Spesialenheten har fra 2013 skrevet sammendrag i alle saker enheten har avgjort. Vi gjør oppmerksom på at sammendragene blir publisert kort tid etter avgjørelsesdato og at informasjon om eventuell klagebehandling hos Riksadvokaten følgelig ikke er med.

For å søke i dokumentene anbefales å benytte Ctrl+F. 

Det er også forut for 2013 skrevet sammendrag, men ikke for alle saker. Sammendrag forut for 2013 finner du under Dokumenter nedenfor.

Midt-Nord, 2016

Uke 50-52

Sak 689/16 – 123, 14.12.2016

 

ANMELDELSE FOR UNØDIG MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

As mor anmeldte unødig maktbruk mot A under pågripelse. As mor hadde ikke vært til stede under pågripelsen, men hadde observert blåmerker på As kropp i etterkant.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten var i kontakt med A. A skulle tenke over om hun ønsket å anmelde forholdet og gi Spesialenheten beskjed. A har i ettertid ikke tatt kontakt eller besvart Spesialenhetens henvendelser.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Opplysninger i saken ga ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart overfor A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 709/15-123, 19.12.2016

 

MULIG STRAFFEANSVAR KNYTTET TIL POLITIDISTRIKTETS HÅNDTERING AV OPPLYSNINGER OM VOLD OG TRUSLER OM VOLD MOT KVINNE SOM SENERE BLE DREPT AV SIN EKTEFELLE

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet varlet i september 2015 Spesialenheten for politisaker om at en kvinne (A) var drept i sitt hjem av sin ektefelle B. A hadde forut for drapshandlingen anmeldt B for vold og trusler om vold og hun hadde fått utlevert voldsalarm. Konfliktrådet hadde deltatt i behandlingen av saken.

 

Spesialenheten besluttet med bakgrunn i opplysningene fra politidistriktet å iverksette etterforsking for å klargjøre om enkeltpersoner i politidistriktet eller politidistriktet som foretak hadde begått straffbare handlinger i sammenheng behandling av anmeldelser og andre henvendelser fra A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 nr. 1 om grov uforstand i tjenesten.

 

Nærmer om saken:

A og B var gift og begge er av utenlandsk opprinnelse. I 2013 fikk de et felles barn. A hadde over flere år kontakt med det lokale politistasjonen om spørsmål relatert til sin og familiens utlendingssaker. I juni 2015 varslet A saksbehandleren ved stasjonen om at hun hadde vanskeligheter i ekteskapet med B. B hadde planlagt å reise på besøk til sitt hjemland med barnet og A fryktet at barnet ikke ville returnere til Norge.

 

Saksbehandleren anbefalte at A snakket med polititjenesteperson C om sin situasjon. A hadde i midten av juni 2015 en samtale med C. C undersøkte i den sammenheng hvordan politiet eventuelt kunne hindre at B tok med seg barnet på reisen. Spørsmålet ble forelagt en jurist i politiet og namsmyndigheten uten at det ble funnet å være grunnlag for tiltak fra politiets side. C spurte også A om det hadde vært voldsepisoder i hjemmet. A oppga da at B en gang for ca. ett år siden hadde dyttet henne slik at hun fikk et blåmerke. A ønsket ikke å anmelde forholdet og ønsket ikke at B skulle få kjennskap til at hun hadde vært i kontakt med politiet. C gjorde A kjent med muligheten for å ta kontakt med krisesenteret. A og C snakket også om muligheten for at A i en periode kunne velge å bo hos familie et annet sted i Norge. C la i politiets oppdragslogg inn opplysninger fra samtalen med A og at A ikke ønsket at B skulle kjenne til hennes kontakt med politiet. A kontaktet i tiden etter det flere ganger C på telefon om hverdagslige spørsmål.

 

En av de siste dagene i juni 2015 mottok politiet melding om bråk på As adresse. En patrulje rykket ut til adressen. Patruljen mottok på stedet en anmeldelse fra A og nedtegnet et såkalt «straksavhør» av henne. A forklarte blant annet at B gjentatte ganger hadde truet henne, og at han nokså nylig hadde truet med å ta livet av henne med kniv. A forklarte også at B nylig hadde tatt tak i henne og dyttet henne i gulvet. B ga barnets pass til politipatruljen. Patruljen opprettet etter utrykningen sak, og anmeldelsen fra A ble kodet som mishandling i familieforhold, jf. straffeloven (1902) § 219. Det går av anmeldelsen fram at A ikke samtykket i at saken behandles i konfliktrådet.

 

Polititjenesteperson D, som fikk anmeldelsen til vurdering og skulle ta stilling til om den skulle settes ut til etterforsking, endret først kodingen av anmeldelsen til familievold diverse. Noen dager senere endret D kodingen til legemsfornærmelse, jf. straffeloven (1902) § 228. Det ble overlatt til polititjenesteperson E å etterforske saken. E hadde ingen spesielle opplæring/ kvalifikasjoner for arbeid med familievold.  

 

E gjorde ingen tiltak i saken før A i slutten av juli 2015 selv uanmeldt dukket opp på lensmannskontoret og ba om voldsalarm og besøksforbud. E opptok da forklaring fra A. Fordi E selv var opptatt med andre oppgaver og A var travel, ble avhøret av A nokså summarisk. Det ble ikke tatt lydopptak av avhøret. A oppga i avhøret at hun ønsket å skille seg fra B og at B hadde truet med å drepe henne. A oppga at B kom fra en familie som levde etter en streng religiøs lære og at B ikke likte at hun var i arbeid og eide sin egen bolig. A forklarte seg på nytt kort om de to episodene hun tidligere hadde nevnt i sin kontakt med politiet om voldsbruk fra B. A oppga i avhøret at hun skulle i mekling om barnefordeling ved familievernkontoret i slutten av august.

 

E søkte i sammenheng med avhøret av A ikke på opplysninger om A og B i politiets oppdragslogg.  E forklarte da han ble avhørt av Spesialenheten at han var i tvil om innholdet i truslene og om hvor konkrete de var. E oppfattet for øvrig at A var en sterk kvinne og ingen underkuet person. E hadde ikke selv kompetanse til beslutte av A skulle tildeles voldsalarm og sendte derfor etter avhøret en e-post til C om voldsalarm. E tok også kontakt med polititjenesteperson F, som var hans overordnede, og ga uttrykk for at det kunne være et «potensiale» i saken. E viste til Bs religionstilhørighet og at Bs æresfølelse kunne bli krenket.

 

F utarbeidet senere en plan for videre etterforsking hvor det blant annet gikk fram at det skulle tas avhør av B, av As foreldre og nytt avhør av A. F trodde da planen ble utarbeidet at saken fortsatt var kodet som overtredelse av straffeloven (1902) § 219.

 

E kontaktet over telefon noe senere politijurist G. G var påtaleansvarlig i saken som var opprettet etter utrykningen til As adresse. I samtalen ble E og G enige om at besøksforbud ikke var hensiktsmessig siden B hadde samvær med barnet. E oppfattet at G ønsket saken sendt til seg uten at det ble foretatt ytterligere etterforsking. G mente saken kunne henlegges og sendes til konfliktrådet for behandling. I følge E sa han i samtalen med G at han var bekymret for truslene i saken og gjorde F kjent med at B hadde en streng religiøs bakgrunn. F ble orientert av E om hvordan G mente saken skulle behandles. F mente det var uvanlig at det ikke skulle tas avhør av B, men slo seg til ro med opplysningen fordi det var tidsfrist i saken og B på det aktuelle tidspunktet var i hjemlandet.

 

Saken ble overført fra E til G i midten av august 2015. G hadde i likhet med E ingen spesiell kunnskap eller opplæring i saker om familievold. G forklarte i avhør hos Spesialenheten at E hadde sagt at han ikke oppfattet drapstruslene som reelle og at ordbruken bygget på den kultur A og B kom fra. I følge G hadde E også vist til at A knapt hadde hatt tid til å avgi forklaring og at det ble vurdert å vitne om at A selv ikke prioriterte saken høyt. G tenkte da saken ble henlagt at kjernen i saken var forbundet med Bs reise til hjemlandet og at konfliktnivået nå var lavere ettersom reisen var gjennomført. 

G avgjorde saken i tråd med kodingen som legemsfornærmelse. G hadde ingen kjennskap til opplysningene om politiets kontakt med partene som stod i politiets oppdragslogg eller at F hadde utarbeidet en etterforskingsplan som ikke var fulgt opp. Det ble ikke truffet noen skriftlig avgjørelse om at det ikke ble besluttet besøksforbud.  G la i sin beslutning om oversendelse til konfliktrådet vekt på at partene hadde vært til mekling ved familievernkontoret og at det kunne forstås som at partene ønsket dialog.

 

Statsadvokaten i Trøndelag ga i sammenheng ved inspeksjon av politidistriktet i 2009 direktiv om at alle saker som gjelder overtredelse av straffeloven (1902) §§ 219, 228 og 229 – og som angår personkrets som nevnt i § 228 4. ledd litra b), c) og d) skal oversendes statsadvokaten til avgjørelse. Statsadvokaten og påtaleder i politidistriktet har til Spesialenheten opplyst at direktivet fortsatt er gjeldende. Spesialenheten legger til grunn at G ikke var kjent med dette direktivet.

 

 

Da C kom tilbake fra ferie ble hun kjent med e-posten fra E om voldsalarm til A. C tok da kontakt med A for å høre hvordan det gikk. A oppga da at det gikk fint og at B hadde flyttet ut av boligen. Voldsalarm ble utlevert til A en av de siste dagene i august 2015. C gjorde da på ny A oppmerksom på muligheten for å ta tilhold på krisesenteret.  A ga da uttrykk for at hun ønsket å bo hjemme og at hun ikke trodde at B ville ta livet av henne.  C har forklart at hun på dette tidspunktet ikke fikk inntrykk av at A var redd eller at hun var preget av situasjonen.

  

En dag i begynnelsen av september oppsøkte A uanmeldt C på kontoret. C fortalte da at B på ny hadde sagt at han skulle drepe henne. A ønsket imidlertid ikke å anmelde forholdet. A var lite konkret omkring truslene og C foreslo derfor for A at hun kunne ha en notatblokk tilgjengelig hvor hun gjorde notater knyttet til truslene.  

 

Ca. tre uker senere kom A på ny uanmeldt til Cs kontor. C var på dette tidspunktet opptatt med et annet oppdrag og hadde ikke tid til å snakke med A. C oppfattet imidlertid at A var annerledes enn tidligere og tok seg derfor allikevel tid til å ta i mot forklaring fra A. Forklaringen ble nedtegnet som en anmeldelse. A fortalte da blant annet at B daglig truer henne, at han sier at han skal ødelegge livet hennes eller levere barnet til barnevernet og si at hun er en dårlig mor. A fortalte at hun tidligere ikke har vært så redd for truslene fra B, men at hun nå er mer usikker. A forklarte at B også hadde sagt til hennes mor at han ville ta livet av A dersom de ble skilt. Moren oppfattet dette som farlig.

 

A møtte fem dager senere på Cs kontor for å underskrive forklaringen/anmeldelsen. A ga da uttrykk for at hun ønsket at B ble gitt besøksforbud. C var kjent med at den forrige anmodningen om besøksforbud ikke var etterkommet. Det var sent på ettermiddagen og C tenkte at det var bedre å ringe juristen som kjente saken dagen etter enn å ta opp spørsmålet med jourhavende jurist. A og C ble enige om at A skulle komme tilbake dagen etter og at de da også skulle sikre meldinger fra As telefon som A mente viste at B forsøkte å kontrollere henne. A informerte samtidig C om at hun og B hadde vært i separate møter i konfliktrådet og at hun også skulle i konfliktrådet dagen etter. C spurte ved dette møtet A om hun ikke hadde mulighet til å bo hos sine foreldre en periode.

A ble drept av B i sitt hjem på kvelden samme dag som hun hadde oppsøkt C.

 

C rettet en uke før drapshandlingen en henvendelse til SARA-koordinatoren ved politistasjonen med anmodning om å se på saken. Koordinatoren hadde da drapet ble begått ikke rukket å følge opp henvendelsen. 

 

Spesialenhetens etterforsking:

D, E, F og G ble avhørt av Spesialenheten med status som mistenkt. 8 personer ble avhørt som vitner i saken. Dette var C, stasjonsleder, påtaleleder i politidistriktet, ansatt i konfliktrådet, en av polititjenestepersonene i patruljen som rykket ut til As adresse, tidligere familievoldskoordinator, SARA kontakt ved politistasjonen og førstestatsadvokaten i Trøndelag.

 

Oppdragslogger, straffesaker mv. ble innhentet fra politidistriktet.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten viste om grunnlaget til den strafferettslige bedømmelsen av om det var utvist grov uforstand i tjenesten til at saken reiser spørsmål om politiet i sin håndtering av opplysninger om vold og trusler om vold mot A hadde ivaretatt sitt ansvar for forebygging av kriminalitet, og om de etterforskingsfaglige vurderingene og tiltak som ble truffet kan anses å imøtekomme de kvalitetskrav som stilles til saker som gjelder vold og trusler om vold i familieforhold. Det kunne i tillegg reises spørsmål om politiet i sammenheng med saken hadde gitt A den beskyttelsen hun hadde krav på fra myndighetene.

 

Spesialenheten viste innledningsvis til regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner og riksadvokatens rundskriv nr. 3/2008 om familievold. Rundskrivet gjelder voldssaker. I rundskrivet fremgår:

«I familieforhold er vold ikke sjelden kombinert med andre forbrytelser; bl.a. tvang, trusler og frihetsberøvelser som også faller inn under retningslinjene nedenfor.»

 

Riksadvokatens rundskriv er detaljert. Hovedbudskapet kan oppsummeres å være at høy kvalitet og god framdrift er meget viktig i saker om familievold. I rundskrivet heter det at opplegget for etterforskingen bør legges bredt opp for å sikre best mulig bevis. Fornærmedes forklaring bør opptas med grundighet og etter en plan. Om beskyttelsestiltak går fram at påtalemyndigheten nøye må vurdere om det er grunnlag for å begjære varetektsfengsling. I alminnelighet skal det oppnevnes en kontaktperson for fornærmede. Det vises også til at fornærmede i saker om familievold, jf. straffeloven § 219 har rett til å få oppnevnt bistandsadvokat.

 

Spesialenheten viste videre til Høyesteretts dom i Rt. 2013 s. 588 hvor det ble konkludert med at staten i forhold til en kvinne som hadde vært utsatt for langvarig, truende og skremmende forfølgelse, som hadde karakter av å være psykisk trakassering og terrorisering, ikke hadde oppfylt sine forpliktelser etter EMK til å sikre henne mot forfølgelse. Av dommen følger blant annet at staten ikke forventes å avverge enhver fare for krenkelse begått av private, men at det må reageres mot reell og umiddelbar risiko som myndigheten er kjent med.

 

Spesialenheten fant i sin strafferettslige bedømmelse av politiets opptreden ikke at det var grunnlag for å kritisere håndteringen av opplysningene A ga til C i juni 2015. C hadde under hensyn til As klart uttrykte ønske om at B ikke skulle få vite om hennes kontakt med politiet, og at hun ikke ønsket å anmelde B for voldsepisoden som fant sted ca. ett år i forveien, etter Spesialenhetens vurdering opptrådt adekvat og forsvarlig.

 

Spesialenhetens vurdering var at etterforskingen av anmeldelsen som var mottatt i forbindelse med utrykningen til As adresse ikke oppfylte de kvalitetskrav som følger av riksadvokatens rundskriv. Avhøret som ble tatt av A var summarisk. Når det ikke gjøres mer for å avklare om det foreligger bevis som underbygger anmeldelsen vil henleggelse som regel måtte bli resultatet.

 

Spesialenhetens vurdering var at mangelfull styring og koordinering internt i politidistriktet kan ha vært medvirkende til at kvaliteten i etterforskingen av saken ble svak. Saken ble ikke undergitt en grundig og samlet vurdering. Verken E eller G hadde særlig kunnskap om saker med familievold. Etterforskingen ble ikke utført med høy kvalitet. Spesialenhetens vurdering var at det burde ha vært tatt initiativ til en bredere drøfting av situasjonen og at man i vurderingen av saken burde ha trukket inn personer med fagkunnskap.  At saken ble gitt en for enkel behandling ble underbygger ved at flere internt hadde gitt uttrykk for undring over at saken ble sendt til konfliktrådet uten at B var avhørt. Saksbehandleren i konfliktrådets reagerte ved mottak av saken også på at den var lite etterforsket og at den ikke gjenspeilet den positive utviklingen hun eller hadde sett i politiets arbeid med familievold. 

 

Spesialenheten mente for øvrig at det kunne stilles spørsmål ved at politiet valgte en framgangsmåte som innbar at det var konfliktrådet, og ikke politiet selv som gjorde B kjent med at han var anmeldt av A.

 

Selv om Spesialenheten konkluderte med at etterforskingen av saken var svak, kunne det ikke uten videre konkluderes med straffansvar. Straffansvar for grov uforstand i tjenesten vil bare ramme kvalifiserte avvik fra en norm for forsvarlig opptreden på det aktuelle området. Saken dreide seg om to tilfeller med bruk av vold med ett års mellomrom. Voldsbruken kunne anses å være av en moderat karakter og hadde ikke medført skade. I vurderingen av politiets oppfølgning av truslene vil det også være et moment hvordan A framstod i sin kontakt med politiet.

 

Det kunne etter Spesialenhetens vurdering ikke legges til grunn at A, da saken ble etterforsket og påtaleavgjort i juli og august 2015, framstod på et vis som ga grunn til å tro at det var reell og umiddelbar risiko for livstruende voldshandlinger. A uttrykte også selv til C - etter at påtaleavgjørelsen var truffet og hun fikk utlevert voldsalarm - at det gikk bra. Saksbehandleren i konfliktrådet, som hadde møter med A og B i september, forestås heller ikke å ha oppfattet situasjonen slik at det var nærliggende fare for alvorlig voldsbruk.

 

I vurderingen av mulig straffansvar må også ses hen til hvilke virkemidler politiet rådde over og kunne ta i bruk. A hadde fått voldsalarm, men hennes begjæring om besøksforbud var ikke etterkommet.  Dersom B hadde vært pågrepet og siktet for trusler var det etter Spesialenhetens vurdering ut fra omstendigheten ikke sannsynlig at domstolen her ville ha vurdert varetekt som et nødvendig og forholdsmessig tiltak.

 

Spesialenheten foretok en konkret vurdering av spørsmålet om mulig straffansvar for de som under etterforskingen var gitt status som mistenkt. Spesialenhetens vurdering var at ingen av dem hadde opptrådt så kvalifisert klanderverdig at de kunne straffes for å ha utvist grov uforstand i tjenesten. Saken ble for alles del henlagt fordi intet straffbart forhold anses bevist.

 

Til sist ble spørsmålet om straff for foretaket vurdert.

 

Spesialenheten viste til at politiets framdrift i arbeidet med etterforskingen av anmeldelsen som ble opprettet i sammenheng med patruljens utrykning hele veien oppfattes å ha skjedd på As initiativ. Politiet tok selv ingen aktive skritt for å innkalle A eller andre til avhør. Under etterforskingen forenkles saken ved at truslene fra B ikke belyses nærmere eller følges opp. Vurderingen av om drapstruslene var reelle eller konkrete nok fremstår løst fundert og basert på hypoteser. Det ble i vurderingen av om B mente alvor med truslene lagt vekt på lite håndfaste teorier om kultur og religion. Politiets håndtering av anmeldelsen fra A kunne samlet sett ikke anses å innfri riksadvokaten krav til framdrift og kvalitet.

 

Spesialenheten mente det kunne stilles spørsmål ved om politidistriktet hadde evnet å følge opp regjeringens og påtalemyndighetens satsing på familievold på et vis som har virkning inn i den enkelte (konkrete) sak. De som hadde ansvar for etterforsking og påtalemessig behandling hadde ingen spesiell opplæring i familievold og det var i arbeidet med saken ikke tatt initiativ til å knytte til seg personer med fagkompetanse. Stillingen som familievoldskoordinator var på det aktuelle tidspunktet ikke bemannet. Koordinatoren, som nylig hadde sluttet i stillingen, forklarte at oppgavene som koordinator i hovedsak hadde ligget på et strategisk på nivå, dvs. at koordinatoren i liten grad var trukket inn i arbeidet med konkrete saker.

 

Selv om det kunne rettes kritikk mot etterforskingen og reises spørsmål om politidistriktets evne til å følge opp en sentral satsing, fant Spesialenheten under tvil ikke å konkludere med at det var grunnlag for å reagere med foretaksstraff. Saken ble ansett egnet for erfaringslæring og ble oversendt til politidistriktet for administrativ gjennomgang. Det ble i den sammenheng blant annet vist til at Spesialenheten hadde merket seg at ferieavvikling hadde vært av betydning i forhold til om voldsalarm kunne bestilles og utleveres, og i forhold til om risikovurderingsverktøyet SARA ble benyttet. Spesialenheten påpekte at borgerne må kunne gis trygghet selv om det er ferietid.

 

Uke 49

Sak 547/16 – 123, 05.12.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ansatt i politiet (B) for brudd på taushetsplikten. A hadde solgt en valp til C, og det hadde oppstått konflikt mellom A og C. I SMS-veksling mellom A og C hadde C skrevet at hun hadde snakket med politiet og at hun “visste hva A drev med”, innforstått at A og samboeren “drev med narkotika”.

 

Spesialenhetens etterforsking

Tjenesteperson B ble avhørt som mistenkt. C og en tjenesteperson D, som hadde vært i kontakt med A og C i anledning konflikten, ble avhørt som vitner. Aktuell dokumentasjon ble innhentet fra politidistriktet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

C og tjenesteperson B bekreftet til Spesialenheten at C hadde ringt til B i sakens anledning for å få råd fordi C hadde mottatt SMS-er fra A som hun oppfattet som truende. Begge avviste at B hadde gitt C opplysninger om A. B hadde kun gitt C råd om hvordan hun skulle gå frem videre. B ba C ringe til operasjonssentralen og ga henne direktenummeret dit. C ringte deretter til operasjonssentralen og la frem saken. Nedtegninger i politiets oppdragslogg bekreftet C og Bs forklaring.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 754/16 – 123, 05.12.2016

 

ANMELDELSE FOR DRAPSFORSØK OG VOLDTEKT

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for voldtekt og drapsforsøk. Han mener at en legeundersøkelse på sykehus i realiteten var en voldtekt og at politiet stod bak dette. Videre anmeldte han politiet for å ha gitt ham bedervet mat i fengselet. 

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 48

Sak 662/16, 30.11.2016

 

VURDERING AV STRAFFANSVAR PÅ GRUNN AV SEN OVERSENDELSE TIL KRIMINALOMSORGEN

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Finnmark politidistrikt opplyste til Spesialenheten at det var blitt reist spørsmål ved politiets håndtering fordi det gikk for lang tid fra statsadvokaten sendte fullbyrdelsesordre 30. mai 2016 til politiet sendte saken til Kriminalomsorgen 17. august 2016. Det ble opplyst at media ved flere tilfeller hadde omtalt forholdet og at det var referert til kritikk fra publikum om at den forvaringsdømte (X) var på frifot og at dette skapte bekymring i lokalsamfunnet. X var domfelt for overgrep mot flere mindreårige barn, og var idømt forvaringsstraff på 6 år.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten mottok kopi av politidistriktets sak mot X.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ikke tvilsomt at statsadvokaten ga fullbyrdelsesordre ved påtegning 30. mai 2016 og at saken deretter ble liggende på et straffesakskontor i politidistriktet inntil den ble oversendt for straffegjennomføring 17. august 2016, i underkant av 3 måneder senere. Det ble fra politidistriktet opplyst at årsaken til sen saksbehandling var rutinesvikt samtidig som forsinkelsen var relatert til sykemeldinger på kontorsiden. Politidistriktet oversendte saken til Kriminalomsorgen umiddelbart etter henvendelse fra media om saken.

 

Med bakgrunn i sakens opplysning fant Spesialenheten det ikke bevist at det fra ansatte i politidistriktet var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Saken ble henlagt på saksnivå som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken ble oversendes politidistriktet for administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd. Politiets sak mot X gjaldt et alvorlig saksanliggende på et saksområde som berører allmenhetens beskyttelsesbehov. Det ble fra lagmannsretten slått fast at det forelå reell gjentakelsesfare. Det var for øvrig også reist kritikk fra domstolene mot politiets tidsbruk under etterforskingen. Saken ble ansett egnet for erfaringslæring i politidistriktet, samt at saken ble oversendt med henblikk på å sikre politidistriktets rutiner for oversendelse av saker til Kriminalomsorgen for straffegjennomføring.

 

Uke 47

Ingen publiserte vedtak.

Uke 46

Sak 407/16 – 123, 14.11.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet for ulovlig ransaking. A viste særlig til at hennes kjønnsorgan ble berørt under ransakingen. A mente også at politiet urettmessig hadde ransaket en kvinnelig besøkende og As mor. Det ble også anført at politiet hadde brutt sin taushetsplikt for i nærvær av andre vitner å ha sagt at de hadde ransaket hos A tidligere.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politibetjent B opplyste i skriftlig rapport i forbindelse med politiets behandling av As klage, at hun tok kontroll over A fordi A erfaringsmessig har forsøkt å kvitte seg med stoff. A ble med inn på badet slik at politibetjent B kunne ransake henne. B beskrev at As buksesmekk var åpen (som en V) og at hun hadde noe innenfor trusekanten. B tok på hansker og spurte A om hun hadde narkotika på seg. A benektet dette. B spurte hva A hadde i trusen. I følge B hadde A på en kort genser, slik at trusen var synlig uten å måtte løfte genseren. Politibetjent B trakk ut trusekanten og hentet frem en pose med 5 små bager heroin. B har presisert at posen var puttet innenfor trusekanten, og at den lå nærmere nedre delen av magen enn As kjønnsorgan. B er tjenestekvinne.  

 

Politibetjent B har i rapporten beskrevet at hun, før hun og politibetjent C startet ransaking av leiligheten, spurte A om hun hadde narkotika i boligen. A opplyste at hun hadde en bit hasj i en lysestake. B har beskrevet at tonene mellom dem var god under ransakingen. Til As påstand om at B brøt taushetsplikten da hun kommenterte at A “alltid har det ryddig i leiligheten”, har B bemerket at det kun var As mor som var til stede i leiligheten.

 

A ble ilagt forelegg for kjøp av mindre kvanta heroin og oppbevaring av mindre kvanta heroin og hasj. Forelegget er vedtatt.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 45

Sak 630/16 – 123, 07.11.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for maktbruk i forbindelse med DNA-prøvetaking. A hadde tidligere anmeldt tjenestepersonene som hadde tatt prøven og saken var henlagt av Spesialenheten etter straffeprosessloven § 224, fordi det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking. A anmeldte nå også politiadvokaten som hadde besluttet prøvetakingen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk tidligere anmeldelse fra A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at politiadvokaten hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Han var ikke til stede ved selve gjennomføringen av prøvetakingen, herunder da det ble brukt makt mot A. Det var videre ikke opplysninger i saken som ga holdepunkter for å hevde at politiadvokaten hadde opptrådt straffbart ved å beslutte at det skulle innhentes DNA-referanseprøve av A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 416/16 – 123, 07.11.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A mente politiet hadde opptrådt straffbart ved ikke umiddelbart å ha rykket ut til hans bolig da han ringte og ba om hjelp. Han mente at hærverk begått av hans tidligere kjæreste ikke hadde skjedd dersom politiet hadde kommet med en gang. Politiet ble da de kom forevist narkotika og dopingmidler i hans bolig. A viste til at narkotikaen ikke var hans, og at dopingmidlene var anskaffet før forbudet mot doping trådte i kraft.

 

Etter hendelsen tok politiet kontakt med det lokale barnevernet og informerte om at A hadde brukt narkotika, steroider og hadde vært voldelig. A mente politiet hadde opptrådt ulovlig, og at de skulle ha ventet til blodprøvene var klare. I følge A var blodprøven negativ.

 

A var blitt bedt om å innelvere en gammel hagle. I brevet fra politiet var det opplistet flere ting A mente var “løgn og fanteri”. A mente politiet hadde fabrikkert anklager mot ham for å kunne ta i fra ham våpenet.

 

A viste i anmeldelsen også til en hendelse der politiet hadde oppsøkt ham og gjennomført ransaking etter at As bil var funnet forlatt i forbindelse med et trafikkuhell.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet fem kopisaker fra politidistriktet og gjennomgått kopisakene.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart ved deres håndtering av As melding til politiet og gjennomføring av oppdraget, politiets opptreden i forbindelse med funnet og etterfølgende undersøkelser/søk knyttet til funnet av As bil eller meling til barneverntjenesten. Det var videre ingen holdepunkter for at politiets opptreden og kontakt med A var gjort i den hensikt å trakassere ham.

 

Når det gjelder våpensaken hadde A benyttet seg av sin klageadgang etter forvaltningsloven.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 617/16 – 123, 09.11.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL VED BISTAND TIL BARNEVERNET

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for, sammen med ansatte fra barnevernet, å hente hennes barnebarn, at de ikke legitimerte seg under utøvelse av politimyndigheten og nektet henne å anmelde politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet utskrift fra politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet skal på anmodning yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse når dette følger av lov eller sedvane, jf. politiloven § 2 nr. 5, jf. politiinstruksen kap. 13.

 

Det var ikke fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at polititjenestemennene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

I følge politiinstruksen § 5-4 skal en polititjenesteperson alltid ha politilegitimasjon med seg under utøvelse av politimyndighet, og en polititjenesteperson som ikke er i uniform plikter å legitimere sin politimyndighet, såfremt vedkommende ikke er kjent av den som forlanger det.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å etterforske As anførsel om manglende fremvising av legitimasjon. A hadde i anmeldelsen opplyst at hun kjente den ene tjenestemannen fra tidligere. Videre viste Spesialenheten til Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) s. 339 der det er uttalt at "Dersom en polititjenestemann ikke legitimerer seg, kan det være tale om et forsettlig og klart brudd på tjenesteplikten. Derimot kan bruddet neppe sies å gjelde en tjenesteplikt av en slik betydning at pliktbruddet bør straffes. Det vil være tilstrekkelig å reagere tjenstlig."

 

Det var videre ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking for ikke å ha fått inngi anmeldelse. I følge straffeprosessloven § 223, jf. påtaleinstruksen § 7-1 skal politiet ta imot og registrere anmeldelser. Muntlige anmeldelser skal skrives ned. Selv om politiet skal ta imot og registrere anmeldelser, må politiet ha mulighet til å prioritere mellom ulike oppdrag. I dette ligger det at den som henvender seg kan bli bedt om å komme tilbake senere eller bli bedt om å inngi anmeldelse skriftlig.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak  664/16 – 123, 09.11.2016

 

ANMELDELSE FOR FORSKJELLSBEHANDLING

 

Politidistrikt:

Trøndelag  politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for at anmeldelsen han leverte i 2016 ikke ble behandlet på samme måte som da A selv ble anmeldt i 2011. A mente at dette var straffbar forskjellsbehandling. I tillegg anmeldte A politibetjent B for dokumentfalsk fordi politiet i løpet av etterforskingen hadde endret navnet på mistenkte i saken fra X til Y.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet aktuelle straffesak fra politiet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ikke holdepunkter for at As anmeldelse var behandlet på straffbar måte. Navnet på mistenkte i saken var blitt endret etter at etterforskingen hadde avdekket at det var en annen person som kunne mistenkes for forholdet.

 

A hadde påklaget politiets henleggelse. Saken var sendt til statsadvokatembetet for klagebehandling. Klagebehandlingen var ikke ferdig da Spesialenheten behandlet As anmeldelse.

 

Det var ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 152/16 – 123, 09.11.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politiet oversendte sak om mulig brudd på taushetsplikt fra en sivilt ansatt, B. B hadde opplyst til sin datter og svigersønn at A ikke måtte få tilgang til deres hjem, i alle fall ikke når barna var til stede. Svigersønnen fortalte på fest at A var under etterforsking for seksuell omgang med barn under 14 år.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte B og flere vitner. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Det følger av politiregisterloven § 23 første ledd nr. 1 at enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold.

 

Spesialenheten la på bakgrunn av Bs og svigersønnens forklaring til grunn at B sa til svigersønnen og datteren at A ikke måtte få tilgang til deres bolig, i alle fall ikke når barna var til stede. B forklarte at hensikten var å beskytte barnebarna mot A. Det var ikke opplysninger i saken som tilsa at B utdypet uttalelsen nærmere eller hadde gitt detaljer fra politiets sak mot A.

 

Spesialenheten mente uttalelsen ikke i seg selv kunne innebære at det ble røpet en opplysning som er undergitt taushetsplikt og at etterforskingsresultatet ikke kunne gi grunnlag for en konklusjon om at B hadde brutt sin taushetsplikt. As svigersønn forklarte at han selv hadde trukket konklusjonen om at det gjaldt noe alvorlig og at A var under etterforsking for seksuelle overgrep mot mindreårige.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.


 


Uke 44

Sak 686/15 – 123, 02.11.2016

 

ETTERFORSKING FOR FORSØK Å PÅVIRKE TJENESTEHANLING, BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT OG SØK UTEN TJENESTEMESSIG GRUNN

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Finnmark politidistrikt oversendte sak hvor det var mistanke om at politibetjent A hadde forsøkt å påvirke en kollega i tjenesteutøvelsen og at han hadde brutt taushetsplikten.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra politibetjent A og vitner.

Kripos har bistått med innhenting av søkehistorikk.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 128, om trusler for å påvirke tjenestehandling

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

Straffeloven (1902) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Etterforskingen hadde ikke kunnet avdekke om politibetjent A var den tjenestemannen som C og D hadde opplyst at de hadde fått opplysninger fra politiregisteret fra. Et eventuelt straffeansvar etter straffeloven § 209 ville i dag uansett være foreldet, jf. straffeloven § 86 første ledd, jf. § 85.

 

Etterforskingen kunne ikke avdekke om politibetjent A hadde ringt til politibetjent Y og hva A eventuelt hadde uttalt. Overtredelse av straffeloven § 128 foreldes etter to år. Et eventuelt straffeansvar etter straffeloven § 128 ville i dag være foreldet, jf. straffeloven § 66 første ledd, jf. § 67.

 

En gjennomgang av As søkehistorikk viste at han har søkt på/åpnet saker og dokumenter som omhandler X en rekke ganger. X har barn med As datter. A opplyste at sakene som gjelder X er skjermet i BL, men at det er tilgang via Indicia. A har opplyst at han ikke har arbeidet med sakene mot X, man at han gjennom sin stilling må være oppdatert.

 

Spesialenheten fant under sterk tvil det ikke bevist utover rimelig tvil at A kunne ilegges straffansvar. Med bakgrunn i As stilling var det under tvil vanskelig å bevise utover rimelig tvil at søkene innebar overtredelse av straffeloven § 324.

 

Vedtak:

Saken er henlagt delvis som foreldet og delvis etter bevisets stilling.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken er oversendt politimesteren for administrativ oppfølging, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd. Politibetjent A hadde til Spesialenheten opplyst at han ikke var kjent med hvilke instrukser/retningslinjer som gjelder ved bruk av politiets registre og at han ikke har kjennskap til politiregisterlovens bestemmelser på området. Det var for Spesialenheten uforståelig og uholdbart at en polititjenesteperson, som har tilgang til og anvender registrene i sitt virke, har så lav kunnskap om regelverket som gjelder ved bruk av politiets registre.  

 

Uke 43

Sak 469/16 – 123, 27.10.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BREVÅPNING

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet oversendte sak til Spesialenheten fordi en ansatt hadde åpnet et brev som var adressert til en tredjeperson. Politidistriktet anførte at åpningen av brevet hadde skjedd i strid med straffeprosessloven §§ 211 og 212.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt politietbetjent A som mistenkt og et vitne ansatt i posten. Spesialenheten innhentet kopi av straffesaken mot X som ble opprettet som følge av brevåpningen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Den ansatte i Posten forklarte til Spesialenheten at det til postkontoret var mottatt et brev adressert til en person X som tidligere var underlagt postsperre. Hun synte at brevet var mistenkelig og ønsket å informere politiet om at det var begynt å komme nye postforsendelse til X. Hun la brevet i en større konvolutt og leverte det til politiet. Politibetjent A forklarte at det lå en konvolutt på arbeidsplassen hans og at det var skrevet hans navn på konvolutten. Han åpnet konvolutten og også konvolutten som lå inne i denne. Etter at han hadde åpnet den siste konvolutten ble han oppmerksom på at den var adressert til en tredjeperson X.

 

Straffeprosessloven § 210 flg. regulerer utlevering. Som hovedregel er det retten som pålegger utlevering. Dersom det ved opphold er fare for at etterforskingen vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre isteden for kjennelse av retten. Påtalemyndighetens beslutning skal snarest mulig forelegges retten for godkjennelse.

 

Av postloven § 30 tredje ledd fremgår at "[…]. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at politiet undersøker om postsending inneholder narkotika, eksplosiver, utgangsstoffer for eksplosiver eller radioaktivt materiale uten å åpne den. […]"

 

På tidspunktet politibetjent A åpnet konvolutten adressert til X var det ikke besluttet pålegg om utlevering av forsendelsen, jf. straffeprosessloven § 210. Noe som også hadde sin åpenbare bakgrunn i at politiet ikke var kjent med forsendelsene adressert til X.

 

Selv om politibetjent A burde ha registrert at brevet var adressert til en annen enn ham selv eller politiet, fant Spesialenheten ikke bevismessige holdepunkter for at politibetjent A hadde opptrådt med nødvendig grad av skyld. Spesialenheten vektla As forklaring om at han åpnet brevet fordi han trodde forsendelsen var ment som et tips fra Posten, og ble overrasket da han etter å ha åpnet konvolutten ble klar over at det var et "ekte brev". Det var heller ingen avtale mellom politiet og ansatte ved Posten om at de skulle levere "mistenkelige" brev til politiet, slik at A av den grunn skulle ha reagert på forsendelsen fra den postansatte.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 677/16 – 123, 27.10.2016

 

ANMELDELSE FOR FOR IKKE Å BISTÅ VED ULOVLIG INNKREVING  

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for at politiet ikke har bistått ham ved NAVs ulovlig innkreving av barnebidrag. Vedlagt anmeldelsen fulgte vedtak fra NAV om motregning i etterbetaling av ytelse for gjeld A hadde i innkrevingssaken. Det var opplyst om klageadgang og fremgangsmåte for å klage på vedtaket.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er ikke foretatt undersøkelser.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var opplysninger som gjorde det sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 530/16 – 123, 28.10.2016

 

ANMELDELSE FOR MANGELFULL ETTERFORSKING

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet for mangelfull utført etterforsking av en sak som var henlagt. Til tross for at A hadde gitt opplysninger om konkrete vitner og andre bevis som han mente måtte innhentes, var ikke alle vitnene avhørt og alle bevis sikret.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesak og undersøkte saken i politiets straffesaksregister.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Anmeldelsen fra A gjaldt trusler han hadde mottatt. Det fremgikk av sakens dokumenter at det var gjennomført etterforskingsskritt i saken ved at A og to vitner var avhørt. Det tilligger påtalemyndigheten å vurdere hvilke etterforskingsskritt som skal foretas, og med bakgrunn av bevisene i saken, å vurdere hvorvidt vilkårene for strafforfølging er til stede eller ikke. Politiets henleggelse kan påklages til statsadvokaten. Frist for å inngi klage er 3 uker fra underretningen om henleggelsen.

 

Politiets arbeid, eller mangel på sådan, kan innebære straffansvar for tjenestefeil Rettspraksis viser at det skal mye til før grensen for straffansvar er overtrådt. 

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at politietterforsker X hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. A hadde påklaget henleggelsen og henleggelsen var opprettholdt av statsadvokaten. Det var ikke opplysninger som gjorde det sannsynlig at påtalemyndigheten ved sin utøvelse av skjønnsmyndighet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 528/16-123, 28.10.2016

ANMELDELSE FOR UAKTSOM KJØRING I VEGARBEIDSOMRÅDE

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Selskapet X, som har som oppdrag å legge asfalt, innga anmeldelse av politibetjent A for å ha kjørt i høy hastighet gjennom et vegarbeidsområde. Det oppsto ingen personskade.

 

Spesialenhetens etterforsking

Spesialenheten har opptatt forklaring fra en rekke personer ansatt i selskapet X. Politibetjent A ble avhørt som mistenkt. Hennes kollega, politibetjent B, og sjåfør C, som ventet på å kjøre inn i vegarbeidsområdet, er avhørt som vitner.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 3, jf. § 31

 

Spesialenhetens vurdering:

Patruljen var på veg til et skadested med mulig alvorlig personskade. Operasjonssentralen hadde gitt tillatelse til å kjøre i utrykning. Spesialenheten la til grunn at vilkårene for utrykningskjøring var til stede og at A derfor hadde anledning til å holde høyere hastighet enn det som var skiltet på stedet (50 km/t).

 

Spørsmålet var om politibetjent A hadde handlet i strid med aktsomhetsnormen i vegtrafikkloven § 3 da hun kjørte gjennom anleggsområdet. Det var på det rene at det ikke oppsto noen skade som følge av kjøringen.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at hun, ved å kjøre inn i veganleggsområdet, hadde opptrådt i strid med vegtrafikkloven § 3 om å ferdes hensynsfull, aktpågivende og varsomt. A hadde oppfattet det slik at vegvakten hadde vinket henne inn i vegområdet. As forklaring ble støttet av politibetjent B og sjåfør C, som begge forklarte at de oppfattet det slik at vegvakten tillot politibilen å kjøre. Vegvakten forklart også selv at det var trolig at hennes adferd kunne ha blitt oppfattet som om at hun tillot politibilen å kjøre inn i anleggsområdet.

 

Når det gjaldt politibilens hastighet ved inngangen til, og gjennom anleggsområdet, hadde

anleggsarbeiderne på den ene siden og tjenestepersonene på den andre siden, avvikende forklaringer. Anleggsarbeiderne anslo at politibilen holdt en hastigheten mellom 75 og 100 km/t, mens tjenestepersonene, som ikke hadde sett på speedometeret, mente at hastigheten var forsvarlig. I følge C, kjørte politibilen i tilnærmet gangfart da politibilen passerte vegvakten.

 

Spesialenheten fant, særlig med bakgrunn i Cs vitneforklaring, det ikke bevist utover rimelig tvil at politibetjent A hadde hatt en så høy hastighet ved passeringen av vegvakten at det innebar at vegtrafikkloven § 3 av overtrådt. Vegvakten hadde for øvrig selv forklart at hun ikke oppfattet at det var fare for at hun kunne bli påkjørt.

 

Anleggsarbeiderne og tjenestepersonene hadde oppfattet hastigheten og forsvarligheten av kjøringen ulikt. Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning det ikke bevist utover rimelig tvil at politibetjent As kjøring innebar overtredelse av vegtrafikkloven § 3. Dette gjaldt også hennes vurdering av ikke å benytte sirener under kjøringen.

 

Fordi etterforskingen ikke hadde kunnet klarlegge faktum i tilstrekkelig grad, ble saken henlagt etter bevisets stilling. 

 

Vedtak

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

Uke 42

Ingen publiserte sammendrag i uke 42.

 

Uke 41

Sak 286/16 – 123, 13.10.2016

 

ANMELDELSE I FORBINDELSE MED TRAFIKKONTROLL, RANSAKING M.M.

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte i mars 2016 at ansatte i politiet hadde opptrådd utilbørlig i forbindelse med en trafikkontroll i januar 2015. Han anmeldte også politiets opptreden under pågripelse og ransaking i mars 2016, falsk opplysning i bekymringsmelding til barnevernet og brudd på taushetsplikten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av to straffesaker.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var opplysninger som gjorde det sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 616/16 – 123, 13.10.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BESLAG AV PERSONBIL

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ulovlig beslag i hans personbil. A ble stanset i trafikkontroll og personbilen ble beslaglagt fordi han kjørte uten gyldig førerkort. A mente at politiet uriktig påsto at han flere ganger hadde kjørt uten førerkort, og han mente politiet ikke hadde grunnlag for å beslaglegge bilen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av politiets straffesak. I straffesaken lå det kopi av nedtegnelser fra politiets oppdragslogg. Undersøkelser i politiets straffesaksregister viste at A en rekke ganger de siste årene var anmeldt for kjøring uten gyldig førerkort.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Dokumentene i saken viste av A hadde blitt stanset i trafikkontroll og at hans personbil ble beslaglagt av politiet. Beslaget ble opprettholdt av påtalemyndigheten. Det var også mistanke om at A var i besittelse av narkotika, slik at påtalemyndigheten besluttet ransaking av bilen.

 

Etter straffeprosessloven § 203 kan ting som har betydning som bevis eller som kan inndras tas i beslag. I beslutningen om beslag var det nedtegnet at grunnlaget for beslaget var å sikre bevis og å hindre at A på nytt kjører personbilen uten gyldig førerkort. Videre viste dokumentene i saken at politiet noen dager senere fattet vedtak om bruksforbud for personbilen. Det var i vedtaket opplyst at A tidligere var dømt for 6 tilfeller av kjøring uten førerkort i 2014 og var siktet for 1 tilfelle av ruspåvirket kjøring, 11 fartsovertredelser og 11 tilfeller av kjøring uten gyldig førerkort i 2015. A var informert om adgangen til å påklage vedtaket.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar ved å beslutte beslag i personbilen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 40

Sak 563/16 – 123, 06.10.2016

 

ANMELDELSE I FORBINDELSE MED TRAFIKKUHELL

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet etter at han som fører av et vogntog mistet en container ved påkjøringsrampen til E6. A beskrev at politiet hadde opptrådt utilbørlig fordi tjenestepersonene på stedet hadde uttalt at han kunne ha vært en morder. Han ble ikke tilbudt lege/psykolog. Politiet var inne i lastebilen og rotet i fraktbrev og private saker. Da han fikk kjøre bort fra stedet var han under eskorte fra politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og gjort søk i politiets straffesaksregister.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av sakens dokumenter i straffesaken mot A at han i februar 2016 hadde lastet fire ti-fots kontainere på vogntoget. Foto fra stedet viste at en av kontainerne hadde falt av tilhengeren på påkjøringsrampen til E6, mens de øvrige tre kontainerne hadde forskjøvet seg på tilhengeren/trallen. Ingen andre trafikanter var involvert i ulykken. Politiets undersøkelser viste at kontaineren hadde falt av trallen/tilhengeren fordi lastestropp som festet kontaineren var røket. Det var ikke dokumenter i saken som viste at ødelagte lastestropp(er) ble beslaglagt av politiet som bevis.

 

As førerkort ble besluttet beslaglagt. A samtykket først til førerkortbeslaget, men trakk samtykket tilbake  noen dager senere. Spørsmålet om midlertidig tilbakekall av As førerrett var prøvd av både tingrett og lagmannsrett. Begge rettsinstansene hadde besluttet opprettholdelse av førerkortbeslaget.

 

A ble ilagt forelegg for manglende sikring av last. Forelegget ble forkynt for A i august 2016. Samme dag anmeldte A politiet. 

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 389/16 – 123, 07.10.2016

 

ANMELDELSE I FORBINDELSE MED RANSAKING OG PÅGRIPELSE

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for ulovlig ransaking og pågripelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av straffesak hvor A ble pågrepet og ransaket.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av sakens dokumenter at tingretten tok politiets ransakingsbegjæring til følge, og at påtalemyndigheten deretter besluttet pågripelse av A. Både ransaking og pågripelse ble bestluttet i henholdt til straffeprosesslovens regler om ransaking og pågripelse.

 

Det var ikke bevismessige holdepunkter for at påtalemyndigheten eller politiet hadde opptrådt på et vis som kunne medføre straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 482/16 – 123, 07.10.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ DYREVELFERDSLOVEN

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

NOHA for dyrs rettigheter anmeldte politiet for brudd på dyrevelferdsloven §§ 4 og 14, som gjelder plikt til hjelpe skadde dyr og forbud mot å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Saken gjaldt en måkeunge med brukket vinge som politiet kjørte utenfor Alta by og forlot. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg og internt korrespondanse. Av  politiets dokumenter fremgår at politiet i Alta har skjerpet rutiner for behandling at skadde dyr og fugler etter henvendelsen fra NOHA.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 288/16 – 123, 07.10.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG MAKTBRUK OG FOR Å HA BLITT NEKTET LEGETILSYN

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner i politiet for utilbørlig maktbruk da han ble pågrepet. A opplyste at politiet hadde dratt ham ut av bilen og langt ham i bakken uten grunn. Han opplyste at han hadde hjerteproblemer, og politiet brydde seg ikke om dette. Det gikk 2 ½-3 timer før politiet tilkalte lege i arresten. A mente politiet ikke brydde seg om å tilkalle legehjelp.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt A. Tre tjenestepersoner ble avhørt som mistenkt. Spesialenheten innhentet kopi av straffesaken mot A, herunder utskrift av politiets oppdragslogg og arrestlogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet var på stedet på grunn av melding om at A hadde truet sin tidligere samboer. Spesialenheten fant, slik situasjonen utviklet seg, ikke bevismessig holdepunkter for at tjenestepersonene hadde opptrådt straffbart under pågripelsen av A. Det ble vist til at bruken av makt var foranlediget av at A ikke etterkom pålegg om å komme ut av bilen, og at han tok tak i en av politibetjentene og nektet å slippe.

 

Når det gjelder krav til legetilsyn anførste A at han allerede under pågripelsen opplyste at han hadde hjerteproblemer. Politibetjent B kunne ikke utelukke at A ba om legetilsyn i cellebilen etter at han fikk beskjed om at han skulle i arresten, men han opplyste ikke at han hadde hjerteproblemer. I følge politibetjent C og D var det først på cellen at A uttrykte smerter i brystet. I følge nedtegninger i arrestloggen og oppdragsloggen var dette ved ca. kl. 00:10. I følge loggføring var A undersøkt av lege kl. 00:38, ca. 30 minutter senere.

 

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning det ikke bevist at tjenestepersonene hadde opptrådt straffbart ved deres håndtering av A i arresten. Det var ikke bevismessige holdepunkter for at tjenestepersonene, tidligere på kvelden, hadde unnlatt å etterkomme As ønske om legetilsyn. Det gikk for øvrig kort tid fra legen ble tilkalt til legen var i arresten etter at tjenestepersonene var kjent med As ønske om legebistand.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 546/16 – 123, 07.10.2016

 

ANMELDELSE FOR FALSK ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ansatt i politiet (B) for å ha fremsatt falsk anmeldelse i forbindelse med at A kjørte forbi B.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av straffesaken mot A, nedtegninger i polities oppdragslogg og undersøkt sakens status politiets straffesaksregister.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at B hadde fremsatt usanne opplysninger i forbindelse med anmeldelsen.  Det var særlig lagt vekt på at B hadde skrevet en grundig anmeldelse og at observasjonene også var videreformidlet til operasjonssentralen og loggført i oppdragsloggen. A var avhørt og hadde fått anledning til å gi sin versjon av saken. Han hadde ikke vedtatt forelegget og ville få anledning til å fremme sine synspunkter for tingretten under domstolsprøvingen av saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 228/16 – 123, 07.10.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B for brudd på taushetsplikt i forbindelse med at en venninne av As ekssamboer fikk opplysninger fra B om As “fortid”. B hadde blant annet beskrevet ham som livsfarlig.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt A, to vitner og B med status som mistenkt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ikke bevismessige holdepunkter for at opplysningene som B videreformidlet til X var opplysninger som B hadde fått gjennom sitt arbeid i politiet. B opplyste at opplysningene om A var kommet til hennes kunnskap som privatperson fordi hun er søsteren til As tidligere samboer. Opplysningene var gitt henne av søsteren, samt at B også hadde kontakt/samtaler med A i etterkant av samlivsbruddet. As forklaring ble støttet av Xs forklaring om at hun tok kontakt med B fordi hun kjente til at Bs er søsteren til As ekssamboer, ikke fordi B arbeider i politiet.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

               

Sak 276/16 – 123, 07.10.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV KROPPSSKADE M.M.

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to ansatte i politiet fordi han ble påført skade i ansiktet som følge av politiets maktanvendelse mot ham ved innsettelse i arrest. A anførte at politiet dyttet ham inn på cellen slik at han falt fremover og slo hodet mot en betongbrisk. Han kunne ikke ta seg i mot fordi han hadde hendene i håndjern på ryggen. A måtte sy tre sting over høyre øye. A stilte også spørsmål ved hjemmelsgrunnlaget for å innsette ham i arresten.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten avhørte A. De to polititjenestepersonene som anvendte makt mot ham ble avhørt som mistenkt. Spesialenheten innhentet illustrasjonsmapper som viste cellen med betongbrisk og skadene som A var påført.

Forholdet skjedde på i en arrest hvor det ikke var montert video- eller lydopptaksutstyr.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 272, om grov kroppsskade

 

Spesialenhetens vurdering:

Med bakgrunn i sakens opplysning om As opptreden på utestedet og at han selv hadde forklart at han var beruset, var det ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart ved å innbringe ham for å sette ham i arresten etter politiloven § 9.

 

Det var ikke tvilsomt at tjenestepersonene benyttet makt mot A på cellen ved å presse ham ned og fremover. Spesialenheten oppfattet tjenestepersonene slik at politibetjent B presset A nedover, mens politistudent C presset A nedover og frem. Bakgrunnen for maktbruken mot A var at han sparket fra mot cellebrisken og ved dette gjorde et utfall bakover, og at tjenestepersonene forsøkte å få kontroll på ham.

 

Begge tjenestepersonene forklart at de i hadde "dårlige" grep om A og at hans utfall kom overraskende på dem. De klarte derfor ikke å holde/kontrollere ham optimalt. På grunn av endring i As motstand, fór han fremover uten at tjenestepersonene klarte å holde igjen ham, og han skadet hodet. 

 

Spesialenheten bemerket at A var beruset og det var beskrevet at hans humør gikk "opp og ned". Han ga også først uttrykk for ikke å ville gå inn på cellen. Han hadde armene i håndjern på ryggen.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at politibetjent B og politistudent C opptrådte på et vis som kunne lede til straffansvar. Maktbruken mot A var forårsaket av As egen opptreden, og det måtte i situasjonen ha fortonet seg som nødvendig å få kontroll på ham. Spesialenheten anså ikke bruken av makt som unødvendig, uforsvarlig eller uforholdsmessig.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 39

Sak 193/16 – 123, 26.09.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet for ulovlig ransaking. Politiet kom til leiligheten der han oppholdt seg i forbindelse med husbråk. Da politiet kom til stedet startet politiet å ransake leiligheten selv om det ikke var grunnlag for det.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og mistenkt samt innhentet kopi av politiets oppdragslogg. Det er også foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politibetjent B forklarte at hun oppfattet at A var ruset på noe annet enn alkohol. Han var voldsomt energisk, snakket høyt og var "opp og ned" i stemningsleiet. Videre oppfattet hun det slik at A ville ut av stuen for enhver pris. Hun mistenkte derfor at det var narkotika på stuen. Hun observerte også noe te sil-liknende, en kniv og gule plastegg (kinderegg). B forklarte at hun er kjent med at slike plastegg ofte blir brukt til å oppbevare narkotika. Det var ingen tegn til at det nylig var blitt spist kinderegg. B mente det var skjellig grunn til å mistenke A for bruk og oppbevaring av narkotika, og åpnet kinderegget på bordet og det som lå i vinduskarmen. Det var ikke narkotika i eggene. Fordi hun ikke gjorde funn, ble det ikke registrert sak og heller ikke skrevet ransakingsrapport. B er kjent med at det skal skrives rapport også når det ikke gjøres funn.

 

Politiet kan gjennomføre ransaking av en persons bolig, rom eller oppbevaringssted når vedkommende med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, og ransakingen skjer for å sette i verk pågripelse eller for å søke etter bevis eller etter ting som kan beslaglegges, jf. straffeprosessloven § 192 første ledd.

 

Ransaking besluttes som hovedregel av retten. Er det fare ved opphold, kan beslutningen treffes av påtalemyndigheten. Beslutningen skal så vidt mulig være skriftlig. Muntlig beslutning skal snarest mulig nedtegnes, jf. straffeprosessloven § 197. Uten beslutning som nevnt i § 197 kan politimann forta ransaking når det er sterk mistanke om en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder, og det er nærliggende fare for at formålet med ransakingen ellers vil forspilles, jf. straffeprosessloven § 198 nr. 3, eller mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor, jf. straffeprosessloven § 198 nr. 2.

 

Med bakgrunn i politibetjent Bs forklaring mente Spesialenheten at hennes vurdering knyttet til mistankegrunnlaget åpenbart ikke var så mangelfull at det kunne lede til straffansvar.

 

I henhold til straffeprosessloven § 199 annet ledd skal det snarest mulig skrives rapport om ransakingen. Det ble ikke gjort. Det var heller ikke på annen måte sikret notoritet om ransakingen. Unnlatelse av å skrive rapport gjør det vanskelig å holde kontroll med om materielle og personelle vilkår for en ransaking har vært oppfylt, og kan åpne for en vilkårlig praksis. Selv om den mangelfulle rapporteringen er uheldig og kritikkverdig ledet det ikke til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistrikt, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd med henblikk på å om det overfor mannskaper i distriktet er grunn til å understreke plikten til å skrive rapport ved negativ ransaking.

 

 

 

Sak 403/16 – 123,  26.09.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BESLAG AV FOTOUTSTYR

 

Politidistrikt

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen

A anmeldte ansatte i politiet for ulovlig beslag av kamera og mobiltelefon.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Spesialenheten har innhentet kopi av straffesak der A var anmeldt for å ta bilder av gjester på et utested uten deres samtykke.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Vakter på utestedet tok kontakt med politiet fordi A tok bilder av gjester inne på et utstedet mot gjestenes vilje. A etterkom heller ikke vaktenes pålegg om ikke å fotografere. Politiet snakket med A, og han fotograferte da også politiet. Med bakgrunn i beslutning fra jourhavende jurist, tok tjenestepersonene beslag i As kamera og mobiltelefon. Han ble informert om at han var anmeldt for å ta bilder uten samtykke, og han fikk pålegg om å møte til avhør dagen etter. Det ville da bli vurdert om han skulle få tilbake utstyret. A fikk utlevert utstyret etter avhør dagen etter. Saken mot A ble senere henlagt av politiet etter bevisets stilling.

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart. Det ble vist til at politiet kan ta beslag i ting som antas å ha betydning som bevis, jf. straffeprosessloven § 203.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 


Uke 38

Sak 414/16 – 123, 20.09.2016

 

ANMELDELSE FOR URETTMESSIG Å HA TATT SEG INN I LEILIGHET

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to polititjenestemenn for at de tok seg inn i hans leilighet for å forkynne et forenklet forelegg ute As samtykke. A lå og sov. Huseieren låste politiet inn i hans leilighet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter. Huseieren, som også var As mor, ble avhørt som vitne.

Politidistriktet ble kontaktet med spørsmål om hvilke tjenestepersoner som hadde vært hos A. Politidistriktet hadde ikke opplysning om  hvem som hadde vært på oppdraget.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Politiet har adgang til å ta seg inn på privat eiendom for å forkynne stevning eller å avgi annen offentlig meddelelse, jf. politiinstruksen § 8-7 første ledd. Huseieren, som også var As mor, låste politiet inn i As leilighet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 386/16-123, 21.09.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A ved sin advokat, anmeldte politiet for å gjennomføre etterforsking av forhold som ikke hadde vært anmeldt. Det ble også kritisert at en etterforsker hadde kommet med en uttalelse da ransakingsbeslutningen ble meddelt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten mottok sammen med anmeldelsen flere vedlegg bestående av e-postkorrespondanse mellom advokaten og politiet. Spesialenheten innhentet politiets straffesak mot A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

De anførsler som var trukket frem om politiadvokatens og etterforskerens uttalelser i e-poster falt inn under den skjønnsutøvelse og den kompetanse som tilligger påtalemyndigheten i en slik straffesak. Regulering av politiets etterforskingskompetanse er gitt i straffeprosessloven § 224 og påtaleinstruksen kapittel 7, og politiet kan i alminnelighet utøve et skjønn når det gjelder det nærmere omfanget av sin etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 476/16 – 123, 21.09.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG Å HA TATT SEG INN I BOLIG

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet for ulovlig å ha tatt seg inn i hans bolig for å pågripe hans kjæreste. A opplyste at politiet hadde tatt seg inn via naboens terrasse, noe han mente satte ham i et dårlig lys overfor naboene. Politiet hadde heller ikke låst ytterdøren da de reiste. A var ikke hjemme da hendelsen skjedde.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg og straffesaksdokumenter. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var for Spesialenheten ikke kjent hvilke opplysninger A hadde om årsaken til at politiet var på hans bopel for å hente hans kjæreste. Spesialenheten kunne av hensyn til taushetsplikten ikke gå nærmere inn på bakgrunnen for hendelsen.

 

Det fremgår av politiinstruksen § 8-7 nr. 2 at politiet kan gå inn på privat grunn eller i privat hus når han skal foreta pågripelse, ransaking, beslag eller iverksette andre tvangsmidler i samsvar med regler fastsatt i eller i medhold av lov. 

 

Spesialenheten gjennomgikk sakens dokumenter. Det var ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke ble ansett som sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Dette gjaldt også anførselen om at politiet opptrådte straffbart ved ikke å låse døren.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 208/16 – 123, 21.09.2016

 

ANMELDELSE KNYTTET TIL OBDUKSJON (SAKKYNDIG LIKUNDERSØKELSE)

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet i forbindelse med at henns ektefelle døde. A fremhevet særlig følgende forhold:

  • Kontakten med politets pårørendekontakt var dårlig og A fikk dermed ikke formidlet sitt syn på obduksjon til rette vedkommende i politiet.

  • A ble oppringt av kriminaltekniker da hun var på en kjøpesenter, og vedkommende ga henne opplysninger om den pågående obduksjonen.

  • A fikk opplyst fra politet at alle ektemannens kroppsdeler var plassert i kisten ved gravleggelse. Undersøkelser A selv gjorde viste at dette ikke var korrekt.

     

    Spesialenhetens undersøkelser:

    Det er opptatt forklaring fra A og en ansatte i politiet. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

     

    Rettslig grunnlag:          

    Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

     

    Spesialenhetens vurdering:

    Sakkyndig likundersøkelse skal foretas når det er grunn til mistanke om at noens død er voldt ved en straffbar handling. Påtalemyndigheten kan også ellers beslutte at det skal foretas sakkyndig likundersøkelse når dødsårsaken er uviss og særlige forhold krever slik undersøkelse, jf. straffeprosessloven § 228, jf. også påtaleinstruksen § 13-1. Av påtaleinstruksen § 13-2 bokstav a og b fremgår at politiet i alminnelighet bør sørge for at sakkyndig likundersøkelse foretas når dødsårsaken er uviss og antas å kunne skyldes selvmord, selvvoldt skade eller ulykkestilfelle. Det samme gjelder når dødsårsaken er uviss og døden er inntrådt plutselig og uventet, særlig dersom vedkommende antas å ha vært alene i dødsøyeblikket, jf. annet ledd. Før sakkyndig likundersøkelse foretas etter § 13-2, bør avdødes pårørende om mulig varsles og gis høve til å uttale seg, jf. påtaleinstruksen § 13-3. 

     

    Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking knyttet til beslutningen om obduksjon og tilbakekall av samtykket, da det ikke var sannsynlig at politiadvokaten hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar ved å beslutte obduksjon på bakgrunn av de opplysninger som forelå.

     

    A hadde fått anledning til å uttale seg i spørsmålet om obduksjon, og hadde først samtykket. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking for å avklare det videre hendelsesforløpet/håndteringen av videreformidling av tilbakekallet, da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på slik måte at det kunne lede til straffansvar. Spesialenheten merket seg imidlertid at politistasjonssjefen ønsket å gjennomgå saken med blant annet henblikk på pårørendekontaktens oppgaver og videreformidling av opplysninger.

     

    Det fremsto for Spesialenheten som ubetenksomt av kriminalteknikeren at han over telefon opplyste/ga A beskrivelse av den pågående obduksjonen. A opplevde samtalen som krenkende. Spesialenheten fant imidlertid ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at hans opptreden kunne innebære overtredelse av straffeloven § 172 om grovt uaktsom tjenestefeil.

     

    Det var videre ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart ved undersøkelsen og videreformidling av opplysningene om håndteringen av avdødes kroppsdeler, eller for øvrig ved kommunikasjonen med A.

     

    Vedtak:

    Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

                   

    Administrativ avgjørelse:

    Spesialenheten bemerker viktigheten av god og korrekt kommunikasjon mellom pårørende og politiet, særlig fordi pårørende ofte er i en sårbar situasjon. Saken ble oversendt politimesteren i Nordland politidistrikt til administrativ gjennomgang, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd.

     

     

     

    Sak 393/16 – 123, 23.09.2016

     

    ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

     

    Politidistrikt:

    Trøndelag  politidistrikt

     

    Anmeldelsen:

    A anmeldte ansatte i politiet og oppga i anmeldelsen at politiet ikke hadde behandlet hans søknad om norsk statsborgerskap og ikke sendt søknaden videre til UDI. A hadde inngitt søknaden i oktober 2015, og søknaden var ikke behandlet da han etterspurter status si saken i juni 2016. A anmeldte tjenesteperson B for ikke å ville opplyse årsaken til at søknaden ikke var behandlet, og for å ha tatt hans mobiltelefon.

     

    Spesialenhetens etterforsking:

    Det er opptatt forklaring fra anmelder, mistenkt og vitne.

     

    Rettslig grunnlag:          

    Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

     

    Spesialenhetens vurdering:

    Etter forvaltningsloven § 11 a første ledd har et forvaltningsorgan plikt til å forberede og avgjøre en sak uten ugrunnet opphold.

     

    A leverte søknaden hos politiet i oktober 2015. Da politiet fikk kunnskap om at saken lå ubehandlet 1. juni 2016, ble saken behandlet samme dag og oversendt til UDI.

     

    Det var ikke B som hadde hatt ansvar for å saksbehandle As søknad om norsk statsborgerskap da søknaden ble inngitt. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å etterforske hvem ved politidistriktet som hadde hatt dette ansvaret. Leder ved utlendingsavsnittets forklarte at årsaken kunne være at vedkommende som hadde hatt ansvaret hadde sluttet i politiet, og at det i perioden hadde vært problemer med datasystemet DUF. 

     

    Saken ble sendt til Trøndelag politidistrikt for administrativt gjennomgang med henblikk på å avklare årsaken til hvorfor As søknad hadde blitt liggende ubehandlet.

     

    Spesialenheten fant det ikke bevist at B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. As telefon var ikke tatt i beslag eller uersøkt av politiet. B tok hånd om telefonen da A etterlot den i skranken.

     

    Vedtak:

    Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

                   

    Administrativ avgjørelse:

    Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 fjerde ledd

     

      

    Sak 350/16 – 123, 23.09.2016

     

    ANMELDELSE FOR UFORSIKTIG OMGANG MED VÅPEN

     

    Politidistrikt:

    Trøndelag  politidistrikt

     

    Anmeldelsen:

    Spesialenheten ble varslet om vådeskudd under skyteøvelse. Vådeskuddet hadde gått i betonggulvet og en person var truffet av et fragment fra prosjektilet.

     

    Spesialenhetens etterforsking:

    Spesialenheten rykket ut til stedet. Det er opptatt forklaring fra mistenkte, fornærmede og vitner. Det er utarbeidet illustrasjonsmappe. Våpenet er undersøkt. Det er også innhentet dokumenter fra politidistriktet som beskriver skyteøvelsen og de risikovurderinger som er gjort i den forbindelse.

     

    Rettslig grunnlag:          

    Straffeloven (2005) § 188, om uforsiktig omgang med våpen

     

    Spesialenhetens vurdering:

    A deltok i skyteøvelse hvor både en- og tohånds våpen var i bruk. Sentralt i leksjonen var valg av taktikk, valg av våpen og å vurdere om skudd skulle avfyres eller ikke. Øvelsen startet ved at A sammen med makker skulle entre gjennom en dør der det var ukjent for A og makker hva som møtte dem på innsiden. A skulle åpne døren og valgte å henge våpenet i reim for å ha begge hender fri. Han glemte å sikre våpenet før han hengte ned våpenet. Hans lillefinger kom bort i avtrekkeren og et skudd gikk av. Prosjektilet gikk ned i betonggulvet, og et fragment traff en tjenesteperson som befant seg bak A. Det var også flere deltakere og instruktører i rommet som potensielt kunne ha blitt skadet. 

     

    Spesialenheten fant det bevist at A hadde utvist uforsiktig omgang med våpenet og at handlingen var egnet til å volde skade.

     

    Saken ble avgjort med påtaleunnlatelse uten vilkår, jf. straffeprosessloven § 69 første ledd, fordi hendelsen hadde skjedd under skyteøvelse hvor noe av hensikten var å trene på å bytte våpen og sikre våpen ved våpenbytte. Øvelsen var krevende og det var første gang A var med på en slik øvelse.

     

    Vedtak:

    Saken er avgjort med påtaleunnlatelse, jf. straffeprosessloven § 69 første ledd.


 


Uke 37

Sak 457/16 – 123, 12.09.2016

 

ANMELDELSE FOR AT Å TA SEG INN PÅ PRIVAT GRUNN M.M.

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politipatrulje for å ha tatt seg inn på As private eiendom uten hans samtykke. Tjenestepersonene hadde avhørt hans mindreårige datter uten at verge var til stede og de hadde tatt bilder av hennes sko. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, samt  innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

As datter var mistenkt for ikke å ha stanset for kontroll. Hun kjørte moped hvor kjennemerket var brettet slik at det ikke kunne leses. As datter har senere vedtatt forelegg i saken.

 

Det følger av politiinstruksen § 8-7 nr. 3 at politiet kan gå inn på privat grunn eller inn i privat hus "for å forebygge, stanse eller etterforske et lovbrudd som er gjenstand for offentlig påtale".

 

Gjennomgang av politiets sak viste at politiet hadde startet etterforsking av saken og at patruljen var på adressen i dette anliggende. Å ta bilde av As datter og mopeden var relevante etterforskingsskritt.

 

A anførte også at politiet opptrådte straffbart ved å ikke informere/varsle ham om at politiet ville komme til hans adresse, samt at det var straffbart å ta avhør av hans mindreårige datter uten verge til stede.

 

Patruljen reiste til As adresse for å se om de observerte mopeden. Det ville være mot sin hensikt å på forhånd informere om politiets etterforskingsskritt. Det fremgikk av politiets dokumenter at As datter ikke ønsket å avgi forklaring på stedet. Hun ble i stedet avhørt, med verge til stede, på et senere tidspunkt. Politiet har anledning å ha samtaler med et mulig vitne eller en mulig mistenkt uten at det av den grunn er å anse som et avhør.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at tjenestepersonene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffeansvar ved deres gjennomføring av tjenesteoppdraget.

 

Vedtak

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 36

Sak 801/15-123, 06.09.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt og Politihøgskolen

 

Anmeldelsen:

En politihøgskolestudent ble anmeldt å ha videreformidlet taushetsbelagt informasjon om ulike saksforhold i politiet da han tjenestegjorde i praksisår ved politidistriktet. I bekymringsmeldinger til Politihøgskolen fra bekjente av studenten ble det opplyst at de hadde mottatt bilder av politiregistre, rapporter, åsted, beslag mv. via mobiltelefontjenesten Snapchat.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og mistenkte samt tre vitner.

Kripos har bistått med undersøkelse av søkehistorikk. Det ble ikke funnet at A hadde søkt på X i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209 om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Tre vitner som forklarte seg for Spesialenheten mente å ha fått bilder på Snapchat fra studenten som inneholdt sensitiv informasjon eller andre opplysninger om noens personlige forhold. Ingen av vitnene hadde lagret bildene. Med bakgrunn i det strenge bevisbyrdekravet i straffesaker var det vanskelig å kunne bevise utover rimelig tvil at A hadde har opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt på grunn av bevisets stilling.

               

Administrativ gjennomgang:

Saken ble oversendt politidistriktet og Politihøgskolen, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, med anmodning om oppfølging av As behandling av politiinformasjon, hans bruk av sosiale medier i tjenesten og hans rolleforståelse. Etterforskingen hadde avdekket at A relativt utstrakt brukte Snapchat mens han var i tjeneste. Spesialenheten mener en tjenesteperson skal være tilbakeholden med å dele opplysninger fra polititjenesten via sin(e) privat(e) sosiale mediekonti. Deling av informasjon via eks. snapchat kan lett komme i konflikt med hensynet til blant annet taushetsplikten, personvern, opplysninger om politiet arbeid/etterforsking og publikums generelle tillit til politiet, og kan også lett få andre/større konsekvenser enn det publiseringen/delingen opprinnelig var tenkt å skulle ha.

 

 

 

Sak 811/15-123, 06.09.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT OG TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for å ha videreformidlet taushetsbelagt informasjon om at han var blitt anmeldt og fratatt førerkortet i en trafikksak. A mente B hadde fortalt dette til sin svoger og til sin bror. A viste til at B stanset ham da han kjørte traktor uten gyldig førerkort, like etter at A hadde hentet traktoren. Han mente at Bs svoger hadde “tystet” til B.

 

Spesialenhetens etterforsking:

A, B og fem vitner ble avhørt. Videre innhentet Spesialenheten kopi av politiets straffesaksdokumenter i to saker der A var anmeldt for trafikkforhold. Kripos har bistått med innhenting av søkehistorikk i politisystemene, som viste at B hadde søkt en rekke ganger på saker som gjaldt A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven 2005 § 209, om brudd på taushetsplikt

Straffeloven 1902 § 324, om tjenestefeil

Straffeloven 2005 § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at politibetjent B hadde gitt taushetsbelagte opplysninger til sin svoger. 

 

Politibetjent B erkjente at han hadde fortalte sin bror at A hadde mistet førerkortet. Broren var på dette tidspunktet i praksisår som politihøgskolestudent. Opplysningene om A var underlagt taushetsplikt. B kunne i utgangspunktet ikke videreformidle opplysningene til sin bror. Sett hen til blant annet omstendighetene rundt informasjonsutvekslingen ble denne denne delen av saken henlagt etter bevisets stilling.

 

Det ble avdekket at politibetjent B en rekke ganger over tid hadde vært inne i politiets straffesaker mot A i politiets saksbehandlings­system BL. Det måtte på bakgrunn av hans forklaring legges til grunn at oppslagene i all hovedsak var gjort uten tilknytning til arbeidsoppgaver, men at han hadde gjort dette for å oppdatere seg på status i sakene. Spesialenheten fant grunn til å stille spørsmål ved nødvendigheten av alle de oppslagene A hadde gjort og om han hadde hatt tjenestemessig behov. Idet han i mer eller mindre grad hadde hatt befatning med sakene i tjenstlig sammenheng, fant Spesialenheten det ikke bevist utover rimelig tvil at søkene innebar straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

 

 

Sak 575/16-123, 06.09.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politibetjent A er anmeldt for å ha sendt sensitiv informasjon han har tilegnet seg i sin stilling i politiet via tekstmeldinger/bilder på telefon, Facebook og mobilapplikasjonen Snapchat.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra meldere, A og vitne.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209 om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Ingen av vitnene hadde lagret meldingene/snapchat´ene. Med bakgrunn i det strenge bevisbyrdekravet i straffesaker var det vanskelig å kunne bevise utover rimelig tvil at A hadde har opptrådt straffbart. Deler av forholdene var også foreldet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt delvis på grunn av foreldelse og delvis etter bevisets stilling.

               

Administrativ gjennomgang:

Saken ble oversendt politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, med anmodning om oppfølging av As bruk av sosiale medier i tjenesten. Spesialenheten mener en tjenesteperson skal være tilbakeholden med å dele opplysninger fra polititjenesten via sin(e) privat(e) sosiale mediekonti. Deling av informasjon via eks. snapchat kan lett komme i konflikt med hensynet til blant annet taushetsplikten, personvern, opplysninger om politiet arbeid/etterforsking og publikums generelle tillit til politiet, og kan også lett få andre/større konsekvenser enn det publiseringen/delingen opprinnelig var tenkt å skulle ha.

 

Uke 35

Sak 273/16-123, 29.08.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for tyveri av eiendeler i forbindelse med at han ble pågrepet på en flyplass og tatt med til politiarresten. Da han skulle løslates fikk han beskjed om at politiet ikke hadde eiendelene hans. A mente han hadde en ryggsekk, en mobiltelefon og et kontantbeløp på ca. kr 10 000 da han ble pågrepet. 

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten opptok forklaring fra A. Politibetjent B ble avhørt som mistenkt. Dokumenter fra politidistriktets sak, kopi av politiets oppdragslogg, arrestlogg og utdrag fra arrestjournalen ble innhentet. Det ble også innhentet opplysninger fra politiets hittegodskontor.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven 2005 § 172 om grov uaktsom tjenestefeil.

Spesialenhetens vurdering:

As sekk med mobiltelefon og bankkort var blitt innlevert til hittegodskontoret noen dager etter pågripelsen. Sekken var funnet i politiets tjenestebil, og var trolig blitt liggende igjen i bilen da A ble flyttet over i annen tjenestebil for transport til arresten.

 

Det var ikke holdepunkter for at politiet hadde borttatt ca. kr 10 000.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist anses bevist.

 

 

 

Sak 285/16 – 123, 01.09.2016

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE OG SKADEVERK

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tre ansatte i politiet for kroppskrenkelse og skadeverk i forbindelse med at tjenestemennene tok DNA-prøve av A med tvang. A opplyste at han ble skadet og at telefonen hans ble ødelagt. A har ikke dokumentert skadene til tross for gjentatte anmodninger fra Spesialenheten om dokumentasjon.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og innhentet kopi av politiets oppdragslogg og beslutning om innhentig av DNA-prøve. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet hadde besluttet at As DNA-profil skulle registreres i identitetsregisteret (DNA-registeret). A var domfelt for overtredelse av blant annet straffeloven § 227 første straffalternativ, og registreringen av hans DNA-profil var hjemlet i politiregisterloven § 12 annet ledd nr. 1. A hadde fått tilsendt beslutningen per brev.

 

En patrulje reiste til A for å innehente DNA-prøven. A samarbeidet ikke, og prøven ble tatt med tvang. Det var ikke nedtegnet noe i politiets oppdragslogg om at A ble påført skade eller at hans mobiltelefon ble ødelagt i forbindelse med prøvetakingen.

 

Det fremgår av straffeprosessloven § 158 fjerde ledd at biologisk materiale som skal innhentes i medhold av § 160a, nå politiregisterloven § 12 annet ledd nr.1, kan innhentes med tvang dersom vedkommende nekter å avgi biologisk materiale frivillig, og innhentingen kan skje uten fare eller betydelig smerte. 

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne medføre straffansvar. Det ble lagt vekt på at A ikke hadde dokumentert skadene han mente han var påført selv om Spesialenheten ved flere anledninger hadde bedt om dokumentasjon.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 99/16 – 123, 02.09.2016

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politiadvokat og en etterforsker for mangler i etterforskingen i sak der A var anmeldt. A mente at politiet blant annet ikke hadde utført alle etterforskingsskrittene som han ønsket.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og gjort søk i strasak.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.  Det faller utenfor Spesialenhetens mandat å kvalitetssikre politiets etterforsking og vurderinger. Det var anmodet om tidspunkt for berammelse av hovedforhandling, og A ville kunne fremme sine anførsler mot etterforskingen i forbindelse med behandlingen av saken for retten.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 34

Sak 275/16 – 123, 22.08.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for brudd på taushetsplikten. A opplyste at han hadde hørt fra andre at politiet for 5 til 7 år siden hadde opplyst at det var A som hadde gjennomført flere hytteinnbrudd. Det var en annen person som hadde brutt seg inn i hyttene. Tyvgodset hadde vedkommende plassert i As bolig. A hadde informert politiet, som kom og hentet tyvgodset. A kjente ikke identiteten til personen som hadde fortalt at han mistenkte A.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra A. Undersøkelser i politiets straffesaksregister viste at A ikke var registeret/involvert i sak om hytteinnbrudd.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at A ikke er registrert hos politiet i tilknytning til hytteinnbrudd og det var derfor lite sannsynlig at noen i politiet hadde utpekt ham som gjerningsmann og informert hytteeieren om dette. Videre var det grunn til å anta at forholdet kunne være foreldet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 431/16 – 123, 23.08.2016

 

ANMELDELSE FOR UTILBØRLIG OPPTREDEN I TELEFONSAMTALE

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ukjent polititjenesteperson for utilbørlig opptreden i telefonsamtale med A i desember 2014.

 

Spesialenhetens undersøkelser

Spesialenheten har ikke foretatt særskilte undersøkelser av saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

En polititjenesteperson skal opptre med den ro og beherskelse som situasjonen krever, og skal opptre høflig, jf. politiloven § 5-2. Spesialenheten fant imidlertid ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at vedkommende tjenestepersons opptreden kunne innebære straffansvar. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 404/16 – 123, 25.08.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN I FORBINDELSE MED BEHANDLING AV NAMSSAK

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte namsfullmektig B for å ha bagatellisert opplysninger slik at saken ble fremstilt feil for retten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av namsmannens dokumenterog kjennelser fra tingretten.

Det var As datter som var part i namssaken. Det forelå ingen fullmakt fra datteren som ga A anledning til å representere henne i sak hos Spesialenheten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.  Det ble vist til tingrettens vurderinger.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 33

Sak 510/16 – 123, 16.08.2016

 

ANMELDELSE FOR IKKE Å TA I MOT ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestepersoner i politiet for ikke å ta i mot hans anmeldelse. I følge A forsøkte han å anmelde et tyveri/underslag i februar 2009 til februar 2011. Politiet registrerte anmeldelsen i 2011.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra A og gjort undersøkelser i politiets straffesaksregister.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av politiets straffesaksregister at politiet 11. februar 2011 registrerte As anmeldelse. Det ble tatt ut tiltale i saken i juli 2013. Saken ble registrert henlagt fordi påtalebegjæring var for sent fremsatt. A påklaget henleggelsen. Statsadvokaten opprettholdt henleggelsen i mars 2014.

 

Aktuell straffebestemmelse ble vurdert å være straffeloven § 324. Et eventuelt straffeansvar etter straffeloven § 324 vil i dag være foreldet, jf. straffeloven § 66 første ledd, jf. § 67.

 

Vedtak:

Saken er henlagt på grunn av foreldelse.

 

 

 

Sak 623/15 – 123, 17.08.2016

 

ETTERFORSKING AV TRAFIKKUHELL

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet oversendte sak til Spesialenheten etter at politiets uniformerte tjenestebil under utrykning kolliderte med en sivil bil.

 

Riksadvokaten ga Spesialenheten kompetanse til også å etterforske og påtaleavgjøre saken mot føreren av den sivile bilen, jf. påtaleinstruksen § 34-9 annet ledd til.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Begge førerene er avhørt som mistenkt. Det er opptatt forklaring fra to vitner. Dokumenter fra politidistriktet med illustrasjoner og nedtegninger fra ulykkesstedet er innhentet.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 31, jf. § 3.

 

Spesialenhetens vurdering:

Etter vegtrafikkloven § 11, jf. trafikkreglene § 2 nr. 4, kan fører av utrykningskjøretøy fravike vegtrafikkloven §§ 4, 5, 6, 7, 8 og 9. Dette innebærer blant annet at politiet under utrykning kan ha høyere hastighet enn fastsatte fartsgrenser. Vegtrafikkloven § 3 gjelder også for utrykningskjøring.

 

Politibetjent A hadde forklart at han kjørte i utrykning for å finne en mulig promillekjører. Beslutning om å kjøre i utrykning var gitt av operasjonsleder. A hadde godkjenning for å kunne kjøre i utrykning. Det var ikke tvilsomt at politibetjent A kjørte lovlig utrykning og at han med dette blant annet kunne holde høyere hastighet enn skiltet. Spørsmålet i saken var om han under utrykningskjøringen var tilstrekkelig aktpågivende og varsom, slik vegtrafikkloven § 3 foreskriver.

 

Av trafikkreglene § 10 følger at førere skal gi fri veg for utrykningskjøretøy når utrykningskjøringen er varslet med blått blinkende lys. Videre følger det av kravet til aktsomhet i vegtrafikkloven § 3 at førere skal følge med på trafikk som kommer bakfra.

 

Partene ga ulike forklaringer om sentrale temaer i aktsomhetsvurderingene. B forklarte forklart at han ga signal om at han skulle svinge til venstre, og at han til tross for å ha sett i speilene, ikke observerte politibilen. Politibetjent A forklarte at han kjørte noe fortere enn skiltet fartsgrense, at han benyttet blålys, la seg ut i midten av vegen og ga tegn med lyshorn. Han oppfattet Bs nedbremsing som at B hadde sett politibilen. A så ikke at B blinket til venstre.

 

Politibetjent Xs forklaring støttet politibetjent As forklaring mens Ys forklaring støttet Bs forklaring.

 

Etterforskingen kunne ikke i tilstrekkelig grad klarlegge hendelsesforløpet. Det var både for politibetjent A og for B tvil om de objektive og subjektive straffbarhetsvilkårene var oppfylt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

 

Uke 32

Ingen publiserte vedtak i uke 32.

Uke 31

Ingen publiserte vedtak i uke 31.

Ukene 28-30

Sak 392/16 – 123, 12.07.2016

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for ikke å ha sikret boligen hans da han ble pågrepet av politiet. Dette førte til at en verdifull klokke ble borte fra boligen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A var pågrepet for heleri, og det ble funnet tyvegods i leiligheten. A bodde sammen med tre andre, og to av disse ble ikke pågrepet. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Siden det var flere som bodde adressen og som ikke var pågrepet, hadde de tilgang til leiligheten og kunne også evt. ha sikret den. Det var for øvrig ikke noe i sakens dokumenter som tilsa at politiet hadde beslaglagt en slik klokke som A hadde beskrevet. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 467/15 – 123, 12.07.2016

 

ANMELDELSE FOR KORRUPSJON

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet anmeldte A, som er ansatt ved operativ kontroll, for å ha mottatt konsertbilletter til en konsert hvor han også var politiets saksbehandler i sammenheng med godkjenning av arrangementet.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte og 5 vitner.

Det er innhentet kopi av aktuelle dokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 276a, om korrupsjon

 

Spesialenhetens vurdering:

Tilbud om billetter kom som en følge av at A overfor arrangøren uttrykte ønske om å gå på konserten som da var utsolgt.

 

A mottok billettene direkte fra arrangøren uten at disse ble betalt samtidig. A og arrangøren har forklart at det lå som forutsetning at A skulle betale for billettene. Det var flere som oppfattet avtalen som uklar på hvorvidt han fikk billettene eller om de skulle betales for. A tok initiativ overfor arrangøren om å få betale faktura. Dette skjedde etter at saken ble kjent for hans arbeidsgiver. A betalte senere for billettene i henhold til fakturaen han mottok.

 

Spesialenheten kunne ikke utover rimelig og fornuftig tvil bevise at billettene ble gitt til A som gave fra arrangøren.

 

Det var videre et spørsmål om As mulighet til å kjøpe billettene direkte fra arrangøren var en utilbørlig fordel som rammes av straffeloven § 276a.

 

Det var for Spesialenheten ikke tvilsomt at A kom i posisjon til å anskaffe billetter fordi han kjenner arrangøren gjennom sin jobb. Arrangøren har forklart at også "vanlige" privatpersoner kan kjøpe billetter gjennom arrangøren dersom arrangøren har ledige billetter. Det ble opplyst at billetter via Billettservice var utsolgt på tidspunkt for As anskaffelse av billetter.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at muligheten til å kjøpe billetter gjennom arrangøren innebar en utilbørlig fordel for A. Selv om A i stilling som offentlig tjenesteperson, med det saksansvar han har, må tåle en streng norm for egne handlinger, må det kreves det at det ved utilbørlig fordel må foreligge et klart klanderverdig forhold. Fordelens eventuelle økonomiske verdi utgjør et naturlig utgangspunkt for vurderingen. Fordelen ved å kunne kjøpe billetter til en utsolgt konsert kunne vanskelig sies å ha noe økonomisk verdi. Videre står ytelsens formål sentralt i vurderingen. Det var ikke holdepunkter for at arrangøren hadde som siktemål å påvirke A i noen konkret sammenheng, eller at A hadde noe tanke om en senere gjenytelse. Anskaffelse av billett var ikke sammenfallende tidsmessig med noe konkret saksbehandling der A kunne utøve innflytelse.

 

Siden etterforskingsresultatet ikke med særlig styrke talte i mot at det er begått en straffbar handling, ble saken henlagt etter bevisets stilling.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

               

Administrativ avgjørelse:

Spesialenheten oversendte saken til politidistriktet for administrativ gjennomgang i henhold til påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd. Selv om det ikke ble belagt med straffansvar var Spesialenheten kritisk til hans opptreden ved å motta billetter fra arrangøren uten tydelig avtale/avklaring om betaling.

 

 

 

Sak 309/16 – 123, 14.07.2016

 

ANMELDELSE FOR URIKTIG ANKLAGE

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i domstolene og påtalemyndigheten for bevisst å ha oversett bevis i forbindelse med straffesak mot ham.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

A oversendte en rekke dokumenter som vedlegg til anmeldelsen. Dokumentene er gjennomgått av Spesialenheten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble i januar 2012 satt under tiltale for overtredelse av blant annet straffeloven av 1902 § 219 første ledd. A ble domfelt i tingretten. A påanket domfellelsen, og ved lagmannsrettens dom ble domfellelsen fastholdt, men straffen noe redusert. Høyesterett opphevet i juni 2013 lagmannsrettens dom grunnet mangelfulle domsgrunner. Før saken på ny skulle behandles i lagmannsretten frafalt påtalemyndigheten tiltalen for overtredelsen av straffeloven § 219, og lagmannsretten frifant i juni 2014 A for dette forholdet.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 48/16 – 123, 19.07.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOLVIG BRUK AV MAKT, GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL OG TYVERI

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A og B anmeldte to ansatte i politiet for ulovlig bruk av makt og grovt uaktsom tjenestefeil i forbindelse med maktbruk da As barn ble fratatt A og overlevert til barnevernet. I tillegg ble de to ansatte i politiet og to ansatt i barnevernet anmeldt for tyveri av penger fra B. B mente også at politiet hadde brukte unødig makt mot ham da de skulle ta seg inn i boligen for å lete etter A. B innrømmet at han nektet å gi fra seg nøkkel til boligen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, fornærmede, mistenkte og vitne.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og As legejournaler.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil 

Straffeloven (2005) 321 om tyveri.

 

Spesialenhetens vurdering:

Fylkesnemnda hadde besluttet at A skulle fratas omsorgen for sin datter. A hadde unndratt seg gjennomføringen av vedtaket, og var anmeldt av barneverntjenesten. Da det kom opplysninger om at A oppholdt seg hos sin far, B, ble det gitt ransakingsbeslutning for å finne A og for å kunne overlevere barnet til barneverntjenesten.

 

Tjenestemennene tok fra B nøkkelen til huset med makt siden B ikke ønsket å samarbeide. De hadde forut for dette informert om ransakingsbeslutningen og forsøkt å få B til å gi fra seg nøkkelen frivillig.

 

Det var i anmeldelsen anført at politiet kløp A i armer og skuldre og at politiet truet med å bruke vold dersom hun ikke kom frivillig ut av boden og ga fra seg datteren. Spesialenheten fant ikke holdepunkter for dette. Det ble vist til at A i avhøret hos Spesialenheten ikke hadde nevnt noe om klypingen. Videre hadde tjenestemennene og de barnevernansatte forklart at de forsøkte å få A ut av boden ved bruk av dialog.

 

A hadde beskrevet en helt annen og mer omfattende bruk av makt mot henne i gangen, etter at datteren var tatt fra henne, enn det politiførstebetjent X hadde forklart, og også en annen maktbruk enn det politibetjent Y og de ansatte i barnevernet stykkevis hadde observert da de var utenfor boligen. Innhentede legeuttalelser ga ikke holdepunkter for at politiførstebetjent X hadde påført A skader i ryggen/nakken. Spesialenheten kunne ikke se at politiførstebetjent X, ved å hindre A i å følge etter datteren, hadde benyttet ulovlig makt mot A. Det er videre ikke bevist at A benyttet slik makt mot henne som A hadde anført.

 

Det var videre ikke opplysninger i saken som ga holdepunkter for at tjenestemennene ved utførelsen av tjenesteoppdraget, f.eks. anførsler om at de hadde tråkket på gjenstander, tilkalt helsepersonell etc., hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. 

 

Tjenestemennene forklarte at ransakingen var en "grovransaking" siden de letter etter en person, ikke ting. De nektet begge for å ha sett penger eller å ha tatt penger. De var i hovedsak sammen under oppdraget og B fulgte dem tett. Også de ansatte i barnevernet forklarte at B fulgte dem tett, samt at de aldri var inne på rommet hvor pengene lå.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at tjenestemennene og/eller de ansatte i barnevernet hadde tatt pengene.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 146/16 – 123, 19.07.2016

 

ANMELDELSE AV POLITIADVOKAT FOR TJENESTEFEIL – HENLEGGELSE AV STRAFFESAKER UTEN TILSTREKKELIG ETTERFORSKING

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politiadvokat for at han henla straffesaker etter bevisets stilling selv om det ifølge A forelå bevis for straffbare handlinger.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at det var gjennomført etterforsking i alle sakene A hadde anmeldt til politiet. Spesialenheten viste til at det ikke tilligger Spesialenheten å overprøve politiets bruk av egne ressurser og at A ikke hadde benyttet seg av adgangen til å klage på henleggelsesbeslutningen til overordnet påtalemyndighet, jf. bestemmelsen i straffeprosesslovens § 59 a.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 396/16 – 123, 26.07.2016

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet for å ha mottatt anmeldelse fra barnevernet. A mente at anmeldelsen fra barnevernet var feilaktig og at politiet ikke burde ha tatt i mot anmeldelsen/gjort undersøkelser om barnevernets anmeldelse var fabrikkert.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Av påtaleinstruksen § 7-1 tredje ledd fremgår at enhver anmeldelse snarest skal registreres av politiet. Det er dermed i utgangspunktet ikke opp til politiet å vurdere om en anmeldelse skal registreres eller ikke. I dette tilfellet har i politiet mottatt en anmeldelse barneverntjenesten, som var registrert i medhold av påtaleinstruksen § 7-1 tredje ledd.

 

Opplysningene som fremkom i den konkrete saken ga ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking mot politiet, da det ikke var sannsynlig at det i sakshåndteringen var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 280/16 – 123, 27.07.2016

 

ANMELDELSE FOR FARTSOVERTREDELSE

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet for overtredelse av fartsgrensen da han ble transportert fra arbeidsplass til lensmannskontor for avhør.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av nedtegninger i politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikklovens § 31

 

Spesialenhetens vurdering:

Under transporten tilbake til lensmannskontoret fikk patruljen beskjed fra operasjonssentralen om å kjøre i utrykningskjøring for å levere A slik at patruljen raskest mulig kunne kjøre til neste oppdrag som var melding om brann med spredning.

 

Etter vegtrafikkloven § 11, jf. trafikkreglene § 2 nr. 4, kan fører av utrykningskjøretøy og fører av annet kjøretøy i politiets tjeneste fravike vegtrafikkloven §§ 4-9 når det er nødvendig eller til vesentlig lette i tjenesten. Dette innebærer blant annet at politiet under utrykning kan ha høyere hastighet enn fastsatte fartsgrenser. Vegtrafikkloven § 3 om at enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade, og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret, gjelder også for utrykningskjøring. Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelsen er straffbar, jf. vegtrafikkloven § 31.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at føreren av tjenestebilen hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Utrykningskjøringen var ikke i strid med vegtrafikkloven. Det var heller ingen opplysninger i saken som tilsa at utrykningskjøringen skjedde i strid med vegtrafikklovens § 3.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 27

Sak 324/16 – 123, 04.07.2016

 

ANMELDELSE FOR PÅKJØRSEL I FOTGJENGERFELT

 

Politidistrikt:

Utrykningspolitiet (UP)

 

Anmeldelsen:

UP meldte fra om trafikkuhell der politibetjent A hadde kjørt på fotgjenger B da han skulle gå over et fotgjengerfelt.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra fornærmede og mistenkt.

 

Rettslig grunnlag:          

Vegtrafikkloven § 3, jf. § 31

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det bevist at påkjørselen skyldtes manglene oppmerksomhet fra politibetjent As side. Han hadde oppmerksomheten rettet mot en motorsyklist som kjørte bak ham på E6. A er kjent i området og var klar over fotgjengerfeltet. Selv hadde han ingen forklaring på hvorfor han ikke oppdaget B annet enn at det var mulig B et øyeblikk var skjult bak bilens A-stolpe. Spesialenheten mente politibetjent A kjørte inn i fotgjengerfeltet uten å sørge for at han hadde tilstrekkelig overblikk over hele fotgjengerfelt, og at han ved dette ikke opptrådte tilstrekkelig aktpågivende og varsomt.

 

De objektive og subjektive straffbarhetsvilkårene var oppfylt.

 

Det ble ikke ilagt tap av førerett da det var vurdert at B ikke ble påført personskade.

 

Vedtak:

Det er ilagt forelegg.

 

 

 

Sak 15/16 – 123, 05.07.2016

 

ANMELDELSE FOR UNØDIG BRUK AV MAKT OG FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Sør-Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tre polititjenestemenn for unødig bruk av makt, ulovlig inntrengning i hennes bolig og respektløs opptreden.

 

A opplyste at hun ble oppsøkt av tre sivilt klede polititjenestepersoner på sin bopel. Hun ble svært redd og trodde ikke de var politi. De tok seg inn i boligen med makt og tok også tak henne. Hun roet seg etter hvert, og ble med til politihuset for å avgi vitneforklaring. På politistasjonen avga hun forklaring med tolk, men følte at politiet var fiendtlig mot henne. Hun ønsket å gå/avslutte avhøret, men ble nektet dette.

 

Spesialenhetens etterforsking

Spesialenheten har opptatt forklaring fra A. Tjenestemennene B og C ble avhørt som mistenkt. Dokumenter i saken som A skulle avhøres i er innhentet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det er ikke bestridt at tjenestepersonene holdt i A for å ro henne og for å forklare henne hvorfor de var kommet. Det var fra politiets side beskrevet at hun for dem hadde en unormal og overraskende reaksjon på at hun ble oppsøkt av politiet. Spesialenheten fant det ikke bevist at politiet hadde opptrådt på et vis som er straffbart. Det var ikke holdepunkter for at det ble brukt mer makt mot A enn det som var nødvendig for å roe henne ned. Det var videre ingen holdepunkter for at politiets øvrige opptreden/behandling av A i anledning avhøret var straffbar. Det var først etter en pause i avhøret, etter at hun hadde snakket med sin samboer, at hun ytret ønske om å gå hjem. Avhøret ble da avsluttet etter kort tid.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.       

 

Uke 26

Sak 360/16 – 123, 28.06.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Trøndelag  politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for at det var etablert trekk på kr 3000 i hans trygdeutbetalinger. Da A prøvde å kontakte politiet om dette fikk han ikke kontakt. Syv dager etter at anmeldelsen var inngitt trakk A anmeldelsen fordi politiet nå hadde besvart hans henvendelser.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten foretok ingen særskilte undersøkelser.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking fordi det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 184/16 – 123, 01.07.2016

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE OG GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte flere tjenestemenn for kroppskrenkelse ved bruk av pepperspray mot ham og for å ha blitt slått i ansiktet. Etter at A ankom arrest ble han fremstilt for lege. A følte at legen ble truet av politiet slik at han ikke fikk god nok behandling av legen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Tjenestemann B er avhørt som mistenkt.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter som blant annet inneholdt et videopptak som viste deler av hendelsen. Videre er det innhentet oppdragslogg og arrestjournal.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.  Det ble lagt vekt på at tjenesteoppdraget som politiet skulle gjennomføre var ransaking av As bolig for å søke etter våpen og ammunisjon. Videre ble det lagt vekt på at A hindret gjennomføring av ransakingen ved å spraye pulver fra brannslokningsapparat mot politiet. Da politiet stoppet bruken av brannslukningsapparatet med pepperspray slo A mot hodet til tjenestemann B, noe som medførte at tjenestemannen slo tilbake.

 

Bruken av pepperspray ble vurdert som lovlig og det var ikke bevismessige holdepunkter for at politibetjentens slag mot A var ubetinget utilbørlig. Det ble vist til at politiets maktbruk ble foranlediget av As egen opptreden og brukt for å avverge.

 

Det var ingen opplysninger som tilsa at politiet hadde truet legen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

Uke 25

Sak 137/16 – 123, 21.06.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Salten politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politiadvokat fordi han ikke hadde fått adekvat legehjelp mens han var varetektsfengslet. Han hadde behov for en bestemt massør og politiet hadde ikke sørget for at han fikk tilgang til denne massøren.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og innhentet rettsbøker fra fengslingsmøter, legeerklæringer og nedtegninger i politiets oppdragslogg som viser fremstillinger til lege.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Både påtalemyndigheten og retten har plikt til å vurdere om bruk av tvangsmiddelet vil være konvensjonsstridig eller uforholdsmessig.

 

Fengslingskjennelsene viste at retten gjentatte ganger hadde vurdert om videre fengsling ville være et uforholdsmessig inngrep, jf. straffeprosessloven § 170a. Videre viste nedtegninger i politiets oppdragslogg og vedlagt legeerklæringer at A ble fremstilt for lege mens han var undergitt varetektsfengsling.

 

Spesialenheten har ikke mulighet til å vurdere/etterprøve As helsetilstand eller hva som hadde være adekvat helsehjelp for ham. 

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at politiadvokaten hadde opptrådt straffbart i forbindelse med begjæringene om varetektsfengsling av A eller fordi A i fengselet ikke fikk den helsehjelpen som han ønsket.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 313/16 – 123, 21.06.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A ble etter ankeforhandling i lagmannsretten dømt til fengsel i 2 år og 4 måneder for seksuelle overgrep mot sin datter. A mente at han var uriktig dømt og anmeldte politiet for ikke å ha avhørt sentrale vitner i straffesaken mot ham.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjennomgått relevante dokumenter, blant annet lagmannsrettens dom.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble domfelt av lagmannsretten i november 2011. Det følger av straffeprosessloven § 294 at retten skal våke over at saker blir fullstendig opplyst. Politiets etterforsking av saken var avsluttet på tidspunktet lagmannsretten avsa dom, og Spesialenheten vurderte det slik at foreldelsesfristen startet senest 7. november 2011. Overtredelser av straffeloven § 325 første ledd nr. 1 foreldes etter 2 år, jf. straffeloven § 67 første ledd. Et eventuelt straffeansvar etter straffeloven § 325 vil i dag således være foreldet, jf. straffeloven § 66 første ledd, jf. § 67.

 

Vedtak:

Saken er henlagt på grunn av foreldelse.

 

Uke 24

Sak 232/16 – 123, 13.06.2016

 

ANMELDELSE FOR KROPPSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet for å ha slått ham i ansiktet under pågripelsen. Anmeldelsen ble fremsatt til politiet samme dag han ble pågrepet. Tre dager etter at anmeldelsen møtte A opp til politiet og trakk anmeldelsen og forklarte at han ikke husket å ha blitt slått i ansiktet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Sammen med anmeldelsen oversendte politidistriktet egenrapport fra tjenestemannen som pågrep A. Spesialenheten har gjennomgått saksdokumentene.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten det ikke bevist at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble lagt vekt på at A selv ikke lengre kunne huske å ha blitt slått. Samtidig som det i politiets anmeldelse var beskrevet at A var mistenkt for å kjøre i ruset tilstand og at han ble lagt i bakken fordi tjenestemennene oppfattet at han ville stikke av. A fikk i den forbindelse overflatesår i ansiktet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 111/16-123, 11.06.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING M.M.

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to polititjenestemenn for ved tre anledninger å ha oppsøkt ham på hans bopel. Ved å oppsøke ham med uniformert politibil, mente A å ha blitt utsatt for offentlig eksponering. Videre anmeldte A politiet for å ha brutt seg inn i hans bopel.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet kopi av saksdokumenter i politiets straffesak mot anmelder samt politiets oppdragslogg for oppdragene hjemme hos A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Polititjenestemennene reiste til As bopel etter flere tips om bruk av narkotika. De møtte A på trappen, og på spørsmål erkjente han bruk av hasj og amfetamin. På spørsmål om han hadde narkotika inne, sa han at han hadde hasj. Politibetjentene ransaket huset og fant narkotika.

I en samtale politiet hadde med A noen dager senere, uttrykte han at han ønsket å ta livet sitt. Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) ble kontaktet. Ambulanse kom til stedet og overtok.

 

Adgangen for politiet til å foreta ransaking følger av straffeprosessloven § 197, jf. § 195. En politimann kan foreta ransaking uten beslutning fra retten eller påtalemyndighet når mistenkte treffes på fersk gjerning/ ferske spor, jf. § 198.

 

A hadde erkjent bruk og oppbevaring av narkotika, og Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at tjenestemennene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar ved ransakingen.

 

Politiet skal i følge politiloven § 6 tredje ledd opptre saklig og upartisk og med omtanke for personers integritet, slik at den som er gjenstand for inngrep fra politiet ikke utsettes for offentlig eksponering i større grad enn gjennomføringen av tjenestehandlingen krever. Oppmøte av politi vil ofte i seg selv bli lagt merke til. Bruk av for eksempel sivilt antrukket politi og bil vil kunne redusere oppmerksomheten. Spesialenheten fant imidlertid ikke at politiets bruk av uniform og uniformert tjenestebil kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 110/16-123, 13.06.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING M.M.

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for å ha pågrepet ham mot hans vilje og for å ha fulgt etter A. A har også anmeldt C og D for å ha utført husransakelse og for å ha kjørt ham til feil legesenter.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet kopi av dokumenter i straffesaker kopi av politidistriktets oppdragslogg for hendelsene.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Hendelse 1:

B påtraff anmelder etter tips om ulovlig scooterkjøring. A erkjente å ha brukt hasj og amfetamin. Politiet konfererte med politijurist, som besluttet kroppslig undersøkelse, pågripelse og ransaking. Beslutningene ble gitt muntlig, og ble senere nedtegnet.  

 

Hendelse 2:

C og D skulle foreta en forkynning til A. De opplevde A som ruset, noe han erkjente at han var. Politiadvokat ga muntlig beslutning om ransaking. Under ransakingen fant politiet formentlig narkotika. Da anmelder virket å være i dårlig form, ble han tatt med til legesenter for legesjekk.

 

For begge hendelsene hadde polititjenestemennene klarert sin bruk av tvangsmidler hos påtalemyndigheten. Det var ikke holdepunkter for at tjenestepersonene ved sin kontakt med A hadde opptrådt på et vis som kunne medføre straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 385/16 – 123, 15.06.2016

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEPLIKT

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet fordi en uniformert politipatrulje hadde oppsøkte ham på bolig. På vegen til boligen hadde politiet spurt om nabo om vegen. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det følger av politiloven § 6 tredje ledd at politiet skal opptre saklig og upartisk, og med omtanke for personens integritet, slik at den som blir utsatt for inngrep ikke utsettes for offentlig eksponering i større utstrekning enn det gjennomføringen av tjenestehandlingen krever. Politiet har videre anledning til å gå inn på privat grunn i medhold av politiinstruksen § 8-7.

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at tjenestepersonene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold.

 

 

 

Sak 384/16 – 123, 16.06.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet (B) for å ha skrevet rapport som inneholdt løgnaktige påstander. Rapporten, som var i brevet i en våpensak, inneholdt opplysninger om at A kunne være til fare for andre.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjennomgått saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten kunne ikke se at B hadde opptrådt straffbart. Han hadde i egenrapporten vist til kontakt med politiadvokat X og hvilken beskjed han hadde fått om politiets vurdering av risiko og videre håndtering av våpnene.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold.

 

 

 

Sak 795/15 – 123, 16.06.2016

 

ANMELDELSE FOR KROPPSSKADE

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldt to polititjenestepersoner for å ha brukket hans venstre arm i forbindelse med ransaking og pågripelse.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og mistenkte samt innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

Det er innhentet helseopplysninger vedrørende As skade.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 273, om kroppsskade

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble særlig lagt vekt på at politiet hadde hjemmel for å ransake og pågripe A, og at politiets bruk av makt i forbindelse med pågripelsen fremstod nødvendig og forsvarlig. A hadde ikke etterkommet politiets pålegg om å være rolig, og A gjorde motstand mot pågripelsen. Slik situasjonen utviklet seg var det grunnlag for bruk av makt for å få gjennomført tjenestehandlingen. Det var også uklart hvordan og på tidspunkt under pågripelsen skaden oppstod.   

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 328/16 – 123, 16.06.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A mente at politiet hadde brukt unødig makt mot ham da politiet kom til hans bolig i forbindelse med en melding om familievold. Politiet hadde beordret A til å sitte i ro på sofaen. Han fikk heller ikke ha kontakt med sine barn. A ble senere pågrepet og signalert. Han følte seg diskriminert under registreringen fordi etnisitet, øyefarge og hårfarge ble omtalt. 

 

Spesialenhetens undersøkelser:

I tillegg til å avhøre fornærmede har Spesialenheten innhentet kopi av straffesaken som ble opprettet mot fornærmede og nedtegninger i politidistriktet oppdragslogg og arrestlogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var opplyst at A ble beordret til å sitte stille i sofaen da politiet kom til familiens bopel, samt at han ble skilt fra sine barn. På dette tidspunktet hadde politiet akkurat hadde fått melding om familievold og nettopp kommet til adressen. Politiet har hjemmel i politiloven § 7 første ledd nr. 3 til å gripe inn for å avverge eller stanse lovbrudd, og kan med hjemmel i politiloven § 7 annet ledd gi pålegg for å avhjelpe situasjonen. Spesialenheten kunne ikke se at politiets opptreden/pålegg overfor A kunne være straffbar.  

 

A følte seg diskriminert under signaleringen. Straffeprosessloven § 160 og politiregisterloven § 13, jf. politiregisterforskriften § 46-5 annet ledd gir hjemmel til signalering. Etter påtaleinstruksen § 11-1 kan signaleringen skje på etterforskingsstadiet av saken. Etter påtaleinstruksen § 11-3 annet ledd er det Sjefen for Kripos som gir nærmere regler for gjennomføring av signalisering. Etter instruksen for gjennomføring av signalering skal blant annet etnisk utseende, øyefarge og hår registreres når signaleringen gjennomføres. Det var derfor naturlig at tjenestepersonene som gjennomførte signaleringen omtalte etnisk utseende, øyefarge og hårfarge.  

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 61/16-123, 17.06.2016

ANMELDELSE FOR MULIG BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politimesteren i Trøndelag oversendte sak om mulig brudd på taushetsplikt begått av ansatt i politidistriktet (A).

 

A og B var tidligere samboere og har felles barn. B ble avhørt av politiet i forbindelse med at han var anmeldt for vold mot A, samt ilagt besøksforbud mot henne og deres felles datter. B hadde i avhøret opplyst at han, da de var samboere, fikk informasjon om straffesaker A deltok i behandlingen av.

 

Spesialenheten etterforsking:

Politiadvokat A ble avhørt som mistenkt. B ble avhørt som viten. I tillegg ble en rekke politidokumenter og oppdragslogger innhentet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Et eventuelt straffeansvar etter straffeloven § 209 foreldes etter 2 år, jf. straffeloven § 86 første ledd, jf. § 85. Dette innebar at eventuelle brudd på taushetsplikten forut for juni 2014 er foreldet.

 

Spesialenheten fant det videre ikke bevist at A hadde brutt sin taushetsplikt etter juni 2014. Det ble vist til at informasjonen om hendelsen som gjaldt X var omtalt i flere nyhetsartikler.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt delvis på grunn av foreldelse og delvis som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 726/15 – 123, 17.06.2016

 

ETTERFORSKING AV OVERSITTING I POLITIARREST

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Trøndelag politidistrikt oversendte sak om at A hadde sittet ca. 9 timer i arrest ved Sentrum politistasjon i Trondheim etter at han var besluttet løslatt.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Kriminalvaktleder B og kriminalvaktleder C ble avhørt med status som mistenkt. Etterforsker D ble avhørt som vitne.

 

A opplyste i avhør at han ikke var kjent med at han hadde sittet for lenge i arresten og at Spesialenheten hadde igangsatt etterforsking. A ønsket ikke at noen i politiet skulle straffes. Han hadde heller ingen erstatningskrav han ønsket fremmet.

 

Det er innhentet nedtegnelser i politiets oppdragslogg og logg over arresttiltak, samt kopi av politiets straffesaksdokumenter og aktuelle instrukser.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) §§ 48a og 48b, om foretaksstraff

 

Spesialenhetens vurdering:

A ble holdt i arresten i ca. 9 timer etter at han var beordret løslatt. Siden beslutningen om løslatelse ikke ble iverksatt, ble A utsatt for en uhjemlet frihetsberøvelse.

Av stillingsbeskrivelse for kriminalvaktleder ved Sør-Trøndelag politidistrikt fremgår at innehaver av funksjonen er gitt vide fullmakter og omfattende ansvar. Kriminalvaktleder skal blant annet sørge for mottak av anmeldelser og kvalitetssikre alt arbeid som gjøres ved kriminalvakta. Kriminalvaktleder er også ansvarlig for innsettelser i Sentralarresten ved Sentrum politistasjon.

 

Slik Spesialenheten så saken var den vesentligste årsak til unnlatelsen av å løslate A at krimvaktlederen gjennom sin ledelse hadde medvirket til at ordinære arbeids- og kontrollrutiner ble fraveket. Hun hadde for lite oppmerksomhet mot å kontrollere at løslatelse faktisk hadde funnet sted og videreformidlet samtidig en sikker oppfatning til etterfølgende kriminalvaktleder om at løslatelsen hadde funnet sted. Kommunikasjonen mellom krimvaktlederen og etterforskeren var ikke tilstrekkelig presis.

 

Å berøve en person friheten er et alvorlig inngrep og det er av vesentlig betydning at alle spørsmål knyttet til gjennomføring, innhold og varighet av en frihetsberøvelse håndteres med høy kvalitet. Dette innebærer blant annet at ledelse må utøves med presis kommunikasjon og at det i henhold til fastsatte arbeidsrutiner må kontrolleres at tiltak som er besluttet gjennomført faktisk blir gjennomført. Spesialenhetens erfaring er at en gjentagende årsak til hendelser med oversitting i norske politiarrester er uklar ordregivning og at det ikke finner sted noen etterfølgende kontroll av at tiltak som er besluttet faktisk blir gjennomført.

 

Spesialenheten mente krimvaktlederen hadde opptrådt klanderverdig, men kom under tvil til at opptreden ikke var av så kvalifisert karakter at det ga grunnlag for straffansvar. Det ble blant annet lagt noe vekt på at krimvaktlederen ikke alene kunne bære ansvaret for at arrestlisten ikke ble gjennomgått ved skifte av krimvaktleder.

 

Selv om påtroppende krimvaktleder kunne kritiseres for at hun ved oppstart av sitt vaktsett ikke gjennomgikk arrestlisten, hadde hun ved å feste lit til avtroppende krimvaktleders opplysninger om antall personer i arresten etter Spesialenhetens oppfatning ikke opptrådt på et vis som kunne begrunne et straffansvar.

 

Spesialenheten vurderte om saken grunnlag for foretaksstraff og fant ut fra en samlet vurdering ikke det hensiktsmessig. Unnlatelsen av å løslate A skyldtes i særlig grad krimvaktlederens uriktige oppfatning av at A var løslatt. Det kunne ikke legges til grunn at foretaket gjennom retningslinjer, instruksjon opplæring eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

               

Administrativ avgjørelse:

Politidistriktet ble anmodet om å gjennomgå saken administrativt, jf. påtaleinstruksen § 34-7, annet ledd. Spesialenheten viste til at Sør-Trøndelag politidistrikt 19. august 2010 ble ilagt foretaksstraff for oversitting i arresten. Det ble i samme sak vist til en annen oversitting i mai 2009. Spesialenheten behandlet ny sak om oversitting i Sør-Trøndelag politidistrikt i oktober 2013. Det ble i den saken ikke gitt foretaksstraff under henvisning til at politidistriktet nylig hadde revidert og vedtatt instrukser som ville kunne minimere risikoen for nye oversittinger.

 

 

 

Sak 356/16-123, 17.06.2016

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOMT TJENESTEFEIL VED FORKYNNING

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for at tiltale og stevning til hovedforhandling i straffesak ble forkynt for kontorpersonale på hans arbeidsplass. A mente at politiet med dette unødig hadde eksponert ham for arbeidsgiver.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Reglene for forkynnelse av blant annet tiltaler og stevninger er inntatt i domstolslovens kapittel 9. Forkynning ved stevnevitne skal så vidt mulig foregå for vedkommende personlig, helst på hans bopel eller stadige arbeidssted, jf. § 168. Treffes han ikke på bopel eller på arbeidsplassen kan forkynnelsen blant annet foregå for arbeidsgiveren, arbeidsformann eller, om det er et kontor, for en betjent som er ansatt der, jf. § 169.

 

Politiet hadde forsøkt å komme i kontakt med A på telefon, deretter forsøkt å oppnå kontakt med ham på bopel, for så å forkynne dokumentene på arbeidsgivers kontor. Politiet hadde med dette forsøkt å forkynne dokumentene på en måte som ville ha eksponert A i mindre grad. Det var ikke opplysning i saken hvor vidt politiet forsøkt å komme i kontakt med A på hans arbeidssted, men Spesialenheten fant uansett ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Uke 23

Sak 498/15 – 123, 06.06.2016

 

ANMELDELSE FOR MISBRUK AV STILLING MV FOR Å SKAFFE SEG SEKSUELL OMGANG

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A ved sin advokat anmeldte en polititjenestemann for å ha misbrukt at han hadde et overmakts-, avhengighetsforhold eller tillitsforhold overfor henne, for å skaffe seg seksuell omgang.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder (fornærmede), siktede og 12 øvrige personer som vitner.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter der fornærmede har vært involvert, samt oppdragslogg for hendelser/saker der siktede kan ha vært knyttet til polititiltak som gjaldt fornærmede. Det er også gjort sporsøk i politiets registre der Kripos har bistått med innhenting av søkehistorikk. Spesialenheten har innhentet en større mengde Facebook-logger som viser samtaler mellom fornærmede og siktede i en periode på flere måneder.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 193 om misbruk av overmaktsforhold for å oppnå seksuell omgang

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten har gjennom avhør og øvrig informasjonsinnhenting konstatert at siktede og fornærmede utviklet et forhold der de hadde sex, men som også til tider hadde preg av et kjærlighetsforhold. Forholdet tok slutt omtrent da fornærmede ble gravid med siktede. Fornærmede fødte senere barnet og det ble da slått fast at det var siktede som var far til barnet. Fornærmede og siktede har senere hatt en tvist om samværsordninger mv etter barneloven. Det var i tid etter at partene hadde en uenighet om barnefordelingen at fornærmede anmeldte siktede. Anmeldelsen ble inngitt 1 ½ år etter at forholdet var avsluttet.

 

Hva som er misbruk eller utnyttelse etter straffeloven § 193 beror på en vurdering der blant annet partenes alder, erfaring og opptreden er momenter.  Spesialenheten fant det ikke bevist at polititjenestemannens opptreden innebar overtredelse av straffeloven § 193.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 19/16 – 123, 06.06.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for feilføring i det Sentral Person og Strafferegister (SSP) i 1999. Videre anmeldte A ansatt i politiet for personforfølgelse ved å ha deltatt i flere etterforskinger mot ham.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og gjort undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble lagt vekt på at et straffeansvar som følge av en eventuell feilføring i SSP ville ha vært foreldet. Videre ble det lagt vekt på at det i perioden fra 2001 til 2015 var registrert 15 anmeldelser på A hvor det var registrert forskjellige etterforskere og påtaleansvarlige. 12 av sakene var henlagt hos politiet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak  55/16 – 123, 08.06.2016

 

ANMELDELSE FOR UTTRANSPORTERING AV ASYLSØKERE

 

Politidistrikt:

Politiets Utlendingsenhet (PU)

 

Anmeldelsen:

En politisk ungdomsorganisasjon anmeldte Politiets Utlendingsenhet for grovt uaktsom tjenestefeil ved å ha hensatt 13 personer i hjelpeløs tilstand i Russland etter at personene hadde blitt uttransportert fra Norge.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Tjenestepersonen i PU som var ansvarlig for uttransporten ble avhørt at Spesialenheten som mistenkt. Videre ble logger fra transporten innhentet. Det ble også innhentet mediaoppslag som beskrev forhold knyttet til uttransporten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten mente det ikke var holdepunkter for at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 287/16 – 123, 08.06.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet for unødig maktbruk i forbindelse med pågripelse av ham. A mente også at en ansatt i politiet hadde forledet ham til å underskrive et forelegg. A var gitt forelegg for å ha overtrådt våpenloven og for å i beruset tilstand og ha forulempet andre, jf. straffeloven (1902) § 350 annet ledd.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Relevante straffesaksdokumenter fra politidistriktet er innhentet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet mottok melding om skudd, og rykket ut til adressen. På stedet observerte politiet en mann som bar våpen. A har i politiavhør erkjent at han avfyrte et tomt luftvåpen både inne og utenfor egen bolig. Politiets opptreden måtte ses i lys av frykten for at A kunne bære skarpt våpen.

 

Det forelå ikke opplysninger i saken som tilsa at politiet hadde brukte mer makt enn nødvendig da de pågrep A.

 

A mente at han hadde blitt forledet til å undertegne forelegget. Opplysningene i saken, særlig avhøret av A, talte med styrke mot at A ble forledet til å undertegne forelegget.  

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at politibetjent X eller ansatte i politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 226/16 – 123, 08.06.2016

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte ved Troms politidistrikt for å ha utsatt ham for offentlig eksponering under ransaking i større grad enn gjennomføring av tjenestehandlingen krever, jf. politiloven § 6 tredje ledd. A viste til at tjenestepersonene hadde vært uniformerte og kjørte uniformert tjenestebil. A hadde heller ikke fått innsyn i beslagsrapporten eller fått presentert ransakingsbeslutningen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet skal i følge politiloven § 6 tredje ledd opptre saklig og upartisk og med omtanke for personers integritet, slik at den som er gjenstand for inngrep fra politiet ikke utsettes for offentlig eksponering i større grad enn gjennomføringen av tjenestehandlingen krever. Oppmøte av politi vil ofte i seg selv bli lagt merke til. Bruk av for eksempel sivilt antrukket politi og bil vil kunne redusere oppmerksomheten. Spesialenheten fant imidlertid ikke holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart ved å benytte uniformert bil og bekledning.

 

Spørsmålet om innsyn i ransakingsrapport/beslagsrapport reguleres ved straffeprosessloven § 242 om dokument innsyn. Det er ikke slik at siktede som det ransakes hos har rett til å motta kopi av rapporten straks ransakingen er gjennomført.

 

Etter straffeprosesslovens § 200 første ledd første punktum skal en ransakingsbeslutning leses opp eller forevises før en ransaking settes i verk. A opplyste at han aldri fikk se ransakingsbeslutningen. Manglende fremvisning av ransakingsbeslutningen var ikke så klanderverdig at det kunne innebære straffansvar. Videre bemerket Spesialenheten at det ble foretatt straksavhør av A på stedet, og at det i avhøret blant annet var nedtegnet at A ble gjort kjent med ransakingen og ble spurt om politiet kom til å gjøre funn, noe han svarte "nei" på.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 224/16 – 123, 08.06.2016

 

ANMELDELSE MED PÅSTAND OM GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL – AVHENTET PÅ ARBEIDSPLASS

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet og politidistriktet fordi han ble avhentet til avhør av en uniformert og bevæpnet patrulje.  A mente at han med dette ble trakassert og sjikanert av politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av relevante straffesaksdokumenter og nedtegninger i politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

A var ved brev fra politidistriktet innkalt til avhør to ganger. I begge brevene var A orientert om at han kunne bli avhentet hvis han ikke møtte til avhør etter innkallingen, jf. straffeprosessloven § 230. En politibetjent hadde også informert A om dette per telefon. Da det ble klart at A ikke møtte til avhør etter den andre innkallingen ble en uniformert patrulje gitt i oppdrag å avhente A.

 

Det følger av politiloven § 6 tredje ledd at politiet skal opptre saklig og upartisk, og med omtanke for personens integritet, slik at den som blir utsatt for inngrep ikke utsettes for offentlig eksponering i større utstrekning enn det gjennomføringen av tjenestehandlingen krever. Videre har politiet en alminnelig plikt å besørge tjenesten organisert og utført så effektivt og målrettet som mulig innenfor de angitte rettslige og ressursmessige rammer, jf. politiinstruksen § 3-1 femte ledd.

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at tjenestepersonene har opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar ved at de møtte uniformert og bevæpnet. Det var på tidspunktet truffet en generell ordre om bevæpning. A hadde også anmeldt politidistriktet. Det var ingen holdepunkter for at ansatte ved operasjonssentralen eller andre ansatte i politidistriktet hadde opptrådt straffbart i anledning avhentingen av A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 212/16 – 123, 10.06.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte flere tjenestepersoner i forbindelsen med en rekke hendelser hvor politiet hadde vært involvert. I følge anmeldelsen hadde politiet ved disse hendelsene, som hadde funnet sted mellom august 2013 og mars 2016, benyttet ulike maktmidler mot A.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Anmelder ga selv en uklar fremstilling av politiets fremgangsmåte ved hendelser hvor politiet hadde grepet inn mot ham, og det var etter Spesialenhetens mening ikke holdepunkter for at politiet hadde brukt utilbørlig makt mot A, eller at politiet hadde kontaktet A uten grunn.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 22

Sak 481/15 – 123, 25.05.2016 med vedlegg

 

ANMELDELSE FOR:

  • Søk i politiregistre uten tjenstlig behov

  • Brudd på taushetsplikt

  • Skaffet seg seksuell omgang ved å yte vederlag.

     

    Politidistrikt:

    Nordmøre og Romsdal politidistrikt

     

    Anmeldelsen:

    KRIPOS anmeldte en ansatt i politiet for søk i politiregistre uten tjenstlig behov og for brudd på taushetsplikt ved å ha røpet taushetsbelagte opplysninger til personer i prostitusjonsmiljø. Under Spesialenhetens etterforsking fremkom opplysninger om at vedkommende kunne ha kjøpt seksuelle tjenester i fritiden.

     

    Spesialenhetens etterforsking:

    Kripos har bistått med innhenting av søkehistorikk. Det er innhentet samtaledata fra den ansattes mobiltelefoner og konto informasjon fra den ansattes konti. I tillegg er vitne i prostitusjonsmiljøet og ansatt i politiet avhørt. Innhentet informasjon er sammenstilt av Spesialenheten og analysert.

     

    Rettslig grunnlag:          

    Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

    Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

    Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

    Straffeloven (1902) § 202 a, for å ha skaffet seg seksuell omgang ved å yte vederlag.

     

    Spesialenhetens vurdering:

Sammenstilling av Indicia aktivitetslogger og samtaledata viste at det var nærhet i tid mellom As søk i Indicia og kontakt med X på SMS. Både A og X har avvist at A hadde gitt X opplysninger fra politiets registre. X hadde også forklart at hun ikke kjente til at A var politimann.

 

Spesialenheten anså det ikke bevist utenfor rimelig tvil at A hadde gitt taushetsbelagte opplysninger til X eller til andre i prostitusjonsmiljøet. Denne delen av saken er henlagt etter bevisets stilling.

 

Oversikten fra Kripos viste at A hadde hatt mange leseoperasjoner i Indicia knyttet til prostitusjonsmiljøet. I tillegg viste oversikten at A hadde mange andre leseoperasjoner. Etterforskingen mot A var rettet mot hans bruk av Indicia i 2015. En analyse av As bruk av Indicia viste at han leste om temaet knyttet til prostitusjon o.l. i 162 dager av de 191 dagene han benyttet Indicia, og at han minst hadde lest 937 leselogger som omhandler temaet.

Sammenstillinger av opplysninger hentet fra aktivitetslogger som viste As søk i Indicia og opplysninger hentet fra samtaledata fra As telefon i 2015 viste også at det var nærhet i tid mellom As søk i Indicia og hans kontakt med person(er) i prostitusjonsmiljøet.

 

A forklarte at hans søk etter prostituerte i Indicia ikke er tjenestemessig begrunnet, kun av "ren nysgjerrighet". Når han søkte på prostituerte i Indicia søkte han blant annet også etter de samme personene på nettstedet www. realescort.eu.

 

Spesialenheten fant det bevist at A i 2015 hadde søkt og lest meldinger/informasjon i Indicia knyttet til prostitusjon uten tjenestemessig behov. Han er ilagt forelegg.

 

Siktelsen mot A av 21. desember 2015 omhandlet ikke overtredelse av straffeloven § 202a. Mistanken om kjøp av seksuelle tjenester kom frem etter avhør av A. Riksadvokaten ga Spesialenheten utvidet etterforskings- og påtalekompetanse 11. februar 2016. Foreldelsen inntrådte 6. februar 2016.

 

Vedtak:

Det er ilagt forelegg for søk i politiets registre uten tjenstlig behov. Forelegget er vedtatt.

Saken som omhandlet brudd på taushetsplikt er henlagt etter bevisets stilling.

Saken som omhandlet kjøp av seksuelle tjenester er henlagt på grunn av foreldelse.

 

 

 

Sak 872/15 – 123, 01.06.2016

 

ETTERFORSKING AV BILFORFØLGELSE DER A KJØRTE I SJØEN OG OMKOM

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet meldte om at person A hadde kjørt ut i sjøen. En politipatrulje hadde kjørt etter A fordi grunnet mistanke om at han kjørte i påvirket tilstand. A ble, med bistand av redningsskøyte og dykker, hentet opp fra vannet etter ca. 1 time. A var da død grunnet drukning.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte og vitner.

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg og lydlogger fra samtaler mellom patruljen og operasjonssentralen under oppdraget

Avdøde ble obdusert.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

Vegtrafikkloven § 3

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at politipatruljen påtraff A i hans personbil. Patruljen forsøkte å stanse A ved bruk av blålys og blinking med fjernlysene. Patruljen holdt forsvarlig avstand til personbilen.

 

Etter ca. 10 kilometer kjørte A over en sperring og ned på et kaiområde. Patruljen kjørte opp bak As bil og stanset. Da tjenestemennene var på veg ut av bilen, akselererte A og kjørte ut i sjøen. Tjenestemennene vurderte å hoppe etter for å forsøke å redde A, men det ble i samråd med operasjonssentralen vurdert at dette ikke ville være forsvarlig. Hendelsen var i desember og det var mørkt og kaldt. Det var også langt opp fra vannflaten til kaien slik at det ville være vanskelig å komme opp igjen på land. Politiets vurdering/beslutning ble senere støttet av dykkeren og skipperen på redningsskøyten.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. For Spesialenheten fremsto det som at A bevisst hadde kjørte ut i sjøen og det var ikke bevismessige holdepunkter for at patruljen ved sin kjøreadferd hadde presset A til å kjøre ut i sjøen. Det fremkom heller ikke opplysninger som tilsa at det fra politiets side var handlet straffbart i forbindelse med redningen av A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 725/15-123, 02.06.2016

 

ANMELDELSE FOR UNDERSLAG

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet for underslag av et våpen tilbake i 2001.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, mistenkte og ett vitne.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 255, om underslag

 

Spesialenhetens vurdering:

Saken er vurdert i forhold til straffeloven av 1902 § 255, om underslag. Etter bestemmelsens tredje ledd er strafferammen 3 år. Et eventuelt straffeansvar etter

straffeloven § 255 vil i dag være foreldet, jf. straffeloven § 66 første ledd, jf. § 67.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som foreldet.

 

 

 

Sak 235/16 – 123, 03.06.2016

 

ANMELDELSE FOR TYVERI

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet for tyveri av en jakke. A kunne ikke angi eksakt tidspunkt for tyveriet, men anslo en tidsperiode på en del måneder. Politiet hadde i perioden flere ganger vært i boligen for å ransake. 

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 321, om tyveri

 

Spesialenhetens vurdering:

A kunne ikke redegjøre for når jakken var stjålet, og nærmere omstendigheter rundt tyveriet. Politiet opplyste at de ikke hadde tatt beslag i skinnjakken.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var i vurderingen lagt vekt på at A ikke kunne angi et mer konkret tidspunkt for når jakken ble borte, og at det var vanskelig å se hvilke etterforskingsskritt som kunne iverksettes.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.


 


Uke 21

Sak 92/16 – 123, 24.05.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV TJENESTEFEIL OG UFORSIKTIG OMGANG MED VÅPEN

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politidistriktet meldte til Spesialenheten om at det hadde skjedd uønsket avfyring av skudd fra tjenestevåpen inne på våpenrommet. Skuddet hadde gått gjennom vegger og inn i tilstøtende rom hvor det oppholdt seg andre polititjenestepersoner. Avfyringen av skuddet skjedde etter opphør av den midlertidige bevæpningen, og det var et spørsmål om hvorfor våpenet hadde vært ladd.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har avhørt en person med status som mistenkt. Videre er det avhørt flere vitner som var på stedet da mistenkte startet vakten og da mistenkte avsluttet vakten. I tillegg er det avhørt vitner for å belyse hvilken informasjon som ble gitt til medarbeideren da den midlertidige bevæpningen opphørte og det ikke skulle bærer ladd våpen. Det ble foretatt tekniske undersøkelser på åstedet i regi av Spesialenheten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

Straffeloven (2005) § 188, om uforsiktig omgang med våpen

 

Spesialenhetens vurdering:

A møtte til uniformert tjeneste og skulle kjøre uniformert tjenestebil sammen med to politihøgskolestudenter. Da han ankom vakten hentet han tjenestevåpnene sine og la MP5 og magasin forskriftsmessig i patruljebilen. I tjenestepistolen ble imidlertid magasin med ammunisjon satt inn før tjenestepistolen ble låst inn i patruljebilen. Det er i strid med reglene for fremskutt lagring av våpen å lagre de sammen med ammunisjonen. Forholdet var imidlertid ikke så alvorlig at det var straffbart.

 

Da vakten skulle avsluttet tok A ladegrep på pistolen og avtrekk inne på våpenrommet. Dette medførte at det ble avløst et skudd fordi A det var ammunisjon i magasinet i pistolen. Prosjektilet gikk gjennom veggen på våpenrommet, gjennom et annet rom, og inn i et tilstøtende rom hvor det befant seg en tjenesteperson.

 

Vedtak:

A ble ilagt et forelegg.

 

Uke 20

Sak 732-15-123, 19.05.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten fikk oversendt rapport hvor det fremkom påstander om at politiet lekket informasjon til en privatperson. Påstanden var knyttet til mistanke om at tjenestemannen ga opplysninger til sin kjæreste. Det var fra politiets side gjort undersøkelser knyttet til påstanden, og undersøkelsene viste at de antakelsene som var fremmet ikke kunne være korrekte/ at det ikke var begått straffbarheter fra politiets side.

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikten.

 

Spesialenhetens vurdering:

Med bakgrunn i de undersøkelser som allerede var utført, fant Spesialenheten ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 19

Det er ingen vedtak denne uken.

Uke 18

Sak 491/15 – 123, 02.05.2016

 

ANMELDELSE FOR MANGLENDE TILBAKEMELDING PÅ HENVENDELSE OM ORGANISERT KRIMINALITET

 

Politidistrikt:

Nordland statsadvokatembeter

 

Anmeldelsen:

A anmeldte Nordland statsadvokatembeter for ikke å ha fulgt opp en henvendelse fra A om organisert kriminalitet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

A opplyste at han hadde sendt et brev til Nordland statsadvokatembete som gjaldt organisert kriminalitet og krigsforbrytere bosatt i Nordland fylke. A savnet svar på sine henvendelser og mente at politiet burde iverksette etterforsking.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 759/15 – 123, 02.05.2016

 

ANMELDELSE FOR UNNLATELSE AV TJENESTEHANDLING

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politidistriktet for unnlatelse av å følge opp hans anmeldelse av Nordland statsadvokatembeter.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ut fra anmeldelsen og opplysninger i avhøret av A ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 885/15 – 123, 03.05.2016

 

ANMELDELSE FOR ÆREKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestemann B for ærekrenkelse ved at B i forhåndsvarsel til A om pålegg om helseattest i forbindelse med førerkortforskriftens helsekrav, hadde opplyst at A fremsto som psykotisk.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har ikke foretatt undersøkelser i saken.

 

Spesialenhetens vurdering

Den 1. oktober 2015 trådte den nye straffeloven 2005 i kraft. Ifølge § 3 er det lovgivningen på tidspunktet for avgjørelsen, ikke lovgivningen på handlingstidspunktet, som skal anvendes dersom dette fører til et gunstigere resultat for den som er anmeldt, og lovendringen skyldes et endret syn på hvilke handlinger som bør straffes, eller på bruken av strafferettslige reaksjoner.

 

Spesialenheten oppfattet anmeldelsen å gjelde ærekrenkelse. Tidligere straffebestemmelse om ærekrenkelse er ikke videreført i den nye straffeloven.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold.

 

 

 

Sak 896/15 – 123, 03.05.2016

 

ANMELDELSE FOR UFORSVARLIG OPPBEVARING AV BIL ETTER BORTTAUING

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for uforsvarlig oppbevaring av bilen hans etter at bilen ble tauet bort etter ordre fra politiet. A opplyste at bilen etter borttauingen ble plassert utenfor en bensinstasjon i X. Mens bilen sto der ble den ramponert og diverse utstyr ble stjålet. Etter å ha stått slik i over ett år hadde den også fått skader på interiør, elektrisk anlegg, belter etc. A opplyste at bilen ble vraket som følge av de store skadene. Han foreslo at han mottar kr 15 000 i erstatning og at saken med dette ansees avsluttet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten kunne ikke se at politiet hadde opptrådt straffbart i sakens anledning.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold.

 

Uke 17

Sak 77/15 – 123, 25.04.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TJENESTEPLIKT

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten mottok opplysninger fra etterforskingsavdelingen ved et politidistrikt om at tjenestemann A ved et annet politidistrikt hadde foretatt søk i politiets nasjonale etterretningsregister på mistenkte personer og andre involverte i en større straffesak som de etterforsket. A hadde ikke noe tjenesteoppdrag knyttet til den aktuelle straffesaken.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte og vitne.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter

Kripos har bistått med innhenting av søkehistorikk.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt.

 

Straffeloven (1902) § 324 oppstiller straffansvar for offentlig tjenestemann som forsettlig unnlater å utføre en tjenesteplikt eller på annen måte overtrer en tjenesteplikt. Det ligger som en klar forutsetning i regelverket for bruk av politiets dataregistre og saksbehandlings­system at den enkelte tjenesteperson er gitt tilgang til disse i egenskap av sin tjenesteutførelse for politiet, og at systemene kun skal brukes til nærmere angitte formål i tjenesten. Hensynene bak føringene er at de elektroniske saksbehandlingssystemene og registrene som politiet benytter gir den enkelte tjenesteperson tilgang til sensitive personopplysninger og taushetsbelagt informasjon.

 

Spesialenhetens vurdering:

Søkehistorikken til A viste en omfattende aktivitet i politiets etterretningsregister på den aktuelle straffesaken og personer involvert i denne uten at A hadde tjenstlig grunn til det.

 

Vedtak:

A ble ilagt et forelegg og en bot på kr 12 000 subsidiært 15 dagers fengsel.

 

 

 

Sak 844/14 – 123, 26.04.2016

 

ANMELDELSE FOR OVERTREDELSE AV ARBEIDSMILJØLOVEN MV

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A, som er ansatt i politidistriktet, oversendte opplysninger til Spesialenheten for opprettelse av anmeldelse mot arbeidsgiver. A mener at arbeidsgiver hadde brutt arbeidsmiljøloven og at hun som varsler var blitt utsatt for straffbar gjengjeldelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten mottok utførlig skriftlig materiale fra A, blant annet korrespondanse og uttalelse i klagesak fra Likestilling- og diskrimineringsombudet.

Det ble innhentet uttalelse fra Arbeidstilsynet.

 

Rettslig grunnlag:          

Arbeidsmiljøloven § 19-1 og § 19-2, jf. kapittel 2 og 4,m samt straffeloven 1902 § 325.

 

Spesialenhetens vurdering:

Etter en gjennomgang av sakens faktum, kom Spesialenheten til det ikke er rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble vist til at selv om det skulle foreligger mangler og brudd på arbeidsmiljøloven, er det ikke sannsynlig at det var grunnlag for straff mot de personer som anmeldelsen var rettet mot eller mot politidistriktet. Spesialenheten mente A ikke var blitt utsatt for straffbar gjengjeldelse.

 

Vedtak:

Saken henlegges uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

               

Administrativ vurdering:

Saken er sendt til administrativ oppfølgning hos politimesteren idet det fremkom forhold som bør vurderes nærmere av arbeidsgiver i forhold til arbeidsmiljølovens krav om behandlingen av arbeidstaker.

 

 

 

Sak 139/16 – 123, 26.04.2016

 

ANMELDELSE FOR OVERTREDELSE AV ARBEIDSMILJØLOVEN MV

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

En ansatt i politidistriktet anmeldte politimester og ledelsen i politidistriktet for brudd på arbeidsmiljøloven. A mente at han ikke var ivaretatt i forhold til krav til arbeidsmiljøet og i forhold til reglene om varsling.

 

 Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har blant annet mottatt rapport fra Politidirektoratet, som har gjort en vurdering av arbeidsmiljøloven opp mot de påståtte regelbrudd.

 

Rettslig grunnlag:          

Arbeidsmiljøloven § 19-1 og § 19-2, jf kapittel 2 og 4 samt straffeloven 1902 § 325.

 

Spesialenhetens vurdering:

Etter en gjennomgang av sakens faktum, kom Spesialenheten til at det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Selv om det eventuelt skulle foreligge mangler og brudd på arbeidsmiljøloven, er det ikke sannsynlig at det er grunnlag for straffansvar mot for person eller foretaket.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 205/16 – 123, 28.04.2016

 

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA TATT I MOT SAKNAD OM FAMILIEGJENFORENING

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet for ikke å ta i mot hans søknad om familiegjenforening.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten la til grunn As forklaring som beskrivelse av sakens faktiske side. Han forklarte at han hadde forsøkt å levere søknaden om familiegjenforening på politistasjonen i desember 2013 og at han da var avvist av en kvinne som snakket dårlig norsk. Dan henvendte seg på nytt i påsken 2014 ble han nok en gang avvist av den samme kvinnen. Søknaden som han innleverte sommeren 2014 ble innvilget i september 2015. A mente politiets unnlatelse av å ta i mot hans søknad hadde påført ham og han familie mange problemer og økonomiske utlegg. A fremmet krav om erstatning.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 217/16 – 123, 29.04.2016

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet for behandlingen av en begjæring om besøksforbud og for at politiet ikke ville ta mot en anmeldelse fra A. A var av politiet ilagt besøksforbud som var oppretthold av tingretten. Tingrettens avgjørelse var anket til lagmannsretten. A hadde også inngitt anmeldelse mot dommeren i tingretten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen er gjennomgått av Spesialenheten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Uke 16

Sak 77/15 – 123, 25.04.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TJENESTEPLIKT

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Spesialenheten mottok opplysninger fra etterforskingsavdelingen ved et politidistrikt om at tjenestemann A ved et annet politidistrikt hadde foretatt søk i politiets nasjonale etterretningsregister på mistenkte personer og andre involverte i en større straffesak som de etterforsket. A hadde ikke noe tjenesteoppdrag knyttet til den aktuelle straffesaken.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte og vitne.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter

Kripos har bistått med innhenting av søkehistorikk.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt.

 

Straffeloven (1902) § 324 oppstiller straffansvar for offentlig tjenestemann som forsettlig unnlater å utføre en tjenesteplikt eller på annen måte overtrer en tjenesteplikt. Det ligger som en klar forutsetning i regelverket for bruk av politiets dataregistre og saksbehandlings­system at den enkelte tjenesteperson er gitt tilgang til disse i egenskap av sin tjenesteutførelse for politiet, og at systemene kun skal brukes til nærmere angitte formål i tjenesten. Hensynene bak føringene er at de elektroniske saksbehandlingssystemene og registrene som politiet benytter gir den enkelte tjenesteperson tilgang til sensitive personopplysninger og taushetsbelagt informasjon.

 

Spesialenhetens vurdering:

Søkehistorikken til A viste en omfattende aktivitet i politiets etterretningsregister på den aktuelle straffesaken og personer involvert i denne uten at A hadde tjenstlig grunn til det.

 

Vedtak:

A ble ilagt et forelegg og en bot på kr 12 000 subsidiært 15 dagers fengsel.

 

 

 

Sak 844/14 – 123, 26.04.2016

 

ANMELDELSE FOR OVERTREDELSE AV ARBEIDSMILJØLOVEN MV

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A, som er ansatt i politidistriktet, oversendte opplysninger til Spesialenheten for opprettelse av anmeldelse mot arbeidsgiver. A mener at arbeidsgiver hadde brutt arbeidsmiljøloven og at hun som varsler var blitt utsatt for straffbar gjengjeldelse.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten mottok utførlig skriftlig materiale fra A, blant annet korrespondanse og uttalelse i klagesak fra Likestilling- og diskrimineringsombudet.

Det ble innhentet uttalelse fra Arbeidstilsynet.

 

Rettslig grunnlag:          

Arbeidsmiljøloven § 19-1 og § 19-2, jf. kapittel 2 og 4,m samt straffeloven 1902 § 325.

 

Spesialenhetens vurdering:

Etter en gjennomgang av sakens faktum, kom Spesialenheten til det ikke er rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble vist til at selv om det skulle foreligger mangler og brudd på arbeidsmiljøloven, er det ikke sannsynlig at det var grunnlag for straff mot de personer som anmeldelsen var rettet mot eller mot politidistriktet. Spesialenheten mente A ikke var blitt utsatt for straffbar gjengjeldelse.

 

Vedtak:

Saken henlegges uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

               

Administrativ vurdering:

Saken er sendt til administrativ oppfølgning hos politimesteren idet det fremkom forhold som bør vurderes nærmere av arbeidsgiver i forhold til arbeidsmiljølovens krav om behandlingen av arbeidstaker.

 

 

 

Sak 139/16 – 123, 26.04.2016

 

ANMELDELSE FOR OVERTREDELSE AV ARBEIDSMILJØLOVEN MV

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

En ansatt i politidistriktet anmeldte politimester og ledelsen i politidistriktet for brudd på arbeidsmiljøloven. A mente at han ikke var ivaretatt i forhold til krav til arbeidsmiljøet og i forhold til reglene om varsling.

 

 Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har blant annet mottatt rapport fra Politidirektoratet, som har gjort en vurdering av arbeidsmiljøloven opp mot de påståtte regelbrudd.

 

Rettslig grunnlag:          

Arbeidsmiljøloven § 19-1 og § 19-2, jf kapittel 2 og 4 samt straffeloven 1902 § 325.

 

Spesialenhetens vurdering:

Etter en gjennomgang av sakens faktum, kom Spesialenheten til at det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Selv om det eventuelt skulle foreligge mangler og brudd på arbeidsmiljøloven, er det ikke sannsynlig at det er grunnlag for straffansvar mot for person eller foretaket.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 205/16 – 123, 28.04.2016

 

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA TATT I MOT SAKNAD OM FAMILIEGJENFORENING

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet for ikke å ta i mot hans søknad om familiegjenforening.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten la til grunn As forklaring som beskrivelse av sakens faktiske side. Han forklarte at han hadde forsøkt å levere søknaden om familiegjenforening på politistasjonen i desember 2013 og at han da var avvist av en kvinne som snakket dårlig norsk. Dan henvendte seg på nytt i påsken 2014 ble han nok en gang avvist av den samme kvinnen. Søknaden som han innleverte sommeren 2014 ble innvilget i september 2015. A mente politiets unnlatelse av å ta i mot hans søknad hadde påført ham og han familie mange problemer og økonomiske utlegg. A fremmet krav om erstatning.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 217/16 – 123, 29.04.2016

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet for behandlingen av en begjæring om besøksforbud og for at politiet ikke ville ta mot en anmeldelse fra A. A var av politiet ilagt besøksforbud som var oppretthold av tingretten. Tingrettens avgjørelse var anket til lagmannsretten. A hadde også inngitt anmeldelse mot dommeren i tingretten.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Anmeldelsen er gjennomgått av Spesialenheten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Uke 15

Sak 7/16-123, 11.04.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT, TJENESTEFEIL OG PERSONFORFØLGELSE

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A og hans foreldre anmeldte politiadvokat B for personforfølgelse, brudd på taushetsplikten og tjenestefeil.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder. Vedlagt anmeldelsen fulgte de relevante dokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

B hadde skrevet brev til As arbeidsgiver om at politiet anså A som uskikket til å jobbe i butikk der det ble solgt våpen og ammunisjon. I brevet var det gitt en oversikt over As straffedommer og én straffedom var omtalt med feil dato.

 

Spesialenhetene fant det ikke bevist at B hadde brutt taushetsplikten, da brevet falt inn under unntaket i politiregisterloven § 31 om å gi opplysninger til private i deres interesse.

 

Spesialenheten fant videre ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking for nærmere å avklare hvorfor B skrev at A var domfelt i 2015 i stedet for 2012, da det var nærliggende å anta at dette var en skrivefeil og at det ikke var sannsynlig at hun ved dette hadde opptrådt straffbart. Det var heller ikke sannsynlig at Bs opptreden var gjort som ledd i personforfølgelse av A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 713/15 – 123, 12.04.2016

 

ANMELDELSE FOR INNBRUDD ELLER URETTMESSIG ADGANG

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet som tok seg inn i boligen hennes med nøkkel for å forkynne et besøksforbud. Nøkkelen fikk politiet av huseieren.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 355.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet kan gå inn i private hus når de skal forkynne stevning, jf. politiinstruksen § 8-7.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det var vektlagt at A ikke frivillig ville åpne for politiet, at hun kjente til hvorfor de ønsket å snakke med henne og at inngrepet var lite siden døren kunne åpens uten skade.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 103/16 – 123, 12.04.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politijurist for ikke å ha gjort de undesøkelser som A ba om i forbindelse med at A var ilagt gebyr for ikke å ha brukt setebelte i bilen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og avgjørelser fra retten vedrørende gebyret.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

As klage over ilagt gebyr var behandlet i tingretten, og anker til lagmannsretten og Høyesterett var avvist.

 

Det var ikke grunnlag for å hevde at politijuristen hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

 

Sak 818/15 – 123, 12.04.2016

 

ANMELDELSE FOR TRUSLER OG VOLD

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politidistriktet for fysisk vold og drapstrusler.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har ved gjentatt telefonkontakt gitt A anledning til å klargjøre anmeldelsen, uten at dette har lyktes.

 

Det var i følge politiets oppdragslogg ingen kontakt mellom politiet og A den aktuelle dagen som A hadde anmeldt, eller i denne perioden. A har ved gjentatte anmeldelser de to siste år anmeldt politiet for lignende forhold, uten at disse har ført frem.

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 770/15 – 123, 12.04.2016

 

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA RYKKET UT TIL PÅGÅENDE INNBRUDD

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte ved politidistriktet for ikke å ha rykket ut etter melding om pågående innbrudd. A opplyste at han ankom sin hytte 16. september 2015 og oppdaget at det hadde vært innbrudd på hytten. Han anmeldte dette umiddelbart til politiet. Hyttenabo X opplyste til A at han observert innbruddet 4. september 2015 og at han hadde kontaktet politiet, uten å få hjelp.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og vitne.

Det er innhentet kopi av oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

I politiets oppdragslogg var det notert at X varsler politiet om funn av en stjålet campingvogn 6. september 2015 kl. 14:16, og at en politipatrulje ankom stedet kl. 14:54 samme dag for å gjennomføre undersøkelse av campingvognen. Det var ingen nedtegninger i oppdragsloggen om at X varslet politiet om innbrudd på hytten til A 4. september 2015, eller at politiet hadde kunnskap om hytteinnbruddet da campingvognen ble undersøkt den 6. september 2015.

 

Politioverbetjent Y opplyste at politiet hadde tilgjengelige ressurser for å rykke ut den 4. september 2015, og at politiet ville ha rykket ut til hytten hvis de hadde mottatt melding om et pågående innbrudd.

 

Spesialenheten fant med utgangspunkt i sakens opplysning ikke bevismessig grunnlag for at politiet hadde opptrådt på et vis som kan lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 122/16 – 123, 13.04.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for ulovlig maktbruk ved å bryte opp en dør og legge A i gulvet

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 271, om kroppskrenkelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist utover rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble lagt vekt på at politiet bisto helsevesenet etter melding om at A hadde uttalt at hun ville ta overdose. Lege på stedet vurderte at A skulle tas med til legevakten for vurdering av tvangsinnleggelse. Hun motsatte seg dette, og det ble brukt makt mot henne for å få henne med i ambulansen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 903/15 – 123, 13.04.2016

 

ANMELDELSE FOR FALSK ANKLAGE

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politistudent B for falsk anklage om at A hadde kjørt bil uten bilbelte.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og avgjørelser fra retten vedrørende gebyret.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 168, om falsk anklage

 

Spesialenhetens vurdering:

As klage over ilagt gebyr var behandlet i tingretten, og anker til lagmannsretten og Høyesterett var avvist.

 

Det var ikke grunnlag for å hevde at B hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 793/15, 13.04.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL AV POLITI VED RANSAKING M.V.

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to polititjenestepersoner for ulovlig ransaking og innbringelse da han ble tatt med til politiets arrest og låst inn etter at han ble ransaket.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Spesialenheten har i tillegg til å oppta forklaring fra A, innhentet politiets oppdragslogg og arrestlogg for hendelsen, og foretatt avhør av de to polititjenestepersonene som utførte ransaking og innbringelse.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven 2005 § 172.

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet kan ransake etter straffeprosessloven § 195. En politimann kan forta ransakingen når det er sterk mistanke om en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder, og det er nærliggende fare for at formålet med ransakingen ellers vil forspilles, jf. straffeprosessloven § 198 nr. 3. Etter straffeprosessloven § 199 skal det settes opp en rapport om ransakingen.

 

Den som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan pågripes når det blant annet er grunn til å frykte fare for bevisforspillelse, jf. straffeprosessloven § 171 nr. 2.

 

Spesialenheten oppfattet hendelsen slik at A ble ransaket og frihetsberøvet i påvente av avklaring av om det også skulle ransakes på hans bopel. Han ble innbrakt ca. kl. 13:20 og løslatt ca. kl. 14:20, etter at det ble klart at jourhavende ikke ville beslutte ransaking på bopel.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at politibetjentene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. De hadde forklart at de vurderte at vilkårene for ransaking var til stede, og Spesialenheten mente deres vurdering knyttet til mistankegrunnlaget åpenbart ikke var så mangelfull at det kunne lede til straffansvar. At A ble frihetsberøvet til det var klart om det skulle foretas ytterligere ransaking, ga heller ikke grunnlag for straffansvar.

 

Det ble ikke opprettet egen straffesak og det ble ikke skrevet en ransakingsrapport som et saksdokument i BL, som er den fremgangsmåte som normalt best sikrer kontroll av politiets tvangsmiddelbruk. Unnlatelse av å skrive rapport gjør det vanskelig å holde kontroll med om materielle og personelle vilkår for en ransaking har vært oppfylt, og kan åpne for en vilkårlig praksis. Hendelsen ble loggført i politiets oppdragslogg, men denne føringen var ikke fullstendig. Hendelsen var imidlertid nærmere utdypet i arbeidslogg.

 

Vedtak:

Saken henlegges fordi intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 813/15-123, 13.04.2016

 

ANMELDELSE FOR IKKE Å GJØRE JOBBEN SIN

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte lensmannen for grovt brudd på tjenesteplikt. Han hadde gjentatte ganger meldt sin nabo for ulovlig kjøring med motorvogn. Politiet hadde ikke tatt tak i saken, og han anmeldte derfor B som øverste leder av enheten for grovt brudd på tjenesteplikt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det ble innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten la til grunn at A ved minst et par anledninger hadde oppsøkt lensmannskontoret og meldt fra om naboens ulovlige kjøring av motorvogn. Lensmannskontoret hadde ikke foretatt seg annet enn å forsøke å få kontakt med naboen per telefon.

 

Politiet skal blant annet avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov, jf. politiloven § 2 nr. 3. Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av de offentlige, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke er sannsynlig at lensmannen eller andre ansatte ved lensmannskontoret hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 394/15 – 123, 15.04.2016

 

ANMELDELSE FOR OVERTREDELSE AV ARBEIDSMILJØLOVEN MV

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A, som er ansatt som etterforsker, anmeldte et politidistrikt og personer involvert i behandlingen av ham som arbeidstaker. A mente at det hadde skjedd brudd på arbeidsmiljøloven og at han var en varsler som var blitt utsatt for gjengjeldelse. Han mente også at arbeidsgiver hadde brutt sin taushetsplikt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har mottatt relativt utførlig skriftlig materiale fra fornærmede om det som gjelder saken, blant annet e-poster og brev mv, og møtereferater.

Det ble innhentet uttalelse fra Arbeidstilsynet.

 

Rettslig grunnlag:          

Arbeidsmiljøloven § 19-1 og § 19-2, jf kapittel 2 og 4 samt straffeloven 1902 § 325 og § 121.

 

Spesialenhetens vurdering:

Etter en gjennomgang av sakens faktum, kom Spesialenheten til det ikke er rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det ble vist til at selv om det skulle foreligger mangler og brudd på arbeidsmiljøloven, er det ikke sannsynlig at det var grunnlag for straff mot de personer som anmeldelsen var rettet mot eller mot politidistriktet. Spesialenheten mente A ikke var blitt utsatt for gjengjeldelse.

 

Vedtak:

Saken henlegges uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

               

Administrativ vurdering:

Saken er sendt til administrativ oppfølgning hos politimesteren idet det fremkom forhold som bør vurderes nærmere av arbeidsgiver i forhold til arbeidsmiljølovens krav om behandlingen av arbeidstaker.

 

Uke 14

Sak 175/15 – 123, 04.04.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG INNTRENGNING I BOLIG

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ulovlig ransaking på sin bopel og anførte også at politiet opptrådte respektløst og at det oppstod håndgemeng.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og en annen fornærmet, samt to vitner og en mistenkt. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning ikke bevismessig grunnlag for at politibetjent B hadde opptrådt straffbart. Han var på adressen for å gjennomføre en ransaking besluttet av påtalemyndigheten, og hadde således anledning til å gå inn i boligen. Det var ikke bevist at B benyttet fysisk makt mot ekteparet eller at han på annen måte opptrådt på et vis som kunne medføre straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 692/15 – 123, 06.04.2016

 

ANMELDELSE FOR FALSK FORKLARING OG ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Møre og Romsdal politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte polititjenestemann B for falsk forklaring og ulovlig ransaking i forbindelse med at polititjenestepersonen fulgte etter As sønn inn i As garasje etter at sønnen hadde kjørt på en slik måte at B vurderte det som trafikkfarlig.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, i tillegg er det mottatt et lydopptak fra selve episoden som dannet grunnlaget for anmeldelsen.

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking idet det ikke var sannsynlig at politibetjent B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Det fremgikk at politibetjent Bs kontakt med As sønn var foranlediget av sønnens opptreden/kjøring. Selv om en tjenestemann ikke har plikt til å gripe inn når han er utenfor tjenesten, kan han likevel ha rett til å gjøre dette.

 

Det var uenighet mellom politibetjent B og As sønn om hva som skjedde i garasjen før de øvrige polititjenestepersonene ankom stedet. As sønn var anmeldt og hovedforhandling i saken var berammet. Hva som skjedde vil være gjenstand for bevisføring for retten.

 

Det var videre ikke opplysninger i saken som ga grunnlag for å hevde at politiets ransaking på stedet var straffbart. Det ble vist til straffeprosessloven § 192, jf. § 198 om vilkårene for ransaking. Videre ble beslutningen om ransaking og pågripelse av As sønn opprettholdt av jourhavende jurist. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Mars

 

Sak 844/15 – 123, 02.03.2016

 

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA RYKKET UT

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ikke å ha rykket ut etter flere meldinger om uregistrerte biler, kjøring uten sertifikat i ruset tilstand, utforkjøringer og innbrudd. Anmeldelsen ble inngitt for å gi politimesteren grunnlag for å kreve økte ressurser.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ikke fremkommet opplysninger om konkrete forhold/episoder som ga rimelig grunn til å iverksette etterforsking av om politiet hadde opptrådt straffbart. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 530/15 – 123, 02.03.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politidistriktet fordi A eller andre ikke fikk utlevert dokumenter i forbindelse med pågripelse og uttransport av asylsøker. Videre anmelder A politidistriktet for unødig maktbruk i forbindelse med pågripelsen fordi asylsøkeren var syk og det var behov for helsehjelp.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politioperativt register med loggføring av det aktuelle oppdrag.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.  A hadde ikke fullmakt fra asylsøkeren for å motta dokumentene. I politioperativt register var det ikke opplysninger om at asylsøker var syk og hadde behov for helsehjelp. Asylsøkeren hadde ikke selv anmeldt ulovlig maktbruk og A hadde ikke selv vært til stede under pågripelse og gjort observasjoner.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 589/15 – 123, 02.03.2016

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE UNDER PÅGRIPELSE

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tjenestemenn for at han ble pågrepet av politiet og tatt med til soning ved fengselsanstalt. A mente at pågripelsen og transporten var uforsvarlig hensett til hans helsemessige situasjon.

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter i sak som gjaldt straffegjennomføring (dokumenter fra fengselsmyndighetene mv), politiets oppdragslogg og helseopplysninger om A. Det ble forsøkt gjennomført avhør av A.

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

A hadde unnlatt å møte til soning av en dom han hadde fått i 2014, og ble deretter etterlyst. Som følge av soningsinnkallelsen ble A pågrepet av politiet og transportert til fengselsinstitusjon. Da politiet kom forklarte de ham situasjonen og ham fikk gjentatte anledninger til å kle på seg og å pakke. Han samarbeidet ikke, og ble båret fra sin bopel med påsatt håndjern.  Politiet overleverte etter transporteringen A til fengselsinstitusjonen ca. 6,5 timer etter pågripelsen.

 

Det fremkom av sakens opplysninger at politiet hadde kontakt med AMK forut for pågripelsen og at en ambulanse var i beredskap i tilfelle det skulle oppstå behov for legehjelp.

Saken ble henlagt idet det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforskning.

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 829/15 – 123, 02.03.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet for å ha stanset en etterforskning og på den måten ikke overholdt etterforskningsplikten etter straffeprosesslovens § 224.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Det faktiske forhold i saken var etterforsket tre ganger tidligere. Politiet hadde begrunnet ovenfor A hvorfor det ikke ville bli iverksatt en ny etterforskning med utgangspunkt i det samme faktiske forhold. Det var derfor ikke straffbart av den ansatte i politiet å ikke etterkomme ønsket om å iverksette nye etterforskingsskritt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 763/15 – 123, 03.03.2016

 

ANMELDELSE FOR OVERTREDELSE AV DYREVELFERDSLOVEN

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politibetjent A ble anmeldt av Dyrebeskyttelsen for overtredelse av dyrevelferdsloven da en katt ble avlivet av politiet.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra tre vitner. A er hørt som mistenkt. Spesialenheten har innhentet oppdragslogg, utskrift av facebookmelding fra politiet. Spesialenheten mottok et bilde av katten før katten ble avlivet.

 

Rettslig grunnlag:          

Dyrevelferdsloven § 37, jf. § 4 og § 12 om hvordan dyr skal avlives og om unntaksbestemmelser i nødstilfelle og når det foreligger hjelpeplikt.

 

Spesialenhetens vurdering:

Mistenkte var med i patruljen som kom til stedet der katten lå i eller ved vegbanen. Katten hadde trolig blitt påkjørt av et kjøretøy. Den hadde store skader på den ene siden av hodet.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist at politibetjent A hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. Spesialenheten hadde ved sin vurdering vektlagt at dyrevelferdsloven åpner for skjønn ved avliving etter dyrevelferdsloven § 4 og § 12 tredje ledd. Begge tjenestemennene forklarte at de vurderte kattens helsetilstand, opplysninger gitt til dem fra operasjonssentralen og mulighet for alternativer. Politibetjent As vurdering var at avliving på stedet ville være den beste løsning for å unngå unødig lidelse. Det var ikke bevis for at han ved sin vurdering hadde handlet grovt uaktsomt.

 

Vedtak:

Saken henlegges for A som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Administrativ gjennomgang:

Saken avdekket at det kunne være manglende opplæring og/eller en viss usikkerhet om hvordan operativt personell skal vurdere avliving av dyr i politidistriktet. Det var også et spørsmål om ikke operasjonssentralen, da de fikk inn meldingen, kunne ha kontakte veterinær eller Mattilsynet. Saken ble sendt til administrativ gjennomgang, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd.

 

 

 

Sak 29/16 – 123, 08.03.2016

 

ANMELDELSE FOR GROVT UAKTSOM TJENESTEFEIL M.M.

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A og B anmeldte flere navngitte tjenestepersoner i politiet for at det var faktiske feil i straffesaksdokumentene og for forhold knyttet til politiets etterfølgende behandling av en sak som gjaldt et trafikkuhell hvor B hadde vært involvert. B hadde vært sjåfør i den ene bilen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og klagesaken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.  B var ilagt forelegg som hun ikke hadde vedtatt, og saken var sendt til beramming hos tingretten. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 91/16 – 123, 08.03.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BESLAG

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for urettmessig beslag i et kjøretøy. A opplyste at det var hun som var rette eier av kjøretøyet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant det ikke bevist at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Kjøretøyet var registrert på tidligere eier på tidspunktet for beslaget, jf. føring i Autosys.

 

Vedtak:

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 877/15 – 123, 09.03.2016

 

ANMELDELSE FOR IKKE Å TA I MOT ANMELDELSE

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en ansatt i Troms politidistrikt for å ikke ville ta i mot hennes anmeldelser per telefon.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten forsøkte å komme i kontakt med A uten hell.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 171, om tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

I følge straffeprosessloven § 223, jf. påtaleinstruksen § 7-1 skal enhver anmeldelse snarest registreres i samsvar med gjeldene regler. Tjenesteutførelse i strid med disse retningslinjer kan etter omstendighetene medføre straffeansvar i medhold av straffeloven § 172 som omhandler grov uaktsom tjenestefeil. Rettspraksis viser at straff etter disse bestemmelser kommer til anvendelse dersom tjenestemennene ved handling eller unnlatelse har vist kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterk bebreidelse for mangel på aktsomhet, jf. Rt. 1980 s. 670.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 839/15 – 123, 15.03.2016

 

ANMELDELSE FOR URETTMESSIG TILBAKEHOLDELSE AV MEDISINER

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for urettmessig beslag av narkotiske tabletter som var utskrevet av Spansk lege i Spania. Beslaget ble gjort på flyplassen på As reise inn til Norge.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og gjort søk i politiets straffesaksregister strasak.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Ting som antas å ha betydning som bevis kan beslaglegges inntil rettskraftig dom foreligger, jf. straffeprosessloven § 203.

 

Mengden narkotiske tabletter som ble tatt i beslag oversteg det antall tabletter som lovlig kunne tas inn i Norge med hjemmel i narkotikaforskriftens § 19. A var ilagt forelegg.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 840/15 – 123, 15.03.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENSTEN

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for urettmessig beslag av narkotiske tabletter som var utskrevet av Spansk lege i Spania. Beslaget ble gjort på flyplassen på As reise inn til Norge.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og gjort søk i politiets straffesaksregister strasak.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Ting som antas å ha betydning som bevis kan beslaglegges inntil rettskraftig dom foreligger, jf. straffeprosessloven § 203.

 

Mengden narkotiske tabletter som ble tatt i beslag oversteg det antall tabletter som lovlig kunne tas inn i Norge med hjemmel i narkotikaforskriftens § 19. A var ilagt forelegg.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 878/15 – 123, 17.03.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for urettmessig beslag av et antikk gevær.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet hadde gjort undersøkelser av våpenet og konklusjonen var at det var registreringspliktig. A hadde ikke våpentillatelse. Han ble informert om muligheten til å selge våpenet eller å søke om tillatelse.

 

Det var ikke grunnlag for å hevde at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold.

 

 

 

Sak 80/16 – 123, 08.03.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt politiet for ikke å ha registrert straffesak i politiets saksbehandlingssystem og for ikke å ha iverksatt etterforsking. A trakk anmeldelsen etter at ansatt i politiet hadde registrert saken og iverksatt etterforsking.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er ikke foretatt undersøkelser av saken fra Spesialenhetens side.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det tilligger påtalemyndigheten å vurdere om etterforsking skal iverksettes, og det faller utenfor Spesialenhetens mandat å overprøve denne skjønnsutøvelsen. Det var uansett opplyst at det var registrert etterforsker på saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

               

 

 

Sak 790/15 – 123, 08.03.2016

 

ANMELDELSE FOR MISBRUK AV OFFENTLIG MYNDIGHET

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet for ærekrenkelser ved utforming av begjæring etter straffeprosesslovens § 222a.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

 

Spesialenhetens vurdering:

Bestemmelsene om ære krenkelse er ikke videreført i straffeloven av 2005.

 

Utformingen av påtegningen tok uansett utgangspunkt i forhold som var dokumentert i anmeldelsen av A, og tingretten hadde i hovedsak benyttet de samme argumentene.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 607(O)/15 – 123, 17.03.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVIG MAKTBRUK

 

Politidistrikt:

Salten politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for bruk av vold i forbindelse med at A ble ført fra politibilen til cellen. Polititjenestemann B hadde presset A mot en dør etter at A hadde rettet et spark bakover i retning av B. B hadde deretter tatt grep rundt As hals og mage.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, samt bildeopptak fra arresten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Politibetjent B var i ferd med å gjennomføre en lovlig tjenestehandling da A sparket bakover mot B og/eller bilen da han skulle bringes inn i arresten. Opptaket viste at politibetjent B førte A mot en dør og presset ham mot døren for deretter å ta grep rundt halsen med venstre hånd og rundt magen med høyre hånd. A ble deretter ført inn i inkvireringsrommet hvor A ble bøyd over inkvireringsbøylen og ransaket. Det er ikke bevismessig dekning for at politibetjent B brukte slagkølle over strupen til A eller at A besvimte i arresten.

 

Spesialenheten fant, slik situasjonen utviklet seg, ikke bevismessig grunnlag for at politibetjent Bs bruk av makt var ubetinget utilbørlig. Det ble vist til at maktbruken var foranlediget av As egen opptreden og brukt for å avverge.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

               

 

 

Sak 607/15 – 123, 29.03.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Salten politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet for ulovlig maktbruk i forbindelse med gjennomføring av promillekontroll ved at politiet orienterte om at bilruten ville bli knust hvis ikke A kom ut av bilen for gjennomføring av kontrollen. På forhånd hadde A nektet å åpne bilvindu slik at politiet kunne gjennomføre kontrollen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Etter veitrafikklovens § 10 skal fører av motorvogn straks stanse for kontroll når det kreves av politiet. Det kan foretas alkotest av føreren når det er grunn til å tro at fører av overtrådt regelen i vegtrafikklovens § 22, jf. vegtrafikklovens § 22 a første ledd nr. 1.

 

Rammen for bruk av makt under promillekontrollen angis i politilovens § 6 med nærmere konkrete retningslinjer i politiinstruksen §§ 3-1 og 3-2 første ledd.

 

A ble informert om at politiet kom til å knuse bilvinduet for å gjennomføre kontrollen etter at A gjentatte ganger var oppfordret om å åpne vinduet/komme ut av bilen. Orienteringen om mulig knusing av vinduet i denne situasjonen er ikke en trussel i straffelovens forstand da opplysningen måtte ses i sammenheng med politiets lovlige gjennomføring av tjenesteoppdraget og politilovens § 6 om adgangen til å anvende makt.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 53/16 – 123, 29.03.2016

 

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA TA AV HÅNDJERN UNDER LEGEUNDERSØKELSE

 

Politidistrikt:

Salten politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to ansatte i politiet for ikke å ha tatt av ham håndjernene ved fremstilling til legen, samt at politiet var tilstede under legeundersøkelsen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd

 

Spesialenhetens vurdering:

I epikrisen fremgikk det innledningsvis at A ble ledsaget av politiet. Han hadde håndjern. A fremsto som noe hektisk og med befalende fremtoning.

 

Av politiinstruksen § 3-2 tredje ledd fremgår at politiet kan benytte håndjern på personer som under pågripelse eller transport truer med eller gjør seg skyldig i vold, eller det er grunn til å frykte at personer vil utøve vold.

 

Med utgangspunkt i opplysningene om at A var undergitt fengsling og opplysningene i epikrisen om hvordan han fremstod, mente Spesialenheten det ikke var bevismessig grunnlag for å hevde at tjenestemennene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar ved fremstillingen av A for lege.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 305/15 – 123, 30.03.2016

 

ANMELDELSE FOR VOLD UNDER PÅGRIPELSE M.M.

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet som hadde pågrepet henne. Hun mente at hun hadde blitt utsatt for vold og at de hadde brukket hånden hennes.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, 4 mistenkte og 1 vitne.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og dom fra tingretten.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

De samme tjenestemennene som er avhørt av Spesialenheten avga forklaring til tingretten i sak hvor A ble domfelt for å ha sparket to av tjenestemennene og slått en ambulansearbeider.  Tjenestepersonenes forklaringer til Spesialenheten samsvarte med det faktum tingretten hadde lagt til grunn i sin avgjørelse. A hadde blandet seg inn i politiet arbeid til tross for at hun fikk flere beskjeder om å sette seg tilbake i bilen. Hun fremsto som beruset. Politistudent B tok tak i As arm og hun dro seg ned mot bakken og tok samtidig tak i B sambandsutstyr slik at det ble ødelagt. A lå på ryggen på bakken, og politistudent B å snu henne over på magen for å få kontroll og for å sette på henne håndjern. A sparket rettede spark mot B og traff ham flere ganger i brystet. Politiførstebetjent C kom til for å bistå med å sette på håndjernene. A sparket ham i benet. Hun sparket også B flere ganger i skinnleggen da tjenestemennene skulle ta henne inn i politibilen.

 

Ambulansepersonell ble tilkalt for å undersøke hennes helsetilstand. Under undersøkelsen slo hun ambulansearbeideren i ansiktet med flat hånd for å hindre henne i å undersøke. A ble klarert for arrest.

 

Retten la også til grunn at A ikke ville medvirke til å gi fra seg smykker da hun skulle settes i arresten, og at tjenestepersonene måtte bende opp hånden hennes for å ta smykket som hun holdt inne i hånden.

 

Retten uttalte at A ikke fulgte de pålegg hun fikk fra politiet slik hun hadde plikt til. Dette gjorde det nødvendig for politiet å bruke fysisk makt mot henne, noe som hun ved vold motsatte seg. Retten kunne ikke ut fra bevisførselen se at det var brukt mer makt fra politiets side i saken enn det som var nødvendig.

Heller ikke Spesialenheten fant det bevist at tjenestepersonene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 876/15 – 123, 30.03.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for tjenestefeil. Politibetjent B hadde oppsøkt ham utenfor bopel etter at A hadde kjørt bil en kort strekning uten førerkort. B kom deretter inn på As rom i boligen han bor i sammen med sin mor. A hadde ikke gitt B tillatelse til å komme inn. B ransaket rommet, var sarkastisk og ga feil/mangelfulle opplysninger til A om hans rettigheter.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

B oppsøkte As bopel og snakket med As mor, som slapp B inn og viste ham til As rom. A ble gjort kjent med retten til ikke å forklare seg. A nektet for at han hadde legitimasjon. B visiterte ham og fant et bankkort som bekreftet As identitet.

 

Det var ikke opplysninger i saken som tilsa at B hadde opptrådt straffbart.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 912/15 – 123, 30.03.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG INNHENTING AV OPPLYSNINGER OG TRAKASSERING

 

Politidistrikt:

Helgeland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for telefonsjikane og trakassering ved at politiet tok kontakt med anmeldtes far for å oppnå kontakt med anmeldte.

 

Spesialenhetens undersøkelser/etterforsking:

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 754/15 – 123, 31.03.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte en politimester for ikke å svare på henvendelser/følge opp henvendelser fra A vedrørende et anmeldt forhold. Fornærmet i saken var en annen enn A.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har gjort undersøkelser i strasak.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325, om grov uforstand i tjenesten.

 

Spesialenhetens vurdering:

Undersøkelser i strasak viste at det var registrert en straffesak med det aktuelle forhold. Denne saken gjaldt straffeloven 1902 § 121 (brudd på taushetsplikt mv).

 

Når en sak er registrert i straffesakssystemet i politiet, følger det av ordinære rutiner forankret i straffeprosesslovgivningen hvordan fornærmede og eventuelle andre parter skal underrettes.  Det er begrensninger i hva slags informasjon andre enn partene, for eksempel en melder, skal få av informasjon i en straffesak. Det vil normalt ikke tilligge politimesteren selv å følge opp eventuelle henvendelser han mottar i straffesaker som ligger til en bestemt påtaleansvarlig. Det ble bemerket at politiet skal besvare henvendelser fra publikum, men at manglende svar i utgangspunktet ikke innebærer straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 459/15 – 123, 31.03.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for bruk av pepperspray ved pågripelse, og manglende legehjelp og oppfølging i arrest. A anmeldte også politiet for å ha borttatt penger og verdigjenstander fra hans leilighet under ransaking.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter, oppdragslogg og arrestlogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av sakens opplysning at politiet benyttet pepperspray mot A på grunn av hans utagerende adferd. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking for nærmere å belyse bruken.

 

I følge arrestinstruksen § 2-3 skal politiet vurdere behovet for helsehjelp og sørge for nødvendig fremstilling for lege. Også under arrestoppholdet skal innsatte gis rett til å ta kontakt med lege for nødvendig helsehjelp. Alle som skal tilbringe natten i politiarrest skal få utlevert rengjort madrass og tepper eller tilsvarende. Dersom hensynet til den enkelte innsatte tilsier det, kan utlevering av tepper eller tilsvarende utsettes av sikkerhetsmessige grunner. Eventuell utsettelse skal anmerkes i arrestjournal jf. § 2-6.

 

Det var ikke opplysninger i saken om at A ba om legetilsyn. Det var heller ikke opplysninger om hans helsetilstand som tilsa at han skulle ha vært tilsett av lege. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking knyttet til legetilsyn. Ei heller til at han ikke fikk utlevert teppe. Det ble vist til at han forsøkte å ødelegge madrassen.

 

Spesialenheten iverksatt heller ikke etterforsking på bakgrunn av anførselen knyttet til ransakingen, da det var usikkert når dette skjedde og A ikke besvarte Spesialenhetens henvendelser for å kunne avklare dette nærmere.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 769/15 – 123, 31.03.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for ulovlig ransaking ved at hun gikk rundt i As bolig uten lovlig ransakelsesordre. Politiet hadde kommet til As bolig som følge av melding om festbråk. Verken A eller hennes sønn var hjemme da politiet ankom. I forbindelse med besøket i huset skal politibetjent B ha gått gjennom hele leiligheten inkludert badet. A ble senere innkalt til politistasjonen fordi B ved gjennomgangen av boligen hadde funnet to skilpadder på badet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter hvor A var anmeldt for ulovlig oppbevaring av levende skilpadder.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Det fremgikk av sakens opplysning at politiet var inne i boligen grunnet festbråk. Det var opplyst at skilpaddene ble observert på badet i forbindelse med at politibetjent B så etter om det var personer der. Det var ikke opplysninger som ga grunnlag for å hevde at politiet ransaket boligen. Den senere ransakingen 5. oktober 2015 var besluttet av tingretten i medhold av straffeprosessloven § 197.

 

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at politibetjent B eller andre ansatte i politiet hadde opptrådt på et vis som kunne medføre straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

Februar

 

Sak 519/15 – 123, 02.02.2016

 

ETTERFORSKING AV DØDSFALL I ARRESTEN

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A var innsatt i politiarresten grunnet beruselse. Etterforsking ble iverksatt for å klarlegge politiets håndtering av A, herunder innsettelsen, hyppigheten og kvaliteten på arresttilsynet med hensyn til behovet for legetilsyn og iverksetting av førstehjelp.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring mistenkte og vitner.

Det er innhentet kopi av oppdragslogg, arrestjournal, bildeopptak fra arresten og lydlogg fra telefonsamtaler.

A ble obdusert.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Det anonymiserte vedtaket i saken er publisert under Avgjørelser/Hendelser i arresten/sak nr. 10965142.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

               

Klage:

Henleggelsen er påklaget.

 

Sak 229/15 – 123, 11.02.2016

 

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte tre tjenestepersoner for tjenesteforsømmelse, unødig bruk av vold og legemsfornærmelse. A opplyste at han er asylsøker fra Eritrea og at han oppsøkte X kirke for å sultestreike. Hans intensjon var å fremme sin sak og bli hørt slik at han kunne få den medisinske hjelpen han trengte. Det kom tre politibetjenter inn i kirken, og han ble beordret til å forlate stedet. De spurte ikke hvorfor han oppholdt seg der. Den ene tjenestemannen trakk opp ermene på uniformsjakken på en slik måte at A mente det kunne tolkes som at han forberedte seg på slåsskamp. A uttalte at han kun ville forlate kirken. A ble bedt om å strekke frem hendene slik at tjenestemannen kunne sette på ham håndjern. A ville ikke dette, og politimannen truet da med å slå og bruke tvang mot ham. A holdt seg hardt fast i stolen han satt på, og politimannen kastet seg plutselig fremover og la armene sine om halsen hans og klemte hardt slik at han ikke fikk puste. De to kvinnelige politibetjentene løp bak As og trakk beina hans bakover slik at han falt ut av stolen. Tjenestemannen slo ham i ansiktet slik at det svartnet for ham, og de kastet ham fremover. Mens han lå på gulvet, satte tjenestemannen et kne i ansiktet hans slik at ansiktet hans ble presset ned mot kirkegulvet. Deretter vred tjenestekvinnene hendene hans bak på ryggen og satte på ham håndjern.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder, mistenkte og vitner.

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet har anledning til å benytte makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig, jf. politiloven § 6 fjerde ledd. For all tjenesteutførelse gjelder et forholdsmessighetsprinsipp, og midlene som anvendes må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig, jf. politiloven § 6 annet ledd. Prinsippet for politiets maktanvendelse er nærmere utdypet i politiinstruksen §§ 3-1 og 3-2. Av politiinstruksen § 3-2 tredje ledd fremgår at politiet kan benytte håndjern på personer som under pågripelse eller transport truer med eller gjør seg skyldig i vold, eller det er grunn til å frykte at personer vil utøve vold.

 

Politiets oppdrag om å bistå var foranlediget av henvendelse fra sognepresten.

 

Regler om politiets behandling av bistandsanmodninger er gitt i politiinstruksen § 13-4. Dersom anmodningen gjelder bistand som innebærer bruk av fysisk makt, skal politimesteren treffe avgjørelsen så fremt tiden og situasjonen gjør det mulig, jf. første ledd, tredje setning. I slike tilfeller bør politiet i alminnelighet kreve skriftlig begjæring, jf. fjerde setning. Politimesterens myndighet kan være delegert i lokal instruks.

 

Spesialenheten la til grunn at sogneprestens anmodning ble fremmet muntlig i telefonsamtale med politiet, og Spesialenheten forsto tjenestepersonenes forklaringer slik at patruljens kontakt foregikk direkte med sognepresten og at spørsmålet om evt. bruk av makt ikke var løftet til politimesteren eller vært en del av dialogen med operasjonsleder. Oppdraget ble ført i politioperativt register, men loggen inneholdt ingen opplysninger om beslutninger knyttet til maktbruk. Spesialenhetens vurdering var at bistandsanmodningen her tilsa at fysisk makt fra politiets side kunne bli aktuelt og at anmodningen og omstendighetene for øvrig tilsa at politimesteren eller den han har delegert sin myndighet til, burde ha truffet beslutningen. Spesialenheten mente også at situasjonen var slik at det kunne ha vært krevd en skriftlig begjæring.

 

Når det gjaldt tjenestepersonenes bruk av makt fant Spesialenheten, særlig med bakgrunn i vitneforklaringene, at tjenestepersonene forgjeves forsøkte å kommunisere med A for å få ham til å forlate kirken frivillig. Han ønsket ikke dette og gjorde motstand. Tjenestepersonene benyttet makt for å løsne ham fra grepet han holdt rundt kirkebenken. Han falt ned på gulvet og ble påsatt håndjern. Maktbruken var ikke unødvendig eller uforholdsmessig. Det var ikke bevist at A ble skadet eller at politiet tok tak rundt hans hals, at han ble slått eller truet.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken ble oversendt politidistriktet for administrativ gjennomgang, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, med henblikk på rutiner for behandling av bistandsanmodninger.

 

Sak 595/15 – 123, 15.02.2016

 

ANMELDELSE FOR FRIHETSBERØVELSE

 

Politidistrikt:

Troms politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ulovlig frihetsberøvelse. A opplyste at han hadde blitt hentet av politiet og satt i arrest uten at han hadde mulighet til å forklare seg.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet mottok melding om at en person laget bråk utenfor en adresse. Dette var A. Melder opplyste at hun hadde hørt knuselyder. A forklarte at han hadde forsøkt å komme i kontakt med personer inne i huset og hadde blant annet banket på en rute med føttene slik at ruten knuste. A ble satt i arresten grunnet beruselse.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Sak 670/15 – 123, 16.02.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to polititjenestepersoner for ulovlig bruk av makt da hun ble pågrepet av politiet. A hadde ringt etter politiet på natten fordi hun hadde observert at hennes mann hadde samleie med en prostituert i deres hjem. A tok bilder av dette. Hennes mann ba henne om å forsvinne, hvoretter A gikk ut fortvilt og forvirret. Hun ringte til politiet og ba politiet komme fordi hun trengte beskyttelse. En av politikvinnene tok As mobiltelefon ut av hendene hennes, og A forsøkte å ta tilbake telefonen fordi hun ble redd for at de ville fjerne bildene hun hadde tatt. På spørsmål fra A om hvorfor de tok telefonen, svarte de ”Because you are crazy”. Hun ble deretter presset ned på gulvet, påsatt håndjern og transportert til politihuset. Ved løslatelsen om morgenen fikk hun presentert et forelegg. A opplyste at hun fikk flere blåmerker på hendene, på brystet og på lårene som følge av pågripelsen. Dessuten fikk hun vondt i en skulder og finger da hun ble påsatt håndjern.

 

Spesialenhetens undersøkelser/etterforsking:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var Spesialenhetens vurdering at tjenestekvinnene forsøkte å kommunisere med A for å få avklart situasjonen, men at hun relativt raskt utgjorde en utfordring. Spesialenheten oppfattet det slik at A først tillot tjenestekvinnene å få se på bilde(ne) på mobiltelefonen, og at hun trakk mobiltelefonen til seg da politibetjent X ønsket å holde mobiltelefonen. Det oppsto håndgemeng. Spesialenheten fant ikke at den maktbruk som ble benyttet mot A for å få kontroll på situasjonen innebar et straffbart forhold.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 717-15-123, 16.02.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEUNNLATELSE

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ikke å ha rykket ut etter at hun var i kontakt med operasjonssentralen. A forklarte operatøren at As bror hadde slått As datter dagen før, og at A og broren nå kranglet. Det var ikke utøvet vold.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Politiets oppdragslogg ble innhentet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om brudd på tjenesteplikt.

 

Spesialenhetens vurdering:

Operatøren hadde vurdert at det ikke var fare for liv og helse. Operatøren hadde også vært i kontakt med As bror, som opplyste at han hadde reist fra stedet og ikke hadde planer om å returnere.

 

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at det var opptrådt straffbart ved ikke å rykke ut. Det var ikke fare for liv og helse.

 

Vedtak:

Saken er som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 848-15-123 - 17.02.16

 

ANMELDELSE FOR UFORSIKTIG OMGANG MED SKYTEVÅPEN

 

Politidistrikt:

Nord-Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A ble anmeldt for uforsiktig omgang med skytevåpen ved å ha løsnet et skudd med kollegaens tjenestevåpen slik at kollegaen ble truffet i leggen.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra fornærmede og fire andre vitner samt mistenkte. Det er innhentet tekniske undersøkelser av skytevåpenet og åsted mv. Sykehuset som behandlet fornærmede har avgitt legeuttalelse om skaden. A ble avhørt som mistenkt.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 188 om uforsiktig omgang med skytevåpen.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var to polititjenestepersoner inne på et lensmannskontor da A førte fingeren sin ned i pistolhylsteret som den andre bar på hoften. Han kom bort i avtrekkeren på den ladede pistolen i det han trakk hånden sin tilbake. Derved ble det avfyrt et skudd som traff personen som bar hylstret på hoften i leggen og gikk gjennom denne.

 

Etter en gjennomgang av sakens faktum, kom Spesialenheten til at forholdet rammes av straffeloven 2005 § 188 og at A ilegges et forelegg.

 

Vedtak:

A ble ilagt en bot på kr 12.000 subsidiært 20 dagers fengsel.

 

 

Sak 496/15 – 123, 19.02.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte polititjenesteperson B for grov uforstand i tjenesten. B hadde møtt opp på As bopel i uniform og med uniformert politibil, og banket/hamret voldsomt på døren til A. Da A åpnet uttalte B at han hadde et avslag på anke å forkynne. I følge A hadde personer i gaten snudd seg på grunn av bråket. A mente det var foruroligende at B som hadde fungert som lensmann, kunne foreta seg noe slikt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig det var handlet straffbart. Etter Spesialenhetens syn forelå det ikke opplysninger i anmeldelsen som ga holdepunkter for at Bs opptreden på stedet var av en slik karakter at det kan sies å ha blitt begått en straffbar tjenestehandling.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 897/15 – 123, 19.02.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatt i politiet for å ha avgitt en uttalelse som ble oppfattet som en drapstrussel.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har ikke foretatt undersøkelser i saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble lagt vekt på at uttalelsen fra tjenestepersonen som var beskrevet i anmeldelsen ikke fremstod som en trussel og at anmeldelsen var fremsatt av en annen person enn den som var i samtale med polititjenestepersonen.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

               

 

 

Sak 781/15 – 123, 22.02.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte lensmann B for ikke å ha avslått As anmodning om politiets bistand med hente As barn til samvær julen 2013.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet plikter etter politiinstruksen § 12-1 første ledd å yte publikum hjelp så sant tjenesten tillater. I dette tilfellet fremgikk det at B avslo å bistå A med å hente barna fordi politiet ikke hadde "anledning til effektuere oppdraget".

 

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at det var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Et eventuelt straffansvar etter straffeloven § 325 ville i dag også være foreldet, jf. straffeloven § 66 første ledd, jf. § 67.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 785/14 – 123, 23.02.2016

 

ANMELDELSE FOR MAKTMISBRUK, OVERFALL, TRAKASSERING, FRIHETSBERØVELSE OG SKJIKANE

 

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for maktmisbruk, overfall, trakassering, frihetsberøvelse og sjikane. Vedlagt anmeldelsen fulgte blant annet en tileggstiltalebeslutning, en bevisoppgave og et notat stilet til As forsvarer. A har anført at politibetjent B overfalte ham mens han satt i bil og ventet på sin mor. Politibetjent B hadde ropt og skrålt slik at A følte seg så truet at han låste bildørene. Politibetjent B skulle også ha misbrukt sin politimyndighet ved å få sine kolleger til å utøve unødig maktbruk mot A. Politibetjent B hadde også fremstilt A som en farlig, ustabil og kriminell person, og baksnakket As familie. B hadde også fratatt A hans førerkort slik at han ble holdt fanget i sitt hjem i to år. A mente også at det var trakasserende av politiet når de ofte kommer på døren hans.

 

Spesialenhetens undersøkelser/etterforsking:

A hadde ingen tilføyelser til anmeldelsen. Senere sendte A en e-post til Spesialenheten der han trakk sin anmeldelse av B fordi han i etterkant hadde innsett at “det er umulig at B hadde gjort dette mot meg”.

 

Det var ingen føringer i oppdragsloggen om hendelsen i bilen.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten har tidligere behandlet anmeldelse fra A av blant annet politibetjent B for i en årrekke å ha holdt A unna arbeidsliv, familie, venner, bekjente mfl. Saken ble henlagt 8. januar 2016 uten etterforsking. Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 577/15 – 123, 23.02.2016

 

ANMELDELSE FOR UFORHOLDSMESSIG BRUK AV MAKT I FORBINDELSE MED PÅGRIPELSE

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet i forbindelse med pågripelsen av henne. A opplyste at hun ble pågrepet i sin leilighet. Hun ble under pågripelsen dratt brutalt ut, kastet i bakken og dratt bortover grusen/plenen. Hennes høyre arm ble hardt bendet bakover og hun fikk et kne i ryggen. Hun skal videre ha blitt lempet inn i politibilen og innestengt. Hun ble også påført kloremerker. A satt på glattcelle. Deretter ble hun overført til Bodø fengsel hvor hun satt 14 dager med full isolasjon. A mente pågripelsen av henne var uforholdsmessig brutalt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 228 første ledd, om legemsfornærmelse

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet har anledning til å benytte makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig, jf. politiloven § 6 fjerde ledd. For all tjenesteutførelse gjelder et forholdsmessighetsprinsipp, og midlene som anvendes må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig, jf. politiloven § 6 annet ledd. Prinsippet for politiets maktanvendelse er nærmere utdypet i politiinstruksen §§ 3-1 og 3-2. Av politiinstruksen § 3-2 tredje ledd fremgår det at politiet kan benytte håndjern på personer som under pågripelse eller transport truer med eller gjør seg skyldig i vold, eller det er grunn til å frykte at personer vil utøve vold. Dessuten kan slike midler brukes mot person som forsøker å påføre seg skade, og ellers for å hindre forspillelse av bevis.

 

Politiet var på stedet etter melding om bråk og funn av en livløs person. Politiet beskrev at A ikke etterkom pålegg om å legge seg ned. Hun ble derfor lagt i bakken ved bruk av enkelt nedpress. Det var viktig for tjenestepersonene og raskt å få oversikt og kontroll over de personene som befant seg i leiligheten. A ble først innbrakt, men hennes status ble senere endret til siktet.

 

Spesialenheten fant ikke at maktbruken som ble benyttet mot A var uforholdsmessig eller unødvendig slik situasjonen var. Det er ikke bevismessig grunnlag for at politiet hadde opptrådte på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 565/15 – 123, 23.02.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte B for brudd på taushetsplikten ved at han har gitt X taushetsbelagte opplysninger om Y. A opplyste at X var hennes tidligere samboer, og at hun og X hadde et felles barn. Da A ble kjæreste med Y fremsatte X en rekke usannheter om Y til A og hennes mor. I samtale mellom X og Y fortalte X om en fortrolig samtale han hadde hatt med B og opplysninger han hadde fått fra B om Y.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra anmelder og vitne. Det er foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 121, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Det følger av straffeprosessloven § 61a at enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til straffesaksopplysninger om blant annet ”noens personlige forhold”.

 

Etterforskingen hadde ikke avdekket at politioverbetjent B hadde utgitt taushetsbelagte opplysninger om Y til X. Spesialenheten kunne på grunn av taushetsplikten ikke gå nærmere inn på de opplysninger som var fremkommet gjennom etterforskingen. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 794/15 – 123, 23.02.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Tjenesteperson i politiet anmeldte ukjent ansatt i politiet for brudd på taushetsplikt.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Tjenestepersonen i politiet var kontaktet for å undersøke om ytterligere opplysninger om gjerningspersonen eksisterte.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ingen nærmere opplysninger om saken.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 36/16-123, 23.02.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UAKTSOM TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

En person anmeldte politiet i forbindelse med innkalling til avhør.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har ikke foretatt undersøkelser i saken.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.  En polititjenesteperson kan ikke bebreides for å ha benyttet en standard brevmal for innkalling til avhør.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd. 

 

 

 

Januar

Sak 599/15-123 – 05.01.2016

 

ETTERFORSKING AV UTILSIKTET AVFYRING AV TJENESTEVÅPEN

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Tjenestemann A avfyrte et skudd med sitt tjenestevåpen i gulvet på førersiden i politiets cellebil i forbindelse med tømming av våpenet før nedlåsing. En kollega satt i passasjersetet da hendelsen skjedde.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkt A.

Det er innhentet aktuelt regelverk.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 352 første ledd annet straffalternativ om uforsiktig omgang med skytevåpen.

 

Spesialenhetens vurdering:

For å bli straffet etter straffeloven § 352 første ledd kreves at vedkommende gjør seg skyldig i uforsiktig adferd som er egnet til å volde fare for andres liv eller helbred. Skyldkravet er uaktsomhet. Adferden kan anses ”uforsiktig” når den etter de konkrete omstendigheter kan bebreides vedkommende som uaktsom. Selv om det ikke kreves konkret fare, må det ved bruk av skytevåpen kreves at de som eventuelt kunne rammes, er så vidt nær at skuddet faktisk har skadeevne om de blir truffet.

 

Det fremgår av spesialinstruks for politidistriktet pkt. 2.2 at den enkelte ansatt er ansvarlig for at grunnleggende sikkerhetsbestemmelser for omgang med skytevåpen blir fulgt. I følge pkt. 3.7 om ladning og tømming av skytevåpen skal den enkelte tjenesteperson så snart som mulig tømme våpenet på en sikker måte når et væpnet oppdrag er avsluttet. Ved ladning og tømming av våpen inne på politihuset skal dette foregå i nedspenningsbakke plassert i garasjen. Om de grunnleggende sikkerhetsreglene sies det i informasjonen fra Politihøgskolen at ”alle våpen regnes som ladd inntil man har forvisset seg om det motsatte”, samt ”aldri la våpenet peke på noe du ikke er villig til å ødelegge”.

 

A forklarte at han mente at han hadde tømt våpenet slik at det var uladd. Han tok deretter avtrekk mot gulvet i bilen som han definerte som sikker retning. Spesialenheten fant at avfyringen av skuddet var en uforsiktig omgang med skytevåpen. Det ble vist til at A ikke gjennomførte tømmingen slik den i henhold til gjeldende regelverk faktisk skal skje. Han hadde ikke fjernet magasinet og førte en ny patron inn i kammeret i det sleiden gikk fremover igjen. Deretter trodde han at han så et tomt kammer, mens det i virkeligheten var bakkanten på patronen. Spesialenheten mener at det ikke var unnskyldende at det var dårlige lysforhold i bilen. Enten burde han ha sørget for tilstrekkelig belysning eller så skulle han ha brukt fingeren i kammeret for å forvisse seg om at det var tomt.

 

Spørsmålet var om videre om skuddet var egnet til å volde fare for andre. A holdt pistolen mellom benene sine og skjøt ned mot gulvet i bilen. Etter det opplyste satt kollegaen hans i passasjersetet i bilen og de var alene på parkeringsplassen. Det ble brukt helmantlet ammunisjon og karosseriet (som var av tynnere metall) var tildekket av matter og/eller annet polstret materiale. Det var således mindre fare for at kulen kunne rikosjere inne i bilen. Dette ble underbygget også av at kulen rent faktisk gikk rett gjennom karosseriet og ned i bakken under bilen. Etter det opplyste var det ikke andre til stede på parkeringsplassen.

 

Spesialenheten fant etter dette ikke bevismessig grunnlag for at den uforsvarlige omgangen med pistolen var egnet til å volde fare for andre. Siden det forela bevistvil om vilkårene for straff var til stede ble saken henlagt etter bevisets stilling. 

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

               

Administrativ avgjørelse:

Saken er sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 fjerde ledd.

 

 

 

Sak 374/15-123 – 08.01.2016

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN M.M.

Politidistrikt:

Finnmark politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte to navngitte tjenestepersoner for i en årrekke å ha forsøkt å holde ham unna arbeidsliv, familie, venner, bekjente mv. Han mente at tjenestemennene trakasserte og overvåket ham.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og gjort søk i strasak. Det var i strasak registrert en rekke overtredelser av blant annet narkotikalovgivningen og kjøring uten førerkort.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var fra anmeldelsen uklart hvilke konkrete forhold tjenestemennene skulle ha begått. Spesialenheten har også behandlet en annen anmeldelse fra A mot de samme tjenestemennene. Tjenestemennene var ikke involvert i saken hvor politiet hadde tatt beslag i bilnøkler. Dette beslaget ble prøvd for retten og ikke opprettholdt. 

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 711/15-123 – 06.01.2016

ANMELDELSE FOR HÅNDTERING AV TRAFIKKSAK

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

En eier av et svensk transportfirma anmeldte politiet for tjenestefeil ved at en av transportfirmaets førere ble stanset og fratatt førerkortet i forbindelse med en trafikksak på en vei i Norge. Sjåføren hadde blitt fratatt førerkortet og ilagt forelegg

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet stanset sjåføren etter melding fra en trafikant. Førerkortet ble midlertidig beslaglagt etter beslutning fra jurist, jf. vegtrafikkloven § 33 nr. 3.

 

Det var ikke opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. 

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 511/15-123 – 08.01.2016

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA TATT I MOT ANMELDELSER M.M.

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte flere navngitte tjenestepersoner for å ha nektet ham å inngi anmeldelser og for å ha trakassert ham over flere år.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er opptatt forklaring fra anmelder.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det følger av påtaleinstruksen § 7-1 tredje ledd at enhver anmeldelse snarest skal registreres i samsvar med gjeldende regelverk og at tjenesteutførelse i strid med dette etter omstendighetene kan medføre straffansvar. Det skal imidlertid mye til før straff kommer til anvendelse. Det var videre ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking på bakgrunn av de øvrige anførslene da det ikke var sannsynlig at tjenestepersonene hadde opptrådt straffbart. Flere av de anførte forholdene fremsto for øvrig å være foreldet.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

               

 

 Sak 552/15-123 – 05.01.2016

ANMELDELSE FOR TJENESTEUNNLATELSE

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiet for ikke å ha hjulpet henne i nød. Hun viste til at hun opplevde å bli skutt i hodet med luftpistol eller laser. Hun hadde vært til flere undersøkelser uten at det var funnet noe feil med henne. Hun hadde blitt rådet til å sende brev til politiet om skytingen, men hadde ikke fått svar.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Det er innhentet aktuelle oppdragslogger fra politidistriktet.  

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 324, om tjenesteunnlatelse.

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var registrert tre hendelser hos politiet som gjaldt A. Meldingene gjaldt at A mente hun ble beskutt og at hun ble forfulgt av personer forkledd som postverket og taxisjåfører. To av meldingene ble viderebragt til legevakt og AMK, som skulle følge opp.

 

Spesialenheten fant det ikke bevist utover enhver rimelig tvil at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

               

 

Sak 806/15 – 123, 22.01.2016

 

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politiadvokat B og konst. statsadvokat C for grov uforstand i tjenesten. Anmeldelsen omhandlet forhold knyttet til etterforskingen, påtalebehandlingen og henleggelsen av en sak som gjaldt grov korrupsjon. A var vitne i saken.

 

Spesialenhetens undersøkelser/etterforsking:

Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og foretatt undersøkelser i politiets registre.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (1902) § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.  Et eventuelt straffansvar etter straffeloven § 325 ville i dag også være foreldet, jf. straffeloven § 66 første ledd, jr. § 67.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

               

Klage:

Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.  

f

Sak 630/16 – 123, 07.11.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for maktbruk i forbindelse med DNA-prøvetaking. A hadde tidligere anmeldt tjenestepersonene som hadde tatt prøven og saken var henlagt av Spesialenheten etter straffeprosessloven § 224, fordi det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking. A anmeldte nå også politiadvokaten som hadde besluttet prøvetakingen.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten gjennomgikk tidligere anmeldelse fra A.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at politiadvokaten hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Han var ikke til stede ved selve gjennomføringen av prøvetakingen, herunder da det ble brukt makt mot A. Det var videre ikke opplysninger i saken som ga holdepunkter for å hevde at politiadvokaten hadde opptrådt straffbart ved å beslutte at det skulle innhentes DNA-referanseprøve av A.

 

Vedtak:

Saken er henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

 

Sak 416/16 – 123, 07.11.2016

 

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A mente politiet hadde opptrådt straffbart ved ikke umiddelbart å ha rykket ut til hans bolig da han ringte og ba om hjelp. Han mente at hærverk begått av hans tidligere kjæreste ikke hadde skjedd dersom politiet hadde kommet med en gang. Politiet ble da de kom forevist narkotika og dopingmidler i hans bolig. A viste til at narkotikaen ikke var hans, og at dopingmidlene var anskaffet før forbudet mot doping trådte i kraft.

 

Etter hendelsen tok politiet kontakt med det lokale barnevernet og informerte om at A hadde brukt narkotika, steroider og hadde vært voldelig. A mente politiet hadde opptrådt ulovlig, og at de skulle ha ventet til blodprøvene var klare. I følge A var blodprøven negativ.

 

A var blitt bedt om å innelvere en gammel hagle. I brevet fra politiet var det opplistet flere ting A mente var “løgn og fanteri”. A mente politiet hadde fabrikkert anklager mot ham for å kunne ta i fra ham våpenet.

 

A viste i anmeldelsen også til en hendelse der politiet hadde oppsøkt ham og gjennomført ransaking etter at As bil var funnet forlatt i forbindelse med et trafikkuhell.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten har innhentet fem kopisaker fra politidistriktet og gjennomgått kopisakene.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart ved deres håndtering av As melding til politiet og gjennomføring av oppdraget, politiets opptreden i forbindelse med funnet og etterfølgende undersøkelser/søk knyttet til funnet av As bil eller meling til barneverntjenesten. Det var videre ingen holdepunkter for at politiets opptreden og kontakt med A var gjort i den hensikt å trakassere ham.

 

Når det gjelder våpensaken hadde A benyttet seg av sin klageadgang etter forvaltningsloven.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 617/16 – 123, 09.11.2016

 

ANMELDELSE FOR TJENESTEFEIL VED BISTAND TIL BARNEVERNET

 

Politidistrikt:

Nordland politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte ansatte i politiet for, sammen med ansatte fra barnevernet, å hente hennes barnebarn, at de ikke legitimerte seg under utøvelse av politimyndigheten og nektet henne å anmelde politiet.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet utskrift fra politiets oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Politiet skal på anmodning yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse når dette følger av lov eller sedvane, jf. politiloven § 2 nr. 5, jf. politiinstruksen kap. 13.

 

Det var ikke fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at polititjenestemennene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

I følge politiinstruksen § 5-4 skal en polititjenesteperson alltid ha politilegitimasjon med seg under utøvelse av politimyndighet, og en polititjenesteperson som ikke er i uniform plikter å legitimere sin politimyndighet, såfremt vedkommende ikke er kjent av den som forlanger det.

 

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å etterforske As anførsel om manglende fremvising av legitimasjon. A hadde i anmeldelsen opplyst at hun kjente den ene tjenestemannen fra tidligere. Videre viste Spesialenheten til Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) s. 339 der det er uttalt at "Dersom en polititjenestemann ikke legitimerer seg, kan det være tale om et forsettlig og klart brudd på tjenesteplikten. Derimot kan bruddet neppe sies å gjelde en tjenesteplikt av en slik betydning at pliktbruddet bør straffes. Det vil være tilstrekkelig å reagere tjenstlig."

 

Det var videre ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking for ikke å ha fått inngi anmeldelse. I følge straffeprosessloven § 223, jf. påtaleinstruksen § 7-1 skal politiet ta imot og registrere anmeldelser. Muntlige anmeldelser skal skrives ned. Selv om politiet skal ta imot og registrere anmeldelser, må politiet ha mulighet til å prioritere mellom ulike oppdrag. I dette ligger det at den som henvender seg kan bli bedt om å komme tilbake senere eller bli bedt om å inngi anmeldelse skriftlig.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak  664/16 – 123, 09.11.2016

 

ANMELDELSE FOR FORSKJELLSBEHANDLING

 

Politidistrikt:

Trøndelag  politidistrikt

 

Anmeldelsen:

A anmeldte politibetjent B for at anmeldelsen han leverte i 2016 ikke ble behandlet på samme måte som da A selv ble anmeldt i 2011. A mente at dette var straffbar forskjellsbehandling. I tillegg anmeldte A politibetjent B for dokumentfalsk fordi politiet i løpet av etterforskingen hadde endret navnet på mistenkte i saken fra X til Y.

 

Spesialenhetens undersøkelser:

Spesialenheten innhentet aktuelle straffesak fra politiet.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 172, om grovt uaktsom tjenestefeil

 

Spesialenhetens vurdering:

Det var ikke holdepunkter for at As anmeldelse var behandlet på straffbar måte. Navnet på mistenkte i saken var blitt endret etter at etterforskingen hadde avdekket at det var en annen person som kunne mistenkes for forholdet.

 

A hadde påklaget politiets henleggelse. Saken var sendt til statsadvokatembetet for klagebehandling. Klagebehandlingen var ikke ferdig da Spesialenheten behandlet As anmeldelse.

 

Det var ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

 

Vedtak:

Saken er henlagt uten etterforsking.

 

 

 

Sak 152/16 – 123, 09.11.2016

 

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

 

Politidistrikt:

Trøndelag politidistrikt

 

Anmeldelsen:

Politiet oversendte sak om mulig brudd på taushetsplikt fra en sivilt ansatt, B. B hadde opplyst til sin datter og svigersønn at A ikke måtte få tilgang til deres hjem, i alle fall ikke når barna var til stede. Svigersønnen fortalte på fest at A var under etterforsking for seksuell omgang med barn under 14 år.

 

Spesialenhetens etterforsking:

Det er opptatt forklaring fra mistenkte B og flere vitner. Det er innhentet kopi av politiets straffesaksdokumenter og oppdragslogg.

 

Rettslig grunnlag:          

Straffeloven (2005) § 209, om brudd på taushetsplikt

 

Spesialenhetens vurdering:

Det følger av politiregisterloven § 23 første ledd nr. 1 at enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold.

 

Spesialenheten la på bakgrunn av Bs og svigersønnens forklaring til grunn at B sa til svigersønnen og datteren at A ikke måtte få tilgang til deres bolig, i alle fall ikke når barna var til stede. B forklarte at hensikten var å beskytte barnebarna mot A. Det var ikke opplysninger i saken som tilsa at B utdypet uttalelsen nærmere eller hadde gitt detaljer fra politiets sak mot A.

 

Spesialenheten mente uttalelsen ikke i seg selv kunne innebære at det ble røpet en opplysning som er undergitt taushetsplikt og at etterforskingsresultatet ikke kunne gi grunnlag for en konklusjon om at B hadde brutt sin taushetsplikt. As svigersønn forklarte at han selv hadde trukket konklusjonen om at det gjaldt noe alvorlig og at A var under etterforsking for seksuelle overgrep mot mindreårige.

 

Vedtak:

Saken er henlagt etter bevisets stilling.

Dokumenter

30.06.2014 15:49   (Eldre versjoner)
29.10.2013 11:07   (Eldre versjoner)
29.10.2013 14:26   (Eldre versjoner)

Aktuelt
Sjefen for Spesialenheten
Hamar
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Øst-Norge, Hamar og Oslo

 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Vest-Norge, Bergen
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Slottsgaten 3, 5003 Bergen

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Midt-Norge og
Nord-Norge, Trondheim

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Kongens gate 30, 7012 Trondheim

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no