om å forholde seg i ro og løftet hendene i en “kampposisjon”. Han ble da med makt påsatt håndjern. Det var ikke bevist at politiet dunket As hode i bilen. Håndjernene ble tatt av så snart han hadde roet seg.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 223/16 – 123, 08.06.2016

 

ANMELDELSE FOR Å IKKE TA ANMELDELSER PÅ ALVOR M.M.

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for tjenestefeil ved mangelfull etterforsking av saker han hadde anmeldt. A opplyste at han hvert år de siste 10 årene hadde anmeldt trusler og personforfølgelse, men at politiet ikke hadde tatt ham på alvor. A forklarte at han ble forfulgt av utsendte representanter fra myndighetene og det hemmelige politiet i sitt opprinnelsesland og at norsk politi ikke gjorde noe for å beskytte ham. Videre opplyste A at representanter fra myndighetene i opprinnelseslandet hadde overtalt hans fastlege til å skrive en erklæring til politiet om at han var gal.
 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Videre innhentet og gjennomgikk Spesialenheten alle saker A hadde anmeldt i 2014 og 2015. Spesialenheten innhentet videre politiets oppdragslogg for all kontakt mellom A og politiet de siste par årene, samt en tingrettsdom der A var omhandlet som fornærmet i en av tiltalepostene.

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om tjenesteunnlatelse

Straffeloven (2005) § 171 om tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant at politiet hadde tatt imot, foretatt avhør og gjort undersøkelser i saker A hadde anmeldt. I en av sakene var det også tatt ut tiltale der A var fornærmet. Politiet hadde videre innhentet legeerklæring vedrørende As psykiske helse. 

Med bakgrunn i Spesialenhetens undersøkelser var det ikke holdepunkter for at noen i politiet hadde begått straffbar handlinger ved at de hadde unnlatt å registrere, etterforske eller ta på alvor de anmeldelser A hadde levert.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

               

 

 

Sak 46/16 – 123, 09.06.2016

 

ANMELDELSE MOT STATSADVOKAT FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en statsadvokat for ikke å ha videreformidlet dokumenter fra skjult etterforsking under straffesaken mot A. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen med vedlegg som inkluderte dommene i saken, begjæring om gjenopptakelse, etterforskningsmateriell fra Gjenopptakelseskommisjonen mv. Spesialenheten innhentet avgjørelsen fra Gjenopptakelseskommisjonen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 nr. 1 om grov uforstand i tjenesten.

 

Spesialenhetens vurdering:

Aktuelt straffebud anses å være straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten. Saken fikk sin avgjørelse i påtalemyndigheten og i rettssystemet innen 31. mai 2011 da saken ble rettskraftig ved Høyesterett sin avvisning av anken. Et eventuelt straffansvar etter straffeloven (1902) § 325 ville nå være foreldet, jf. straffeloven (1902) § 66 første ledd, jf. § 67, og var foreldet allerede før As anmeldelse ble mottatt av Spesialenheten 20. januar 2016. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt på grunn av foreldelse.

 

Uke 22

Sak 796/15 – 123, 26.05.2016

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte vektere, politiet og en bussjåfør for vold mot ham. A hadde blitt stanset i billettkontroll på bussen sammen med flere andre ungdommer, og hadde ikke billett. Han kom i klammeri med vekterne. Politiet ble etter hvert tilkalt. Utenfor bussen ble han raskt kastet i bakken. Da politiet kom til stedet, ble han påsatt håndjern bak på ryggen og lagt i mageleie. A opplyste at han hadde store problemer med å puste. Han klarte etter hvert å reise seg og forsøkte å komme seg bort fra situasjonen, men ble slått i bakhodet av en vekter. Politiet kom løpende og kastet ham i bakken, slik at han slo haken sin. Han hadde fremdeles håndjern på. A var 15 år da hendelsen skjedde.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, mistenkt og vitne.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var på det rene politibetjent B anvendt makt mot A ved å sette på ham håndjern. Spesialenheten la også til grunn at politibetjent B, med bistand av vekter C, la A kontrollert i bakken etter at C tok igjen A, som hadde løpt fra stedet.

 

I Tor-Geir Myrer, Bastet og bundet. Rettslige rammer for bruk av håndjern, side 55 er det uttalt at om bruk av håndjern på barn er rettmessig, først og fremst vil være avhengig av eventuell utagerende eller konfronterende oppførsel fra banets side, men også mannskapssituasjonen og tilgjengelige transportmidler er sentrale momenter. Videre er det på side 57 uttalt at "Vurderingen av om det er nødvendig, og ikke minst om det i situasjonen er forholdsmessig å gjøre bruk av håndjern, vil imidlertid stille seg vesentlig annerledes i slike tilfeller enn hvor de benyttes mot en mistenkt. Det er derfor i disse ekstraordinære tilfellene at de polisiære grunnprinsipper om nødvendighet, forholdsmessighet og forsvarlighet i politilovens § 6 medfører de klareste begrensninger i adgangen til å gjøre bruk av håndjern."

 

Det var beskrevet at A sparket og slo etter politibetjent B, og at han ikke etterkom pålegg om å ligge i ro. Spesialenheten la til grunn at mildere midler ble forsøkt ved at A fikk gjentatte pålegg om å roe seg ned. Spesialenheten kunne ikke se at bruken av håndjern mot A i situasjonen var uforholdsmessig eller unødvendig for å få kontroll på ham. Det ble også vist til at A forut for politiet håndtering av ham, slåss med vekter(e) som skulle gjennomføre billettkontrollen. Spesialenheten fant heller ikke holdepunkter for at maktbruken mot A, ved å legge ham ned på bakken etter at han hadde løpt fra stedet, innebar straffansvar.

 

Vedtak

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 96/16 – 123, 02.06.2016

 

ANMELDELSE AV SKADE AV MOBILTELEFON

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha skadet hans mobiltelefon i forbindelse med at telefonen ble beslaglagt. A hadde, etter å ha fått tilbakelevert telefonen, oppdaget at det var en sprekk i den. Han ønsket at politiet skulle erstatte utgifter til reparasjon av telefonen. Han mente ikke at politiet hadde begått en straffbar handling.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten avhørte A som fornærmet.

 

Spesialenheten innhentet korresponderende straffesaksdokumenter samt utskrift fra politiets oppdragslogg.

    
Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble orientert om at han kan innhente skriftlig dokumentasjon på hva en reparasjon vil koste, henvende seg skriftlig til politidistriktet og fremsette et begrunnet krav om erstatning.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 200/16 – 123, 03.06.2016

 

ANMELDELSE FOR KRITIKKVERDIGE OG STRAFFBARE FORHOLD VED ARRESTASJON

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner for kritikkverdige og straffbare forhold da han ble pågrepet for voldtekt. A mente at pågripelsen ikke skjedde så skånsomt som forholdene tilsa og det politiet brukte unødig mye makt. Han mente også at etterforskingen mot ham var ensidig.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A anførte at politiet satte på ham håndjern til tross for at han kom ut av bilen og frivillig la hendene på ryggen, og at håndjernene satt stramt på.

 

A sine anførsler sto i motstrid til beskrivelser i politiets egenrapport. Der var det beskrevet at A nektet å komme ut av bilen, startet bilen slik at politiet oppfattet at han ville kjøre vekk, fortsatt nektet å etterkomme pålegg om å komme ut av bilen. Etter at A og politiet hadde snakket med As advokat på telefon kom han ut av bilen, men fortsatte å stritte i mot. Da han var påsatt håndjern og plassert i bilen, klagde han over at håndjernene var stramme, hvorpå håndjernene ble løsnet.

 

Pågripelsen av A var begrunnet i at han blant annet hadde brutt kontaktforbud mot kvinnen som han var mistenkt for å ha voldtatt. Saken mot A var ikke ferdig etterforsket av politiet ved tidspunktet for Spesialenhetens avgjørelse.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 201/16 – 123, 03.06.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner i politidistriktet for brudd på taushetsplikt ved etterlysning av ham i utlandet. A har i anmeldelsen opplyst at han sitter varetektsfengslet for voldtekt. Han har anført at politiet ulovlig etterlyste ham i utlandet da han oppholdt seg hos sin familie i forbindelse med julefeiring.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen og oppfølgingsbrev fra A er gjennomgått.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Spesialenheten begjærte opplysninger fra politidistriktet om etterlysning av A. Politidistriktet fant ikke opplysninger om dette verken i BL eller ELYS. For å bringe klarhet i faktum omkring den anførte etterlysning kontaktet Spesialenheten politiadvokat X per telefon. Det er skrevet egenrapport om innholdet i samtalen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiadvokat X opplyste til Spesialenheten at besøksforbudet A var ilagt overfor sin tidligere samboer ble brutt tre ganger i julen. Det ble sendt SMS fra et utenlandsk mobiltelefonnummer. I den forbindelse ble det via formelle kanaler sendt forespørsel om å undersøke hvem telefonnummeret var registrert på. Slike undersøkelser går via Kripos. Det kreves ikke kjennelse fra retten. Svaret fra Interpol viste at det aktuelle telefonnummeret var registrert på en fiktiv person.

 

Det var ingen holdepunkter for at politiet hadde brutt på taushetsplikten eller begått tjenestefeil.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 271/16 – 123, 03.06.2016

 

ANMELDELSE FOR URETTMESSIG VEDTAK OM TILBAKEKALLELSE AV FØRERRETT

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner for tjenestefeil ved å ha tilbakekalt hans rett til å føre førerkortpliktig motorvogn. A mente at vedtaket var basert på falsk og grunnløs påstand fra Fylkeslegen om at han ikke lenger oppfyller helsekravene for å inneha førerrett.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Anmeldelsen med vedlegg er gjennomgått.

Spesialenheten har innhentet politiets dokumenter i saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgår av kopi av brev fra politidistriktet at A var orientert om at vedtaket kunne påklages til Politidirektoratet. Videre hadde politiet på bakgrunn av klage fra A oversendt saken til Fylkesmannen for ny vurdering.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak130/16 – 123, 03.06.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte namsmannen for korrupsjon/tjenestefeil. A anførte at namsmannen åpnet for innkreving fra konto til tross for at det rettslige grunnlag ikke var til stede. Dette fordi retten ikke var lovlig sammensatt.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Spesialenheten innhentet politiets dokumenter i saken, herunder avgjørelser fra tre rettsinstanser.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ingen holdepunkter for at ansatte hos namsmannen i Bergen hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at spørsmålet om tvangsgrunnlag hadde vært behandlet i tre rettsinstanser, og at utleggsforretningen ble avholdt etter at tvangsgrunnlaget var rettskraftig. Lagmannsretten hadde også behandlet As anførsel om at alle dommerne i lagmannsretten var inhabile. Retten vurderte anførselen som grunnløs.  

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224, første ledd.

 

 

 

Sak 134/16 – 123, 03.06.2016

 

ANMELDELSE FOR INNLEGGELSE I PSYKIATRIEN

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner for å ha tvangsinnlagt ham på psykiatrisk avdeling ved flere anledninger. A anførte at han forut for innleggelsene var fysisk og psykisk frisk, at han skulle ha vært innlagt ved kirurgisk avdeling og ikke i psykiatrien og at han hadde blitt farlig som følge av den behandling han hadde vært utsatt for
 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet politiets oppdragslogg for perioden fra 2007 til anmeldelsestidspunktet for å klarlegge hvilke oppdrag politiet hadde hatt i forhold til A. 

Det fremkom av oppdragsloggen at politiet ved en anledning hadde kjørt A til fordi han selv ønsket innleggelse. Politiet hadde ved flere anledninger vært i As leilighet i forbindelse med mistanke om overtredelse av narkotikalovgivningen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325, første ledd nr. 1, straffeloven (2005) § 172.

Spesialenhetens vurdering:

Det var ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart. Det er for øvrig ikke politiet som beslutter tvangsinnleggelse.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold.

 

 

 

Sak 164/16 – 123, 03.06.2016

 

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING I FORBINDELSE MED TRAIKKULYKKE

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A opplyste at han 13. oktober 2014 var så uheldig å kjøre på en jente på 12 år som kom i stor fart på sparkesykkel og plutselig svingte rett ut foran bilen. A ga inngående beskrivelse av hvordan han oppfattet situasjonen og politiets opptreden mot ham. Ham mente politi på stedet oppførte seg forferdelig. Han ble "slengt inn i svartemarja", politibetjent B kom med de verste beskyldninger mot ham om at han var full, sterkt ruset og hadde stjålet. A beskrev også hvordan han i arresten ble visitert, om prøvetakingen hos legevakten, at han er blitt mistenkeliggjort overfor barnevernet, at han stiller spørsmål ved prøvetakingen m.m. A krevde at politibetjent B øyeblikkelig ble degradert. Han mente at politibetjent C hadde forklart seg direkte feil i tingretten, og at saksdokumenter bevisst var forfalsket og manipulert av C.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og dom fra tingretten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Retten fant det bevist at A var påvirket av narkotika og at det ikke var noe som tilsa at blodet som var analysert ikke var hans blod. For retten fremsto det som umulig at det hadde skjedd en forveksling av både testen som ble gjort av hans urin like etter ulykken og blodprøve som ble sendt til analyse.

 

Det var opplyst at tingrettens dom var anket inn for lagmannsretten. A er representert ved forsvarer, og har anledning til å gjøre gjeldende de anførsler han har fremsatt for Spesialenheten for retten. Retten skal etter straffeprosessloven § 294 våke over at saken blir fullstendig opplyst.

 

Etter en samlet vurdering av opplysningene i saken fant Spesialenheten ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at det var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

  

Uke 21

Sak 267/16 – 123, 20.05.2016

 

ANMELDELSE AV POLITIET FOR Å HA INNKALT EN ANSATT TIL VITNEAVHØR I ARBEIDSTIDEN

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Meldingen:

A anmeldte ansatte i politidistriktet for grov uforstand i tjenesten for å ha innkalt en av hans ansatte som vitne i arbeidstiden, og for ikke å dekke kravet han har fremsatt for den ansattes tapte arbeidsinntekt.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Anmeldelsen med vedlegg er gjennomgått.

Fra politidistriktet har Spesialenheten mottatt kopi av politiets saksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det følge var straffeprosessloven § 230 at vitner som blir innkalt til avhør hos politiet plikter å møte på politistasjonen for å avklare om han er villig til å forklare seg for politiet. Et vitne som uteblir uten gyldig fravær kan avhentes. Det er ikke krav om at tidspunktet for avhøret legges til utenfor vedkommendes arbeidstid.

 

Vitner som er lovlig innkalt til å avgi forklaring for retten kan kreve godtgjørelse i henhold til lov om vitnegodtgjørelse. Det er ikke tilsvarende for innkalling til politiavhør.

 

Spesialenheten kunne ikke se at det var holdepunkter for at politiet eller påtalemyndigheten hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar ved å innkalle en ansatt hos A til vitneavhør og ved å avvise As krav om erstatning for tapt arbeidsfortjeneste.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold.

 

Uke 20

Sak 178/15 – 123, 18.05.2016

 

ANMELDELSE AV TJENESTEPERSON FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT
 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en tjenesteperson (C) for brudd på taushetsplikt fordi C på forespørsel fra vakthavende flyplasspersonell hadde opplyst at As ektefelle (B) ikke hadde gyldig oppholdstillatelse i Norge. B var på angjeldende tidspunkt i en fase der det var gitt avslag på oppholdstillatelse. Avslaget var nylig påklaget, men klagen var enda ikke registrert i Datasystem for utlendings- og flykningsaker (DUF). B hadde derfor etter utlendingsloven § 61 sjette ledd lovlig opphold. Det var i anmeldelsen anført at politiet ikke hadde anledning til å svare transportselskapet/flyplasspersonell på om B hadde gyldig oppholdstillatelse.

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Tjenestepersonen C forklarte om sin befatning med saken. Praksis i tilsvarende saker ble undersøkt med et annet politidistrikt. En sivilrettslig dom anlagt av A med krav om at flyselskapet erstattet utgifter forbudet med at B ble nektet ombordstigning ble gjennomgått.
   
Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121 om brudd på taushetsplikt.

 

Spesialenhetens vurdering:

For politiets forvaltningsmessige virksomhet reguleres spørsmålet om taushetsplikt av forvaltningslovens bestemmelser, jf. forvaltningsloven § § 13 flg., jf. politiloven § 24.

DUF inneholder opplysninger om alle utlendinger som oppholder seg i Norge, samt deres søknader og klager på vedtak. Politiet har en sentral rolle i fremmedkontrollen og legger inn opplysninger i registeret. Utlendingsforvaltningen er organisert slik at politiet utgjør den utøvende delen av denne forvaltningen.

Det følger av § 4-8 i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold at enhver plikter å legitimere sin identitet og gi slik informasjon som er nødvendig for at grensekontroll kan gjennomføres. Det følger videre av § 4-15 at transportselskaper plikter å kontrollere at reisende har gyldig reisedokument. Av utlendingsloven § 15, annet ledd følger at politiet ved inn og utreise skal kontrollere at det ikke foreligger grunnlag for bortvisning.


Av Rundskriv RS 2010-149 punkt 4.6.3 fremgår at å opplyse om en person har, eller ikke har en tillatelse, i utgangspunktet ikke er en opplysning om personlige forhold, og omfattes derfor ikke av taushetsplikten. Dette innebærer at det er anledning til å oppgi at det er fattet et positivt vedtak, og at det er lov å si at en person ikke har en tillatelse.

 

Det anmeldte forholdet skjedde 30. mars 2012. Et eventuelt straffeansvar etter

straffeloven § 209 vil i dag være foreldet, jf. straffeloven av 2005 § 86 første ledd, jf. § 85.

 

For øvrig bemerket Spesialenheten at det etter gjennomgangen av sakens opplysning sammenholdt med regelverket på området ikke var grunnlag for å hevde at C hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

 

Vedtak:

Saken er henlagt på grunn av foreldelse.

 

Uke 19

Det er ingen vedtak denne uken. 

Uke 18

 

Sak 179/16 – 123, 02.05.2016

 

ANMELDELSE FOR Å HENLEGGE ANMELDELSER

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Anmeldelsen er knyttet til en konflikt mellom A og en slektning, hvor slektningen flere ganger hadde anmeldt A. A hadde også anmeldt slektningen. Disse anmeldelsene var henlagt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Skrivene fra A var så utdypende at det ikke ble ansett nødvendig å oppta As forklaring.

 

Spesialenheten innhentet korresponderende straffesaksdokumenter samt utskrift fra politioperativt register for hendelsene.

   
Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Det tilligger påtalemyndigheten, med bakgrunn av bevisene i saken, å vurdere hvorvidt vilkårene for strafforfølging er til stede eller ikke. Politiets henleggelse kan påklages til statsadvokaten. Frist for å inngi klage er 3 uker fra underretningen om henleggelsen.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at det fra påtalemyndighetens side var opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 148/16 – 123, 02.05.2016

 

ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A skrev: “Da jeg i god tro mener at Rogaland politidistrikt har holdt tilbake informasjon om meg som fornærmet med fullt overlegg, vil jeg anmelde dem for dette."

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten var i kontakt med A. Han opplyste at Spesialenheten kunne glemme hans henvendelse. Han hadde skrevet den i frustrasjon fordi han mente at politidistriktet ikke hadde gitt ham tilstrekkelig informasjon i en sak. Han var ikke interessert i å utdype dette eller å bruke mer tid på saken.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ikke holdepunkter for at ansatte i Sør-Vest politidistrikt hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold.

 

 

 

Sak 863/15 – 123, 03.05.2016

 

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenesteperson B for vold mot henne.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Spesialenheten forsøkt å oppnå kontakt med A skriftlig og per telefon for å avhøre henne, men hun besvarte ikke Spesialenhetens henvendelser.

 

Spesialenheten innhentet politiets dokumenter i saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet mottok melding fra As ektefelle om at A var savnet og mulig suicidal fordi barnevernet hadde hentet barna. Politiet rykket ut for å lete etter A. Politibetjent B observerte en kvinne gående langs E39. Kvinnen nektet å snakke med ham eller svare på hans spørsmål. Hun slo etter B. B tok kontroll på A ved å legge henne ned på bakken for å sikre at hun ikke løp ut i veien. A nektet å bli med ambulansepersonell. Politiet kjørte henne til legevakten.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

Uke 17

Sak 13/16 – 123, 26.04.2016

 

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING I ANLEDNING PÅGRIPELSE

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A mente at politiet trakasserte ham ved å pågripe og sette ham i arresten. Han anførte at B, som eide lokaler som A leide i, hadde oppsøkt politiet mens han satt i arrest og bedt om å få utlevert nøklene til lokalene. Politiet hadde deretter tatt kontakt med ham på cellen og bedt om nøklene. A opplyste at han nektet å utlevere nøklene. A opplyste at politiet noen dager senere kom til ham om natten og påsto at det var lekkasje fra leiligheten hans.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen og innhentet korresponderende straffesak fra politidistriktet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble pågrepet på bakgrunn av mottatt anmeldelse fra B om at han nylig hadde begått skadeverk på lokalene han disponerte. En politijurist besluttet at A skulle pågripes grunnet mistanke om skadeverk. A ble løslatt etter avhør dagen etter.

 

Politiet kom til As bopel etter melding fra huseieren om at det var vann i naboleiligheten. Huseieren mistenkte at A sto bak som hevn fordi han skulle kastes ut. Politiet fant ingen lekkasje i As bolig, og antok at det lekkasjen kunne ha sin årsak i regnvær.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 114/16 – 123, 25.04.2016

 

ANMELDELSE FOR ILAGT BESØKSFORBUD UTEN GRUNN

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha ilagt ham besøksforbud uten grunn, og viste blant annet til at besøksforbudet ikke hadde blitt opprettholdt av tingretten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen fra A er gjennomgått. A har inngitt en rekke anmeldelser til Spesialenheten, og er avhørt i flere av sakene. E-postene fra A var så opplysende at det ikke var nødvendig å oppta utdypende avhør av ham.

 

Spesialenheten innhentet korresponderende straffesaksdokumenter samt utskrift fra politiets oppdragslogg for hendelsen.

   
Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

C hadde anmeldte A og begjærte besøksforbud. C forklarte at etter et trafikkuhell der partene fylte ut skadeskjema og kontaktet forsikringsselskap, ble hun kontaktet av en mann som hevdet å være eier av bilen. A var registrert som eier. Hun mottok en rekke telefonoppringninger og sms-er, blant annet om at dersom han ikke fikk penger av forsikringsselskapet var det Cs ansvar å sørge for at A fikk dette. Besøksforbud ble ilagt samme dag.

 

Tingretten opprettholdt ikke besøksforbudet, og det ble blant annet vektlagt at A nå hadde mottatt forsikringsoppgjør og at det således ikke var fare for at han skulle kontakte C igjen.

 

Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil krenke en annens fred, jf. straffeprosessloven § 222a. bokstav c. Forbudet kan nedlegges dersom den som forbudet skal beskytte, har begjært det eller allmenne hensyn krever det. Den som forbudet er rettet mot, kan straks eller senere kreve beslutningen brakt inn for retten, jf. sjette ledd.

 

Spesialenheten fant ikke grunnlag for å hevde at politiadvokat X hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. Besøksforbudet ble ilagt etter begjæring fra C med bakgrunn i flere telefonhenvendelser og SMS i forbindelse med et forsikringsoppgjør. Lovens system er at besøksforbudet kan bringes inn for retten til overprøving. At retten ikke opprettholdt besøksforbudet medfører ikke at det er opptrådt straffbart fra politiets/påtalemyndighetens side.   

 

Vedtak:

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 621/15 – 123, 25.04.2016

 

ANMELDELSE MED ANKLAGE OM MANGELFULL ETTERFORSKNING SEKSUELLE OVERGREP

Politidistrikt:
Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for sviktende og mangelfull etterforsking av tre saker der far til As mindreårige barn var anmeldt for seksuelt misbruk av barnet. A anførte at den mistenkte barnefaren fikk beskyttelse av politiet fordi han var en viktig kilde for politiet eller fordi tjenestemenn som etterforsket saken var del av en pedofiliring.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen fra A var opplysende. Det var derfor ikke nødvendig med utdypende forklaring fra A.

Spesialenheten undersøkte forholdet med politiet. Det fremkom at det forelå tre saker i perioden fra 2012 til sommeren 2015 der barnefaren var anmeldt for seksuelt misbruk av egen datter. Spesialenheten gjennomgikk samtlige dokumenter. Alle saker var henlagt. Den første som intet straffbart forhold bevist, den andre fordi det ikke var rimelig grunn til å undersøke og den tredje under henvisning til bevisets stilling. Det var gjennomført flere legeundersøkelser av barnet med tanke på å avdekke seksuelt misbruk. Det var foretatt sporsikring og analyse av prøver tatt av barnets truse og underliv. Prøver tatt av barnet var sendt til Folkehelseinstituttet for analyse. Det var gjennomført dommeravhør av barnet. I de to første sakene ble ikke henleggelsen påklaget. I den siste saken var henleggelsen påklaget til Riksadvokaten. Riksadvokaten henvendte seg til Folkehelseinstituttet og anmodet om svar på ytterligere prøver. Folkehelseinstituttet utelukket mannlig DNA i prøver tatt av barnet. Riksadvokaten opprettholdt henleggelsen.
   
Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om tjenesteunnlatelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Det tilligger påtalemyndigheten, med bakgrunn av bevisene i saken, å vurdere hvorvidt vilkårene for strafforfølging er til stede eller ikke. Politiets henleggelse kan påklages til statsadvokaten. To av henleggelsene var ikke påklaget, mens den siste henleggelsen var påklaget og opprettholdt av Riksadvokaten.


Saksgangen og de etterforskingsskritt som var gjort ble vurdert opp mot sakstypen og innholdet i politianmeldelsen. Spesialenheten fant det etter dette ikke sannsynlig at tjenestepersoner hver for seg, eller politidistriktet som sådan, hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. Det var således ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 293/15-123, 26.04.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG PÅGRIPELSE

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Advokat X innga på vegne av A anmeldelse av tjenestepersoner for ulovlig pågripelse av A i forbindelse med at det ble tatt dommeravhør av As barn. Spesialenheten forsto anmeldelsen slik at det ble anført at politipatruljens opptreden innebar at A ble undergitt frihetsberøvelse, og at tjenestepersonene hadde bestemt seg for å pågripe A uavhengig av hva A måtte mene og tilsynelatende uavhengig av hva ansvarlig jurist måtte mene.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring av fornærmede. Tre tjenestepersoner er avhørt som mistenkte og politiadvokaten er avhørt som vitne. Politiadvokatens status er senere endret til mistenkt. 

 

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, politiets oppdragslogg og aktuelt regelverk.

 

Rettslig grunnlag: Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

A og ektefellen var siktet for overtredelse av straffeloven § 219 første ledd, og tingretten hadde besluttet å ta til følge politiets begjæring om ransaking. Formålet med begjæringen om ransaking var bevissikring.

 

Den som med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan pågripes når det er nærliggende fare for at han vil forspille bevis i saken, f eks ved å fjerne spor eller påvirke vitner eller medskyldige, jf. straffeprosessloven § 171 første ledd nr. 2.

 

Det generelle vilkåret om skjellig grunn til mistanke var ansett å være oppfylt. Spesialenheten oppfattet det slik at det ikke var besluttet pågripelse av A fordi det ikke var klart at det var fare for bevisforspillelse. A skulle derfor hentes frivillig for avhør. Dersom tjenestepersonene på stedet mente at det var behov for å pågripe A, skulle patruljen kontakte jourhavende med spørsmål om pågripelse.

 

A oppfattet at tjenestepersonenes opptreden innebar en pågripelse/frihetsberøvelse av henne, blant annet ved at hun ikke fikk ringe sin advokat, ble fratatt mobiltelefonen og vesken og at hun ikke fikk stelle seg i fred. As forklaring var her en annen enn politibetjent Cs forklaring. Hun har avvist at A ble fratatt mobiltelefonen og vesken, hun ytret ikke ønske om å ringe sin advokat, og fikk lov å stelle seg, men med døren åpen. C oppfattet det slik at A ble med dem frivillig. Det ble ikke gitt eller bedt om pågripelsesbeslutning.

 

Politiadvokaten forklarte at det av hensyn til A ble besluttet at hun ikke skulle pågripes, og det var ikke opplysninger om at A formelt ble pågrepet.

 

Spesialenheten mente at det kunne reises spørsmål ved fremgangsmåten som ble valgt var hensiktsmessig sett i forhold til de etterforskingsmessige hensyn som skulle ivaretas og gjennomføringen av patruljens oppdrag på stedet. De rettslige rammene for oppdraget ville ha vært tydeligere og mer avklarende ved en beslutning om pågripelse av A. Det var likevel ikke opptrådt på et vis som kunne medføre straffansvar.

 

Vedtak: Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

Administrativ vurdering: Saken sendes til politidistriktet for administrativ gjennomgang, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, da saken reiste spørsmål som kunne gi grunnlag for erfaringslæring.

 

 

 

Sak 138/16 – 123, 27.04.2016

 

ANMELDELSE FOR Å HA AVGITT FALSK ANMELDELSE, FALSK FORKLARING I RETTEN M.M.

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner for å ha avgitt falsk anmeldelse og falsk forklaring samt utsatt ham for ulovlig maktanvendelse knyttet til at politiet avholdt ulovlig trafikkontroll. Han mente også at politiet ikke hadde etterforsket objektivt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, tingrettsdom og lagmannsrettens beslutning om at anken nektes fremmet. Utskrift fra politiets oppdragslogg ble også innhentet.   

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

Straffeloven (1902) § 163, falsk forklaring

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet hadde fartskontroll like ved blokken A bor i. A henvendte seg til politiet og hevdet at politiet ikke hadde lov til å holde fartskontrollen på dette stedet. Han gikk inn i sin leilighet, ringte 112 og ga uttrykk for sin mening. Da A kom ut igjen, henvendte han seg til en kvinne som politiet hadde stanset i og sa ”Hadde jeg vært deg ville jeg ikke signert”. A ville ikke hilse på politibetjenten eller opplyse sitt navn. I tråd med tingrettsdommen la Spesialenheten til grunn at A slo politibetjenten med flat hånd i brystet. Politibetjenten forsøkte å få kontroll på A ved å ta tak i armene hans og snu ham mot en betongvegg. A ble påsatt håndjern, fremstilt for lege og dimittert. Retten fant ikke grunnlag for å hevde at tjenestemennene hadde forklart seg falskt. Derimot mente retten at As forklaring ikke var troverdig.


Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at tjenestemennene hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd. 

 

 

 

Sak 74/16 – 123, 27.04.2016

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM STRAFFBARE TJENESTEFEIL UNDER ETTERFORSKING AV SAK OM SEKSUALLOVBRUDD
 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner for å ha begått tjenestefeil i sammenheng med etterforsking av sak der hans 14 år gamle datter (B) var fornærmet. Saken gjaldt seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år.  A anførte at politiet hadde samtalt for lenge med B i en innledende fase av saken og at den kroppslige undersøkelse som ble foretatt på Barneklinikken hadde tatt for lang tid. A anførte videre at han hadde fått for lite informasjon av politiet og at politiet i en melding til barnevernet hadde kommet med usannheter.

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten undersøkte forholdet med politiet. Det fremkom at politiet umiddelbart etter at de hadde fått kunnskap om hva B hadde vært utsatt for gjennomførte en samtale med henne for å klarlegge enkelte detaljer. Samtalen ble gjennomført etter at foreldrene hadde samtykket til dette. Kroppslig undersøkelse ble rekvirert av påtaleansvarlig. Bs foreldre samtykket til at undersøkelsen skulle gjennomføres. Det ble berammet tilrettelagt avhør og det ble oppnevnt bistandsadvokat for B. Oppgitt gjerningsmann ble pågrepet og avhørt.
   
Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171 om tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen samt de innhentede dokumenter og fant det ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling ved etterforsking av saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 35/16 – 123, 28.04.2016

 

ANMELDELSE AV GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat C for å overse bevis og bruke usannheter i den hensikt å påføre A straff og tap. Anmeldelsen er knyttet til en konflikt mellom A og en slektning, hvor slektningen flere ganger hadde anmeldt A. A hadde også anmeldt slektningen. Slektningen hadde gått til rettssak mot A og tapt. A mente politiet ikke foretok seg noe for at A og familien skal få leve i trygghet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er ikke ansett som nødvendig å oppta forklaring fra A.

 

Spesialenheten innhentet korresponderende straffesaksdokumenter samt utskrift fra politiets oppdragslogg.

   
Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det var opptrådt på et vis som kan lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 160/16 – 123, 28.04.2016

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROV UFORSTAND I TJENESTEN 

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A oppga i anmeldelsen at hun hadde ringt og bedt politiet å etterforske en kriminell gruppe som solgte narkotika til hennes ektefelle. Politiet kom til stedet og besluttet å kjøre A til legevakten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet straffesaksdokumenter og kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av politiets oppdragslogg at politiet hadde mottatt meldinger om at en psykisk ustabil kvinne (A) ringte på dører og oppga at det foregikk slåsskamper m.m. i nabolaget. A ville ikke forlate stedet. Politiet kjørte henne til legevakten. Hun ble etter konsultasjonen kjørt hjem igjen.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. I følge politiloven § 12 skal politiet sørge for hjelp til syke personer som ikke er i stand til å ta vare på seg selv, og politiet skal varsle lege dersom personenes helsetilstand gir grunn til å anta at legehjelp kan være nødvendig.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

 

Sak 857/15 – 123, 28.04.2016

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politidistriktet for å ha henlagt hans anmeldelser mot to kommuner ved helseetaten og barnevernet. A anmeldte sakene til nabopolitidistriktet fordi han anså politidistriktet sakene var hjemmehørende i for å være inhabilt. I anmeldelsen til Spesialenheten opplyste A at han ville påklage henleggelsen, jf. straffeprosessloven § 59a.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Spesialenheten har innhentet politiets dokumenter og foretatt undersøkelser i Strasak.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det tilligger påtalemyndigheten, med bakgrunn av bevisene i saken, å vurdere hvorvidt vilkårene for strafforfølging er til stede eller ikke. Politiets henleggelse kan påklages til statsadvokaten. A hadde påklaget henleggelsen og henleggelsen var opprettholdt av statsadvokaten. Det ble ikke ansett å være holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart ved behandlingen av anmeldelsene.

 

Vedtak

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 194/16 – 123, 29.04.2016

 

ANMELDELSE AV ULOVLIG MAKTANVENDELSE I 2007

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A sendt klage til politidistriktet over politivold knyttet til en hendelse i oktober 2007. A opplyste at en dørvakt løy til politiet om at han hadde truet dørvakten med kniv. Politiet satte på A håndjern og dyttet ham inn i politibilen. A har anført at en politibetjent i bilen tildelte ham flere knyttneveslag.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Spesialenheten har innhentet straffesaksdokumenter og utskrift fra politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven § 228 om legemskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Klagen til politiet gjaldt forhold tilbake til oktober 2007. Da et eventuelt straffansvar ville være foreldet, jf. straffeloven § 66, jf. § 67.

 

Vedtak:

Saken er henlagt på grunn av foreldelse.

 

 

 

Sak 150/16 – 123, 29.04.2016

 

ANMELDELSE AV TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politibetjent i Sør-Vest politidistrikt for uønsket opptreden på As private eiendom. A opplyste at han ble forstyrret av at en person beveget seg på hans terrasse. Personen var mørkkledd og stilte seg tett opptil terrassedøren i skyggen. Da A åpnet terrassedøren og spurte hvem det var, fikk han beskjed om at det var fra politiet. A ba personen gå rundt til ytterdøren. Vedkommende gikk med på det. A reagerte på oppførselen til en av de to politibetjentene. A fikk få opplysninger om hvorfor politiet befant seg på hans eiendom, men forsto etter hvert at det gjaldt en av hans leieboere.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Fra politidistriktet har Spesialenheten innhentet utskrift fra politioperativt register for hendelsen.

Spesialenheten har vært i kontakt med A på telefon.

   
Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172.

 

Spesialenhetens vurdering:

Da oppdraget gjaldt tredjeperson, kunne Spesialenheten av hensyn til taushetsplikten ikke utdype grunnlaget for politiets tilstedeværelse på As eiendom.

 

Politiets adgang til å gå inn på privat grunn er regulert i politiinstruksen § 8-7.

 

A ønsket å klage på den ene politibetjentens oppførsel. Politiet måtte få tilbakemelding om at de ikke kan oppføre seg slik denne politimannen gjorde. Spesialenheten informerte om Spesialenhetens mandat, herunder om forskjellen mellom anmeldelse til Spesialenheten og klage til politimesteren. A ville sende klage på hendelsen til politimesteren i Sør-Vest politidistrikt.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at det var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 371/15 – 123, 29.04.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT/LEKKASJE TIL PRESSE

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Polititjenesteperson B hadde blitt oppringt av en journalist i Dagbladet. Journalisten fortalte B at han var i besittelse av et excel-dokument som B hadde utarbeidet i saken. Dette var en tidlig utgave av dokumentet som var lagret på politidistriktets fellesområde og var ikke passordbeskyttet. Forholdet ble anmeldt til Spesialenheten.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Polititjenesteperson B ble avhørt med status som vitne. Spesialenheten var i kontakt med journalisten som hadde mottatt dokumentet og har utarbeidet en egenrapport fra denne kontakten. Spesialenheten fremsatte begjæring om innsyn i lokal server ved Haugaland og Sunnhordland politidistrikt til Politiets IKT-tjenester (PIT) for å spore hvem som hadde åpnet det aktuelle dokumentet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121 første ledd, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at det aktuelle excel-dokumentet var underlagt taushetsplikt, jf. politiregisterloven § 23.

 

Slik saken stod, kunne ikke Spesialenheten se at det kunne gjennomføres etterforskingsskritt som var egnet til å oppklare saken. Journalisten i Dagbladet nektet å oppgi til Spesialenheten hvor han hadde fått dokumenter fra. Dokumentet var heller ikke lagret på en måte som gjorde det mulig for PIT å undersøke hvem som hadde åpnet dokumentet. Mange hadde hatt tilgang til dokumentet.

 

Saken måtte henlegges med den begrunnelse at det var mangel på opplysninger om gjerningsmann.

 

Spesialenheten bemerket at lagringen av det aktuelle dokumentet syntes problematisk i forhold til de regler som er gitt i politiregisterloven § 15 og § 17. Spesialenheten så imidlertid at politidistriktet syntes å ha tatt lærdom av hendelsen og hadde allerede iverksatt tiltak for å hindre lignende lekkasjer. På denne bakgrunn ble det ikke ansett nødvendig å sende saken til administrativ vurdering.

 

Vedtak:

Saken er henlagt på grunn av mangel på opplysninger om gjerningsmann.

 

Sak 197/16 – 123, 29.04.2016

 

ANMELDELSE AV TJENESTEMENN I UTRYKNINGSPOLITIET FOR FORBIKJØRING MED ULOVLIG HØY HASTIGHET

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestemenn i Utrykningspolitiet for å han foretatt forbikjøring av ham med ulovlig høy hastighet. A viste blant annet til at speedometeret hans viste 90 km/t i 80-sonen da den sivile tjenestebilen kom opp på siden av ham og lå der en stund før den økte farten og kjørte forbi.

 

Spesialenhetens undersøkelser:           

A hadde klaget tjenestepersonenes opptreden inn for UP-sjefen. UP hadde innhentet rapporter fra de involverte tjenestepersonene. A fikk ikke medhold i klagen, og klaget videre til Politidirektoratet uten å få medhold. Dokumentene i klagesaken fulgte vedlagt anmeldelsen.

 

Spesialenhetens vurdering:

Med bakgrunn i sakens opplysning fant Spesialenheten ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble ikke ansett sannsynlig at tjenestepersonene i Utrykningspolitiet hadde opptrådt straffbart. I tillegg til uttalelsene fra Utrykningspolitiet og Politidirektoratet vedrørende tjenestepersonenes fremgangsmåte, ble det vist til vegtrafikkloven § 11, jf. trafikkreglene § 2 nr. 4 om at fører av kjøretøy i politiets tjeneste kan fravike blant annet fartsreglene når det nødvendig eller til vesentlig lette i tjenesten.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Sak 351/15 – 123, 29.04.2016

 

ANMELDELSE FOR MAKTMISBRUK OG RASISME

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for maktmisbruk og rasisme etter at politiet pågrep ham utenfor et utested. Han oppfattet pågripelsen som svært brutal, urettferdig og rasistisk motivert. A anførte at han fikk ødelagt skulderen i forbindelse med pågripelsen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og arrestjournal.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

A var i basketak med en annen mann da politiet ankom utestedet. De oppfattet A som aggressiv og høylytt. Politiet måtte bruke makt for å skille personene. A ble pålagt å forlate stedet, men etterkom ikke dette. Han ble besluttet pågrepet, noe han motsatte seg. A kom med ukvemsord, og inne i cellebilen sparket han i døren. Han ble påsatt håndjern og fotjern. A ble i tingretten domfelt for å ha forstyrret omgivelsene, utilbørlig adferd og forulemping av politiet. Retten festet ikke lit til hans forklaring om at politiet hadde opptrådt urimelig.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at politiets maktbruk mot A var unødvendig eller uforholdsmessig. Bruken av makt fremsto å være fremtvunget ved As opptrenden og syntes ikke å ha gått lenger enn det som ut fra omstendighetene måtte ha fortonet seg som nødvendig. A fikk flere muligheter til å forlate stedet, uten at han gjorde dette.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 16

Sak 651/15 – 123, 18.04.2016

 

ANMELDELSE FOR UTILBØRLIG OPPTREDEN OG TRUSLER

 

Politidistrikt:

Nordmøre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte ved politidistriktet for å ha oppsøkt ham på bopel og spurt om han hadde ropt, skreket og spyttet etter folk, samt for å ha tiltalt ham ved fornavn. A følte ubehag når han tilfeldigvis traff en politimann på butikken. As anmeldelse hadde en rekke vedlegg. I tillegg mottok Spesialenheten fire utdypende e-poster vedrørende saken fra A. Spesialenheten forsto skrivene fra A dithen at han reagerte sterkt på at politiet oppsøkte ham, at han opplevde at politiet behandlet ham på en nedverdigende måte, og at han følte utrygghet og redsel når politiet kontaktet ham.

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen og de oppfølgende skrivene fra A var utfyllende og detaljert. Det var derfor ikke behov for et utdypende avhør av A.

 

Spesialenheten innhentet politiets oppdragslogger for de hendelsene der A var omhandlet. Politiet hadde mottatt melding fra personer som var bekymret for A og som følte seg skremt av hans fremferd. Politiet hadde på bakgrunn av meldingen oppsøkt A for å undersøke om han hadde det bra og for å anmode ham om å slutte å gå rundt og rope og skrike. 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325, første ledd nr. 1

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen og de innhentede dokumenter fra politiet. Det var ikke sannsynlig at det hadde funnet sted en eller flere straffbare handlinger.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 85/16 – 123, 20.04.2016

 

ANMELDELSE AV MISBRUK AV OFFENTLIG MYNDIGHET

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ”alle i politiet som mente at han var fører av en bil som kjørte utfor vegen” for misbruk av offentlig myndighet. Han anførte at han ikke får noen rettssikkerhet, og at politiet har forsøkt å sverte ham.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen fra A er gjennomgått. A har inngitt en rekke anmeldelser til Spesialenheten, og er avhørt i flere av sakene. E-postene fra A har opplyst saken slik at det ikke ble funnet grunn til å oppta utdypende avhør.

 

Spesialenheten innhentet korresponderende straffesaksdokumenter samt utskrift fra politioperativt register for hendelsen. På bakgrunn av As anførsler søkte Spesialenheten frem politidistriktets twitter-meldinger knyttet til hendelsen, samt medieoppslag.

 

A har i ettertid trukket anmeldelsen.

   
Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av politiets oppdragslogg at politiet mottok melding om at en bil lå på taket 2-3 meter fra vegbanen. En bilrute fremme var knust og det var fotspor ved bilen. Det var ikke personer i bilen. I politiavhør samme dag forklarte A at det var han som hadde kjørt bilen. Han ble fratatt førerkortet, og begjæring om kjennelse om førerkortbeslag ble sendt tingretten, jf. vegtrafikkloven § 33 nr. 3. Noen dager senere leverte A brev til politiet, og ble avhørt på nytt. A forklarte da at det ikke var han som var sjåføren. Han forklarte at hadde påtatt seg ansvaret fordi han fryktet reaksjoner fra sin familie dersom han fortalte hvem som hadde kjørt bilen, og grunnet politiets adferd. Erklæringer fra As slektninger hvor det sto: ”A er ikke mannen som har kjørt” ble også levert politiet. Politiet avhørte de to slektningene som vitner. Saken var ikke avgjort av politiet.

 

Etter å ha gjennomgått opplysningene i saken, forelå det etter Spesialenhetens vurdering ikke grunnlag for at ansatte i politidistriktet hadde misbrukt sin stilling eller forsøkt å sverte ham.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt på saksnivå idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 87/16 – 123, 14.04.2016

 

ANMELDELSE FOR EKSPONERING

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for å ha gått uniformert sammen med hennes sønn gjennom X-senter, for deretter å troppe opp på As arbeidsplass. A opplevde dette som krenkende. Det er opplyst i anmeldelsen at hendelsen fant sted etter en konflikt mellom flere ungdommer ved X bussterminal. As 16 år-gamle sønn, Y, var en av de involverte.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politioverbetjent B forklarte at han ønsket å snakke med A uten innblanding fra de andre ungdommene. Fordi gutten bare var 16 år, ønsket B å snakke med foreldrene hans. Y opplyste at moren arbeidet på senteret, og at faren var ute på joggetur. B forsøkte å ringe guttens mor uten å få svar. Hadde han lyktes i å få tak i guttens mor, hadde han bedt henne komme til dem. Hans vurdering var at når de ikke fikk tak i foreldrene, var den beste løsningen å gå sammen med gutten til morens arbeidsplass. Han fortalte gutten at han ville gå sammen med ham til moren og orientere henne om hva som hadde skjedd. De gikk rolig ved siden av hverandre. Han holdt ikke gutten i armen. B spurte A om de kunne ta en prat på et litt uforstyrret sted. De ble vist inn på et bakrom der de kunne prate uforstyrret. B orienterte A om hva som hadde skjedd, og om at han opplevde at politiets tilstedeværelse hadde hindret at det utviklet seg til en alvorlig slåsskamp. Deretter overlot han gutten til sin mor. Politiet fryktet at gutten kunne havne i en ny slåsskamp om de bare hadde forlatt ham uten å orientere foresatte. Politioverbetjent B vurderte det som et mer inngripende alternativ å kjøre gutten til barnevernvakten ved Bergen sentrum politistasjon.

 

Alminnelige regler om hvordan polititjenesten skal utføres er gitt i politiloven § 6. Politiet skal opptre saklig og upartisk og med omtanke for personers integritet, slik at den som er gjenstand for inngrep fra politiet, ikke utsettes for offentlig eksponering i større grad enn tjenestehandlingen krever, jf. politiloven § 6, tredje ledd.

 

Det var ikke bevist at B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 181/16 – 123, 20.04.2016

 

KLAGE - TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A informerte Spesialenheten om at han hadde fremsatt muntlig klage av lensmannskontor X. A opplyst at lensmannskontoret hadde flyttet til nye lokaler. En håndverker som hadde utført arbeid på lensmannskontoret i flytteprosessen hevdet at han hadde sett bilde av to av As barn på lensmannskontoret. A ønsket ikke å opplyse navnet på håndverkeren. A klagde til lensmannen og ble innkalt til møte. Lensmannen lyttet til A, og understreket at slikt ikke skulle skje. Han skulle ta dette opp med sine ansatte. Senere samme dag ringte lensmannen tilbake og sa han hadde undersøkt nærmere. Han opplyste at det ikke på noe tidspunkt hadde hengt bilde av As barn på noen vegg på lensmannskontoret.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten kontaktet A pr telefon.

   

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 59/16 – 123, 20.04.2016

 

ANMELDELSE AV TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner i politidistriktet for dårlig oppførsel knyttet til at A ble stanset i trafikkontroll og midlertidig ble fratatt førerkortet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten avhørte A som fornærmet.

Politibetjent B og C ble registrert som mistenkt. B ble avhørt som mistenkt.

Spesialenheten innhentet korresponderende straffesaksdokumenter samt utskrift fra politiets oppdragslogg for hendelsen.

   
Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble stanset i trafikkontroll, jf. vegtrafikkloven § 22, første ledd nr. 4 og politibetjentene vurderte at hun fremsto som påvirket, jf. vegtrafikkloven § 22a. Det ble foretatt tegn og symptomtest på stedet. A strevde veldig med å blåse i promilleapparatet, hadde små pupiller, pupillene reagerte ikke på lys, A hadde manglende evne til å se i kryss og klarte heller ikke å følge en penn med blikket. Tjenestepersonene mistenkte A for å være påvirket av medikamenter.

 

Det ble besluttet å kjøre henne til legevakten for blodprøvetaking. På legevakten klarte de ikke å gjennomføre blodprøvetaking, og det ble besluttet at hun skulle bringes til sykehuset for blodprøvetaking. A erkjente at hun satt seg imot dette, ble sint og brukt ukvemsord mot politibetjentene. Hun ble da påsatt håndjern en stund. A mente at politibetjentene ikke tok hensyn til hennes opplysning om at hun hadde en medfødt skade som gjør at pupillene ikke reagerer på vanlig måte.

 

As førerkort ble midlertidig beslaglagt. Spørsmålet om å opprettholde beslaget skal snarest mulig forelegges påtalemyndigheten. A leverte inn legeerklæring, og hun fikk etter noe tid utlevert førerkortet.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at politibetjentene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 830/15 – 123, 21.04.2016

 

ANMELDELSE AV GROV UFORSTAND I TJENESTEN – KLAGE PÅ SAKSGANG M.V.

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A opplyste at han soner en lang fengselsstraff, men søker rettferdighet. Han ønsket å klage på saksgangen, og å få levert tilbake fiskestenger, gummisko og andre ting som han hadde med seg da han kom til Norge på fisketur.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen fra A er gjennomgått.

 

Spesialenheten innhentet korresponderende straffesaksdokumenter samt utskrift fra politioperativt register for aktuell hendelse.

   
Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325

 

Spesialenhetens vurdering:

A og en annen person ble pågrepet av politiet med 21 kg amfetamin i bilen. Av beslagsrapportene fremgikk det at det ble foretatt en rekke beslag, blant annet ble bilen som amfetaminet ble funnet i beslaglagt.

 

A ble domfelt av lagmannsretten til 10 år og 8 måneder fengsel. Høyesterett traff beslutning om at anken ikke tillates fremmet. A har vært representert av forsvarer.

 

Etter å ha gjennomgått opplysningene i saken fant Spesialenheten det ikke sannsynlig at ansatte i politidistriktet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224, første ledd.

 

 

 

Sak 13/16 – 123, 26.04.2016

 

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING I ANLEDNING PÅGRIPELSE

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A mente at politiet trakasserte ham ved å pågripe og sette ham i arresten. Han anførte at B, som eide lokaler som A leide i, hadde oppsøkt politiet mens han satt i arrest og bedt om å få utlevert nøklene til lokalene. Politiet hadde deretter tatt kontakt med ham på cellen og bedt om nøklene. A opplyste at han nektet å utlevere nøklene. A opplyste at politiet noen dager senere kom til ham om natten og påsto at det var lekkasje fra leiligheten hans.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen og innhentet korresponderende straffesak fra politidistriktet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble pågrepet på bakgrunn av mottatt anmeldelse fra B om at han nylig hadde begått skadeverk på lokalene han disponerte. En politijurist besluttet at A skulle pågripes grunnet mistanke om skadeverk. A ble løslatt etter avhør dagen etter.

 

Politiet kom til As bopel etter melding fra huseieren om at det var vann i naboleiligheten. Huseieren mistenkte at A sto bak som hevn fordi han skulle kastes ut. Politiet fant ingen lekkasje i As bolig, og antok at det lekkasjen kunne ha sin årsak i regnvær.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 114/16 – 123, 25.04.2016

 

ANMELDELSE FOR ILAGT BESØKSFORBUD UTEN GRUNN

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha ilagt ham besøksforbud uten grunn, og viste blant annet til at besøksforbudet ikke hadde blitt opprettholdt av tingretten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen fra A er gjennomgått. A har inngitt en rekke anmeldelser til Spesialenheten, og er avhørt i flere av sakene. E-postene fra A var så opplysende at det ikke var nødvendig å oppta utdypende avhør av ham.

 

Spesialenheten innhentet korresponderende straffesaksdokumenter samt utskrift fra politiets oppdragslogg for hendelsen.

   
Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

C hadde anmeldte A og begjærte besøksforbud. C forklarte at etter et trafikkuhell der partene fylte ut skadeskjema og kontaktet forsikringsselskap, ble hun kontaktet av en mann som hevdet å være eier av bilen. A var registrert som eier. Hun mottok en rekke telefonoppringninger og sms-er, blant annet om at dersom han ikke fikk penger av forsikringsselskapet var det Cs ansvar å sørge for at A fikk dette. Besøksforbud ble ilagt samme dag.

 

Tingretten opprettholdt ikke besøksforbudet, og det ble blant annet vektlagt at A nå hadde mottatt forsikringsoppgjør og at det således ikke var fare for at han skulle kontakte C igjen.

 

Påtalemyndigheten kan nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at en person ellers vil krenke en annens fred, jf. straffeprosessloven § 222a. bokstav c. Forbudet kan nedlegges dersom den som forbudet skal beskytte, har begjært det eller allmenne hensyn krever det. Den som forbudet er rettet mot, kan straks eller senere kreve beslutningen brakt inn for retten, jf. sjette ledd.

 

Spesialenheten fant ikke grunnlag for å hevde at politiadvokat X hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. Besøksforbudet ble ilagt etter begjæring fra C med bakgrunn i flere telefonhenvendelser og SMS i forbindelse med et forsikringsoppgjør. Lovens system er at besøksforbudet kan bringes inn for retten til overprøving. At retten ikke opprettholdt besøksforbudet medfører ikke at det er opptrådt straffbart fra politiets/påtalemyndighetens side.   

 

Vedtak:

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 621/15 – 123, 25.04.2016

 

ANMELDELSE MED ANKLAGE OM MANGELFULL ETTERFORSKNING SEKSUELLE OVERGREP

Politidistrikt:
Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for sviktende og mangelfull etterforsking av tre saker der far til As mindreårige barn var anmeldt for seksuelt misbruk av barnet. A anførte at den mistenkte barnefaren fikk beskyttelse av politiet fordi han var en viktig kilde for politiet eller fordi tjenestemenn som etterforsket saken var del av en pedofiliring.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen fra A var opplysende. Det var derfor ikke nødvendig med utdypende forklaring fra A.

Spesialenheten undersøkte forholdet med politiet. Det fremkom at det forelå tre saker i perioden fra 2012 til sommeren 2015 der barnefaren var anmeldt for seksuelt misbruk av egen datter. Spesialenheten gjennomgikk samtlige dokumenter. Alle saker var henlagt. Den første som intet straffbart forhold bevist, den andre fordi det ikke var rimelig grunn til å undersøke og den tredje under henvisning til bevisets stilling. Det var gjennomført flere legeundersøkelser av barnet med tanke på å avdekke seksuelt misbruk. Det var foretatt sporsikring og analyse av prøver tatt av barnets truse og underliv. Prøver tatt av barnet var sendt til Folkehelseinstituttet for analyse. Det var gjennomført dommeravhør av barnet. I de to første sakene ble ikke henleggelsen påklaget. I den siste saken var henleggelsen påklaget til Riksadvokaten. Riksadvokaten henvendte seg til Folkehelseinstituttet og anmodet om svar på ytterligere prøver. Folkehelseinstituttet utelukket mannlig DNA i prøver tatt av barnet. Riksadvokaten opprettholdt henleggelsen.
   
Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om tjenesteunnlatelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Det tilligger påtalemyndigheten, med bakgrunn av bevisene i saken, å vurdere hvorvidt vilkårene for strafforfølging er til stede eller ikke. Politiets henleggelse kan påklages til statsadvokaten. To av henleggelsene var ikke påklaget, mens den siste henleggelsen var påklaget og opprettholdt av Riksadvokaten.


Saksgangen og de etterforskingsskritt som var gjort ble vurdert opp mot sakstypen og innholdet i politianmeldelsen. Spesialenheten fant det etter dette ikke sannsynlig at tjenestepersoner hver for seg, eller politidistriktet som sådan, hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. Det var således ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 293/15-123, 26.04.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG PÅGRIPELSE

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Advokat X innga på vegne av A anmeldelse av tjenestepersoner for ulovlig pågripelse av A i forbindelse med at det ble tatt dommeravhør av As barn. Spesialenheten forsto anmeldelsen slik at det ble anført at politipatruljens opptreden innebar at A ble undergitt frihetsberøvelse, og at tjenestepersonene hadde bestemt seg for å pågripe A uavhengig av hva A måtte mene og tilsynelatende uavhengig av hva ansvarlig jurist måtte mene.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring av fornærmede. Tre tjenestepersoner er avhørt som mistenkte og politiadvokaten er avhørt som vitne. Politiadvokatens status er senere endret til mistenkt. 

 

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, politiets oppdragslogg og aktuelt regelverk.

 

Rettslig grunnlag: Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

A og ektefellen var siktet for overtredelse av straffeloven § 219 første ledd, og tingretten hadde besluttet å ta til følge politiets begjæring om ransaking. Formålet med begjæringen om ransaking var bevissikring.

 

Den som med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan pågripes når det er nærliggende fare for at han vil forspille bevis i saken, f eks ved å fjerne spor eller påvirke vitner eller medskyldige, jf. straffeprosessloven § 171 første ledd nr. 2.

 

Det generelle vilkåret om skjellig grunn til mistanke var ansett å være oppfylt. Spesialenheten oppfattet det slik at det ikke var besluttet pågripelse av A fordi det ikke var klart at det var fare for bevisforspillelse. A skulle derfor hentes frivillig for avhør. Dersom tjenestepersonene på stedet mente at det var behov for å pågripe A, skulle patruljen kontakte jourhavende med spørsmål om pågripelse.

 

A oppfattet at tjenestepersonenes opptreden innebar en pågripelse/frihetsberøvelse av henne, blant annet ved at hun ikke fikk ringe sin advokat, ble fratatt mobiltelefonen og vesken og at hun ikke fikk stelle seg i fred. As forklaring var her en annen enn politibetjent Cs forklaring. Hun har avvist at A ble fratatt mobiltelefonen og vesken, hun ytret ikke ønske om å ringe sin advokat, og fikk lov å stelle seg, men med døren åpen. C oppfattet det slik at A ble med dem frivillig. Det ble ikke gitt eller bedt om pågripelsesbeslutning.

 

Politiadvokaten forklarte at det av hensyn til A ble besluttet at hun ikke skulle pågripes, og det var ikke opplysninger om at A formelt ble pågrepet.

 

Spesialenheten mente at det kunne reises spørsmål ved fremgangsmåten som ble valgt var hensiktsmessig sett i forhold til de etterforskingsmessige hensyn som skulle ivaretas og gjennomføringen av patruljens oppdrag på stedet. De rettslige rammene for oppdraget ville ha vært tydeligere og mer avklarende ved en beslutning om pågripelse av A. Det var likevel ikke opptrådt på et vis som kunne medføre straffansvar.

 

Vedtak: Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

Administrativ vurdering: Saken sendes til politidistriktet for administrativ gjennomgang, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, da saken reiste spørsmål som kunne gi grunnlag for erfaringslæring.

 

 

 

Sak 138/16 – 123, 27.04.2016

 

ANMELDELSE FOR Å HA AVGITT FALSK ANMELDELSE, FALSK FORKLARING I RETTEN M.M.

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner for å ha avgitt falsk anmeldelse og falsk forklaring samt utsatt ham for ulovlig maktanvendelse knyttet til at politiet avholdt ulovlig trafikkontroll. Han mente også at politiet ikke hadde etterforsket objektivt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, tingrettsdom og lagmannsrettens beslutning om at anken nektes fremmet. Utskrift fra politiets oppdragslogg ble også innhentet.   

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

Straffeloven (1902) § 163, falsk forklaring

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet hadde fartskontroll like ved blokken A bor i. A henvendte seg til politiet og hevdet at politiet ikke hadde lov til å holde fartskontrollen på dette stedet. Han gikk inn i sin leilighet, ringte 112 og ga uttrykk for sin mening. Da A kom ut igjen, henvendte han seg til en kvinne som politiet hadde stanset i og sa ”Hadde jeg vært deg ville jeg ikke signert”. A ville ikke hilse på politibetjenten eller opplyse sitt navn. I tråd med tingrettsdommen la Spesialenheten til grunn at A slo politibetjenten med flat hånd i brystet. Politibetjenten forsøkte å få kontroll på A ved å ta tak i armene hans og snu ham mot en betongvegg. A ble påsatt håndjern, fremstilt for lege og dimittert. Retten fant ikke grunnlag for å hevde at tjenestemennene hadde forklart seg falskt. Derimot mente retten at As forklaring ikke var troverdig.


Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at tjenestemennene hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd. 

 

 

 

Sak 74/16 – 123, 18.04.2016

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM STRAFFBARE TJENESTEFEIL UNDER ETTERFORSKING AV SAK OM SEKSUALLOVBRUDD
 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner for å ha begått tjenestefeil i sammenheng med etterforsking av sak der hans 14 år gamle datter (B) var fornærmet. Saken gjaldt seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år.  A anførte at politiet hadde samtalt for lenge med B i en innledende fase av saken og at den kroppslige undersøkelse som ble foretatt på Barneklinikken hadde tatt for lang tid. A anførte videre at han hadde fått for lite informasjon av politiet og at politiet i en melding til barnevernet hadde kommet med usannheter.

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten undersøkte forholdet med politiet. Det fremkom at politiet umiddelbart etter at de hadde fått kunnskap om hva B hadde vært utsatt for gjennomførte en samtale med henne for å klarlegge enkelte detaljer. Samtalen ble gjennomført etter at foreldrene hadde samtykket til dette. Kroppslig undersøkelse ble rekvirert av påtaleansvarlig. Bs foreldre samtykket til at undersøkelsen skulle gjennomføres. Det ble berammet tilrettelagt avhør og det ble oppnevnt bistandsadvokat for B. Oppgitt gjerningsmann ble pågrepet og avhørt.
   
Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171 om tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen samt de innhentede dokumenter og fant det ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde begått en straffbar handling ved etterforsking av saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 15

Sak 729/15, 12.04.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt.

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to politibetjenter for ulovlig makt i forbindelse med innbringelse av ham. A anførte at han ble påført sår på begge bena, stort blåmerke på siden av magen og et sår på den ene albuen. Politiet ville ikke ta bilder av skadene.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra fornærmede og en av de mistenkte politibetjentene.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten.

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det forelå ingen informasjon som tilsa at A overfor noen umiddelbart etter innbringelsen hadde gitt utrykk for smerte eller at han var utsatt for ulovlig maktanvendelse fra politibetjentenes side. I avhør kunne han ikke med tilstrekkelig sikkerhet redegjøre for hva som hadde skjedd og hvordan han hadde fått påført sår og blåmerker.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover enhver rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 204/16 – 123, 13.04.2016

 

ANMELDELSE AV TELEFONAVLYTTING

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for avlytting av hans telefon fordi han hører en skurring på sin telefon akkurat som om noen plukker opp et rør i et annet rom, slik som “i gamle dager”.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen er gjennomgått.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at politiet har opptrådt straffbart.

 

A ble gjort kjent med at den som mener seg utsatt for kommunikasjonskontroll på begjæring skal gis underretning om det og at begjæring kan fremsettes for kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll. Det ble vist til straffeprosessloven § 216 j.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 294/15-123 – 13.04.2016

ETTERFORSKING AV VEGTRAFIKKUHELL I FBM UTRYKNINGSKJØRING

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten ble varslet av politidistriktet om at en av politiets uniformerte cellebiler under utrykning hadde kollidert med en personbil. Føreren av personbilen var lettere skadet

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten avhørte sjåføren av tjenestebilen (A) som mistenkt. Sjåføren av personbilen (B) og sjåføren av en bil som kjørte bak, ble avhørt som vitner. Videre ble politiets saksdokumenter i forbindelse med trafikkulykken innhentet.

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 3, jf. 31

 

Spesialenhetens vurdering:

A kjørte i utrykning grunnet melding om ran. Han benyttet blålys. Han kjørte i kollektivfeltet mens B kjørte i kjørefeltet ved siden av. Begge bilene kjørte i samme retning. B skulle svinge av vegen og inn til høyre. Hun så ikke at A lå i kollektivfeltet. B bremset kraftig opp da A kjørte inni hans kjørefelt, men kjørte likevel inn i Bs bil.

Det var ikke tvilsomt at A kunne kjøre i utrykning, jf. politidirektoratets instruks. De opplysninger som fremkom om As hastighet og As oppfatning av Bs manøver ga ikke holdepunkter for at A hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 752/15 – 123, 15.04.2016

 

ANMELDELSE FOR Å HA BLITT PRESSET TIL Å VEDTA FORENKLET FORELEGG

 

Politidistrikt:

Utrykningspolitiet

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politibetjent ved Utrykningspolitiet for å ha presset ham til å vedta forenklet forelegg ved å true med anmeldelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av saksdokumenter fra Utrykningspolitiet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

I forbindelse med at politiet stoppet A og ila ham forenklet forelegg for å ha kjørt i strid med skilt 204 «Stopp» oppstod det diskusjon mellom A og politiet. A opplyste at en politibetjent truet ham med anmeldelse om han ikke vedtok det forenklede forelegget.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 677/15 – 123, 15.04.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for å ha brutt sin lovpålagte taushetsplikt overfor hans tidligere kjæreste C. B og C hadde snakket samme på et utested. A tok ikke del i samtalen, men på bakgrunn av uttalelse fra C forsto han det slik at politibetjent B hadde uttalt at A var en person hun burde holde seg unna, da han «ikke var helt god». Det hadde også samme dag vært et oppslag i Bergensavisen, og C fortalte til ham at B hadde bekreftet at det var han som var omhandlet i avisreportasjen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og vitne.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Etter å ha gjennomgått etterforskingsmaterialet var det etter Spesialenhetens vurdering ikke bevismessig grunnlag for at politibetjent B har gitt taushetsbelagte opplysninger om A til C.

 

A hadde bygget sin anmeldelse om brudd på taushetsplikt på hva som ifølge ham ble referert til ham fra en samtale mellom C og B. Han var ikke selv til stede under samtalen. C hadde avvist at B ga opplysninger til henne som innebar brudd på taushetsplikt. Hun hadde videre avvist at hun ga opplysninger fra samtalen videre til A som kunne indikere at B overfor henne hadde brutt taushetsplikten.

 

Spesialenheten fant at mistanken med dette var tilbakevist i en slik grad at opplysningene i saken med styrke talte mot at det er utført en handling som innebar straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.


 


Uke 14

Sak 658/15 – 123, 01.04.2016

 

ANMELDELSE I FORBINDELSE MED FORKYNNING AV FORELEGG

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ansatt ved politidistriktet for å ha oppsøkt henne på bopel for å forkynne et forelegg. A anførte at tjenestepersonen snakket om forelegget slik at barna hennes hørte det, og at tjenestepersonen var frekk, skrek til henne og unnlot å forklare hva forelegget gjaldt.

Spesialenhetens undersøkelser og nærmere om sakens faktum:

Spesialenheten forsøkte en rekke ganger å komme i kontakt med A for utdypende forklaring. A besvarte ikke henvendelsene. Spesialenheten innhentet den straffesak som var grunnlag for forelegget. Videre ble politiets oppdragslogger om politiets forsøk på å oppnå kontakt med A innhentet.

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325, første ledd nr. 1

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet hadde over en periode på 1 år og 3 måneder forsøkt å forkynne et forelegg for A. Henvendelsene fra politiet var gjort ved en rekke brev, en lang rekke telefonsamtaler og ved at politiet ved flere anledninger oppsøkte A på bopel for å få henne til å ta stilling til om forelegget skulle vedtas eller ikke. Det var videre e-post korrespondanse mellom A og politiet der det fremkom at A var godt kjent med foreleggets innhold. A hadde også fått forklart at hun uavhengig av om hun ville vedta eller ikke måtte signere og returnere forelegget.    

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 544/15 – 123, 01.04.2016

 

ANMELDELSE AV TJENESTEPERSON FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en tjenesteperson for brudd på taushetsplikten. Det anmeldte forhold fant sted i forbindelse med at politiet skulle bortvise tre personer fra et område i sentrum. Politibetjenten henvendte seg til den ene av de tre og uttalte at hun ble bortvist fordi hun snakket med rusmisbrukere og tidligere kriminelle. A opplyste at han selv ikke hadde hørt politibetjenten uttale dette, men at han hadde fått det gjenfortalt av kvinnen han sto sammen med og at det var ment å ramme A.
 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten opptok en utdypende forklaring fra A. I tillegg ble det opptatt forklaring fra en av de andre som ble bortvist. Spesialenheten undersøkte forholdet med politiet. Det var ingen treff i politiets oppdragslogg på den dato A anførte at hendelsen fant sted.

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 121 om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble imidlertid bemerket at det under tjenesteutførelsen ikke er tillatt å bruke sårende eller andre upassende uttrykk.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 851/15 – 123, 01.04.2016

 

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA RYKKET UT ETTER MELDING OM MASSESLAGSMÅL

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ikke å ha rykket ut etter melding om masseslagsmål. A ringte til politiet og fikk beskjed om at de skulle sende en bil. Det kom ingen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var i oppdragsloggen nedtegnet "Ingen ledige patruljer å sende". Kl. 13:58 var det nedtegnet: "Melder ringer igjen. Syntes det var dårlig at politiet ikke var på stedet. Fått beskjed om at politiet var opptatt i andre oppdrag. Trafikkuhell Storavatnet og Sotrabroen." Saken ble avsluttet 14:01 og det ble anmerket "Ikke kapasitet".

 

Politiet skal forebygge kriminalitet, beskytte personer og yte borgerne hjelp og tjenester i faresituasjoner, jf. politiloven § 2 og politiinstruksen § 2-2. Brudd på dette kan etter omstendighetene medføre straffansvar for overtredelse av straffeloven (2005) §§ 171 og 172. Det fremgår av Ot.prp. nr. 8 (2007-08) punkt 12.2.4 at § 172 blant annet erstatter straffeloven 1902 § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten. I rettspraksis er det lagt til grunn at det for domfellelse for grov uforstand i tjenesten etter straffeloven 1902 § 325 nr. 1 må kreves en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet, jf. Rt-1986-670 og Rt-1993-1025. Straffansvar etter § 171 er betinget av at brudd på tjenesteplikten var forsettlig.

 

Ikke uttrykning var begrunnet i ressurssituasjonen. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette nærmere etterforsking vedrørende dette, da det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 871/15 – 123, 01.04.2016

 

ANMELDELSE AV FORLIKSRÅD OG NAMSMANN FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte forliksrådet for å ha behandlet sak vedrørende innkreving av husleie i bolig som ikke var godkjent for utleie. Videre anmeldte A Namsmannen for å ha bistått ved innkreving av det beløp forliksrådet kom til at A heftet for. A stilte spørsmål ved lovligheten av å fatte beslutning og å kreve inn penger i sak der utleieobjektet ikke var godkjent for bruk.
 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen fra A var utdypende og detaljert i form av 10 maskinskrevne sider. Det var derfor ikke behov for et utdypende avhør av A.

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen og fant etter denne gjennomgangen at det ikke var sannsynlig at det hadde funnet sted en eller flere straffbare handlinger. Den som er misfornøyd med en avgjørelse fattet av forliksrådet har anledning til å bringe tvisten inn for tingretten. Det tilligger ikke Spesialenheten for politisaker å overprøve eller revidere avgjørelser fattet av forliksrådet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

                 

 

 

Sak 549/15 – 123, 01.04.2016

 

ANMELDELSE AV TJENESTEPERSON FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en tjenesteperson for brudd på taushetsplikten. Det anmeldte forhold fant sted i forbindelse med at politiet skulle bortvise tre personer fra et område i sentrum. Politibetjenten henvendte seg til den ene av de tre og uttalte at hun ble bortvist fordi hun snakket med rusmisbrukere og tidligere kriminelle. A opplyste at han selv ikke hadde hørt politibetjenten uttale dette, men at han hadde fått det gjenfortalt av kvinnen han sto sammen med og at det var ment å ramme A.
 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten opptok en utdypende forklaring fra A. I tillegg ble det opptatt forklaring fra en av de andre som ble bortvist. Spesialenheten undersøkte forholdet med politiet. Det var ingen treff i politiets oppdragslogg på den dato A anførte at hendelsen fant sted.

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 121 om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble imidlertid bemerket at det under tjenesteutførelsen ikke er tillatt å bruke sårende eller andre upassende uttrykk.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 22/16 – 123, 01.04.2016

 

ANMELDELSE I FORBINDELSE MED BEHANDLING AV TIPS

 

Politidistrikt:

Sør-Øst politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha blitt oppsøkt på bopel etter at han hadde tipset om at X kjørte i ruset tilstand og skulle kjøpe narkotika. Politiet kom til As bopel noen minutter før X kom til ham. A måtte lyve til X. A fikk en stressreaksjon og fikk ikke sove den natten pga. politiets opptreden. A har opplyst at han i flere år har vært informant for politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av politiets oppdragslogg at både A og andre i begynnelsen av januar hadde tipset operasjonssentralen om at X kjørte i ruspåvirket tilstand. Den 5. januar rykket politiet ut og forsøkte å finne og stanse X flere steder. Det er nedtegnet at A ikke ønsket at det skulle komme ut at han hadde tipset politiet, og at han ikke ønsket politiet på døren.

 

Det ble informert om muligheten til å klage over tjenestehandlinger som man mener er kritikkverdig.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 669/15 – 123, 04.04.2016

 

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en tjenesteperson for kroppskrenkelse i forbindelse med innbringelse. A anførte at han like forut for pågripelsen hadde gjort politiet oppmerksom på at han hadde en skade i hånden og at de derfor måtte være forsiktig med ham. As hånd ble likevel før bak på ryggen hans og han ble påsatt håndjern. A ba om legetilsyn og politiet kjørte ham til legevakten. 
 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten opptok en utdypende forklaring fra A.

 

Journalutskrift fra legevakten ble gjennomgått. Spesialenheten undersøkte forholdet med politiet. Det fremkom av politiets oppdragslogg at A hadde blandet seg inn i en annen pågripelse og at politiet hadde besluttet å innbringe ham. A klaget imidlertid over smerter i hånden og politiet kjørte ham i stedet til legevakten. Politiet undersøkte hånden på stedet og kunne ikke se synlige skader eller problemer med bevegelighet.

Det fremkom av journalutskrift fra legevakten at A ikke hadde synlige skader. Det ble tatt røntgen uten at det ble avdekket skader i samsvar med opplysninger fra A. Det fremkom videre at A hadde en gammel skade som ikke var fulgt opp fra hans side i form av kontroller og opptrening.   

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 228, 1. ledd om legemsfornærmelse.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen og fant etter denne gjennomgangen at det ikke var sannsynlig at A hadde vært utsatt for unødig maktbruk eller forsettlig kroppskrenkelse.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 557/15 – 123, 07.04.2016

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en polititjenesteperson B for kroppskrenkelse og unødig maktbruk på celle i politiarresten. Det var anført at B hadde ført sitt kne unødig hardt i As skulder, at B hadde bøyd As armer bakover og opp mot nakken i en slik kraft at A ble påført langvarig skade og smerte, og at B noe senere hadde vekket A ved å presse en tommel mot As kjeve med stor kraft.
  

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten avhørte A. Videre innhentet Spesialenheten opptaket fra arresten, herunder opptak fra arrestens resepsjonsområde, gang og hele oppholdet på celle. Kopi av politiets straffesaksdokumenter der A var siktet for å ha unnlatt å etterkomme politiets pålegg og for å ha forulempet politiet, ble også innhentet.

B ble gitt status som mistenkt i saken. Det ble ikke gjennomført avhør av B da bildeopptaket fra arresten ble ansett å være avklarende i forhold til hans handlemåte.

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 om legemsfornærmelse

Straffeloven (1902) § 325, første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Opptaket fra celle viste at politiets håndtering av A på cellen forløp helt rolig og at det ikke var benyttet en slik makt som A hadde beskrevet. Videre viste opptaket at det ikke var noen situasjon der B presset sin tommel mot As kjeve. A ble påsatt bodycuff for å hindre ham i å skade seg selv.  

Spesialenheten fant det ikke bevist at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 452/15 – 123, 07.04.2016

 

ANMELDELSE FOR UNØDIG MAKTBRUK/BRUK AV PEPPERSPRAY

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

En advokat anmeldte på vegne av A og B to polititjenestemenn for å ha brukt pepperspray mot A i en situasjon der A holdt en planke mot politiet og to representanter for barnevernet.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har vært i kontakt med B og A.

 

Polititjenesteperson C er avhørt med status som mistenkt. Polititjenesteperson D er ikke avhørt i saken, men har inngitt en anmeldelse mot A der han har redegjort for saken. Videre er E avhørt med status som vitne. Hun var en av representantene for barnevernet på stedet.

 

Det er innhentet kopi av politidistriktets straffesak og oppdragslogg knyttet til hendelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

To polititjenestemenn bisto to representanter for barnevernet ved et uanmeldt hjemmebesøk hos A og B. A åpnet døren og tok seg raskt over til garasjen der hun fant frem en lang planke som hun svingte foran seg mot barnevernet og politiet.

 

A ble gjentatte ganger bedt om å legge fra seg planken, uten at hun etterkom dette. Hun fortsatte i retning mot politiet. Begge tjenestemennene brukte da pepperspray mot henne. Etter kort tid la hun fra seg planken, og kom seg inn i huset. Dørene ble låst og situasjonen løste seg først flere timer senere, da politi og barnevern ble sluppet inn i huset.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at tjenestemennene, ved å benytte pepperspray mot A, hadde opptrådt straffbart. Det ble vist til at A slo mot representantene fra barneverntjenesten og politiet og at hun ikke etterkom pålegg om å legge fra seg planke.

 

Det var heller ikke grunnlag for å hevde at politiet for øvrig ved håndtering av situasjonen hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 622/15 – 123, 07.04 2016

 

ANMELDELSE FOR MANGELFULL ETTERFORSKING

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte et politidistrikt for mangelfull og sviktende etterforskning av en voldtektssak. Voldtekten hadde funnet sted høsten 2011. A anførte at saken feilaktig var henlagt og at det nå forelå nye opplysninger fordi siktede i voldtektssaken var anmeldt for nye brudd på straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd.

 

Spesialenhetens undersøkelser og nærmere om saksforholdet:

Spesialenheten iverksatte undersøkelser for å bringe klarhet i når den anmeldte hendelsen skulle ha funnet sted og når det var fattet avgjørelse i saken.

Spesialenheten fant at hendelse A refererte til hadde funnet sted i november 2011. Politiet hadde umiddelbart iverksatt etterforsking i form av pågripelse av siktede, avhør av siktede og fornærmede, åstedsundersøkelser, DNA-undersøkelser og vitneavhør. A hadde fått oppnevnt bistandsadvokat og denne hadde fått tilsendt kopisett av sakens dokumenter.

Statsadvokaten hadde henlagt saken på grunn av bevisets stilling i august 2012. Henleggelsen var ikke påklaget.

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324 om tjenestefeil

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Anmeldelsen rettet seg mot etterforsking som fant sted i perioden 20. november 2011 til endelig påtaleavgjørelse 23. august 2012. Aktuelle straffebestemmelser ville være § 324 om tjenesteunnlatelse og eventuelt straffeloven § 325, første ledd om grov uforstand i tjenesten. Den alminnelige foreldelsesfrist for overtredelser av straffeloven § 324 og § 325 er to år, jf. straffeloven § 67, jf. § 66. Dette innebar at et mulig straffansvar var foreldet før saken ble meldt til Spesialenheten.

Vedtak:

Saken er henlagt på grunn av foreldelse.

 

Mars

Sak 573/15 – 123, 02.03.2016

 

ANMELDELSE FOR IKKE Å GJØRE JOBBEN SIN OG FOR LØGN

 

Politidistrikt:

Vest

 

Anmeldelsen:

A anmeldte lensmann A og politiførstebetjent B for ikke å gjøre jobben sin og for løgn.  Anmeldelsen er knyttet til etterforskingen av flere anmeldelser fra A om at hund har drept eller plaget sau. 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen og innhentet korresponderende straffesaker fra politidistriktet. 

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

               

Klage:

A har påklaget henleggelsen.

 

 

 

Sak 438/15 – 123, 02.03.2016

 

ANMELDELSE FOR DIVERSE FORHOLD

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en sivil polititjenestemann som påsto at han hadde kjørt uten gyldig førerkort. A var inne i bilforretningen Bilextra A/S da en patrulje stormet inn i full "Libanonrustning". Patruljen grep fatt i A, og han ble i alles påsyn forespurt om han hadde førerkort. Utenfor butikken ble han påsatt håndjern fordi han "svarte" tjenestemennene. A ble bedt om å levere fra seg bilnøklene, og han ble beskyldt for å være ruset. A har opplyst at han ble forbannet og krevde at han ble tatt med til sykehuset/legevakten for blodprøve. Blodprøven var negativ. As varebil ble beslaglagt etter beslutning fra jurist, til tross for at det ikke forelå rettslig kjennelse. I følge A hadde han sjelden snakket med en mer uhøflig, arrogant, frekk og ufordragelig person enn denne juristen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet hadde mottatt melding om mistanke om ruskjøring. Mannen hadde parkert bilen og gått inn på Bilextra A/S. Patruljen var i kontakt med melder og deretter A. A fremsto som ruset. A hadde ikke gyldig førerkort. Han erkjente å ha kjørt bilen uten gyldig førerkort. Bilen var også begjært inndratt. Jourhavende jurist ble kontaktet for inntauing av bilen. A ble tatt med til Bergen legevakt for blodprøve. Viking var rekvirert for tauing av bilen.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

Klage:

A har påklaget henleggelsen.

 

 

 

Sak 694/15-123, 03.03.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Sør-Vest

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for grov uforstand i tjenesten.  A opplyste at han bare er en vanlig gutt som blir skadet, torturert og truet av politiet, og viste til at bruk av håndjern er tortur. Politiet hadde også løgnaktig anmeldt ham for vold mot tjenestemann. 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten var i kontakt med A og ba ham om å konkretisere anmeldelsen. A erindret ikke tidspunktet, men opplyste at politiet kom inn i rommet hans og sa at de ville ta ham med til legen.  Da de kom ut til bilen, tok en av tjenestepersonene frem håndjern slik at A reagerte med skrekk og sprang av sted. Han ble etter hvert påsatt håndjern. Hos helsevesenet ble han lagt i belteseng i noen timer.

 

Spesialenheten innhentet korresponderende straffesaker fra politiet, samt politiets oppdragslogg for hendelsen. I oppdragsloggen var det nedtegnet at AMK anmodet politiet om bistand til å få kontroll på en person som var psykotisk og bringe ham til legevakt for psykiatrisk vurdering. Personen var utagerende hjemme og familiemedlemmer hadde gjemt seg.

 

Det fremgikk av As forklaring i den korresponderende straffesaken at A erindret at han var i psykose, full av angst og hadde tatt LSD. Han erindret ikke å ha slått en politimann. I anmeldelsen fra patruljen på stedet var det beskrevet at A slo den ene politibetjenten hardt i hodet med et knyttnevesvingslag. Han ble innhentet og påsatt håndjern.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten.

 

Spesialenhetens vurdering:

For all maktbruk og valg av virkemidler fra politiets side gjelder at bruken av makt skal være nødvendig, forsvarlig og forholdsmessig, jf. politiloven § 6. Det følger av politiinstruksen § 3-2, tredje ledd at håndjern kan anvendes på person som under transport truer med eller gjør seg skyldig i vold, eller der forholdene gir grunn til å frykte at vedkommende vil utøve vold eller flykte.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

               

 

 

Sak 673/15-123, 03.03.2016

 

ANMELDELSE AV MANGLENDE HELSEBEHANDLING, VOLD OG TORTUR

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet og helsevesenet for manglende helsebehandling, vold og tortur av sønnen B.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

A er avhørt.

B er innkalt til avhør, men møtte ikke. Det er gjort flere forsøk på å komme i kontakt med B.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, politiets oppdragslogg for aktuelle hendelser samt logg over arresttiltak.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten gjennomgikk sakens dokumenter og vurderte sannsynligheten for at det hadde funnet sted straffbare forhold.

 

Om maktanvendelsen var det i korresponderende straffesak og oppdragslogg beskrevet at B, under pågripelse for grovt tyveri og for i ruset tilstand å skape trafikkfarlige situasjoner, var svært ruset og strittet imot håndjernpåsett. B skal ha skreket, vært aggressiv og utagerende. I cellebilen skal han ha sparket så hardt at bildørshengselen ble slått ut av stilling. Da en tjenesteperson åpnet døren og ba B holde opp, sparket B hardt mot tjenestepersonen og døren. Det er beskrevet at tjenestepersonen ikke så annen utvei enn å bruke pepperspray. Patruljen kjørte B til legevakten. Legevakten klarerte B for arrest.

 

Det ble holdt et møte på politihuset hvor A (mor til B), politistasjonssjefen og seksjonsleder for ordenstjenesten var til stede. Det er opplyst i møtereferatet at politiet vurderte B som for syk for å sitte i arresten, og beskrev hva patruljene har gjort for å få B inn til legesjekk og behandling. Det ble redegjort for politiets instrukser ved arrestasjon, transport i cellebil og for hvilken etterbehandling instruksen foreskriver når noen blir sprayet med pepperspray. Det er beskrevet at A ga uttrykk for at redegjørelsen var oppklarende og at hun forsto at vannskyllingen var ment å hjelpe B, ikke som tortur.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 901/15-123 – 04.03.2016

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en tjenesteperson for å ha vært beruset i tjenesten.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra tre vitner og fra mistenkte.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Sakens dokumenter viste at en tjenesteperson, dagen etter et julebord, hadde vært uvel påfølgende morgen mens han var i tjeneste. Han hadde blåst i et alkometer som viste 0,2 promille. Kollegaene forklarte i avhør at de ikke hadde oppfattet ham som påvirket.  Lensmannen hadde bedt ham om ikke å kjøre bil og å avvæpne seg.  Tjenestemannen mente at det var munnvannet han hadde tatt som gjorde at det ble utslag på alkometeret. En ansatt i utrykningspolitiet forklarte at munnvann kort tid før blåseprøve kunne gi utslag, og at alkometeret bare ga indikasjoner og ikke bevis på påvirkning. Spesialenheten fant etter dette at det ikke forelå bevis utover rimelig tvil at tjenestemannen hadde begått en straffbar handling.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 582/15 – 123, 08.03.2016

 

ANMELDELSE FOR KRENKENDE OG FORUTINNTATTE UTTALELSER

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for krenkende og forutinntatte uttalelser.

A hadde blitt avhørt som vitne av politibetjent B i en sak hvor en nabo hadde fortalt at han hadde tent på et hus. A mente at B snakket nedlatende til ham. Han følte at B ikke likte ham og ikke trodde på det han sa. Han spurte B ”tror du at eg e en løgner og en kjeltring?” B svarte at det var det han trodde han var, en løgner og en kjeltring. B kom også med spørsmål som ikke hadde med saken å gjøre. En venninne av As ektefelle hadde kort tid etter avhøret hørt at A hadde vært i avhør.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

A hadde klaget til politimesteren, og oversendte dokumenter fra klagesaken til Spesialenheten. I brevet fra politimesteren sto det blant annet at det for å behandle klagen var blitt innhentet en uttalelse fra B. I uttalelsen tilbakeviste B at han hadde vært krenkende og forutinntatt under avhøret. B viste blant annet til avhørsprotokollen hvor det fremgikk hvilke opplysninger og påstander A ble bedt om å svare på, og at opplysningene fantes i saksdokumentene fra før og således ikke stammet fra ham. A hadde heller ikke hatt merknader til måten avhøret var gjennomført på.”  

 

Politiet skal opptre saklig og upartisk og med omtanke for personers integritet, jf. politiloven § 6, tredje ledd. ”Under tjenesteutførelsen er det ikke tillatt å bruke sårende eller andre upassende uttrykk. Likeså er alle slags skjellsord forbudt”, jf. politiinstruksen § 5-2, tredje ledd.  

 

Spesialenheten finner ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke anses sannsynlig at politibetjent B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Politiet skal opptre saklig og upartisk og med omtanke for personers integritet, jf. politiloven § 6, tredje ledd. ”Under tjenesteutførelsen er det ikke tillatt å bruke sårende eller andre upassende uttrykk. Likeså er alle slags skjellsord forbudt”, jf. politiinstruksen § 5-2, tredje ledd.  

 

Vedtak

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

               

 

 

Sak 846/15 – 123, 08.03.2016

 

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ikke navngitt tjenestekvinne for å ha ringt til As ektefelle på hennes arbeidsplass. A mente dette var trakassering.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at telefonoppringningen innebar et straffbart forhold.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

 

Sak 479/15 – 123, 08.03.2016

 

ANMELDELSE FOR UNØDVENDIG MAKTBRUK OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN I FORBINDELSE MED BISTAND TIL BARNEVERNET VED AVHENTING AV 14 ÅR GAMMEL GUTT

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Advokat X anmeldte på vegne av A og B tjenestepersonene som hentet deres sønn Y. Det var anført at det ble brukt unødvendig maktbruk og tvang. Barnevernet hadde besluttet å overta omsorgen for Y, og Y hadde flere ganger unndratt seg avhenting. Y ble hentet av politiet mens han var på utplassering fra ungdomsskolen i en bedrift. Fire polititjenestepersoner i sivil kom og slepte ham ut av resepsjonen mot hans vilje. De tvang hendene hans bak på ryggen, satte på ham håndjern og tvang ham inn i en bil. Han ble deretter transportert til lensmannskontoret. Gutten ble hentet uten at barnevernet var til stede. Dette var kritisert av foreldrene og fylkesmannen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, mistenkte og vitner.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiinstruksen § 13-4 regulerer politiets behandling av bistandsanmodninger. Politiinstruksen § 13-5, annet ledd lyder: ”Når politiet bistår ved tvangsgjennomføring av et forvaltningsvedtak, bør i alminnelighet vedkommende myndighet være representert på stedet mens bistanden ytes.” Politiet avgjør selv på hvilken måte og med hvilke midler bistandsoppdraget skal gjennomføres, jf. politiinstruksen § 13-5 første ledd. Det fremgår av ordlyden ”bør” at det ikke er et absolutt krav om at barneverntjenesten skulle være til stede.

 

Fra Politirett, Auglend m.fl. side 683 er det uttalt: "Selv om politiet har herredømmet over arten og omfanget av de praktiske og taktiske disposisjonene, forutsetter likevel bistandssituasjonen et nært samarbeid med rekvirenten både før, under og etter selve iverksettelsen. Når politiet bistår ved tvangsfullbyrdelse av et forvaltningsvedtak, bør i alminnelighet den aktuelle myndigheten være representert på stedet når bistanden ytes, jf. pi. § 13-5, 2. ledd, 1. setning. På den måten kan tvil og faglige spørsmål få en rask avklaring. Hvis organet skal ta hånd om en person eller en gjenstand etter at politiet har nøytralisert en eventuell motstand, er representasjon på stedet en nødvendighet." 

 

I Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets brev av 27. mai 2015 om forståelsen av barnevernloven § 6-8 er det uttalt: "En beslutning om å kreve politibistand er meget alvorlig, og at dette kun skal kreves når det anses nødvendig. Det er derfor et krav om at det er barnevernadministrasjonens leder som må fatte beslutningen, og at ansatte ved barneverntjenesten alltid må være til stede sammen med politiet i forbindelse med gjennomføringen av oppdraget. ”

 

Med bakgrunn i forklaringene fra politioverbetjent D og representantene fra barneverntjenesten, var det ikke tvilsomt at kommunikasjonen mellom barneverntjenesten og politiet måtte ha vært mangelfull hva gjaldt hvor og når Y skulle hentes. Representantene oppfattet det slik at Y skulle hentes av politiet etter at han var ferdig med arbeidsdagen. De var overrasket over at Y allerede var hentet av politiet da de ankom politistasjonen, og Spesialenheten oppfattet det slik at de hadde ment å være til stede under gjennomføringen av oppdraget.

 

Av hensyn til å tydeliggjøre at oppdraget dreide seg om bistand til barnevernet og av de hensyn som ligger bak barnevernloven § 6-8, jf. uttalelsen fra direktoratet, mente Spesialenheten at kommunikasjonen mellom politiet og barneverntjenesten om gjennomføringen av bistandsoppdraget ikke var tilstrekkelig tydelig. Det var ikke klart hvem av partene som var "skyld" i uklarhetene, men Spesialenheten bemerket at politiet har et eget ansvar for å avklare det rettslige og faktiske grunnlaget, jf. politiinstruksen § 13-4.

 

Det følger av EMD-praksis og av politiloven § 6 at det skal foretas en nødvendighetsvurdering. Videre er det i politiinstruksen § 13-4 uttalt i de tilfeller der bistandsanmodningen tilsier fysisk maktbruk fra politiets side, skal avgjørelsen treffes av politimesteren dersom tiden og situasjonen tillater dette.

 

Politiet har anledning til å benytte makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig, jf. politiloven § 6 fjerde ledd. For all tjenesteutførelse gjelder et forholdsmessighetsprinsipp, og midlene som anvendes må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig, jf. politiloven § 6 annet ledd. Politiet kan benytte håndjern på person som under pågripelse eller transport truer med å gjøre seg skyldig i vold, eller der forholdene gir grunn til frykt for at vedkommende vil utøve vold eller flykte, jf. politiinstruksen § 3-2. Om mulig skal politiet forhåndsvarsle den berørte om at fysisk makt kan bli benyttet, og hvis forholdene tillater det skal vedkommende deretter gis anledning til å gjennomføre vedtaket frivillig, jf. politiinstruksen § 13-5 annet ledd, annet og tredje punktum.

 

I Tor-Geir Myrer, Bastet og bundet. Rettslige rammer for bruk av håndjern, side 55 er det uttalt at om bruk av håndjern på barn er rettmessig, først og fremst vil være avhengig av eventuell utagerende eller konfronterende oppførsel fra banets side, men også mannskapssituasjonen og tilgjengelige transportmidler er sentrale momenter. Videre er det på side 57 uttalt at "Vurderingen av om det er nødvendig, og ikke minst om det i situasjonen er forholdsmessig å gjøre bruk av håndjern, vil imidlertid stille seg vesentlig annerledes i slike tilfeller enn hvor de benyttes mot en mistenkt. Det er derfor i disse ekstraordinære tilfellene at de polisiære grunnprinsipper om nødvendighet, forholdsmessighet og forsvarlighet i politilovens § 6 medfører de klareste begrensninger i adgangen til å gjøre bruk av håndjern."

 

Spesialenheten oppfattet at unndragelsesfaren var begrunnelsen for å "overraske" og å hente Y på arbeids/praksisplassen hans. Spesialenheten var av den oppfatning at saken skulle ha vært løftet til politimesteren for hans beslutning. 

 

Om bruken av makt fremkom at politiet hadde forsøkte med dialog, uten å lykkes. På grunn av motstanden Y gjorde og fordi han var sterk, så de etter hvert ingen andre handlingsalternativ enn å sette på ham håndjern slik at de kunne transportere ham på en trygg måte og for å unngå videre eskalering av situasjonen. De sa flere ganger at de ikke ønsket å bruke håndjern, men uten respons. Y forklarte til Spesialenheten at han fikk mulighet til å gå frivillig, men at han ikke ville det.

 

Det var i ettertid vanskelig med sikkerhet å si at tjenesteoppdraget kunne hva vært løst uten bruk av håndjern, og det ble vist til Rt. 1995 s. 661 hvor det er uttalt at "det legges generelt til grunn at politiet må kunne utøve den makt som anses nødvendig for å få gjennomført tjenesteoppdraget. Vurderingen må skje der og da og det må levnes politiet en forholdsvis romslig ramme når man skal vurdere politiets handling i ettertid.”  

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken ble sendt til administrativ gjennomgang og erfaringslæring med henblikk på politiets behandling av bistandsanmodninger, herunder sikring av at nødvendige opplysninger og vurderinger er innhentet fra oppdragsgiver og at avgjørelser i politiet blir tatt på rett myndighetsnivå.

 

Klage:

Henleggelsen er påklaget av advokat X.

 

 

 

Sak 619/15 – 123 – 11.03.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for grov uforstand i tjenesten. Anmeldelsen knyttet seg til en sak der A hadde anmeldt sine naboer for skremmende og plagsom oppførsel. Anmeldelsen ble henlagt av politiet, noe A mente var straffbart.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Anmeldelsen er gjennomgått. Spesialenheten tilskrev A, men fikk brevet i retur med opplysning om at han ville kaste ytterligere brev fra Spesialenheten fordi han ikke hadde tillit til enheten. Fra politidistriktet har Spesialenheten mottatt kopi av korresponderende straffesaksdokumenter og kopi politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiets henleggelse var opprettholdt av statsadvokaten. Spesialenheten viste til at det tilligger påtalemyndigheten, med bakgrunn i bevisene i saken, å vurdere om vilkårene for strafforfølging er til stede. A hadde benyttet klageadgangen.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Sak 469/15 – 123, 11.03.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENSTEUNNLATELSE OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en lensmann for tjenesteforsømmelse fordi A gjennom årene ikke hadde fått tilstrekkelig bistand fra politidistriktet når han hadde henvendt seg dit.  Han mente også at lensmannen hadde misbrukt sin stilling til å utøve urettmessig makt mot A, trakassere ham og produsere falske anmeldelser.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet gjennomgangen av opplysningene i saken ikke gjorde det sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 814/15-123, 11.03.2016

 

ANMELDELSE FOR BEDRAGERI MM.

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat A og statsadvokat B for bedrageri, dokumentfalsk og medvirkning til dette.  Vedlagt anmeldelsen fulgte kopi av en rekke dokumenter.

Spesialenhetens undersøkelser:

A har tidligere anmeldt lignende forhold knyttet til samme sakskompleks til Spesialenheten, og har i den forbindelse blitt avhørt av Spesialenheten. 

 

Anmeldelsen med vedlagte dokumenter er gjennomgått av Spesialenheten.

 

Spesialenheten innhentet korresponderende straffesaksdokumenter fra politidistriktet.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten gjennomgikk sakens dokumenter og vurderte sannsynligheten for at det hadde funnet sted et straffbart forhold. Opplysningene i saken tilsa at det ikke forelå grunnlag for straffansvar.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

               

 

Sak 395/15 – 123, 16.03.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ EN TJENESTEPLIKT

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en etterforsker for å ha skrevet det motsatte av hva han hadde forklart i avhøret. A oppdaget i dette da han skrev under på avhøret fordi han bare ble forevist siste siden i avhøret.

 

Spesialenhetens undersøkelser/etterforsking:

Det er innhentet kopi av det aktuelle politiavhøret av A

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

De to avsnittene i avhøret av A viste at etterforsker hadde uthevet ordet “aldri” ved to anledninger. Det var således lite sannsynlig at det hadde vært en misforståelse, eller at etterforskeren bevisst hadde skrevet det slik hvis dette ikke hadde blitt uttalt.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

               

 

Sak 277/15 – 123, 16.03.2016

 

ANMELDELSE FOR IKKE Å TA IMOT ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ikke å ta i mot hans anmeldelse mot en kommune for omsorgssvikt overfor As avdøde bror.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Fra politidistriktet har Spesialenheten mottatt kopi av politidistriktets svar på A sin klage til politiet for ikke å ville ta imot anmeldelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324 om tjenesteunnlatelse og § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten.

 

Spesialenhetens vurdering:

A har forklart at han var verge for sin avdøde bror. I følge A fikk hans mor ikke inngi anmeldelse mot kommunen. A ble sint og snakket med tjenesteperson B. A følte at han ble møtt med forakt. Han ble bedt om å skrive anmeldelsen selv, og tror politiet tok imot den og stemplet den. A ønsket ikke at tjenesteperson B skulle straffes, men at han ble fortalt hvordan han skulle gjøre jobben sin.

 

Det fremgikk av straffesaksregisteret at anmeldelse fra A mot X kommune for omsorgssvikt ble registrert. Etter noen måneder ble den henlagt.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

               

 

 

Sak 315/15 – 123, 17.03.2016

 

ANMELDELSE FOR UNØDIG MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Rogaland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for unødig bruk av makt. Han hadde vært konsert og skulle rundt midnatt veksle tilbake noen kontanter fra et Cashless-kort. Dette tok noe tid og han ble etter hvert bedt av politiet om å forlate området. Politiet var tydelig misfornøyd med at han ikke fulgte pålegget deres. Han ble deretter påsatt håndjern på ryggen og plassert i cellerommet på en politibil. Der ble han forlatt i ca. 15. min. Håndjernene var stramt påsatt og de klemte på en nerve. A laget derfor en del støy for å påkalle oppmerksomhet. Politiet kom tilbake og sprayet med pepperspray inn i cellerommet. Han ble deretter kjørt til arresten med sviende øyne. I arresten ble han nektet legetilsyn.

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og mistenkte.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet kan bortvise personer etter politiloven § 7. Enhver plikter å rette seg etter politiets pålegg, jf. politiloven § 5. Unnlatelse av å etterkomme pålegg er straffbart etter § 30 nr. 1.

 

Spesialenheten la til grunn at A ble bortvist fra området og at han fikk flere mulighet til å forlate området uten at han etterkom dette. Tilslutt ble han pågrepet av politibetjentene X og Y, og overlevert til politibetjentene C og D, som kjørte cellevogn og skulle transportere A til arresten. Det var uklart hvem som satte håndjern på A. A hadde ikke direkte anmeldt bruken av håndjern og Spesialenheten fant ikke bevist at håndjernene under innbringelsen var påsatt på en slik måte at dette kunne medføre straffansvar.

 

Politibetjentene X og Y var ikke til stede eller involvert ved bruken av pepperspray mot A. Det var ikke fremkommet opplysninger som ga grunnlag for å hevde at de hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar, og saken ble henlagt for dem som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Politibetjent C benyttet pepperspray mot A. Politibetjent D åpnet bildøren forut for bruken.

 

Spørsmålet var om politiets bruk av pepperspray i dette tilfelle var innfor politiets rammer for lovlig maktbruk. Sentralt i denne vurderingen vil være den aktuelle situasjonen som forelå ved utførelsen av tjenestehandlingen.

 

Bruken av pepperspray faller objektivt sett inn under straffeloven (1902) § 228 første ledd, og det er videre klart at legemsfornærmelsen isolert sett ble påført forsettlig.

 

Alminnelige regler om hvordan polititjenesten skal utføres er gitt i politiloven § 6. Tjenesteoppdragets mål skal som utgangspunkt søkes oppnådd gjennom opplysning, råd, pålegg og advarsel, jf. § 6 første ledd. Politiet kan anvende makt under tjenesteutøvelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig jf. politiloven § 6 fjerde ledd.

 

Av politiloven § 6 annet ledd følger at politiet ikke skal ta i bruk sterkere virkemidler uten at svakere midler må antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige, eller uten at slike forgjeves har vært forsøkt. Politiloven § 6 beskriver et forholdsmessighetsprinsipp. Om inngrepet er forholdsmessig skal vurderes opp mot handlingens art og forholdene ellers. Prinsippene for politiets maktanvendelse er nærmere utdypet i politiinstruksen § 3-2.

 

Spesialenheten la til grunn at A var blitt pågrepet og satt i cellevognen med håndjern på ryggen. Han hadde over tid oppført seg utagerende, særlig ved å sparke i vegger og døren i cellevognen. Ved en anledning hadde politibetjentene åpnet bildøren, med den konsekvens at A stupte ut av cellevognen. Dette ble oppfattet som et angrep på politibetjent D.

 

A fikk beskjed om at de ville anvende pepperspray dersom han ikke roet seg. A fortsatte å sparke. Det var enighet mellom tjenestemennene om at de ikke ga ny advarsel til A før peppersprayen ble benyttet. Spesialenheten la til grunn at C sprayet pepperspray mot As ansikt mens han lå på ryggen på gulvet i cellevognen. Han hadde på dette tidspunktet fortsatt håndjern på ryggen. 

 

Spesialenheten var noe i tvil om vilkåret for bruk av pepperspray var til stede.

A lå på gulvet i cellebilen med håndjern på ryggen. Spesialenheten oppfattet det slik at tjenestemennene vurderte at de to ikke selv klarte og hanskes med A uten fare for å bli skadet. De forsøkte ikke å tilkalle assistanse fordi de, slik Spesialenheten forsto, tenkte at andre tjenestepersoner var opptatt med annet tjenesteoppdrag og ikke kunne bistå. Spesialenheten mener tjenestemennene ikke bare kunne legge dette til grunn, sett hen til at bruken av pepperspray er et inngripende tiltak.

 

Politibetjent C levnes en romslig ramme ved vurdering av handlingen i ettertid, og tvil skal komme ham til gode. Saken ble henlagt for politibetjent C etter bevisets stilling. For politibetjent D ble saken henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Spesialenheten kunne ikke ut fra sakens dokumenter se at det var symptomer hos A som tilsa at han skulle ha vært fremstilt for lege.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken oversendes politimesteren for administrativ gjennomgang, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, med henblikk på vurderinger knyttet til bruken av pepperspray.

 

 

Sak 743/15 – 123, 18.03.2016 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B for å ha utvist grov uforstand i tjenesten i forbindelse med en sak der A fikk sitt førerkort beslaglagt. A mente også at politiadvokat B ønsket personlig revansj mot A og at han derfor i forbindelse med en sak der A var tiltalt for legemsfornærmelse mv. mot sin tidligere ektefelle, unnlot å legge frem en politilogg. A mente at politiadvokat Bs unnlatelse førte til at han ble uriktig domfelt.

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Et eventuelt straffeansvar etter straffeloven § 325 ville i dag være foreldet, jf. straffeloven § 66 første ledd, jf. § 67, og var foreldet allerede før saken ble anmeldt av A.

 

Vedtak:

Saken er på grunn av foreldelse.

               

 

 

Sak 816/15-123, 18.03.2016

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A sendte klage på tjenestepersonene A og B for tjenestefeil. A viste blant annet til at tjenestepersonene hadde kjørt opp på tunet med uniformert tjenestebil, og at A ikke fikk vite hvem som hadde kontaktet politiet. A anførte at politiet mobbet og trakasserte dem. 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk anmeldelsen og innhentet korresponderende straffesak fra politidistriktet. 

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Den som mener å ha blitt utsatt for en tjenestehandling som er kritikkverdig, men ikke straffbar, kan fremme klage til politimesteren i det aktuelle politidistriktet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

               

 

 

Sak 764/15 – 123, 18.03.2016

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politikvinne for å ha holdt ham så hardt armen at han fikk blåmerker. To sivile politibetjenter ringte på døren til A. Han hadde truet noen på telefon, noe han ikke tenkte på da tjenestemennene ankom. Tjenestemennene sa at han måtte bli med dem. A ba dem vente på at han hentet jakke og nøkler, men begge politibetjentene var redde for at han skulle lukke døren, og satte foten i døren. På veg innover i leiligheten holdt den kvinnelige politibetjenten ham i armen. Han ba dem vente rett innenfor døren. På veg ut av leiligheten skubbet den kvinnelige politibetjenten i A og A markerte med et spark til siden. I ettertid hadde A fått blåmerker rundt armen og på magen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og journal fra legevakten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Jourhavende politiadvokat hadde besluttet at A skulle pågripes fordi det forelå skjellig grunn til mistanke om at han hadde fremsatt trusler egnet til å skape alvorlig frykt. En patrulje reiste til stedet og ringte på hos A. A sa at politibetjentene ikke fikk komme inn i leiligheten, og forsøkte å lukke døren. Politibetjentene satte en fot mellom døren og karmen slik at A ikke klarte å lukke døren. Politikvinnen kom inn og tok tak i hans høyre overarm. Hun slapp etter hvert taket og A tok på seg jakken. A mente politikvinnen dyttet ham med flat hånd for å få ham til å gå fortere ut av leiligheten. Han sparket med foten bak og til siden for å markere at han var lei av dyttingen. To uniformerte tjenestepersoner kom akkurat da han sparket og de så dette. De satte på ham håndjern. Deretter ble han kjørt til legevakten av de sivilkledde politibetjentene, plassert i arresten, avhørt dagen etter og løslatt. A fikk tilbud om å bli kjørt til legevakten.

 

Det kunne verken utelukkes eller slås fast at blåmerket på As overarm var forårsaket av tjenestekvinnens håndgrep. Blåmerkene på As mage kunne neppe ha kommet av de beskrevne dyttene med flat hånd fra politibetjenten mot As skulder/rygg.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 453/15 – 123, 29.03.2016

 

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING OG PERSONFORFØLGELSE

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for trakassering og personforfølgelse. Det anmeldte forholdet hadde sitt utspring i sak der A ble pågrepet for bruk av narkotika og kjøring i påvirket tilstand. I tiden etter dette skal politiet ha tatt kontakt med bekjente av A i den hensikt å komme i kontakt med A for å avtale avhør av ham og for å fortelle dem om As fortid og livssituasjon.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av politiets dokumenter at politiet en rekke ganger hadde forsøkt å ta kontakt med A på hans mobiltelefon, men at han ikke hadde ringt tilbake. Politiet hadde ringt til As tidligere samboer og spurte etter ham. Hun opplyste at A hadde flyttet sammen med en navngitt jente. Politiet kontaktet den navngitte kvinnen på telefon og A var den som svarte telefonen. Politiets formål med telefonoppringningene var å avtale tidspunkt for avhør av ham knyttet opp mot narkotikaovertredelse, pengebeslag og kjøring i påvirket tilstand.

Av politiets oppdragslogg fremgikk at politiet i løpet av perioden fra juni 2014 til slutten av mars 2015 hadde vært i kontakt med A en rekke ganger, blant annet knyttet til konflikt med huseier, bekymring fra utenforstående for As samboer, bistand ved innleggelse på sykehus, narkotika og kjøring i påvirket tilstand. 

Spesialenheten fant på bakgrunn av de innhentede dokumentene det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 88/16 – 123, 30.03.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG FRIHETSBERØVELSE

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for ulovlig pågripelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Politibetjent B ankom As bopel for å gjennomføre avhør av henne. A samtykket i at avhøret kunne gjennomføres i stuen hennes. På salongbordet lå det narkotika. A ble pågrepet etter muntlig beslutning fra jurist.

 

Vedtak:

Saken er som intet straffbart forhold anses bevist.   

 

 

 

Sak 887/15 – 123, 30.03.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING AV BOLIG

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ulovlig ransaking av hennes bolig i forbindelse med pågripelsen av henne.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten.

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble pågrepet på bopel med grunnlag i pågripelsesbeslutning fra påtalemyndigheten. Også ransakingen var besluttet av påtalemyndigheten. Det ble funnet ca. 1 gram hasjisj utenfor inngangsdør til A.

 

Politiet kan ransake vedkommende når han med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, og det er grunn til å anta at ransakingen kan føre til oppdagelse av bevis eller av ting som kan beslaglegges, jf. straffeprosessloven § 195. Videre kan politiet ransake vedkommendes bolig, rom eller oppbevaringssted, jf. straffeprosessloven § 192. Ransaking besluttes som hovedregel av retten. Er det fare ved opphold, kan beslutningen treffes av påtalemyndigheten. Beslutningen skal så vidt mulig være skriftlig. Muntlig beslutning skal snarest mulig nedtegnes, jf. straffeprosessloven § 197.

 

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning ikke bevismessig grunnlag for at politiet ved ransakingen av boligen hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 275/15 – 123 – 30.03.2016

 

ANMELDELSE FOR LEGEMSFORNÆRMELSE MED SKADEFØLGE I 2007

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha brukket kjeven hans hunder transporten til arresten i 2007. Han mente også at han ikke fikk nødvendig legehjelp.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Anmeldelsen med vedlegg er gjennomgått. Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Fra politidistriktet har Spesialenheten mottatt kopi av korresponderende straffesaksdokumenter og kopi politiets oppdragslogg for hendelsen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 annet ledd om legemsfornærmelse med skadefølge.

 

Spesialenhetens vurdering:

Forholdene som er tatt opp i anmeldelsen fant sted i 2007. Det følger av foreldelsesreglene i straffeloven (1902) § 67 at straffansvar i forhold til straffeloven § 228, annet ledd (legemsfornærmelse med skadefølge) foreldes etter fem år. Spesialenheten la til grunn at A ikke var blitt skadet eller vansiret i et slikt omfang at skaden ville kvalifisere for betydelig skade etter § 228, annet ledd, siste straffalternativ, der foreldelse inntrer etter 10 år.

 

Da et eventuelt straffansvar var foreldet da anmeldelsen ble inngitt, fant Spesialenheten ikke grunn til å iverksette etterforsking i saken.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.            

 

 

 

Sak 276/15 – 123, 30.03.2016

 

ANMELDELSE FOR FEIL BEHANDLING AV INNDRAGNING AV FØRERKORT

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet i forbindelse med at hans førerkort ble tatt i beslag på bakgrunn av blodprøve tatt av A noen måneder tidligere. A var mistenkt for ruspåvirket kjøring.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg for hendelsen, samt dom fra tingretten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten.

 

Spesialenhetens vurdering:

Tingretten la til grunn at tjenestepersonene, samme dag som de undersøkte blodprøveresultatet som viste en påvirking på over 1,2 promille, påtraff A. A kjørte samme lastebil som han hadde kjørt i påvirket tilstand et par måneder tidligere. A satte av en passasjer. Tjenestepersonene henvendte seg til A og tok A med ut av bilen for å unngå at passasjerene skulle overhøre samtalen. A ble svært sint da tjenestepersonene formidlet at førerkortet hans skulle tas i beslag. Han brølte, skrek, sparket i et busskur og i sin egen bil.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

               

 

 

Sak 510/15 – 123, 30.03.2016

 

ANMELDELSE FOR HÅNDTERING AV ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte ved et lensmannskontor for å ha unnlatt å registrere en anmeldelse fra ham en gang i 2013. A anførte at ansatte ved lensmannskontoret i ettertid hadde uttalt at de hadde «kastet anmeldelsen i bosset».

 

Spesialenhetens undersøkelser og nærmere om saksforholdet:

Spesialenheten iverksatte undersøkelser for å bringe klarhet i når den anmeldte hendelsen skulle ha funnet sted. Spesialenheten kontaktet A og undersøkte forholdet med politidistriktet.

Politiet hadde registrert anmeldelsen i april 2013. Den ble senere henlagt utenfor straffesak fordi politiet vurderte at saken omhandlet samme sak der X var domfelt for uaktsom kjøring med dødsfølge.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om tjenesteunnlatelse

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.


Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

               

 

 

Sak 888/15 – 123, 31.03.2016

 

ANMELDELSE FOR UNØDIG MAKTBRUK VED PÅGRIPELSE

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for unødig maktbruk ved pågripelsen av A. A opplyste at B hadde revet ham ut av bilen, lagt ham på bakken og slått og satt kneet sitt i As rygg.

 

Spesialenhetens undersøkelser/etterforsking:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

I politiets anmeldelse av A for besittelse av cannabis fremgikk at politiet kontrollerte en personbil som A var passasjer i.  Rett forut for kontrollen gjorde A bevegelser som tilsa at han kunne forsøke å skjule noe. Han ble umiddelbart pågrepet for brudd på narkotikalovgivingen da det fremsto som åpenbart at han hadde forsøkt å skjule narkotika forut for kontrollen. A opplyste umiddelbart at han hadde forsøkt å kvitte seg med en "joint" da han så at blålysene ble skrudd på. Narkotikaen ble tatt i beslag. A var villig til å vedta et forelegg uten ytterligere avhør. Han ble løslatt på kontrollstedet.  

 

Det fremgikk ikke av straffesaksdokumentene eller oppdragsloggen at politiet hadde benyttet makt mot A i forbindelse med pågripelsen av ham. 

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da et eventuelt straffeansvar i dag vil være foreldet, jf. straffeloven § 66 første ledd, jf. § 67

 

Vedtak:

Saken er henlagt pga foreldelse.

               

 

 

Sak 753/15 – 123, 31.03.2016

 

ANMELDELSE FOR UNØDIG MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for unødig maktbruk. Han hadde kommet i krangel med en drosjesjåfør om betalingen for drosjeturen. Politiet kom til stedet. A hadde pusteproblem og klarte ikke å blåse i alkometeret. Politimannen forsøkte å sette på ham håndjern, og han ”falt om” på bakken. A hadde uttalt ”du er voldelig, du” eller ”du er aggressiv” til politimannen før han falt om. A hadde blåmerke på armen og sår i hodet. Han var usikker på om såret i hodet kom av at han falt om på bakken etter at politiet forsøkte å sette på håndjern, eller om drosjesjåføren kunne ha dyttet ham.

 

Spesialenhetens undersøkelser/etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra vitnet X.

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Vitnet X beskrev A som godt beruset. Han falt flere ganger og måtte ha hjelp til å reise seg. A mente at drosjesjåføren hadde lurt ham. A var sint, snakket usammenhengende og var til dels truende. Også B var godt beruset, hylte, slo og kloret. Da politiet ankom ble A og B bedt om å roe seg ned. De gikk til slutt 40-50 meter, men snudde og kom tilbake. X beskrevet politiet som svært tålmodige. A var lite lydhør, og X fikk inntrykk av at politiet til slutt bestemte seg for å ta ham med seg. Samtidig deiset A igjen i bakken. X observerte ikke bruk av håndjern eller annen fysisk maktbruk fra politiet, bortsett fra at de holdt A, som var ustø. Politiet tilkalte ambulanse. Ambulansen tok med seg både A og B.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at tjenestemennene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

               

 

 

Sak 58/16 – 123, 31.03.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B for til A å ha opplyst at han var ilagt besøksforbud. A mente at også andre i nærheten kunne ha overhørt Bs uttalelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser/etterforsking:

Det er opptatt forklaring As ekskone, som vitne.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Straffeloven § 121 første ledd setter straff for den som forsettlig eller uaktsomt krenker taushetsplikt som i henhold til lovbestemmelse eller gyldig instruks følger av hans tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ.

 

Det følger av politiregisterloven § 23 første ledd nr. 1 at enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold.

 

Det var på bakgrunn av sakens opplysning ikke bevismessig grunnlag for at B hadde brutt taushetsplikten. Det var vektlagt As ekskones forklaring om at opplysningene som B hadde om A var opplysninger som ekskonen hadde gitt B. B hadde ikke gitt opplysninger til As ekskone om A. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.


 



Februar


Sak 767-15-123, 09.02.16

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEUNNLATELSE

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestemenn for tjenesteunnlatelse fordi han ikke hadde fått anledning til å inngi anmeldelse og forklaring nattestid. A hadde kort tid forut for at han oppsøkte politistasjonene vært involvert i en voldshendelse i en taxikø. De ansatte i krimvakten ville imidlertid ikke ta imot forklaring nattestid. A fikk penn og papir og ble anmodet om å skrive ned nødvendige opplysninger om hendelsen.

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten var i kontakt med Krimvakten for å klarlegge rutiner omkring henvendelser nattestid.

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ikke mannskaper til å ta i mot anmeldelser om natten, og A hadde blitt bedt om å opplyse kontaktinformasjon slik at en etterforsker kunne kontakte ham om morgenen.

 

Politiets plikt til å ta imot en anmeldelse er ikke ensbetydende med en plikt til å ta imot anmeldelse når som helst. Anmelder må akseptere å vente til oppsatt tid, eventuelt å komme tilbake på dagtid. Politiet har anledning til å foreta en skjønnsmessig vurdering av alvoret i saken når personer henvender seg nattestid.  

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Sak 548/15 – 123, 16.02.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Et foreldrepar anmeldte på vegne av sitt avdøde voksne barn (A) et politidistrikt for grov uforstand i tjenesten idet det ble anført at politiets handlemåte hadde vært medvirkende til at A tok sitt eget liv. Den konkrete anførsel knyttet seg til at et ønske fra A om å anmelde en person for falsk forklaring ikke var registrert som en egen straffesak hos politiet.

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets dokumenter i saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Det forhold at der ikke var opprettet en egen sak vedrørende falsk forklaring innebar ikke at det var opptrådt straffbart. Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at noen i politidistriktet hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar.

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Sak 8/16 – 123, 16.02.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG HANDLEMÅTE I VÅPENSAK

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Vest politidistrikt for ulovlig handlemåte da politiet mannsterke og bevæpnet kom til As bolig for å meddele at våpenet hans var inndratt og for å hente alle våpen og ammunisjon. Bakgrunnen for vedtaket i våpensaken var blant annet at barnevernet hadde anmeldt A for familievold.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Anmeldelsen med vedlegg er gjennomgått.

Det er opptatt forklaring fra innsatsleder og politimesterjour som mistenkte.

Det er innhentet kopi av politiets korresponderende straffesaksdokumenter, herunder to tidligere dommer, og kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av forklaringene til innsatsleder og politimesterjour at de vurderte den handlemåte som ble valgt under oppdraget i våpensaken som nødvendig og forholdsmessig ut fra situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig. Forklaringene var underbygget av opplysninger i politiets oppdragslogg, i våpensaken og i korresponderende straffesak.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

Klage:

A har påklaget henleggelsen.

 

 

 

Sak 837/15 – 123, 18.02.2016

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL, FOR ULOVLIG PÅGRIPELSE M.M

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ulovlig innbringelse, uaktsom kjøring ved rusing av motor, og for å ha unnlatt å utlevere teppe i arrest. A og en venn hadde drukket alkohol og befant seg ved et utested da vaktene kontaktet politiet fordi de to ikke slapp inn og ikke ville gå fra stedet. Politiet snakket med vennen til A. A var uenig i den måten politiet håndterte saken på og blandet seg inn i samtalen. Politiet bortviste etter hvert A fra sentrum og presiserte at dette også innebar at A ikke kunne stoppe underveis for å kjøpe mat på 7-Eleven. A gikk fra stedet, men opplevde at politiet kjørte politibilen tett oppi ham samtidig som de ruset motoren. A anførte at politiet ved å kjøre på en slik måte opptrådte uaktsomt ved å skape en farlig situasjon.  Han anmodet om at Spesialenheten innhentet overvåkingsvideo fra ruten han gikk slik at politiets uaktsomme kjøring kunne bevises. 

Til tross for bortvisningen gikk A inn på 7-Eleven for å kjøpe mat. Politiet kom til stedet, og A ble etter hvert innbrakt til arrest. A anførte at innbringelsen av ham var ulovlig, samt at han ikke fikk teppe i arresten slik at han ble forkjølet og måtte sykemeldes i over en uke. A har anmodet Spesialenheten om å innhente overvåkingsvideo fra 7-Eleven.     

 

Spesialenhetens undersøkelser:

A er avhørt av Spesialenheten. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, politiets oppdragslogg og arrestjournal.   

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil, veitrafikkloven § 3.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet hadde blitt tilkalt av vakter ved to ulike utesteder fordi A opptrådte på en slik måte at utestedene ikke kunne slippe ham inn. A ble av politiet gitt pålegg om å forlate sentrum, men etterkom ikke dette. 

Man plikter å rette seg etter de pålegg som gis av politiet etter politilovens § 5. Videre kan politiet etter politiloven § 9 innbringe og sette i arrest personer som er beruset og som forstyrrer den offentlige ro og orden eller forulemper andre. De hendelser som var beskrevet av A ga ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

                 

 

 

Sak 538/15 – 123, 19.02.2016

 

ANMELDELSE FOR TRAKKASERING OGGROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for trakassering, for falske anmeldelser og ulovlig personforfølgelse. A opplyste at hans samboer og ham selv til stadighet ble stanset av politiet og at dette skjedde fordi de tidligere hadde sittet i fengsel. A anførte videre at han ved noen anledninger hadde forholdt seg slik at det var naturlig at politiet tok kontakt med ham, men at han følte at hans forhistorie ledet til at politiet stanset ham langt oftere enn det var hjemmel for.

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten avhørte A. Videre innhentet Spesialenheten kopi av politiets straffesaksdokumenter og politiets oppdragslogg vedrørende oppdrag der A var omhandlet i løpet av det siste halvannet år. 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1,

Straffeloven (2005) § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet hadde i løpet av det siste halvannet år vært i kontakt med A en lang rekke ganger. Politiets kontakt med A var blant annet knyttet til As unnlatelse av å møte til soning, til narkotikarelaterte forhold, til tyverier, til skremmende og plagsom opptreden og til forkynnelse av besøksforbud.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

               

 

Sak 547/15 – 123, 19.02 2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG ANHOLDELSE OG BORTVISNING

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ulovlig anholdelse og bortvisning fra sentrum. A hadde i løpet av en kveld observert en politipatrulje på to ulike oppdrag. Ved begge anledningene hadde hun stilt seg opp ca. 1 meter fra patruljen for å observere politiets arbeid. Videre hadde hun blandet seg inn i oppdragene og presentert seg som advokat og forsvarer. Ved politiets siste oppdrag ble A flere ganger bedt om å forlate stedet og/eller flytte seg fordi hennes tilstedeværelse var forstyrrende for politiet. A etterkom ikke pålegget og ble til slutt ført inn i politibilen. A ble deretter kjørt til legevakten fordi politiet ønsket å undersøke As psykiske helsetilstand. A nektet å la seg undersøke og ble dimittert med pålegg om å holde seg borte fra sentrum frem til neste morgen.

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og politiets oppdragslogg. Anmeldelsen fra A var svært omfattende og detaljert, det var derfor ikke behov for å avhøre A.   

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325, første ledd nr. 1

 

Spesialenhetens vurdering:
Enhver plikter å rette seg etter de pålegg som gis av politiet etter politilovens § 5. Videre kan politiet bortvise personer etter politiloven § 7.

Spesialenheten fant ikke grunnlag for at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

               

 

 

Sak 823/15 – 123 – 22.02.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha blitt stanset i utlendingskontroll. Politiet uttalte at han ikke hadde lovlig opphold i Norge selv om han hadde oppholdstillatelse i tre måneder fordi han var EØS-borger. Politiet hadde nektet å opplyse tjenestenummer.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Det var ikke gjort føringer om kontrollen hos politiet. As fetter, som også var melder i saken, ble avhørt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det følge av utlendingsloven § 21 at politiet i forbindelse med håndhevingen av bestemmelsene om utlendingers innreise og opphold i riket kan stanse en person og kreve legitimasjon når det er grunn til å anta at vedkommende er utenlandsk statsborger. Ved slik kontroll må utlendingen vise legitimasjon og om nødvendig gi opplysninger for å bringe identitet og lovligheten av oppholdet i riket på det rene.

 

Politiet hadde anledning til å stanse A for utlendingskontroll. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking på bakgrunn av anførselen om at politiet under kontrollen hadde uttalt at A ikke hadde lovlig opphold i Norge, da dette ikke kunne medføre straffansvar.

 

En polititjenestepersoner plikter, så langt tjenesteforholdene på stedet tillater det, å oppgi navn eller tjenestenummer og grad eller stilling når dette forlanges av den som tjenestebehandlingen direkte angår, jf. politiloven § 20 femte ledd. Det er i forarbeidene til ny straffelov (2005) uttalt at det å ikke opplyse tjenestenummer er brudd på tjenesteplikt, men ikke av slik alvorlighetsgrad at straff kommer til anvendelse.

 

Vedtak:

Saken er uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Sak 900/15 – 123 – 23.02.2016

 

ANMELDELSE FOR PÅGRIPELSE PÅ FEIL GRUNNLAG

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha pågrepet henne.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Spesialenheten innhentet politiets oppdragslogger.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsomt tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av oppdragslogger at politiet bisto med å transportere A til legevakt/psykiatrisk sykehus.

 

Det følger av politiloven § 2 nr. 5 at politiet på anmodning skal yte andre offentlige myndigheter bistand når dette følger av lov eller sedvane. Politiet har også en plikt til å gi hjelp til syke etter politiloven § 12.

 

Vedtak:

Saken er uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

               

 

 

Sak 476/15 – 123, 23.02.2016

 

MELDING FRA POLITIDISTRIKT OM FORSØK PÅ SELVDRAP VED STRANGULERING I ARRESTEN

 

Politidistrikt: Vest politidistrikt

 

Meldingen:

Operasjonsleder varslet Spesialenheten om at en person var brakt til sykehus etter å ha forsøkt å strangulere seg selv på cellen i arresten. Det følger av påtaleinstruksen § 34-6 annet ledd at selv om det ikke foreligger grunn til mistanke om straffbar handling, skal etterforsking settes i verk dersom noen dør eller blir alvorlig skadet mens de er tatt hånd om av politiet.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Etterforskingen hadde som siktemål å klarlegge omstendighetene rundt politiets kontakt med A, innsettelsen av A i arresten samt hyppigheten og kvaliteten på det tilsyn A fikk.

 

Åtte tjenestepersoner ble avhørt som mistenkte.

Kriminalteknikere sikret cellen. Åsteds og undersøkelsesrapport og illustrasjonsmappe ble utarbeidet.

Video fra inkvireringsrommet, cellegangen og A sin celle i arresten ble sikret og gjennomgått.

Politiets oppdragslogg og aktuelt regelverk, herunder lokal spesialinstruks for arresten ble innhentet.

Fra arresten ble utskrift fra registreringssystemene som viser når tilsynsrundene ble gått innhentet.

Det ble gjennomført sakkyndig likundersøkelse av avdøde.

Det ble oppnevnt bistandsadvokat for de etterlatte.

 

Rettslig grunnlag: Straffeloven 1902 § 325 om grov uforstand i tjenesten.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det anonymiserte vedtaket er i sin helhet publisert under fanen Avgjørelser/Hendelser i arresten/saksnr. 10965115.

 

Vedtak: Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Klage:

Henleggelsen er påklaget.

 

 

 

Sak 642/15-123, 23.02.2016

 

ANMELDELSE AV MANGLENDE HELSEBEHANDLING I POLITIETS VARETEKT

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet og helsevesenet for manglende helsebehandling av sønnen B da B befant seg i politiets varetekt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

A er avhørt.

B er innkalt til avhør, men møtte ikke. Det er gjort flere forsøk på å komme i kontakt med B.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, politiets oppdragslogg for aktuelle hendelser samt logg over arresttiltak.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Den ene hendelsen som var anmeldt gjaldt i hovedsak Kriminalomsorgen og helsevesenets oppfølging av B, hvilket ligger utenfor Spesialenhetens mandat. Forholdet var i tillegg foreldet.

 

Innholdet i klagen/anmeldelsen omhandlet i stor grad Bs helsetilstand og manglende oppfølging fra helsevesenet. Det fremgikk av politiets oppdragslogg for hendelsen at politiet gjorde flere forsøk på å fremstille B for legevakten og for innleggelse. På legevakten ble B klarert for arrest. B ble ikke innlagt.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 


Januar

Sak 559/15 – 123, 04.01.2016

 

ANMELDELSE FOR UAKTSOM KJØRING

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestemann B for å ha kjørt inn i bilen hans med den følge at det oppsto personskade og materiell skade. A opplyste at han den aktuelle natten unnlot å stanse bilen han kjørte til tross for at han fikk signal fra politiet om å stanse. Han ble redd for at politiet skulle kjøre inn i ham og kjørte derfor et par kilometer før han stanset. På et tidspunkt var det en bil foran ham som stoppet. A stanset og tok armen ut av bilvinduet for å vise politiet at han hadde stanset. Etter 10-20 sekunder kjørte politibilen inn i bilen hans bakfra. A fikk smerter i nakken.

Spesialenhetens undersøkelser/etterforsking:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 3

 

Spesialenhetens vurdering:

En politipatrulje la seg foran As bil og bremset ned farten. Politibetjent B foretok deretter tvangsmessig stans av A ved å kjøre inn i bilen hans bak. Det var anslått at farten ved påkjørselen var ca. 10 km/t. Det ble små skader på tjenestebilens front og skade på As bil bak.


A forklarte til politiet at han så blålys og forsto at politiet forsøkte å stanse ham. Han forsøkte likevel å kjøre fra politiet. A opplyste ingenting i politiavhøret om at hendelsen hadde påført ham skade eller smerte.

En bekjent av A, C, satt på med A under forfølgelsen. C forklarte at A akselererte og forsøkte å kjøre fra politiet. C var redd og sjokkert under kjøreturen og mente at A foretok flere farlige forbikjøringer.

 

Politiet kan anvende makt under tjenesteutførselen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig, jf. straffeprosessloven § 6 fjerde ledd. Regler om tvangsmessig stansing av kjøretøy er fastsatt i rundskriv av 21. desember 2009 fra Politidirektoratet til politimestrene (2009/012).

 

Etter Spesialenhetens vurdering ga As trafikkopptreden og hans unnlatelse av å stanse på tegn fra politipatruljen grunnlag for å bruke noe makt for å stanse ham. Det var ut fra sakens opplysning ikke sannsynlig at B hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Sak 81/15-123 – 08.01.2016

ANMELDELSER FOR TYVERI AV NØKLER

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for å ha tatt hans nøkler. Nøklene hang i et nøkkelskap i As bolig og var borte da A kom hjem etter å ha blitt løslatt. Politiet hadde i mellomtiden ransaket boligen. I følge A hadde det ikke vært andre i boligen enn politiet, hans mor og en kamerat. Moren og kameraten hadde ikke tatt nøklene.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av aktuelle saksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1.

 

Spesialenhetens vurdering:

Nøklene var ikke tatt i beslag av politiet. Det var hos politiet gjort undersøkelser av om nøklene likevel lå i beslaget som fulgte saken, men de ble ikke funnet der. Tjenestemennene som ransaket boligen forklarte at de ikke hadde beslaglagt nøklene. Heller ikke etterforskeren på saken kjente til eller hadde sett nøkler i anledning saken.

 

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Sak 558/15-123 – 08.01.2016

ANMELDELSE FOR ULOVLIG FRIHETSBERØVELSE

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ulovlig frihetsberøvelse ved at han ble holdt i politiarrest i 7 dager uten formell siktelse. Dette medførte tap av bolig og at han ble frastjålet store verdier. A mente hendelsen skjedde i august 2013.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet utskifter fra arrestlogg og strasak og oversikt over pågripelser av A, samt kopi av aktuelle saksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten kunne ved gjennomgang av dokumentene ikke se at A hadde vært holdt i politiarresten slik han hadde beskrevet i anmeldelsen. A hadde i perioden blitt pågrepet ved flere anledninger, men løslatt samme dag eller etter kort tid. 

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Sak 238/15-123 – 08.01.2016

MELDING OM BRANNTILLØP

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

En kaffetrakter og tre serveringsbrett hadde ligget oppå en kokeplate slik at de smeltet. Hendelsen skjedde i politidistriktets operative treningssenter.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Politidistriktet gjennomførte undersøkelser, og Spesialenheten mottok sakens dokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 352 annet ledd

 

Spesialenhetens vurdering:

Kriminaltekniske undersøkelser slo fast at branntilløpet hadde startet ved at tre serveringsbrett hadde ligget oppå en komfyrplate. Platen sto på og brettene smeltet og avga røyk. Det hadde vært ca. 12-15 personer inne i bygget den aktuelle dagen. Det var ikke mulig å finne ut hvem som hadde lagt brettene på platen eller skrudd på komfyren. Det kunne heller ikke utelukkes at kokeplaten var skrudd på ved et uhell.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Sak 451/15-123 – 08.01.2016

BRUDD PÅ RETTEN TIL FAMILIELIV OG PRIVATLIV

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for brudd på As rett til privatliv og familieliv etter at B hadde hatt et forhold til As ektefelle. A opplyste at Bs opptreden hadde påført ham fysiske plager og han var redd B ville ta kontakt med ektefellen igjen.

Spesialenhetens undersøkelser:

A var flere ganger i telefonisk kontakt med Spesialenheten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ingen opplysninger som gjorde det sannsynlig at politibetjent B i tjenesten hadde opptrådt overfor A på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Sak 451/15-123 – 11.01.2016

GROV UFORSTAND I TJENESTEN PGA. SEN ETTERFORSKING

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A ved sin advokat anmeldte en etterforsker og politiadvokat for at saken han var siktet i var sent etterforsket. Han viste til at det ikke var noe i saken som tilsa at det skulle gå så lang tid. Tidsbruken var en påkjenning.

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter hvor A var siktet for seksuell omgang med barn under 16 år. I følge strasak var A dømt i saken og han hadde påanket avgjørelsen. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var foretatt en rekke etterforskingsskritt i hovedsaken og vedleggssaken, både før A ble pågrepet og etter dette tidspunktet.

 

Kvalitetssikring av politiets og påtalemyndighetens saksbehandling ligger som utgangspunkt utenfor Spesialenhetens mandat. Ved behandling av saker som vedrører politiets ressurser og prioriteringer må det foreligger betydelige kritikkverdig forhold rundt sakens etterforskings- og påtalemessige behandling for at det kan være straffbart.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover enhver rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

Sak 798/15-123 – 12.01.2016

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner for trakassering og for å komme med sprikende opplysninger om hvorfor de kontrollerte A og B. A anførte også at det var uriktig av tjenestepersonene å bare oppgi tjenestenummeret sitt, ikke navn.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg for hendelsen.

 

Rettslig grunnlag:

Straffeloven (2005) § 172 om grov uaktsomt tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politidistriktet mottok meldinger om personer som skrek og hoiet på det aktuelle stedet. Personen kom med slengbemerkninger til forbipasserende. Melder opplyste at personene sto der med noen biler, og mistenkte ruskjøring. 

 

En patrulje ble sendt til stedet. Etter at patruljen hadde snakket med personene om opptatt personalia, er det nedtegnet: ”Blir ikke noe videre oppfølging – Haes til obs. avslutter på stedet.”

 

Det følger av politiloven § 20, 5. ledd at polititjenestepersoner plikter, så langt forholdene på stedet tillater det, å oppgi navn eller tjenestenummer og grad eller stilling når dette forlanges av den tjenestehandlingen direkte angår. For øvrig ble det bemerket at det i forarbeidene til straffeloven av 2005 er uttalt at manglende legitimasjon fra en polititjenestemanns side ikke innebærer brudd på tjenesteplikt av slik betydning at pliktbruddet bør straffes.

 

Det var ikke grunnlag for å hevde at politiet hadde opptrådt straffbart i sin kontakt med A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

Sak 744/15-123 – 13.01.2016

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A ble sammen med en annen person pågrepet og ransaket av politiet etter mistanke om å ha plukket fleinsopp. A anmeldte en polititjenestemann B for ulovlig ransaking.

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det er forbud å besitte fleinsopp, jf. narkotikaforskriften, jf. straffeloven § 231. Politiet oppfattet at A hadde plukket fleinsopp og kastet disse fra seg da politiet kom. Det ble vist til rester på As hender. Polititjenestemann B var i kontakt med jourhavende jurist med spørsmål om pågripelse og ransaking. Politiet kan ransake i medhold av straffeprosessloven § 192. Beslutningen var fattet av kompetent myndighet, jf. straffeprosessloven § 197.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover enhver rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

Sak 162/15 – 123, 13.01.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENSTEUNNLATELSE OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

As sønn X på 20 år, klatret over rekkverket på broen Y. As advokat anførte at flere sider av politidistrikts håndtering av Xs antatte selvmord var kritikkverdig. Det var fra politidistriktet gitt ulike opplysninger knyttet til fungeringen av alarmvarsling fra broen Y, og at politiets aksjon på åstedet og håndtering fremsto som mangelfull.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra 7 vitner.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og aktuelt regelverk.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Etterforskingen viste at alarmsystemet ikke var satt i ordinær drift, men fortsatt var under prøving da X klatret over rekkverket. Alle de værutløste alarmene i desember 2014 og januar 2015 underbygget at anlegget ikke fungerte som forutsatt og at det var tydelig at systemet ikke kunne tas i bruk uten ytterligere endringer. Opplæring av ansatte ved operasjonssentralen var heller ikke igangsatt. At det i prøveperioden til tider var nødvendig å skru av alarmen/lyden grunnet en rekke værutløste alarmer som forstyrret arbeidet på operasjonssentralen, kunne ikke medføre straffansvar. Om alarmen/lyden var skrudd av og/eller om årsaken til at de ansatte på operasjonssentralen ikke ble varslet om at X klatrer over rekkverket, var fordi høyttaleren var defekt, er ikke kjent. Spesialenheten fant uansett at dette ikke var avgjørende, idet alarmanlegget uansett ikke var satt i ordinær drift. 

 

Politiet sendte en patrulje til broen etter melding fra ambulansepersonell om funn av en jakke. Det var ingen id-papirer i jakken. Ingen var meldt savnet og det var ikke innkommet melding fra bilister om at noen hadde klatret på/over rekkverket. Det var ikke aktuelt å gå spor med hund siden flere hadde håndtert jakken og tråkket i området der jakken ble funnet. Operasjonsleder B forklarte at dersom opplysninger hadde gitt mistanke om at noen hadde hoppet eller falt i sjøen, ville hun iverksatt redningsaksjon og varslet Hovedredningssentralen. Hun var ikke kjent med at det var mulig å spole tilbake i opptaket fra overvåkningskameraet.  At X hadde klatret over rekkverket ble først kjent da vaktselskapet gjennomgikk helgens alarmer og så igjennom opptaket. Politiet tok da umiddelbart tak i saken og iverksatte etterforsking. 

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at politiets håndtering og/eller manglende iverksetting av redningsaksjon for å finne X innebar forsettlig brudd på tjenesteplikt eller grov uforstand i tjenesten. Politiets håndtering av saken med bakgrunn i funnet av jakken, fremsto som adekvat med utgangspunkt i de opplysninger som fantes på tidspunktet for beslutningene. Det kunne ikke lastes operasjonsleder B at hun ikke undersøkte opptaket fra alarmsystemet, idet det ikke var gjennomført opplæring for bruken av alarmsystemet og hun ikke kjente til at det var mulig å spole tilbake i opptaket.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

Klage:

A har påklaget henleggelsen.

 

 

Sak 186/15 – 123, 13.01.2016

 

ANMELDELSE FOR DIVERSE FORHOLD KNYTTET TIL HÅNDETRING OG ETTERFORSKING AV SELVMORD

 

Politidistrikt:

Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

As sønn X på 20 år, klatret over rekkverket på broen Y. As advokat anførte at flere sider av politidistrikts håndtering og etterforsking av Xs antatte selvmord var kritikkverdig.

 

Spesialenhetens undersøkelser/etterforsking:

Saken ses i sammenheng med sak 162/15.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten gjennomgikk As anførsler. As advokat hadde som premiss for flere av anførslene galt til grunn at politiet hadde begått straffbare forhold som politidistriktet hadde forsøkt å skjule. Spesialenheten fant ikke bevis for at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar, og det var ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Sak 473/15-123 – 18.01.2016

ANMELDELSE AV BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT – FORTALT OM KJØRING I PÅVIRKET TILSTAND

 

Politidistrikt:

Sør-Vest politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner for brudd på taushetsplikten fordi politiet hadde opplyst til As arbeidsgiver at A hadde kjørt med promille to ganger på kort tid.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring av fornærmede.

 

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og politiets oppdragslogg for hendelsene der A hadde kjørt med promille.

 

As arbeidsgiver ved personallederen er avhørt som vitne.

 

Rettslig grunnlag: Straffeloven (1902) § 121 om krenking av taushetsplikt.

 

Spesialenhetens vurdering:

Lensmannskontoret hadde opplyst at politiet ville forsikre seg om at arbeidsgiveren visste at A ikke hadde førerkort. Politiet var ikke sikre på at han selv ville informere arbeidsgiveren.

 

Personallederen forklarte at hun mottok en telefon fra politiet om at A hadde blitt tatt i promillekontroll. Politiet var kjent med at A arbeidet på lager og kjørte truck. Personallederen opplyste til Spesialenheten at A hadde beholdt sin stilling, og at det var andre ansatte som kjørte truck.

 

Spesialenheten viste til at politiet har taushetsplikt om noens personlige opplysninger, jf. politiregisterloven § 23. Taushetsplikten er imidlertid ikke til hinder for at opplysninger på bestemte vilkår blir gitt til arbeidsgiveren i medhold av politiregisterloven § 31, jf. politiregisterforskriften § 9-7 nr. 3.

 

Spesialenheten fant ikke bevisgrunnlag for at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

Sak 370/15-123 – 18.01.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A ved advokat B anmeldte politiadvokat C for bevisst eller ved grov uforstand ubevisst å ha holdt tilbake opplysning/saksdokumenter for A og advokat B under et rettsmøte som gjaldt opprettholdelse av besøksforbud. A anførte at hun ved dette ikke fikk mulighet til å imøtegå politiets påstand og at opplysningen hadde hatt stor betydning for retten, som opprettholdt besøksforbudet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av aktuelle saksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1.

 

Spesialenhetens vurdering:

Med bakgrunn i sakens opplysning la Spesialenheten til grunn at politiadvokat C sendte saksdokumentene forut for rettsmøtet, men at de ikke kom frem til advokat B før dagen etter rettsmøtet. Politiadvokat C var i kontakt med B om dokumentene samme dag som rettsmøtet ble holdt, og hun skulle ifølge B sende dokumentene på e-post og be retten om å skrive ut kopi. Spesialenheten forsto det slik at advokat B ikke mottok kopisett i rettsmøtet.

 

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiadvokat C hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. 

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

ff
Dokumenter

30.06.2014 15:49   (Eldre versjoner)
29.10.2013 11:07   (Eldre versjoner)
29.10.2013 14:26   (Eldre versjoner)

Aktuelt
Sjefen for Spesialenheten
Hamar
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Øst-Norge, Hamar og Oslo

 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Vest-Norge, Bergen
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Slottsgaten 3, 5003 Bergen

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Midt-Norge og
Nord-Norge, Trondheim

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Kongens gate 30, 7012 Trondheim

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no