Spesialenheten har fra 2013 skrevet sammendrag i alle saker enheten har avgjort. Vi gjør oppmerksom på at sammendragene blir publisert kort tid etter avgjørelsesdato og at informasjon om eventuell klagebehandling hos Riksadvokaten følgelig ikke er med.

For å søke i dokumentene anbefales å benytte Ctrl+F. 

Det er også forut for 2013 skrevet sammendrag, men ikke for alle saker. Sammendrag forut for 2013 finner du under Dokumenter nedenfor.

Midt-Nord, 2015

Desember

 

Sak 163/15-123 – 04.12.2015

POLTIETS HÅNDTERING DER X FIKK HJERTESTANS OG SENERE DØDE

Politiet rykket ut til Xs bolig etter melding om at han var observert gående ute kun iført truse. Tjenestemennene fant X liggende på gulvet på soverommet. De fikk ikke kontakt med ham. De satte på ham håndjern for å få kontroll på armene og fordi det var mange skarpe gjenstander i rommet.  X ble deretter lagt i stabilt sideleie på sengen. X mistet etter hvert pulsen. Tjenestemennene meldte om hjertestans og satte i gang med hjerte-lungeredning. X døde samme natt på sykehus.

Spesialenheten besluttet etterforsking for mulige brudd på straffeloven § 325 om grov uforstand i tjenesten, og rykket ut. Det ble gjennomført avhør av de to polititjenestepersonene og fem vitner. X ble obdusert. Oppdragslogg og legejournaler ble innhentet.

Det var ikke bevismessig grunnlag for at tjenestemennene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Obduksjonen hadde ikke med sikkerhet kunnet fastslå årsaken til hjerneødemet, som var den umiddelbare dødsårsaken, men det var ikke grunnlag for å konkludere med at det var noen sammenheng mellom tjenestemennenes utførelse av oppdraget og dødsfallet.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Saken ble sendt til administrativ gjennomgang fordi det i oppdragsloggen var brukt uttrykk som var upresise. Dette hadde i saken skapt grunnlag for misforståelse av tjenestepersonenes utførelse av tjenesteoppdraget. Det ble påpekt viktigheten av at det ikke brukes ord/betegnelser som lett kan misforstås.

 

Sak 215/15-123 – 01.10.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENSTEN I FORBINDELSE MED ANHOLDELSE

A anmeldte politiet for grov uforstand i tjenesten i forbindelse med at han ble anholdt og innbrakt til arresten. A hadde vært på besøk på en jødisk kirkegård for å besøke sin onkels grav. Han overvar en stund en begravelse. Da han passerte tre tjenestepersoner som sto vakt uttalte han “her var det ikke mye sang og musikk, det er rene galskapen”. Da han passerte politiet på nytt da han gikk tilbake etter å ha besøkt graven, ble han spurt hva han gjorde der og om han kjente noen. A svarte at han ikke kjente noen. Han ble deretter anholdt og visitert. Han ble tatt med til politistasjonen, men løslatt etter ca. 30 minutter.

Spesialenheten innhentet oppdragslogg og arrestlogg. Politibetjent B ble avhørt som mistenkt. Det var ikke opprettet straffesak mot A.

Det var i oppdragsloggen notert at politiet som holdt vakt under begravelsen oppfattet As ytringer som ”frekke og uhensiktsmessige”. Hans personalia ble kontrollert, og A hadde ingen fornuftig forklaring for hvorfor han var på kirkegården. Jourhavende jurist besluttet at A skulle tas med til politihuset. Han ble ikke pågrepet, men anholdt og innbrakt for sjekk etter politiloven.

Spesialenheten viste til at politiet kan gripe inn for å stanse forstyrrelse av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til å frykte for slike forstyrrelser, jf. politiloven § 7. Politiet kan i slike tilfeller blant annet anholde personer, jf. annet ledd. Videre kan politiet innbringe personer etter § 8 og kan visitere personer som skal anholdes og innbringes for å søke etter våpen og andre farlige gjenstander, jf. politiloven § 10 annet ledd.

Spesialenheten fant det ikke bevist at politiet hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 158/15-123 – 08.12.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiet for legemskrenkelse mot ham. I følge A slo den ene tjenestemannen ham i overkroppen slik at han falt i bakken og slo holdet. Han ble deretter ransaket. Årsaken til maktbruken var at A hadde avslått å bli med politiet fordi han var trøtt og beruset etter å ha vært på pub. A opplyste at han hadde blitt kjørt hjem i taxi. Politiet ransaket leiligheten hans dager etter.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter fra politiet. Det forelå ingen loggføringer om hendelsen. Ingen i drosjeselskapet kjente til hendelsen eller husket å ha kjørt A.

På bakgrunn av opplysninger om trafikk til og fra As leilighet, oppsøkte en patrulje A bopel. A åpnet for politiet. Han var blank i øynene, og politiet observerte formentlig hasjfragmenter på stuen. Politiet informerte om årsaken til deres besøk, og A samtykket i tegn- og symptomtest. A ble pågrepet og pågripelsen ble opprettholdt av jurist. Urinprøve ga utslag på THC, og A erkjente bruk av cannabis.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde opptrådt straffbart. Det var ingen holdepunkter for at politiet hadde utøvet vold mot A.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 677/14-123 – 08.12.2015

ANMELDELSE FOR HASTIGHETSOVERTREDELSE M.M.

Politiet mottok en henvendelse fra en person som opplyste at hans kamerat blitt forbikjørt av en sivil tjenestebil på E14. Tjenestebilen kjørte langt over tillatt hastighet under forbikjøringen. Det ble også opplyst at vedkommende hadde observert tjenestepersonene kjøpe snus på et kjøresenter i Sverige.

Spesialenheten opptok forklaring fra vitnene. Tjenestepersonene ble avhørt som mistenkt.

De forklarte at tjenestebilen hadde kjørt forbi dem, men at de ikke kunne anslå hastigheten annet enn at bilen hadde holdt høyere hastighet enn tillat. De hadde sett tjenestepersonene inne på senteret, men hadde ikke sett hva de hadde handlet.

Spesialenheten fant ikke bevist utover enhver rimelig tvil at vegtrafikkloven § 6 om hastighetsoverskridelse var overtrådt. Det ble vist til at politiet har adgang til å fravike blant annet § 6 når vilkårene i trafikkreglene § 2 nr. 4 er oppfylt. Det var videre ikke bevist at tjenestepersonene hadde benyttet tjenestebilen i forbindelse med private formål.

Saken henlegges som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 691/15-123 – 08.12.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte tjenesteperson B for trakassering i en telefonsamtale. Politiet hadde kontaktet A med bakgrunn i at han hadde vært i kontakt med sin ekssamboer angående samvær med barna. A mener at B hadde truet med at det ville få alvorlige konsekvenser for ham om han oppsøkte barna.

Spesialenheten innhentet PO-logg og mottok egenrapport som omhandlet telefonsamtalen.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at tjenestemann B hadde opptrådt straffbart. Det ble vist til at politiet hadde en foranledning til å kontakte A med bakgrunn i forutgående melding om at han “skulle ta” ekssamboerens far.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 601/15-123 – 12.11.2015

A hevdet å være utsatt for trakassering av politispanere ved blant annet å ha blitt dopet ned og blitt utsatt for seksuelle handlinger. Vedkommende fremsatte påstandene overfor politiet etter at han hadde blitt avhørt som siktet. As advokat var til stede. A ba om at opplysningene ble rapportert til rette vedkommende i politidistriktet, som kunne vurdere som saken skulle sendes videre til Spesialenheten. Spesialenheten mottok ikke egen anmeldelse fra A.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking på bakgrunn av opplysningene. Det var ikke gitt opplysninger om tid og sted for handlingene, og det ble ikke ansett sannsynlig/troverdig at spanere hadde opptrådt slik som A hadde beskrevet.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 37/15-123 – 10.12.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

A anmeldte B for brudd på taushetsplikten. A, B og flere andre var sammen på nachspiel. B var ikke i tjenesten. B fortalte de andre at A var domfelt for voldtekt og en som formidlet dop/steroider. I tillegg ga han flere negative personkarakteristikker av A. B hadde også fortalt resepsjonisten ved hotellet de oppholdt seg på, at A var dømt for voldtekt. Han hadde på forespørsel legitimerte seg som polititjenestemann. B var under påvirkning av alkohol.

Spesialenheten fikk av Riksadvokaten utvidet mandat til å etterforske Bs opptreden på fritiden. B ble avhørt som mistenkt. En rekke personer ble avhørt som vitner. A overleverte lydopptak han hadde tatt av deler av samtalen med B. B ble avhørt som mistenkt. Flere personer ble avhørt som vitner. Dom mot A ble innhentet og Spesialenheten fikk bistand fra Kripos med å undersøke om B hadde søkt på A i politiets registre. 

Spesialenheten ble vurdert i forhold til straffeloven § 121 om taushetsplikt.

B forklarte at han og A tidligere var kjente, men at de ikke hadde hatt særlig kontakt etter at A i 2010 hadde blitt fradømt sin stilling som politimann. B hadde i avisen lest om en tjenestemann som var dømt for vold og voldtekt av sin samboer, og med bakgrunn i opplysninger i flere artikler, skjønte B at saken omhandlet A. B opplyste at han aldri hadde søkt på A i politiets systemer eller snakket med tjenestepersoner om A. Undersøkelse av søkehistorikk viste at B ikke hadde søkt om A i politiets register.

Vitnene forklarte at B etter hvert kom med påstander om A som de ikke var kjent med fra før. Vitnene forklarte at B hadde opplyst at han hadde blitt kjent med opplysningene via media og A selv.

Spesialenheten fant det ikke bevist utover enhver rimelig tvil at B hadde brutt taushetsplikten siden det ikke var bevismessige holdepunkter for at han hadde mottatt opplysningene om A via sin tjeneste i politiet.

Om As opptreden ved å vise frem politiskiltet til resepsjonisten i sammenheng med at han advarte om A viste Spesialenheten til at en politibetjent har politimyndighet i kraft av sin stilling og at denne myndigheten ikke er begrenset til ordinær tjenestetid. I den grad en polititjenestemann gjør bruk av sin politimyndighet på fritiden, vil en kvalifisert klanderverdig opptreden rammes av straffeloven § 325 første ledd nr. 1. Spesialenheten fant ikke at B ved sin opptreden hadde trådt inn i tjenesten på slik måte at straffeloven § 325 første ledd nr. 1 kom til anvendelse. Det ble vektlagt at han legitimerte seg på forespørsel og at hans opptreden ikke innebar at han benyttet sin politimyndighet.

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

Selv om det ikke var bevist at B hadde opptrådt straffbart, mente Spesialenheten at det kunne stilles spørsmål ved hans opptreden og vurderingsevne i situasjonen. Saken ble derfor sendt til administrativ gjennomgang. 

 

Sak 90/15-123 – 10.12.2015

ANMELDELSE FOR TJENESTEUNNLATELSE VED IKKE Å REISE PÅTALE I STRAFFESAK

A mente at politiadvokat B hadde begått straffbar tjenesteunnlatelse ved å henlegge hans anmeldelse mot en ansatt i Mattilsynet. Spesialenheten har tidligere behandlet andre anmeldelser fra A mot andre personer i samme sakskompleks.

Det var på bakgrunn av sakens opplysning ikke sannsynlig at politiadvokat B hadde opptrådt straffbart. Henleggelsen var også opprettholdt av statsadvokaten.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 89/15-123 – 10.12.2015

ANMELDELSE FOR TJENESTEUNNLATELSE VED IKKE Å HA ETTERFORSKET SAK

A mente at politibetjent B for ikke å ha etterforsket hans anmeldelse mot en ansatt i Mattilsynet. B ble også anmeldt for å ha bistått Mattilsynet under deres inngrep mot A og dyrene hans. Spesialenheten har tidligere behandlet andre anmeldelser fra A mot andre personer i samme sakskompleks.

Spesialenheten opptok forklaring fra vitnene. Tjenestepersonene ble avhørt som mistenkt.

Det var på bakgrunn av sakens opplysning ikke sannsynlig at politibetjent B hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 600/15-123 – 15.12.2015

ETTERFORSKING AV SKUDD FRA TJENESTEVÅPEN

Spesialenheten ble varslet om at det hadde gått av et skudd inne på et våpenrom ved et politihus.

Tjenestemann A ble avhørt som mistenkt. Aktuelle dokumenter ble innhentet fra politidistriktet.

A hadde hentet sitt våpen etter service. Han monterte våpenet inne på våpenrommet. Rett før han skulle legge fra seg våpenet i skapet tenkte han at han ville dytte inn magasinet for å sjekke at våpenet var tomt. Han sjekket ikke magasinet før han satte det inn i våpenet. Det var skarpe skudd i magasinet, og da han tok avtrekk mot gulvet gikk de av et skudd som traff betonggulvet.

Spesialenheten mente at det ikke var fare for andres live eller helbred, og saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist etter straffeloven § 352 om uforsiktig omgang med våpen.

A foretok avtrekk uten å undersøke om et var skudd i magasinet eller i kammeret. Han benyttet heller ikke nedspenningsboksen som var plassert i garasjen. Spesialenheten forsto ikke hvorfor A satte inn magasinet for å forsikre seg om at våpenet var tomt siden, all den tid magasinet skal tas ut av våpenet i forbindelse med en slik undersøkelse. Videre hadde han hentet våpenet fra service og det var da sikkert at våpenet var tomt da han fikk det tilbake i deler.

Spesialenheten fant det under tvil at A ikke hadde opptrådt kvalifisert klanderverdig, jf. straffeloven § 325 første ledd nr. 1. Det var vekt lagt at hendelsen ikke var til fare for andre og at det var begrenset materiell skade.

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

 

Sak 92/15-123 – 15.12.2015

ANMELDELSE FOR BISTAND UTEN LOVHJEMMEL

A mente at mente at politiet ikke hadde kontrollert lovligheten av et vedtak om at dyreholdet på gården hans skulle avvikles. A mente at det var aksjeselskapet som eide dyrene og A. Det var derfor feil at vedtaket var rettet mot A og ikke aksjeselskapet. Spesialenheten har tidligere behandlet andre anmeldelser fra A mot andre personer i samme sakskompleks.

Spesialenheten opptok forklaring fra vitnene. Tjenestepersonene ble avhørt som mistenkt.

Spesialenheten mente det ikke var av avgjørende betydning å avgjøre hvilket rettssubjekt som faktisk eide dyrene. Politiet forholdt seg til anmodningen fra Mattilsynet. Realiteten var at A var på gården og var den som de offentlige organene måtte forholde seg til, og det var han som nektet Mattilsynet adgang.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 608/15-123 – 16.12.2015

A anmeldte en namsmann og “en rekke andre involverte”. Saken gjaldt namsbehandling/tvangssak. A mente blant annet at namsmannen hadde stjålet tingene hans.

Det var ingen opplysninger i saken som tilsa at det var opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 566/15-123 – 17.12.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte et politidistrikt, et statsadvokatembete og riksadvokatembetet for grov uforstand i tjenesten fordi hans anmeldelse var henlagt uten etterforsking. Henleggelsesbeslutningen var påklaget og opprettholdt av statsadvokaten. A anmeldte også et forliksråd for deres behandling av sak hvor han var innklaget.

Saksdokument er innhentet fra politiet og A ble avhørt. Det ble også gjort søk i politiets straffesaksregister strasak.

Det var ikke bevismessig grunnlag for at politiet eller statsadvokaten hadde opptrådt straffbart ved henleggelsen av As anmeldelse. Videre ble det vist til at saken var foreldet. Det var heller ikke grunnlag for å hevde at politiet, statsadvokatembetet eller riksadvokatembetet hadde opptrådt straffbart i deres etterfølgende håndtering av As henvendelser/klager. Det fremgikk av sakens dokumenter at A hadde mottatt en rekke brev som svar på sine henvendelser i anledning saken.  

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Det faller utenfor Spesialenhetens mandat å behandle anmeldelsen mot forliksrådet, og denne delen av saken ble avvist.

Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

 

November

Sak 166/15-123 – 03.11.2015

MELDING OM BORTKOMMET BESLAG

Et politidistrikt informerte om at en harddisk, som var levert til politiet og tatt i beslag, var forsvunnet fra politistasjonen. Den hadde ikke blitt funnet igjen da den ca. 1 år senere skulle leveres tilbake til eieren.

Noen måneder senere mottok Spesialenheten brev fra politidistriktet hvor det ble opplyst at harddisken var blitt funnet igjen på beslagsrommet i en annen anledning. Det var iverksatt arbeid med å bedre rutinene for beslagshåndtering.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking idet harddisken var gjenfunnet og det ikke var opplysninger i saken som sannsynliggjorde at det var opptrådt straffbart.

Saken ble sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, for gjennomgang av rutiner for beslagshåndtering.

 

Sak 110/15-123 – 03.11.2015

ETTERFORSKING AV BORTKOMMET PENGEBESLAG PÅ KR 35 000

Spesialenheten mottok fra et politidistrikt sak om bortkommet pengebeslag på kr 35 000.

Tre tjenestepersoner ble avhørt som vitner. Videre ble kopi av aktuelle dokumenter innhentet fra politidistriktet.

Politiet hadde i forbindelse med ransaking i en narkotikasak beslaglagt kr 35 000. I forbindelse med at pengene skulle utkvitteres ble det oppdaget at pengene ikke sto på konto i politidistriktet. Pengebeslaget hadde heller ikke senere kommet til rette.

Politibetjent B forklarte at han deltok under ransakingen. Noen måneder senere var han i safen i forbindelse med et annet oppdrag og så da at pengene fortsatt lå der. Han tok med pengene til tjenestemann C. C kvitterte ut pengene og skrev beslagsrapport som skulle følge pengene til sivilavdelingen som skulle sette pengene på konto. Politibetjent B tok deretter med pengene og beslag rapporten til sivilavdelingen, men fikk ikke levert pengene fordi vedkommende som skulle ta de i mot var syk. B la derfor pengene tilbake i safen. Ca. 14 dager senere, da pengene skulle leveres ut til eieren, var pengene borte.

Saken ble vurdert i forhold til straffeloven (1902) § 257, jf. § 258 om grovt tyveri og straffeloven § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten.

Det var sannsynlig at pengene var borttatt. Det var mange som hadde hatt tilgang til safen, og etterforskingen ga ikke grunnlag for å rette mistanke mot noen bestemt person. Saken ble henlagt på saksnivå fordi gjerningspersonen var ukjent.

Det var også et spørsmål i saken om håndteringen av beslaget hadde skjedd i henhold til gjeldende regelverk. Spesialenheten gjennomgikk aktuelt regelverk og instrukser for behandling av beslag. Spesialenheten oppfattet det slik at lokale instruksene delvis ikke hadde blitt fulgt fordi de var utdaterte. Videre fremsto det slik at overordnede ikke i tilstrekkelig grad hadde påsett/fulgt opp at instruksene var fulgt og at de ble oppdatert. Dette var kritikkverdig. Det var likevel ikke fra enkeltpersoner eller politidistriktet opptrådt kvalifisert klanderverdig.

Selv om det var opplyst at det var igangsatt arbeid med ny instruks og rutiner, ble saken oversendt til politidistriktet for administrativ gjennomgang. 

 

Sak 357/15-123 – 03.11.2015

ANMELDELSE FOR TJENESTEFORSØMMELSE

A anmeldte tjenestemann B fordi hun ikke fikk anmelde et innbrudd. A opplyste at hun fikk beskjed om at etterforskingsleder ikke ville ta i mot anmeldelsen. Etterforskingslederen var B, og A antok at han ikke ville ta i mot anmeldelsen fordi han var venn med As eksmann, som hun mistenkte sto bak innbruddet. A ble oppringt senere samme dag og fikk avtalt tidspunkt for å inngi anmeldelse.

Saksdokumentene som gjaldt anmeldelsen ble innhentet.

B opplyste i egenrapport at han hadde vært bekjent av As eksmann i flere år, men aldri vært omgangsvenner.

Spesialenheten viste til at politiet skal ta i mot og registrere anmeldelser i henhold til påtaleinstruksen § 7-1 tredje ledd.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at B hadde handlet straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 487/15-123 – 03.11.2015

ANMELDELSE FOR FLERE FORHOLD

Person anmeldte tre polititjenestepersoner for flere forhold siden 2010. Han mente generelt at tjenestepersonene hadde trakassert ham.

Spesialenheten innhentet kopi av sakens dokumenter og kopier av politiets oppdragslogger. Videre ble det opptatt utdypende forklaring fra A.

Etter gjennomgang av sakens dokumenter fant Spesialenheten ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking delvis fordi det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar og delvis fordi deler av anklagene var foreldet.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 560/15-123 – 03.11.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A og B anmeldte politibetjent C for ved flere anledninger å ha opptrådt uhøvisk, ha gått langt ut over sine fullmakter og tatt stilling i en familiepreget konflikt. De mente at C ved dette hadde overtrådt fullmakter og stillingsinstruks. De anmeldte også politiadvokat D for å ha utferdiget et forelegg mot A uten at hun var avhørt.

Spesialenheten var i kontakt med B, som innga en skriftlig utdyping av anmeldelsen. Videre innhentet Spesialenheten kopi av politiets saksdokumenter.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politibetjent C eller politiadvokat D hadde opptrådt straffbart. Det ble vist til at politiet må kunne be om at anmeldelser inngis skriftlig. Videre hadde politiet rykket ut til adresse på bakgrunn av melinger om bråk, og Cs melding til barneverntjenesten var begrunnet i bekymring for at barna ikke ble skjermet fra konflikten som lå til grunn for saken. A og B hadde fått pålegg av politiet som skulle bidra til å dempe konflikten og var også opplyst om at det kunne gis forelegg dersom påleggene ble brutt. Forelegget mot A var gitt på bakgrunn av anmeldelse fra X sammenholdt med opplysninger fra politibetjent C.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 625/15-123 – 03.11.2015

ETTERFORSKING AV SKUDD MED TJENESTEVÅPEN

En tjenestemann A avfyrte et skudd med et tjenestevåpen i et feltgarderoberom på et lensmannskontor under en inspeksjon av flere våpenskap. Tjenestemannen hadde fått i oppdrag å gjennomgå våpenutstyrets ammunisjon på lensmannskontoret. Det oppsto ingen personskade.

Politibetjent A ble avhørt som mistenkt. HMS-avviksskjema og oppdragslogg ble innhentet, og informasjonsmateriale om skytevåpen, instrukser og sikkerhetsrutiner fra lokalt politi. 

Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 352 første ledd annet straffalternativ om uforsiktig omgang med skytevåpen.

A forklarte at skuddet gikk av uten at dette var meningen, og han antok at skuddet gikk av idet han var i ferd med å legge våpnene ned på gulvet. Han holdt våpenet på skrå i retning mot gulvet. Utover dette rådet det usikkerhet om hva som konkret hadde skjedd mht berøring av avtrekker og andre utløsermekanismer. Det var ukjent for A at våpenet lå ladd i våpenskapet. As fremgangsmåte under inspeksjonen av våpenskapene fremsto i hovedsak som forsvarlig. Samtidig måtte det ha vært en spesiell situasjon med manglende oppmerksomhet og aktsomhet hos A som hadde medvirket til at skuddet gikk av. En tjenestemann må alltid være nøye med å behandle våpen som ladd, også om det eventuelt også kan være feil hos en annen tjenesteperson i å etterlate våpenet til lagring med skudd i kammeret.

Saken representerte et grensetilfelle av det gjaldt aktsomhetsnormen i straffeloven § 352. Det ble i uaktsomhetsvurderingen lagt vekt på at ingen andre enn A syntes å ha stått i fare for å bli truffet.

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

Saken ble oversendt politidistriktet for administrativ gjennomgang med henblikk på retningslinjer for oppbevaring av våpen i våpenskap og håndtering av våpen under inspeksjon. 

 

Sak 598/15-123 – 03.11.2015

ETTERFORSKING AV SKUDD MED TJENESTEVÅPEN

En tjenestemann A avfyrte et skudd med MP5 tjenestevåpen som et kontrollert avtrekk mot bakken som del av tømmeprosedyre etter at et politioppdrag var avsluttet.

Det oppstod ingen personskade eller annen skade. A opplyste i sin rapport at han hadde tatt ut magasinet og tatt ladearm i bakre stilling uten å se noen kule i kammeret. Han slo ned ladearmen og tok et kontrollert avtrekk mot bakken. Tømmeprosedyren ble gjennomført i knestående stilling mens han var vendt i sikker retning. Skuddet traff bakken og det syntes ikke som at prosjektilet hadde rikosjert.

Spesialenheten mottok kopi av As egenrapport og operasjonslogg om hendelsen. Videre ble aktuelle instrukser innhentet.

Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 352 første ledd annet straffalternativ som gjelder uforsiktig omgang med skytevåpen. Det avfyrte skuddet skjedde i forbindelse med tømmeprosedyre og avtrekket skjedde mot sikkert område.

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at A hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 311/15-123 – 03.11.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiet for grov uforstand i tjenesten i forbindelse med en pågripelse av As sønn. As far, som er en eldre mann og bor på samme adresse som A og sønnen, ble vekket av politiet. Politiet brøt seg forbi ham, og etterkom ikke hans anmodning om å få se ransakingsbeslutning. A mente politiets opptreden framsto som hensynsløs, uforsvarlig og unødvendig.

Saksdokumenter ble innhentet fra politiet.

Det fremgikk av sakens dokumenter at påtalemyndigheten hadde besluttet pågripelse av As sønn.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet, overfor As far, hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

Saken ble henlagt uten etterforsking

 

Sak 570/15-123 – 06.11.2015

BEHANDLING AV BESLAGLAGTE GJENSTANDER

A anmeldte politiadvokat B fordi han i flere måneder har etterlyst beslaglagte gjenstander og krevd å få de utlevert, noen han ikke hadde fått. Brev og henvendelser var ikke blitt besvart.

Saksdokumenter ble innhentet fra politiet. Videre ble det opptatt utdypende forklaring fra A. Dokumenter i saken viste at beslag var besluttet utlevert/destruert/overført til hittegods ca. et halvt år før anmeldelse ble inngitt.

Med bakgrunn i de opplysninger som framkommer av anmeldelsen og dokumentene i politiets sak fant Spesialenheten ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking i det det ikke var sannsynlig at politiadvokat B hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

A har påklaget henleggelsen.

 

Sak 422/15-123 – 09.11.2015

ANMELDELSE AV TJENESTEFORSØMMELSE M.M.

En bestefar A anmeldte et politidistrikt for mangelfull etterforskning i sak som gjaldt vold/forulemping av hans barnebarn. A mente det var feil at politiet ikke iverksatt diverse etterforskingsskritt, blant annet dommeravhør av barnet. I følge A ble straffesaken henlagt og at barnets far hadde ikke mottatt underretning, til tross for at han hadde anmeldt forholdet. A anmeldte også brudd på forvaltningsloven fordi politiet ikke hadde besvart hans henvendelser.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets saker som angikk de aktuelle forhold.

Det fremgikk at det var gjort etterforskingsskritt i sakene. Kun en av tre saker var henlagt. Henleggelsen var ikke påklaget.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 387/15-123 – 09.11.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG MAKTBRUK

A anmeldte flere tjenestepersoner for ulovlig maktbruk. Han viste til at han hadde blitt utsatt for voldsbruk så “blodet sprutet”. Han ble også lagt i bakken og påsatt håndjern.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets sak. A ble avhørt. Tre tjenestemenn ble avhørt som mistenkt og en ambulansesjåfør ble avhørt som vitne. 

Politiet bisto namsmannen i forbindelse med tvangssalg av As gård. A etterkom ikke politiets pålegg og ble ført mot politibilen. Han ble iført håndjern, og hadde disse på i ca. 10 minutter til ambulansepersonalet ankom stedet og tok seg av ham. Det var ikke bevismessig grunnlag for å hevde at politiets maktbruk var unødvendig eller uforholdsmessig. At A begynte å blø skyldtes sannsynligvis at han skar seg da han holdt seg fast i lasteplanet på en bil. I følge ambulansepersonalet ble han ikke alvorlig skadet.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 653/15-123 – 10.11.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

A anmeldte en eller flere tjenestepersoner for legemskrenkelse i forbindelse med at han fikk pålegg om å fjerne seg fra et utested. I følge As anmeldelse tok politiet tak i As jakke. Han fikk senere påvist brudd i et ribbein. Jakken og telefonen var ødelagt.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter fra politiet. Videre ble det opptatt utdypende forklaring fra A. A ønsket å trekke anmeldelsen fordi han ikke husket noe fra hendelse, samt at kamerater hadde fortalt hva som skjedde.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking med bakgrunn i sakens opplysning, herunder at A hadde trukket sin påtalebegjæring fordi han ikke husket hva som hadde skjedd.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 83/15-123 – 11.11.2015

ANMELDELSE FOR UTILBØRLIG OPPTREDEN

A anmeldte politiet for usaklig innblanding og partiskhet i forbindelse med etablering av et hundepensjonat. A mente politiet så igjennom fingrene med at de konkurrerende pensjonater ikke hadde godkjenningene i orden, og at politiet selv brøt loven da de leverte hunder til disse pensjonatene. Videre mente A at politiet snakket stygt om A til andre i nærområdet, samt unnlot å følge opp straffbare handlinger begått mot A.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A, og var i kontakt med Mattilsynet vedrørende godkjenning av dyrehold.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette en etterforsking mot politiet.

 

Sak 309/15-123 – 12.11.2015

OPPLYSNINGER OM AT POLITIET VILLE BLI ANMELDT

Politimesteren i et politidistrikt oversendte kopi av anmeldelse fra A mot barnevernet fordi det i anmeldelsen fremgikk at politiet kom til å bli anmeldt. A mente også at politiet hadde opptrådt kritikkverdig i arbeidet med saken.

Spesialenheten forsøkte å komme i kontakt med A. Han besvarte ikke Spesialenhetens henvendelser. Spesialenheten mottok ikke egen anmeldelse fra A mot politidistriktet.

Spesialenheten fant på bakgrunn av sakens opplysning ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Sak 594/15-123 – 16.11.2015

ANMELDELSE FOR UTILBØRLIG OPPTREDEN

A anmeldte politiet å ha opptrådt utilbørlig i forbindelse med henting av As sønn til dommeravhør. I følge A hamret tjenestemennene på døren og deres ubehagelige opptreden ble oppfattet som truende.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A og innhentet kopi av aktuelle dokumenter fra politidistriktet.

Politiet hadde mottatt bekymringsmelding om at As sønn hadde blitt utsatt for vold i hjemmet, og det ble begjært dommeravhør av As sønn. Tingretten besluttet at A, som var mistenkt i saken, ikke skulle underrettes om avhøret før samme dag. A var sint da tjenestemennene kom for å hente sønnen. Dommeravhøret ble gjennomført til fastsatt tidspunkt.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ingen opplysninger i saken som tilsa at det fra politiets side var opptrådt slik at det var sannsynlig at det var begått straffbar tjenestehandling.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 545/15-123 – 17.11.2015

ANMELDELSE FOR TYVERI AV FOTOSAMLING

A anmeldte lensmann B for tyveri av en pappeske med mange fotografier. A mistenkte så det som trolig at B hadde tatt pappesken i forbindelse med ransaking av branntomt i november 2008. A hadde ikke vært i kontakt med politiet om bildene fordi han var redd de da ville bli tilintetgjort. A ønsket ikke at noen skulle bli straffet, kun at han skulle få tilbake fotografiene.

Sakens dokumenter ble innhentet fra politidistriktet. Det fremkom ikke av dokumentene at det var tatt beslag i fotografier.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking dels fordi det ikke ble ansett sannsynlig at B hadde begått tyveri av bildene, og dels fordi forholdet var foreldet.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 564/15-123 – 17.11.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSFORNÆRMELSE

A anmeldte politiet for en kvelning som skulle ha funnet sted i 1996 da A var 18 år. A opplyste han fortsatt hadde pustebesvær og grove sinneutbrudd på grunn av hendelsen.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking idet det ikke var sannsynlig at en etterforsking ville kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at hendelsen eventuelt hadde skjedd for flere år siden, og at saken var foreldet.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 584/15-123 – 17.11.2015

ANMELDELSE FOR TRUENDE OG NEDLATENDE OPPTREDEN I FORBINDELSE MED TRAFIKKONTROLL

A anmeldte politibetjent B å ha opptrådt truende og nedlatende i forbindelse med at A ble stanset for å ha kjørt for nær forankjørende bil. Politibetjent B tok kontakt med A da A parkerte bilen. A oppfattet at B hadde et aggressivt kroppsspråk. B ba om å få se As førerkort, og A viste frem førerkortet med “bredsiden” mot B slik at han kunne lese. B “røsket” da førerkortet ut av As hånd. Han ble deretter bedt om å gå ut av bilen. Da situasjonen hadde roet seg, fikk A presentert et forelegg. Han følte seg presset til å vedta denne.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A og innhentet politiets oppdragslogg.

Politiet hadde stanset A fordi han lå mindre enn 1,5 sekunder fra foranliggende kjøretøy, og A ble ilagt forelegg. Det var notert i oppdragsloggen at politiet måtte dra førerkortet ut av As hånd fordi han ikke ville gi det fra seg. A hadde til politiet uttrykt misnøye med måten dette ble gjort på.

Politiet kan stanse fører av kjøretøy for kontroll, og føreren plikter å fremvise dokumenter det er påbudt å ha med under kjøringen, jf. vegtrafikkloven § 10.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ingen opplysninger i saken som tilsa at det fra politiets side var opptrådt slik at det var sannsynlig at det var begått straffbar tjenestehandling. I følge As egen forklaring hadde han fått presentert forelegget etter at situasjonen hadde roet seg ned, og videre fikk han informasjon om hva som ville skje dersom han ikke vedtok forelegget.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 555/15-123 – 18.11.2015

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING

A anmeldte tjenesteperson B for trakassering. Hun opplyste at hun satt på en bussholdeplass for å vente på taxi da politiet ankom og påsto at hun og vennen hadde vært i en park i nærheten og brukt narkotika. B påsto også at han hun hadde kastet fra seg en liten plastlomme med narkotika som lå under benken. A ble ransaket. 

Spesialenheten innhentet fra politidistriktet kopi av straffesakdokumenter og oppdragslogg.

Politiet hadde fått melding om at personer oppholdt seg i en park og var ruset. Personene hadde deretter gått til en bussholdeplass. Politibetjent B reiste til stedet og påtraff A og en venn. A fremsto ikke nykter, men heller ikke beruset. A gjorde en håndbevegelse som indikerte at hun kastet fra seg noe, og det ble funnet en liten plastlomme med rester av formentlig amfetamin rett under der A satt. A nektet for at den var hennes.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at tjenestemann B hadde opptrådt straffbart. Det ble vist til at politiet kan ransake dersom det foreligger ferske spor, jf. straffeprosessloven § 198 nr. 2.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 267/15-123 – 18.11.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN I FORBINDELSE MED PÅGRIPELSE OG RANSAKING

A anmeldte politiet for grov uforstand i tjenesten i forbindelse med pågripelse og ransaking. A opplyst at han over flere år har hatt rusproblemer og at dette er kjent. Han var til rehabilitering. Han var til stadighet pågrepet og ransaket av politiet, noe som medførte en stadig økende frustrasjon mot politiet. Han hadde derfor ved minst to anledninger blitt kraftig provosert av politiets pågripelse, og politiet hadde utøvet makt mot ham som følge av dette. A mente maktbruken hadde vært uforholdsmessig og unødvendig. A ba Spesialenheten se nærmere på politiets bruk av tvangsmidler mot ham da han mente at vilkårene ikke hadde vært til stede og at ransakingene hadde skjedd uten nødvendig beslutning fra kompetent myndighet.  

Spesialenheten opptok forklaring fra A og innhentet fra politidistriktet kopi av straffesakdokumenter og oppdragslogger fra de siste 10 årene.

Det var registrert en rekke forhold hvor A hadde vært involvert. Sakene var i hovedsak knyttet til narkotika og tyverier.

Det var ingen opplysninger i anmeldelsen eller saksdokumentene som ga rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

 

Sak 470/15-123 – 23.11.2015

ANMELDELSE FOR UTILBØRLIG OPPTREDEN, LEGEMSKRENKELSE OG URETTMESSIG BORTVISNING

A anmeldte politiet for å ha bortvist ham fra et kjøpesenter og for unødig maktbruk mot ham. A skulle gå fra en kaffebar da politiet ankom, tok tak i ham og geleidet ham ut. Han fikk pålegg om å holde seg borte fra senteret resten av dagen. A mente det ikke var grunnlag for pålegget. Politiet hadde også tatt fra ham en kam som han krevde å få tilbake. A opplyste at han hadde blitt terrorisert av vekterne på senteret over tid.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A og innhentet politiets oppdragslogg.

Det fremkom at politiet ble kontaktet av vekterne på senteret om at A oppholdt seg der til tross for at han var ilagt besøksforbud. Politiet reiste til stedet. Det ble avklart at besøksforbudet var opphevet. A fikk pålegg om å holde seg borte fra kjøpesenteret resten av dagen fordi han hadde vært truende mot vekterne. Patruljen tok i fra A en skarp kam.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde opptrådt straffbart. Det ble vist til at politiet i medhold av politiloven § 7 i forbindelse med håndheving av den offentlige ro og orden.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 335/15-123 – 25.11.2015

ANMELDELSE FOR UTILBØRLIG OPPTREDEN

A anmeldte et politidistrikt for utilbørlig opptreden og mangelfull oppfølging. Hun fremholdt at hun flere ganger hadde forsøkt å få kontakt med politiet uten at de fulgte opp hennes henvendelser, og at en polititjenestemann hadde vært respektløs og ufin i en telefonsamtale. Bakgrunnen for hennes henvendelser var et konfliktforhold med eksmannen og uenighet om samvær for felles barn.

Spesialenheten innhentet tre saker som angikk de saksforhold som A hadde anmeldt. Det fremgikk at A hadde fått inngi anmeldelsene i avhør i varighet på ca. 2-2,5 timer. Sakene var henlagt, og to av henleggelsene var opprettholdt av statsadvokaten. Den siste var ikke påklaget.

Spesialenheten viste til at det tilligger påtalemyndigheten, med bakgrunn i bevisene i saken, å vurdere hvorvidt vilkårene for strafforfølgning er til stede eller ikke, og A hadde benyttet sin klageadgang.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 279/15-123 – 25.11.2015

ETTERFORSKING AV INNKOMMET MELDING TIL OPERASJONSSENTRALEN

Politiet pågrep X etter at han hadde stukket to personer med kniv på et torg. Spesialenheten ble senere kontaktet av Adresseavisen, som opplyste at politiet på forhånd var varslet om at X var i sentrum, at innringeren av bekymret for Xs planer og at politiet ikke hadde foretatt seg noe eller loggført samtalen. Spesialenheten besluttet å iverksette etterforsking.

Spesialenheten innhentet opptak av telefonsamtalen mellom innringeren og politiets operasjonssentral. Operatør A ble avhørt som mistenkt. Tre tjenestepersoner ble avhørt som vitner.

Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten, og straffeloven § 324, om brudd på tjenesteplikt.

Samtalen med innringeren var ikke loggført. Spesialenheten var ikke uenig i at operatørene og operasjonsleder må ha et visst skjønn hva gjelder loggføring av henvendelser til politiet. Imidlertid ble det påpekt viktigheten av at vesentlige opplysninger og opplysninger som er eller kan vise seg å bli viktig i politisammenheng registreres slik at operasjonsleder får et reelt bilde av ressursbehov og kan prioritere politiets ressurser. Spesialenheten mente at meldingen objektivt sett skulle ha vært loggført på bakgrunn av dens innhold. Politibetjent A forklarte at han ikke loggførte meldingen fordi han oppfattet innringeren som lite seriøs. Politibetjent As vurderinger blir å bedømme ut fra hans egen oppfatning av situasjonen, jf. straffeloven § 42. Det ble også vektlagt at det var travelt på operasjonssentralen. Det var ikke grunnlag for å hevde at politibetjent A, med bakgrunn i henvendelsen, kunne ha forutsett Xs handling.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Saken ble sendt til administrativ gjennomgang med henblikk på rutiner for loggføring.

 

Sak 697/15-123 – 23.11.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte tjenestemennene som hadde gitt ham pålegg om å forlate et kjøpesenter. A protesterte på påleggene, og da han gikk fra stedet uttalte han “håper du blir skutt på jobb” fordi han var misfornøyd. I følge A gikk politiet til angrep på ham fordi han hadde truet dem. A mente det ikke var grunnlag for å angripe ham og heller ikke for å bruke makt mot ham.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A og innhentet kopi av politiets dokumenter.

A hadde sprayet en vekter på senteret med forsvarsspray og helt en kopp med urin på ham. Han ble pågrepet for vold og trusler. Pågripelsen ble oppretthold av jourhavende jurist. A ble sendere domfelt for forholdet.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 356/15-123 – 18.11.2015

ANMELDELSE FOR TJENESTEFORSØMMELSE

A anmeldte ansatte ved et politidistrikt for mangelfull etterforsking av As anmeldelse av hans ekssamboer og diverse instanser som hadde vært involvert i tvist om barnefordeling. Han mente blant annet at politiet ikke hadde gjennomgått bevis og gitt saken høy nok prioritet.

Spesialenheten innhentet den aktuelle straffesaken fra og kontaktet fornærmede for eventuelle ytterligere opplysninger.

A hadde påklaget politiets henleggelser, og henleggelsene var opprettholdt av statsadvokaten.

Spesialenheten viste til at det tilligger påtalemyndigheten, med bakgrunn i bevisene i saken, å vurdere hvorvidt vilkårene for strafforfølgning er til stede eller ikke, og A hadde benyttet sin klageadgang.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at ansatte i politiet hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.


Oktober

Sak 528/15-123 – 02.10.2015

ANMELDELSE FOR SKADEVERK OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN I FORBINDELSE MED RANSAKING

A anmeldte politiet for skadeverk på døren i forbindelse med ransaking av As bopel.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter i saken mot A.

Det var av tingretten besluttet ransaking hos A grunnet mistanke om at han hadde ulovlige våpen. Patruljen brøt opp ytterdøren fordi de antok at A var hjemme. Døren ble midlertidig satt i stand og kunne låses.

Spesialenheten viste til at straffeprosesslovens bestemmelser om ransaking, samt at det av straffeprosessloven § 200 annet ledd fremgår at politiet om nødvendig kan bane seg adgang med makt. Det som er brutt opp skal da så vidt mulig lukkes til etter ransakingen.

Med bakgrunn i de opplysninger som framkom av anmeldelsen og dokumentene i politiets sak fant Spesialenheten det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 490/15-123 – 06.10.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiet grov uforstand i tjenesten fordi politiet hadde stormet hans eiendom og reagert overilt på en anmeldelse som en nabo av A hadde inngitt.

Spesialenheten innhentet politiets oppdragslogg, samt saksdokumenter som gjaldt anmeldelser mellom de to involverte naboene et år tidligere.

Det fremgikk av politiets oppdragslogg at As nabo meldte om at han var parkert inne av A. Politiet reiste til As adresse. A hadde delvis blokker veien med sin bil. Han fikk via SMS beskjed om å flytte bilen.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 424/15-123 – 06.10.2015

ANMELDELSE FOR FALSKE PÅSTANDER

A anmeldte polititjenestemann B for falsk anklage fordi B hadde anmeldt A for trusler. A mente det ikke var riktig at han hadde truet Mattilsynet og politiet med å bruke høygaffel og motorsag.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter.

Politiet var hos A for å bistå Mattilsynet under deres tilsyn av As fjøs. A hadde møtt politiet og Mattilsynets representanter utenfor fjøset. Han hadde en høygaffel i hånden. Han nektet Mattilsynet adgang og opplyste at han ville bruke høygaffelen og motorsag om nødvendig. Statsadvokaten tok ut tiltale mot A for overtredelse av straffeloven § 128. Saken var ikke avgjort på tidspunktet for Spesialenhetens vedtak.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 687/15-123 – 06.10.2015

ANMELDELSE FOR TJENESTEFORSØMMELSE

A anmeldte politiet for tjenesteforsømmelse fordi han mente at etterforskingen av saken hvor han var fornærmet, hadde tatt for lang tid.

Det fremgikk av politiets straffesaksregister at A ble utsatt for legemsfornærmelse i juli 2014. Saken var ferdig etterforsket i juni 2015, og hovedforhandling var berammet i november 2015.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking da det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 840/14-123 – 10.08.2015

ETTERFORSKING FOR FARTSOVERTREDELSE

En tjenestemann A ble stanset i laserkontroll for kjøring i 96 km/t i 80-sone. Han ble ilagt forelegg, men vedtok ikke fordi han var i tjeneste. Spesialenheten fikk oversendt anmeldelsen fra Utrykningspolitiet.

Spesialenheten opptok forklaring fra A. De to fra UP som hadde foretatt målingen ble avhørt som vitne. Det ble også tre personer som var passasjerer i bilen. Spesialenheten opptok også forklaring fra leder for fellesoperativ avdeling vedrørende praksis for utrykningskjøring i politidistriktet.

A opplyste at han skulle transportere en mindreårig asylsøker. Gutten var 10-11 år gammel, og hadde slått seg vrang. Sammen med ham i bilen var to representanter fra barnevernet, gutten og tjenestemann B. Bilturen var ca. 60 mil, og A vurderte at det var behov for å komme raskt frem for å unngå eventuell utagering i bilen. Det var ikke ønskelig å benytte makt mot gutten, som var sterkt traumatisert. A kjørte ca. 10-20 km/t over fartsgrensen i 80- og 90-sonene. Det var lite trafikk, og han vurderte kjøringen som trygg, nødvendig og til lette i tjenesten. Politibetjent B bekreftet As forklaring. Representantene for barnevernet opplyste at de ikke hadde merket at A hadde kjørt over fartsgrensen.

Fører av utrykningskjøretøy og fører av annet kjøretøy i politiets tjeneste kan fravike vegtrafikkloven §§ 4-9 når det er nødvendig eller til vesentlig lette i tjenesten, jf. vegtrafikkloven § 11, jf. trafikkreglene § 2 nr. 4.  Utrykningskjøring kan bare foretas når det er for å redde liv, begrense skade på person eller betydelige materielle verdier, sikre viktige bevis, pågripe person eller for å ivareta politiets ansvar for beskyttelse av viktige samfunnsinteresser, jf. Instruks for utrykningskjøring pkt. 2.2.

Spesialenheten oppfattet at oppdraget i hovedsak var et transportoppdrag og kunne ikke se at det var forhold ved tjenesteoppdraget som gjorde det nødvendig eller vesentlig til lette i tjenesten å kjøre i utrykning. Det var heller ikke grunnlag for å hevde at A hadde vært i unnskyldelig rettsvillfarelse.

A ble ilagt forelegg. Forelegget er ikke vedtatt, og saken blir behandlet i tingretten.

 

Sak 626/15-123 – 13.10.2015

ANMELDELSE FOR FEILUTLEVERING AV MOBILTELEFON

A anmeldte politiet for å ha sendt hans mobiltelefon til feil person. Mobiltelefonen var blitt innlevert til politiet som hittegods. A viste til at det var han som eide mobiltelefonen selv om det var en annen person som var registrert som eier av mobiltelefonabonnent, og han mente at politiet burde ha undersøkt eierskapet før de utleverte telefonen.

Spesialenheten mottok utskrift fra hittegodsprotokollen. Det fremgikk også av egenrapport fra politiet at mobiltelefonen var blitt sendt et familiemedlem av den som mobiltelefonabonnementet var registrert på, og at vedkommende hadde bekreftet at han hadde mobiltelefonen.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, idet det ikke var sannsynlig at politiet hadde handlet straffbart. Det ble for øvrig av politiet opplyst at det var gjort skritt for å få telefonen tilbake.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 246/15-123 – 13.10.2015

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING, ULOVLIG RANSAKING M.M.

A anmeldte politiet for trakassering, ulovlig ransaking m.m. A opplyste at han driver næringsvirksomhet og at han opplevde at politiet forsøkte å ødelegge næringsvirksomheten ved å skremme vekk kunder ved politiets besøk på adressen. A viste til flere hendelser.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets saker og politiets oppdragslogg.

Politiet ransaket på adressen grunnet mistanke om overtredelse av narkotikalovgivningen. Det forelå beslutning fra påtalemyndigheten.  Videre hadde politiet vært på adressen ved fører anledninger grunnet klager om støy/festbråk/høy musikk.  

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 43/15-123 – 15.10.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSFORNÆRMELSE

A anmeldte politibetjent B for ulovlig/unødvendig maktbruk i forbindelse med at politiet bisto helsevesenet med å hente datteren som skulle tvangsinnlegges. Tjenestemannen tok A hardt i armen og plasserte henne i en stol. I følge A var grepet meget hardt og hun fikk blåmerke. A mente maktbruken var unødvendig. Siden hun opplevde situasjonen som kaotisk, kunne hun ikke huske om hun på forhånd hadde blitt bedt om å sette seg.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Kopi av politiets dokumenter ble innhentet. Politibetjent B ble avhørt som mistenkt.

Helsevesenet hadde bedt politiet om bistand i forbindelse med henting av As datter for tvangsinnleggelse. Det var ikke skrevet egenrapport eller notert noe i politiets oppdragslogg om hendelsen/hentingen.

Politibetjent B forklarte at A gikk i veien for helsepersonalet. Hun motsatte seg at datteren skulle tvangsinnlegges og fremsto noe irrasjonell. Hun fikk etter hvert beskjed av B om å sette seg for ikke å hindre helsepersonalet. Hun etterkom ikke dette. B tok tak i As arm og ledet henne inn i stuen og satte henne ned i en stol. Han avviste at han hadde vært sint på A, kun bestemt, men forsto at han kunne ha blitt oppfattet som sint. A opplyste etter hvert at hun hadde vondt i armen og hun ringte legen. Legen bekreftet det A hadde fortalt om at hun hadde en sykdom/tilstand som gjorde at hun lett fikk blåmerker og vondt.

Spesialenheten fant det ikke bevist at B hadde begått straffbar legemsfornærmelse mot A eller opptrådt grovt uforstandig i tjenesten. Det ble vist til at maktbruken ikke var uforholdsmessig eller unødvendig.

Spesialenheten bemerket at det ikke var gjort noteringer i politiets oppdragslogg eller skrevet rapport etter hendelsen. I følge politiregisterloven § 10, jf. politiregisterforskriften § 53-1 skal politiet oppdragslogg sikre notoritet om alle vesentlige forhold og opplysninger vedrørende utførelsen av polititjenesten. Av hensyn til både tjenestepersoner og fornærmede i politiets saker mente Spesialenheten at slike opplysninger som denne sak gjaldt burde inntas i oppdragsloggen. Saken ble sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 265/15-123 – 20.10.2015

ANMELDELSE FOR TJENESTEFORSØMMELSE

A anmeldte politiet for tjenesteunnlatelse i forbindelse med etterforsking. Bakgrunnen for saken var et trafikkuhell hvor politiet ble tilkalt. Politiet foretok ingen åstedssikring eller analyser, og unnlot med dette å sikre bevis. Videre brukte politiet nesten tre år på å avgjøre saken.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets sak.

Politiet fikk først opplyst at den som var skadd i ulykken hadde vært sjåfør av snøscooteren. Senere kom det opplysninger om at det muligens var den andre personen som hadde sittet på scooteren som var sjåfør. Politiet igangsatte da etterforsking for å forsøke å avdekke hvem som hadde ført snøscooteren. Etter ca. 3 år ble den ene tiltalt. Han ble senere frifunnet av tingretten. Frifinnelsen var begrunnet i bevistvil, og domstolen kritiserte politiet for slett etterforsking i innledningsfasen.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking idet det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Selv om politiet nok kunne ha iverksatt større etterforsking i initialfasen, måtte politiets etterforsking ses i lys av de opplysningene som forelå på dette tidspunktet.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

Henleggelsen er oppretthold av Riksadvokaten.

 

Sak 282/15-123 – 01.10.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENSTEN

A, B og C anmeldte D og E for uaktsom kjøring og grov uforstand i forbindelse med at tjenestepersonene på fritiden valgte å kjøre etter og stanse A og B i bil. D opptrådte uhøflig og påsto at A hadde kjørt uaktsomt. Anmelderne mente D og E ikke skulle ha trådt inn i tjenesten og at Ds kjøring var uaktsom siden han hadde barn i bilen og måtte ha kjørt over fartsgrensen for å ha nådd igjen As bil. 

Spesialenheten innhentet kopi av politiets sak mot A og dom fra tingretten hvor A ble dømt for uaktsom kjøring. Politibetjent B ble avhørt som mistenkt.

D og E hadde møtt A og B i en sving. A hadde kjørt svært fort og hans bil kom i svingen kjørende i D og Es kjøreretning. D unngikk kollisjon ved å bremse kraftig og å kjøre ut til siden. De besluttet å kjøre etter og stanse A grunnet hans uvettige kjøring.

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at D og E, ved å tre inn i tjenesten og å stanse A hadde opptrådt straffbart. Det ble vist til at politiet ha anledning til å tre inn i tjenesten selv om det ikke foreligger plikt til dette.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 160/15-123 – 29.10.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BESLAG AV FØRERKORT OG ULOVLIG RANSAKING

A anmeldte politiet for ulovlig å ha tatt beslag i hans førerkort og ulovlig ransaket bilen hans. A opplyste at han kjørte aviser og han i den forbindelse ble innhentet av politiet. Politiet hadde tolket hans kjøremønster som at han forsøkte å unnvike dem. Politiet tok beslag i førerkortet for mistanke om overtredelse av vegtrafikkloven § 3. I tillegg ransaket de bilen hans.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. De tre tjenestepersonene som stanset A ble avhørt som mistenkt. Det ble opptatt vitneavhør for å belyse rutinene i politidistriktet med skriving av negativ rapport. Kopi av politiets saksdokumenter ble innhentet fra politidistriktet.

Tjenestepersonene forklarte at de på bakgrunn av As kjøring og at han kom fra en kjent adresse og hadde en narkokasak på seg fra tidligere, mistenkte at han kunne være ruset eller ha narkotika i bilen. Spesialenheten kunne ikke se at forholdene utgjorde klare objektive og konkrete holdepunkter som kunen støtte opp om mistanken om bruk og besittelse av narkotika. Det var ikke beskrevet fysiske forhold ved A som ga grunnlag for å mistenke at han var påvirket. Det var ikke tvilsomt at han var på jobb som avisbud og at han derfor var i området, og den registrerte narkotikasaken var fra 2010. Spesialenheten mente vilkårene for ransaking ikke var oppfylt.

Det skal snarest mulig settes opp en rapport om ransakingen, jf. straffeprosessloven § 199 annet ledd. Dette var ikke gjort. Det var heller ikke på annen måte sikret notoritet om ransakingen.

Det var etter en samlet vurdering ikke grunnlag for å konkludere med straffansvar. Det ble blant annet sett hen til at det i rettspraksis må være rom for feilvurderinger før man konstaterer at dårlig utførelse av tjenesten representerer et straffbart forhold.

Saken ble sendt til administrativ vurdering. Det ble bedt om at politimesteren særlig vurderte om det overfor eget mannskap er behov for å understreke hjemmelsgrunnlaget og rapporteringsplikten ved ransaking.

Om beslaget av førerkortet fant Spesialenheten ikke at politiet hadde opptrådt straffbart. Det fremgår av vegtrafikkloven § 33 nr. 3 at politiet midlertidig kan ta beslag i førerkortet når føreren med skjellig grunn er mistenkt for et straffbart forhold som kan medføre tap av retten til å føre motorvogn. Spørsmålet om opprettholdelse av beslaget skal snarest mulig forelegges påtalemyndigheten.

Politiet mistenkte A for overtredelse av vegtrafikkloven § 3. A fikk dagen etter, etter beslutning fra påtalemyndigheten, tilbake førerkortet.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 664/14-123 – 30.10.2015

FORELEGG FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

A anmeldte politibetjent B for brudd på taushetsplikten ved å ha gitt opplysninger til As stefar (X) i forbindelse med at B skulle forkynne en begjæring om tvangssalg overfor A.

Politibetjent B ble avhørt som mistenkt. X ble avhørt som vitne.

B forklarte at han skulle forkynne en begjæring om tvangssalg til A. B hadde problemer med å få kontakt med A, og ringte X for å få As telefonnummer. X stilte flere kontrollspørsmål, og ved en forsnakkelse fortalte B hva saken gjaldt. B oppga at saken gjaldt forkynning av begjæring om tvangssalg, beløpets størrelse og alder på kravet.

B erkjente og beklaget overfor A at han hadde gitt X disse opplysningene. Han erkjente straffeskyld for brudd på taushetsplikten.

Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 121 om brudd på taushetsplikten. Av forvaltningsloven § 13, jf. politiloven § 24 fremgår enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med eller i arbeidet får vite om noens personlige forhold.

Spesialenheten fant det ikke tvilsomt at opplysningene var taushetsbelagte. Politibetjent B forklarte at han hadde gikk informasjonen ved en forsnakkelse. Spørsmålet var derfor om B hadde opptrådt grovt uaktsomt.

Spesialenheten mente at det må forventes at en tjenestemann i kontakt med publikum ikke lar seg påvirke eller lede til å besvare spørsmål som innebærer at taushetsplikten blir brutt. Politibetjent B kunne ha latt være å besvare de spørsmål X stilte om A.

B ble ilagt forelegg. Han har vedtatt forelegget.

 

Sak 671/14-123 – 30.10.2015

ETTERFORSKING AV BORTKOMMET BESLAG

Spesialenheten mottok fra et politidistrikt sak om bortkommet pengebeslag på kr 20 000.

Politibetjent B ble avhørt som mistenkt. Tre tjenestepersoner ble avhørt som vitner. Videre ble kopi av aktuelle dokumenter innhentet fra politidistriktet.

Politiet hadde beslaglagt en koffert med kr 20 000 i forbindelse med en narkotikasak. Da saken senere skulle overføres til et annet distrikt, ble det oppdaget at pengene ikke lå i beslagssafen eller sto på konto i politidistriktet. Pengebeslaget hadde heller ikke senere kommet til rette.

Politibetjent B forklarte at han la pengebeslaget i safen etter at de var talt opp etter ransakingen. Han sendte ingen oppfølging i BL om beslaget fordi oppfølgingen skulle sendes til leder, altså ham selv. I følge instruks skulle etterforsker på saken levere pengene til regnskapskontoret for å sette pengene på konto. Deretter skulle etterforsker sende beskjed i BL til B om at pengene var satt inn.  Det var for Spesialenheten ikke kjent hvorfor etterforskeren ikke leverte pengene for plassering på konto. B forklarte at det i startfasen ble diskutert om pengene skulle undersøkes, men var usikker på hva som ble konklusjonen. Spesialenheten oppfattet at ingen leverte pengebeslaget til regnskapskontoret, og at B ikke undersøkte hvor pengene befant seg da han utkvitterte beslaget i BL. Det var ikke mulig å si med sikkerhet om pengene fortsatt lå i safen på tidspunktet for utkvitteringen, om de ble sendt til det andre politidistriktet sammen med saksdokumentene eller hva som for øvrig kunne ha skjedd med pengene.

Spesialenheten kritiserte B for at han utkvitterte pengene i BL uten å gjøre nærmere undersøkelse av hvor pengene var og uten å forsikre seg om at pengene faktisk ble levert til det andre politidistriktet. Videre påpekte Spesialenheten at B i kraft av sin stilling hadde ansvar for å forsikre seg om at opplysningene om pengebeslaget i BL var i overenstemmelse med det var reelt. Det var likevel ikke grunnlag for at B hadde opptrådt kvalifisert klanderverdig.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Saken ble sendt til administrativ vurdering fordi saken hadde avdekket manglende og ikke-oppdaterte rutiner og instruksverk for behandling av beslag ved politistasjonen.

 

Sak 337/15-123 – 30.10.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG MAKTBRUK OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A har anmeldt fire tjenestepersoner for ulovlig maktbruk og grov uforstand i tjenesten i forbindelse med deres bistand til Mattilsynet da de skulle gjennomføre avvikling av As gårdsdrift. Mattilsynet hadde bedt om politiets bistand.

Politiets saksdokumenter ble innhentet. Tjenestemennene ble avhørt som mistenkte. Videre ble det opptatt forklaring fra A og vitneavhør fra legen som var til stedet sammen med politiet.

Mens Mattilsynet hentet dyrene fra fjøset, var politiets oppgave å holde A i boligen. Han forsøkte å komme seg ut. Etter forgjeves å ha forsøkt å snakke til A ble han påsatt håndjern. Han ble lagt i gulvet mens håndjern ble satt på.

Det ble ikke funnet bevist at tjenestemennenes maktbruk innebar overtredelse av straffeloven § 228 første ledd, fordi maktbruken fremsto nødvendig og forsvarlig i situasjonen, jf. politiloven § 6. Det ble i vurderingen vektlagt vitneforklaringen fra legen som var til stede. Det var videre ikke grunnlag for å hevde at politiet hadde opptrådt kvalifisert klanderverdig ved å anmode en tredjeperson om å forlate stedet eller på grunn av annen opptreden overfor A og hans ektefelle.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 157/15-123 – 30.10.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN OG TJENESTEPLIKTEN

A anmeldte politibetjent B for flere tilfeller av brudd på tjenesteplikt og taushetsplikt. A og B var tidligere kjærester og har en sønn sammen.

Spesialenheten opptok forklaring fra A, og B ble avhørt som mistenkt.

A og B ga gjennomgående ulike forklaringer til Spesialenheten om de enkelte hendelsene.

Flere av hendelsene var foreldet. Videre var det ikke bevismessig grunnlag for at B hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt delvis som foreldet og delvis som intet straffbart forhold anses bevist.

 


September

Sak 679/14-123 – 01.09.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSFORNÆRMELSE

A anmeldte politiet for voldsbruk under pågripelse av ham. Han mente politibetjent B kløp ham i testiklene slik at han ble påført sterke smerter. A hadde en betennelse der fra før. A medgikk at han hadde satt seg i mot politiet under pågripelsen.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter. Politibetjent B ble avhørt som mistenkt.

A var mistenkt for å ha stjålet et nøkkelkort fra et hotell. Da han skulle pågripes, satte han seg til motverge ved å spytte og sparke. Han nektet å bli med/sette seg inn i celledelen i tjenestebilen. Tjenestemann B forklart at han i den forbindelse tok tak i A i bena for å få ham inn i bilen. Han hadde ikke kløpet A i testiklene. Dersom han hadde gjort dette, var det ikke bevisst. Også As bror, som allerede satt i bilen, begynte å sparke og spytte. Det ble benyttet pepperspray for å få roet situasjonen. 

Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 228 første ledd og straffeloven § 325 første ledd nr. 1.

Det ble ikke funnet bevist at politibetjent B hadde opptrådt straffbart. Det var på bakgrunn av sakens opplysning, herunder As egen forklaring, nødvendig å benytte makt mot ham, og maktbruken fremsto ikke som uforholdsmessig. Dette selv om det eventuelt var slik at B hadde kløpet A i testiklene da det ikke ble funnet bevist at B hadde gjort dette bevisst.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 820/14-123 – 03.09.2015

ANMELDELSE FOR BRUK AV VOLD, UHJEMLET BRUK AV TVANGSMIDLER M.M.

A anmeldte, via sin advokat, politiet for bruk av vold mot sønnen og for å ha urettmessig pågrepet A og hans sønn. As sønn hadde stukket av fra en barneverninstitusjon og oppholdt seg hos A da politiet ankom. A viste til at han hadde forsøkt å komme i dialog med barnevernet og politiet vedrørende sønnen. As advokat mente politiet skulle ha kontaktet henne forut for beslutningen om å pågripe A, og at pågripelsen var unødvendig/urettmessig.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter fra politiet. As advokat ble kontaktet med spørsmål om A ønsket å avgi utdypende forklaring. Spesialenheten mottok ikke tilbakemelding fra A eller hans advokat om dette. Politiadvokat B ble avhørt som mistenkt, og tre tjenestemenn ble avhørt som vitner.

Det fremgikk at barneverntjenesten hadde bedt politiet om bistand med å transportere As sønn til akuttplassering. Det var ikke opplysninger i saken som tilsa at det var blitt benyttet makt mot As sønn, slik A anførte. Videre forelå beslutning fra kompetent myndighet om pågripelsen av A, og politiadvokat Bs skjønnsutøvelse ble ikke ansett å innebære en straffbar tjenestehandling.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 460/14-123 – 10.09.2015

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING

A anmeldte, via sin advokat, politiet for ved flere hendelser å ha opptrådt trakasserende og provoserende. A opplyste at han var president i en motorsykkelklubb, og at han antok at dette var årsaken til politiets opptreden. Han opplyste om flere tilfeller hvor han var blitt stanset og bedt om å fremvise legitimasjon.

Spesialenheten fikk fra politidistriktet opplyst at ingen av de nevnte hendelsene var registrert i politiets oppdragslogg. Spesialenheten var i kontakt med A for utdyping av anmeldelsen, og A opplyste at situasjonen nå var blitt bedre etter at han hadde vært i kontakt med politiet ved politimesteren.

Politiet kan stanse fører av kjøretøy for kontroll, jf. vegtrafikkloven § 10. Videre kan politiet i mange situasjoner kreve at personer oppgir personalia, jf. straffeloven § 333 og politiloven § 8 nr. 3. Politiet kan be om opplysningen selv om de kjenner personen fra før.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking idet det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Det ble bemerket viktigheten av at politiet har notoritet om at personer blir avkrevd personalia.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 168/15-123 – 10.09.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiet i Nordmøre og Romsdal politidistrikt for grov uforstand i tjenesten for å ha vekket ham på bopel. Politiet gikk inn i leiligheten og begynte å lete etter noe de ikke ville si hva var. A ble deretter tatt med til legevakten mot sin vilje. Han ble også “prøvekanin” for politistudenter for instrukser for blåseprøve og klinisk undersøkelse for å avdekke ruspåvirkning.

Spesialenheten innhentet kopi av saker som omhandlet hendelsen.

Politiet mottok melding om slåsskamp. As bror ble funnet liggende på bakken med tydelige skader. Vitner opplyste at A hadde vært på stedet. A ble funnet i en leilighet i nærheten. Han hadde skader som tydet på at også han hadde vært deltaker i slåsskampen. Politiet tok A med til legevakten for undersøkelse siden han blant annet fremsto å kunne ha hatt hjernerystelse.

Politiet skal hjelpe eller sørge for hjelp til syke personer som ikke er i stand til å ta vare på seg selv, jf. politiloven § 12.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 150/15-123 – 18.09.2015

FORELEGG FOR UAKTSOM KJØRING UNDER UTRYKNING

Politibetjent A som fører av politiets uniformerte kjøretøy og sivilist B kolliderte i et firearmet lysregulert lyskryss. Politibetjent A kjørte inn i krysset mot rødt lys, mens B kjørte inn i krysset på grønt. Det oppsto materielle skader. Ingen personer ble skadet.

Spesialenheten iverksatte etterforsking og Riksadvokaten besluttet at etterforskingen også skulle omfatte Bs rolle i trafikkuhellet.

A og B ble avhørt som mistenkt. Politibetjent C og passasjer D ble avhørt som vitner. Videre mottok Spesialenheten aktuelle dokumenter fra politidistriktet.

Saken ble vurdert i forhold til vegtrafikkloven § 3, jf. § 31.

I henhold til trafikkreglene § 2 nr. 4 kan fører av utrykningskjøretøy fravike det som er fastsatt i eller i medhold av vegtrafikkloven §§ 4-9 når de er nødvendig eller vesentlig til lette i tjenesten. Føreren er likevel bundet av grunnregelen i § 3. Vilkårene for utrykningskjøring var oppfylt.

Med bakgrunn i vitneforklaringene fant Spesialenheten det bevist utover enhver rimelig tvil at politibetjent A ikke i tilstrekkelig grad før hun kjørte inn i krysset, hadde forsikret seg om at hun kunne passere uten fare for annen trafikk.

A ble ilagt forelegg. Forelegget er vedtatt.

Saken ble for sivilist B henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 353/15-123 – 17.09.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG BESLAG OG BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

A anmeldte politiet for ulovlig beslag og for brudd på taushetsplikten i forbindelse med at politiet beslagla tre telefoner og et nettbrett hos ham.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter.

A var mistenkt for heleri av diverse gjenstander og det ble ransaket hos ham. Politiet beslagla noen telefoner og et nettbrett. Beslutningen om ransaking og beslag var fattet av kompetent myndighet. A fremla kvitteringer for kjøp av de aktuelle gjenstandene, og etterforsker B var i kontakt med selgeren/leverandøren for å forhøre seg om eierskapet.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt straffbart. Det ble vist til straffeprosesslovens bestemmelser om beslag og politiregisterlovens bestemmelser om taushetsplikt og unntak fra disse. Spesialenheten bemerket imidlertid at påtalemyndigheten skulle ha brakt spørsmålet om opprettholdelse av beslag inn for retten.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 87/15-123 – 18.09.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG INNTRENING I BOLIG

A anmeldte flere tjenestemenn for ulovlig inntrengning i hans bolig. Han anførte at tjenestemennene hadde banet seg adgang til boligen, vekket hans samboer og rettet ladd våpen mot henne.

Spesialenheten innhentet fra politiet kopi av to saker som gjaldt A. Tjenestemennene B og C ble avhørt som mistenkt.

Det var av tingretten besluttet ransaking hos A på bakgrunn av trusler han hadde rettet mot en politibetjent. Tjenestemennene B og C var på stedet sammen med tre andre tjenestepersoner. C var først inne i boligen. Der traff han As samboer. Hun ble informert om ransakingsbeslutningen og ble frivillig med til lensmannskontoret for avhør. Tjenestemennene avviste at det var benyttet våpen under oppdraget. Det var korrekt at de hadde våpen, idet det forelå generell ordre om bevæpning. Imidlertid hadde det ikke vært noe ved oppdraget som tilsa behov for å benytte våpen, og begge avviste at de hadde tatt våpnene ut av hylsteret.

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at tjenestemennene hadde opptrådt straffbart i forbindelse med ransakingen eller under sin kontakt med As samboer.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Henleggelsen er oppretthold av Riksadvokaten.

 


August

Sak 306/15-123 – 06.08.2015

ETTERFORSKING AV SKUDD MED TJENESTEVÅPEN

Spesialenheten ble av et politidistrikt varslet om at det var avfyrt et skudd ved en politistasjon. Tjenestemann A og hans kollegaer hadde fått utlevert nye hylstre til sine tjenestepistoler, og hadde vært i garasjen og testet ut hvordan det var å trekke med de nye hylstrene. A oppholdt seg deretter i vaskerommet i garderobelokalet på politistasjonen. Der trakk han våpenet noen ganger. Han gjorde også et avtrekk, og et skudd gikk av. Prosjektilet gikk gjennom veggen mellom vaskerommet og toalettet, videre gjennom toalettet og stanset i et kobberrør i veggen. Åstedsundersøkelsen viste at dersom prosjektilet ikke hadde stanset mot kobberrøret, ville det sannsynligvis ha kommet ut i gangen og inn i neste vegg til et kontor hvor det satt en person rett bak stedet prosjektilet ville ha gått.

A ble avhørt som mistenkt. Han erkjente straffskyld. Spesialenheten innhentet kopi av politiets åstedsrapport, illustrasjonsmappe og egenrapport. Videre ble det innhentet dokumenter vedrørende tjenestevåpenet og politidistriktets sikkerhetsrutiner for fast bevæpning.

Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 352 første ledd annet straffalternativ, om uforsiktig omgang med skytevåpen.

Av Sikkerhetsrutinen om fast bevæpning fremgår at egentrening skjer med tomt våpen og ammunisjon lagt til side. Treningen skal skje på definert område, f. eks. garasje med opphengt mål. Trekkøvelse skal kun foregå i påsyn av kollega, etter at korrekt tømmeprosedyre er utført.

A forklarte at han trakk av uten først å forsikre seg om at våpenet var tomt. Spesialenheten mente dette klart kunne bebreides ham som uaktsomt, og at skuddet hadde et alvorlig skadepotensial.

A ble ilagt forelegg, og forelegget er vedtatt.

 

Sak 161/15-123 – 07.08.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

A anmeldte politiet for å ha gitt opplysninger til pressen i en sak hvor A`s mindreårige nevø (B) ble identifisert som følge av presseoppslaget i nærmiljøet. B var etterforsket for grovt bedrageri, mistenkt for å ha opprettet en nettprofil og utgitt seg for å være en kvinnelig prostituert, og på den måten fått menn til å forhåndsbetale for seksuelle tjenester. Saken ble omtalt i lokalpressen og senere i regionpressen.

Tjenestemann C ble avhørt som mistenkt. Spesialenheten gjennomgikk de aktuelle nyhetsartiklene.

Tjenestemann C forklarte at informerte journalisten om at en ungdom bosatt på det aktuelle stedet var anmeldt og mistenkt for bedrageri. Han opplyste også at det var gjennomført ransaking hjemme hos gutten, og at han hadde erkjent forholdet. C kunne ikke huske at han kom med opplysninger som kunne identifisere gutten, og hadde vært sparsom med opplysninger grunnet guttens unge alder. C oppfattet at journalisten hadde innhentet opplysninger om saken også fra andre.

Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 121, første ledd om brudd på taushetsplikten. Enhver som er ansatt i politiet har taushetsplikt om det han gjennom arbeidet får vite om noens personlige forhold, jf. politiregisterloven § 23 første ledd nr. 1. Taushetsplikten er ikke til hinder for at allmennheten gis opplysninger fra straffesak når dette er nødvendig for å ivareta straffeforfølgningens allmennpreventive virkning, for offentlig kontroll med myndighetsutøvelsen og for å gi saklig og nøktern informasjon om hendelser av allmenn interesse, jf. politiregisterloven § 34 pkt. 1. Dette er nærmere regulert i politiregisterforskriften § 9-8.

Det var i artikkelen gjengitt opplysninger som for enkelte i lokalmiljøet kunne antas indirekte å kunne identifisere B. Samtidig var det Spesialenhetens vurdering at innbyggertallet i X kommune i seg selv ikke innebar en gjennomsiktighet som særlig måtte hensyntas. Det ble uansett ikke funnet bevist at tjenestemann C hadde gitt opplysninger til journalisten som innebar brudd på lovbestemt taushetsplikt. Det ble også vist til at journalisten også hadde mottatt opplysninger fra andre.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 13/15-123 – 11.08.2015

ANMELDELSE FOR TJENESTEUNNLATELSE OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte ved sin advokat, tjenestemann B for unnlatelse av tjenesteplikt og grov uforstand i tjenesten. A hadde i 2002, sammen med en annen person, til politibetjent B opplyst at de var utsatt for seksuelle overgrep fra en navngitt person. De to ønsket ikke på daværende tidspunkt å anmelde forholdet, og politiet iverksatte ikke etterforsking. 11 år senere anmeldte A den navngitte personen for seksuelle overgrep, og det ble tatt ut siktelse. Statsadvokaten besluttet å henlegge saken grunnet foreldelse. A anførte at politibetjent B av eget initiativ skulle ha registrert anmeldelse og at politiet skulle ha iverksatt etterforsking i 2002. Den navngitte gjerningspersonen ble i 2013 domfelt for seksuelle overgrep mot en annen jente.

Spesialenheten opptok forklaring fra A. Politibetjent B ble avhørt som mistenkt. Det ble innhentet kopi av aktuelle dokumenter fra politidistriktet.

B forklarte at han oppfattet at A ønsket råd i saken. Han var i kontakt med påtalejurist, som anbefalte at A anmeldte saken. B informerte A om anbefalingen. A forklarte at hun ikke ønsket å inngi anmeldelse.

Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 324, om brudd på tjenesteplikt og straffeloven § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten.

Politiet skal avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold, jf. politiloven § 2 nr. 3.  Mottak av anmeldelser og iverksetting av etterforsking reguleres av påtaleinstruksen § 7-1, 7-4 og straffeprosessloven § 224.

Spesialenheten fant det ikke bevist at tjenestemann B hadde begått straffbar tjenestehandling eller unnlatelse i forbindelse med As kontakt i 2002. Spesialenheten stilte imidlertid spørsmål ved at det ikke ble iverksatt undersøkelser som følge av As opplysninger.

Forholdet skjedde for ca. 13 år siden og et eventuelt straffansvar ville i dag være foreldet, jf. straffeloven § 66 første ledd, jf. § 67.

Saken ble henlagt fordi den var foreldet.

 

Sak 359/15-123 – 17.08.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

A anmeldte politiet etter at de kom hjem til henne og ransaket huset. Videre kom barneverntjenesten og tok med seg As to år gamle barnebarn.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter.

Barneverntjenesten hadde anmeldt A og hennes ektemann for å ha bortført barnebarnet ved å oppgi uriktig bostedsadresse for å holde barneverntjenesten unna. Videre var As ektemann anmeldt for trusler mot barneverntjenesten. Politiet ankom for å pågripe ektemannen. Det var utferdiget pågripelsesbeslutning. Politiet ransaket også boligen etter beslutning fra jurist. Det ble beslaglagt skytevåpen. Barnevernet tok hånd om A`s barnebarn. Hun ble akuttplassert på sperret adresse.

Spesialenheten fant ikke at det fra politiets side var opptrådt straffbart. Det forelå ransakings- og pågripelsesbeslutning etter straffeprosessloven. Videre skal politiet etter anmodning, yte bistand til annen offentlig myndighet, jf. politiloven § 2 nr. 5. 

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 153/15-123 – 18.08.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSBESKADIGELSE

A anmeldte politiet etter at han ble stanset etter en bilforfølgelse. A hadde vært suicidal, og var i telefonisk kontakt med politiet mens han kjørte sin bil. A ønsket ikke å stanse for politiet, men ble til slutt stanset ved hjelp av en spikermatte. Politiet knuste bilvinduet og dro A ut. A tok frem en kniv og begynte å kutte seg selv i halsen da politiet tok seg inn i bilen. A anmeldte politiet for at de for raskt benyttet makt, og at politiet fremprovoserte at han kutte seg selv.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter.

Det var ikke tvilsomt at politiet flere ganger forsøkte å få A til å stanse, men at han unnlot dette. Det ble vist til at fører av kjøretøy plikter å stanse for politiet, jf. vegtrafikkloven § 10.

Med bakgrunn i at politiets oppdrag var å stanse A for å hindre ham i å skade seg selv eller andre, fant Spesialenheten ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, da det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking. Henleggelsen er oppretthold av Riksadvokaten.

 

Sak 6/15-123 – 18.08.2015

ANMELDELSE FOR UNNLATELSE AV Å PÅTALE RUSKJØRING

A anmeldte tjenestemann B for ikke å påtale en person (C) som kjørte snøscooter uten gyldig førerkort. A mente B observerte C uten å foreta seg noe.

Spesialenheten opptok vitneforklaring fra A. B ble avhørt som mistenkt. Videre ble kopi av politiets dokumenter innhentet.

Hendelsen skjedde en morgen i desember i forbindelse med deling av reinflokker. A fortalte til tjenestemann B at C kjørte snøscooter, og anførte at B hadde svart at han hadde observert dette.

Tjenestemann B forklarte at det var korrekt at A fortalte om C, men avviste at han hadde svart at han hadde observert C. B hadde til A uttalt at han ikke hadde anledning til å gå i fra reinsdyrene som var tatt i beslag for å se etter C. Det var mange reinsdyr og flere personer som kjørte snøscooter godt tildekket av vinterklær. Det kunne hende at C hadde kjørt snøscooter uten at B hadde sett dette.

Spesialenheten fant ikke grunn for å betvile As observasjon av C, men fant ikke bevismessig grunnlag for at tjenestemann B hadde observert C og unnlatt å forfølge en straffbar handling.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 169/15-123 – 25.08.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

A anmeldte politiet for ulovlig ransaking. Han opplyste at han ble oppsøkt av politiet mans han kjørte sin bror Cs bil. Politiet ransaket A og tok beslag i penger. Broren møtte hos politiet dagen etter og fremviste kvittering for kontantbeløpet. A har også anmeldt politiet for ransaking hjemme hos ham i forlengelsen av at politiet ransaket hos hans bror.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter. Det ble forsøkt å komme i kontakt med A for utdypende forklaring.

Spesialenheten viste til at politiet kan ransake i medhold av straffeprosessloven § 195 og § 192, jf. § 197.

Det var på bakgrunn av sakens dokumenter ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

Saken ble henlagt uten etterforsking. Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 328/14-123 – 27.08.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG PÅGRIPELSE M.M.

A anmeldte politiet for ulovlig pågripelse og behandling av ham i arresten. A ble påsatt håndjern og slengt inn i en politibil utenfor et utested fordi han nektet å forlate stedet før han hadde fått anmeldt dørvaktene på utestedet. I arresten ble han fratatt klærne, og ble presentert for et forelegg for ikke å ha etterkommet pålegg. A vedtok forelegget, men presiserte at dette ikke innebar vedtakelse av skyld. A anmeldte også politiet for å ha presset hans kone mot veggen og for å ha sparket henne. Denne delen av anmeldelsen er behandlet i egen sak.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter. Politibetjent B ble avhørt som mistenkt. As kone og tjenestemann D ble avhørt av Spesialenheten i forbindelse med anmeldelsen som gjaldt As ektefelle. Disse avhørene ble inntatt i nærværende sak.

Politiet kan gripe inn for å stanse forstyrrelse av den offentlige ro og orden, jf. politiloven § 7, og kan blant annet bortvise personer, jf. annet ledd. Videre plikter enhver å etterkomme politiets pålegg, jf. politiloven § 5. Unnlatelse av å etterkomme pålegg kan medføre straffansvar, jf. politiloven § 30 nr. 1. Videre kan politiet sette i arrest personer som på grunn av beruselse forstyrrer den offentlige ro og orden, jf. politiloven § 9.

Spesialenheten fant ikke at A var utsatt for ulovlig innbringelse. Det var uroligheter utenfor utestedet, og A var en av personene som skapte uro.

Saken ble henlagt uten etterforsking.

 

Sak 486/14-123 – 27.08.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSFORNÆRMELSE

A anmeldte politibetjent B for at han kvalte henne og deretter sparket henne med foten. A var utenfor et utested og kom i uenighet/kranglet med en annen kvinne.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter. Politibetjent B ble avhørt som mistenkt. A møtte ikke til avhør hos Spesialenheten.

Politiet kan gripe inn for å stanse forstyrrelse av den offentlige ro og orden, jf. politiloven § 7, og kan blant annet bortvise personer, jf. annet ledd. Videre plikter enhver å etterkomme politiets pålegg, jf. politiloven § 5. Unnlatelse av å etterkomme pålegg kan medføre straffansvar, jf. politiloven § 30 nr. 1. Videre kan politiet sette i arrest personer som på grunn av beruselse forstyrrer den offentlige ro og orden, jf. politiloven § 9.

Politiet kan anvende makt i medhold av politiloven § 6.

Spesialenheten fant det ikke bevist at politibetjent B hadde sparket A. Det ble vektlagt As egen forklaring til politiet om at det ikke var et rettet spark. Om den videre maktbruken ble det gitt ulike forklaringer. A mente at B hadde presset henne mot veggen og lagt press mot hennes hals. B avviste at han hadde anvendt slik makt mot A. Han hadde dyttet henne vekk etter at A hadde slått/fiket til en annen kvinne.

Spesialenheten fant det ikke bevist at B hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. Med bakgrunn i partenes forklaringer oppfattet Spesialenheten det slik at både A og hennes ektemann var i høy sinnsstemning og at det var nødvendig og forholdsmessig å anvende noe makt mot A.

Saken ble henlagt i forhold til straffeloven § 228 første ledd og straffeloven § 325 første ledd nr.1, som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Juli

Sak 137/15-123 – 01.07.2015

ANMELDELSE AV TYVERI FRA SAFE VED EN POLITISTASJON

Spesialenheten fikk fra et politidistrikt oversendt sak om mistanke om tyveri av kontanter og billetter fra en safe tilhørende det lokale politiidrettslaget. Idrettslaget solgte billetter til badeland til sine medlemmer til redusert pris. Ved opptelling i september 2014 ble det oppdaget at det manglet kr 3 000 i kontanter og 34 billetter.

Spesialenheten avhørte to vitner og var i kontakt med stasjonssjefen. Regnskapsboken ble innhentet.

Det ble opplyst at flere hadde hatt tilgang til safen hvor billetter og kontanter var oppbevart, og at systemet var basert på tillitt.

Spesialenheten vurderte at det var begått tyveri fra safen, men at det ikke forelå tilstrekkelig informasjon som kunne identifisere gjerningspersonen. Tidspunktet for tyveriet kunne ikke tidfestes i særlig grad og flere hadde hatt tilgang til safen. Det ble antatt at videre etterforsking ikke ville kunne lede til avdekking av gjerningsmannen.

Saken ble henlagt på grunn av manglende opplysning om gjerningsmannen.

 

Sak 280/15-123 – 02.07.2015

ANMELDELSE FOR TJENESTEUNNLATELSE

A anmeldte politiet og påtalemyndigheten for ikke å ha tatt ut tiltale mot to vitner i en straffesak. A mente at vitnene hadde gjort seg skyldig i vitnepåvirkning og falsk forklaring. A mente også at feil ved politiets etterforsking hadde medført at X, som var tiltalt sammen med A, var blitt frifunnet.

Spesialenheten innhentet dom fra tingretten og lagmannsretten.

Både A og X ble av tingretten domfelt for voldtekt. A anket ikke dommen, mens X anket. Lagretten frifant X.

Saken var behandlet i to instanser og det hadde vært full bevisførsel. Lagmannsrettens avgjørelse var ikke nærmere begrunnet idet den var avgjort av lagrette. Det faller utenfor Spesialenhetens mandat å overprøve rettens avgjørelse.

Hvor vidt vilkårene for å sikte vitnene, slik A hevdet, var tilstede tilligger påtalemyndigheten å vurdere.

Spesialenheten fant ikke opplysninger i saken som gjorde det sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd. Riksadvokaten har oppretthold henleggelsen.

 

Sak 335/14-123 – 02.07.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiet for grov uforstand i tjenesten i forbindelse med politiets rolle i en aksjon mot A ledet av Mattilsynet.

Spesialenheten innhentet aktuelle dokumenter fra politidistriktet. 

Mattilsynet skulle gjennomføre tilsyn på As gård, og ba om bistand fra politiet grunnet forhold ved A. A hadde blant annet opplyst til Mattilsynet at han ikke ville tillate tilsynet. A ble under tilsynet pågrepet fordi han nektet Mattilsynet å gjennomføre kontrollen. Pågripelsen ble oppretthold av jourhavende jurist.

Det fremgår av dyrevelferdsloven § 30 at Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av dyrevelferdsloven. Tilsynsmyndigheten skal ha uhindret tilgang, og politiet har tilsvarende adgang når de er anmodet av tilsynsmyndigheten om å bistå, jf. dyrevelferdsloven § 18. Politiet har under tjenesteutøvelsen adgang til å benytte makt i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig, jf. politiloven § 6 fjerde ledd.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt straffbart, og saken ble henlagt fordi det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224.

 

Sak 200/15-123 – 03.07.2015

ANMELDELSE FOR FALSK FORKLARING FOR RETTEN

A anmeldte en tjenestemann for falsk forklaring for retten i 2012. A var tiltalt i saken. A mente at tjenestemannen feilaktig hevdet at politiet i 2010 hadde vært på As bopel. I følge A var ikke denne opplysningen avgjørende for straffen, men han mente det av prinsipp er viktig at tjenestemenn ikke forklarer seg falskt for retten.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking idet det ble antatt at etterforsking ikke ville kunne avdekke påstanden nærmere. Det ble også vektlagt As opplysning om at tjenestemannens forklaring ikke hadde innvirket på tingrettens avgjørelse.

 

Sak 440/15-123 – 03.07.2015

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA BESVART HENVENDELSER

A anmeldte politiet fordi de ikke hadde gitt tilbakemelding på en anmeldelse han hadde inngitt. Han hadde heller ikke fått svar på tre e-poster han hadde sendt.

Det fremgikk av politiets straffesaksregister at politiet hadde registrert As anmeldelse og sendt bekreftelse på anmeldt forhold. Av folkeregisteret fremgikk at A noen dager forut for dette hadde utvandret til Filippinene. Det syntes som at politiet hadde sendt dokumenter til As tidligere adresse.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Sak 252/15-123 – 03.07.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG FRIHETSBERØVELSE OG MISBRUK AV STILLING

A ved sin advokat, anmeldte politiet for ulovlig frihetsberøvelse og misbruk av stilling.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A og innhentet kopi av politiets oppdragslogg.

Politiet mottok melding om at A kunne være i psykiske ubalanse på bakgrunn av at han på melders facebookside hadde skrevet om knivdrap. Det ble besluttet bevæpning. Politiet hentet A og tok ham med til legevakt. Det ble ikke besluttet innleggelse, og politiet kjørte A hjem.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt straffbart. Det ble vist til politiloven § 12 om hjelp til syke. 

Saken ble henlagt fordi det ikke forelå rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224.

 

Sak 349/15-123 – 07.07.2015

ANMELDELSE I FORBINDELSE MED VARSEL OM TILBAKEKALL AV FØRERRETT

A anmeldte politiet i forbindelse med varsel om tilbakekall av førerrett. Politiet viste til at A ikke var ansett egnet til å inneha førerrett fordi han i avhør hadde erkjent å benytte amfetamin. A mente dette ikke kvalifiserte til å tilbakekalle førerretten.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets sak.

A hadde i avhør erkjent å benytte amfetamin. Politiet viste i sin begrunnelse at vegtrafikkloven § 34 femte ledd om at hans bruk av narkotika var til generell fare for trafikksikkerheten.

A ble noen uker senere informert om at politiet hadde avsluttet forvaltningssaken fordi han var dømt for ruspåvirket kjøring og også dømt til å tåle inndragning av førerretten i 12 måneder.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 96/15-123 – 07.07.2015

ANMELDELSE FOR Å HA OPPGITT FALSKE OPPLYSNINGER OG FORFALSKET POLITIRAPPORT

A anmeldte politiet for å ha gitt falske opplysninger og for å ha forfalsket politirapport slik at A ble dømt. A opplyste at han hadde vært involvert i en trafikkulykke og at han av forsikringsselskapet hadde fått opplyst at han i følge politiet hadde erkjent straffskyld. A mente dette var forfalskede opplysninger, og at han flere ganger hadde fremholdt sin uskyld.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter.

Spesialenheten kunne ikke se at det var grunnlag for å mistenke politiet for å ha forfalsket rapporter. I selve åstedsrapporten var fakta referert i stort sett samme fremstilling som A selv hadde gitt. Det var videre ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking for å finne ut hvilke opplysninger politiet hadde gitt til forsikringsselskapet. Forsikringsselskapets brev fremsto å være feil både med hensyn til fakta og erkjennelsen, videre at forsikringsselskapet hadde misforstått hendelsesforløpet. Spesialenheten kunne vanskelig se at det ut i fra forsikringsselskapets brev kunne sluttes at politiet hadde forfalsket opplysningene i saken.

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Sak 91/15-123 – 03.07.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte to politiadvokater for å ha forfalsket politirapporter og skrevet ut et forelegg på “falskt grunnlag”. A hadde blitt ilagt et forelegg etter et trafikkuhell. A vedtok forelegget, men erkjente ikke straffskyld. Forsikringsselskapet ga A skylden for ulykken, og viste til opplysninger fra politiet. A mente at forsikringsselskapets begrunnelse beviste at politiet hadde forfalsket rapporter i saken.

Spesialenheten innhentet sakens dokumenter.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking av påstanden om forfalskede rapporter. Brevet fra forsikringsselskapet fremsto å være basert på feil forståelse av faktum og det var også vist til feil dato. Spesialenheten fant ikke grunnlag for å hevde at man med bakgrunn i dette brevet kunne mistenke politiet for å ha gitt falske opplysninger til forsikringsselskapet.

A mente at han var ilagt forelegg på feil grunnlag fordi trafikkreglene § 12 nr. 5 ikke kom til anvendelse på forholdet. Han viste til brev fra Statens vegvesen om tolkning av bestemmelsen.

Det falt utenfor Spesialenhetens mandat å vurdere om forelegget var korrekt utferdiget. For eventuell begjæring om anke, opphevelse eller gjenåpning av vedtatt forelegg ble det vist til straffeprosessloven kap. 20.

En eventuell feil fra politiadvokatens side ved valg av hjemmel nådde ikke opp til terskelen for straffansvar. 

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Sak 93/15-123 – 08.07.2015

ANMELDELSE KNYTTET TIL BEHANDLING AV BESLAG

A anmeldte politiet for ikke å ha besvart hans henvendelser vedrørende beslag. Politiet beslagla en betydelig sum kontanter hos A i 2010. Saken ble henlagt i 2013. A hadde ikke hørt noe fra politiet. 

Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter. Politiadvokat B ble avhørt som vitne.

Politiadvokat B opplyste at beslaget var holdt tilbake i påvente av at skattemyndighetene skulle se på saken. Da B var i kontakt med skattemyndighetene i 2015 fikk han opplyst at det ikke var opprettet sak. Det kunne synes som at saken var “havnet mellom to stoler”.

Det fremkom ingen opplysning fra sakens dokumenter om at A var gjort kjent med sin rett til å kreve spørsmålet om opprettholdelse av beslaget inn for retten, jf. straffeprosessloven § 208. Hans brev av 2014 måtte anses som et slikt krav, men kravet var ikke behandlet av politiet. Politiadvokat B opplyste at han nå skulle besvare As henvendelse.

Spesialenheten fant det ikke at politiets opptreden nådde opp til terskelen for straffansvar, og saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Saken ble sendt til administrativ gjennomgang, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, i forhold til straffeprosessloven § 208 om opprettholdelse av beslag og informasjon til siktede.

 

Sak 142/14-123 – 10.07.2015

ANMELDELSE FOR MISBRUK AV STILLING

Politiet iverksatte, etter anmeldelse fra et TV-signalfirma, etterforsking av ulovlig nedlasting av TV-signaler. En av de siktede i saken uttalte til lensmannen etter avhør at han syntes det var merkelig at politiet kun hadde ransaket hos ham og en annen person. A var så godt som sikker på at et likedan nettverk hadde blitt tatt ned ca. 2 uker-1 måned tidligere, og at politibetjent B hadde vært mottaker av ulovlige TV-signaler gjennom dette nettverket. Spesialenheten besluttet å iverksette etterforsking på bakgrunn av påstand om at politibetjent B kunne ha påvirket politiets etterforsking i relasjon til at han eller samboeren hadde vært deltakende eller kunder i et ulovlig nettverk.

Politibetjent B ble avhørt som mistenkt, og det ble avhørt flere vitner. Videre ble det innhentet kopi av sakens dokumenter.

Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 123 om misbruk av stilling og straffeloven § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten.

Det fremkom ikke opplysninger som ga bevismessig grunnlag for å hevde at politibetjent B gjennom sin stilling som etterforskingsleder, og derved hadde tilgang til opplysninger om anmeldelsen fra TV-signalfirmaet og plan om politiaksjon, hadde påvirket politiets etterforsking eller på annen måte opptrådt straffbart.

Det falt utenfor Spesialenhetens mandat å etterforske om politibetjent B på fritiden hadde overtrådt straffeloven § 262 om forsettlig å skaffe seg selv eller andre uberettiget tilgang til en vernet formidlingstjeneste eller ha medvirket til dette.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Juni

Sak 603/14-123 – 08.06.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte en politimann for å ha slått hånden til A slik at mobiltelefonen hans falt i bakken og ble skadet. A filmet en politipatrulje som var ute blant beruset ungdom, og A mente han hadde rett til å filme på offentlig sted. Filmopptaket var vedlagt anmeldelsen.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Politibetjent B ble avhørt som mistenkt. C ble avhørt som vitne.

Av bildeopptaket fremgikk at A filmet en politimann som diskuterte med en beruset person.  Opptaket ble tatt svært nær personene og man kunne se og høre hvem og hva som ble sagt. A fortsatte å filme politipatruljen, og fulgte etter tjenestepersonene og filmet både politiet og tilfeldig beruset ungdom. Den ene politibetjenten ba ham slutte. En sivil person uttalte at han ikke ønsket å bli filmet. Politibetjent B snudde seg mot A gjorde et utfall med venstre arm. As telefon datt i bakken.

B forklarte til Spesialenheten at han bestemte seg for å lukke dekselet til telefonen mens A filmet. Da han rakk ut hånden, trakk A armen tilbake slik at telefonen datt i bakken. Et vitne C, som er venninne av A, så ikke selve hendelsen, men opplyste til Spesialenheten at A var veldig beruset.

Spesialenheten fant det ikke bevist at B hadde opptrådt kvalifisert klanderverdig. Det kunne ikke utelukkes at utfallet mot A var gjort i den hensikt å slå sammen dekselet til telefonen, slik politibetjent B hadde forklart.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist. Henleggelsen er opprettholdt av Riksadvokaten.

 

Sak 658/14-123 – 08.06.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN OG LEGEMSFORNÆRMELSE

A anmeldte politiet for grov uforstand i tjenesten og for å ha påført ham skrubbsår.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Han opplyste at politiet hadde henlagt hans anmeldelse mot NAV. A mente politiet ved dette hadde gjort seg skyldig i medvirkning til lovbrudd. A opplyste videre at politiet hadde kommet hjem til ham for å forkynne dokumenter, og at de hadde tatt seg ulovlig inn på hans private eiendom. Politiet hadde også slengt ham ned i grusen slik at han fikk skrubbsår.

Det fremgikk at av politiets straffesaksregister at As anmeldelse av NAV var henlagt, og at henleggelsen var opprettholdt av statsadvokatembetet.

To tjenestemenn hadde reist til As bopel for å forkynne dokumenter. A hadde kjeftet på tjenestemennene. Siden det forelå avskiltingsbegjæring på As bil, ble han informert om at tjenestemennene måtte ta skiltene. A forsøkte å hindre dette, og han forsøkte også å ta av skiltet på politibilen. Han ble stanset og påsatt håndjern. Håndjernene ble tatt av da tjenestemennene reiste fra stedet.

Spesialenheten viste til at politiet kan gå inn på privat grunn for blant annet å gjennomføre forkynninger, jf. politiinstruksen § 8-7 nr. 1. Videre kan politiet benytte makt i tjenesten etter politiloven § 6, og å påsette håndjern, jf. politiinstruksen § 3-2 tredje ledd. Den maktbruken som var benyttet mot A fremsto å være forholdsmessig og ikke unødvendig sett på bakgrunn av As opptreden.

Når det gjaldt henleggelsen av As anmeldelse viste Spesialenheten til at det tilligger påtalemyndigheten å vurdere hvorvidt vilkårene for straffeforfølgning er til stede. As klage var også behandlet av statsadvokaten.

Saken ble henlagt idet det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 74/15-123 – 08.06.2015

ANMELDELSE FOR DRAPSTRUSLER

A anmeldte politiet for drapstrusler fordi på dørkarmen hjemme hos A var hengt opp en forkynning til rettsmøte. Forkynningen var festet med kniv. Kniven hadde ligget i en verktøykasse på As trapp. A sendte bilde av dette.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking idet det ikke var sannsynlig at handlingen nådde opp til terskelen for straffansvar. Det var videre ikke sannsynlig at politiet med dette hadde drapstruet A. Spesialenheten bemerket imidlertid at det var lite skjønnsomt å benytte kniv for å henge opp dokumentet.

Saken ble henlagt idet det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 675/14-123 – 11.06.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

A anmeldte lensmann B for grov uforstand i tjenesten i forbindelse med hans opptreden i avhør og for å ha gitt taushetsbelagte opplysninger om henne til en adjutant i sivilforsvaret.

Spesialenheten opptok forklaring fra A og adjutant C ble avhørt som vitne. Videre ble politiets sak mot A innhentet.

Gjennomgang av avhørsprotokoll viste at A var foreholdt sine rettigheter iht. straffeprosessloven og at hun ikke hadde vært villig til å forklare seg uten advokat.  

Sivilforsvarsadjutant C bekreftet til Spesialenheten at han spurt lensmann B om B kjente til mistanken om at A vanket i et narkotikamiljø. Dette hadde B bekreftet. B hadde også etter spørsmål fra C uttalt at han var noe usikker på om A var egnet som mannskap i Sivilforsvaret.

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for at lensmann B hadde opptrådt på et vis som kunne føre til straffansvar i forbindelse med avhøret av A.

Det er ikke tvilsomt at det å bekrefte at en person er del av et rusmiljø er å anse som personlig forhold som omfattes av taushetsplikten, jf. straffeloven § 121, jf. politiregisterloven § 23 første ledd nr. 1. Spesialenheten fant det imidlertid ikke bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene for straffansvar var oppfylt. Det ble vist til politiregisterloven § 30.

Saken ble i forhold til straffeloven § 325 første ledd nr.1 henlagt som intet straffbart forhold anses bevist, og i forhold til straffeloven § 121, etter bevisets stilling.

 

Sak 569/14-123 – 11.06.2015

ANMELDELSE FOR Å HA GITT FORELEGG UTEN Å HA ETTERFORSKET SAKEN

A anmeldte politiet for grov uforstand i tjenesten for å ha blitt ilagt forelegg daget etter at politiet hadde mottatt anmeldelsen mot A. A ble 17. mars anmeldt for å ha kjørt borti en annens bil i november 2013. Den 18. mars mottok A forelegg i saken selv om han til politiet hadde nektet for å ha kjørt på bilen. A mente politiet umulig kunne ha undersøkt eller etterforsket saken før forelegget ble utferdiget. Han anmeldte politiadvokaten for grov uforstand i tjenesten.

Spesialenheten utdypende forklaring fra A. Politiadvokat B ble avhørt som mistenkt. 

B forklarte at anmeldelsen av A kom inn mens hun hadde jourvakt ved kriminalvakten. Hun vurderte om det var behov for ytterligere etterforsking og konkluderte med at saken var tilstrekkelig opplyst. Hun utstedte derfor forelegg dagen etter.

A hadde ikke fått mulighet til å avgi forklaring før han ble ilagt forelegget. Spesialenheten mente den påtalemessige behandlingen ikke var i samsvar med god påtaleskikk. Det ble vist til at et forelegg alltid bør være like godt fundert som en tiltalebeslutning.

Spesialenheten mente politiadvokat Bs behandling av saken var kritikkverdig, men ikke av en slik karakter at det kunne lede til straffansvar.

Anmeldelsen mot politiadvokat C for hans håndtering av saken etter at forelegget var utstedt, ble vurdert ikke å innebære straffansvar. Det ble likevel påpekt viktigheten av at politiet generelt besvarer publikums henvendelser.

Saken ble for politiadvokat B henlagt som intet straffbart forhold anses bevist. 

Saken ble for politiadvokat C henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Saken ble oversendt politidistriktet for administrativ vurdering, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, knyttet til den påtalemessige behandlingen av saken.

 

Sak 101/15-123 – 11.06.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A og As ektefelle anmeldte politiet for pågripelsen av A. A ble pågrepet for ikke å ha møtt til soning. A mente han aldri hadde blitt innkalt til soning. Selve pågripelsen skjedde på As arbeidsplass, og det ble brukt uniformert tjenestebil. A mente pågripelsen var uforholdsmessig og uhjemlet siden han ikke hadde mottatt innkalling, samt at politiet var godt kjent med hans bostedsadresse, slik at det var et maktovergrep å pågripe ham i kollegaers nærvær.  

Det ble fra politiet sendt anmodning til Kriminalomsorgen om fullbyrding av dom mot A. I påtegningen var As tidligere adresse oppgitt. Kriminalomsorgens innkalling til soning ble sendt til As tidligere adresse. Det er Kriminalomsorgen som skal innkalle til fullbyrding av straff, jf. straffeprosessloven § 462a og forskrift. I følge straffeprosessloven § 461 annet ledd kan domfelte avhentes av politiet dersom vedkommende ikke møter.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. At det i påtegningen fra politiet til Kriminalomsorgen var opplyst As tidligere adresse, innebar ikke en straffbar tjenestehandling fra politiets side. Avhentingen av A skjedde etter anmodning fra Kriminalomsorgen, og det faller utenfor Spesialenhetens mandat å etterforske Kriminalomsorgen.

Politiet skal opptre saklig, upartisk og med omtanke for personers integritet, slik at den om er gjenstand for inngrep fra politiet ikke utsettes for offentlig eksponering i større grad enn gjennomføringen av tjenestehandlingen krever, jf. politiloven § 6. Oppmøte av politi vil ofte i seg selv bli lagt merke til. Bruk av sivilt antrukne tjenestemenn og kjøretøy vil kunne redusere oppmerksomheten, men Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking knyttet til politiets gjennomføring av avhentingen.

Saken ble henlagt uten etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd. Riksadvokaten har opprettholdt henleggelsen.  

 

Sak 780/14-123 – 11.06.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

A anmeldte en tjenestekvinne for brudd på taushetsplikten. A hadde vært på en butikk sammen med en mindreårig kamerat da foreldrene til kameraten kom for å hente ham. Det oppstod en krangel mellom kameraten og hans foreldre, og A ringte til politiet. Dagen etter ringte kameraten til A og sa at tjenestekvinnen hadde opplyst til hans mor at A var kriminell.

Spesialenheten innhentet politiets logg og avhørte moren til kameraten. Moren avviste at tjenestekvinnen hadde uttalt at A var kriminell eller kommet med andre opplysninger om A. De hadde i generelle ordelag hatt en samtale om viktigheten av å passe på hvem ungdommen vanket sammen med. Det moren visste om A, kjente hun til fra før.

Spesialenheten viste til straffeloven § 121 om brudd på taushetsplikten.

Det var ikke fremkommet opplysninger som ga bevismessig grunnlag for å hevde at tjenestekvinnen hadde brutt taushetsplikten.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 24/15-123 – 12.06.2015

ANMELDELSE FOR PÅVIRKNING AV ET VITNE I STRAFFESAK

Politiet opprettet selv sak etter en avisartikkel der det ble hevdet at en polititjenestemann hadde forsøkt å påvirke et vitne. Avisen hadde skrevet en artikkel på bakgrunn av den pågående rettsaken. 

Fornærmede A ble avhørt som vitne og politimann B ble avhørt med status som mistenkt.

B opplyste at politiet hadde mottatt et brev fra bistandsadvokaten i straffesaken hvor det ble antydet at A hadde kommet med opplysninger om saken som de fornærmede reagerte på. Bistandsadvokaten ba om bistand fra politiet med å “stanse” A i hans snakk. B og A forklarte at B kontaktet A og opplyste om brevet. B fortalte ikke hvilke opplysninger A skulle ha fremsatt/snakket om. A forklarte at han oppfattet at B ba ham om å “holde kjeft”, mens B avviste at han hadde bedt A om dette. Han hadde kun vist til lovteksten om ærekrenkelse og rådet A til ikke å snakke om saken.

Det var ikke bevismessige holdepunkter for at B forsettlig hadde forsøkt å påvirke A, jf. straffeloven § 132a om motarbeiding av rettsvesenet. Spesialenheten fant det videre ikke bevist at B hadde opptrådt kvalifisert klanderverdig ved å ha kontaktet A.  

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 127/15-123 – 12.06.2015

ANMELDELSE Å IKKE GJØRE NOE FOR UTMATTET REIN

A anmeldte reinpolitiet for ikke å gjøre noe for rein som var utmattet. Bakgrunnen for anmeldelsen var et TV-innslag A hadde sett. A mente reinpolitiet hadde brutt dyrevernloven.

A hadde i anmeldelsen ikke opplyst hvilket TV-innslag han siktet til. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette undersøkelser, jf. straffeprosessloven § 224, første ledd.

 

 

Sak 866/14-123 – 15.06.2015

ANMELDELSE FOR MISBRUK AV STILLING

Spesialenheten fikk oversendt sak fra et politidistrikt etter mistanke om at en tjenestekvinne A hadde misbrukt sin stilling. A hadde ringt til Bs arbeidsplass og forhørt seg om Bs arbeidsforhold. Bs arbeidsgiver C oppfattet at A ringte i anledning tjenesten i politiet. Saken knyttet seg til en barnefordelingssak mellom A og X. Også B og X hadde barn sammen, og A ønsket å få opplysninger om Bs arbeidsforhold grunnet samværsordning og rettssak vedrørende samvær.

A ble avhørt som mistenkt. B og C ble avhørt som vitner.

A forklarte at hun ringte som privatperson og mente dette kom tydelig fram i telefonsamtalen. Videre trodde hun at C var kjent med bakgrunnen for at hun ringte. C forklarte at han forsto det slik at A ringte i egenskap av å være politi. A hadde tatt opp telefonsamtalen for å benytte som bevis i rettsaken, men hadde slettet opptaket i ettertid siden hun ikke hadde hatt grunn til å tro at hun hadde behov for opptaket.

Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 124 om misbruk av stilling.

Etterforskingen kunne ikke i tilstrekkelig grad avdekke om A hadde opptrådt i privat sak i egenskap av å være politi. Siden etterforskingen ikke med særlig styrke talte mot at det er begått en straffbar handling, ble saken henlagt etter bevisets stilling.

 

Sak 30/15-123 – 16.06.2015

ANMELDELSE FOR TRUSLER M.M.

A anmeldte en politibetjent B for å ha gitt løgnaktige påstander om A til A`s kone og barnevernet. Dette hadde resultert i at A`s kone hadde forlatt ham sammen med deres felles mindreårige sønn.

Spesialenheten innhentet relevante dokumenter fra politidistriktet. Det fremkom at det hadde vært flere hendelser de siste årene mellom A og hans ektefelle som hadde utløst kontakt med politiet. A var også dømt for legemsfornærmelse mot sin kone noen år tidligere. Ektefellen hadde også anmeldt A på nytt for andre forhold.

Spesialenheten fant ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Politiet plikter i visse tilfeller å underrette barnevernet, jf. barnevernloven § 6-4 annet ledd. Det var ikke sannsynlig at politibetjent B hadde opptrådt på et vis som kunne medføre straffansvar.

 

Sak 312/15-123 – 16.06.2015

ANMELDELSE FOR MANGLENDE TILSTEDEVÆRELSE

A anmeldte politiet for ikke å ha vært til stede i et tettsted på tidspunktet for en voldshendelse. Politiet hadde dermed ikke kunnet gripe inn. A påpekte at det var alt for lang uttrykningstid og at manglende tilstedeværelse av politi i bygda innebar utrygghet for bygdas innbyggere.

Spesialenheten fant ikke å iverksette etterforsking idet det ikke var sannsynlig at det fra politiets side var opptrådt på et vis som kan lede til straffansvar, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd. Det ble vist til at politiets beslutning om bemanning, tilstedeværelse og prioriteringer er beslutninger som tilligger politiet.

 

Sak 855/14-123 – 17.06.2015

ANMELDELSE FOR ÆREKRENKELSE

En elgjegerforening mente politibetjent A hadde kommet med ærekrenkende uttalelser i en avisartikkel. I avisen var det sitert at det tidligere år hadde det vært tilfeller av jakt før tillatt oppstart, benyttelse av ulovlig kjøretøy og mistanke om at rein var skutt under elgjakten. Elgjegerforeningen mente politiet måtte legge frem bevis for sine uttalelser.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd. For at en ærekrenkelse etter straffeloven kapittel 23 skal påtales av det offentlige, kreves det at fornærmede krever påtale og at påtale dessuten finnes påkrevd av allmenne hensyn. Ærekrenkelser i forhold til straffeloven §§ 246, 247 og 248 blir i praksis ikke gjenstand for etterforsking av politiet, og straffebestemmelsene videreføres ikke i ny straffelov av 2005. Med bakgrunn i dette, iverksetter Spesialenheten gjennomgående ikke etterforsking i saker om ærekrenkelse.

 

Sak 831/14-123 – 18.06.2015

ANMELDELSE FOR URETTMESSIG INNTREGNING I BOPEL

A anmeldte politiet etter at en bevæpnet politipatrulje ved en feiltagelse tok seg inn i hennes hus midt på natten. Politipatruljen skulle pågripe en person som tidligere bodde på adressen. A ble skremt av hendelsen.

A opplyste at hun i etterkant av anmeldelsen hadde vært i flere møter med politiet og også mottatt skriftlig beklagelse. Hun trakk derfor sin anmeldelse av politiet.

Det fremkom av sakens opplysning at politiet hadde søkt i Geopol og fått opplyst As adresse. A hadde imidlertid ikke meldt flytting.

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at ansatte i politiet hadde handlet på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble påpekt viktigheten av at politiet kvalitetssikrer sine opplysninger, særlig når det er tale om bruk av tvangsmidler.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Saken ble sendt til administrativ gjennomgang i politidistriktet, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd.

 

Sak 177/15-123 – 18.06.2015

ANMELDELSE MOT POLITIET

Spesialenheten mottok i oversendelse fra politiet brev fra A. Brevet var opprinnelig skrevet til Fylkesmannen, og ble, etter å ha vært innom flere offentlige instanser, tolket som en klage på politiet.

Spesialenheten forsto det slik at A hadde vært innlagt ved psykiatrisk sykehus og at hans krav om erstatning knyttet seg til dette. A innga en rekke brev til Spesialenheten hvor han også vedla dokumenter vedrørende yrkesskade i 1997, samt oppga en rekke navn på personer han mente hadde begått straffbare handlinger mot ham.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd. Riksadvokaten har opprettholdt henleggelsen.

 

Sak 826/14-123 – 19.06.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSFORNÆRMELSE VED Å HA BLITT SLÅTT MED TERMOS

A anmeldte polititjenestemann B for å ha slått ham i hodet med en termos i forbindelse med at politibetjent B ønsket å se As førerkort.  

Spesialenheten opptok forklaring fra A. Politibetjent B ble avhørt som mistenkt. C, D og E ble avhørt som vitner.

Saken hadde sitt utgangspunkt i at politibetjent B var på vei til jobb i sin sivile bil. Underveis ble han tatt igjen av en bil som kjørte veldig nær ham. Han stanset og ba føreren av bilen bak holde bedre avstand. B presenterte seg ikke da som politi. Føreren av bilen bak, A, fortsatte å kjøre nær B, og B stanset på ny, tok kontakt med A og legitimerte seg som politi. A trodde ikke at B var politi siden han var i sivil, og nektet å legitimere seg og å fremvise førerkortet.

A anmeldte B for å ha slått ham i hodet med en termos. B nektet for å ha slått A. Et vitne, som kjørte bak begge og som også hadde stanset, så ikke at B slo A. Han så heller ikke at A hadde merke eller hevelse i pannen. Vitnet forsøkte å forklare A at B var politiet, men A trodde ikke på vitnet.

Politibetjent B fikk bistand fra politibetjent D, og A ble tatt med til lensmannskontoret for avhør. A ble fratatt førerkortet for å ha holdt for liten avstand til forankjørende. Politibetjent D så ikke at A hadde merke eller hevelse i pannen. A nevnte ikke at B hadde slått ham.

Etter ca. tre timer kom A tilbake sammen med sin arbeidsgiver E. A hadde da rød kul i pannen. Han opplyst at dersom han ikke fikk tilbake førerkortet ville han anmelde politibetjent B for å ha slått ham.

Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 228 første ledd om legemsfornærmelse. Skyldkravet er forsett.

Det ble ikke funnet bevist utover enhver rimelig tvil at B hadde slått A. Det ble vist til partenes ulike forklaringer.

Det ble bemerket at politiet kan stanse personer for kontroll, jf. vegtrafikkloven § 10, og at det ikke var grunnlag for å hevde at politibetjent B ikke var politi. Han hadde legitimert seg i samsvar med politiinstruksen § 5-4.

Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

 

Sak 197/15-123 – 17.06.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte en lensmann for en rekke forhold, herunder brudd på tjenesteplikter, organisert kriminalitet og brudd på EMK.

Anmeldelsen var generell i sin form, og beskrev ikke noen konkrete hendelser eller handlinger.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.  

 

Sak 140/15-123 – 26.06.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiet for å ha tatt beslag i hans førerkort og unnlatt å utlevere førerkortet etter at A hadde sendt inn etterspurt dokumentasjon om sin helsetilstand.

Spesialenheten innhentet kopi av sakens dokumenter fra politidistriktet.

Politiet varslet A om at de vurderte å tilbakekalle hans rett til kjøre motorvogn, jf. vegtrafikkloven § 34 første ledd, fordi det var tvil om hans psykiske helse.

A innga erklæring fra spesialist om at han mentalt sett ikke hadde noen form for nedsatt evne til å kjøre bil. Politiet mottok erklæringen 18. mars 2015. Den 21. april 2015 besluttet politiet at det ikke var grunnlag for å tilbakekalle As førerrett. Det ble opplyst at tidsbruken skyldtes stor saksmengde.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking idet det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart ved inngivelse av bekymringsmelding til legevakten, ved å stille krav til dokumentasjon av As helsetilstand og ved fastsettelsen av frist i forbindelse med postforkynning.

 

Sak 151/15-123 – 26.06.2015

ANMELDELSE FOR OVERTREDELSE AV VEGTRAFIKKLOVEN § 3

Politiet opprettet selv anmeldelse etter et trafikkuhell hvor tjenestemann B hadde kjørt over As skohæl. A forklarte at hun hadde stått på fortauet utenfor et utested sammen med en del andre personer. Hun hadde gått bakover og snublet i fortauskanten. Hun hadde høye hæler på skoene. En politibil, anslått til å kjøre i ca. 2 km/t (gangfart) kjørte over hælen på skoen hennes. Hun ble tatt med til legevakten og det ble tatt røntgen. Hun var ikke skadet. A opplyste at hun ikke anklaget politiet for hendelsen og at hun selv ville betale for røntgen.

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at politibetjent B hadde overtrådt vegtrafikkloven § 3.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 310/15-123 – 26.06.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiet for ulovlig medvirkning til grov uforstand i tjenesten og for grov økonomisk kriminalitet ved ikke å etterforske As anmeldelse av NAV for å trekke for høyt beløp i barnebidrag.

A har inngitt flere anmeldelser til Spesialenheten vedrørende samme tematikk.

Det var ikke bevismessig grunnlag for å hevde at politiet har opptrådt straffbart, og saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 48/15-123 – 26.06.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

A anmeldt to polititjenestemenn for legemskrenkelse i form av grov vold da han om natten sto på en bro.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Tjenestemennene ble avhørt som mistenkt. Videre ble politiets oppdragslogg for hendelsen innhentet.

Politiet hadde mottatt bekymringsmelding om at en mann sto på en bro. Melder var bekymret for at mannen hadde suicidale tanker. En sivil patrulje reiste til stedet. Idet tjenestemannen tok tak i A for å lede ham vekk fra rekkverket, “klikket” han. Tjenestemennene måtte bruke makt for å holde ham og for å legge ham ned på bakken. Det ankom ytterligere en patrulje som bisto med å holde A. Han var sterk og tjenestepersonene hadde vanskeligheter med å holde ham. A ble etter hvert kjørt til legevakten og senere innlagt ved psykiatrisk sykehus. Tjenestemennene avviste at de hadde sparket A, men bekreftet at fire tjenestepersoner hadde måttet bruke makt for å holde ham. A opplyste at han tidligere var norgesmester i selvforsvar.

Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 228 første ledd, om legemsfornærmelse, og straffeloven § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten.

Spesialenheten fant det ikke bevist at tjenestemennene hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Bruken av makt for å få kontroll på A fremsto som ikke uforholdsmessig og unødvendig sett hen til As reaksjon og omstendighetene for øvrig.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 274/15-123 – 29.06.2015

ANMELDELSE FOR SEN BEHANDLING AV FØRERKORTSAK

A anmeldte politiet for å ha tatt beslag i hans førerkort og unnlatt å utlevere førerkortet etter at han hadde sendt inn etterspurt dokumentasjon om sin helsetilstand.

Spesialenheten innhentet kopi av sakens dokumenter fra politidistriktet.

Politiet varslet A om at de vurderte å tilbakekalle hans rett til kjøre motorvogn, jf. vegtrafikkloven § 34 første ledd, fordi det var tvil om hans psykiske helse.

A innga erklæring fra spesialist om at han mentalt sett ikke hadde noen form for nedsatt evne til å kjøre bil. Politiet mottok erklæringen 18. mars 2015. Den 21. april 2015 besluttet politiet at det ikke var grunnlag for å tilbakekalle As førerrett. Det ble opplyst at tidsbruken skyldtes stor saksmengde.

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for at politiet hadde handlet kvalifisert klanderverdig.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 104/15-123 – 29.06.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte et politidistrikt for påtalebehandlingen i 2009 i en sak hvor han var tiltalt for trusler. A ble av tingretten frifunnet for disse tiltalepostene. A hadde i 2014 tilskrevet politidistriktet for blant annet å få svar på grunnlaget for at han ble siktet og tiltalt. Politidistriktet hadde ikke besvart hans henvendelser.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets sak, samt tingrettens dom.

Spesialenheten henla i 2011 en anmeldelse fra A som gjaldt til dels samme forhold.

Et eventuelt straffansvar for overtredelse av § 325, om grov uforstand i tjenesten, ville i dag være foreldet, jf. straffeloven § 66, jf. § 67.

Det var for Spesialenheten ukjent om A i etterkant av anmeldelsen hadde mottatt svar fra politidistriktet. Spesialenheten bemerket viktigheten av at politiet besvarer publikums henvendelser.

Saken ble med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Sak 291/15-123 – 29.06.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING M.M.

A anmeldte politiet for å ha ransaket hjemme hos henne uten å forevise ransakingsbeslutning. Videre anmeldte A politiet for å ha tatt fingeravtrykk av henne uten å forevise beslutning.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter i saken.

Det var besluttet pågripelse og ransaking av A. Beslutningen var fattet av politiadvokat X og var begrunnet i mistanke om bruk av narkotika.

Før ransaking og pågripelse gjennomføres skal beslutning forevises, jf. straffeprosessloven §§ 200 første ledd og 177.  Av påtaleinstruksen § 11-2 første ledd bokstav a fremgår at det i registreringsøyemed kan tas fingeravtrykk av enhver som er siktet eller dømt for en straffbar handling som kan medføre frihetsstraff.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd, idet det ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart.

 

Sak 273/15-123 – 30.06.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

A anmeldte politibetjent B for brudd på taushetsplikten fordi B hadde uttalt seg til C om As straffesakshistorikk og at A var en “gammel kjenning av politiet”.

Spesialenheten innhentet tingrettens dom hvor A var dømt for skremmende og plagsom opptreden overfor C. C hadde vært i kontakt med politiet i forbindelse med saken, og hadde fått inntrykk av at A var en kjenning av politiet. Det fremkom ikke av sakens dokumenter at B hadde uttalt seg om As straffehistorikk.

Taushetsplikten i politiregisterloven § 23 er ikke til hinder for at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter, jf. politiregisterloven § 25.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking idet det ikke var sannsynlig at politibetjent B hadde opptrådt straffbart, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Sak 201/15-123 – 30.06.2015

ANMELDELSE FOR SKADEVERK PÅ DØR

A anmeldte politiet for skadeverk etter at politiet hadde forsøkt å bryte opp hans inngangsdør.

Spesialenheten innhentet politiets dokumenter og avhørte de involverte tjenestepersonene.

Det forelå beslutning om ransaking av As bopel. Patruljen fikk ordre fra jourhavende jurist om å åpne døren. De gjorde noen forsøk, men fordi de ikke hadde rett verktøy, besluttet de å i stedet vente til A kom hjem. Det ble noe skader på dørkarmen og døren i området rund låskassen.

Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten. Straffeloven § 291 om rettsstridig skadeverk var ikke aktuell idet det forelå gyldig ransakingsbeslutning. Av straffeprosessloven § 200 annet ledd fremgår at politiet om nødvendig kan åpne dør med makt.

Det var ikke skrevet rapport i saken, slik straffeprosessloven § 199 annet ledd foreskriver. Manglende rapportskriving innebar ikke at det var opptrådt kvalifisert klanderverdig.

Krav om erstatning for den ødelagte døren måtte rettes til politidistriktet.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Mai

Ingen publiserte avgjørelser i mai.

April

 

Sak 687/14-123 – 30.04.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING, FRIHETSBERØVELSE OG ÆREKRENKELSE

A anmeldte politiet for ulovlig ransaking, frihetsberøvelse og ærekrenkelse i forbindelse med tre episoder.

A mente at politiet blant annet ikke hadde grunnlag for å mistenke ham for ruspåvirket kjøring, at han ikke skulle ha vært påsatt håndjern, at politiet ikke hadde grunnlag for å ransake hans bopel, at han ikke skulle ha blitt satt i arrest og at politiet hadde ærekrenket ham ved å gjennomføre stripping.

Det fremgikk at politiet stanset A i ordinær trafikkontroll og at de deretter mistenkte ham for ruspåvirket kjøring. Det ble funnet amfetamin i hans lomme og dopingmidler i bilen. Passasjeren innrømmet å være eier av dopingmiddelet. Jourhavende besluttet blodprøvetaking av A og ransaking av hans bopel. Også ved den andre anledningen fremsto A ruset og jourhavende besluttet pågripelse av ham. Spesialenheten fant ikke opplysninger i politiets dokumenter om at A hadde blitt strippet.  

Spesialenheten fant ikke bevismessig grunnlag for å hevde at politiet hadde begått straffbare tjenestehandlinger. Det ble vist til bestemmelsene om ransaking og pågripelse, jf. straffeprosessloven §§ 192, 195, 197, 198, 171 og 175, og vegtrafikkloven § 10 om trafikkontroll.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

A påklaget avgjørelsen til Riksadvokaten, som opprettholdt henleggelsen.

 

 

Sak 683/14-123 – 13.04.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG UTSTEDT FORELEGG M.M.

A og B anmeldte politiet for ulovlig utstedt forelegg. De viste til at forelegget var utstedt mot politiets bedre vitende, og at politiets henleggelser av anmeldelser innlevert av A og B, samt utstedelse av grunnløse tiltalebeslutninger, er alvorlige rettsovergrep. De mente også at lensmann X var inhabil. De ba Spesialenheten iverksette korrupsjonsetterforsking og å oppheve forelegget.

Spesialenheten innhentet tingrettens avgjørelse.

Spesialenheten har tidligere behandlet anmeldelse fra A og B i samme sakskompleks.

A og B ble av tingretten domfelt for rettsstridig besittelse av løsøre. Midretallet stemte for frifinnelse under henvisning til tvil om innholdet av brødrenes fiskerett. Det var for Spesialenheten ukjent om dommen var påanket.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking idet det ikke ble ansett sannsynlig at politiet hadde begått straffbare tjenestehandlinger. Det faller utenfor Spesialenhetens mandat å overprøve politiets påtaleavgjørelser. Saken var behandlet av domstolen, og korrekt fremgangsmåte ville eventuelt være å anke tingrettens dom.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å vurdere om det foreligger straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

A og B har påklaget avgjørelsen.

 

 

Sak 166/13-123 – 24.04.2015

ANMELDELSE FOR SEKSUELL OM GANG/MISBRUK AV STILLING

Spesialenheten mottok opplysninger om at A kjente til at politibetjent B, under sin tjeneste som narkotikapoliti, hadde innledet seksuelle forhold til flere kvinner i byens narkotikamiljø.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Etter en del undersøkelser kom Spesialenheten i kontakt med kvinnen C, som A opplyste at hadde fortalt ham om forholdet. C ønsket ikke å forklare seg til Spesialenheten. Politibetjent B forklarte til Spesialenheten at han hadde hatt seksuell omgang med C på fritiden i perioden 2005-2006. Han avviste at han på daværende tidspunkt kjente til at C var del av byens narkotikamiljø. Spesialenheten innhentet sak fra politidistriktet som omhandlet C. Saken var fra 2004, og C det fremkom at C var mistenkt for omsetning av narkotika. Politibetjent B hadde skrevet rapport i saken.

Aktuelle straffebestemmelser under etterforskingen har vært straffeloven § 193 om misbruk av stilling og straffeloven § 325 første ledd nr. 1, om grov uforstand i tjenesten.

Spesialenheten fant ikke bevismessige holdepunkter for A hadde misbrukt sin stilling. Et eventuelt straffansvar etter straffeloven § 325 første ledd nr. 1,var foreldet, jf. straffeloven § 66 første ledd, jf. § 67.

Saken ble henlagt for straffeloven § 193 som intet straffbart forhold anses bevist og straffeloven § 325 første ledd nr. 1, som foreldet.

 

 

Sak 304/14-123 – 20.04.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

Spesialenheten mottok kopi av notat fra lensmann A til politimesteren i politidistriktet. Lensmann A hadde i notatet opplyst at leder ved NAV i telefonsamtale med A samme dag hadde vært bekymret over mulig brudd på taushetsplikten utført av politibetjent C. C var gift med D, som var ansatt i NAV. D hadde pratet om saker som var under etterforsking i politiet.

Politibetjent C ble avhørt som mistenkt. Det ble opptatt vitneforklaringer fra tre personer. D benyttet sin rett til ikke å avgi forklaring.

Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 121 om brudd på taushetsplikten.

De opplysningene som D hadde gitt fremsto å være opplysninger om noens personlige forhold. Spørsmålet var om dette var opplysninger som politibetjent C hadde mottatt i tjenesten og som han hadde viderebrakt til D.

D ønsket ikke å avgi forklaring, og bidro således ikke til nærmere klarhet i hvordan hun hadde fått opplysningene. Politibetjent C benektet å ha gitt opplysningene til sin ektefelle.

Siden etterforskingen ikke i tilstrekkelig grad kunne klarlegge hvor D hadde fått opplysningene fra, ble saken henlagt etter bevisets stilling.  

 

Sak 633/14-123 – 20.04.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING, FRIHETSBERØVELSE OG ÆREKRENKELSE

A anmeldte politiet for ulovlig ransaking, frihetsberøvelse og ærekrenkelse i forbindelse med at politiet kom til hans bopel for å forkynne en stevning til hans bror. Broren var ikke der. Politiet ransaket boligen og fant fem kanner med blank væske som de mente var GHB. A ble pågrepet og satt i varetektsfengsel. A mente at politiet hadde ærekrenket ham ved ikke å gjøre nok for å skåne hans navn og rykte overfor naboene da han ble tatt med av politiet.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets sak mot A.

Det fremgikk at politiet hadde oppsøkt As bopel fordi de skulle forkynne en stevning til B, som de antok befant seg hos A. B var ikke der. I stua så tjenestemennene et glassbur, og A opplyste at det var en kornsnok. Han erkjente å ha den ulovlig. A ble også mistenkt for å være ruspåvirket. Operasjonssentralen ble varslet og Mattilsynet kom for å hente snoken. På et gjesterom fant politiet fem kanner med blank væske som de mistenkte å være GHB. Det ble også funnet et antatt narkotikaregnskap og oppskrift på produksjon av narkotika. Jourhavende besluttet pågripelse av A. Han ble senere varetektsfengslet.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking idet det ikke ble ansett sannsynlig at politiet hadde begått straffbare tjenestehandlinger. Det ble vist til bestemmelsene om ransaking og pågripelse, jf. straffeprosessloven §§ 192, 197, 198, og 171. Det ble videre vist til at et oppbud av politi vanskelig kan la seg skjule overfor naboene.

 

 

Mars 

Sak 609/14-123 – 27.03.2015

ANMELDELSE FOR Å HA LEVERT SYKKEL TIL HITTEGODS SELV OM SYKKELEN TILHØRTE A

A anmeldte politiet for grov uforstand i tjenesten i forbindelse med at hennes sykkel ble beslaglagt og levert til hittegods. A viste til at hun hadde fremvist kvittering fra Falck sykkelregister som viste at hun var eier av sykkelen.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Kopi av politiets dokumenter i sak hvor A var anmeldt for tyveri av sykkel, ble innhentet. Spesialenheten i kontakt med Falck sykkelregister, butikken som opplyste at hun hadde kjøpt sykkelen. Videre ble politibetjent B avhørt som vitne.

Det fremgikk av politiets dokumenter at A ble pågrepet mistenkt for tyveri av sykkelen. Rammenummeret i anmeldelsen var et annet enn det nummeret som senere ble benyttet i saken. I anmeldelsen ble det opplyst at sykkelens eier var en annen enn A. Pågripelsen og beslaget ble opprettholdt av jurist. Politiet gjorde noen undersøkelser for å ettergå As forklaring om hvor og når hun hadde kjøpt sykkelen. Undersøkelsene ga ikke resultat. Sykkelen ble senere utkvittert til hittegods. Politibetjent B forklarte at hun i sin kontakt med Falck benyttet rammenummeret som var opplyst i anmeldelsen.

Spesialenheten var i kontakt med Falck sykkelregister som opplyste at sykkelen med det aktuelle rammenummeret ble registrert på A ca en måned før hun ble pågrepet. 

Spørsmålet om opprettholdelse av beslaget var ikke prøvet for retten, og det fremkom ikke av sakens dokumenter om A var gjort kjent med denne retten, jf. straffeprosessloven § 208. Spesialenheten viste videre til Politidirektoratets rundskriv 2010/007 pkt. 2.10 og 2.11 hvor det er uttalt at beslag som oppheves eller faller bort skal straks utleveres/leveres tilbake til den berettigede. Er ingen berettiget, overføres gjenstanden til hittegods. Overføring til hittegods kan finne sted når man ikke finner rette reier til beslaget. Ved overførsel til hittegods skal årsaken til at godset regnes som hittet, fremgå av utkvitteringsrapporten i BL.

Det fremsto for Spesialenheten at rammenummeret var nedtegnet feil, og at dette var årsaken til at politiet ikke fikk korrekt opplysning om sykkelens eier. Dette var ikke bevismessige holdepunkter for at politiet hadde opptrådt straffbart, men Spesialenheten påpekte viktigheten av at beslaglagte gjenstanders identitet blir nedtegnet korrekt.

 

Spesialenheten anmodet politimesteren om å gjennomgå saken administrativt, jf. påtaleinstruksen § 34-7 annet ledd, i forbindelse med retningslinjene for utkvittering av hittegods, idet det ikke fremkom av utkvitteringsrapporten årsaken til at gjenstanden ble ansett hittet.  

A hadde fremmet krav om erstatning for økonomisk tap. Hun ble bedt om å rette kravet til politidistriktet.

Saken ble som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

Sak 56/15-123 – 25.03.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

A anmeldte en politibetjent for brudd på taushetsplikten. Anmeldelsen var ikke utdypet nærmere. A`s advokat sendte senere et brev hvor han opplyste at A trakk anmeldelsen fordi den var inngitt på et tidspunkt da A var syk.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

  

Sak 361/13-123 – 17.03.2015

ANMELDELSE FOR DIV. FORHOLD

A henvendte seg til påtalemyndigheten og viste til forhold han vurderte å ta opp med Spesialenheten. Spesialenheten opptok forklaring fra A, og han redegjorde for flere forhold:

A ble i 1994 domfelt til fengsel i 15 år for overtredelse av blant annet narkotikalovgivningen. Han erkjente i 1992 å ha medvirket til innførsel av narkotika fra Nederland til Norge. A anførte til Spesialenheten at politiet hadde benyttet en navngitt provokatør som overtalte ham til å bli med til Nederland for å kjøpe narkotikaen. A mente politiet/påtalemyndigheten hadde holdt tilbake opplysninger under etterforskingen og iretteføringen.

A ble i 2008 dømt til fengsel i 14 år for overtredelse av narkotikalovgivningen. A anførte til Spesialenheten at han var uskyldig dømt. Han viste til at politiet trenerte etterforskingen, begikk løftebrudd og lekket informasjon. Kommisjonen for Gjenopptakelse av straffesaker har til behandling begjæring fra A om gjenåpning.  

A anklaget PST om påtalemyndigheten for mangelfull oppfølgning av informasjon som A har gitt til PST.

A har også opplyst at han har blitt torturert og truet av fengselsansatte etc, og har også kommet med opplysninger om mulig straffbare forhold begått av tjenestepersoner der A ikke selv har hatt noen rolle.

Spesialenheten innhentet aktuelle straffesaksdokumenter og gjennomgikk disse.

Det ble ikke funnet rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd. Det ble vist til at deler av anmeldelsen gjaldt forhold som var foreldet og at noe var til behandling i Gjenopptakelseskommisjonen.

 

Sak 459/14-123 – 16.03.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

A anmeldte politiet for brudd på taushetsplikten for å ha opplyst til As arbeidsgiver at han er medlem, ”prospect”, i en MC-klubb (1 %-klubb).

I politiets brev til arbeidsgiveren ble det opplyst om politiets og kommunens kriminalitetsbekjemping, om den aktuelle motorsykkelklubben og at A var prospect i klubben. Det ble videre opplyst at politiet mente As stilling som ungdomsarbeider var uforenlig med hans medlemskap. A mistet sitt arbeids som følge av politiets kontakt.

Spesialenheten viste til at straffeloven § 121 setter straff for den som forsettlig eller grovt uaktsomt krenker taushetsplikten”, og at enhver ansatt i politiet plikter å hindre at andre får adgang til det han i straffesak får vite om noens personlige forhold, jf. straffeprosessloven 61a. For politiets øvrige virksomhet gjaldt strafferegistreringsloven § 8 og forvaltningsloven §§ 13-13f med de tillegg og begrensninger som følger av politiloven § 24.

Opplysningene om As medlemskap i motorsykkelklubben var blitt kjent for politiet gjennom deres polisiære virksomhet, ikke gjennom straffesak. Politilovens regler, før lovendringen, kom til anvendelse.

Av daværende politiloven § 24 fremkom at politiets taushetsplikt ikke var til hinder for at opplysninger ble gjort kjent for andre offentlige myndigheter når formålet var å forebygge eller avverge straffbare handlinger. Det ble videre vist til forarbeidene til politiregisterloven og politiregisterloven § 27 annet ledd nr. 1 og nr. 2.

As arbeidsgiver ble informert om As medlemskap som ledd i kriminalforebyggende arbeid. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Sak 830/14-123 – 12.03.2015

ANMELDELSE FOR SJIKANE I FORBINDELSE MED FORKYNNING

A anmeldte politiet for å ha oppsøkt ham flere ganger på bopel for å forestå forkynning. A opplyste at han allerede hadde fått dokumentet forkynt og at politiet sjikanerte ham.

Spesialenheten innhentet politiets oppdragslogg, avgjørelse fra lagmannsretten vedrørende besøksforbud og bekreftelse på forkynning.

Det fremgikk ikke hvilke(n) dokument(er) politipatruljen skulle forkynne for A. Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking for å avklare dette idet det uansett ikke var sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Det var ingen opplysninger som ga grunnlag for å mistenke politiet for å ha oppsøkt A i den hensikt å sjikanere ham.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Sak 650/14-123 – 12.03.2015

ANMELDELSE FOR UTILBØRLIG OPPTRENDE M.M

A anmeldte politiførstebetjent B for utilbørlig opptreden fordi politiførstebetjent B, i forbindelse med inkvirering i arresten, hadde kalt ham ”snørrvalp” og sagt at A måtte ”være redd ham”.

Spesialenheten var i kontakt med A for utdypende forklaring. Videre ble politiets anmeldelse av A og tingrettens avgjørelse innhentet.

Det fremgikk at politiet kom til et utsted etter melding om at A var bråkete. Han var tydelig beruset. A ble tatt med til arresten i medhold av politiloven § 9 grunnet beruselse. A ble senere domfelt for ordensforstyrrelsen på kroa.

Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 325 første ledd nr. 3 om utilbørlig opptreden.

Politiet skal, jf. politiinstruksen § 5-2 opptre med ro og beherskelse. Det er ikke tillatt med sårende og upassende uttrykk og tjenestemannen skal ikke la seg provosere. Videre skal han/hun være høflig mot enhver.

Av politiloven § 9 fremgår at politiet kan innbringe og sette i arrest enhver som på grunn av beruselse blant annet forstyrrer den offentlige ro og orden eller forulemper andre.

Det var på bakgrunn av sakens opplysning ikke grunnlag for å hevde at tjenestemann B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at de uttalelsene som A hadde gjengitt i anmeldelsen ikke er av slik karakter at de når opp til terskelen for utilbørlig opptreden. Det var videre ikke grunnlag for å hevde at A var blitt urettmessig innbrakt og satt i arrest. Det ble vist til hans opptreden på kroa, som han i ettertid også er domfelt for.

Spesialenheten henla saken som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 637/14-123 – 18.02.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I FORBINDELSE MED FORKYNNING

A anmeldte sivilt ansatt B for å ha iverksatt forkynning på hans bopel til tross for at de hadde avtalt at A skulle komme innom politistasjonen for å få dokumentene forkynt.

Spesialenheten mottok rapport fra B.

Det fremgikk av rapporten at tingretten forgjeves hadde forsøkt postforkynnelse. B, som arbeidet ved stevnekontoret, ble anmodet av retten til å bistå med forkynningen. Hun ringte A og de ble enige om at han skulle komme til politistasjonen samme dag. A møtte ikke og B ba en patrulje reise til As bopel for å forkynne innkallingen. Patruljen fikk ikke kontakt med A. A møtte senere samme dag på politistasjonen og fikk dokumentene forkynt.

Spesialenheten viste til at forkynning så vidt mulig skal foregå for vedkommende personlig, helst på hans bopel, jf. domstolloven § 168.

Spesialenheten kunne ikke se at B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. A hadde ikke møtt som avtalt, og forkynning på bopel er i tråd med domstollovens bestemmelser om forkynning.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 189/14-123 – 09.03.2015

ANMELDELSE FOR DIVERSE FORHOLD

A anmeldte politiet for blant annet dokumentfalsk, grov sjikanering og falsk forklaring i retten over de siste fire år. Anmeldelsen var i hovedsak knyttet til en barnevernsak hvor A var blitt fratatt omsorgen for sin datter. A anmeldte politiet, barneverntjenesten og hennes advokater. Hun redegjorde også for flere forhold hvor hun mente seg forfulgt av politiet.

Spesialenheten foretok søk i strasak. Spesialenheten har tidligere behandlet fire anmeldelser fra A i tilnærmet samme sakskompleks.

Med bakgrunn i sakens opplysning fant Spesialenheten det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.  

  

Sak 14/15-123 – 10.02.2015

ANMELDELSE FOR Å HA LATT MISTENKTE GÅ ETTER PÅKJØRSEL  

A anmeldte politiet for ærekrenkelse etter at politiet lot en annen trafikant gå fri etter et uhell. A opplyste at han ble påkjørt i en rundkjøring for 1 ½ år siden. Det oppsto materielle skader på begge bilene. Politiet ankom stedet, men uten å pågripe/anholde den andre sjåføren eller opprette straffesak mot ham. A mente politiet begikk en straffbar handling ved å la den andre sjåføren gå fri.

Spesialenheten innhentet politiets oppdragslogg og gjorde søk i strasak. Det var ikke opprettet straffesak mot A eller den andre sjåføren.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking. Det var ikke fremkommet opplysninger som gjorde det sannsynlig at politiet hadde opptrådt straffbart. Det var tale om en trafikkulykke uten personskade. Partene hadde utvekslet personalia og skrevet skademelding.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.  

  

Sak 655/14-123 – 03.03.2015

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING, ULOVLIG RANSAKING, BESLAG M.M.

A anmeldte et politidistrikt for diverse straffbare forhold. Han innga 5 ulike saksforhold hvor de straffbare hendelsene skulle ha skjedd. Disse forholdene omhandlet bl.a ransaking og beslag av datautstyr knyttet til anmeldelse for seksuell krenkende adferd og barnepornografi. I følge anmeldelsen ble det ikke forevist ransakingsbeslutning, og datafiler og inventar skal ha blitt ødelagt som følge av politiets aksjon.

Spesialenheten innhentet kopi av de straffesaksdokumentene som anmeldelsen gjaldt.

Det var ikke bevismessig grunnlag for å hevde at politiet hadde begått straffbar handling i noen av de frem saksforholdene. Det ble for øvrig vist til at et eventuelt krav om erstatning for skade/økonomisk tap måtte rettes politidistriktet.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

A påklaget henleggelsen til Riksadvokaten, som opprettholdt denne.

 

Sak 770/14-123 – 03.03.2015

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

A anmeldte politiet for overdreven og urettmessig maktbruk. Politibetjent B hadde lagt A i bakken og satt et kne i hans nakke slik at han ikke fikk puste. Samtidig skal den samme tjenestemannen ha presset en tommel under haken hans.  A har hatt vondt i nakken etter hendelsen.

Spesialenheten innhentet politiets dokumenter i saken og opptok utdypende forklaring fra A.

Årsaken til at politiet oppsøkte A var at de skulle inndra A`s våpen. Da politiet ankom og presenterte sitt ærende ble A sint og tok tak i den ene tjenestemannen og ba de gå ut av huset. A har selv bekreftet dette. A veivet med armene, og politipatruljen la da A i bakken og påsatte ham håndjern. I følge politiet strittet A imot.

Det var Spesialenhetens syn at opplysningene i saken ikke ga rimelig grunn til å iverksette etterforsking med spørsmål om maktbruken innebar straffbar tjenestehandling.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.  

A påklaget henleggelsen til Riksadvokaten, som opprettholdt denne.

 

Sak 606/14-123 – 09.02.2015

ANMELDELSE FOR IKKE Å HA TATT I MOT ANMELDELSE

A anmeldte en polititjenestemann for ikke å ha tatt imot en anmeldelse fra A. A hadde møtt på politihuset i januar 2014 for å anmelde at hans ytterdør og inngangsdør var knust. Tjenestemannen tok ikke i mot anmeldelsen med den begrunnelse at flere vitner hadde sett at A selv hadde ødelagt døren.

Spesialenheten opptok forklaring fra A. Søk i strasak viste/bekreftet at det ikke var registrert anmeldelse fra A med slikt innhold som han hadde beskrevet.

Spesialenheten viste til at enhver anmeldelse skal registreres i samsvar med gjeldende regler, jf. straffeprosessloven § 223 og påtaleinstruksen § 7-1. Tjenesteutførelse i strid med retningslinjer kan etter omstendighetene medføre straffansvar i medhold av straffeloven § 324 og § 325 første ledd nr. 1 om tjenesteforsømmelse og grov uforstand i tjenesten.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking idet det ikke var sannsynlig at forholdet, slik det var beskrevet i anmeldelsen, nådde opp til terskelen for straffansvar.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.  

  

Sak 12/15-123 – 05.02.2015

ANMELDELSE FOR MANGLENDE ETTERFORSKING M.M.

A klaget over politiets etterforsking i en trafikksak hvor X omkom. A mente også at politiet hadde forspilt bevist. Politiet oversendte klagen til Spesialenheten med bakgrunn i påstanden om at politiet kunne opptrådt straffbart.

Spesialenheten innhentet politiets sak og tingrettens dom.

Det fremgikk av sakens dokumenter at det blant annet var gjennomført flere vitneavhør, sakkyndig utredelse og rapporteringer. Tingretten frifant sjåføren, og dommen ble ikke anket av partene.

Spesialenheten er ikke et alminnelig kontrollorgan for politiet, og kvalitetssikring av politiets arbeid vil i alminnelighet være en oppgave som faller utenfor Spesialenhetens mandat. Det var ved gjennomgangen av saken ikke fremkommet opplysninger som ga rimelig grunn til å iverksette etterforsking.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.  


Februar

Sak 680/14-123 – 27.02.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN M.M.

A anmeldte flere politibetjenter for vold og trusler begått i 2013-2014.

Spesialenheten innhentet kopi av straffesaker mot A. A var etterforsket for en rekke forhold, herunder vold og trusler mot to av tjenestemennene han hadde anmeldt til Spesialenheten. A hadde vært underlagt rettspsykiatrisk undersøkelse. A var anmeldt for nye forhold i 2015.

Med bakgrunn i sakens opplysning, herunder den rettspsykiatriske erklæringen, fant Spesialenheten det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.  

 

 

Sak 772/14-123 – 23.02.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING

A anmeldte politiet for ulovlig ransaking av bil og garasje. A viste til at garasjen tilhørte hans firma og at bilen tilhørte ham. Ransakingsbeslutningen gjaldt As sønn, som bodde sammen med A.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A, samt innhentet kopi av politiets dokumenter mot sønnen.

A opplyste at adressen både var boligadresse og firmaadresse. Han opplyste til politiet at garasjen tilhørt firmaet. Garasjen var ikke skiltet/merket. Til tross for hans opplysninger om eieforholdet, ransaket politiet garasjen.

Ransakingen ble gjennomført på bakgrunn av beslutning fra tingretten. Beslutningen gjaldt sønnens bopel samt andre rom han disponerer, herunder biler. Sønnen bodde til dels hos faren og disponerte også et rom i garasjen. Bilen stod i garasjen. Videre hadde A opplyst at sønnens kamerat av og til lånte bilen. Sønnen hadde ikke selv førerkort.

Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 116 om ulovlig ransaking og straffeloven § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten.

Med bakgrunn i sakens opplysning var det ikke fremkommet opplysninger som ga grunnlag for å hevde at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

Spesialenheten henla saken som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 754/14-123 – 23.02.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

A sendte en klage til politiet etter at A mente en ansatt (B) ved politidistriktet hadde brutt sin taushetsplikt. B skulle på en restaurant ha uttalt om As sønn: “Hva gjør han her? Han skal være i arrest pga. en sedelighetssak”. Klagen ble sendt Spesialenheten siden klagen inneholdt påstand om mulig straffbart forhold.

Spesialenheten avhørte A som vitne. Hun opplyste at hun hadde fått gjenfortalt hendelsen fra C. A var etter avhøret i kontakt med C, som opplyste at det ikke var B som hadde kommet med uttalelsen, men Bs venninne. Verken A eller C kjente navnet til Bs venninne.

Spesialenheten henla saken som intet straffbart forhold.

 

Sak 709/14-123 – 05.02.2015

ANMELDELSE FOR TRAKASSERING OG FOR IKKE Å HA TATT I MOT ANMELDELSE  

A anmeldte en tjenestemann for ikke å ha tatt imot hennes anmeldelse. Hun anmeldte ham også for trakassering. Politibetjenten skal ha ringt A fem ganger i forbindelse med saken og også ha uttalt seg om hennes tidligere sykdom.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Dokumenter fra politiet ble innhentet.

Spesialenheten viste til at politiet skal registrere anmeldelser, jf. påtaleinstruksen § 7-1, men at politiet må ha mulighet til å prioritere mellom ulike oppdrag og å be vedkommende komme igjen senere eller inngi skriftlig anmeldelse.  As anmeldelse var nå registrert hos politiet, men ikke avgjort.

Spesialenheten fant ikke at de beskrevne forhold ga grunnlag for å iverksette etterforsking, jf.

straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Sak 716/14-123 – 05.02.2015

ANMELDELSE FOR Å HA HINDRET IRETTEFØRING

A anmeldte politiadvokat B for å ha hindret iretteføring i forbindelse med at politiadvokaten henla hennes anmeldelse. A viste til straffeloven § 118.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets sak hvor B var påtaleansvarlig.

Det fremgikk at politiet hadde henlagt As anmeldelse, og at statsadvokaten hadde opprettholdt henleggelsen, men endret henleggelsesbegrunnelsen.

Spesialenheten fant at det ikke sannsynlig at B hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Sak 811/14-123 – 04.02.2015

ANMELDELSE FOR MANGLENDE ETTERFORSKING

En tre år gammel jente ble brannskadet i sitt fosterhjem. Jentas biologiske foreldre og besteforeldre anmeldte politiet for slett etterforsking. De påpekte også at politiet burde ha blitt varslet om ulykken uavhengig av deres anmeldelse. 

Spesialenheten innhentet kopi av politiets sak.

Politiet hadde, etter anmeldelse fra klagerne, gjennomført noen avhør. Saken ble deretter henlagt etter bevisets stilling. Henleggelsen ble påklaget og statsadvokaten ba om at fosterforeldrene ble avhørt. Etter avhørene av fosterforeldrene opprettholdt statsadvokaten politiets henleggelse.

Spesialenheten viste til at det tilligger påtalemyndigheten, med bakgrunn av bevisene i saken, å vurdere hvorvidt vilkårene for strafforfølgning er til stede eller ikke. Politiets henleggelse kan påklages til statsadvokaten.

Spesialenheten fant at det ikke sannsynlig at ansatte i politiet ved etterforskingen av saken eller påtalemyndigheten ved utøvelse av sin skjønnsmyndighet hadde begått straffbare tjenestehandlinger.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

Henleggelsen ble påklaget til Riksadvokaten. Riksadvokaten opprettholdt henleggelsen.

 

 

Sak 193/14-123 – 04.02.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiet for grov uforstand i tjenesten i forbindelse med at hun anmeldte helsevesenet for ulike forhold. A mente at hun ikke hadde fått innlevere anmeldelsene, at hun ikke ble tatt på alvor, at sakene ble henlagt umiddelbart etc.

Spesialenheten innhentet aktuelle saker fra politidistriktet.

Det fremkom at As anmeldelser var registrert i avhørene hos politiet. De ble senere henlagt. To av avgjørelsene ble påklaget av A, og henleggelsene ble opprettholdt av statsadvokaten.

Spesialenheten vist til at det tilligger påtalemyndigheten, på bakgrunn av bevisene i saken, å vurdere hvorvidt vilkårene for straffansvar er til stede eller ikke. Politiets henleggelse kan påklages til statsadvokaten, noe A også gjorde.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking på bakgrunn av As anførsler, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

A påklaget henleggelsen til Riksadvokaten, som opprettholdt denne.

 

Sak 797/14-123 – 04.02.2015

MISTANKE OM LEGEMSFORNÆRMELSE

Et politidistrikt oversendte en sak til Spesialenheten etter at en person opplyste at han var blitt utsatt for voldsbruk under pågripelse på legevakten. A ønsket ikke å anmelde politiet, men politidistriktet oversendte saken.

A opprettholdt overfor Spesialenheten at han ikke ønsket å anmelde forholdet. Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter.

Det fremkom ingen opplysninger i saken om at A var blitt utsatt for ulovlig maktbruk. I følge straffeloven § 228 fjerde ledd bokstav e finner ikke offentlig påtale stede uten fornærmedes begjæring med mindre allmenne hensyn krever påtale.

A ønsket ikke å anmelde forholdet, og Spesialenheten fant at det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforskning, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Sak 864/14-123 – 04.02.2015

ANMELDELSE FOR SLETT ETTERFORSKING

A anmeldte politiet for mangelfullt arbeid i en sak der A hadde anmeldt en annen for falsk anklage om voldtekt.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets sak.

As anmeldelse var henlagt av politiet utenfor straffesak. Han hadde påklaget henleggelsen, men statsadvokaten hadde opprettholdt anmeldelsen. 

Spesialenheten viste til at det tilligger påtalemyndigheten, med bakgrunn i bevisene i saken, å vurdere hvorvidt vilkårene for strafforfølgning er til stede eller ikke. Politiets henleggelse kan påklages til statsadvokaten, noe A hadde gjort.

Spesialenheten fant ikke holdepunkter for at påtalejuristen ved utøvelse av sin skjønnsmyndighet hadde begått straffbare tjenestehandlinger.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

 

Sak 11/15-123 – 03.02.2015

ANMELDELSE FOR MANGLENDE TILBAKEMELDING PÅ ANMELDELSE

A anmeldte politiet for ikke å ha gitt ham tilbakemelding på en anmeldelse han hadde sendt politiet per faks. Kopi av faksen lå vedlagt anmeldelsen. Anmeldelsen var, etter Spesialenhetens mening, vanskelig å tyde. Den var kortfattet og syntes å angå forhold fra midten av 90-tallet.

Spesialenheten kontaktet A for utdypende forklaring. Han opplyste at han ville være på reise i lengre tid, og ba Spesialenheten avgjøre saken på bakgrunn av foreliggende opplysninger.

Spesialenheten fant ikke rimelig grunn til å iverksette etterforsking i saken idet det ikke var sannsynlig at ansatte i politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Politiet skal registrere innkomne anmeldelser, men anmeldelsen fra A var såpass uklar at det ikke kunne forventes at den ble registrert uten videre.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

A påklaget henleggelsen til Riksadvokaten, som opprettholdt denne.

 

 

Januar

Sak 571/14-123 – 28.01.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiet for feilaktig å ha utstedt forlegg og besøksforbud mot ham. A ble ilagt forelegg for kjøring med uregistrert bil. Videre ble han ilagt besøksforbud mot sin nabo.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter, samt tingrettens avgjørelse av besøksforbudet.

Både A og naboen anmeldte hverandre. A ble først ilagt forelegg, men dette ble senere trukket. Besøksforbudet ble prøvet for retten. Retten mente at det ikke var grunnlag for å opprettholde besøksforbudet.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det at retten ikke hadde opprettholdt besøksforbudet ga ikke i seg selv grunnlag for å hevde at politiet hadde handlet straffbart.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

Sak 560/14-123 – 23.01.2015

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKTEN

A anmeldte politiadvokat B for brudd på taushetsplikten ved uttalelser til en avis med opplysninger i sak om besøksforbud. A mente at B hadde ærekrenket henne og ulovlig referert fra tingrettens kjennelse til tross for at kjennelsen var unntatt offentlig gjengivelse.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets dokumenter, herunder facebook meldinger fra A, rettens kjennelse og artikkel fra avisen.

Spesialenheten viste til at tjenestepersoner har taushetsplikt etter straffeloven § 121, jf. politiregisterloven § 23. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger brukes når individualiserte kjennetegn utelates eller når opplysninger allerede er alminnelig kjent, jf. politiregisterloven § 24 nr. 2 og 3. Videre er taushetsplikten ikke til hinder for å gi saklig og nøktern informasjon om hendelser av allmenn interesse, jf. politiregisterloven § 34. nr. 1 og politiregisterforskriften § 9-8.

Spesialenheten mente uttalelsene fra B var refererende og nøkterne. Videre ble det vist til at A på sin åpne facebookside hadde publisert meldinger om vesentlige opplysninger i saken som skulle behandles i tingretten.

Saken ble henlagt idet intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 645/14-123 – 23.01.2015

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING OG BESLAG

A anmeldte politiet for ulovlig ransaking og beslag. De hadde blant annet tatt et større kontantbeløp som han mente det manglet penger fra.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A og innhentet kopi av politiets dokumenter.

Det fremgikk at politiet hadde fått muntlig beslutning fra påtalejurist om å gjennomføre ransaking hos A grunnet mistanke om narkotikasalg. Politiet tok beslag i blant annet noe narkotika, en safe og et våpen.  A påviste påfølgende dag for politiet en lommebok som inneholdt kr 102 000. Det ble skrevet beslagsrapporter og også laget illustrasjonsmappe vedrørende pengebeslaget.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at politiet hadde opptrådt på et vis som kunne lede til straffansvar. Det ble vist til at politiet hadde handlet på bakgrunn av beslutning fra jurist, at beslagene var nedtegnet i beslagsrapport og at A selv hadde opplyst at det kunne hende at familiemedlemmer hadde forsynt seg av pengene.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

 

 

 

Sak 541/14-123 – 20.01.2015

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN OG UTILBØRLIG OPPTREDEN

En redaktør i en avis anmeldte tjenesteperson A for grov uforstand i tjenesten og utilbørlig opptrenden i kontakt med en journalist i avisen. Redaktøren anførte at A hadde forsøkt å presse journalisten til ikke å skrive/publisere en artikkel som berørte et selskap og en person (B) som var i ledelsen av selskapet. B hadde oppsøkt politiet for å få råd i saken.

A ble avhørt som mistenkt. B og journalisten ble avhørt som vitner. Videre ble aktuelle dokumenter fra politiet innhentet.

Saken ble vurdert i forhold til straffeloven § 325 første ledd nr. 1 og nr. 3 om grov uforstand i tjenesten og utilbørlig opptreden.

Spesialenheten fant det ikke bevist at A hadde opptrådt kvalifisert klanderverdig eller utilbørlig. Hun forklart at hun ringte journalisten i forsøk på å oppnå kontakt mellom B og journalisten slik at de kunne løse saken på laveste nivå. Hun mente at hun hadde opptrådt objektivt og balansert, og nektet for at hun hadde bedt journalisten om ikke å skrive mer om B og hans selskap. Bs forklaring var i hovedsak sammenfallende med As forklaring. Det var ingen opplysninger som tilsa at A og B hadde sammenstilt sine forklaringer eller hadde interesse av å støtte hverandre og å gi uriktige opplysninger til Spesialenheten. Spesialenheten viste også til at A i egenrapport to dager etter telefonsamtalen hadde nedtegnet innholdet i samtalen og at nedtegnelsen samsvarte med den forklaringen hun hadde gitt til Spesialenheten.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

 

Sak 676/14-123 – 15.01.2014

ANMELDELSE FOR LEGEMSKRENKELSE

A anmeldte politiet for maktmisbruk/legemskrenkelse morgenen etter at han ble sluppet ut av drukkenskapsarresten. Noe senere møtte A hos Spesialenheten og trakk tilbake påtalebegjæringen under henvisning til at han var påvirket da han innga anmeldelsen og at han ikke husket noe fra pågripelsen.

Spesialenheten innhentet kopi av politiets oppdragslogg. Det fremkom at A var innsatt i drukkenskapsarrest. Det var ikke gjort ytterligere noteringer om hendelsen.

Overtredelse av straffeloven § 325 første ledd nr. 1, er undergitt offentlig påtale, jf. straffeloven § 77. Offentlig påtale for overtredelse av straffeloven § 228 finner ikke sted uten fornærmedes begjæring, med mindre allmenne hensyn krever påtale, jf. fjerde ledd bokstav e.

Med bakgrunn i at A hadde trukket påtalebegjæringen og også forklart at han ikke husket hva som skjedde under pågripelsen, ble det ikke ansett å være rimelig grunn til å iverksette etterforsking, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Dokumenter

30.06.2014 15:49   (Eldre versjoner)
29.10.2013 11:07   (Eldre versjoner)
29.10.2013 14:26   (Eldre versjoner)

Aktuelt
Sjefen for Spesialenheten
Hamar
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Øst-Norge, Hamar og Oslo

 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Grønnegata 82, 2317 HAMAR

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Vest-Norge, Bergen
 

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Slottsgaten 3, 5003 Bergen

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Etterforskingsavdeling
Midt-Norge og
Nord-Norge, Trondheim

E-post: post@spesialenheten.no

Besøksadresse:
Kongens gate 30, 7012 Trondheim

Klikk her for postadresse, telefon, m.m. »

Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no