Bilforfølgelse med alvorlig personskade 17.05.2011

Sak 11641032, vedtaksdato 11.11.2011, Østfold politidistrikt

En bil hadde kjørt av veien ved en rundkjøring og føreren ble alvorlig skadet i ulykken. Forut for uhellet hadde en uniformert politipatrulje fra Østfold politidistrikt fulgt etter bilen for å kontrollere den. Føreren av ulykkesbilen døde senere av skadene.

Ved Østfold politidistrikts ekspedisjon av 27. mai 2011 ble Spesialenheten for politisaker informert om vegtrafikkuhell med alvorlig personskade inntruffet 17. mai 2011 ca. kl. 01.30. En bil hadde kjørt av veien ved en rundkjøring og føreren ble alvorlig skadet i ulykken. Forut for uhellet hadde en uniformert politipatrulje fra Østfold politidistrikt fulgt etter bilen for å kontrollere den. Føreren av ulykkesbilen døde senere av skadene han pådro seg ved utforkjøringen.

 

 

Spesialenhetens etterforsking

Spesialenheten for politisaker har mottatt dokumenter fra Østfold politidistrikt til belysning av saken, herunder rapport om vegtrafikkuhell, illustrasjonsmappe fra åstedet og politiets oppdragslogg. Videre er mottatt rapport fra rettsmedisinsk undersøkelse ved Rettsmedisinsk institutt og analyseresultat fra Folkehelseinstituttet vedrørende bilføreren. Også politiets lydlogg er innhentet.

 

Spesialenheten har avhørt tjenestemennene i patruljen som foretok forfølgelsen forut for uhellet. A, som var fører av tjenestebilen, er avhørt med status som mistenkt. B er avhørt som vitne.

 

Spesialenheten har uten hell forsøkt å komme i kontakt med en person som i følge lydloggen skal ha vært vitne til deler av forfølgelseskjøringen. Ut fra opplysningene i lydloggen er det lite trolig at vitnet kan gi detaljert informasjon om hendelsen. 

 

 

Nærmere om sakens faktum

Natt til 17. mai 2011 ca. kl. 01.30 kjørte A og B patrulje da de i Årvollkrysset på E6 ved Moss ble oppmerksomme på en bil som ikke overholdt vikeplikten ved avkjøring fra E6. Politibilen kjørte østover på broen over motorveien for å kjøre inn på E6 i nordlig retning da den andre bilen kom sørfra på E6 og kjørte av motorveien i samme kryss. Dette var en Seat Leon 2000-modell, som ble kjørt av X. Da X kom kjørende i retardasjonsfeltet hadde han vikeplikt for tjenestebilen, som skulle kjøre inn i akselerasjonsfeltet. X kjørte likevel rett ut i veien slik at politibilen måtte vike. Samtidig snakket X i mobiltelefon.

 

Tjenestemennene besluttet å foreta en kontroll av bilen. A snudde tjenestebilen på broen over motorveien og fulgte etter den andre bilen ut på E6 i sydlig retning. X kjørte forbi en lastebil på høyre side idet han kjørte inn på E6. Han befant seg da fortsatt i akselerasjonsfeltet og benyttet veiskulderen for å kjøre forbi lastebilen som kom kjørende i høyre kjørefelt.

 

I politiets oppdragslogg er notert at patruljen kl. 01.27 ”melder at de ligger etter en bil som kjører i meget høy hastighet sydover E6. Forsøker å stoppe denne.”

 

X kjørte i høy fart sydover på E6. I følge tjenestemennene var avstanden mellom X og tjenestebilen ved påkjøring på E6 ca. 500 meter. Tjenestemennene har anslått at tjenestebilen holdt en hastighet på opptil 160 til 180 km/t. Likevel økte avstanden mellom bilene.

 

Etter om lag to kilometer, ved Såstad, tente A blålysene på politibilen. Omtrent på samme sted mistet tjenestemennene en stund øyekontakten med den andre bilen i en lang kurve.

 

Tjenestemennene observerte at bilen kjørte av E6 i avkjøringen ved Halmstad i Rygge; ca. 4,5 kilometer syd for påkjøringspunktet ved Årvoll. Tjenestebilen befant seg på dette tidspunktet anslagsvis 1 000 meter bak X. Tjenestemennene kjørte av E6 i samme avkjøring, men så da ikke mer til bilen. Politipatruljen svingte til høyre mot Raskogen, men kjørte snart tilbake da de ikke så noe til bilen.

 

Kl. 01.32 mottok politiets operasjonssentral melding om at en bil hadde kjørt av veien og inn i skogen ved Raveien 14 D, like ved avkjøringen der tjenestemennene hadde mistet kontakten med bilen de forfulgte. Patruljen ble dirigert til stedet og AMK ble varslet.

 

Det viste seg at X hadde kjørt tvers over rundkjøringen i enden av avkjøringen fra E6 og ut i en skråning på motsatt side. Bilen hadde truffet og revet opp en kantstein i rundkjøringen i sammenstøtet med denne, og hadde deretter fortsatt videre rett frem ut av kjørebanen og ned en gresskledd skråning med nivåforskjell på ca. 2,5 til 3 meter og endte i et skogholt. Bilen stanset mot en trestamme ca. 15 meter fra skråningen, og ble stående med fronten pekende rett oppover langs stammen.

 

X ble kastet ut av bilen under utforkjøringen, og ble funnet liggende på bakken i nærheten av kjøretøyet. Det var A som kom først frem til X. Han konstaterte at X var bevisstløs, hadde puls og pustet. X ble lagt i stabilt sideleie. Etter noen minutter ankom ambulanse og lege, og noe senere luftambulanse. X ble fløyet til Ullevål sykehus kl. 02.42.

 

X ble hardt skadet i ulykken. Han ble påført hodeskade, brystskader, leverskader, brudd i bekken, brudd i ryggen og brudd i ansiktet. X døde på Ullevål sykehus 3. juni 2011. Rettsmedisinsk undersøkelse ble foretatt 6. juni 2011 etter rekvisisjon fra Østfold politidistrikt. I foreløpig sammenfatning og konklusjon fra Rettsmedisinsk institutt er angitt at døden antas å skyldes blodpropp i lungepulsåren. Blodproppen er vurdert som en komplikasjon etter skade og sengeleie, og dødsfallet er således ansett som forårsaket av skadene X pådro seg ved trafikkulykken.

 

Det ble tatt blodprøver av X etter ulykken. Folkehelseinstituttet har utført alkoholanalyser av Xs blod, og har i rapport av 23. mai 2011 angitt et analyseresultat på 1,24 promille etanol.

 

Xs bil ble påført omfattende skader i utforkjøringen. X var selv eier av bilen han førte.

 

Da hendelsen fant sted var det mørkt og tørr, bar veibane. Det var lite trafikk. Rundkjøringen X kjørte inn i var skiltet. 

 

 

Spesialenhetens vurdering

Spesialenheten for politisaker skal iverksette etterforsking når noen dør eller blir alvorlig skadet som følge av politiets tjenesteutøvelse, jf. straffeprosessloven § 67 åttende ledd og påtaleinstruksen § 34-6 annet ledd. I foreliggende sak inntraff et vegtrafikkuhell med alvorlig personskade, og senere død, i umiddelbar tilknytning til forfølgelseskjøring. Spesialenheten skal vurdere om involverte tjenestemenn har begått straffbare handlinger.

 

Aktuelle straffebestemmelser vil være vegtrafikkloven § 3, jf. § 31 første ledd, som gjelder uaktsom kjøring, og straffeloven § 325 første ledd nr. 1 om grov uforstand i tjenesten.

 

Det følger av rettspraksis at straff etter sistnevnte bestemmelse bare kommer til anvendelse dersom tjenestemannen ved handling eller unnlatelse har vist kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet. Det er ofte vist til avgjørelse inntatt i Rt 1986 side 670. Ellers må det – for ansatte i politiet og påtalemyndigheten som for andre tjenestemenn – være et spillerom før man konstaterer at dårlig utførelse av arbeidet representerer en straffbar handling.

 

Bilforfølgelse er som metode godkjent og regulert i instruks fra Politidirektoratet. Det vil ofte være stor risiko knyttet til bruk av metoden, blant annet fordi man ikke kan forutse hvordan føreren av den forfulgte bilen vil opptre under forfølgelsen og hvor stor risiko han/hun vil ta. Usikkerhetsfaktorer vil også være knyttet til hvilke kjøreferdigheter vedkommende har, om han/hun er ruspåvirket og hvilken teknisk tilstand kjøretøyet som forfølges har.

 

Under bilforfølgelse må nødvendigheten av å få stanset det forfulgte kjøretøyet veies opp mot faren ved forfølgelsen.

 

I Politidirektoratets instruks for utrykningskjøring og forfølgelse av kjøretøy (Rundskriv 2009/005) § 3 fremkommer:

 

”3.2.    Forfølgelse som innebærer utrykningskjøring…kan kun skje…når det
            vurderes forsvarlig og ubetinget nødvendig. Forfølgelse må hele tiden veies
            opp mot den trafikkfare man utsetter seg selv og andre for.

 

 3.3.     Forfølgelsen skal straks avbrytes dersom det anses uforsvarlig å fortsette. Det
            forfulgte kjøretøy kan isteden følges på avstand for å observere hvor
             kjøretøyet tar veien.”

 

Eventuelle brudd på instruksen medfører i seg selv ikke straffansvar, men vil være av betydning ved vurdering av et mulig straffansvar etter straffebestemmelsene angitt foran.

 

Under utrykningskjøring har politiet i medhold av vegtrafikkloven § 11 hjemmel til å fravike en rekke av bestemmelsene i vegtrafikklovgivningen, herunder fartsregler og annen trafikkregulering.

 

Vilkåret i utrykningsinstruksen punkt. 3.2. om at utrykning må vurderes som ”ubetinget nødvendig” er ikke særlig presist og gir i seg selv ikke noen føringer for i hvilke situasjoner det bør innledes forfølgelse og når det ikke bør skje. Spesialenheten er heller ikke kjent med at det i politiet er gitt noen nærmere føringer for hvordan vilkåret skal praktiseres. Forfølgelsen ble igangsatt etter at patruljen hadde observert brudd på vikeplikt, ulovlig bruk av mobiltelefon under kjøring, ulovlig forbikjøring samt hastighetsoverskridelse. Spesialenheten kan ut fra dette ikke se at det kan rettes bebreidelser mot patruljen for å ha innledet forfølgingen.

 

Patruljen kunne i den utstrekning oppdraget gjorde det nødvendig dermed lovlig fravike reglene i vegtrafikkloven §§ 4 til 9, herunder foreta kjøring i strid med fartsgrensen. Derimot måtte grunnreglen om aktpågivende og varsom kjøring i vegtrafikkloven § 3 overholdes.

 

Aktsomhetsnormen vil være påvirket av at den anvendes på en utrykningssituasjon. Det må foretas en avveining mellom behovet for å fortsette forfølgelsen og hensynet til trafikksikkerheten.

 

Det må legges til grunn at tjenestebilen til dels i betydelig grad fravek den lovlige fartsgrensen på strekningen, da den i hvert fall har vært oppe i en hastighet på 180 km/t. Det foreligger imidlertid ingen holdepunkter for å fastslå at fartsoverskridelsen ut fra trafikksituasjonen på stedet i seg selv var uforsvarlig. Kjøringen fant sted på firefelts vei med midtdeler. Det foreligger ikke opplysninger om konkret fare for tjenestemennene selv eller for andre trafikkanter.

 

Når det gjelder politipatruljens påvirkning på utviklingen i Xs kjøreatferd, vil opplysninger om avstanden mellom kjøretøyene og bruk av signalanlegg være sentrale momenter.

 

Ved forfølgelsen lå tjenestebilen hele tiden mer enn 500 meter etter Xs bil, og avstanden mellom bilene var i følge tjenestemennene økende under kjøringen. Tjenestemennene observerte ikke vinglete kjøring fra Xs side eller noen konkrete faresituasjoner under hans kjøring, ut over den generelle fare ved den høye farten. Tjenestemennene var usikre på om X hadde oppfattet at de fulgte etter ham. 

 

Det fremgår av utrykningsinstruksen pkt. 4.1 at blinkende blått lys bør benyttes ved utrykningskjøring. I tillegg kan sirene nyttes når det anses nødvendig, jf. pkt. 4.2. Patruljebilens blålys ble aktivert relativt kort tid etter at forfølgelsen var innledet; først og fremst for å varsle andre trafikkanter om den høye farten. Bruken av signalanlegg anses å ha vært i samsvar med instruksen.

 

Forfølgelseskjøring kan beordres avbrutt av operasjonsleder eller annen overordnet, men føreren av utrykningskjøretøyet må fortløpende vurdere om forfølgelsen skal avbrytes, jf. instruksen pkt. 5.3.

 

Spesialenheten legger for sin vurdering av saken til grunn at patruljebilen hadde mistet X av syne og at forfølgelsen var å anse som avbrutt forut for ulykkeshendelsen. 

 

Spesialenheten anser det ut fra sakens opplysning ikke å være grunn til å rette kritikk mot A.

 

 

   

Vedtak:

Saken henlegges for A i forhold til vegtrafikkloven § 3 jf. § 31 første ledd og straffeloven § 325, første ledd nr. 1 som intet straffbart forhold anses bevist.

 

A, politimesteren i Østfold politidistrikt og Y på vegne av Xs etterlatte underrettes om vedtaket.

 

Sjefen for Spesialenheten for politisaker, 11. november 2011

 

 

Jan Egil Presthus

Sjef for Spesialenheten

 

 

 

Aktuelt
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no